johncons

Stikkord: Ribsskog-slekten

  • Da jeg bodde i Trondheim, (vinteren 2018), så lurte jeg litt på, om jeg skulle dra til Flatanger, (som også ligger i Trøndelag), for å se på slektsgården, (hvor Ribsskog-slekten sine stamfedre Johannes Olsen Ribsskog og Martha Maria Klemetsdatter Høstland bodde), og/eller området rundt. Men det var veldig dårlig busstilbud der, så man måtte enten kjøre selv eller overnatte, (virka det som)

    https://www.nrk.no/trondelag/ber-statsministeren-om-bat-1.125551

    PS.

    Da jeg jobba på Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation, (hvor jeg jobba fra høsten 2005 til høsten 2006), i Liverpool.

    Så var det en gang sånn, at min kollega Margrethe Augestad, liksom hang over skulderen på meg, mens jeg leste, i VG.no, (innimellom de innkommende telefonene).

    (Noe sånt).

    Og Margrethe Augestad hadde sett, at et hus, som holdt på å falle i vannet, (på grunn av flom), var eiet, av noen Ribsskog-folk.

    (Dette var vel på forsiden av VG.no.

    Og jeg så kanskje på utenriks-nyheter, osv.

    Og jeg leste kanskje ikke de ‘trauste’ nyhetene, (fra distrikts-Norge), så nøye.

    For å si det sånn).

    Og da var det Kari-Anne Ribsskog og faren Kjell Arild Ribsskog, sitt hus, viste det seg.

    Og jeg forklarte Margrethe Augestad, at dette var noe fjerne slektninger, (i Ribsskog-slekten), som jeg ikke hadde møtt.

    (Kari-Anne Ribsskog er vel min firemenning.

    Ifølge Bjørn Ribsskog sin ‘Ribsskog-slektsforskning’, osv.).

    Selv om det var sånn, allerede før jeg flytta til England, høsten 2004.

    At jeg noen ganger, ville søke på mitt etternavn Ribsskog, på Google.

    Og Kari-Anne ‘Sula’ Ribsskog og Kjell Arild ‘KARisma’ Ribsskog.

    De hadde mange nettsteder, osv.

    Så jeg hadde sett noen av bildene deres, av Flatanger-naturen, (husker jeg).

    (Dette var mens jeg bodde på St. Hanshaugen.

    Hvor jeg bodde fra 1996 til 2004).

    Og jeg hadde da også sett, at Kari-Anne Ribsskog, dreiv med skyting, (som hobby), var det vel.

    (Noe sånt).

    Men etter at de mista huset sitt, så flytta disse, til Brumunddal/Innlandet.

    Så de bryr seg muligens ikke så mye lenger, angående om det blir båtforbindelse, til Namsos.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om at jeg har Elden i slekta

    PS.

    Den meste kjente Elden, er vel advokat John Christian Elden.

    Men når jeg prøver å finne ut om/hvordan jeg er i slekt med han.

    Så viser det seg, at hans far John Elden, ikke fikk sitt etternavn fra sin far, (som var justisminister O. C. Gundersen).

    Så det virker litt ‘mystifisk’, (må man vel si).

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her må jeg nesten arrestere Wikipedia litt, for ifølge Geni, så var O. C. Gundersen, (som også var ambassadør i Moskva), farfar til advokat John Christian Elden:

    https://no.wikipedia.org/wiki/O.C._Gundersen

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    https://www.geni.com/people/Oscar-Christian-Gundersen/6000000010650884491

    PS 4.

    Dette med at justisminister O. C. Gundersen sin sønn John, har fått etternavnet Elden.

    Det er et slags mysterium, (må man vel si).

    Men det kan jo for eksempel ha vært sånn.

    (Tenker jeg nå).

    At John Elden var adoptert, (av Gundersen), og at han derfor har et annet etternavn.

    Ellers så kan det kanskje ha vært sånn, at O. C. Gundersen kjøpte gården Elden, (i Trøndelag), da han kom tilbake til Norge, etter å ha jobbet ferdig, som ambassadør i Moskva.

    (Og at sønnen derfor har begynt å bruke Elden, som slektsnavn.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Bjørn Ribsskog skrev i sin slektsforskning at Elden-navnet var fra Namdalseid, så jeg er antagelig i slekt med de kjente Elden-skiløperne der, (gjennom ekteskapet mellom min morfars kusine Gudlaug Ribsskog og frisørmester Tor Elden):

    https://no.wikipedia.org/wiki/Namdalseid#Kjente_eidbygger

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html

  • Min morfar Johannes Ribsskog, var visst også syk, da han jobba, som kontorsjef i Hurum, (som han også var, da han jobba, som rådmann, i Hadsel)

    PS.

    Det i Hadsel, (i Nord-Norge), det var visst, at min morfar, ikke tålte mørketida.

    Og at han derfra, ble melankolsk, (og sykmeldte seg).

    (Ifølge min mormor.

    Noen år etter at min morfar døde.

    På midten av 80-tallet).

    Men hva det på Hurum var.

    Det veit jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Men min onkel Martin sa til meg, (i Kvelde, i 2005).

    At min morfar hadde sagt til han, at hvis han fikk ei ungjente, (Martin mente muligens for ung jente), på tjukka.

    Så kom Johannes til å skyte seg, (sa han, ifølge onkel Martin).

    Dette må ha vært noe Johannes sa, på begynnelsen av 70-tallet.

    (Noe sånt).

    Så det var kanskje mange skandaler da, som tæret på min morfar.

    Blant annet det, at tante Ellen, hele tida forsvant fra forsøksgym, (inne i Oslo), sånn at min morfar måtte leite etter henne, (i Slottsparken osv. muligens), under ‘hippie-tida’.

    (Ifølge min fars yngre bror Håkon, (og min farfar Øivind), på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Da min morfar sykmeldte seg, (i 1973).

    Det var vel på den tida, som min mor, min yngre søster Pia og jeg, bodde hos dem.

    (Noe sånt.

    Eller om vi da bodde, på Klokkarstua, (også på Hurumlandet), før vi flytta videre, til Larvik/Vestmarka, (strøket/gården/grenda het vel Rømminga).

    Det at vi bodde på Klokkarstua, (i noen uker), var vel noe min morfar fikk ordna.

    (Noe sånt).

    Og så er det mulig, at min mors foreldre da bodde, på Sætre, (mens vi ‘rømlingene’ bodde på Klokkarstua).

    Hvis ikke min mormor og morfar, (og onkel Martin), flytta til Sætre, i 1974, eller noe sånt.

    Hm.

    Isåfall var det vel sånn, at de også bodde, på Klokkarstua, (sammen med oss ‘rømlingene’), våren 1973, (eller når det var min mor rømte igjen).

    Noe sånt).

    For min mor hadde rømt, fra min far, på Bergeråsen.

    Så det var kanskje derfor, at min morfar sykmeldte seg.

    At det ble litt mye for han.

    (Når alle ungene hans, hadde problemer samtidig, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det min fars yngre bror Håkon sa, om tante Ellen.

    (På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

    I min fars foreldre sitt hus, på Sand).

    Det var at tante Ellen, hadde brukt, så mye narkotika, inne i Oslo.

    (Noe sånt).

    Og det var muligens min farfar Øivind, som sa, at min morfar, hele tida leita etter tante Ellen, inne i Oslo.

    Ihvertfall så var det sånn, at min farfar, fortalte en historie, om dette.

    (Som min morfar Johannes, muligens hadde fortalt han, i mine foreldre sitt bryllup, (sommeren 1970).

    Noe sånt).

    Og den historien har jeg tidligere laget en tegneserie om, (som jeg publiserte i Amazon-boka: ‘Jenny Skavlan i Finland’, rundt 2013).

    Og det var om, at en gang, som min morfar Johannes, gikk rundt i Oslo, (på andre halvdel av 60-tallet), og leita, etter tante Ellen.

    Så hadde han møtt en annen mann, som også ‘surra rundt’.

    Og han mannen hadde spurt min morfar, om hva han dreiv med.

    ‘Jeg leiter etter dattera mi, du da?’, svarte min morfar.

    ‘Jeg leiter etter begge mine’, svarte den andre gubben.

    (Og det kan muligens ha vært Thorvald Stoltenberg, (som var i Arbeiderpartiet, som min morfar, (og min farfar)), har jeg tenkt seinere.

    Noe sånt.

    For Stoltenberg, (ikke Thorvald Stoltenberg med noen i kunstneren Oluf Wold-Thorne sin slekt), var også mer eller mindre naboer, med min farfar og dem sitt slektssted Bergstø, i Holmsbu.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var vel også noen, (antagelig i min fars slekt), på 70/80-tallet.

    At min morfar Johannes, hadde fått grått hår, på grunn av problemene, med tante Ellen.

    (Og at hu brukte så mye narkotika, og hele tida forsvant.

    Inne i Oslo, (på midten av 60-tallet, mens hu gikk på forsøksgym).

    Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Nå var det vel forresten sånn.

    (Har jeg sett, via ‘Bokhylla’).

    At min morfar Johannes, fikk måne, før han ble 50.

    (Noe sånt).

    Så det var antagelig noe tøys, (muligens fra min far), at min morfar Johannes, fikk grått hår, av sin yngste datter Ellen.

    Hm.

    For min morfar Johannes, hadde vel ikke så veldig mye hår igjen, på den tida, som tante Ellen hadde ‘løpetid’, (og var hippie/narkoman).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Ellen hadde også, en veldig tilbakestående sønn, (som var mongolid, som de sa på den tida), som for eksempel aldri lærte seg å prate, (selv om han vel levde, i nærmere 30 år).

    Som het Joakim.

    Og som hu fødte, sommeren 1969.

    Og en sånn ‘mongo’, var muligens tabu, (å ha), på den tida.

    Så det ble muligens også regnet, som en slags skandale, (som ville tære, på min mors foreldre), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette er meg, (og mine klassekamerater), i forbindelse med konfirmasjon. Jeg kalte meg Olsen, på begynnelsen/midten av 80-tallet, ettersom at dette var min farfar, (og resten av min fars slekt), sitt ønske, (sånn som jeg forstod det)

    PS.

    Da vi hadde et slags improvisert slektsråd, (det var jeg som tok opp dette), på Roksvold, (muligens i middagspausen til min farfars familiebedrift Strømm Trevareindustri), høsten 1979.

    Så spurte jeg min far og hans slektninger, om jeg skulle hete: ‘Erik Mogan Olsen’.

    (For dette var like etter at jeg hadde flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger.

    Og min mor hadde bytta navn på meg, fra Olsen til Ribsskog, 3-4 år tidligere.

    For å si det sånn).

    Men da sa onkel Håkon, at: ‘Mogan det er oss det’.

    Så Håkon klagde da, (sånn som jeg forstod det).

    Han mente muligens at Mogan, (som var min farmors pikenavn), var de med mørkt hår, (eller om man skal si ‘taterne’ eller samene).

    Og så skulle de med lyst/blondt/fint hår, hete Olsen.


    (Og ikke Mogan Olsen, som taterne/samene, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men etter dette slektsrådet, (eller hva man skal kalle det).

    Så sendte visst ikke min far noe skjema, til folkeregisteret.

    (Eller om det var en sånn tiårs karantene, når det gjaldt å bytte navn på nytt.

    Også på den tida.

    Hm).

    Så hos folkeregisteret, så ble jeg fortsatt hetende Erik Ribsskog.

    Men min farfar hadde insistert på, at jeg skulle hete Erik Olsen.

    (Etter ‘anfallet’ til onkel Håkon).

    Så jeg kalte meg Olsen, på skolen.

    I alle årene på Berger skole og Svelvik ungdomsskole.

    (Jeg måtte ofte krangle med lærere, som mente at det riktige vel skulle være Ribsskog.

    Men jeg ga meg ikke.

    For å si det sånn).

    Helt fram til det andre året, (på handel og kontor), på Sande videregående.

    Da syntes jeg, at jeg burde oppføre meg, litt voksent.

    Og derfor begynte jeg ikke å kjegle, da den nye klasseforstanderen, kalte meg Ribsskog, (den første skoledagen).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Men det var også sånn.

    At noen år før Håkon sa: ‘Mogan det er oss det’.

    (Han mente muligens bare at Mogan var Ågot og hennes tre sønner, (min far, Håkon og Runar).

    Noe sånt).

    Så åpnet min far, en bankkonto for meg, i Svelvikbanken, i navnet Erik Mogan Olsen.

    Og det var vel før min mor bytta navn på meg, til Erik Ribsskog.

    (Men far glemte kanskje, at jeg het Erik Olsen, (i folkeregisteret da), og ikke Erik Mogan Olsen).

    Og sommeren 1991.

    (Da jeg dro med min yngre halvbror Axel, til Roksvold, på sommerferie).

    Så lå det et brev fra Svelvikbanken, på kjøkkenet, til bestemor Ågot.

    (Noe bestemor Ågot viste meg.

    Som vanlig).

    Og det brevet var til Erik Mogan Olsen.

    Og det hadde kommet fram.

    Men Svelvikbanken var ikke fornøyd.

    Dette var ikke et navn som de klarte å finne, i folkeregisteret.

    Så de ønsket at jeg skulle ta med brevet, til Svelvikbanken.

    Noe jeg gjorde, (med Pia og Axel på slep), en dag.

    For jeg hadde ikke fått feriepenger enda, fra OBS Triaden.

    (De hadde en ‘russisk’ ordning, den sommeren).

    Og derfor ville jeg ta ut, de pengene, som var, på denne kontoen min.

    Men mora til Anders Røkås, (var det vel), jobba i banken.

    Og da jeg ga henne brevet.

    Så jubla hu, som om hu hadde vunnet i Lotto.

    Og så nekta hu, å gi meg pengene, på kontoen.

    Så jeg måtte ringe det sjaue-firmaet, som Axel sin far Arne Thomassen hadde shanghaiet meg til, å jobbe for, noen måneder tidligere.

    Og så ba jeg de om feriepenger.

    (Jeg tjente vel cirka 4.000 – 5.000 på en helgs sjaue-arbeid, hos Forsvarets Overkommando.

    Ledet av min tidligere stefar Arne Thomassen.

    Så da fikk jeg 400-500 kroner inn på kontoen, (denne sommeren), i feriepenger.

    Nok til å kjøpe togbillett tilbake til Oslo, (hvor jeg leide av min tidligere stefar og Mette Holter), osv.

    For min far ga meg ikke noen penger, for å jobbe, på hans byggeprosjekt i Sandsveien, (noe han shanghaiet meg til å gjøre, under dette feriebesøket).

    Og min farmor Ågot, ga meg ikke noen penger.

    Hu var sur, fordi at jeg lot min yngre halvbror Axel tigge til seg, en myntsamling, som jeg hadde fått av min farmor, (det var ikke så veldig sjeldne mynter, kun utgåtte et-øringer osv.), noen år tidligere.

    Så min tidligere stefar Arne Thomassen sin samboer Mette Holter, som jeg leide et rom av, på Furuset, (en avtale som min lillesøster Pia egentlig hadde inngått, men hu trakk seg).

    Hu fikk meg til å klage, til OBS Triaden, da jeg kom tilbake til Oslo.

    (Noe sånt).

    Sånn at jeg fikk noen feriepenger, før jeg skulle på guttetur, til Gøteborg, (hvor jeg ferierte den sommeren, siden at det var så mye fotball-opptøyer, i Brighton, sommeren før).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det med at de med mørkt hår, i slekta, heter Mogan.

    Det stemmer med min kusine Susanne.

    (Som er en av døterene til min fars yngste bror Runar).

    Hu heter Susanne Mogan Eskildsen, (som gift).

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og Mogan er vår farmor Ågot sitt pikenavn.

    Det vanlige er vel, å bruke sitt eget pikenavn, som mellomnavn.

    (Når det gjelder gifte kvinnfolk).

    Men Susanne sitt pikenavn var Olsen.

    Og hennes mors pikenavn var Larsen.

    Så hvorfor Susanne har beholdt sin fars mellomnavn Mogan.

    Men ikke har beholdt farens etternavn Olsen.

    Det er litt rart, (vil jeg si).

    Hu burde vel ha hett Susanne Larsen Olsen.

    Før hu ble gift.

    (Eventuelt bare Susanne Olsen).

    Så at hu da bruker farmora vår sitt pikenavn som mellomnavn.

    Da forbigår/fornærmer hu både Larsen og Olsen, (må man vel si).

    Men så har hu vel også mørkt hår, (som den eneste av ‘ungane til Runar’, (muligens med unntak av Runar sin yngste datter Benedicte, som forresten også kaller seg Mogan)).

    Så det passer jo med ‘tater/same-teorien’, (i det øverste PS-et), for å si det sånn.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det er mulig, at det ikke er så bra navn-skikk, å bruke to sen-navn.

    Susanne Larsen Olsen, for eksempel.

    Det høres vel litt rart ut.

    Mens Mogan Olsen.

    Det klinger kanskje bedre.

    Fra gammelt av, så kalte man seg vel opp, etter både sin fars navn og etter hjemstedet.

    (For eksempel så husker jeg min oldemor, (min farmor Ågot sin mor), sin fosterfar og onkel Gullik Gulliksrud Gulliksen.

    Han kalte seg Gulliksrud etter bostedet.

    Og Gulliksen etter faren.

    Og seinere het han Gullik Tråen, (etter gården Tråen, som han vel kjøpte en del av), og fant Tråen-skatten, (en kjent viking-skatt)).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mens faren min åpna en konto for meg, i Svelvikbanken.

    En sommer, (var det vel), på midten av 70-tallet.

    Så stakk han, til Terian, (som de sier), og tok seg, en halvliter.

    (Promillegrensen var høyere på den tida).

    Og så lot han meg bli stående igjen aleine, i banken.

    Men jeg mener å huske, at min far sa, (før han stakk til Terian), at kontoen min skulle være i navnet Erik Mogan Olsen.

    Og det er mulig at jeg gjentok det, (ovenfor bankfolka), mens min far satt på Terian.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til John H. Stamnes, (som er ‘Ribsskog-ekspert’)

    Erik Ribsskog

    Asmund Ribsskog/Fwd: Festskrift til Bernhof Ribsskog/Fwd:

    Erik Ribsskog  20. oktober 2019 kl. 02:27

    Til: john.stamnes@namsos.kommune.no


    Kopi: she , Bjørn Ribsskog , Nord-Trøndelag Bondelag


    Hei,

    jeg har dessverre fortsatt ikke fått kjøpt bøkene dine, om min oldefars brødre.

    For jeg har vært arbeidsledig, siden finanskrisen.

    Men jeg har funnet ut at den yngste broren, (Asmund, også kalt
    Osmund), bodde i en del år, hos min oldefar Johan og dem, på Romerike,
    (i Asak kommune, i Skedsmo).

    Dette var før Amsund/Osmund dro på lærerskole, i Elverum.

    Har du hørt noe om dette, i forbindelse med at du har skrevet bøker om
    min oldefars slektninger, (og intervjuet ‘halve slekta’).

    Jobbet Asmund som lærer på Asak skole, (hvor min oldefar Johan
    Ribsskog var lærer).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Sun, 15 Jun 2014 19:01:06 +0100
    Subject: Festskrift til Bernhof Ribsskog/Fwd:
    To: John H Stamnes <john.stamnes@namsos.kommune.no>
    Cc: she <she@topdanmark.dk>, Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com>,
    Nord-Trøndelag Bondelag <ove.magne.ribsskog@bondelaget.no>

    Hei,

    nå fant jeg mer om det festskrivet, til ære for Bernhof Ribsskog, som
    jeg har nevnt i tidligere korrespondanse.

    Det står i Norsk Biografisk Leksikon, at en av kildene, for artikkelen
    om Bernhof Ribsskog, er:

    ‘R. Frøyland Nielsen, H. Bergersen og T. Dokk (red.): Festskrift til
    B. Ribsskog 25. januar 1953, 1953′.

    http://nbl.snl.no/Bernhof_Ribsskog

    Men du har kanskje allerede kikket i denne?

    Bare noe jeg har tenkt på innimellom her.

    Og som jeg mente å ha sett om, et sted, på nettet.

    Og så var det litt kronglete å finne igjen.

    Men nå klarte jeg å finne det igjen tifeldigvis.

    Bedre seint enn aldri, som de sier.

    Beklager at dette tok litt tid!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2014-02-22 5:48 GMT+00:00
    Subject: Re:
    To: John H Stamnes <john.stamnes@namsos.kommune.no>
    Cc: ellen ribsskog <ripsen@gmx.ch>, she@topdanmark.dk,
    ove.magne.ribsskog@bondelaget.no

    Hei,

    takk for e-post!

    Jeg blir tullet med av britiske og norske myndigheter, og har ikke mer
    enn noen få pence for øyeblikket, så det blir nok en stund til.

    Men hvis jeg får bedre kontroll etterhvert så er det ikke umulig.

    Jeg har sett at festskriv til Bernhof Ribsskogs 70 årsdag, (var det
    vel), har vært mulig å kjøpe, på nettet, fra et antikvariat.

    Men har ikke hatt råd til å kjøpe dette.

    Heller ikke min grandonkel Øivin Ribsskogs bok om taterspråk osv., har
    jeg hatt råd til å kjøpe.

    Og ikke en bok som nevner en slektning av min mormor Ingeborg
    Ribsskog, i USA, (en bok på engelsk).

    Og heller ikke et bokmerke etter min danske tippoldefar Anders Gjedde
    Nyholm, (forsvarssjefen), sin bror, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, har
    jeg hatt råd til å kjøpe.

    Didrik Galtrup Gjedde Nyholm var dommer i Egypt og folkedomstolen i Haag.

    På slutten av 80-tallet, så fikk jeg noen memoarer etter han, fra min
    søster Pia, som min mormor Ingeborg hadde sendt med til meg.

    Men disse tok Ingeborg tilbake, (ifølge min far), på begynnelsen av 90-tallet.

    (Før jeg klarte å lese de ordentlig, for det var en sirlig skrift, som
    ble brukt).

    Jeg har også skrevet memoarer selv, som er på Judu og blogg:

    http://free.yudu.com/item/details/1721920/Min-Bok—F–rste-Bind

    Det er mulig at min tante Ellen, eller onkel Martin, har memoarene til
    Nyholm, (for de har alt i boet, etter bestemor Ingeborg, for de fikk
    dette, av Larvik Tingrett, og jeg har ikke fått noe, enda min mor, som
    var eldst, er død, og jeg er hennes eldste sønn/avkom.

    Men jeg syntes det var interessant lesning, om Ole Konrad Ribsskog
    også, (det jeg har fått lest hittil).

    Og hvis jeg får tid, så skal jeg lese bøkene, og eventuelt komme med
    en mer gjennomtenkt tilbakemelding da.

    Jeg ble litt skuffet, siden at Bernhof Ribsskog ikke var nevnt, blant
    de hundre viktigste personer, i Norge, siden grunnloven ble skrevet.

    Så jeg var kanskje litt vel negativ, i min første kritikk, etter å ha
    liksom skumlest litt i Bernhof Ribsskog-biografien.

    Det er egentlig veldig bra at du og Høyskolen i Nord-Trøndelag, får
    gitt ut så store og bra bøker, om disse sønnenen, til mine
    tippoldeforeldre, (Johannes Olsen Ribsskog og Martha Maria
    Klemetsdatter Høstland).

    Og det er også artig, at det går an å laste ned forarbeid-rapporter
    osv., fra den høyskolen sine nettsider.

    Ikke dårlig.

    Jeg sender kopi til noen andre i slekten, som jeg har e-post-adressen til.

    I tilfelle disse kan bidra med evntuelle tilbakemeldinger.

    (Jeg vet ikke om det skal skrives enda mer, om disse Ribsskog-brødrene
    etterhvert, eventuelt.

    Han tredje kjente het jo Adolf til fornavn, (tvillingbror av min
    oldefar Johan Ribsskog).

    Og Adolf er kanskje et litt stigmatisert navn, etter andre verdenskrig, osv.

    Men.men).

    Tante Ellen har en tysk e-post-adresse, siden hu har bodd i Sveits/Tyskland.

    Steffen Heegaard, (i Top Danmark), er min mors danske fetter, som
    kanskje vet mer om memoarene til sin oldfars bror Didrik Galtrup
    Gjedde Nyholm, (siden vi er inne på temaet biografier, osv).

    Igjen mange takk for e-post, og for bra og innholdsrike
    ‘Ribsskog-bøker’, må man vel si.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2014-02-22 5:26 GMT+00:00 John H Stamnes <john.stamnes@namsos.kommune.no>:
    > Hei!
    >
    >
    >
    > Håper du vil kjøpe boken / biografien om skolemannen og skoleforskeren
    > Bernhof Ribsskog som ble utgitt av Flatanger historielag nå sist høst. Her
    > vil du finne noe om oppvekstsvilkår for de som vokste opp på den veiløse og
    > øde plassen i Flatanger.  Blir også glad om du kommer med en grundig og
    > kritisk bedømmelse av arbeidet. Gleder meg til å høre din vurdering.
    >
    >
    >
    > Mvh
    >
    > John H. Stamnes
    >
    >