|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Hun var søster av den kjente dikteren, redaktøren og ordføreren i Fet og Rælingen, Asbjørn Dørumsgaard.
Og hun var også søster av Peder Dørumsgaard, (virker det som for meg), og han var far til den kjente komponisten, Arne Dørumsgaard.
Så min morfar Johannes Ribsskog, var fetter av komponisten Arne Dørumsgaard, og nevø av forfatter, komponist og redaktør Asbjørn Dørumsgaard.
Så det var ikke bare min mormor, Ingeborg Ribsskog, som var fra en fin familie, men min morfar Johannes Ribsskog, var også fra en kjent familie/slekt, dvs. en kjent dikter/kunstner/politiker-slekt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg spilte jo fotball med en del Skedsmo-folk, da jeg bodde i Oslo.
For tremenningen min, Øystein Andersen, var fra Lørenskog, og jeg ble også kamerat med Glenn Hesler, som var kameraten til Øystein.
Det er mulig at folk ute i der, visste at jeg var i slekt med Asbjørn og Arne Dørumsgaard.
For dem kalte meg giraffen osv., noe som jeg aldri skjønte noe av da.
Jeg trodde ikke at folk ute i der, skulle vite noe om slekta mi, som jeg knapt visste om selv, for morfaren min Johannes Ribsskog, døde tidlig, og jeg flytta til faren min, i 1979.
Men det kan jo ha blitt snakka bak min rygg da, det er mulig.
Men men.
Men de ga meg tyn, fordi jeg holdt med Vålerenga.
Men nå var jo jeg vokst opp 70-tallet, og da var det bare engelsk fotball, som telte omtrent.
Norsk fotball, hadde ikke Apeberget, og Klanen, og alt det der, på den tida jeg vokste opp, (såvidt jeg kan huske).
Det var noe som kom til seinere.
Så hvilket norsk lag du holdt med, det var det ingen som brydde seg om, på Berger.
(Alle holdt bare med Norge der).
Og alle visste at Berger-folk holdt med Berger.
Og i Larvik, så holdt jeg med Fram, selv om jeg først var og så Larvik Turn, for vi var innlosjert hos en familie, i et par uker vel, på den andre sida av byen, (i eller rundt Kongegata vel), før vi flytta til Jegersborggate, og jeg begynte på Torstrand skole, som er i Fram-delen av Larvik da, vil jeg si.
Så sånn var det.
Så om jeg holdt med Vålerenga eller Lillestrøm, inne i Oslo der, det var bare helt tilfeldig omtrent, vil jeg si.
Men jeg begynte å holde med Vålerenga, siden jeg som tippeansvarlig på Rimi Bjørndal, på slutten av 90-tallet, fikk gratisbilletter, til Tippeligakampene.
Så da så jeg noen Vålerenga-kamper, på Bislett.
(Blant annet den første kampen til Drillo, da Klanen kasta gummistøvler på banen).
Men jeg stod ikke sammen med Klanen, eller noe, det kortet jeg hadde, ga de billigste billettene.
Så jeg satt der nesten som en nøytral tilskuer.
Det var ikke sånn at jeg hadde lyst til å løpe bort til Klanen, og stå og synge, sammen med de.
Sånn var det ikke.
Så sånn var det.
Så det var ikke noe sånn jeg tok så seriøst det, hvilket norsk lag, i den øverste divisjonen jeg holdt med.
Jeg holdt ikke med Strømsgodset, for det var liksom laget til stesøstra mi Christell, og noen ‘rakkere’ som var med på språkreise til Brighton, i 1988, med EF Språkreiser, og som ble kalt ‘Eggemølleren’ osv.
De holdt med Strømsgodset.
Så da de kom opp i førstedivisjon, så begynte ikke jeg å holde med dem.
Selv om jeg var på en Strømsgodset-kamp, som Drammensruss, våren 1989, husker jeg, på Marienlyst vel, som det vel heter der.
Like ved der Drammensmessa pleier å være.
Men Strømsgodset, det ble for mye Christell og Jan Snoghøj og idioter på språkreise, i 1988, til at jeg kunne holde med de, syntes jeg.
(Det ville nok ha blitt for ‘svett’, eller hvordan jeg skal forklare det, for meg å holde med Strømsgodset, for Christell og Jan og de, de bodde i Rødgata osv., som er ute på Gulskogen, hvor vel Strømsgodset er fra, tror jeg).
Så jeg holdt vel med Fram og Berger og Everton da.
Eller Berger og Everton, må jeg vel si.
Men jeg sjekka resultatene for Fram og Larvik Turn, i Aftenposten, huska jeg.
Så jeg syntes det var artig å følge med på de og, selv om jeg bodde på Berger.
Men ingen av de spilte jo i toppen av norsk fotball.
Så jeg holdt med Vålerenga, for jeg husker at de var gode, da Jørn Andersen osv., spilte der.
Pluss at vi fra Berger, vi var og spilte mot Vålerenga, (deres tredje, eller fjerdelag, eller noe), en gang.
(I en eller annen cup, som smågutter, eller noe, vel).
Og da hadde de ikke engang merka opp banen, inne i Oslo da.
Så lagleder Skjellsbekk, og nestleder Røkås vel, måtte merke opp banen.
Så de trengte litt støtte, virka det kanskje som for meg, Vålerenga.
Eller hvordan det hang sammen igjen, at jeg begynte å holde med de.
Men det var ikke så seriøst som at jeg holdt med Everton, f.eks., som jeg holdt med, siden jeg var syv år.
Og Fram som jeg holdt med fra omtrent den samme tida vel.
Og Berger som jeg holdt med, fra jeg begynte å spille der, da jeg var sånn 9-10 år da.
Men Vålerenga, de begynte jeg kanskje å holde litt med, da jeg var sånn 10-11 år osv.
Og så på Sportsrevyen osv.
Men aldri noe sånn kjempeseriøst da.
Det var liksom Berger og Fram og Everton som kom først da.
Men så var Vålerenga kanskje det fjerde laget jeg holdt med da.
Så når de spilte på Bislett, som var like ved St. Hanshaugen, hvor jeg bodde, og jeg hadde frikort fra Norsk Tipping, da syntes jeg at jeg måtte gå å se de spille da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men det var ikke sånn, at jeg hadde noe imot å trene fotball, (løkkefotball nærmest), med Glenn Hesler og Tom, butikksjef i Kiwi, og de.
Selv om det var på Åråsen.
For den rivaliseringa, mellom Lillestrøm og Vålerenga, den var jeg aldri noe aktiv i.
Da var jeg egentlig som nøytral, vil jeg si.
Men Hesler fortalte de andre Skedsmo-folka, at jeg holdt med Vålerenga.
Så da skulle de liksom mobbe meg da.
Men jeg holdt bare med Vålerenga, for å ha et bra norsk lag, å holde med.
Så når de Lillestrøm-folka, skulle mobbe meg, for å holde med Vålerenga, så stakk ikek det i det hele tatt faktisk.
Jeg var jo fra Larvik og Berger, i Vestfold.
Så det Lillestrøm – Vålerenga greiene, det brydde ikke meg noe særlig, skal jeg være ærlig.
Det skjønte jeg ikke noe særlig av, hvis jeg skal være ærlig.
Det skjønte jeg ikke hva gikk ut på.
Og det gjør jeg vel heller ikke helt.
Noe by og land greier?
Hvem vet.
Vi får se.
Jeg var jo fra en by selv, Larvik, og fra et tettsted, Berger, så noe by mot land-greier, det var det vanskelig for meg å ta side i, vil jeg si.
Da ble jeg som nøytral, vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og i klassen min, på Østre Halsen, i Larvik.
Så det var det ei jente vel, som hadde besteforeldre, som bodde i Lillestrøm.
Og de kunne se kampene på Åråsen, ut av stuevinduet sitt.
Husker jeg at hu jenta i klassen min, fortalte til lærerinna.
Og da var Lillestrøm gode, med Tom Lund, osv.
Men da kunne ikke jeg holde med Lillestrøm, seinere, syntes jeg.
Da måtte jeg liksom finne meg mitt eget lag, syntes jeg.
For da var liksom Lillestrøm opptatt, av hu jenta i klassen min, som hadde besteforeldre, uti der, syntes jeg.
Så da kunne jeg liksom ikke holde med det laget, syntes jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Og da vi bodde i Larvik, så gikk jeg med Halsen gymbag.
Og det var fordi vi bodde på Halsen før vi flytta til Larvik.
Men det var ikke fordi jeg spilte på Halsen.
For jeg var på Halsen-banen, en gang, og spurte de på min alder, om jeg kunne være med.
Men det fikk jeg ikke lov til, sa en på min alder.
Så hvordan man fikk spille fotball på Halsen, det veit jeg ikke.
Men men.
Jeg hadde jo ikke drakt, eller noe, så.
Men det var vel trening, og ikke kamp.
Men men.
Men Halsen-bag, det ville jeg ha, da jeg bodde på Halsen, siden jeg var fra Halsen da.
Men det var ikke sånn at jeg spurte om å få Halsen-bag, som jeg kan huske det.
Det var vel mer sånn, at mora mi kjøpte en Halsen-bag, og at jeg aksepterte å gå med den, (siden jeg bodde på Halsen).
Det var ikke sånn at jeg spurte om å få en Halsen-bag.
Det tror jeg at jeg ville ha huska.
Så sånn var det.
Så man kan kanskje si at jeg er fra Halsen, i gamle Tjølling da.
Enten det, ellers så er jeg fra Berger.
Eller Vestmarka, ved Nanset, hvor jeg bodde før jeg flytta til Halsen, (og så Brunlanes, og så Halsen igjen, og så Larvik, og så Berger).
En av de.
Så sånn er nok det.
PS.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/01/tre-brdre-ribsskog.html
PS 2.
Jeg sendte en Facebook-melding til hu Cecilie Høstland, angående noe slektsgransking osv.:
Folk tror kanskje det, at siden jeg har et for noen kjent etternavn, Ribsskog, så kan jeg når som helst få hjelp av en stor og mektig Ribsskog-slekt, i Norge.
Men, nei.
Jeg har jo skrevet om Johannes Olsen Ribsskog, fra Flatanger, som hadde syv sønner vel.
Og her er mer om disse syv sønnene:
A. M. Kvam: “Tre brødre Ribsskog – Ole Konrad, Bernhof, Adolf”, i Årbok for Namdalen 1997
http://www.snl.no/.nbl_biografi/Bernhof_Ribsskog/utdypning
Altså, jeg heter jo Ribsskog, siden mora mi, som var sinnsyk, og var mye på institusjon, bytta navnet mitt fra Erik Olsen, (min fars etternavn), til Erik Ribsskog, da jeg var fem år.
Og den delen av Ribsskog-familien, som hun psykisk syke mora mi var i, den var _ikke_ fra de kjente og mektige ‘tre brødre Ribsskog’.
For de tre brødre Ribsskog, det var Johannes Olsen Ribsskog, sine sønner, Bernhof, Ole Konrad og Adolf.
Disse ble venner med Einar Gerhardsen, de ble ordførere i Trondheim og Steinkjer. De satt på Stortinget, og hadde nok mye makt da.
Men Adolf hadde en tvilling, Johan, som mora behandla strengt, og som såvidt fikk lov å dra på lærerhøgskolen.
Som kanskje lå i Elverum, da som nå.
Hvem vet.
Og da møtte han sin Helga Dørumsgaard, og flytta ned til der hvor hun var fra, nemlig Skedsmo, på Romerike.
Men, det var splid og uvennskap, innenfor Ribsskog-familien, har min danskfødte mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalt meg, for noen år siden.
Så det var nok antagelig sånn, at han Johan Ribsskog, som var faren til min morfar Johannes Ribsskog, var som utstøtt fra resten av slekten.
Jeg mistenker at han kanskje ikke var like religiøs da, som mora var.
Broren Ole Konrad Ribsskog, satt jo i kirke-komiteen, på Stortinget, for Arbeiderpartiet.
Og min mormor sa at mora deres, Marta Marie f. Klemetsdatter Høstland vel, var veldig inne i indremisjonen.
Var disse tre brødrene Ribsskog, dvs. Bernhof, Ole Konrad og Adolf.
Disse maktpersonene.
Var de litt som Jehovas Vitner?
At de tuller med folk som ikke vil være med i indremisjonen osv?
Jeg har jo blitt tullet med mye på 17. mai, synes jeg at jeg har merka.
Mora mi flytta f.eks. på en 17. mai, på 70-tallet, (1978), til Jegersborggate 16, så jeg på et skjema fra Folkeregisteret.
Og faren min flytta meg på 15. mai.
En 17. mai, så tok Christell og Pia meg med til utestedet ‘3 brødre’ i Karl Johan.
Et sted jeg vel aldri hadde vært, selv om jeg hadde bodd i 10-15 år i Oslo da.
Christell og Pia er ganske underfundige vel begge, så jeg trodde først det var fordi, at de var feminister, og ville være som mine brødre og ikke søstre.
Men når jeg så den tittelen, på en artikkel, som jeg fant på internett, om tre brødre Ribsskog, i årbok for Namdalen, for 1997.
Bernhof, Ole Konrad og Adolf.
Er det sånn at søstrene mine, Christell og Pia, jobber for noe indremisjon eller Johanitterorden.
Som tuller med den grenen av Ribsskog-familien, som flytta ned til Romerike, altså den grenen som er etter han oldefaren min Johan Ribsskog.
Som min mormor Ingeborg Ribsskog fortalte meg, at det var uvennskap rundt, innen Ribsskog-familien.
Jeg regner med at det var han, ihvertfall.
Så er min stesøster Christell og min søster Pia, to spioner for Johanitterordenen, som tuller med meg, av noe religøse hevn-motiver, for hva min oldefar gjorde f.eks?
Er dette en anti-norsk/norrøn kampanje, fra USA/CIA f.eks., som mine søstre er med på?
At de vil at hele Norge skal bli som Vestlandet, og at folk som ikke er religiøse skal bli tulla med.
Det her berømte ‘bygdedyret’, som hun innvandrerpolitikeren fra Vestlandet, som er i Arbeiderpartiet nevnte.
Er dette bygdedyret egentlig Christell og Pia og CIA og Johanitterordenen og noe ‘mafian’?
Er det egentlig et bygdemonster vi snakker om her, lurer jeg på.
Vi får se.
Men jeg har altså ingen kontakt med denne mektige delen av Ribsskog-familien, det er en del av Ribsskog-familien, som jeg aldri har hatt noe kontakt med.
For det finnes en krig eller isfront i Ribsskog-familien.
Så jeg tror ikke at min morfar kjente disse heller.
Bare sånn at ingen skal tro at jeg bare later som at jeg er en fattig og arbeidsledig kar, som trenger rettighetene mine fra myndighetene, for jeg har ingen familie eller venner, som jeg kan stole på, og jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo, i 2003 og 2004.
Så sånn er det.
Og nå har jeg skrevet om det her i mange år, så får ‘politutten’ snart få ut fingeren, får man håpe på.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Har disse kara en ekstra, skjult dimensjon, i skøyinga si?
Da sentraliseringsspørsmålet i 1947 på ny var oppe ved et større skolemøte, møtte Asak krets bl. a. Fru Solveig Kaalstad, Jens C. Asak, Alf Ruud, Hans Semmerud og Helge Amundsen. De ønsket at det måtte forets nybygg ved Asak skole, noe som var høyst påkrevet.
30. april 1957 ble det nedsatt en byggekomité bestående av:
Eiar Næss, form., Gunvor Kvalum, Alf Ruud, Lars Vormedal og Olav Lund.
Skolestyreform. Ingebret Hansen, Kjeller, og Erling Aarhus deltok også i en del møter.
1959 var byggearbeidet ferdig. På nordsiden av den gamle skolebygning ble det oppført en større bygning i mur. Her ble rom for et vakkert og velinnredet skolekjøkken, en sløydsal og gymnastikksal, rom for dusj, garderobe m.v. I kjelleren ble det fyrrom hvorfra, ikke bare nybygget, men også den gamle bygning fikk sentralvarme. Den gamle bygning ble ominnredet så her ble ett klasserom mer.
Arkitekt for bygget var Erik Hoberg, kommunens byggleder var Kr. Østerøy og entreprenør Harry Braathen. Hele byggarbeidet kostet ca. kr. 600 000,-.
Den nye bygning ble innviet 3. november 1959 ved et festlig samvær hvor det var taler av bl.a. byggekomiteens formann Einar Næss, ordfører Kristian Haugen, statsråd Helge Sivertsen, skoleinspektør Olav Lund, arkitekt Erik Hoberg, skolestyreformann Ingebret Hansen og Arthur Omsland m. Fl. Skolestyrer ved skolen, Lars Vormedal, uttalte sin glede over å få overta dette bygget. Foreldrelaget ved lærer fru Ingrid Marie Vormedal hadde samlet inn penger til piano for skolen. Dette ble tatt i bruk ved festen. Fru Solveig Kaalstad hadde skrevet sang. Festleder var varaordfører John B. Johansen. Den som ikke var minst begeistret, var lærer fru Dagny Ribsskog Holmsen, som fikk overta det fine skolekjøkken til framhaldsskolen som nyttet dette skolekjøkken i om lag 3 år.
http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?bilde=481
PS.
Begge tvillingbrødrene var lærere hele livet, såvidt jeg har forstått.
Han her i Steinkjer og faren til Johannes, i Skedsmo, (litt bortgjemt kanskje vel), på Asak skole der.
Og han lengta visst tilbake til Trøndelag igjen, hele livet.
Men kanskje slekta ikke ville ha to brødre som så like ut der oppe?
Hva vet jeg.
Noe var det nok ihvertfall.
Så sånn var nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg lurer litt på om det her kan være noe taoisme-opplegg.
At noen har funnet ut at han her Adolf er den gode tvillingen.
Og at faren til Johannes, Johan, er den dårlige tvillingen.
Og at man derfor må tulle maks med slekta til Johannes, i århundrene etterpå.
Dette kan jeg klare å forestille meg at Dørumsgaard-slekta kan være med på.
Siden det var ganske tydelig for meg, at han Arne Dørumsgaard, komponisten, var en sånn jing og jang-kar, eller taoist-kar da.
Så sånn er nok det.
Så det er veldig mye rart.
Det er helt sikkert.
Dette tar nok kaka.
Det vil jeg nok si.
Så sånn er nok det.
PS 3.
Han her var altså tvillingbroren til oldefaren min.
Og han her var faktisk blant annet ordfører i Steinkjer, kan det se ut som.
Her er mer om dette:
Ribsskog, Adolf
Læreren som var et livslangt yrkesliv ved Steinkjer skole.
Lærer, skolestyrer, ordfører. Født 30. mai 1875 i Flatanger. Død 19. november 1945, i Steinkjer.
Utdanning
Ribsskog tok lærerprøven ved Elverum lærerskole i 1899.
Yrker
Etter noen måneders praksis i Fosnes og ved Moss folkeskole ble han i 1900 tilsatt som lære ved Steinkjer folkeskole der han arbeidet resten av sitt liv. I 1921 ble han skolens styrer.
Ordfører
Var ordfører i Steinkjer i perioden 1928 til 1930.