PS 2.
Her er hu dristig (må man vel si):
PS 3.
Jeg bodde jo på St. Hanshaugen (i Waldemar Thranes gate) fra 1996 til 2004, men jeg ante ikke at min morfars onkel Bernhof Ribsskog (kjent for å stå bak normalplanen for folkeskolen) og hans kone Margit f. Høie, lå begravet der (på samme kirkegård som Henrik Ibsen osv.):
PS 4.
Som jeg har blogget om tidligere.
Og påsken 1985.
(Var det vel muligens).
Så dro min lillesøstera Pia meg med, til Nevlunghavn.
Dette var i Blombakken.
Og vår danskfødte mormor Ingeborg, bodde da aleine, i det huset, som Johannes kjøpte, cirka ti år tidligere.
Og da fortalte min mormor oss, om sine/våre slektninger.
Hu skrøyt mest av en Didrik Nyholm.
Og det var hennes morfar (den danske forsvarssjef Anders Gjedde Nyholm) sin storebror.
Didrik Nyholm (som var medlem av den såkalte ‘verdensdomstolen’ i Haag, blant annet) hadde vært som en far, for sine 10-11 yngre søsken.
(Noe sånt).
Og Didrik Nyholm (og Anders Gjedde Nyholm) sin far, det var han L. C. Nyholm (min tipptippoldefar) som var forbilde for film/roman-figuren ‘Lykke-Per’ (blant annet kjent fra en TV-serie som nokså nylig ble sendt på norsk TV).
Og når det gjaldt Ribsskog-slekten (min morfar Johannes sin slekt).
Så sa min mormor at det hadde vært mye stridigheter i den slekten.
(Sånn som jeg husker det).
Og hu skøyt mer av Dørumsgaard-slekten (hu nevnte Asbjørn Dørumsgaard og Arne Dørumsgaard).
(For å si det sånn).
Min mormor nevnte min morfars brødre.
(Min mormor sa at min morfars mor (Helga Ribsskog f. Dørumsgaard) hadde skrytt av sine sønner.
Min oldemor hadde visst sagt (dette kan kanskje ha vært på 60-tallet en gang) at hu hadde født tre sønner, som alle ble noe med ‘mann’.
Og den ene (min morfar) ble rådmann, den andre (min grandonkel Øyvin Ribsskog) ble lensmann og den tredje (min grandonkel Helge Ribsskog) ble forstmann (skogvokter)).
Men jeg husker ikke sikkert, om min mormor nevnte Bernhof Ribsskog.
Det er mulig at hu nevnte Bernhof Ribsskog.
Men at jeg har liksom syntes, at det med normalplanen, hørtes litt kjedelig ut.
(For jeg var litt skolelei, på den tida.
For å si det sånn).
Men jeg søkte på mitt etternavn: ‘Ribsskog’ på Google (var det vel) rundt årtusenskiftet.
Og da stod det om Kari-Anne ‘Sula’ Ribsskog (og faren Kjell Arild ‘KARisma’ Ribsskog) som lagde hjemmesider, oppe i Flatanger.
Og jeg fant også noe om Bernhof Ribsskog (jeg lurer på om det var Ila skole, som skrøyt av min morfars onkel sitt arbeid med normalplanen).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at min far tvang meg til å bo aleine (på Bergeråsen) fra jeg var ni år gammel.
Den var litt sånn: ‘By the way’ (bokstavlig talt) som britene sier.
Vinteren 1985.
(Da min morfar døde).
Så gikk jeg i åttende klasse, på Svelvik ungdomsskole.
Og min lillesøster Pia og min ste/bonus-søster Christell gikk i sjette klasse, på Berger skole.
(Pia skulle egentlig ha gått i sjuende klasse.
Men hu dumpa på sin første skoledag (da vi bodde hos vår mor i Larvik).
Av en eller annen grunn.
Så Pia fikk et slags ‘friår’, før hu begynte i første klasse (eller om hu gikk i barnehagen, i krysset Jegersborggate/’polti-bakken’ (Knut Hamsun sin tidligere bolig)).
Noe sånt).
Og en dag jeg skulle til skolen/bussholdeplassen.
(Vinteren 1985).
Så så jeg, at Pia og Christell, var på vei, til sin skole.
(Berger skole).
Så jeg gikk ned den bakken, og hilste på mine søstre.
(Som jeg ikke hadde sett på år og dag.
For å si det sånn).
Og de sa bare, at Johannes var død.
(Det må vel ha vært Pia som sa dette.
Hm).
Så det var ikke sånn at noen ba meg om å sette meg ned (for å eksempel).
Før jeg fikk dette dødsbudskapet.
Og hvordan Christell og Pia fikk vite dette (nede hos min fars samboer Haldis).
Det veit jeg ikke.
Og hvem sin ide det var, at Pia og jeg, skulle besøke min mormor (i Nevlunghavn) rett etter at hu ble enke.
Det veit jeg heller ikke.
Men må vel ha vært min far, som fortalte meg, at Pia og jeg skulle ned dit.
(I påsken (eller om det var i pinsen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mer om min danskfødte mormors grandonkel Didrik Nyholm (eldste sønn av min tipptippoldefar L. C. ‘Lykke-Per’ Nyholm) som min mormor var så stolt av, siden at han var så flink, både på hjemmebane og bortebane (fra Nordlandsposten 21. september 1921):
