johncons

Stikkord: Ribsskog-familien

  • Mer fra Christine Monsen




    ?

    Christine Monsen 11. desember kl. 18:55 Rapporter

    Du hvem er du? Fikk igår blogg adr din av en venn på jobben,du skriver mye rare ting om min tant må jeg si. spør sønnen hennes om mye rart har jeg lest. hva vil du med dette? vil virkelig vite det? Svar meg er du grei, vis ikke blir ikke jeg grei!!!!!. du blogger om litt for mye private ting om Nina du ikke har noe med! jeg vil ha svar omg,om hvorfor du vil vite så mye? hilsen jævla forbann niese av Nina Monsen

    Erik Ribsskog 11. desember kl. 21:57

    Hei,

    jeg kjente henne før deg ihvertfall.

    Så jeg skriver om det som har skjedd meg, og navna må jeg jo ha med.

    Hvis du har hørt den sangen.

    Jeg synes ikke det som skjedde med tanta di var riktig, hu bodde nede hos Haldis Humblen, og ikke hos mora eller onkelen sin.

    Onkelen hennes hadde visst tilbudt henne penger for å suge tissefanten hans, sa Christell Humblen, hvis du veit hvem hu er, da hu var sånn 8-9 år, husker jeg.

    Jeg sa fra til faren min og Haldis, men jeg veit ikke hva de gjorde med det.

    Grunnen til at jeg skriver om henne, er blant annet fordi at hu var den første jeg hadde sex med, høsten 1988.

    Vi gikk og så Roger Rabitt, på Eldorado, uka etter.

    Og hu sendte julekort, med bilde av seg og bikkja, og med stjerner på, (noe som var litt barnslig vel), jula 1988.

    For hu var ikke så barnslig egentlig, da jeg gikk i 9. klasse, og hu gikk i 7. klasse, på Romsås, og hadde med ei venninne fra Oslo, så var hu på rommet mitt, med vannsenga, (egentlig fattern's), og da tok hu meg på pikken.

    Men jeg rygga og liksom bøyde meg, for jeg likte ikke at hu kødda.

    Og da tok a rundt balla og, så hu trodde jeg hadde den kjempesvære pikken, noe hu sa til venninna.

    Men jeg var seint i puberteten, så det var balle og ikke pikken hu tok rundt, for å si det sånn.

    Så da vi hadde sex, så sa hu at 'jeg har kjent større faktisk', om pikken min.

    Men det dreit jeg i.

    Hu sa også at hu hadde blitt mye voldtatt, men hu sa ikke av hvem.

    Dette var når jeg hadde planlegningsdag, det året jeg var russ.

    Men jeg skjønte det sånn at vi skværa opp.

    Hu ville låne badet, etter at vi var ferdige etter å ha holdt på i noen timer, og fikk tre sigaretter, før hu fullførte turen med bikkja.

    Og jeg tok henne også med ut på byen, uka etter eller uka etter der, på kino i Oslo.

    Men så flytta søstera mi, Pia Ribsskog, inn hos meg, og hadde med ei venninne, Cecilie Hyde, og hadde masse fester og sånn der.

    Og jeg hadde jo lyst til å ha sex med fler enn bare en liksom, før jeg slo meg til ro, så derfor var jeg ikke så hypp på Nina Monsen, etter det.

    Jeg har også jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken forresten, fra høsten 2000 til våren 2001, siden Nina Monsen, (og kanskje du), var fra Groruddalen.

    Men du er kanskje bedre i senga, hu brukte tenna litt mye når hu sugde hu tanta di Nina Monsen, syntes jeg.

    Og ei gang når bilen min ikke virka, så spurte noen russejenter fra Kalbakken, på t-banestasjonen, om de skulle suge pikken min, mens vi venta på t-banen inn til Sentrum, etter jobben.

    Men da bare ignorerte jeg dem, for det hadde vel blitt skandale i bydelen vel, tenker jeg, hvis butikksjefen ble sugd av russe-hora på t-banestasjonen i bygda, etter jobb?

    Hva vet jeg.

    Men takk for Facebook-melding uansett!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Sorry at dette her ble litt tull, men det er lørdag kveld tross alt, som du skriver på.

    Sorry igjen!

    Erik Ribsskog 11. desember kl. 23:48

    Hu russehora tok også sånne splitt-saksespark.

    Etter at hu kom bort til leskuret, hvor jeg satt med 5-6 andre russedamer.

    (Blant annet ei lyshåra ei, som hadde dårlig selvtillit, husker jeg, og ikke syntes hu var pen, enda hu var minst like pen som alle de andre.

    Men men).

    Etter at jeg ikke ble med a bort for å få sugd kuken.

    Det var ei ganske sprek, mørkhåra russehore det her.

    Men men.

    Det er vel sånn dem gjør det i Oslo, at den og den russejenta er hore, og russeprinsessa bestemmer hvem dem skal ligge med og sånn.

    Er det ikke sånn da?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 12. desember kl. 00:15

    Nina Monsen sa forresten også, da jeg klagde på at hu brukte tenna for mye, da hu sugde.

    Så hu at hu hadde sugd mange gutter sånn før, og ingen av dem hadde klagd.

    Så hu var ikke akkurat noe jomfru, når det her skjedde.

    Men hu hadde jo ikke noe mor som var der for henne vel under oppveksten, ettersom hu bodde nede hos Haldis.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 12. desember kl. 00:34

    For vi hadde klint og tulla mye, jeg og Nina Monsen, opp gjennom oppveksten.

    Allerede da jeg gikk i 3. klasse og hu og Christell Humblen gikk i 1. klasse vel, så satt vi oppe i Hellinga, hvor jeg bodde aleine.

    Så satt Nina og Christell på hver sin side av meg, mens jeg spilte blokkfløyte, (som dem ikke hadde lært enda), og kyssa med dem innmellom spillinga.

    Mest med Nina Monsen, for Christell var litt mindre avslappa, syntes jeg.

    Men men.

    Og jeg og Nina Monsen klinte også en gang i Leirfaret, husker jeg, hvor vi mobba hverandre for at begge hadde sånn kløft i haka.

    Og en gang, mens Christell stirra på oss, mens Nina klagde på at jeg hadde tørre lepper, så hu ville visst ikke kline den gangen, i Leirfaret.

    Men vi var nesten litt som kjærester, noen ganger, jeg og Nina Monsen.

    Så vi kjente hverandre ganske bra, så jeg derfor klagde jeg ikke på noen, over at hu tok meg på balla, (selv om hu trodde det var pikken), siden det var henne.

    Men da, (høsteferien hennes i 7. klasse vel), så var hu og venninna fra Oslo, så ville, husker jeg.

    Så de var nesten umulige.

    Bergeråsen-jentene var mye roligere.

    Derfor sa jeg ikke noe til hu Nina, at det ikke var pikken, men balla hu tok på, for dem var så ville.

    Og jeg syntes egentlig ikke det passa seg, at hu tok meg på pikken/balla på den måten.

    Jeg var litt sjokka over hvor ville de Oslo-jentene var egentlig.

    De fra Bergeråsen gjorde aldri sånn, (untatt Gry Stenberg, som tok meg på pikken, en gang nede hos Haldis, noen år før det her, men da tok jeg igjen, og tok hu og Christell på fitta).

    Men men.

    Så vi kunne prate om suging og voldtekt og det som var.

    Selv om jeg var jomfru, og var mest opptatt av å få gjennomført sex-debutten.

    Så jeg kødda med henne, og sa at jeg hadde knulla med 3-4 damer fra Sande, da hu begynte å steile, mens jeg fingra henne, og spurte om det var fitta vel.

    Men hu var jo sånn køddete mot meg og så, og tok meg på pikken/balla og, tre år tidligere.

    Så vi var vel omtrent like gode, vil jeg si.

    Men vi kjente hverandre altså ganske bra fra før.

    'Jeg fikk desert ihvertfall', sa Nina, etter at vi hadde sett ferdig Roger Rabit, på Eldorado, en eller to uker seinere.

    Og vi hadde bare sex en gang, for hu bodde jo i Oslo, og jeg på Berger.

    Og da jeg flytta inn til Oslo, et halvt år seinere, så hadde Nina Monsen flytta til Lillehammer, sa Christell, da jeg ringte henne for å få telefonnummeret til Nina Monsen, da jeg bodde noen uker i Haldis sin leilighet i Uelandsgate, ovenfor Statoil Kiellands Plass, så ringte jeg Christell, fra telefonkiosken på Kiellands Plass, og spurte om det her.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Hvorfor dro Nina til Lillehammer forresten, vet du det?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 12. desember kl. 02:02

    Og det som var litt morsomt.

    Det var at i den senga, som jeg og Nina Monsen hadde sex i.

    (Da jeg fingra henne, så satt vi i en sofastol, foran TV-en.

    Hu spilte Sandra – Everlasting Love, kjempemange ganger, mens vi drakk øl og jeg fingra henne og sikkert tok hu litt på puppa før det, mens hu satt på fanget mitt).

    Og mens hu sugde meg, og jeg klagde på at hu brukte tenna for mye, så jeg på gulvet i spisestua, (hvor det ikke stod noe spisebord), hu knipsa på bikkja, eller noe sånn, en ung schaferhvalp.

    Det lurer jeg på enda hva var om, for jeg var tidvis i ekstase da, så jeg skjønte ikke alt som skjedde.

    Også ville hu ikke bli med videre inn på det store soverommet, for hu likte ikke vannseng.

    Så ga jeg meg, så lå jeg oppå henne, og knulla henne, på det gamle soverommet mitt.

    (Faren min bodde nede hos Haldis, så jeg hadde to soverom).

    Og så fikk jeg overtalt henne, til at jeg fikk prøve å ta henne bakfra også, i den lille senga mi da.

    Og så misjonær igjen, var det vel, som hu likte best da.

    Men så sovna hu.

    Og jeg hadde av en eller annen grunn vært så kåt, noen dager før.

    Så jeg hadde runka mye, (jeg bodde aleine, fra jeg var ni år, og begynte å runke når jeg var 11-12 kanskje).

    Så jeg hadde noen sår på pikken, ved forhuden, for jeg hadde runka for mye.

    Så det var kanskje derfor det gjorde litt vondt, noen ganger, når hu sugde meg.

    Men da var jeg ikke så kåt, og jeg hadde drikki, så jeg kom ikke når jeg knulla henne.

    Og pikken ble slapp.

    Men jeg var tent da.

    Og siden hu hadde sugd pikken min så mye, mens jeg lå på ryggen, på vegg til vegg teppet, i stua.

    Så putta jeg pikken min i kjeften hennes, mens hu lot som hu sov, eller noe.

    Mens jeg pulte a mens hu lå på ryggen.

    Og da, så slukte hu plutselig inn pikken, uten å bruke tenna.

    Hu slurpa'n skikkelig inn.

    Og det var så digg, så jeg besvimte, og mista balansen, og tippa nedover mot gulvet.

    Så klappa hu tenna sammen, og da våkna jeg og fikk tatt meg for.

    Jeg lurer på om hu kødda med fitta, og gjorde den slapp, og lot som om hu sov.

    Noe sånt.

    Så lånte hu badet, og var der en stund, men hu fortalte ikke hva hu gjorde.

    Jeg var litt utafor etter tullinga hennes.

    Så hu var nok ganske erfaren da, som 17-åring, vil jeg si.

    Hu hadde nok tøysa fælt før under sex og, vil jeg tippe på.

    Og hu var ikke sur fordi jeg stappa pikken i kjeften på a.

    For hu blei med på kino, og sendte julekort, etter det igjen.

    Så vi får si at vi var sammen da, de siste par månedene av 1988, vil jeg si.

    Før søstera mi flytta opp til meg, da måtte jeg liksom passe på leiligheten og sånn, og det ble litt slitsomt å dra til Oslo.

    Men men.

    Men det morsomme var, at søstera mi og Cecilie Hyde, de lå vel og sov da, i den samme senga, som jeg og Nina Monsen hadde hatt sex i.

    Og jeg tror ikke de bytta laken heller.

    Så det var ikke sånn at jeg sa det til dem, at jeg hadde knulla Nina Monsen i den senga som søstera mi fikk, da hu og Cecilie Hyde fikk, da dem flytta inn til meg.

    Så det var kanskje en litt sånn artig anekdote.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 12. desember kl. 02:36

    Og en som ble kalt Bergen aka. Arve, fra Bergeråsen, som søstera mi slapp inn i leiligheten i Leirfaret, påsken 1989.

    Han sov også i den senga.

    Og jeg tror ikke at noen hadde bytta laken på den.

    Så det var den grisesenga, for han leste også pornoblad der, husker jeg, (enten faren min sitt eller mitt), som betingelse for å flytte ut, for han var veldig vanskelig å få ut av leiligheten igjen, merka jeg.

    Og Pia flytta da bare ned til Haldis igjen, og overlot til meg, å få han Bergen ut.

    Som vel bare ble invitert inn en kveld, men ble der i 2-3 dager.

    Men men, så da måtte jeg være bestemt da, og sa at dagen etter, så måtte han flytte igjen.

    Han var vel hjemløs og forfulgt av en som het Rune Olausen, på Berger.

    Men, jeg visste ikke hva det var om, og jeg tenkte at faren min ble sur, hvis han fant ut at Bergen, som ikke var i slekta hans, bodde der.

    Men jeg lot han bo der en par-tre dager, ihverfall.

    Men men.

    Men Pia bare stakk fra problemene.

    Og når Bergen forsvant, så flytta hu opp til Leirfaret igjen.

    Så hvorfor Pia flytta til Leirfaret, det veit jeg ikke.

    Men hu hadde visst hatt en abort i Havnehagen, hos Haldis, fortalte Christell en gang.

    Men det var vel et eller to år før.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Christine Monsen 12. desember kl. 07:41 Rapporter

    Du er syk i hue tror jeg! hvis jeg leser som mye som en ting til om Min tant,på bloggen din eller noe i den duren,og snakker med sønnnen eskil min fetter,om alle di syke tingene igjen så går jeg videre med dette. Tror du er en syk,syk mann

    Erik Ribsskog 12. desember kl. 08:38

    Har du hørt om ytringsfrihet eller?

    Hvis du tror du kan sensurere meg fra å skrive om livet mitt, så får du tro igjen.

    Det var også din fetter Eskil som kontaktet meg, og ikke omvendt.

    Hvorfor sier du 'tant', er du svensk eller tater?

    Og du svarte ikke om Lillehammer.

    Du får lære deg noe folkeskikk tror jeg.

    Jeg skjønner at Nina Monsen tok livet av seg når hu hadde så fæle slektninger inne i Oslo.

    Men men, kondolerer ihvertfall uansett.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 12. desember kl. 09:50

    Altså,

    jeg tror at politiet har ofret meg.

    For at dere tatere skal få hevn på Ribsskog-familien, ettersom min grandonkel, er det vel, Øivin Ribsskog, skrev en bok, om taterspråk, forbryterspråk, tivolifolkets språk osv.

    Sønnen hans, Ola Øivin Ribsskog, er høyt oppe i frimurerbevegelsen.

    Han var min mors fetter, men jeg har bare snakket med han en gang på telefonen.

    Men han får nok politiet til å svikte meg, sånn at dere tatere skal drepe meg, som hevn for den boken til hans far.

    Så sånn virker demokratiet i Norge.

    Så Norge er bare et møkkaland, mener jeg, hvor det er umulig å få ens rettigheter.

    Folk er bare fulle av piss.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Christine Monsen 12. desember kl. 10:14 Rapporter

    LÆR deg og les a! Jeg skrev TANTE. Hu tok ikke live av seg,nei. Skaff deg fakta før du langer ut med ting du ikke vet. NÅR DETTE ER SAGT,VIL DU NÅ HØRE FRA ANDRE HOLD. SYKE SYKE MANN. Hvem som kontakta hvem det driter jeg!

    Erik Ribsskog 12. desember kl. 10:18

    Det var det søstera mi, Pia Ribsskog, sa, at Nina Monsen hadde tatt selvmord, da vi kjørte opp til Geilo, sommeren år 2000, i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj.

    Og du skrev ikke tante nei.

    Jeg får nesten anmelde deg, for du kommer med trusler der.

    Jeg kommer ikke til å svare deg mer, selv om du var i slekta til Nina Monsen.

    Sånne usiviliserte tendenser og 'roping' det har jeg ikke helt sansen for.

    Det syntes jeg var en uverdig oppførsel.

    Hadde jeg visst at Nina Monsen hadde hatt sånne slektninger, så ville jeg ikke hatt noe med henne å gjøre.

    Erik Ribsskog








  • Mine adoptivbarn

    Så de som jeg kan regne, som mine adoptivbarn.

    (Som jeg mer eller mindre frivillig, har blitt som en adoptivfar for).

    Det er:

    Christell, (hu spurte meg om sex og alt mulig, som hu lurte på, som barn og tenåringsjente).

    Søstera mi Pia, (hu har flytta inn hos meg, to ganger. En gang på Bergeråsen, i 1988 og en gang i Oslo, i 1993, da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen).

    Cecilie Hyde, (hun flytta inn hos meg, på Bergeråsen, samtidig med søstera mi Pia, i 1988/89, for hu var bestevenninne med søstera mi).

    Fetteren min Ove Olsen, (jeg måtte være støttekontakt for han, da han ville plukke jordbær på Sand, sommeren 1986, var det vel. Så om jeg var adoptivfar eller støttekontakt, for fetteren min Ove, det er kanskje litt vanskelig å si, men noe sånt).

    Faren min Arne, (da jeg og faren min og søstera mi Pia, og Christell), dro til Danmark, våren 1986, eller noe, med Petter Wessel, så drakk faren min seg drita full, på båten, og jeg måtte forklare hvordan han skulle kjøre Mercedesen sin, i Fredrikshavn, til en parkeringsplass, hvor han kunne sove ut rusen. Jeg passa også på at Christell og Pia kjøpte seg noe mat, (pizza)).

    (Det var da den svenske ‘evighetsmaskin’-sangen, var ny på radio, i Norge.

    Faren min hadde fortsatt ikke solgt Mercedesen sin, som han importerte ny fra Tyskland, til rektor Borgen).

    Kusina mi Lene, som er døv, (hu måtte jeg passe på, mens foreldrene hennes var i Syden, da jeg var sånn 9-10 år, i en drøy uke vel).

    Fetteren min Tommy, (han så litt plaga ut, syntes jeg, av de andre ungene, da jeg flytta til Leirfaret 4B, som 10-11 åring.

    Så jeg sa til de andre ungene, (som var yngre enn meg, men eldre enn Tommy).

    At de som tulla med Tommy, de fikk problemer med meg.

    For jeg syntes at Tommy så så kua/mobba ut, av de andre ungene.

    Han var like ved huset til Aina og de, og så litt sånn molefunken og fjern ut, (og nesten litt sånn pløsete i trynet ut, som om han nesten var på gråten), syntes jeg.

    Så jeg var som enten en slags storebror eller adoptivfar for Tommy.

    Noe sånt.

    Fetteren min Øystein, fra Son.

    Jeg hørte at søstera mi, (eller adoptivdatteren min), Pia, sa, at Øystein, lillebroren til Ove, ikke hadde noe jobb, da jeg var butikksjef, på Rimi Langhus.

    Så da skaffa jeg Øystein jobb, som å sitte i kassa, på Rimi Langhus, en sommer, hvor vi mangla folk, (antagelig sommeren 2001).

    Noen vakter i uka.

    Og jeg hadde vært på besøk, hos Ove og dem, en gang, på 90-tallet, etter at jeg hadde begynt som leder i Rimi.

    Og da skulle jeg liksom prate til Ove.

    Men så var det Øystein.

    Men Øystein svarte meg som om han var Ove.

    Så jeg trodde at Øystein var Ove.

    Men Øystein forklarte ikke at han ikke var Ove.

    For jeg prata inn på et rom, eller noe, i kjelleren der, hvor jeg ikke var så kjent, for de bygget ikke kjelleren ferdig, med en gang, men gradvis, gjennom 80 og 90-tallet, med svømmebasseng, osv.

    Så jeg syntes at Øystein Olsen, virka litt som en nerd.

    Siden han ikke sa fra til meg, at han var Øystein.

    Så jeg tenkte, at Øystein, han trengte å komme seg ut litt.

    Jeg hadde også vært som ‘pappa-en’ til Øystein, da han var liten gutt, og sparka fotball med han, i hagen til Ågot.

    For jeg kjeda meg vel, og hadde ikke noen kamerater.

    På samme måte, som jeg var nesten pappa-en til Axel, og prøvde å roe ned/trøste Axel, og klappa han oppå hodet osv., (oppå den lyse luggen hans), som om jeg var pappaen hans, når jeg besøkte mora mi, i Jegersborggate, i Larvik, på begynnelsen av 80-tallet, da Axel var 2-3 år kanskje.

    (For det var så masete hos mora mi.

    Og Axel så litt ut som om han led av omsorgssvikt, eller noe, syntes jeg.

    Så jeg syntes litt synd på Axel da, som måtte bo, hos den masete mora vår.

    Men men).

    Og Axel gikk også ugrei med faren sin og Mette Holter, en gang på slutten av 90-tallet, og flytta inn en ukes tid, hos meg, på St. Hanshaugen.

    Så Axel er også som min adoptivsønn, kan man nok si.

    Og Øystein Olsen, han var jeg litt bekymra for, at han var litt nerd.

    Så jeg fikk han, (som butikksjef), til å bli med på julebordet, som vi var med på, på Youngstorget, av en eller annen grunn.

    Men da, så kunne ikke Øystein liksom bare bli med Langhus-folka, og feste hos assistent Sølvi.

    Nei, han var like hjelpeløs, som sin storebror, Ove, som ikke klarte å gå i jordbæråkeren selv, sommeren 1986, var det vel.

    Øystein, han sa, at for at han skulle bli med på julebordet.

    Så måtte jeg møte han, utafor Rimi Langhus, og følge han til vorspielet, hos assistent Sølvi.

    Og så bli med inn til Oslo, med en maxi-taxi, eller hva det var.

    Da måtte jeg være som en veldig pliktoppfyllende butikksjef og fetter/adoptivfar, og dra ekstra, inn til Langhus, for å møte min fetter Øystein, den dagen julebordet var.

    (Som var på min fridag, tilfeldigvis).

    Så hun Ingvill Storø, fra Rimi Langhus, spurte hva jeg gjorde på vorspielet hos Sølvi.

    Og da måtte jeg si det, at jeg var støttekontakten til Øystein.

    Men jeg sa ikke ‘støttekontakt’, men jeg sa at jeg var der, for å hjelpe Øystein, til å klare å komme seg til julebordet.

    (Eller, jeg sa det sånn, at det var fordi Øystein ville at jeg skulle møte han.

    Jeg prøvde å ikke være uhøflig, ovenfor Øystein, siden jeg var tenkte på han litt som en hjelpeløs nerd.

    Men jeg var ikke sånn at jeg mobbet, for jeg husker selv hvordan det var å bli mobbet på ungdomsskolen, så jeg bare sa det, som om det var noe vanlig, dette å måtte følge sin fetter, (og/eller medarbeider/kollega), på 18-20 år, til julebordet.

    Men men).

    Hvorfor de ungene til Runar og Inger, nemlig mine fettere Ove og Øystein Olsen, er så hjelpeløse.

    Det vet jeg ikke.

    Men, det er dem.

    Så det er veldig rart, syntes jeg.

    For jeg selv er ikke sånn hjelpeløs, i det hele tatt, jeg er veldig selvstendig, og liker å klare meg selv.

    Og liker å være uavhengig.

    Men det er kanskje noe med at mora deres, Inger, (fra Sande), er i Jehovas Vitner?

    Hva vet jeg.

    Øystein Andersen, er også min adoptivsønn.

    På den måten at jeg tok han med til England, på språkreise, sommeren 1988.

    For å skvære opp, etter at jeg hadde boikotta han, i cirka et halvt år, etter at han hadde planta en sigarett, i hånda mi, høsten 1987.

    Så det var litt sånn, at da måtte jeg være litt som en storebror, eller adoptivfar, for Øystein.

    Som var ganske umoden og bortskjemt vel.

    Men jeg hadde allerede Kjetil Holshagen hengende hos meg, i leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B, som selskap, midt på 80-tallet.

    Og han syntes jeg også var litt som en nerd.

    Så jeg var nesten litt som støttekontakten hans og.

    Jeg, (og Christell og Pia og Gry Stenberg, osv.), vi satt han oppå på en sykkel, for at han skulle lære seg å sykle, et par år før.

    (For å prøve å få han til å bli ‘normal’).

    Og jeg prøvde å få han med ut i skogen, og skyte med luftgevær osv.

    Men han klagde på at det var så mye insekter der osv.

    Men jeg hadde ingen kamerater, på Bergeråsen.

    Så jeg begynte med kjemisett og elektronikk, for å være kamerat, med Kjetil Holshagen.

    Siden han var så interessert i det.

    Så jeg ble nesten støttekontakten, eller adoptivfaren, til Kjetil Holshagen, siden jeg var så selskapssyk.

    Siden jeg bodde alene, og ikke hadde noen gode kamerater.

    Så sånn var det.

    Og også hun svenske Emelie Wallin, fra Arvato her i Liverpool, var jeg litt som en adoptivfar for kanskje.

    For hun gråt i heisen, og da tok jeg med sånn feber-medisin til henne.

    og hun ble også mobbet av Judith Godwin, sånn som jeg skjønte det.

    Og da prøvde jeg å hjelpe hun Emelie Wallin da.

    Så jeg var kanskje litt som adoptivfaren hennes, på jobben, på Arvato.

    Det samme med Magne Winnem, da han ble mobbet, av Ole Skistad, det året vi var russ, på Gjerdes VGS.

    Da støttet jeg Magne, og prøvde å muntre han opp, siden jeg også hadde blitt mobbet en god del selv, på ungdomsskolen.

    Så jeg var vel nesten som en slags adoptivfar, eller støttekontakt, for Magne Winnem også, kan man nesten si.

    Noe sånt.

    Selv om han også var veldig for seg, og inviterte meg med på Danmarksturer osv.

    Så jeg har altså mange adoptivbarn i Norge.

    Men jeg må jo prøve å ha mitt eget liv, og få min egen familie, osv.

    Men da blir kanskje disse adoptivbarna mine sjalu?

    Se hva som skjedde med min mormors grandonkel, Didrik Nyholm, som ble nominert til Nobels Fredspris, i 1931.

    Han hadde 12 yngre søsken, som han var som en far for.

    Man han fikk selv aldri familie, selv om han var dommer i Folkedomstolen i Haag, og også i en domstol i Egypt.

    På tross av dette, så døde han barnløs.

    Så jeg er nok kanskje litt som min mormors grandonkel Didrik Galtrup Gjedde Nyholm.

    Også jeg har hatt mange slektninger, med mere, som har vært som mine adoptivbarn.

    Og også jeg har ingen familie selv.

    Så det er nok noen form for utnyttelse, innen enkelte familier, som foregår, er jeg redd for.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Enda jeg alltid har stått opp for mine rettigheter, når jeg har syntes at jeg har blitt behandlet urettferdig.

    Som for eksempel av mora mi, Karen Ribsskog, og også av faren min, Arne Mogan Olsen.

    Men familien min, de rotter seg nok sammen, for å utnytte meg, har jeg inntrykk av.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå skjønner jeg det. Etter Kong David av Israel og Batseba, så ofres den eldste

    Sånn må det nok være.

    For Kong David og Batseba, de ofret sitt eldste barn, til Herren, siden de bedrev urett mot Uriah, som fikk en Uriahs-post, hvor han døde.

    Dette står på Wikipedia.

    Men familiene etter Kong David og Batseba, må ha gjort dette, i alle årtusener senere.

    At det var derfor mora mi ble så dårlig behandlet av min mormor osv., og de skulle ha det til at hun var sinnsyk.

    For hun var den eldste, som skulle ofres, eller noe.

    Derfor blir jeg dårlig behandlet.

    Og derfor blir min søster Pia sin sønn Daniel dårlig behandlet, for han er Pias eldste barn.

    Og derfor blir min kusine, hva heter hun da, Liv Kristin dårlig behandlet, for hun er min onkel Martin sitt eldste barn.

    Så om de er jøder da?

    Eller nazister?

    Hva vet jeg.

    Men den eldste blir tulla med, mener jeg.

    Se bare på han som ble nominert til Nobels Fredspris, i 1931, min mormors grandonkel, som jeg arvet memoarene til, på 80-tallet.

    Det var han Didrik Galtrup Gjedde Nyholm.

    Han var dommer i Egypt og i Folkedomstolen i Haag, og som en far, for sine 12 søsken, var det vel.

    Men han døde barnløs, etter å ha ofret seg for familien da.

    Så den eldste, (som meg), den skal ofres, skjønner jeg.

    I slekten etter Kong David og Batseba og Kong Waldemar Seier av Danmark og av Løvenbalk osv.

    Sånn virker det ihverfall for meg nå.

    Derfor har det nok vært sånn, at min familie ikke har fortalt meg, at jeg er etter Odin og Kong David av Israel osv.

    For i slekten etter Kong David av Israel, og Batseba.

    Så skal den eldste ofres og tulles med, er visst tradisjonen da.

    Etter Kong David og Batsebas eldste barn ble ofret, eller ihvertfall døde, for mange tusen år siden.

    Så derfor er det nok smart av meg, å kutte ut familien min.

    Sånn som jeg har gjort.

    For det her er Batseba-linjens forbannelse, vil jeg si.

    Den eldste i hver generasjon må ofres, for å bote for uretten mot Uriah.

    Sånn forstår jeg det nå.

    Men det står nok ikke det i bibelen.

    Men det står nok kanskje i Talmud, eller noe.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    straff fra gud

    http://no.wikipedia.org/wiki/Batseba

    PS 2.

    Jeg har tenkt på det her.

    At jeg er jo bare ca. en tusendels jødisk.

    (Som jeg har skrevet om på bloggen, tidligere idag).

    Så jeg har tenkt litt sånn, at jeg sier det sånn, (tenker jeg), at det bare er forhuden min som er jødisk.

    Og hvis jeg tar av den, så blir jeg jo jødisk eller muslim nesten.

    Og det vil jeg jo ikke.

    For jeg er jo norsk.

    Så jeg tror jeg glemmer alt om det her jøde-greiene.

    Og bare er norsk, som jeg alltid har vært.

    For det er jo bare forhuden min likevel, liksom.

    Så ‘who cares’ liksom.

    Jeg er jo norsk og forhuden min er jødisk.

    (Sånn tenker jeg det ihvertfall).

    Men hvis jeg tar av forhuden, så blir jo jeg jødisk og forhuden min norsk, kanskje.

    Og det er jeg jo ikke så veldig interessert i dessverre.

    Jeg er veldig stolt av å være etter Odin, nemlig.

    Så jeg driter i det her jøde-greiene.

    Og også i det muslim-greiene.

    Jeg er ikke muslim heller, selv om jeg er direkte etter profeten Muhammed, (ihvertfall hvis det jeg fant på internett her i forrige uke stemmer).

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Men hvis man skal være litt snobbete.

    Så høres det kanskje dumt ut, at forhuden er jødisk.

    Så jeg tenkte litt mer på det her.

    Og jeg kan jo si det sånn, at den tanna, som jeg måtte ofre, i 2006, var det vel.

    Den tanna, som jeg ikke fikk fiksa, før den var for ødelagt, til å bli reparert.

    Siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, osv., og fokuserte på det.

    Vi kan jo si at den tanna var etter Batseba da.

    Så er det bare Kong David igjen.

    Men det har jeg også tenkt på.

    Jeg skal finne mer om dette.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her kan man se at den delen av meg, som var etter Batseba, er borte:

    Photo 2175 etter batseba

    PS 4.

    Og da jeg var i militæret, så mista jeg også den delen av meg, som var etter Kong David, da jeg fikk en frostskade på øret.

    Jeg skal se om jeg finner mer om det.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    PS 5.

    Og her kan man se at jeg har mistet den delen av meg, som var etter Kong David av Israel.

    Da jeg fikk en frostskade, på øret, da jeg var i militæret, i Oppland Regiment, i skoleåret 1992/93.

    Her er mer om dette:

    Photo 2177 etter kong david av israel

    PS 6.

    Så nå er jeg altså ikke noe jødisk, i det hele tatt.

    Så sånn er det.

    PS 7.

    Og da må det kanskje bli forhuden min da, som er etter profeten Muhammed da.

    Men da blir det det samme, som tidligere.

    At jeg er jo norsk, og hvis jeg tar av forhuden, så blir jeg jo muslim, eller noe, og forhuden min blir norsk.

    Og da synes jeg det er bedre, at jeg er norsk, og at forhuden min heller kan være etter profeten Muhammed.

    For jeg er jo også etter guden Odin.

    Og det er jo veldig fint.

    Å være etter en gud.

    Husk at for eksempel dagen onsdag, er oppkalt etter Odin, min direkte stamfar.

    Også på engelsk faktisk, Wednesday, etter ‘Woden’, som er et annet navn på Odin.

    Så det er jeg veldig stolt av, å være direkte etter Odin.

    En onsdag jeg kom på det, her i forrige uke, eller uka før vel, så ble jeg faktisk kjempestolt.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Hun nr. to fra venstre ble visst seinere gift med min oldemor, Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, sin bror, dikteren Asbjørn Dørumsgaard

    seinere gift med asbjørn dørumsgaard

    http://bilder.romerike.no/-/image/show/632653_huset-paa-bjoernholt

    PS.

    Han broren til oldemora mi, Asbjørn Dørumsgaard, han dreiv visst også å utga bøker under krigen.

    (Så det var vel en ripe i lakken, for den delen av familien?)

    Det visste jeg ikke.

    Og det var visst også bøker som var omdikta til norsk.

    Jeg lurer på hvordan litteratur det her kan ha vært snakk om.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    utga bøker under krigen

    http://wangsmo.com/liste.asp?ga=4&gb=4%20B&kl=Skj:oe:nnlitteratur&gr=Lyrikk&side=3

    PS 3.

    Men jeg vil minne om igjen, at den oldemoren av meg, som det er snakk om her, det var Helga Ribsskog f. Dørumsgaard.

    Og hun var mora til min morfar, Johannes Ribsskog.

    Og han var aktor, mener jeg det var, altså påtaleadvokat vel, for myndighetene, under landsvikeroppgjøret, etter krigen.

    Så han var nok ikke nazist, hvis jeg skulle gjette.

    Og begge disse var også i Arbeiderpartiet.

    Selv om Asbjørn Dørumsgaard vel etterhvert gikk over til en bygdeliste, kalt ‘Opposisjonen’, i Rælingen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny e-post til han Bjørn Ribsskog, fra Vestlandet, som starta med slektsforskinga om Ribsskog-familien, i 2002 var det vel







    Gmail – Oppdateing om Ola Øyvin(d) Ribsskog/Fwd: Slektsforskning fra Annikken Holmsen







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdateing om Ola Øyvin(d) Ribsskog/Fwd: Slektsforskning fra Annikken Holmsen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Jul 10, 2010 at 3:04 AM





    To:

    bribsskog@gmail.com



    Hei,

    jeg skriver noe mer om slektsforskning.
    Han nevøen til min morfar Johannes Ribsskog, dvs. Ola Øyvin(d) Ribsskog, pensjonert rektor i Bærum.
    Han er jo med i en Johannes-losje, og en landslosje, og er ganske høyt oppe i gradene der, virker det som:

    Så dette burde det kanskje være med om, i slektsforskinga di?

    Hun fadderen min i Sverige, sa jo at faren hans, Øyvin Ribsskog, lensmann i Aurskog, også drev med noe slektsforsking.
    Og det har jeg forhørt med han Ola Ribsskog om.
    Men han svarer ikke om hva som skjedde med den slektsforskinga.

    Jeg har jo også Johanitterordenen, i slekta, (min far, Arne Mogan Olsen, sin stedatter, Christell Humblen, sin halvbror, på Vestlandet, Bjørn Humblen, var med der, så sent som for et par år siden vel).

    Og han som var nestlagføreren min, i militæret, Oppland Regiment/Geværkompaniet/Terningmoen/infanteriet, Ketil Juhani Frydenlund:

    Han er også med i en Johannes-losje, som man kan se ovenfor.
    Så jeg vet ikke om Johanitterordenen, og Johannes-losjene, er noe av det sammen, siden begge har navnet til Døperen Johannes?

    Hm.
    Jeg synes personlig at han pensjonerte rektor Ola Øyvin(d) Ribsskog, var litt som en fascist, eller noe.
    For han sa, at jeg skulle 'melde tilbake'.

    Når jeg hadde ringt hu fadderen min i Sverige, Annikken Holmsen.
    Og 'melde tilbake', istedet for å 'kontakte tilbake', det er det vel bare militæret og fascister som sier.

    Trodde jeg men.

    Men men, det er mulig jeg tar feil og.
    Det kanskje stygt å dømme folk ut fra en sånn setning.
    Men jeg syntes det ble litt mye nå.
    For det er jo litt sånn tilbakeholding av slektsforsking her og, synes jeg.

    Og han har ikke sagt til meg, ihvertfall, at han er høyt oppe i en frimurerlosje, og er med i en landslosje, til og med, (hvis det er det som det kalles igjen).
    Så da ble jeg litt skeptisk, som dem sier i reklamen.

    Jeg tenkte jeg fikk sende om det her til deg, siden du dreiv med den slektsforskinga, i 2002, så kanskje du skal skrive om at han Ola Ribsskog er frimurer, i slektsforskinga di, tenkte jeg.
    Bare for å ta med om det her og, som jeg fant ut nå.

    Asbjørn Dørumsgaard, og Arne Dørumsgaard, er jo også i slekta til min morfar.
    Jeg har bestilt radioprogram, som de er med i, fra NRK.
    Og også et kåseri, som min morfar, Johannes Ribsskog, holdt på NRK radio, på 60-tallet.

    Så du får si fra hvis du eventuelt er interessert i å høre på de.
    Jeg har de på mp3, som jeg kan sende eventuelt, hvis det er interessant.

    Du får se det an eventuelt.


    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/6/1
    Subject: Re: Slektsforskning fra Annikken Holmsen
    To: Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com>

    Hei,

    ja, det er kjempebra!

    Hvis du gidder, så kan du jo høre med han Ola Øyvin Ribsskog, om alt går bra med han.
    Jeg har jo overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', og blir jo da litt bekymra, når slektninger ikke svarer ordentlig.

    (Jeg sendte han noen tekstmeldinger, som han ikke har svart på.
    Jeg sendte tekstmeldinger, siden han ikke svarte på fasttelefon, var det vel).
    Men du får se det an eventuelt.

    Hvis du har mulighet så kunne du kanskje ringt han å høre om den slektsforskningen til faren hans, for jeg vet ikke om det blir for mye mas, hvis jeg ringer hele tida.
    Han svarte ikke på de siste tekstmeldingene så.

    Men men.
    Du får se det an.
    Igjen takk for svar ihvertfall, det var veldig bra å få tak i den slektsforskninga.
    Noen har rota med fødselsdatoen min, jeg er ikke født i juli 1969, (det var min mongolide fetter Joakim, som døde på 90-tallet, og som bodde hos tante Ellen i Sveits, som var født det året.

    Så da har nok bestemor Ingeborg rota.
    Men hu gikk visst for å være litt surrete, eller skrullete, sa min onkel Martin, i 2005, husker jeg, (selv om jeg ikke har noe mer kontakt med han).

    Riktig fødselsdato for meg, er 25. juli 1970.

    Igjen takk for bra jobbing med slektsforskninga.
    Det var overraskende for meg, å se at den kjente Bernhof Ribsskog, ikke hadde noen etterkommere.

    Det ville man kanskje forvente, han var vel den meste kjente Ribsskog-en?
    Men bestemor Ingeborg sa at min morfar hadde konflikter med andre i Ribsskog-slekten, så jeg trodde Ingeborg mente Bernhof Ribsskog sin slekt da.

    Så jeg trodde det fantes en mektig Ribsskog-slekt, som var i konflikt med vår lille gren av Ribsskog-famliien, etter min morfar.
    Så det var nesten beroligende å se, at han Bernhof ikke hadde noen etterkommere.

    Selv om det høres litt slemt ut av meg.
    Vet du forresten om noen slike konflikter i Ribsskog-familien, mens jeg husker å spørre om det?
    På forhånd takk for eventuelt svar!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/6/1 Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com>

    Takk skal du ha!

    Jeg må innrøme at det nå er ganske lenge siden jeg holdt på med dette, men jeg tar vare på det du kommer med.

    Mvh

    Bjørn R

    2010/6/1 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    den slektsforskningen du har gjort, gjorde det mulig for meg, å spore opp min fadder i Sverige, Annikken Holmsen.

    Gjennom Ola Øyvin Ribsskog, sønn av lensmann Øyvin Ribsskog, i Aurskog.

    Jeg sendte henne utskrift av all slektsforskningen, som du hadde samlet.

    Og idag, så fikk jeg brev tilbake fra Sverige, (hit til England), og jeg sender med det hun fadderen min Annikken, skrev som oppdatering på det du har samlet av slektsforskning.

    Dessuten sa hun Annikken, at han lensmann og forfatter Øyvin Ribsskog, fra Aurskog, han drev også med noe slektsforskning.

    Og det har jeg såvidt prøvd å kontakte han Ola Øyvin Ribsskog om og, men jeg har ikke fått noe svar enda.

    Men jeg kan si fra hvis jeg finner ut noe.

    (Jeg lurer også litt på om hun Karen Pedersdatter Fladeby, var etter Noah, som man kan se her, men det er litt useriøst da, det skjønner jeg:

    Jeg sender med slektsforskninga, så frå du bare si fra hvis det er noe mer jeg skal spørre de jeg har kontaktet om, e.l.

    Igjen takk for slektsforskinga du sendte, tidligere iår, det var veldig bra!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Her kan man se at min grandtante, Dagny Ribsskog Holmsen, giftet seg for andre gang, i 1977, på sine eldre dager. Den nye ektemannen døde året etter

    giftet seg for andre gang

    PS.

    Mora mi var så glad i After Eight, forresten, på 70-tallet, ihvertfall.

    Kanskje fordi hun hadde vært i England?

    After Eight, ihvertfall dobbelt-esken, var også vanlig gave å gi, for gjester, som kom på middag f.eks., husker jeg, på 70-tallet.

    En gang, så hadde min mor, Karen Ribsskog, og min stefar, Arne Thomassen, gjester, på hytta ute i Brunlanes, (som ikke står som min adresse hos Folkeregisteret, for noen tulla med bosted-adressene mine, hos Folkeregisteret).

    Og da husker jeg det, at på søndagsmorgenen, så stod det en sånn stor eske med After Eight der.

    Som det fortsatt var sjokolader igjen i.

    Så da husker jeg at jeg spiste noen av de sjokoladene da.

    (For mora vår, ga oss nesten aldri godteri, så ihvertfall jeg, var nesten alltid godtesyk.

    For når jeg og søstra mi var hos faren vår, så fikk vi alltid mye godteri da.

    Men på den hytta i Brunlanes, så var det langt unna alt som het butikker osv., så det var ganske kjedelig å bo der, må jeg innrømme.

    Det var på et kjedelig hyttefelt, langs en vei, som gikk innover i skogen, så det var ikke engang en artig bondegård, som man kunne gå å se på der, engang.

    Sånn som det var ute i Vestmarka, i Larvik, hvor vi bodde før vi flytta til Storgata i Østre Halsen, hvor vi bodde før vi flytta til den hytta i Brunlanes da.

    Så det var nesten sånn, at man huska hver gang noen hadde med en eske sjokolade dit.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Før mora mi og stefaren min stod opp.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var jo også et annet rart dødsfall linket til hun Dagny Ribsskog Holmsen.

    Hennes datter, var jo min fadder, Annikken (aka. Anna) Holmsen, som nå bor i Sverige.

    Og hu sa det, at en gang, som hennes mor, skulle besøke min mormor og morfar, i Nevlunghavn.

    (For de traff hverandre veldig sjelden, visstnok, på den her tida).

    Så ringte min morfar og sa det, at ‘det har skjedd noe’.

    Og da hadde onkel Martin kjørt ut, med motorsykkel, ved Berger-kafeen, og han som satt bakpå, døde.

    Så da ble det besøket avlyst da.

    Kanskje Dagny Ribsskog Holmsen, var i noe rart nettverk?

    Og egentlig ikke ønsket å besøke min morfar?

    Så fikk hun, (eller det nettverket da), arrangert en dødsulykke, som involverte min morfars sønn, Martin, på Berger, (hvor min far er fra).

    På 70-tallet da.

    Like før jeg flyttet til Berger vel.

    Kan det ha vært dette som har skjedd?

    Vi får se om dette er mulig å finne ut.

    Vi får se.

  • Min morfars nevø, Ola Ribsskog, (som jeg har ringt om noe slektsforskning), var aktiv i skolepolitikk, i 1986

    min morfars nevø ola ribsskog

    PS.

    Han Ola Ribsskog, er nok Høyremann, tror jeg, siden han var med i et sånt utvalg, som var nedsatt av Europabevegelsen.

    Så det kan virke som at ikke absolutt alle, i Ribsskog-slekten, er/var i Arbeiderpartiet.

    Selv om jeg må innrømme at en god del av dem var det, blant annet min morfar, som var i kommunestyret, i Hurum, for Arbeiderpartiet vel.

    Noe sånt.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post til Bjørn Ribsskog







    Gmail – Slektsforskning fra Annikken Holmsen







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Slektsforskning fra Annikken Holmsen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Jun 2, 2010 at 10:57 AM





    To:

    Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com>



    Hei,

    takk for svar!
    Nei det er mulig at bestemor Ingeborg hadde et godt rykte.
    (Men hun bytta ihvertfall fødselsdato for meg og fetteren min Joakim, som var hjerneskadet, i Sveits da.

    Men det er jo fort gjort det).
    Jeg jobba jo som butikksjef på Lambertseter.
    Og jeg har kontaktet noen politikere, etter at jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe 'mafian', som jeg ikke skjønner hvem er, for jeg har ikke lest noe om noen slik 'mafian' i avisene, at det skal finnes i Norge.

    Og Rune Gerhardsen sa at hans foreldre, (spesielt hans mor), ofte nevnte en Ribsskog.
    Men det må vel ha vært han Bernhof Ribsskog det da.
    Rart at han ikke fikk noen etterkommere da.

    Jeg husker at enkelte lærere reagerte på etternavnet mitt, det er riktig det, (uten at jeg forstod hvorfor, på den tiden, for ingen hadde fortalt meg så mye om han Bernhof Ribsskog).
    Rune Gerhardsen ligner vel ikke så mye på faren, (skrev jeg på skøy), kanskje han er en etterkommer etter Bernhof Ribsskog.

    Hva mener du, har Rune Gerhardsen kjennetegnene på å være en Ribsskog?

    Bare for å fleipe litt også.

    Mange takk for svar uansett, jeg får prøve å ringe han Ola Øyvin Ribsskog igjen da, og høre om han har den slektsforskninga som faren drev med, for eksempel.

    Igjen mange takk for svar.
    Er det du som jobber i den el-organsiasjonen i Oslo forresten?
    Min onkel Håkon Mogan Olsen, (min fars bror), var så glad i oscilloscop, og bygget en hytte, for å drive med elektronikk i, på Bergeråsen.

    Hva bruker man sånne oscilloscop til når man skal fikse hårfønere og gamle radioer osv. da, som han drev med?
    (Farmora mi, Ågot Mogan Olsen, sa ihvertfall at Haakon var så glad i å skru på gamle radioer.

    Og en gang hadde ei jente, som senere flytta til Danmark, blitt så forelska i Haakon at hu klatra opp i et tre og satt der hele natta.
    Men men).
    Samme det, du får svare hvis du eventuelt har tid.

    Mange takk for hjelp og fint svar ihvertfall!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/6/2 Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com>

    Hei du!

    Noen konflikter er det vel alltid innen slekter, og vår var jo ganske tallrik. Imidlertid hørte jeg aldri om noen slik i vår slekt.

    Den vi hadde mest med å gjøre, var Bernhof i Oslo som vi overnattet hos de gangene vi passerte Oslo på veg til ferier – nordpå eller på østlandet hos min mormor.

    "Mektige" kan man nok karakterisere Ribsskog-familien, men da primært innen skole og utdanning.

    Din bestemor møtte jeg en gang da vi oppsøkte henne i Nevlunghavn for noe får år siden. Hun var en meget festlig og positiv dame som tok vel i mot oss og "surret" ikke da vi var der. Hun har også et godt rykte der nede – slik jeg har opplevet det.

    Ola har jeg ingen kontakt med.

    Mvh

    Bjørn R

    2010/6/1 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    ja, det er kjempebra!

    Hvis du gidder, så kan du jo høre med han Ola Øyvin Ribsskog, om alt går bra med han.

    Jeg har jo overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', og blir jo da litt bekymra, når slektninger ikke svarer ordentlig.

    (Jeg sendte han noen tekstmeldinger, som han ikke har svart på.

    Jeg sendte tekstmeldinger, siden han ikke svarte på fasttelefon, var det vel).

    Men du får se det an eventuelt.

    Hvis du har mulighet så kunne du kanskje ringt han å høre om den slektsforskningen til faren hans, for jeg vet ikke om det blir for mye mas, hvis jeg ringer hele tida.

    Han svarte ikke på de siste tekstmeldingene så.

    Men men.

    Du får se det an.

    Igjen takk for svar ihvertfall, det var veldig bra å få tak i den slektsforskninga.

    Noen har rota med fødselsdatoen min, jeg er ikke født i juli 1969, (det var min mongolide fetter Joakim, som døde på 90-tallet, og som bodde hos tante Ellen i Sveits, som var født det året.

    Så da har nok bestemor Ingeborg rota.

    Men hu gikk visst for å være litt surrete, eller skrullete, sa min onkel Martin, i 2005, husker jeg, (selv om jeg ikke har noe mer kontakt med han).

    Riktig fødselsdato for meg, er 25. juli 1970.

    Igjen takk for bra jobbing med slektsforskninga.

    Det var overraskende for meg, å se at den kjente Bernhof Ribsskog, ikke hadde noen etterkommere.

    Det ville man kanskje forvente, han var vel den meste kjente Ribsskog-en?

    Men bestemor Ingeborg sa at min morfar hadde konflikter med andre i Ribsskog-slekten, så jeg trodde Ingeborg mente Bernhof Ribsskog sin slekt da.

    Så jeg trodde det fantes en mektig Ribsskog-slekt, som var i konflikt med vår lille gren av Ribsskog-famliien, etter min morfar.

    Så det var nesten beroligende å se, at han Bernhof ikke hadde noen etterkommere.

    Selv om det høres litt slemt ut av meg.

    Vet du forresten om noen slike konflikter i Ribsskog-familien, mens jeg husker å spørre om det?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/6/1 Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com>

    Takk skal du ha!

    Jeg må innrøme at det nå er ganske lenge siden jeg holdt på med dette, men jeg tar vare på det du kommer med.

    Mvh

    Bjørn R

    2010/6/1 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    den slektsforskningen du har gjort, gjorde det mulig for meg, å spore opp min fadder i Sverige, Annikken Holmsen.

    Gjennom Ola Øyvin Ribsskog, sønn av lensmann Øyvin Ribsskog, i Aurskog.

    Jeg sendte henne utskrift av all slektsforskningen, som du hadde samlet.

    Og idag, så fikk jeg brev tilbake fra Sverige, (hit til England), og jeg sender med det hun fadderen min Annikken, skrev som oppdatering på det du har samlet av slektsforskning.

    Dessuten sa hun Annikken, at han lensmann og forfatter Øyvin Ribsskog, fra Aurskog, han drev også med noe slektsforskning.

    Og det har jeg såvidt prøvd å kontakte han Ola Øyvin Ribsskog om og, men jeg har ikke fått noe svar enda.

    Men jeg kan si fra hvis jeg finner ut noe.

    (Jeg lurer også litt på om hun Karen Pedersdatter Fladeby, var etter Noah, som man kan se her, men det er litt useriøst da, det skjønner jeg:

    Jeg sender med slektsforskninga, så frå du bare si fra hvis det er noe mer jeg skal spørre de jeg har kontaktet om, e.l.

    Igjen takk for slektsforskinga du sendte, tidligere iår, det var veldig bra!

    Mvh.

    Erik Ribsskog