Stikkord: Rimi Bjørndal
-
Min Bok 8 – Kapittel 60: Fler erindringer fra Løvås V
Det var også sånn, at jeg mener å huske, litt vagt.
At onkel Martin, dro meg med, til Dr. Næss, i Helgeroa, enda en gang.
For Dr. Næss hadde visst kontakter, i politiet, (ifølge onkel Martin).
(Noe sånt).
Men jeg syntes vel ikke, at jeg hadde mandat liksom, fra det slektsrådet, (i påsken, på Løvås), til å ta dette, (at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’), med politiet.
For det var ingen av mine søsken, som sa, at de var enige i, at vi skulle kontakte politiet.
(Da jeg foreslo dette).
Så dette rant ut i sanden, for min del.
Før onkel Martin liksom snudde, (må jeg si), i den saken.
Og ville kontakte politiet, gjennom Dr. Næss, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Men jeg syntes kanskje, at det virket mer fornuftig, å ta dette, med de innen politiet, som var eksperter, på mafia-saker, osv.
Og da ble det litt feil liksom, å ta dette, med Larvikspolitiet, tenkte jeg vel.
(Hvem vet, hva politiet, i en søvnig småby, kan finne på, liksom.
Og bak ryggen, på Pia og Axel, ble vel dette også da, (må man vel si).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Onkel Martin, hadde vel ikke, bodd så mange år, i Vestfold, kanskje.
Men han sa det, at ‘Vestfold-tøffingene’, ikke bare lot seg kue, av ‘Oslo-tøffingene’, liksom.
(Noe sånt).
Det hadde hendt flere ganger, at folk fra Vestfold, hadde liksom tatt, (eller om det var drept), folk fra Oslo, da.
(Sa onkel Martin.
Da vi snakka om det, at det var noe rart, som hadde skjedd, på Rimi Bjørndal, (i Oslo).
Siden at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’ der, osv.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg fulgte litt med, på engelsk fotball, mens jeg bodde, på Løvås, (våren/sommeren 2005).
Jeg så på NRK, (som vel hadde ‘pling’, fra de engelske fotballkampene), at mitt favorittlag, (siden 70-tallet), Everton, vant 1-0, mot Manchester United, var det vel, (etter en scoring, av Duncan Ferguson).
(Noe sånt).
Og det var vel første gang, på mange år, at Everton hadde vunnet, mot Manchester United.
(Noe sånt).
Og Everton kom på fjerdeplass, i Premiere League, den sesongen, og skulle dermed være med, i Champions League-kvalifisering, noen uker/måneder etter, at sesongen var ferdig.
(En kvalifiseringsrunde, som jeg så hjemmekamp-delen av, på Goodison faktisk, (som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 9), for jeg endte opp, i Liverpool, den sommeren/høsten, og bodde på herberget International Inn, da denne kampen, (mot Villareal), ble spilt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det ble rimelig anspent, (må man vel si), på Løvås, sommeren 2005.
Onkel Martin og dem, hadde mange gjester etterhvert, (i ‘hoved-huset’), som jeg ikke visste, hvem var.
(Sånn som jeg skjønte det).
Og jeg mener, at jeg overhørte, at onkel Martin sa, (til disse tøffe gjestene, var de vel), at: ‘Jeg vet om et sted i Holmsbu’.
(Noe sånt).
Så da lurte jeg på, om hva det var om.
Så jeg sendte noen tekstmeldinger, til min egen mobil, (husker jeg).
For jeg lurte på, om dette var noen folk, som hadde tenkt til, å angripe meg, (i hytta/’skuret’ mitt), for å si det sånn.
Og når jeg sendte de tekstmeldingene, så ble vel de lagra, (et sted), tenkte jeg vel.
(I tilfelle at det skjedde noe, liksom.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at tilslutt, så syntes jeg, at det ble så mye tull, på Løvås.
At jeg ringte, og bestilte en taxi dit, fra Larvik.
(Tidlig en morgen, (en av de siste dagene, som jeg bodde, på Løvås), var det vel.
Etter at jeg hadde overhørt, at onkel Martin sa til Grete, at det kom til å stå folk, her og der, da.
Noe sånt).
Men da drosjen dukka opp.
Så gikk onkel Martin, ut på tunet, (husker jeg).
Og da spurte jeg onkel Martin, om han ville, at jeg ikke skulle dra.
(Jeg spurte vel, om hva som var best, for familien, osv.
I tilfelle, at det var noe spesielt, som foregikk, (som jeg ikke visste om), liksom).
Og da sa vel onkel Martin det, at han ikke ville, at jeg skulle dra.
(Noe sånt).
Ihvertfall så ble det til, at jeg sa til drosje-sjåføren, at jeg ikke, skulle ha drosjen, (som vel hadde kjørt dit, helt fra Larvik), likevel.
Og så spurte jeg drosjesjåføren, om hvor mye penger, som jeg skyldte han, for å møte opp der.
Han skulle bare ha en femtilapp, sa drosjesjåføren.
Noe jeg syntes, at virka, for lite.
Men jeg ga nå drosjesjåføren, femti kroner likevel, da.
(Siden at det var det han ba om.
For å si det sånn).
Og så kjørte drosjesjåføren igjen.
Mens jeg selv, ble igjen, på Løvås, (i enda noen få dager), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Da har jeg ikke noen fler notater igjen, til denne boken.
Men jeg kan ta med en bloggpost, som jeg skrev, i 2010, (om tiden på Løvås), mens jeg bodde, i Leather Lane, i Liverpool.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
‘Her kan man se det, at da jeg bodde på gården til min onkel Martin sin samboer, Grete, i 2005, så drømte jeg om å leie hybel, på Østre Halsen
Nå leita jeg egentlig etter noen batterier til en sånn elektrisk tannbørste jeg har kjøpt, (som er ganske billige her), fra Colgate.For jeg merker at jeg har ganske mye belegg på tenna mine nå, merker jeg.
Så fant jeg ikke det.
Men jeg fant en annonse, fra Østlands-Posten, fra 2005, fra da jeg bodde på gården til onkel Martin, og samboerdama hans da.
Jeg skal se om jeg klarer å få lastet opp den på Flickr.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
img032 paint
PS 2.
Den annonsen lå i lommeboka mi da, mens jeg flykta til England, i slutten av juli 2005.
(Så fant jeg den tilfeldigvis igjen nå da).
Og der, i de hyblene, så hadde dem jo ADSL og alt mulig.
Mens på den gården, til Martin og Grete, så hadde de bare vanlig modem.
Det gikk ikke ann å få bredbånd der.
For det var for langt inne i skogen, i Kvelde, (det var nesten så langt som til Farris-vannet).
For den tida jeg var på gården til Martin og dem.
Så hadde jeg egentlig tenkt meg, å søke på internett, og finne ut om hvordan man kom seg til Canada osv.
Og kontakte Politiet osv.
For jeg ville egentlig prøve å komme meg unna Norge, for jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’, i Oslo, i 2003, (altså ca. 1-2 år tidligere).
Så sånn var det.
Så jeg planla nesten å lage johncons-blogg, allerede på den tida.
Ihvertfall å sitte mye foran internett, og søke meg til fram til riktige folk å kontakte innen politiet osv. da.
Sånne ting.
Men istedet, så ble jeg satt til å gjøre mye ryddearbeid på gården, og grøftegraving og skogsarbeid, osv.
Så jeg ble bare utnytta av onkelen min og samboer-dama hans.
Avtalen var bare at jeg skulle betale for mat, først 500 i uka, så 1000 kroner i uka.
Og så 500 i uka, igjen.
Og bare ta i et tak, hvis det var noe spesielt, som dem trengte en person til, til å få ordna da.
Det var ikke meninga, at jeg skulle fly rundt som en slave, på gården der, og rydde hele innmarka, eller hva det heter, på den gården.
Men det var sånn det endte opp da, selvfølgelig.
For onkelen min, Martin, han sa han ikke klarte å jobbe mer enn en time om dagen, grunnet en motorsykkel-ulykke da.
Men da jeg dro til den gården, like før påske 2005, var det vel.
Så var ikke det, fordi at jeg hadde noe avtale om å jobbe der, eller noe.
I tilfelle noen tror det.
Det var fordi jeg tenkte jeg skulle dra tilbake til Norge, og si fra til slekta mi, hva som foregikk.
For jeg syntes jeg overhørte bak min rygg, i utlandet, på engelsk, folk som gjorde et nummer av, at jeg ikke hadde kontakta familien min enda.
Men men.
Så jeg tenkte jeg måtte gjøre det.
Men men.
Men jeg hadde ikke noe privatliv, på den gården.
Jeg sov i en slags uisolert hytte.
(Som kanskje var ulovlig oppført).
Det var en veldig liten hytte, med kun et lite rom.
Så det var kanskje som en brakke da, men uten innlagt vann.
Det var bare en skjøteledning, fra låven, med strøm da.
Så sånn var det.
Men jeg lengtet meg bort, til å få noe eget.
For det var f.eks. ikke engang gardiner foran vinduet, der jeg sov.
Og det var veldig lytt der.
Så jeg fikk jo helt noia, for jeg hadde jo ikke noe privatliv.
Og jeg overhørte at Martin sa til Grete, at jeg ‘ikke fikk lov å runke’, før jeg stod opp en morgen.
Så jeg fikk jo helt noia.
Og det var unger på gården og.
Så det var veldig upraktisk.
Og onkel Martin, han var veldig sånn sjefete og dominerende da.
Så han detaljstyrte meg da.
Gjør det og det sånn og sånn.
Jeg måtte gjøre ‘idiot-ting’, som å kveile sammen et kjempelangt tau, som lå på låven, ordentlig.
Den hadde vært som spagetti ca. da.
Et tau med stålwaier inni, så det var tungt arbeid.
Samt å grave dreneringsgrøfter.
Og rydde skog, og legge i hauger da, som Martin hadde hogd ned, med motorsag.
Det gjaldt kvist da.
Trærna, de måtte jeg sage opp til vedkubber da.
Mens ungene leika med moped og hest.
Og bare klagde på grøfta på enga, til Martin, husker jeg.
For da gikk det ikke ann å kjøre moped der, eller noe.
Og mens mora, Grete, stod på låven og malte da.
Så sånn var det.
Og Martin satt stort sett på låven og drakk kaffe.
Og så i Østlands-Posten da, etter ting som folk ga bort gratis.
Av kjøkkenting og sånn da.
Eller hva det nå var.
Hvis han ikke satt hos naboen Thor, som var kirkegraver, og tidligere fallskjermhopper, som ble skadet.
Og prata piss der, sammen med kriminelle vel, fra andre steder i Larviksområdet.
Mens dem røyka hasj som han Thor hadde dyrka da, (ifølge Martin).
Eller drakk øl da.
Dem satt ihvertfall der og hørte på at jeg jobba.
Og klagde hvis jeg la meg noen minutter i sola, (for jeg var så bleik, husker jeg, det året).
Men egentlig så skulle jeg bare drive med data og sånn der, sånn som jeg så det for meg.
Og jeg avtalte aldri at jeg skulle jobbe der.
Det var bare hvis dem trengte spesielt hjelp liksom.
Men det bli liksom sånn, at dem så stygt på meg, syntes jeg, hvis jeg satt foran dataen.
Så det ble ikke så mye konstruktivt jeg fikk gjort der.
Hvis jeg hadde prøvd å lage johncons-blogg derfra så hadde det kanskje blitt noe sånt:
‘Jeg blir forfulgt av mafian.
Hjelp.
Oj, nå må jeg visst ut og grave noen grøfter igjen og hogge noe ved.
Det kommer foran å få kontroll fra å bli forfulgt av mafian.
Og onkel Martin sier at han skal ta meg med til lege og psykolog etterpå’.
Så det hadde nok blitt hele johncons-blogg da, er jeg redd.
Men men.
PS 3.
Grunnen til at jeg syntes det så fint ut å bo på Østre Halsen.
Det var jo fordi jeg hadde bodd der tidligere, da jeg var 3-4 år.
Og huska fremdeles tilbake på den tiden som ganske harmonisk vel.
Ihvertfall den tida vi bodde i Storgata der.
Vi bodde jo i Mellomhagen der seinere.
Og da hadde vi noen nabogutter, som jeg ikke likte så bra, for dem skulle slåss og sånn da.
Og de var tre stykker, og jeg var bare en.
Men jeg tenkte ikke på Mellomhagen akkurat, da jeg leste Østre Halsen, i den annonsen.
Da tenkte jeg på Storgata, må jeg innrømme.
Men det kan jo være at det var i Mellomhagen likevel, for alt jeg vet.
Men men.
Men jeg droppa å ringe.
For det ville vel hs vært litt uhøflig kanskje, ovenfor Martin og Grete vel, å flytte til Østre Halsen.
(Når dem lot meg bo på gården deres, i Kvelde, som også var i Larvik-området, som Østre Halsen da).
Og, jeg hadde jo egentlig planlagt å dra til utlandet.
(For å komme meg bort fra det her ‘mafian’-greiene da).
Men jeg kunne også ha flytta til Østre Halsen da.
For jeg hadde en god del penger igjen av det studielånet, som jeg fikk da jeg studerte i Sunderland, noen få måneder før det her da.
Så jeg hadde vel kanskje noe sånt som 50.000-60.000, eller noe, da jeg dukka opp på gården til Martin og dem.
Og kanskje ca. 30.000, da jeg dro derfra.
Noe sånt.
(Ihvertfall en god del mindre.
Enda søstera mi gjorde noe ‘kommunist-greier’, med selvangivelsen min, sånn at jeg fikk igjen mye penger der og.
Så det gikk en del tusen, de månedene jeg bodde hos Martin og dem, det er helt sikkert.
Og søstera mi, hu fikk også overtalt meg, til å få oppbevare, noen av pengene jeg hadde i utenlandsk valuta.
Ca. 12.000-14.000 i norske kanskje?
For hu mente at jeg ikke kunne ha så mye penger i lommeboka.
Men jeg ga henne kanskje bare halvparten, av de kontantene jeg hadde i lommeboka da.
Men men.
Og som hu da sendte tilbake, (minus 3-4.000 vel, som hu hadde brukt opp kanskje?), til den engelske kontoen min, etter at jeg hadde flykta hit, til Liverpool.
For det kom et jaktlag, til den gården, som prøvde å drepe meg, i juli 2005 da.
Så fikk jeg de pengene tilbake, fra søstera mi, akkurat like etter at jeg hadde fått meg jobb på Arvato, her i Liverpool, husker jeg.
Men men).
Jeg hadde jo dårlig samvittighet, må jeg vel si.
Eller var nedtrykt.
Siden jeg kom med dårlige nyheter.
Om at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ osv.
Så derfor ble det sånn, at jeg ofte kjøpte en god del øl, osv.
Sånn at jeg og Martin drakk litt da.
Siden jeg syntes jeg kunne betale det, siden jeg kom med så dårlige nyheter da.
Men egentlig, så var det ikke sånn, at jeg hadde planlagt å bo på den gården.
Jeg hadde tenkt å dra inn til Oslo.
Og bestilte rom på Perminalen der, fra gården dems da, den første dagen der vel.
(For det var billigere enn hotell da).
Men, jeg ville gjerne låne et våpen av onkel Martin da.
Som hadde den våpensamlingen.
Men det ville ikke Martin låne meg da.
Og hu Grete, som var samboer-dama hans, (og som eide gården).
Hu sa at hennes kvinnelige intuisjon, fortalte henne, at jeg burde bli på gården.
Så da sa jeg det var greit.
Og vi ble enige om at jeg skulle betale 500 kroner i uka, til mat da.
Så sånn var det.
Så det var ikke noe sånn arbeidskontrakt, eller noe, som jeg hadde der.
Det var vel bare et besøk, vil jeg si.
Eller, at jeg fikk lov å bo der, (på ubestemt tid), av hu Grete Ingebrigtsen da.
Så jeg mener at jeg egentlig da har lov å bo der enda.
Og har hevd på den gården da.
Siden den avtalen da vel må sies å gjelde enda, mener jeg.
Men men.
Det får tiden vise eventuelt, om advokater osv. også er enige i det.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.’.
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/09/her-kan-man-se-det-at-da-jeg-bodde-pa.html
-
Min Bok 8 – Kapittel 54: Mer fra Løvås
Fra da jeg bodde på Løvås, så husker jeg det, at spesielt onkel Martin, var ganske opptatt, av ‘Gråtass-tunet’, (het det vel), lenger nord, (var det vel), i Vestfold.
Dette, (med en traktor, som het Gråtass), var som noe rimelig kjedelig, for meg, (husker jeg).
Men jeg husker det, at onkel Martin, prata med Grete, om dette ‘Gråtass-stedet’ da, (når det stod om det, i Østlands-Posten).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at onkel Martin, spurte meg, ihvertfall en gang, sommeren 2005.
(Borte på enga, var det vel).
Om når, jeg hadde tenkt, til å reise, fra gården.
Jeg svarte da, at jeg bare venta, på arbeidsledighetstrygden, (var det vel), som onkel Martin og jeg, sammen hadde gått, til Nav i Larvik, (var det vel), og søkt om.
(Noe sånt).
Og det var fordi, at jeg ikke lenger, hadde like mye penger, som da jeg dro, fra Sunderland, (noen måneder tidligere), for eksempel.
Så jeg syntes nok, at jeg hadde litt lite penger, til å etablere meg, på nytt, i for eksempel Canada, (som jeg jo hadde nevnt, i det slektsrådet, (i påsken 2005, på Løvås), at vi burde flytte til), da.
(Siden jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg tenkte, ‘i det lange og det breie’, mens jeg bodde, på Løvås.
Om hvilket sted, (i utlandet), som jeg skulle flykte til.
(Og jeg skreiv vel en liste, med aktuelle steder.
Etter å ha drevet, med litt ‘brainstorming’ vel, (som vi lærte om, det andre året, på handel og kontor, i faget markedsføring)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg så en annonse, (som jeg rev ut), i Østlands-Posten, for en hybel-leilighet, (med bredbånd osv.), på Østre Halsen.
(Hvor jeg jo hadde bodd, i 1974 og 1975, (i Storgata), som jeg har skrevet om, i Min Bok.
Og jeg bodde der også, (i Mellomhagen), fra 1976 til 1978, (som jeg også har skrevet om, i Min Bok)).
Og det virka fristende, (husker jeg), å heller bo der.
(Og ha bredbånd, (noe som det ikke fantes muligheter for, i Farrisbygda ennå, på den her tida), og ha bedre standard, på boligen, for det ‘skuret’, som jeg bodde i, (på Løvås), våren/sommeren 2005, var ikke noe særlig egnet, som vinterbolig, (for eksempel), vil jeg si).
Men noe fikk meg til, å drøye det.
Det var vel antagelig det, at jeg syntes, at jeg måtte reise, til utlandet.
For å få litt avstand, mellom meg, og det stedet, (Rimi Bjørndal, i Oslo), hvor jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at datteren og stedøtrene til Martin.
(Det vil si Liv-Kristin, Isa og Andrea).
De bare lo av meg, (i bilen), en gang, som vi alle skulle kjøre, ut til bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn), var det vel.
Og så sa de noe om ‘mafian’, da.
(Noe sånt).
Uten at jeg vet, hva som liksom skulle være så morsomt, med det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og onkel Martin, sa vel en gang, (til Grete), at det var som, at jeg kom, med pest, til gården, (hvis jeg hørte riktig).
(Siden at jeg dro dit, etter å ha overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da).
Men hvis jeg ikke hadde fortalt mine slektninger, om dette, (i det slektsrådet), så ville sikkert noen ha sagt, at det var feil og.
Så dette var ikke en lett situasjon, (for meg), må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool, så hadde jeg fortsatt, den lommeboka, som jeg kjøpte meg, (på Steen & Strøm), mens jeg gikk, på ingeniørhøyskolen, (hvor jeg gikk, fra 2002 til 2004), og i den lommeboka, så lå den annonsen, (fra Østlands-Posten), som jeg skriver om, i kapittelet ovenfor:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/09/her-kan-man-se-det-at-da-jeg-bodde-pa.html
PS 2.
Og da jeg bodde, på Løvås.
Så mener jeg, at jeg overhørte det, at onkel Martin, sa til Grete, at han ikke klarte, å komme seg fram, til lommeboka mi, (eller noe i den duren).
(Hva han nå mente, med det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, at jeg noen ganger, pleide å søke, om albansk mafia osv., (siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi Bjørndal, i 2003), fra laptop-en, til Grete, (som stod, i stua, i ‘hoved-huset’, på Løvås).
Og i den forbindelse, så pleide jeg noen ganger, å slette cache-minnet, til nettleseren.
(I tilfelle, at noen ‘mafian-folk’, ville dukke opp, på gården.
Eller noe i den duren).
Og en gang, som jeg skulle gjøre det.
Så så jeg det, at Grete, (må det vel antagelig ha vært), hadde søkt, om gårder/eiendommer, som var til salgs, i Østfold, (var det vel), på Finn.no, (eller om det var, et lignende nettsted).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 8 – Kapittel 44: Enda mer fra Løvås
Det var også sånn, at onkel Martin, etterhvert ble så imponert, over mine tømmerhugger-ferdigheter, (må man vel kalle det).
Så Martin ville, at jeg skulle begynne å jobbe, for Løvenskiold-Vækerø, (var det vel han sa), i nabo-skogen, til Løvås.
(For Martin, hadde sett en annonse, for en sånn jobb, i Østlands-Posten, da.
Noe sånt).
Men så sa Martin også det, at det jobba, en albaner, for dem.
Og jeg lurte jo på, det som ble sagt, på Rimi Bjørndal, (i 2003).
(Nemlig at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Kunne være noe, med albansk mafia.
Og jeg skulle jo egentlig bare bo, på Løvås, til jeg hadde funnet ut, hva jeg skulle gjøre, fremover.
Så det med at jeg skulle begynne, å jobbe, som skogsarbeider, (eller noe sånt).
(For en større skogeier).
Det var bare, et av onkel Martin, sine luftslott da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når Martin sa Løvenskiold-Vækerø, (som jeg mener å huske, at han sa).
Så må han ha tulla, (mener jeg).
For jeg har jo funnet ut, (på Kartverket sitt nettsted Seeiendom.no), at det er Mille-Marie Treschow, som eier, nabo-skogen, til Løvås.
Så Martin må ha ment Treschow-Fritzøe, (eller noe sånt), tror jeg.
Og å jobbe, for Mille-Marie Treschow.
Etter at jeg nettopp, hadde slutta å jobbe, for hennes daværende ektemann Stein Erik Hagen.
Nei, det ville vel, ha blitt som noe dumt, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at onkel Martin, dro meg med, en del ganger, ut til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.
(Og også, til doktor Næss, i Helgeroa).
Og da, så pleide Martin, å stoppe, på en bensinstasjon, som lå, like ved Langestrand, (mener jeg at det heter).
(Dette var den samme bensinstasjonen, (som forresten også ligger, like ved Farris), som Viking, (var det vel), hadde kjørt bilen min til.
Den gangen, som jeg besøkte bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, (våren 2001, eller noe sånt), husker jeg.
For da var det, noe feil, på bilen, da jeg skulle kjøre tilbake igjen, til Oslo, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den bensinstasjonen, så pleide onkel Martin, å kjøpe is, (husker jeg).
Og like etter den bensinstasjonen, (på veien, til Nevlunghavn/Helgeroa).
Så pleide onkel Martin, å si til meg, at her ligger eiendommen/slottet, til Mille-Marie Treschow.
(Noe sånt).
Men den eiendommen, var ikke så lett, å se, fra veien, (syntes jeg).
Så jeg fikk bare med meg, et glimt eller to, av den eiendommen, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg har egentlig ikke, vært noe særlig, i Larvik-bydelen Langestrand, (som jeg skriver om ovenfor).
Men en gang, som min far henta meg, (da jeg hadde vært på helgebesøk, hos min mor), i Larvik.
Så dreiv han liksom, og ‘råna’ rundt, på Langestrand, en stund da, (av en eller annen grunn).
Han tok seg liksom, en avstikker dit da, (må man vel si).
Og en annen gang, (noen år, før det her).
En gang, som faren min henta, Pia og meg, (hos vår mor), i Larvik.
Så tok han seg en avstikker liksom, til Oterøya, (ute på Østre Halsen da), husker jeg.
Og der, så gikk han litt rundt, (til han fant en slags bukt vel), med Pia og meg, på slep da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 8 – Kapittel 39: Mer om psykolog Silke
Ikke nok med at psykolog Silke (Gjetrang), som onkel Martin dro meg med tid, var fra Tyskland.
(Og da antagelig fra tidligere Øst-Tyskland, hvis jeg skulle tippe.
Siden at silke jo er et materiale, som er, fra Kina.
Og Kina er jo et kommunist-land, (som Øst-Tyskland også var).
Noe sånt).
Silke kunne også være rimelig dum, vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå sjekka jeg det, på Wikipedia nå.
Og silke, på tysk, betyr visst: ‘Himmel’:
https://no.wikipedia.org/wiki/Silke_%28navn%29
Så det er mulig, at dette navnet, ikke har noe, med Øst-Tyskland, å gjøre.
Men det kan jo likevel være sånn, at psykolog Silke, var fra tidligere Øst-Tyskland.
(For alt hva jeg vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når jeg leste det nå, at Silke betyr: ‘Himmel’.
Så var det jo sånn, at butikkmedarbeider Hava Özgyr, fra Rimi Bjørndal, (i 1997 og 1998), hun hadde også, et fornavn, som betydde: ‘Himmel’, (antagelig på kurdisk eller tyrkisk da), sa hun.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Tilbake til det, at Silke, var dum.
For Silke sa det, at det måtte være sånn, at enten Pia, Axel eller jeg, var gal.
Og det var fordi, (sa Silke), at det var en tredel sjangse, til å arve, min mors sinnsykdom.
Og da måtte altså en av oss tre barna, til min mor, være gal da, (mente Silke).
Men da tror jeg, at Silke, har misforstått.
For hvis det er en tredel sjangse, til å arve noe sånt.
Så blir det som at hver av oss ungene, til mora mi, kasta en terning.
Og hvis den terningen landet, på en eller to øyne, så arvet vi det.
Men Silke mente det, at det ble som, at en terning, ble kastet en gang.
Og hvis den landet på en eller to, så arvet Pia min mors galskap.
(Uten at jeg vet nøyaktig, hvilken diagnose/galskap, som min mor hadde).
Og hvis terningen landet, på tre eller fire, så arvet Axel min mors galskap.
Og hvis terningen landet, på fem eller seks, så arvet jeg min mors galskap.
Men jeg tror da, at Silke, må ha misforstått, hvordan dette var.
Hva hvis min mor hadde fått fire unger, for eksempel.
Hvordan hadde Silke ment, at det hadde vært da.
For en av meg, Pia og Axel, måtte være gal, mente Silke.
Siden at vår mor visstnok var gal, da.
Og da mistenker jeg, at Silke har misforstått, hvordan arv fungerer, og at hu muligens var litt dum, da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 8 – Kapittel 22: Mer fra Løvås
Det var sånn, (på Løvås), husker jeg.
At onkel Martin, lurte på en del, om AG3-en min, (fra Heimevernet), osv., husker jeg.
Jeg husker, at jeg fortalte, til onkel Martin, at jeg hadde bestilt to deler, til AG3-en, fra USA.
(Etter å ha lest, en artikkel, i en nettavis, om at noen HV-folk, i Bergen, hadde gjort, nettopp dette).
Og da, så hadde jeg, en fungerende AG3, (for å ha, i selvforsvar), de siste månedene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og jeg fortalte også det, (til onkel Martin, som er våpenekspert, må man vel si), at jeg hadde kasta disse to våpen-delene, (som jeg hadde bestilt, fra USA, noen måneder tidligere), da jeg flytta, til Sunderland, i september 2004.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Onkel Martin, trodde ikke noe på, at jeg hadde kasta, de to våpen-delene, som jeg kjøpte, fra USA.
Så han kontaktet meg igjen, om dette, (noen dager seinere, var det vel).
Og spurte meg, om jeg ikke hadde gjemt disse våpendelene, under en stein, (eller noe sånt), inne i Oslo.
Men det hadde jeg ikke.
Jeg fortalte, til onkel Martin, at disse to våpen-delene, var ganske billige.
Og at jeg vel hadde tenkt noe sånt, som at jeg bare kunne bestille disse delene på nytt, hvis jeg trengte de igjen, (ved en senere anledning).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Onkel Martin, ville også det, at jeg skulle dra inn, til Oslo, og skyte noen folk, fra Bjørndal, (eller Rimi Bjørndal, var det vel).
(Noe sånt).
Men det syntes jeg, at virka litt forhasta da, (for å si det sånn).
For det første, så visste jeg ikke nøyaktig, hva som egentlig foregikk.
(Jeg hadde bare overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, for å si det sånn).
Og for det andre, så syntes jeg, at det virka smartere, å prøve å få de, innen politiet, som jobba med sånne her saker, til daglig, å liksom gjøre jobben sin, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 7 – Kapittel 40: Fler erindringer fra tiden etter at jeg flyttet fra the Forge
Da jeg tok det natt-toget, fra Paris til Berlin, (som jeg skriver om, i kapittel 38, er det vel).
Så var det sånn, at da jeg gikk av toget.
Så lukta det, en slags søt svettelukt, i sovevogn-kupeen, (husker jeg).
Og det må nok ha vært, fra de amerikanske tenåringsjentene, (vil jeg nok tippe på).
Og den lukta, den minna meg om, hvordan Irene Ottesen, (min assisterende butikksjef-kollega, fra Rimi Bjørndal, i 1996 og 1997, var det vel), noen ganger, pleide å lukte, inne på kontoret der, (på Rimi Bjørndal), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg bodde, på det tredje hotellet, (som også var det siste), i Paris.
(Det som het Chabrol Opera Hotel).
Så var det sånn, (husker jeg).
At jeg ihvertfall en gang, kunne høre, (fra inne på rommet mitt), noen slags form for muslimske bønnerop, (eller noe i den duren), fra en mann, som må ha bodd, i et av fra et nabo-rommene, vel.
(Noe sånt).
Jeg bodde, i et rom, i den øverste etasjen der, (var det vel).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på det hotellet, (Chabrol Opera Hotel).
Så var det også sånn, at jeg noen ganger, nesten måtte le, hvis jeg skulle ut, (for eksempel, for å kjøpe meg, en hamburger-meny), om kvelden, (husker jeg).
For de slo av lysene, i trappe-oppgangen der, om kvelden, (husker jeg).
(Noe jeg aldri har sett før, på noe hotell, i Norge, (eller andre steder i verden), må jeg innrømme).
Så jeg måtte slå på lyset selv, ved å finne en bryter, som liksom stod, ‘her og der’ da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Og så ville lysene, bli værende slått på, i noen minutter, (etter at man hadde trykket, på en av de spesielle bryterne, i trappeoppgangen der), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste dagen min, på Chabrol Opera Hotel.
Så tror jeg ikke, at jeg fikk dusja, (og barbert meg, osv.).
For noen vaske-koner, ville absolutt inn, på rommet mitt da, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så det ble muligens til, at jeg bare pakka, (og ikke fikk dusja og sånn, liksom).
(Siden at jeg vel hadde, litt sein døgnrytme, på den tida, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da min søster Pia, bodde i Frankrike.
(På 80-tallet, mens hu gikk på språklinja, på Drammen gymnas, (var det vel)).
Så var det sånn, at da hu var på klassetur, til Frankrike.
Så bodde hu, hjemme hos, en fransk familie, (hvis jeg har forstått det riktig).
Men det var ikke i Paris, (tror jeg).
Men det var vel sånn, at Pia og dem, bytta tog, i Paris, (hvis jeg forstod det riktig).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når jeg var, på diskotek og barer, i Paris.
Så var det sånn, at jeg noen ganger, begynte å chatte litt, med de franske damene, (på engelsk), husker jeg.
Og da, så ville de franske damene, ‘alltid’ spørre, om jeg var britisk eller amerikansk, (husker jeg).
Og når jeg så svarte, at jeg var, fra Norge.
Så ville de franske damene, bli litt skuffa, (og liksom miste interessen, en god del), sånn som jeg skjønte det.
(Noe sånt).
Så det var ikke så enkelt, å være norsk, i Paris da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg venta, på Oslo-flyet, (ved ‘gate’-en), på flyplassen, i Frankfurt.
(Etter at jeg hadde tatt tog, til Tyskland.
Fra Paris.
Som jeg har skrevet om, i et av de siste kapitlene).
Så var det sånn, at jeg begynte å chatte, med ei pen dame, (i begynnelsen av 20-åra vel), ved ‘nabo-‘gate’-en’, (til Oslo-flyet), husker jeg.
(Jeg satt meg vel der, fordi at det var mye bedre plass der, tror jeg.
Noe sånt).
Og hu unge dama, skulle til Brasil, (mener jeg å husker).
(Eller om det var sånn, at hu nettopp, hadde vært der.
Noe sånt).
Og hu dama, hu skulle jobbe, med bijouteri, (som hu vel hadde tenkt til, å importere, fra Brasil, eller noe i den duren), mener jeg å huske, at hu sa.
(Hu var vel fransk, (hu dama), tror jeg.
Noe sånt).
Og når hu dama, sa det ordet, (bijouteri), på fransk, (var det vel).
Så skjønte jeg hva hu mente, (husker jeg).
For på den tida, som jeg leide et rom, av Mette Holter og Arne Thomassen, på Furuset, (studieåret 1990/91).
Så var det sånn, at en av deres omgangsvenner, ble kalt ‘veske-Bjørn’, og han jobba, med bijouteri da, (mener jeg å huske).
Og på den tida, så visste jeg ikke, hva bijouteri var, (husker jeg).
Så det spurte jeg, Mette Holter, om hva var, (etter at hu hadde nevnt det ordet), mener jeg å huske.
Og Mette Holter, hu forklarte da, at bijouteri, det var sånne kjeder og sånn, som damer hadde, rundt halsen og på armene osv., da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg stod, på Asker stasjon.
(Etter å ha tatt flytoget dit, fra Gardermoen.
Som jeg har skrevet om, i et av de forrige kapitlene).
Så var det sånn, at jeg prøvde å ringe, til Magne Winnem, (som jeg var forlover til, i hans bryllup, (i 1993), blant annet), mener jeg å huske.
Men Winnem svarte ikke, (sånn som jeg husker det).
(Eller om det var sånn, at han svarte.
Men at han var, på påskeferie, et eller annet sted).
Og det var jo sånn, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, et drøyt år, før det her, (på jobb, på Rimi Bjørndal).
Så jeg prøvde liksom, å holde, en lav profil, da.
(Siden at jeg var på flukt, fra ‘mafian’, liksom).
Ellers hadde jeg nok heller, tatt inn, på hotell, i Oslo, (for eksempel).
(Istedet for å ‘surre’, nede i Asker, osv.
For å si det sånn).
Men tanken på, å leve i skjul liksom, i kjelleren, til Magne Winnem, (og dem), på Spikkestad.
Den tanken, var ikke så artig, (husker jeg, at jeg syntes).
(For det hadde blitt, rimelig trangt og kjedelig, vel.
Nesten som å være i fengsel, må man vel si.
Noe sånt).
Så derfor, så var jeg nesten glad, for at jeg ikke fikk svar, (eller hvordan det var igjen), fra Magne Winnem.
For min onkel Martin og dem.
De hadde en gård, med blant annet en eng, (og litt skog), osv.
Så jeg tenkte vel med selv.
At det var bedre, å være hos dem, når man var forfulgt, av ‘mafian’.
Istedet for, å for eksempel være, i den ‘trange’ kjelleren, til Magne Winnem og dem, (på Spikkestad), da.
(Noe sånt).
Og jeg var heller ikke sikker på, hvem jeg kunne stole på, i denne situasjonen.
Det var vel derfor, at jeg først rømte, til utlandet, (høsten før, da jeg dro for å studere, ved University of Sunderland).
(Dette tenkte jeg igjennom, på slutten av 2003 og begynnelsen av 2004.
I tida etter, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg tenkte vel egentlig, på Berger, som et sted, som jeg kanskje kunne ha ‘rømt’ til, på den her tida.
Men Berger, er et lite sted.
Og hvem har jeg der, liksom?
Nei, der har jeg bare onkel Håkon, (min fars yngre bror).
Og han kan være litt brå og umoden liksom, (må man vel si).
Og kona hans Tone, hu veit jeg heller ikke, hvor jeg har, (for å si det sånn).
Disse, er noen litt underlige ‘skruer’, begge to, (må man vel si).
Så å dra dit, og sitte i den sure og innestengte røyklukta, i stua deres.
Nei, det var ihvertfall ikke noe fristende, (for å si det sånn).
(For der var jeg noen ganger, på besøk, (hos min fetter Tommy), som barn.
Og de besøkene, tenker jeg på, som noe slitsomt, (må jeg si).
For Håkon og Tone, de var nesten som tenåringer, da var i 20/30-åra, da.
De løp rundt i gangen der, og krangla høyt og skreik, osv.
(Mens Tommy og jeg, lå inne på rommet hans, da.
Etter at jeg vel, må ha blitt spurt, om jeg ville ligge over der, (en natt til søndag).
(Noe sånt).
Tommy er fem år yngre enn meg, så det var kanskje litt rart.
(At jeg liksom, skulle ligge over, hos han).
Men vi er jo fettere, så det var jo ikke sånn, at vi ikke var i slekt, liksom.
For å si det sånn.
Dette var like etter, at jeg flytta tilbake, til Berger, fra Larvik, (høsten 1979).
Så jeg kjente ikke så mange andre, (enn min yngre fetter Tommy), på Bergeråsen.
Så det var nesten som, at Tommy, var som en lillebror for meg, på den tida, (de første ukene, som jeg bodde, i Hellinga, på Bergeråsen), da.
Noe sånt).
Så jeg valgte, å sette kursen, mot Kvelde.
(Istedet for å dra, til enten Bergeråsen, Spikkestad, Oslo eller Drammen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da må jeg si, at jeg er ferdig, med Min Bok 7.
Det er noe mer, jeg har notert her, men det kan jeg ta med om, i Min Bok 8, (tenker jeg).
Så vi får se, når jeg får begynt, med den boken.
Vi får se.
-
Min Bok 7 – Kapittel 36: Enda mer fra Paris
Mens jeg bodde, på det andre hotellet, (det med ‘lær-madrasser’), i Paris.
Så ringte jeg søstera mi Pia, fra like utafor hotellet, husker jeg.
(Det må vel ha vært fra den norske ‘reserve-mobilen’ min, antagelig.
Noe sånt).
Og dette, var mens jeg gikk, innimellom masse uteliggere, (som nettopp hadde fått mat, i/ved en kirke, som lå, ved siden av hotellet).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så ringte jeg Pia, fra noen telefonkiosker, (i Paris), husker jeg.
Og det kan antagelig ha vært, fordi at ‘reserve-mobilen’ min, var en kontantkort-mobil.
Så det kontantkortet, gikk kanskje tomt, for ringetid, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker, at jeg forklarte til Pia, (på telefonen), at jeg bodde, (på et hotell), like ved jernbanestasjonen Gare du Nord, i Paris.
(Noe sånt).
Og Pia, (som muligens ble litt overraska, siden at planen min egentlig var, at jeg skulle bo, (og studere), et helt år, i Sunderland), hu sa det, at hu hadde vært, ikke så langt unna, den delen av Paris.
(Noe sånt).
For hu hadde gått, på språklinja, på Drammen Gym da, (var det vel).
Og i forbindelse, med den skolegangen, så hadde klassen hennes, dratt på en slags reise, til Frankrike, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var ikke vant til, å ha, kontantkort-mobil.
Så derfor, så spurte jeg Pia, om hu kunne ringe politiet, (i Norge).
Siden at jeg hadde overhørt, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, et drøyt år tidligere, da.
(For jeg måtte nesten forklare Pia, om det her med ‘mafian’, da.
For å forklare grunnen til, at jeg plutselig ringte, fra Paris, da.
Noe sånt).
Og Pia fortalte vel seinere, (når jeg ringte henne, på nytt, fra en telefonkiosk, i Paris), at hu hadde kontakta politiet, på Manglerud politistasjon.
(Noe sånt).
Og at de hadde sagt, at dette ikke var noe, å bry seg om, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg ville vel gjerne, ha noe skriflig, (fra politiet), før jeg tok det de sa, for ‘god fisk’, liksom.
Så derfor, så slo jeg meg ikke helt til ro, med dette, som Pia sa, (husker jeg).
Men jeg ble istedet i Paris, i et par uker til, (eller egentlig, på fortsatt ubestemt tid), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.