johncons

Stikkord: Ribsskog-familien

  • I 1967, så søkte min morfar Johannes Ribsskog, seg vekk fra kontorsjefstillingen i Sætre, og ville bli kontorsjef i Statens ungdoms- og idrettskontor

    kontorsjef

    PS.

    Dette var da antagelig, for at da kunne han holde et øye på tante Ellen, som gikk på forsøksgym, inne i Oslo, for bestefar Johannes, han måtte inn til Oslo, hele tiden, likevel, for å lete etter tante Ellen, som hele tiden ble borte fra forsøksgym, for å røyke hasj i Slottsparken og sånne hippeting da sikkert.

    Men denne jobben fikk ikke min morfar, ellers så ville jeg nok ha hørt det tidligere.

    Og i 1969, så fødte min tante Ellen, min et år eldre fetter, (som var født på samme dag som meg, 25. juli, bare et år tidligere), Joakim, som var mongloid, heter det vel.

    Dette var antagelig pga. for mye narkotikabruk og lignende, fra tante Ellen.

    Min fetter Joakim, døde i Sveits, på 90-tallet vel, uten at jeg helt skjønner hvordan det kunne ha skjedd, for da jeg og søstra mi, var nede i Sveits, på besøk, hos tante Ellen, i 1987, så var fetter Joakim, helt frisk og sunn, og det var vanskelig for søstra mi og kusina mi, å kontrollere han, for han var så sunn og sterk, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Så her var det nok muligens noe muffens.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min morfar, var forresten en veldig sportslig kar, sammen med min mormor, så gikk de milelange turer, på ski, hver vinter, og spaserturer, i skog og mark, i Nevlunghavn, om sommeren.

    Jeg husker en hyttetur, i en juleferie, på 70-tallet, da jeg var sånn 6-7 år kanskje, da hadde bestefar Johannes fått lånt en hytte oppe i en eller annen dal da, jeg tror det kan ha vært i Telemark.

    Og da arrangerte han skirenn-konkurranse, for meg og søstra mi.

    Det var sånn av vi måtte koke snø, for å få vann.

    Og hytta var veldig kald, så mora mi tok på meg to gensere, utapå hverandre, da vi kom til hytta.

    Så sånn var det.

    Det var utedo og.

    Og mora mi tulla.

    Noen sa at vi kunne ikke parkere der, for det var noen hester som ripa i lakken.

    Og da spurte mora mi han gutten i huset vel, om det var noen gjester som ripa i lakken.

    Men men.

    Mer da.

    Mora mi hadde visst absolutt ville hatt noen glassfiberski, som hun fikk av bestefar Johannes, like før vi dro, da de vel var i en sportsbutikk i Larvik, tror jeg, siden vi ikke hadde god råd da, antagelig, hva vet jeg.

    Det var kanskje julegave på forskudd muligens.

    Men bestefar Johannes, kjøpte også et hus til oss, i Jegersborggate, i Larvik, hvis jeg skjønte det riktig, i 1978, som forskudd på arv(?)

    Noe sånt.

    Og da stod jeg og bestefar Johannes, og så på, at mora mi kom i full fart ned en bakke da.

    Og da tryna mora mi nederst i bakken.

    Og da kjefta bestefar Johannes litt, for mora mi ville absolutt ha noen dyre ski da.

    Og da hadde vel bestefar Johannes foreslått treski da.

    Så da sa han fra til mora mi, når hu lå i en haug der, nederst i bakken.

    Men mora mi var egentlig ganske flink til å gå på ski, må jeg si, det var vel bare at hu var uvant med sånne glassfiberski da, som vel var nye da, og som var kanskje tynnere, enn vanlige ski.

    Så den hytteturen, husker jeg ennå.

    Jeg syntes det ble litt mye skikonkurranser.

    Så under en skikonkurranse, så gikk jeg og satt meg på utedoen der, i en halvtime.

    Så var konkurransen ferdig, da jeg kom tilbake.

    Det var liksom som at bestefar gikk litt for nær, og heia litt for mye, jeg var ikke så glad i å gå på snørra, i den skibakken jeg, skal jeg være ærlig.

    Og i den hytta, med både mora mi og mormora mi, så ble det litt slitsomt noen ganger, så da var det bra å ha utedoen, hvor det var en slags lås da, så man kunne få være litt i fred, for å ikke miste sinnets fred, eller hva man skal kalle det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Min morfar hadde forresten veldig problem med å finne den hytta, i Telemark, var det vel.

    Og vi kjørte feil, en del.

    Men vi kom fram til en hytte, etterhvert.

    Hvor altså han gutten på eiendommen, advarte om de hestene som kunne skade bilene da.

    Så sånn var det.

    Jeg lurer på om de folka kanskje bare lot oss få låne en hytte.

    Det var nesten den stilen der.

    For bestefar Johannes hadde ikke helt oversikten nei.

    Vi kjørte i to biler oppover da, hvis jeg husker riktig.

    Johannes kjørte en bil, og mora vår en annen.

    Det var en butikk der, som vi pleide å gå til.

    Og de solgte gamle Donald-blader.

    Det hadde jeg ikke sett før, at de hadde gamle Donald-blader i hylla.

    Selv om det kanskje bare var et blad, som det var snakk om.

    Sånn at de hadde faktisk to forskjellige utgaver av Donald Duck, i bladhylla, samtidig.

    Forstå det den som kan.

    Men men, jeg prata med et par damer, som ihvertfall en av dem jobba der, om det, og det var sånn, at de pleide å ha gamle Donald der, så det var sånn dem pleide å ha i bladhylla det.

    Så sånn var det.

    PS 4.

    På veien til den hytta, så kom mora vår, vekk fra Johannes sin bil.

    Det var i en by.

    Skien?

    Så dro mora vår til politistasjonen, og fikk hjelp til å finne Johannes og Ingeborg da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det var stressende før vi kom fram til hytta, til og med.

    Ikke dårlig.

  • Jeg sendte e-post til en i Bondelaget, som heter Ribsskog, angående at noen i slekta sendte rundt noe slektsforskning-greier, i 2002, var det vel







    Google Mail – Slektsforskning







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Slektsforskning





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Aug 7, 2009 at 4:25 PM





    To:

    ove.magne.ribsskog@bondelaget.no



    Hei,

    jeg heter Erik Ribsskog, og bor i England, for jeg blir forfulgt i Norge, av noe som de kaller 'mafian',
    i Oslo, og jeg får ikke rettighetene mine, av politiet.

    I 2002, var det vel, så var det noen i Ribsskog-slekta, som sendte rundt et brev, angående slektsforskning,
    som min mormor, som da fortsatt levde, Ingeborg Ribsskog født Heegaard, fra Danmark, fikk i posten.

    Og da måtte vi barnebarna skrive på da.
    Men, jeg lurte på om det var du som sendte rundt de brevene angående slektsforskning?
    Jeg driver å lager et slektstre her, siden jeg mistenker at Ingeborg, min mormor, kan ha vært i noe

    Illuminati, som de da har mer av i Danmark, som har angrepet Ribsskog-familien da, siden det er noe
    slags krig mot Norden, på personlig plan osv., virker det som.
    (Jeg vet at dette høres rart ut, men alikevel, så kan det virke sånn).

    Men men.
    Jeg bare prøver å finne ut mer om den slektsforskninga.
    Også legger jeg ved et link, til mitt slektstre, så kan du se at Johannes Ribsskog, var min morfar,

    og hans farfar var Asbjørn Ribsskog, som var fisker i Namsos, sa min mormor, og som var bror
    av Bernhof Ribsskog og Ole Konrad Ribsskog, hvis jeg har skjønt det riktig.
    På forhånd takk for eventuelt svar, og beklager hvis dette ble sendt til feil person!

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Her er link til det nevnte stamtreet, som jeg nevnte ovenfor, hvis det er aktuelt for å forklare om det
    jeg har funnet, om slektstre osv., jeg lurer bl.a. på hva Johannes sin far het, til fornavn, og moren,

    som het Dørumsgaard, til etternavn.
    Men vi får se hva som skjer.
    Her er den linken ihvertfall:






  • Ikke bare min mormor var fra fin familie. Hun var jo som en sjarlatan, for hun var jo ikke adelig likevel. Min morfars familie var nok egentlig finest

    Jeg la til noe av min morfars, Johannes Ribsskogs familie, utifra det min nylig døde mormor, Ingeborg Ribsskog, sa på telefon ifjor.

    En telefonsamtale, som jeg skrev referat fra, fra hukommelsen, på bloggen, i denne bloggposten:

    https://johncons-blogg.net/2008/06/ringte-bestemor-igjen-in-norwegian.html

    PS.

    Her er fra min morfars familie, på farsiden:

    johannes farside

    Hvis jeg ikke har rota mye, så skal dette være riktig.

    Bernhof Ribsskog, han er ganske kjent, han reformerte den norske skolen, etter krigen, og ble satt i fengsel av tyskerne, under krigen.

    Her er mer om han, (fra Wikipedia):

    http://no.wikipedia.org/wiki/Bernhof_Ribsskog

    Og her er mer om Ole Konrad Ribsskog.

    (Han var bare på engelsk Wikipedia, og ikke på den norske utgaven av Wikipedia):

    http://en.wikipedia.org/wiki/Ole_Konrad_Ribsskog

    PS 2.

    Og her er fra min morfar Johannes’ morside:

    johannes morsside

    Her kan vi se, at Johannes’ onkel, var en som min mormor sier var en kjent dikter, ved navn Asbjørn Dørumsgaard.

    Min mormor sa også, på telefon ifjor, at Johannes’ mor, som også skrev dikt, også visstnok hadde skrevet noen av diktene, som han Asbjørn tok æren for da.

    Jeg husker engang, da vi besøkte bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, at hun fortalte om et av de diktene, som Johannes’ mor skrev.

    Og det var om en mann, (Johannes’ far), som lengtet tilbake, til Trøndelag, for Johannes’ mor var ganske streng, og Johannes’ far, likte seg ikke så bra, i innlandet, i Rælingen, som han likte seg ved havet, nord i Trøndelag da, ved Flatanger vel.

    Nå skal jeg se om det står noe om han Asbjørn Dørumsgaard, på Wikipedia, eller lignende.

    Ja, jeg fant han ikke på Wikipedia.

    Men jeg fant ut at han var redaktør, bygdebokforfatter, skrev dikt, var Rælingens første ordfører, at det henger et maleri av han, på Lillestrøm VGS, (hvor vel min tremenning Øystein Andersen, og vår ihvertfall tidligere kamerat Glenn Hesler, vel har gått(?)), og at han har en vei oppkalt etter seg hvor det står en bauta av han, vel i Rælingen):

    http://www.google.no/search?hl=no&safe=off&q=asbjørn+dørumsgaard+&btnG=Søk&meta=

    Og i den slekta der, så finnes også Arne Dørumsgaard, som var komponist, og som bodde i Italia vel:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Dørumsgaard

    Og min mormor sa også, at min morfars mormor, var i indremisjonen, så det var såvidt, at min morfars far, fikk lov å dra på lærerhøyskole, hvor han traff hun Dørumsgaard da, og senere fikk begge de jobb, som lærere i Rælingen, enda Johannes’ far, var fra Flatanger vel, ihvertfall fra Trøndelag deromkring.

    Farfaren var visst fisker i Namsos, sa bestemor Ingeborg, på telefon, fra Nevlunghavn, ifjor.

    Så sånn var det.

  • Jeg lurer på om det her er broren til Johannes, (morfaren min). Han har skrevet om taterspråk, tivolifolkenes språk, forbryterspråk, gateguttspråk, mm

    Ribsskog, Øyvin: Hemmelige språk og tegn : taterspråk, tivolifolkenes språk, forbryterspråk, gateguttspråk, bankespråk, tegn, vinkel- og punktskrift. Oslo : Tanum, 1945. [4]

    http://wapedia.mobi/nn/Månsing

    PS.

    Dette er kanskje ikke så politisk korrekt, men her kan vi se, at Norden, har blitt besøkt av tatere og tivolifolk, og det som er, opp gjennom tidene.

    Og taterne skrev hemmelige tegn osv. da, ved gårdene.

    Og dette kan ha vært del av en krig mot de nordiske/blonde, som sionismens grunnlegger, Moses Hess, beskriver som, at hele historien har vært en krig, mellom semittene (de mørkhårede), og arierne (de lyshårede).

    Og semittene var den overlegne rase, ifølge Hess.

    Jeg har skrevet om at bestemor Ingeborgs familie, i Danmark, de var tyske spioner og falske gjedder, spioner for illuminatiet da, som er en del av samme sak, sionistene/semittenes krig mot Norden, hvis jeg har forstått det riktig.

    Det var falske Gjedder, fra Måns, hvor språket Månsing var fra, et slags røverspråk vel.

    Og da, så har familien til bestemor Ingeborg, hvert så nervøs, for å se, om noen fant ut de var falske Gjedder, uten forbindelse til Gjeddene fra Måns, etter krigen, og Hitlers angrep mot Norden.

    Så har de sett at en Ribsskog, tok opp kampen, mot tatere og det som var da, eller ihvertfall skrev om språket.

    Så har de sendt bestemor Ingeborg, som en illuminati-spion, for å tulle med Ribsskogene.

    De andre Ribsskogene har nok skjønt dette, for jeg tror de isolerte bestefar Johannes.

    Han hadde nok ikke etterhvert så mye kontakt med resten av familien.

    Tror jeg ihverfall.

    Så dette er en måte å tolke dette på, kan man si.

    Og jeg blir tullet med av kriminelle.

    Pga. at etternavnet mitt er Ribsskog, det samme som min grandonkel(?), Øyvin Ribsskog, som avslørte hemmelighetene om forbryterspråket, som også var et hemmelig språk.

    Nå begynner det å henge på greip her, det kan man si.

    Så hovedsviket er fra politiet mot meg, som bruker meg som menneskeoffer.

    De vet at kriminelle vil angripe meg, pga. etternavnet mitt, og bruker meg som hemmelig agn, som de kan spionere på, og ta ned forbryterne, når de angriper meg.

    Også har de tatt menneskeoffring på meg, for de tror på noen forbryterplott, som har fått meg til å se dårlig ut i polituttene sine øyne da.

    Så så forp*lt korrupt, (i betydning ødelagt), er det forbanna fascist-politiet.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg skriver at hovedsviket er fra politiet mot meg.

    Men politiet pisser jo også da, på alt som heter grunnlov og eidsvollsmenn.

    Så politiet kunne like gjerne gått ut på alle gravene som er etter de som vedtok grunnloven, på Eidsvoll, i 1814, og stått og pissa på gravene deres.

    Så politiet er omtrent som, eller værre enn, brønnpissere, i mine øyne.

    Så sånn er det.

    Noe å tenke på, på 17. mai?

    PS 3.

    Her er mer om han her Øyvin Ribsskog.

    Det viste seg at han var ‘rusdrikkonstabel’, altså politi.

    Og han kom opp i stry her:

    Barselkvinne mistet melka

    Rusdrikkonstablene Augustinius Haaker og Øyvin Ribsskog, hadde sammen med to betjenter fra det stedlige lensmannskontoret, gått fra hus til hus og beslaglagt en anselig mengde med både ferdigvare og utstyr. I et av husene lå en kvinne i barselseng. Ved siden av henne lå det et tre uker gammelt tvillingpar. Kvinnen ble voldsomt skremt da de fire politifolkene dukket opp. Hun bebreidet dem også sterkt at de hadde rotet rundt i sengen der de nyfødte lå, på sin jakt etter hjemmebrent.

    “Lillestrømposten” kunne videre fortelle at kvinnen straks fikk blødninger og måtte tas under behandling av to leger. Videre het det:

    Forholder denne historien seg riktig, må det straks av departementet skrides inn og der må nå statueres et eksempel. Slikt er så opprørende at man må henføres til kjetter- og hekseprossens tid, og vel så det, for å finne sitt sidestykke. La kampen mot smugling, hjemmebrenning og gauking pågå med all kraft, men la barselkvinner og nyfødte i fred! Det tok ikke lang tid før etterforskingen var i full gang. Den ble ledet av lensmann Solerød fra Aurskog, siden lensmannen i Fet måtte ansees som inhabil.

    Huset i Gansdalen hvor razziane ble foretatt, tegnet for “Lillestrømposten” i 1929.

    Etter bare noen uker ble saken fremmet for herredsretten. Etterforskingen hadde nok ikke tatt den veien redaktør Dørumsgaard hadde håpet, for det var nemlig hans faktor, Victor B. Hansen som ble satt på tiltalebenken for overtredelse av straffeloven “for å ha skadet eller utsatt noens gode navn og rykte for hat og ringeakt, eller den for hans stilling nødvendige tillit eller aktelse”. Det var selveste riksadvokaten som hadde tatt ut tiltalen, siden beskyldningene var framsatt i trykt skrift.

    Redaktør Dørumsgaard forberedte sin lesekrets på hva som ville komme:

    – Vi tør påstå at denne sak vil bli noe utenom det alminnelige. Folk har krav på å få en sådan sak belyst, og det skal de også få! Det vil sikkert bli mange tilhørere i kommunelokalet denne dagen. Selvfølgelig vil der også i “Lillestrømposten” komme utførlig referat av saken. De som ikke holder avisen bes sikre seg den ved å abonnere, da denne sak vil få et stort og sensasjonelt omfang.

    Tvillingene skrek brokk på seg

    Det var innkalt i alt 7 vitner. Det møtte også opp noen få tilhørere. En av de første som måtte i vitneboksen var rusdrikkonstabel Augustinius Haaker.

    Han forklarte at han og de andre politifolkene hadde truffet kvinnen, som var klager i denne saken, ute på gårdsplassen, der hun var i ferd med å vaske klær. Tidligere på dagen hadde de ransaket hos en gansdøling som drev hjemmebrenning i stor stil og beslaglagt 10 flasker ferdigvare hos ham. I et annet hus fant de et apparat med kokende sats. I huset der kvinnen bodde kom de over to 50-literspann, som hun hårdnakket hevdet ikke å ha kjennskap til.

    Politifolkene innrømmet at de hadde vært inne på rommet der tvillingene lå, men de nektet for å ha rørt dem. De kunne for øvrig opplyse at det ikke var så uvanlig å gjemme flasker i vogger og barselsenger, ja, til og med i likkister hadde de kommet over hjemmebrent.

    Påstand sto derfor mot påstand. Det ble derfor oppnevnt en sakkyndig i saken, nemlig doktor Muri fra Fet. Han fortalte at både han selv og hans assistentlege hadde vært hos kvinnen i Gansdalen flere ganger i forbindelse med tvillingfødselen. Hun hadde hatt blødninger, men dette leget seg etter hvert. Aktor ville vite om razziaen kunne ha hatt skadelig innflytelse på moren og barna. Det sakkyndige uttalte:

    – Etter det hun hadde gjennomgått, ville den psykiske påkjenning bevirke at moren ble uten melk. At barna ble urolige av dette, kan ha påvirket at de skrek brokk på seg.
    Var det uforsvarlig av Haaker å snu på barna?
    – Ja, at fremmede hender rører ved så små og svake barn kan ha hatt en skadelig innflytelse.

    Hva som skjedde i Gansdalen for snart 70 år siden får vi vel aldri vite med sikkerhet.

    Sikkert er det imidlertid at faktor Victor B. Hansen ble dømt for ærekrenkelse og ilagt en bot på 60 kroner, samt 25 kroner i saksomkostninger.

    Oppdatert 1. januar 2000 Lokalhistorisk Ressurssenter Fet

    http://www.viking.no/fet/historier/rusdrikkpoliti_gansdalen.htm

    Dette var visst i 1929, og jeg tror at Johannes er født i 1912.

    Så hvis f.eks. Øyvin Ribsskog, var født i 1910, så ville han ha vært 19 år, i 1929.

    Så dette kan vel ha vært sånn da, at han var Johannes’ bror(?)

    Jeg husker at bestemor Ingeborg, hun prata om Johannes’ mor, og at hun hadde sagt, eller skrevet i et slags dikt, at hennes tre sønner, alle fikk en jobb, som het noe med menn.

    En ble rådmann (Johannes), en ble lensmann (da muligens nevnte Øyvin Ribsskog da, fra Rælingen vel), og en ble skogmann. (Det vet jeg ikke helt hvem kan ha vært. Men men.)

    Jeg får se om jeg klarer å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    PS 4.

    Så politiet, de liker ikke min side av Ribsskog-familien, etter bestefar Johannes, for de vet det, at bestemor Ingeborg, hun klarte nok å bryte ned, og få kontroll på Johannes.

    Så politiet, de tror at jeg også er under kontroll av bestemor Ingeborg da.

    Eller var det, siden hun er død nå.

    De skjønner ikke det, at jeg, aldri har vært under kontroll av bestemor Ingeborg, men alltid har vært i opposisjon til henne.

    Spesielt siden 1977, da jeg lærte på Østre Halsen skole, at Danmark behandlet Norge litt dårlig, under unionen.

    De tror jeg er under kontroll av bestemor Ingeborg og de, siden jeg bruker Ribsskog-navnet.

    Men det er bare fordi, at faren min glemte å forrandre navnet mitt til Olsen, da jeg flytta til faren min, i 1979.

    For jeg ble født Olsen.

    Men mora mi bytta det til Ribsskog, rundt 1975.

    Og da jeg flytta til faren min, i 1979, så glemte han å bytte det tilbake til Olsen, hos folkeregisteret.

    Så på alle papirer og på skoler osv., så stod det at jeg het Ribsskog.

    Og da var det en grense for hvor lenge jeg orka å si at jeg het Olsen, hver gang folk sa feil.

    Spesielt siden faren min behandla meg dårlig, og lot meg bo alene.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så det var kanskje derfor bestemor Ingeborg, ga meg det fine sølvølkruset, fra hennes familie, på 1700-tallet, i Danmark, til 34-årsdagen min, i 2004, noen måneder etter at jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe de kalte ‘mafian’, i Oslo.

    For at hvis politiet fant det, etter at jeg dro til England, så ville politiet tro, at bestemor Ingeborg og meg, at vi hadde veldig sterke bånd, og at jeg var under kontroll av henne.

    Så derfor tuller politiet med meg, for de har blitt lurt av bestemor Ingeborg.

    Så det var noe muffens med det kruset, og det burde jeg jo ha skjønt, siden jeg fikk et fint, gammelt, antikk sølvølkrus, fra 1700-tallet, til min 34-års dag, når jeg vanligvis bare fikk et postkort, eller lignende.

    Søstra mi fikk mye smykker, av bestemor Ingeborg, på 90-tallet, så jeg trodde at nå var det min tur da.

    Men men.

    Så det er mye rart.

    Det er mulig at jeg tar feil og, vi får se.

    PS 5.

    Så jeg lurer på, om mora mi har jobba for politiet da.

    Det er mulig.

    Jeg får tenke mer på det her.

    Noe var det ihvertfall.

    For hun dro på ferie til London osv., aleine, men det var tydelig at det var noe som foregikk.

    For jeg og søstra mi måtte være hos familien Gran osv., i Stavern.

    Og da mora vår kom hjem, så skulle hu prate på en oppskaket måte, med hun Gran da, og jeg og søstra mi, fikk bare en tyggegummipakke, Sor-bits, i gave fra London.

    Så sånn var det.

  • Nettavisen for Brunlanes sensurerte det jeg skrev om bestemor Ingeborg. (In Norwegian)







    Google Mail – Hei du







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Hei du





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Jul 25, 2009 at 3:40 AM





    To:

    Roy Myrland <tips@paaneset.no>



    Hei,

    det er altså ikke noe som har kommet nå, disse problemene i familien.
    Dette har foregått siden 2005, og også før den tid.
    Jeg skjønner ikke hva vitsen er med å sensurere dette, og late som at alt skal

    være fryd og gammen, for det er det altså ikke.
    Jeg fikk ikke vite at min mormor var død, før etter begravelsen.
    Ingen har spurt meg, om det var greit med askespredning, istedet for gravsten.

    Og ingen har kontakten meg angående arv, el. enda noen viktige dokumenter som Ingeborg hadde,
    var noe hun ga til meg, på 80-tallet.
    Hun pleide forresten ikke å kalle seg Ankerita, annet enn når hun skrev innlegg i avisene.

    Jeg ser du skriver at du var i en stilfull kremasjon, for bestemor Ingeborg.
    Men hvorfor en kremasjon, på Torstrand, som er milevis fra Nevlunghavn, og ikke en begravelse
    i Nevlunghavn?

    Og hvorfor solgte de Ingeborgs malerier, når hun lå dødsyk, jeg synes dette høres merkelig ut.
    Men du får ha takk for svar og for sensuren.
    Det er tydelig at pressen i Norge, ikke har kommet seg helt over Stalins tidsperiode ennå.

    Men men.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2009/7/25 Roy Myrland <tips@paaneset.no>

    Vedr. denne meldingen i kommentarboken

    "Hei,


    jeg ser at dere har hatt mye om min mormor, Ingeborg Ribsskog, sine

    maleriutstillinger, i Nevlunghavn.

    Min mormor døde, for noen uker siden, så jeg regner med at det ikke ble

    noe av den siste utstillingen.

    Min tante Ellen Savoldelli, sa ihvertfall på telefonen, i våres, at

    bestemor var veldig syk, så hvorfor de hadde utstilling, det vet ikke jeg.

    Men jeg snakker ikke med resten av familien, etter at de ikke sender

    meg klærna mine og viktige papirer, etter at jeg måtte rømme fra gården til min

    onkel Martin, Ingeborgs sønn, i 2005.

    Men jeg fikk en rar e-post, som jeg fant i thrash-folderen, etter

    begravelsen, hvor det stod at hun var død da.

    Så ringte jeg kirken i Larvik da, for å høre om det her kunne

    stemme.

    Og da fikk jeg vite at hun hadde en enkel sermoni, uten prest, til

    kremasjonen sin, på Torstrand kapell vel.

    Og hun skulle ikke ha gravsten, men kun askespredning, i regi av tante

    Ellen da.

    Så ikke noe gravsten på kirkegården i Nevlunghavn, er det Berg den

    kirken heter?

    Og ingen har kontaktet meg, angående min del av arven heller, for min

    mor, Ingeborgs datter, Karen, døde i 1999, så jeg burde ha fått en tredjedel av

    arven som moren min skulle ha fått, siden vi er tre søsken.

    Bare en oppdatering i landflyktighet fra England her, siden jeg fant

    denne nettavisen, hvor det stod om min mormor.

    Mvh.

    Erik Ribsskog"

    Jeg har slettet meldingen i "kommentarspalten", da jeg gjerne skal

    kommentere den saken til deg, men at jeg finner det unødvendig å gjøre det i det

    "offentlige" rommet. Dette av hensynet til minnet om din mormor..

    Jeg var i minnesermonien til Ingeborg Ankerita og det var en stilfull

    og verdig sermoni. Jeg ber deg ta kontakt med din tante eller andre i din

    familie for mer opplysninger, og jeg finner det særdeles trist at uvennskap

    eller feider skal komme nå etter at din mormor er gått bort. Om det er ting du

    alikevel vil spørre eller ha hjelp til av meg, så ring meg på tlf 91786242 , så

    skal jeg svare så godt jeg kan. Mvh Roy Myrland






  • Arv etter besteforeldre. (In Norwegian)

    Noen skrev en kommentar, om arven etter min mormor, Ingeborg Ribsskog, under en annen bloggpost:

    https://johncons-blogg.net/2009/07/idag-var-jeg-i-chester-hvor-jeg-tok.html

    Og da søkte jeg litt på nettet, så fant jeg dette:

    ARV ETTER BESTEFORELDRE

    Hva gjør jeg?

    Som oftest, ingen ting. For at bortgangen skal få betydning for deg må det mangle et par ledd i arverekken.

    Dette er lettest å forklare med et eksempel:

    Arven fra for eksempel din farmor, vil i første omgang normalt gå til hennnes ektefelle (antagelig din farfar) som uskifte eller minimumsaarv. Dette gjør at arvefallet ikke får noen aktualitet for din far, langt mindre for deg.

    Hvis imidlertid også din farfar er død, slik at din farmor var lengst levende, så går arven til din far og de søsken han eventuelt måtte ha (dine onkler/tanter) med like stor part på hver grein (forutsatt at de alle er helsøsken).

    Siden arven først går til din far, vil ikke du komme inn i bildet i det hele tatt, med mindre din far også er gått bort. Først da vil du og dine eventuelle søsken tre inn i hans plass, slik at dere deler den arven han ellers ville ha fått.

    I mitt tilfelle mangler de 2 leddene beskrevet ovenfor, slik at jeg er arving direkte etter min besteforelder. Trenger jeg advokatbistand?

    Hvis du er enebarn, uten andre arveberettigede og formues-situasjon etter avdøde er oversiktlig, så er det sjelden nødvendig å benytte advokat. Siden det hverken vil være andre arvinger som har konkurerende interesser, eller tvil om hva boet omfatter, så er dette noe du fint kan greie på egen hånd.

    Hvis dere er flere søsken (og/eller onkeler/tanter/fettere/kusiner) som har et innbyrdes godt forhold og samarbeider godt, så er det også liten grunn til å benytte eksterne resurser på bo-oppgjøret. Da blir dere greit enige om framgangsmåte og endelig fordeling av verdiene.

    Husk at arven fordeles med en like stor part på hver gren.

    Uansett, pass på:

    At du ikke underskriver “erklæring om privat skifte av dødsbo” uten at du er 100 % sikker på at verdiene i boet er større enn gjelden, Hvis du er i tvil om boets stilling så rykk inn preklusivt proklama først. Først når proklamafristen er ute vil du kunne vite sikkert. Vær imidlertid oppmerksom på at pantegjeld og skattekrav ikke rammes av proklama.
    At dere, innen 6 måneder etter dødfallet, får fyllt ut og sendt inn skjema ”melding om arv” til skattefogden.
    Forutsatt imidlertid at boet er i pluss og at dere derfor vil overta boet, så må dere, for å komme til arven skaffe dere en skifteattest. Dette er et helt nødvendig dokument som viser at dere i fellesskap er berettiget til å ta hånd om boet. Ofte er det hensiktsmessig at en av dere får en fullmakt av de andre slektningene til å ordne opp i forhold til banker, myndigheter, etc.

    Dere trenger bare å fylle ut skjemaet “Erklæring om privat skifte av dødsbo” som dere antagelig allerede har fått fra begravelsesbyrået. Dette kan dere også få ved henvendelse til tingretten.

    Når du har innlevert det aktuelle skjemaet til tingretten så vil du etter kort tid få tilsendt en skifteattest. Denne attesten er ditt fysiske bevis og et helt nødvendig legitimasjonsdokument i forhold til de banker, forsikringsselskaper, offentlige instanser etc. når du skal ordne opp i sakene etter dine avdøde foreldre.

    Hvis du og dine øvrige arveberettigede slektninger, dere imellom, har et anstrengt forhold, så vær forsiktig. Konflikter og uvennskap kan svært lett oppstå. Husk at følelser og misforståelser ofte kan spille en stor, men ikke alltid like synlig, rolle i slike arveoppgjør. Erfaring viser at arveoppgjørene blandt slektninger hvor det fra før er indre motsetninger, dessverre lett fører til dyptgripende, hatpregede og uløselige konflikter. I disse tilfellene vil det være mest fornuftig å overlate booppgjøret til en nøytral bobehandler.

    http://www.arvehjelpen.no/index.php?option=com_content&task=view&id=18&Itemid=42

    PS.

    Her står det, at når det er ‘indre motsetninger’, i en familie, som det er i Ribsskog-familien, siden jeg ikke er på talefot, med resten, så ‘vil det være mest fornuftig å overlate booppgjøret til en nøytral bobehandler’.

    Det syntes jeg hørtes fornuftig ut.

    Nå er det noen uker siden bestemor Ingeborg døde, og jeg har ikke hørt noe, fra noe nøytral bobehandler.

    Og jeg vet at bestemor Ingeborg, hun hadde blant annet noen viktige dokumenter, fra sin morfar, bl.a., som var en viktig, øverstkommanderende general, i Danmark, som var nesten som disse preusiske generalene var, så mye makt, hadde han.

    Og broren hans var også dommer i folkedomstolen i Haag, (hvor striden om Øst-Grønland, mellom Norge og Danmark ble dømt, og han var ment å dømme der, men døde noen dager før), og han var også dommer, i Egypt, da de var under britene.

    Og disse dokumentene, fikk jeg til min 18-års dag, kan det kanskje ha vært.

    Iallefall var det på slutten av 80-tallet.

    Men så skulle plutselig min mormor ha de tilbake, uten noen forklaring.

    Så de ser jeg egentlig på som mine, siden jeg har eiet de, i flere år, og jeg hadde egentlig ikke lyst å gi de tilbake.

    Og jeg hadde også gitt noen fotoer, som lå sammen med de dokumentene, til min halvbror Axel, som også har samme mor som meg.

    Det var foto av danskekongen, og tippoldefaren vår, Anders Gjedde Nyholm, som inspiserte noen tropper osv.

    Så sånn var det.

    Så de dokumentene ser jeg egentlig litt på som mine da, siden bestemor bare skulle ha de tilbake, uten noen forklaring, og jeg bare ga de tilbake, for hun virka litt rar noen ganger, og jeg orka ikke maset.

    Men hvordan hun fikk de tilbake, det husker jeg ikke, jeg tror ikke jeg leverte de selv, så noen har kanskje henta de.

    De dokumentene lå i huset til Ågot, husker jeg.

    Men men.

    Min mor er altså død, så da tilfaller min mors del av arven, den tilfaller meg og søstra og broren min, og skal deles likt mellom oss tre da.

    Står det i teksten ovenfor.

    Og de bildene, som er på bloggen over, de maleriene, de skal visst være veldig verdifulle, kanskje verdt millioner?

    Jeg vet at min grandonkel visstnok har malerier, som er verdt millioner, så kanskje disse fra dette danske slottet Højris, også er verdt millioner da.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Bestemor hadde også mange fine, gamle, og sikkert sjeldne, bøker og, og mange fine gamle antikviteter og møbler og sikkert masse familiesølv og sånn da.

    Så det at jeg ikke har hørt noe, fra en upartisk bobestyrer, det tar jeg som et tegn på, at hu sleipe tanta mi, Ellen, og søstra mi, og dem, at dem prøver å lure meg, for min del av arven, etter bestemor Ingeborg da.

    Så sånn er det.

    Så jeg får sende e-post til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, om dette, så kanskje det blir noe advokathjelp å få, med dette.

    Vi får se.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Her kan vi se, at min mormor, Ingeborg Ribsskogs, farfar, Anker Heegaard, (min tippoldefar), var ganske kjent i Danmark, som industriherre. (N)

    Anker Heegaard
    Fra Wikipedia, den frie encyklopædi

    Anker Heegaard (1815-1893)
    Steffen Peder Anker Heegaard [1](29. juli 1815 i København – 19. december 1893) var en dansk fabrikant, jernstøber, etatsråd og legatstifter.
    Han var søn af isenkræmmer Mathias Anker Heegaard (1776-1837). Moderen var Henrikke Baggine født Hornemann. Den 14. september 1844 ægtede han Louise Christine Feilberg (født den 11. december 1821), datter af justitsråd, kontorchef i Nationalbanken Henning Frederik Feilberg (økonom) og Louise Christine født Brummer.
    Ved faderens død i 1837 overtog Anker Heegaard sammen med sin ældre bror, Christian August Heegaard, isenkræmmerforretningen samt det jernstøberi, som faderen i 1828 havde etableret på demarkationslinjen uden for Københavns søer, hvor Blågårds Plads ligger i dag. Brødrene udvidede virksomheden til også at omfatte messingdekorationer til ovne og andre produkter.
    Anker Heegaard købte i 1847 broderens part og fabrikken skiftede navn fra M.A. Heegaard Sønner til Anker Heegaard jernstøberi.
    1857 købte Anker Heegaard Statens Støberier og Maskinfabrikker i Frederiksværk og blev dermed en af landets største industriherrer. Samme år overtog han et lerbrænderi i Blågårdsgade, der væsentligt tilvirkede saltglaserede rør. I Frederiksværk viste hans driftighed sig ved, at han fik installeret en dampmaskine som supplement til den ustabile vandkraft. Endvidere tog Heegaard initiativ til anlægge en havn i Frederiksværk. Den stod klar til indvielse i 1866 og indtjente sig ved udskibning af virksomhedens produkter til hovedkontoret og lagerbygningen i Havnegade i København.
    På Den nordiske Industri- og Konstudstilling i Kjøbenhavn 1872 kunne Heegaard optræde som stor udstiller. Han udstillede dampmaskiner, industri- og landbrugsmaskiner samt en betydelig række støbte husholdningsgenstande, blandt andet emaljerede gryder. Støberiet var leverandør til bl.a. støbejernsgitteret, som endnu i dag omgiver Ørstedsparken i København. Fabrikken leverede også jernrammer til Hornung & Møllers pianoer og flygler.
    Heegaard var bestyrelsesmedlem i Frihandelsforeningen og var i en årrække formand for Industriforeningen.
    Heegaards sociale og poltiske engagement fik et samlet udtryk, da han 1866-1885 var medlem bestyrelsen i Arbejderforeningen af 1860. Her deltog han i bestræbelserne for at skaffe foreningen en egen bygning, hvad der lykkedes i 1875.
    1868-1885 var han medlem af Københavns Borgerrepræsentation.
    1881 var han en af stifterne af Dansk Sparemærkekasse.
    1883 blev Heegaard udnævnt til etatsråd.
    I 1884 overdrog han hele sit firma, fabrikkerne på Blågård og Frederiksværk, til sønnerne, L.C. Heegaard (født 1845) og svigersønnen H.F.C.M Stephensen (født 1855).
    Hans sociale engagement kom også til udtryk gennem en række legater, der blev stiftet på grundlag af en del af hans formue.
    [redigér]Virke i Industriforeningen

    Heegaard begyndte sin karriere som offentlig person ved at være medindbyder til og bestyrelsesmedlem i den af 1862 stiftede Frihandelsforening. Her var hans kun aktiv i kort tid, ja han stillede sig senere nærmest imod denne forenings program.
    Af større betydning var hans kraftige optræden 1865 da det blev foreslået at afholde en dansk industriudstilling 1866 i København som modtræk til en nordisk udstilling, der var berammet i Stockholm til samme periode. Hans modargumenter vandt gehør i Industriforeningen ved samme generalforsamling, som valgte ham, med et par andre af sagens talsmænd, til medlemmer af foreningens repræsentantskab.
    Stockholms-udstillingen sejrede, men netop derfor blev det nu Industriforeningens sag at gennemføre en nordisk udstilling i København. Det blev gennemført i 1872, hvor Heegaard var blevet foreningens formand året før.
    Under hans formandsskab tog foreningen initiativ til Det tekniske Selskabs Skole, som startede sin virksomhed 1876.
    Hermed betragtede Heegaard sin virksomhed i Industriforeningen for afsluttet, og han fratrådte som formand samme år for at lade andre løse opgaven, at flytte Industriforeningens fra Holmens Kanal til udstillingsbygningen på Vesterbrogade, hvor det siden blev totalt ombygget til Industriens Hus.
    Anker Heegaards Gade i København er opkaldt efter ham.

    http://da.wikipedia.org/wiki/Anker_Heegaard

  • Min mormors slekt, i Danmark, er så fin, at jeg kunne sittet oppe hele natta, og funnet fler navn. Min morfar hadde også ganske fin familie, i Norge

    slektstre10

    PS.

    Som man kan se, så var nok tanta mi, Ellen Savoldelli f. Ribsskog, hun var nok det man kan kalle en ‘urokråke’, i Ribsskog-familien.

    Jeg og søstra mi, var nede hos dem, i Aesch, ved Basel, i Sveits, på besøk, sommeren 1987.

    Og da hadde Ellen en hund kalt Moses, som jeg pleide å gå tur med, langs elven i Aesch.

    Jeg lurer på om den hunden var oppkalt etter Moses Hess, sionismens stamfar?

    Han sa jo det, at hele historien, egentlig bare hadde vært en kamp, mellom jødene, og arierne.

    Og Ellen, har jo blondt hår, men hun var sammen med en med mørkt hår, Reto Savoldelli.

    Som bodde på en slags herregård.

    Hvor jeg og Pia var med en dag.

    Rahel dro i snora, på bussen, for tidlig, så Reto måtte hente oss, ti minutter å kjøre fra der han bodde, med flere norske og engelske koner vel.

    Jeg og Pia, fikk ikke mat.

    På veien tilbake til Ellen, så satt det en transvestitt, foran, med blondt hår, som Pia lot som at hun ikke så.

    Kan det ha vært noe greier, for å mobbe meg, fordi jeg hadde ganske langt lyst hår, har jeg lurt på.

    Hvorfor fikk vi ikke mat?

    Hvorfor fikk vi ikke komme inn i bygget?

    Dette var merksnodig.

    Men men.

    Noe annet rart den sommeren, var at jeg ikke fikk lov å drikke cola der.

    Jeg kjøpte cola og annet, i den lokale matbutikken i Aesch.

    Men det fikk jeg ikke lov til av Ellen, som sa at hun måtte betale, hvis jeg skulle drikke cola.

    Så kunne vi ikke drikke vannet der.

    Jeg og søstra mi, og kusina vår, Rahel, ble plassert sånn at vi bodde på loftet der.

    Alle tre, måtte sove på noen madrasser, på loftet.

    Så jeg fikk altså ikke eget rom, selv om jeg var gutt.

    Så det var litt hippie-aktig vel.

    Men men.

    Først fikk vi ‘flatt’ vann, altså vann uten kullsyre.

    I 3-4 dager.

    Det var varmt, vi fikk ca. en stor flaske hver dag.

    Som vi ikke var vant med fra Norge, hvor vi drakk vann fra springen.

    Så byttet Ellen, så vi fikk vann fra flasker som hadde kullsyre i vannet.

    Så det var vel litt rart.

    Men da våkna vi opp da sikkert.

    For det hjelper enn vel å våkne opp.

    Så at hun ville at jeg og søstra mi, og kusina vår, skulle våkne opp, som bodde sammen på loftet.

    Det var vel litt rart?

    Det var sommeren jeg fylte 17.

    Søstra mi, var Madonna-fan, og fylte 16, seinere det året.

    Hun røyka, og jeg syntes at jeg også måtte prøve, for at ikke søstra mi skulle virke mer voksen.

    Søstra mi bodde i Haldis-huset, så jeg kjente ikke søstra mi så bra, egentlig, på den her tida.

    Søstra mi lot også Rahel røyke.

    Rahel, er like gammel som Axel ca.

    Så Rahel var vel da født i 1978.

    Så hun var bare ni år.

    Så søstra mi er ikke helt god.

    Men jeg kunne nesten ikke gå mellom søstra mi og kusina mi, syntes jeg, siden de var jenter.

    Så var de nærmere hverandre.

    Så sånn var det.

    Så jeg tror sånne gamle ‘hippie’-rever, som tante Ellen, de har en god del sånne hippie-triks, under ermet.

    F.eks. så fortalte Ellen, om at hun kjøpte fuglefrø, i Sveits.

    Så kunne man plukke ut et slag frø, og plante disse, så ble det en slags mild marijuana.

    Og dette pleide hun å sende i posten, til venner i Danmark, og skrev ‘urtete’, på pakken, så kom det frem uten problemer.

    Så hvilke andre ‘hippie-triks’, kjente tante Ellen?

    Hund ved navn Moses, ikke lov å kjøpe cola, dyrke marijuana i hagen, og sende det til andre land.

    Hm.

    Nei, her var det nok for mye.

    Så sånn var nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Familier jeg er fra. (In Norwegian)

    På farfar-siden, så er jeg fra en familie fra Holmsbu, i Hurum, som heter Olsen.

    Farfaren min het Øivind, og han hadde en bror som het Otto, husker jeg, og mange andre søsken.

    Øivind pleide nesten alltid å si noe uhøflig ved matbordet, spesielt på julaften.

    Så noe var kanskje galt.

    En av tingene han sa, var at foreldrene hans hadde egentlig tenkt å kalle han Øystein.

    Men de var redde for at han skulle bli mobba, og bli kalt aue-stein.

    Så da døpte dem han Øivind istedet da.

    På farmora mi sin side, så var dem fra Rollag, i Numedalen.

    Dem så vel kanskje ikke så norske ut på den sida der, tror jeg, dem hadde vel mer mørkt hår enn lyst hår vel.

    Men dem hadde veldig norske navn, synes jeg.

    Farmora mi het Ågot, og søsknene hennes hadde navn som Margit, Anne og Nils, og jeg tror også at en kanskje het Ola.

    Både Øivind og Ågot, kom fra store søskenflokker, hvor de var rundt 8-9 søsken kanskje.

    Noe sånt.

    Så foreldra til faren min, de var nok vanlige folk, eller bønder, fra gårder, siden de hadde så mange søsken.

    Mens foreldra til mora mi, de var nok mer snobbete.

    Faren hennes Johannes Ribsskog, han er fra en vanlig norsk slekt i Trøndelag.

    I Flatanger, så ligger gården Ribsskog.

    På samme måte, som at i Rollag, så ligger gården Mogan, hvor farmora mi hadde navnet sitt fra.

    Men foreldra til morfaren min, var lærere, så de var litt høyere i status, enn faren mins besteforeldre, som nok var bønder.

    Så såvidt jeg vet, så hadde Johannes, vel bare to søsken, to brødre.

    Hvis han ikke han hadde noen søstre da, som jeg ikke visste om.

    Og Ribsskog-familien, det er nok en familie som nok er så norsk som dem kan bli, tror jeg.

    Fra Flatanger i Nord-Trøndelag osv.

    Selv om navnet kanskje ikke høres så norsk ut.

    Men det var egentlig Resskog, har jeg lest.

    Og et Ress, det var visst et kort landområdet, som adskilte to sjøområder, som man bar båten over da, istedet for å ro rundt en halvøy.

    Så den gården Ribsskog, den ligger kanskje på en halvøy, eller i nærheten av en halvøy da, i Flatanger, hvor de nok har atlanterhavsklima, med mye nedbør og også et ganske vilt hav, kan jeg tenke meg.

    Så jeg har ikke bare aner fra Østlandet, hvor det er et mer rolig klima, hvor været ikke skifter så raskt, og hvor det er mindre nedbør, og mer barskog osv., så kanskje folk blir litt roligere på Østlandet, enn i Trøndelag, det er mulig.

    Hvem vet.

    Mer da.

    Jo, så er det en som ikke passer inn i det hele tatt.

    Og det er mormora mi, Ingeborg Ribsskog, som døde, i forrige uke.

    Hun ble vel født Ingeborg Ankerita Heegaard vel.

    Og var fra København.

    Og var fra veldig fine danske familier, som Gjedde, (som er en adelslekt), Nyholm og også Heegaard da, og sikkert noen jeg har glemt.

    Min morfar var også fra en berømt slekt i Norge, på morssiden, som heter Dørumsgård vel.

    Men også Ribsskog-slekten er kjent, gjennom bl.a. en som het Bernhof Ribsskog, som var en pioner innen pedagogikken, og reformerte det norske skolesystemet etter krigen.

    Men om det var bra eller dårlig, det skal jeg ikke si så mye om.

    Men når man ser hvor mange ‘idioter’ det er i Norge nå, som nekter å gi folk som meg rettighetene sine.

    Så tror jeg kanskje dette med ‘enhetsskolen’, eller hva den het igjen, den skolen han bygde opp, kanskje ikke var en så god ide.

    Men jeg skal ikke si dette sikkert.

    Men men.

    Folk i Norge virker ikke like ‘hjernevaska’ som folk i England enda, i hvertfall, så kanskje denne skolen var en god ide.

    Hvem vet.

    Jeg skal vel ikke skrive så mye mer om det nå.

    Men min mormor er et mysterium, vil jeg si.

    Hvordan kan det ha seg, at hun, som var fra så fine familier, nede i Danmark, flyttet til Norge, og ble en av mine besteforeldre, hadde jeg nær sagt.

    De andre besteforeldrene mine, de kan man se, at kommer fra bondegårder, i Norge, på Holmsbu, på Hurum, i Rollag, i Numedal, og fra Flatanger i Nord-Trøndelag.

    Helt vanlige norske bondefamilier, alle tre, vil jeg si.

    Det er jo nesten bare folk fra bondegårder i Norge, hvis man går tilbake til før industrialiseringen, fordi vi hadde jo ikke noe særlig adel osv., i Norge, og Norge lå jo i mange år under Danmark.

    Og det merker man vel i Norge, at nesten ingen, tror at de er mer verdt enn andre.

    Ihvertfall ikke før på 90-tallet, når vi fikk Ari Behn og Røkke og Gjeldsten og Rimi-Hagen og de her.

    Så Norge er et land, hvor folk har blitt sett på, å være like mye verdt, og alle har en stemme.

    Har dette forandret seg i det siste, samtidig med at Norge har blitt styrtrik, pga. høy pris på olje?

    Jeg vet ikke helt, hvem vet.

    Men min morfar og min mormor var begge interessert i å gå på ski da.

    Så de hadde felles interesser.

    Begge gikk lange skiturer.

    Og bestemor, hun var veldig tøff, på den måten at hun badet i sjøen, ved Nevlunghavn, nesten hele året.

    Altså at hun isbadet omtrent, som om hun var fra Russland nesten.

    Så det var vel litt merkelig.

    Hun vokste også opp et år eller to, i Tyskland, etter at hennes far hadde gjort det dårlig som industriherre, i Fredriksværk, hvor han hadde en fabrikk som het Dansk Jernstøperi, tror jeg.

    Så min søster Pia, sa at bestemor pleide å si ‘doch’, eller noe slikt.

    Så om Pia nok da skulle ha det til at Ingeborg var som om hun var tysk.

    Det er nok mulig.

    Doch istedet for akk, eller men, da.

    Noe sånt.

    Så her ga kanskje Pia oss et hint om bestemors Illuminati-tilknytning?

    Siden Illumianti kom fra Bayern i Tyskland, og har arbeidet seg nordover vel, i sin systematiske og hemmelige krig mot de blonde.

    Nå kontaktet jeg to damer, i 20-30 års alderen, som er i familien min.

    Ei som het Ribsskog, og hun kunne man se at hadde lyst hår.

    Og ei som het Mogan (Olsen), og hun kunne man se at hadde mørkt hår.

    I Norge, så tenker vi vel ikke så mye på sånt som hårfarge, men tenker på familieslektskap vel.

    Vi tenker på at den og den er vår tremenning, og blåser i om hår og øyefargen er sånn og sånn.

    Men nedover i Europa og kanskje nedover der ‘jødene’ er fra.

    Der tror jeg de tenker på hårfarge.

    At de mørkhårede, som er sånne kabalister og illuminister, har en krig mot de lyshårede.

    Og da utnytter disse nok dette nordiske familiesamholdet.

    Og sender en ‘spion’ inn i en familie da, og begynner å tulle med de lyshårede.

    Nå husker jeg kun min mormors hårfarge som grå, med litt mørkt i vel.

    Men kan min mormor, Ingeborg Ribsskog, ha vært en sånn ‘illuminati-spion’ da, som har blitt sendt, for å kontrollere min morfar Johannes Ribsskog, som jeg vel tipper må ha vært ganske norsk, og kanskje ikke så innstilt på å innordne seg sionismen, som man vel må si styrer mye av verden gjennom USA og Nato osv?

    Hvem vet.

    Men jeg lurer ihvertfall.

    Hun er et mysterium, vil jeg ihvertfall si, bestemor Ingeborg, fred være med henne.

    Så får vi se om det er mulig å finne ut mer om dette da, hva det kom av, at bestemor Ingeborg, tok turen nordover til Norge, og endte opp med å bli bl.a. min mormor.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Nå skjønner jeg en mulig grunn, til at politiet tuller med meg. (In Norwegian)

    I Ribsskog-familien, så var det mye sånn uvennskap osv., har hun i Ribsskog-familien, som jeg kontaktet på Facebook, fortalt.

    Og min morfars bror, var lensmann.

    Mens min morfar var rådmann.

    Mens dere mor da, var litt sånn spesiell og streng.

    Så brødrene har da sikkert konkurrert litt, mot hverandre.

    Så har Johannes sagt da, at rådmann er bedre enn lensmann.

    Også har lensmann blitt sur da.

    Og lennsmann, han var da selvfølgelig i den her ‘polti-mafian’.

    Også har politiet tulla med vår del av Ribsskog-familien, helt siden da.

    Så sånn er nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog