Stikkord: Rimi Bjørndal
-
Mer fra Oslo og Bærum
Jeg var også i dag, i Oslo, for å handle mat.
Og bussen hjem, til Bærum.
Den hadde for det første ikke ordentlig skilt, (hvor det pleier å stå: ‘151 Rykkinn’).
Og buss-sjåføren, brukte lang tid, (jeg måtte rope, gjennom hele bussen), på å åpne døra bak, (når jeg skulle av bussen).
Det var også noe rart, (må man vel si), som skjedde, da jeg satt, på bussen.
Og det var at en vestlending, (med hund), spurte, om hvor lang tid bussen brukte, til Sandvika.
Sånn er det aldri på Oslo-bussene, (vil jeg si), at folk spør om sånne ting, (så det syntes jeg, at var litt merkelig, (eller ihvertfall uvant)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det var også noe rart, som skjedde, da jeg tok bussen, fra St. Hanshaugen, (hvor jeg hadde handla mat), og ned til sentrum.
En hipster, (eller hva man skal kalle han), satt seg helt inntil meg, på buss-setet.
Og ikke nok med det.
Han hipsteren, begynte også, å spise på noe slags mat.
Og han dreiv også å ringte.
Så han kom hele tida borti, noen slags begynnende bil-ringer, som jeg har, på sida.
Selv om jeg prøvde å flytte meg, så langt inn mot vinduet, som det gikk an.
Men da spurte bare han hipsteren, om jeg skulle av bussen.
Jeg forklarte, at jeg bare flytta meg, nærmere vinduet.
Og da sa hipsteren, at: ‘Det er lov det’.
Så man kan nesten ikke ta 37-bussen lenger, (virker det som, for meg).
(Det har skjedd andre rare ting, på den bussen, de forrige gangene, som jeg har tatt den).
Men da jeg bodde på St. Hanshaugen, (fra 1996 til 2004), så var det aldri noen problemer, på den bussen, (sånn som jeg husker det).
Men nå er det visst gått inflasjon, i noen slags frekke folk, på den buss-linja.
(Hvis det ikke er noe slags gateteater, da).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg også innom Rimi, på det tidligere Rikshospitalet.
Jeg tenkte det, at jeg skulle kjøpe to store flasker Coca Cola, (som er på tilbud, til 40 kroner, på Rimi).
Men de hadde satt noe Coca Cola Life, med dårlig dato, (stod det på en plakat, på svensk), i brus-avdelingen.
Og så solgte de den brusen, for fem kroner flaska.
Men det var ikke sånn, vi lærte å gjøre det, da jeg jobba, i Rimi.
Da skulle sånt på svinn-lister, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg så fra bussen, (i går, var det vel), at de hadde billig kjøttdeig, på Meny, i Vika, (var det vel).
Men på Meny Oslo City, så klarte jeg ikke å finne noe billig kjøttdeig, i dag, (av en eller annen grunn).
Denne butikken var tidligere en Oluf Lorentzen-butikk, (mener jeg å huske).
(En butikk, som jeg handla mye på, det første året, som jeg studerte, i Oslo.
Nemlig studieåret 1989/90, (da jeg bodde, på Abildsø)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg tok så bussen, opp til St. Hanshaugen.
(For der har de både Rema, Rimi, Kiwi og Bunnpris.
Innenfor ikke så mange hundre meter.
Og da kan jeg, (som arbeidsledig), handle det billigste, i hver butikk, liksom.
Noe sånt).
Og på Rema, så hadde de masse varer, (som små pakker kjøttdeig), liggende, utafor kassa-området.
Og det lærte vi, i Rimi, (eller om det var på CC Storkjøp eller OBS Triaden), at man ikke skulle ha.
Jeg lurer på, om det er vanskelig, å si, at det er kriminelt, å ta de varene, som ligger, utafor kassaområdet.
Men jeg tørr ikke å si det helt sikkert.
Men jeg mener, (ganske vagt), å huske, at jeg har lært noe sånt, (at varene, ikke skal ligge, utafor kassaområdet), på CC Storkjøp, (var det vel antagelig), for 25-30 år siden, (jeg jobbet på CC Storkjøp, fra høsten 1988 til høsten 1989).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
På Kiwi St. Hanshaugen.
Så fikk jeg ikke satt tilbake handlevogna, som jeg brukte, når jeg handla der.
For noen hadde lagt en sparkesykkel, foran handlevognene.
Så det var fullt kaos der, må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og på bussen, inn til Oslo.
Så var det sånn, at det satt en afrikaner, på det bakerste setet, på bussen.
Og han lagde sånne høye ‘sokke-lyder’, (eller hva man skal kalle det).
Sånn at det hørtes, i hele bussen.
Det minnet meg om min tidligere Rimi-butikksjef Kristian Kvehaugen.
(Som var min butikksjef, da jeg jobbet som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
Noe jeg jobbet som, fra våren 1996 til høsten 1998).
Kvehaugen pleide også å lage noen slags sånne ‘sokke-lyder’, (eller hva man skal kalle det), med kjeften, (sånn som jeg husker det).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg har jobbet som leder, i Rimi, i ti år, i mange forskjellige butikker. Hvilken av disse har jeg aldri hørt fra noen kunder?
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.Fra de ti årene, som jeg jobba, som leder, i Rimi.
Så har jeg aldri hørt det, at korps, er glad, i isbre-mint.
Og jeg har lært det, at kvinner, ikke er glade, i tunge esker.
Så den Frelsesarmeen-slumsøstra, (Tone Lund Georgsen), som kontakta meg, (og Posegodt), i England.
Og som sa det, at korps var glad i isbre-mint.
Og som var så glad, i tunge esker.
Hu lurer jeg på, om nok må ha vært, en bedrager, (eller noe i den duren).
(Det begynte i hvertfall, å lyse en del varsellamper hos meg.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Like etter at jeg begynte, som butikksjef, på Rimi Langhus, våren 2001, (var det vel), så var jeg innom en ‘Asia-butikk’, bak Oslo City, som David Hjort, (fra Rimi Bjørndal), en gang hadde anbefalt meg, (siden at de hadde så billige nuddel-esker der). Men de hadde ikke bankterminal, i den innvandrerbutikken, så jeg måtte gå i minibanken, (like ved). Og der stod jammen meg Siri Rognli Olsen, (fra Ranheim, utafor Trondheim), som jeg ikke hadde møtt, siden 1990, (da hu besøkte meg, (sammen med ei venninne), i studenthybelen min, på Abildsø). Small World
http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/12/fler-mobilbilder_23.html
PS.
Det som hendte så.
Var at Siri Rognli Olsen og jeg.
Vi avtalte å møtes, på et utested, (som min søster Pia, en gang dro meg med på), som het Blue Monk, (ved Pilestredet, vel).
Og etter det igjen, (dette var vel høsten 2001, tror jeg).
Så dro Siri Rognli Olsen og jeg.
På en pub-til-pub-runde, (må man vel kalle det), på Grunerløkka, (som Siri Rognli Olsen bodde like ovenfor).
Og etter den byturen, så dro vi hjem til Siri Rognli Olsen, (som bodde like ved der det nå er Kiwi-butikk, i Sannergata, (like ved Akerselva)).
Og så hadde vi sex, (mener jeg å huske).
(Etter å ha sett litt på video osv., vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Anne-Katrine Skodvin, var min distriktsjef, fra oktober til desember, (var det vel), i 1998, da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter, (noe jeg jobba som, fra oktober 1998 til oktober 2000, var det vel)
PS.
Anne-Katrine Skodvin, var også min distriktsjef, da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus, (fra mai 2001 til juli 2002, var det vel).
Og også, da jeg jobba, som deltidsansatt, på Rimi Munkelia, (fra desember 1992 til våren/sommeren 1994, var det vel).
Og da jeg jobba, som butikkmedarbeider, (tre vakter i uka, (pluss en del ekstra-vakter)), på Rimi Lambertseter, (fra høsten 1993 til våren/sommeren 1994, var det vel).
Og også, da jeg jobba, som ekstrahjelp, på Rimi Karlsrud, (fra høsten 1993 til våren/sommeren 1994, var det vel).
Og også, da jeg jobba, som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi Lambertseter, fra våren/sommeren 1994 til mai 1996, (var det vel).
Og også, da jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (fra mai 1996 til oktober 1998, var det vel).
Og også, da jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, (ved siden av studier, ved HiO IU), fra sommeren 2002 til desember 2003, (var det vel).
Og også, da jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, (ved siden av studier, ved HiO IU), fra våren 2003 til høsten 2004, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer om Nina ‘Nasse Nøff’ Monsen
Jeg så jo Nina Monsen, siste gang, våren 1993.
(Da jeg møtte henne, (og typen hennes, fra Vestlandet).
En gang, som jeg tilfeldigvis var, på Stovner Senter, for å prøve å finne meg en ny barbermaskin).
Og jeg visste ikke det, (før nå nylig), at hu Nina Monsen bodde, på Mortensrud, (like ved der jeg jobba, på Rimi Bjørndal), i 1996.
Men jeg tenkte mer på dette nå.
Og David Hjort, han begynte jo å jobbe, på Rimi Bjørndal.
Like før jul, i 1997, (var det vel).
Og han kjente ei dame, (som het Bente, muligens).
Og hu Bente.
Hu oppførte seg besynderlig, (vil jeg si).
Hu gikk innom butikken.
Og ville prate med meg.
Og lagde en scene, (må man vel si).
Enda dette var ei dame, som jeg knapt, hadde møtt.
(Kun på en fest eller på et utested, vel.
En gang, som David Hjort, hadde dratt meg med.
Må det vel ha vært.
Noe sånt).
Jeg lurer nå på.
Om hu Bente, (eller hva hu het), spilte, at hu var, Nina ‘Nasse Nøff’ Monsen.
For hu oppførte seg rart ihvertfall, (må jeg si).
(Som om hu kjente meg bedre, enn det hu gjorde, da.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her ser vi min første sex-partner: Nina ‘Nasse Nøff’ Monsen
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg syntes egentlig ikke det, at Nina Monsen, så så værst ut.
(Hu så vel ut, sånn midt på treet, liksom).
Selv om min tidligere klassekamerat, (som også er død nå, som Nina Monsen), Carl Fredrik Fallan, ikke syntes det, at Nina Monsen var noe pen/attraktiv, (husker jeg, at han sa en gang, på 80-tallet).
Men hvis man plasserte Nina Monsen, ved siden av hennes venninne Christell.
Så syntes jeg jo det, at Christell, var en del finere, da.
(For å si det sånn).
Men hu var jo ikke stygg, Nina Monsen heller, da.
(Må man vel si).
Hu var ganske slank og sånn, ihvertfall.
(Noe sånt).
Men jeg hørte ikke så mye nyheter, om Nina Monsen.
Etter at jeg møtte henne, og typen hennes fra Ålesund, (må det vel ha vært), på Stovner Senter, våren 1993.
Før min søster Pia, fortalte meg det, (sommeren år 2000, var det vel), at Nina Monsen, var død.
Så jeg ante ikke det, at Nina Monsen bodde, på Mortensrud.
Kun noen få kilometer unna Rimi Bjørndal, hvor jeg selv jobbet, på den tida.
(Avisartikkelen er fra september 1996.
Og jeg jobba, på Rimi Bjørndal.
Som assisterende butikksjef.
Fra våren 1996 til høsten 1998.
Og så igjen, (som låseansvarlig, ved sider av studier, ved HiO IU), fra sommeren 2002 til desember 2003).
Jeg visste ikke det, at Nina Monsen ble skilt, fra han vestlendingen.
Det fikk jeg vel aldri høre.
Selv om Pia vel ‘babla’ om det, (en eller to ganger), at Nina Monsen hadde flytta, til Bergeråsen.
Men jeg trodde vel da, at hu da hadde, mer enn en unge.
(Men fra avisartikkelen, så virker det som, at hu bare fikk en unge, med han vestlendingen.
Noe sånt).
Så jeg regna vel med det, at Nina Monsen var ‘opptatt’, (for å si det sånn).
Så jeg prøvde aldri å kontakte henne igjen, etter at jeg møtte henne, (på Stovner Senter, våren 1993), og så ringte henne, (den samme dagen), om å gå ut på byen, sammen med henne og han vestlendingen.
(Noe Nina Monsen ikke hadde lyst til, (sa hu), da jeg ringte.
Av en eller annen grunn.
Og hu hadde vel da skifta mening.
For dette var noe vi egentlig avtale, på Stovner Senter, (hvor vi møtte tilfeldig, for jeg trengte ny barbermaskin, og tenkte at de antagelig hadde det, på Stovner Senter).
Og så ringte jeg, noen timer seinere.
For å avtale hvor, vi skulle gå ut, på byen, da.
Men den byturen, ble det aldri noe av.
Eller, det ble ikke noe av, at jeg festa sammen med Nina Monsen og han vestlendingen.
For jeg ringte fra Oslo City, (så jeg kom meg ned til Oslo sentrum ihvertfall, og gikk sikkert på et eller annet utested, og tok meg noen øl, aleine).
Men Nina Monsen og han vestlendingen, de ville visst ikke gå ut på byen, sammen med meg, likevel.
Av en eller annen grunn).
Og jeg trodde vel, (på den tida, som avisartikkelen er fra), at disse to, (Nina Monsen og vestlendingen), fortsatt var et par.
Pia fortalte meg jo det, (mot slutten av 90-tallet vel), at Nina Monsen hadde flytta, til Bergeråsen.
Men jeg hadde ingen bolig, på Bergeråsen, (eller i nærheten), selv.
Og jeg var derfor ikke, på Bergeråsen, mellom cirka 1993 og 2014, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Så hvorfor Pia fortalte meg det, (mot slutten av 90-tallet, må det vel ha vært), at Nina Monsen bodde, på Bergeråsen.
Det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Fra da jeg bodde, på Bergeråsen.
Så mener jeg å huske det, at Nina Monsen, hadde lyst hår.
Men det ser ut som, (på bildet, i avisartikkelen), at hu har farga håret sitt, mørkere.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her kan man se det, at Nina Monsen døde, i år 2000:
-
For at jeg også skulle bli vant med, å jobbe som leder, i store Rimi-butikker, (var det vel), så jobbet jeg, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (som på den tida hadde bortimot en million, i ukesomsetning, vel), fra våren 1996 til høsten 1998, (under butikksjef Kristian Kvehaugen). Og den butikken, (Rimi Bjørndal), hadde et spesielt ‘bånd’, (av en eller annen grunn), til Rimi Karlsrud. Så ikke så lenge etter nyttår, (var det vel), i 1997, så dro vi tre lederne, på Rimi Bjørndal, (det var butikksjef Kristian Kvehaugen, assistent Irene Ottesen, og meg, (som også var assistent)), til denne restauranten, (som på den tida, var et ‘biff-hus’, vel), sammen med en ‘haug’, av Rimi Karlsrud-damer, (inkludert butikksjef Cille)
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/10/fler-bilder-fra-norge_10.html
PS.
Etter biffspisinga.
(Jeg bestilte entrecote vel, siden at Rimi ikke likte det, hvis man bestilte, det dyreste, på menyen.
Noe som vel antagelig var indrefilet, (og så ytrefilet), siden dette vanligvis er den dyreste biffen, mener jeg å huske, fra å ha lest kjøtt-brosjyrer, fra ICA Tveita, (og Opplysningskontoret for Kjøtt vel), på midten av 90-tallet, blant annet).
Så var det vel sånn, at Kvehaugen, Ottesen og jeg, vi spaserte vel, (litt brisne, for vi drakk øl til maten), bort til der Kvehaugen bodde, (like nedenfor Rimi Munkelia), og der spanderte Kvehaugen ‘vodka’, på Ottesen og meg.
(Kristian Kvehaugens sønn Thomas, hadde sagt til meg det, på jobben, (på Rimi Bjørndal), i forkant, av denne ‘festivitasen’, at ‘vodkaen’, som faren hadde å by på, egentlig var hjemmebrent, og at faren hadde brukt ketchup, (som hadde gått ut på dato), istedet for gjær, da han brant denne spriten).
Butikksjef Kristian Kvehaugen, han fortalte assistent Irene Ottesen og meg, ting som at han hadde veldig høy telefon-regning, fordi at han hadde ringt til sex-telefoner, på Teletorget.
(Noe sånt).
Og han fortalte også, (han viste oss et gammelt bilde, på veggen sin), at han var fra en gård, ‘der ingen skulle tru at nokon kunne bu’, oppe i Gudbrandsdalen, (var det vel), et sted.
Og det hele endte med, at jeg tok på meg, (i fylla, må jeg si), å arrangere en Rimi Bjørndal-personalfest, i Rimi-leiligheten min, et par måneder seinere.
(Den festen arrangerte jeg, i mai 1997, var det vel, i Rimi-hybelleiligheten min, på St. Hanshaugen).
Siden at Kvehaugen hadde tatt på seg, å arrangerte ‘leder-fest’, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Like etter at jeg hadde satt meg ned, ved bordet, på ‘biff-stua’, på Karlsrud der, (i 1997).
Så var det sånn, at ei av Rimi Karlsrud-damene.
Hu fortalte det, at hu hadde stått med buksa nede på knærna.
Mens at noen kolleger, hadde sett på henne, kvelden før.
Fordi at hu var så full, da hu gikk ut av en drosje, (eller noe i den duren).
Og hu Rimi Karlsrud-dama.
Hu skulle til utestedet Strauss, (i Kirkegata), husker jeg.
Og før hu dro ned dit.
(Hu var vel den første, som forlot selskapet).
Så tok hu meg på skuldra, (var det vel), og sa det, at hu håpet å se meg, nede på Strauss, seinere på kvelden.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Hu Rimi Karlsrud-blondina, (som tok meg på skuldra), hu het muligens Cathrine, (eller noe i den duren).
(Men det tørr jeg ikke å si sikkert).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Irene Ottesen, overtalte meg, til å ta en nattbuss, tilbake ned til Sentrum.
(Det visste ikke jeg at jeg gikk an.
Å ta en nattbuss ‘feil vei’, liksom.
Men det gikk visst greit, da).
Og på Jernbanetorget, så skilte vi lag.
Siden at Irene Ottesen skulle hjem, til kattene sine, i Groruddalen et sted, (langs linje 5 vel).
Og jeg selv, jeg tenkte det, at jeg kunne jo prøve å finne hu Rimi Karlsrud-blondinna, på Strauss, da.
Og like etter at Irene Ottesen og jeg, skilte lag.
Så så jeg det, at hu brakk seg, og spydde, på Jernbanetorget, (like ved Trafikanten der).
(Så den ‘vodkaen’ til Kristian Kvehaugen.
Den var kanskje litt ‘sinna’, da.
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Da jeg skulle gå inn, på Strauss.
Så klinte dørvakta til meg.
(Med en rett høyre, må det vel ha vært).
Husker jeg.
(Av en eller annen grunn).
Og jeg venta, i Kirkegata, en halvtime, (eller noe sånt), mens jeg prøvde, å summe meg litt.
Og så gikk jeg og kikket litt igjen, utafor det utestedet, (som tidligere het Smuget, vel).
Og da var dørvaktene forsvunnet, fra døra, (var det vel).
Så da gikk jeg inn der, og fant hu ‘Rimi Karlsrud-blondinna’, da.
(Hu satt i en trapp der.
Og tok tak rundt ankelen min.
Da jeg gikk forbi henne, i trappa).
Jeg ante ikke hvem hu Rimi Karlsrud-blondinna var, egentlig.
På den tida, som jeg selv jobba, på Rimi Karlsrud.
(Det var fra høsten 1993 til våren/sommeren 1994, en del, vel).
Så jobba jeg sammen med Magne Winnem, (fra russeklassen).
Og festa en del sammen med han.
Og vi festa et par ganger ihvertfall, hos Winnems assistent Geir.
Og han bodde, i Rimi-hybel-leilighetene, på St. Hanshaugen, (hvor jeg seinere fikk hybel-leilighet selv, i 1996).
(Og Morten Jenker, (Winnems nabo, fra da han bodde på Bergkrystallen, som seinere begynte, på Rimi sitt hovedkontor, og jobbet med internkontroll, vel), var også med å festa, hos han Geir, husker jeg.
Og også ei nordlending-leder-dame, vel.
Og kassadama Sophie, (som studerte juss, ved UIO)).
Men Sophie, Geir og nordlending-leder-dama.
De så jeg ikke noe til, på ‘biff-stua’, på Karlsrud, i 1997.
Geir fikk visst sparken, et eller to år tidligere, for å ha ‘tulla med safen’, sa Winnem til meg, en gang.
Og jeg spurte ‘Rimi Karlsrud-kvinnfolka’, (på biff-stua der), om hvordan det gikk med Geir.
Og han jobba da, som leder, i Rema, (svarte de meg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Etter at vi hadde gått ut, fra Strauss.
Så prøvde jeg å overtale hu Rimi Karlsrud-blondinna, til å bli med meg hjem, til Rimi-hybel-leiligheten min, på St. Hanshaugen.
Men hu var ikke like lett, å overtale, som hu ‘So What-dama’, (fra Min Bok 5).
(Som jeg hadde dratt med meg hjem, cirka et år tidligere).
Så jeg gadd ikke, å mase for mye.
Så det endte med, at jeg fulgte hu Rimi Karlsrud-blondinna, ned til taxi-ene, som stod, like ved Plata, der.
(For det hadde stått en kar, som ligna på en fra filmen Fargo, (Steve Buscemi, vel).
Like ved drosjene, ved Stortorget.
Så hu blondinna, hu ville heller ta en av drosjene, fra like ved Østbanehallen der, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg vet ikke hvorfor, at hu Rimi Karlsrud-blondinna, var med, til den ‘biff-stua’.
For hu jobba mest, på en hudpleie-salong, i en bakgate, (Bjerregårds gate), må man vel si, (på St. Hanshaugen).
(Bare hundre meter, (eller noe sånt), fra der jeg bodde).
Men dette var vel noe, med butikksjef Cille, på Rimi Karlsrud, (tenkte jeg).
Og jeg ble litt stressa, av det, med at man ikke kunne kjøpe for dyr biff, osv.
Og Rimi Karlsrud-damene, de pirka på meg, (ved matbordet), fordi at jeg spiste biffen først, og så potetene.
(Noe sånt).
Og de mente også det, at jeg drakk for mye, til maten.
Og sa det, at jeg da ville få ‘sprut-bæsj’, (eller noe i den duren).
(Men jeg hadde jo fått en skikkelig fæl forstoppelse, etter julemiddagen, på Terningmoen, (under førstegangstjenesten), noen år tidligere.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).
Så jeg hadde kanskje dette i bakhodet, da.
Noe sånt).
Så dette var på langt nær noen adelsforening, (for å si det sånn).
Siden at ‘fruen-timmerne’, snakket om ‘sjarmerende’ ting, som ‘sprut-bæsj’ og ‘truse-blotting’, ved matbordet, og også tok meg på skuldrene, osv.
Så dette var en merkelig ‘begivenhet’, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg skrev i et PS ovenfor.
At Irene Ottesen, bodde i Groruddalen, på den her tida.
Men hu flytta, (noen måneder før det her vel), til Holmlia, (eller Hauketo), eller noe i den duren.
(Jeg husker at hu etterhvert begynte å sykle, til jobben.
Og det kan vel ha vært, fra Holmlia/Hauketo deromkring.
Og da kjøpte hu deo og våt-servietter, (husker jeg).
(En gang, som jeg satt i kassa).
For å ta en slags ‘kattevask’, (eller noe greier, istedet for å dusje).
Hu mente at deo og våtservietter, var den beste erstatning, for å dusje.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Og da Irene Ottesen flytta, (i 2006, eller om det var, i 2007).
Så lånte hu min Toyota HiAce, for å flytte, (husker jeg).
Og hu var foreldreløs.
Så hu hadde fått en slags ‘reserve-far’, fra myndighetene, (eller noe i den duren).
(Noe hu rådet meg, til å også få meg.
Siden at jeg hadde lite kontakt, med mine foreldre.
Men omtrent det siste jeg ønsket meg, var å få noen slags reserve-foreldre, fra myndighetene, i en alder, av 26-27 år.
(For det syntes jeg, at hørtes rimelig ‘svett’ og rart ut, for å si det sånn).
Så denne pratinga, til Irene Ottesen, (om at jeg burde få meg, noen slags ‘reserve-foreldre’, fra myndighetene).
Den pratinga, den bare lo jeg bort, (eller noe i den duren), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
