 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Til rektor Tom Colbjørnsen/Fwd: Mulig prosjektoppgave for mastergrader etc./Fwd: Mulig prosjektoppgave for studenter på f.eks. Masterstudium i styring og ledelse
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Aug 5, 2011 at 12:47 AM | |
|
To: info@bi.no | ||
| ||
PS.
Her er mer om dette:
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Studier ved Den Polytekniske Høgskole
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Aug 3, 2011 at 2:16 AM | |||||||||||||||
|
To: oslo@nith.no | ||||||||||||||||
| ||||||||||||||||
http://www.kongerittet.no/Startlister/Puljevis.pdf
PS.
Irene Ottesen pleide også å sykle til jobb, på Rimi Bjørndal, i 1996 vel, da hu vel bodde på Holmlia, eller noe, tror jeg.
(Da vi begge jobbet som assistenter, på Rimi Bjørndal).
Og da satt jeg i kassa, (og avløste pause antagelig, hvis jeg ikke hadde ‘langdag’, for vi måtte en dag, annenhver uke, eller noe, jobbe 12-timers vakter, midt i uka, for å spare på lønnsbudsjettet til butikksjef Kvehaugen).
Så kom Irene og kjøpte deo og våtservietter av meg i kassa.
For det var det beste, når man ikke hadde dusjmuligheter, sa Irene.
(Siden hu hadde sykla i en halvtime, eller noe, til jobben da, og var blitt svett da).
Men men.
Så sånn var det.
Bare et tips hvis noen sykler til jobb.
(Bare noe jeg tilfeldigvis kom til å tenke på nå, da jeg så Irene Ottesen på StatCounter, og fulgte det søket litt, for se om det stod noe artig).
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Irene har også vært med i Grenserittet:
PS.
Det funka visst dårlig:
PS.
Her er mer om dette:
http://www.flickr.com/photos/12602701@N02/page2/
PS 2.
For David Hjort, han er sånn, at han alltid skal lekeslåss, eller danse, i fylla, (med menn da).
(Selv om han også skryter av sine mange erobringer, som var 10-12 damer i halvåret vel, mens han hadde dame).
Så han hadde nok glidd rett inn i den kameratslige gjengen der.
For hvis det er en ting, som David Hjort setter høyt, så er det nok kameratskap, vil jeg nok tippe på.
Men men, han hadde kanskje ikke syntes at de folka på bildene ovenfor var kule nok.
Hva vet jeg.
(Bare for å forklare litt om hvordan David Hjort var, da jeg hang sammen med han en del, på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet.
For David Hjort, han var en kollega, fra Rimi Bjørndal, fra 1997 og 1998 vel, og han skulle alltid ha meg med ut på fester og det som var da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Altså, David Hjort kunne vel også være tøff i trynet, osv.
Men en side av han, det var at han var sånn ‘over-kameratslig’ da, må man vel kalle det.
(Kanskje han enda har tilgode å eventuelt komme ut av skapet?).
Men jeg hadde ikke så mange bekjente.
Så det var noen ganger artigere å feste med David Hjort, og Alex fra Rimi Sinsen, og den gjengen der, enn å sitte alene hjemme på nyttårsaften eller 17. mai, for eksempel.
Andre som var ‘hang-around’ med David Hjort, og da også delvis meg, på den tida der, (slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet), var Erik Dahl, fra Bjørndal, og Davids kamerat Roger, fra Sagene vel, og også Bjørn Erik, som jobba på Elkjøp på Storo vel, og som vel også var fra rundt Sagene/Bjølsen der vel.
PS 4.
David Hjort bodde først hos mora si, (ei litt stor vel, jødisk dame muligens vel, som så mye på CNN var det vel, og diskuterte alt som skjedde rundt om i verden, spesielt hvis det var noe med USA eller Israel vel, (ihvertfall den ene gangen jeg var på besøk der, mens hu mora til David Hjort der).
Dette var forøvrig under det samme besøket, som jeg først møtte hu Linn Korneliusen fra Florø, som jeg ansatte i kassa, på Rimi Nylænde.
David Hjort traff henne i Florø, hvor hans kamerat Jens, fra Oslo, var på narkotika-avvenning, i mange år vel, (hvis han ikke bor der fortsatt), og han ville bare ha damer med smale rumper, sa forresten David Hjort, om han),
på Rodeløkka, (som var like ved der søstera mi Pia bodde, på den tida, (på slutten av 90-tallet)).
David Hjort hadde vel vokst opp delvis i Oslo, (sikkert rundt Sagene da, siden han kjente Roger og Bjørn Erik), og han hadde også vokst opp på noe slags internat, eller kostskole, (eller noe), i Danmark, fortalte han.
Og faren hans var fengselsprest i Danmark da.
(David Hjort fortalte en gang om, at en av fangene, hadde fått helt en gryte med kokende fett, eller noe, over seg, av noen andre fanger, hadde hans far fortalt han da).
Så David Hjort, var skikkelig glad, da Danmark vant Melodi Grand Prix, husker jeg.
Eller, han gikk ihvertfall rundt, på en fest, og ‘kringkastet’ at Danmark vant.
Dette var en fest, i noen Rimi-leiligheter, på Sagene vel.
Hos ei svensk kollega av oss, (mener jeg), fra Rimi Bjørndal, (som jeg ikke husker navnet på akkurat nå. Hu jobba mest tidligvakter vel, og jeg mest seinvakter, så jeg ble ikke så utrolig bra kjent med henne.
(Men dette var en slank og ganske fattet dame vel.
Mener jeg å huske.
Med ganske kort hår vel.
Men men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
PS 5.
Den festen, hos hu svenske dama, i Rimi-leilighetene på Sagene, kan man se, at var i mai 2000, (da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde), forresten:
http://no.wikipedia.org/wiki/Eurovision_Song_Contest_2000
PS 6.
Jeg kan tenkte meg det, at jeg ble med David Hjort, og Erik Dahl, og Linn Korneliussen, og de folka der, ut på byen, eller på fest, kanskje en gang i måneden, fra cirka 1997 til år 2000 kanskje, og litt sjeldnere etter det.
Dette var nesten som Rimi-fester, for alle de tre ovenfor jobba på Rimi da.
Og da David Hjort og Linn Korneliussen, bodde i en Rimi-leilighet, ute på Billingstad.
Så hendte det at jeg lot dem arrangere fester, hos meg, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen da.
Jeg likte å ha litt avveksling, fra Rimi, på fritiden, så jeg ble ikke kjent med Rimi-folka, i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen.
Men jeg tenkte det var greit å feste med David Hjort og dem, siden de bodde i andre deler av Oslo.
Dette med å feste med David Hjort, det startet med at jeg fikk to billetter, til Juleøl-smaking, med Mack, i en pub, i Stortingsgata, like før jul, i 1997, (mener jeg det var).
Enda jeg umulig kunne rekke det, for det begynte klokka 20 vel, og Rimi Bjørndal stengte klokka 20.
Noe sånt.
Og så måtte vi telle kasser, og så måtte jeg ned til byen.
Så jeg var ikke der før rundt klokka 21.30 kanskje.
Så da ga jeg de billettene, som jeg fikk av butikksjefen, Kristian Kvehaugen, til David Hjort, siden han var den eneste heltidsansatte, som pleide å jobbe seinvaktene.
Så han var liksom nr. 2. etter meg, på seinvaktene, må man vel si.
(Enda han var ny i Rimi, men ellers var det bare unge damer, som Kristian Kvehaugen hadde ansatt, som jobba seinvaktene, vanligvis, og de jobba bare deltid da, ved siden av at de var russ, de fleste av de vel, (som Hanna og Therese. Og Shomaila og ei indisk dame, (Kamal vel), som egentlig jobba på Rimi Klemetsrud, men som jobba på Rimi Bjørndal, mens Mortensrud-senteret ble bygget der hvor Rimi Klemetsrud var før dette).
Så sa Hjort til meg, at de skulle holde av en øl til meg, hvis jeg dro innom.
Og da kunne jeg nesten ikke si nei, for Hjort maste, og Kvehaugen hadde gitt meg billettene.
Og da var David Hjort, og dama hans da, Heidi, utafor den puben, og hadde smugla ut en øl til meg.
Hjort var vel 5-6 år yngre enn meg kanskje.
Han fortalte at han hadde hatt mange kriminelle kamerater før, som han nå skulle prøve å kutte ut.
Men Hjort var ihvertfall ikke så ung, som de russe-damene, som jobba der.
Og det var alltid Hjort som ba meg ut på fest, eller byen, (noen ganger også sammen med Thor-Arild Ødegård, som var på min alder).
Og jeg kjente ikke noen andre i Oslo, untatt broren min Axel, som var enda yngre enn Hjort vel, så det hendte at jeg ble med på fest da.
Men andre ganger sa jeg nei til å bli med, for eksempel til en Danmarkstur, som Hjort ville dra meg med på, like etter at jeg begynte som butikksjef, på Rimi Nylænde, i 1998.
For det ble for mye stress, syntes jeg.
For når man var butikksjef, så fant også Rimi på mye, som møter og seminar og fester osv., så da kunne det blir litt mye, hvis man også hadde en masende David Hjort på seg, som skulle ha en med på fest, eller på byen, hver helg da.
Da kunne man kanskje bli litt ‘fed up’ da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Studier ved Den Polytekniske Høgskole
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Jul 28, 2011 at 5:53 PM | |
|
To: oslo@nith.no | ||
| ||
https://johncons-blogg.net/2011/07/jeg-sendte-en-ny-facebook-melding-til_08.html
PS.
Her er fra Rimi Langhus, hvor man hadde ekstra høye hyller, (noe som ikke var Rimi-standard), siden butikken egentlig hadde alt for lite hylleplass.
(Og likevel hadde man ikke en sjanse til å få plass til hele Rimi-sortimentet).
PS 2.
Her er mer om dette:
http://www.facebook.com/photo.php?fbid=11835185223&set=o.5368852887&type=1&theater
PS 3.
Når jeg var på kurs eller møter, (som leder i Rimi), på Rimi/ICA’s hovedkontor, på Sinsen, så hendte det at jeg stakk innom Rimi Sinsen, for å kjøpe avisa, for eksempel, i pauser, (og for å koble av litt, fra den kanskje litt spente atmosfæren, på hovedkontoret).
Og fra Rimi Sinsen, så mener jeg å huske, at det var en ganske ‘A4’-Rimi butikk, hvor det ikke var noen problemer, med at man ikke hadde plass til hele sortimentet.
Noe jeg også mener artikkelen nedenfor, fra Dagbladet.no, fra nettopp Rimi Sinsen, er med på å vise.
PS 4.
Her er mer om dette:
http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/08/13/440073.html
PS 5.
Men sånn som jeg husker det, så var de som jobba på Rimi Langhus, de var ofte høflige og gode på kundeservice.
Hvis en kunde ba om hjelp, så ble de vel alltid bra behandla, (ihvertfall som regel vel).
Jeg fikk ihvertfall ikke noen klager, (på noen av de ansatte der).
Men når det gjaldt å ha øye for hva som er bra butikkstandard osv., så var det vel kanskje mer så som så.
Selv om vi hadde et møte, helt på slutten av den tiden jeg jobbet der.
(Regisert fra hovedkontoret).
Og da skulle de ansatte si hva de mente Rimi Langhus kunne bli bedre på.
Og da var det første svaret ‘Kundeservice’.
Og da spurte jeg.
‘Er det noe denne butikken er dårlig på’.
(For jeg syntes at kundeservicen var bra der).
Men da svarte de heller, ‘å rydde hyller’, osv.
Og det var butikken dårlig på, så det var sikkert en god ide.
(Selv om Rimi-profilen vel ikke sier at hyllene skal være strøkne hele tiden.
Det finnes en bok om dette, som heter Rimi Profilhåndbok.
Som jeg prøvde å gå etter den siste tida mi i Rimi.
Istedet for å prøve å være ‘verdensmester’ i alt, hele tiden, i butikken).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så alt var ikke like ille, på Rimi Langhus.
Selv om da jeg pratet med Sølvi, assistenten, på Rimi Langhus, helt i begynnelsen, av da jeg jobbet der.
Så ble vi enige om å få en som het Trond, til å rydde hyller der, hver fredag, sånn at det så bra ut i butikken, før helgen.
(For jeg hadde vært innom butikken en lørdag, (før jeg begynte å jobbe der), som jeg syntes at butikken så veldig ‘bomba’ ut).
Men det som skjedde, var at Trond, (som viste seg å være Sølvi sin sønn forresten), slett ikke rydda hyller, men for det meste ble sittende nede på pauserommet vel, på denne nye fredagsvakta.
Og det skulle også egentlig bare være en vakt på et par-tre timer, men det skeia ut og ble en 16-20/21-vakt vel.
Så det ble komplisert, siden mora Sølvi, var en veldig fintfølende person, (må man vel si), som ofte hadde vært sykmeldt, grunnet konflikter, med de tidligere butikksjefene, (sånn som jeg skjønte det).
Så da måtte jeg være veldig forsiktig, med hu Sølvi.
For jeg hadde ikke noe back-up, hvis hu sykmeldte seg.
Og å jobbe der fra 7-21 hver dag, 5-6 dager i uka, det var lite fristende, syntes jeg.
Da hadde jeg nok blitt veldig utkjørt, vil jeg tippe på.
Og man må nesten hele tiden være på topp, ovenfor kunder og ansatte, ellers så kan det vanke klager eller andre problemer da.
(Nå i være dager, så vanker det vel kanskje heller forfølgelse, og det som verre er, hvis man er uheldig med en kunde.
Istedet for en klage til hovedkontoret.
Eller kanskje man blir forfulgt av firmaet også, nå i våre moderne ‘New Age’-dager?
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 6.
Men hva Anders Berle mener med uttrykket ‘jallabutikk’, som han bruker i Facebook-meldingen ovenfor.
Det er jeg ikke helt sikker på, hvis jeg skal være ærlig.
Men da jeg avtjente førstegangstjenesten, i Geværkompaniet, i 1992/93.
Så hendte det vel at f.eks. Schellum, på laget jeg var på, (lag 2), begynte å prate om, at ‘nå skal vi sikkert gjøre noe mer jalla-greier igjen’.
Noe sånt.
Og da var visst det noe arabisk, eller noe, mener jeg at lagfører Bricen sa, (eller om det var noen andre på laget).
(For da lurte jeg på hva ordet ‘jalla’ betydde da.
Og spurte de andre på laget om det.
Men men).
For der sa dem visst ‘jalla’, eller noe da.
Men men.
Uten at jeg kan si at det var noe arabisk, med Rimi Langhus, (eller med Rimi Sinsen heller vel).
Rimi Langhus var en nedslitt og gammel, (og vel typisk norsk), moderne selvbetjeningsbutikk, fra etter krigen, (sånn som jeg så det).
(Men som var i et lokale som vel tidligere hadde vært fabrikk, eller noe sånt, kanskje.
Ihvertfall virket ikke det lokalet, i Langhusveien 211, å være spesielt laget, for å være matbutikk, vil jeg si.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.
Men men).
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 7.
Her kan man se det, at ‘jalla’, som Anders Berle bruker ovenfor, (og som vel også blant annet Schellum brukte i militæret), er et samisk ord.
(Og ikke et arabisk ord, som vel lagfører Bricen sa).
Så jeg var kanskje på et finsk/samisk lag, i militæret?
Var det derfor Sundheim sang ‘ta en potet’-sangen foran meg, (noe jeg ikke skjønte noe av).
Og nestlagføreren het jo _Ketil Juhani_ Frydenlund, (som vel er finsk, regner jeg med).
Så de delte kanskje lagene på Terningmoen inn i norske og finske/samiske/’sjamanistiske’ lag, (for Schellum likte ikke når jeg spilte Stone Roses, men han digga det når jeg spilte Shamen, som søstera mi, Pia Ribsskog, fikk meg til å høre på, (eller, hun ga meg ‘Boss Drum’-maxien, til jul, (og sa at hu trodde det var en LP, for det hadde de sagt på Innova, platebutikken i Karl Johan, eller noe, men da kjente jeg det bandet allerede, fra MTV, og digga litt den ‘Move any Mountain’-sangen), så hu er kanskje også på same/finne/djeveldyrker/’tater’/sjamanist-laget?).
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 8.
Her er mer om dette:
http://en.wiktionary.org/wiki/jalla
PS 9.
Og hvis man skal si hvilken butikk jeg har jobba på, som var mest ‘jalla’.
Så får man nok si, at det var Rimi Bjørndal, da han Johan var butikksjef der, i 2003.
Da jobba jeg som låseanvarlig der, og på den tida, så måtte alle løpe rundt, nesten som gærninger.
(Ihvertfall på den lørdagsvakta jeg jobba).
For alt skulle være perfekt hele tida.
Og han Johan, han hørte ikke på argumenter, han bare dikterte.
Han hadde en veldig autoritær lederstil, (for å si det sånn).
Så den jobbinga, under han Johan, det var nesten galskap, vil jeg si.
(Da var det ikke mye jeg orka å gjøre på søndagene, etter å ha jobba noen timer på Rimi Bjørndal, på lørdagen før, for å si det sånn.
Men men).
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 10.
Faren min, Arne Mogan Olsen, han var også sånn.
At da jeg var 11-12 år kanskje.
Så kjøpte han 3-4 bokser med Joikaboller, i butikken, når vi handla, (husker jeg).
Og spurte da om jeg ville ha ‘sånne’.
(Og jeg svarte vel da ingenting.
Men syntes vel at det her med Joikaboller, med bilde av en same på boksen, var litt spesielt.
Men men).
Så jeg mistenker litt at faren min også er litt sånn finsk/samisk/djeveldyrker/sjamanist/’tater’ da.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 11.
Farmora mi Ågot, hu var også sånn, at hu var ikke noe flink til å steike biff, (resultatet ble vel vanligvis alt annet enn mørt, og hu stekte vel også biffen for mye, hvis jeg husker riktig).
(Hu kjøpte vanligvis den billigste biffen.
Rundbiff kanskje, eller flatbiff, som egentlig kanskje egner seg best som grytekjøtt, har jeg seinere lært, mens jeg har jobba som butikksjef, osv).
Men kanskje en gang i måneden, eller noe, (jeg spiste jo middag hos henne, hver skoledag, i flere år, etter at mora mi sendte meg til faren min, som niåring), så ville hu lage finnebiff, eller reinsdyrskav, da.
Og det klarte hu å lage ordentlig.
Og faren min babla også om det engang, at han og Ågot hadde noe slekt fra Finnskogen.
Like etter at jeg flytta til faren min, som niåring.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Jeg skreiv om det, på bloggen igår, at på Rimi Langhus, så var det kildesortering, av alt avfallet, fra butikken, da jeg jobba der.
Selv om lageret var lite osv.
Assistent Sølvi lærte meg det, om hvordan jeg skulle kildesortere riktig og nøye, for det var jeg ikke helt vant til, fra de andre butikkene jeg hadde jobba i, (selv om jeg var butikksjef).
Så sånn var det.
Men vi hadde noe slags kildesortering og grisedunker, (selv om jeg tror at de var blå), da jeg jobba på Rimi Nylænde og Rimi Bjørndal og.
Og de hadde vi fått beskjed om å hive dårlig frukt i da.
(Selv om det også var et tema, om hvor dårlig frukt, som skulle hives.
På et Frukt og Grønt-kurs, med Gartnerhallen, på Økern vel, (som jeg var på, da vi begynte å legge opp frukta selv, vi lederne, (jeg jobba som assistent da), på Rimi Nylænde, rundt 1995 kanskje).
På det kurset, så lærte vi det, at vi skulle kaste, alt vi ikke ville ha kjøpt selv.
(Terje Sjølie, (nazisten), var også på det kurset, mener jeg, (selv om jeg vel ikke visste at han var nazist da).
Og i mellom oss, så satt det ei rødhåra, ung dame, som skjela, husker jeg, fra en eller annen Rimi-butikk da, i Oslo sikkert, som kjente han Terje Sjølie vel.
Og som sa at Lichi var godt, (eller ihverfall Lichi-likør).
Men men).
Og jeg er kanskje litt kresen, så da fjerna jeg ganske mye da.
Jeg pleide å gå gjennom hele disken, og fjerne dårlig frukt/grønt.
I alle år etterpå, i Rimi, (fra cirka 1995 til 2004 da).
Noe som kunne ta lang tid, for andre folk, var ofte ikke så nøye da.
Dessuten la jeg opp disken, sånn at den ble velfylt da, og sånn at det liksom var rød/orange/gul-farget frukt/grønt, i annenhver rad, av frukt da.
For da solgte disken mer, lærte vi på et eller annet kurs.
Muligens det Gartnerhallen-kurset.
Det var mye derfor jeg vant Rimi Gullårer, for andre halvår av 2001.
Fordi de kriteriene det gikk på, det var økt fruktandel og økt snitthandel.
(Og i tillegge økt Egne Merkevarer-andel, men den jobba jeg ikke noe spesielt med, men jeg klarte kravet likevel, av en eller annen merkelig grunn.
Mulig fordi jeg gjorde om noen hyller, forsøksvis etter planogram, (siden planogrammene ikke stemte, siden hyllene var spesielt høye, i den butikken, pga. dårlig plass, men da var det færre hyller i bredden, for hver kategori), eller noe, hvem vet).
Og hvis man jobber ordentlig i frukta, så øker man både fruktandel og snitthandel da.
Og han som var butikksjef der før meg, (Thomas vel, (altså ikke Thomas Brun som var butikksjef der, ihvertfall våren og sommeren 2003 vel, men Thomas fra Bøleråsen, på Vevelstad, i Ski vel, som slutta som butikksjef der, da jeg begynte som butikksjef der, våren 2001), han var en sånn hovedkontor-kar.
Han var en trainee, i ICA/Rimi da.
Så han satt vel mest på kontoret, tenker jeg, så det var ikke så vanskelig, å få høyere snitthandel og fruktandel osv., i den butikken, (Rimi Langhus), selv om jeg hadde mista motivasjonen, pga. tull fra distriktsjefer, osv., i den forrige butikken, Rimi Kalbakken, og jeg var på vei ut av Rimi.
For den standarden var så lav, på Rimi Langhus, da jeg begynte der som butikksjef, rundt Kristi Himmelfartsdag, i 2001.
Det første jeg så, da jeg gikk inn i butikken, den lørdagen, som Anne Katrine sa jeg burde kikke på butikken vel.
Det var en råtten, (altså brun/svart), trepall, som lå på gulvet, uten rødt Rimi-palletrekk, og med noen kampanjerester, som lå rett oppå pallen, som jo lå på gulvet.
Egentlig skulle man ha hatt på palletrekk da, og gjerne hatt mange paller eller tomkasser, med rødt Rimi kasseskjørt, stabla opp, sånn at varene kom opp i høyden.
Hadde jeg lært fra før da.
Og butikken ellers var også veldig bomba og fæl.
Og det var ikke noe i butikken jeg hadde lyst til å kjøpe, for standarden var så lav der.
Jeg bare tenkte at, jeg handler heller når jeg kommer tilbake til Oslo.
Men jeg måtte kjøpe meg en sjokolade, for å komme meg ut kassa.
Det var en Hakon melkesjokolade.
200 gram vel.
Og den smakte sukker-korn, syntes jeg, da jeg spiste den hjemme.
(Som liksom knaste litt i munnen da.
Noe som jeg ikke var vant til fra Freia Melkesjokolade).
Så det var siste gang jeg kjøpte den sjokoladen, for å si det sånn.
Men men.
Men det som var på Rimi Bjørndal.
Var at ei lys dame, som jobba i kassa der, deltid, cirka 20 år vel, når jeg begynte som assistent der, våren 1996.
Hu sa plutselig til meg, at ‘hvorfor kaster du frukt-svinnet i grisedunken, for innholdet i den dunken havner det samme stedet, som søpla likevel’.
Ja vel, det var noe nytt for meg.
Jeg svarte ikke noe, for hu var ikke leder der, og hadde vel ikke noe med de søppelhentingene å gjøre, egentlig, (vil jeg vel tippe på).
(Men kanskje hu hadde prata med ‘grisemannen’, (han som henta svinndunkene), om det her?).
Hvem vet.
Dessuten så kostet det vel penger, å få tømt søppeldunker, så om vi først betalte for en sånn grisedunk, så var det vel greit å fylle den opp også, (når vi først hadde den på lageret der, mener jeg).
For å spare penger, sånn at vi ikke behøvde å ha en søppeldunk ekstra, for eksempel.
Men men.
Jeg var også en tur innom Rimi Bjørndal, før jeg begynte der, (etter råd fra Anne Katrine Skodvin vel).
(Like etter at jeg hadde operert kneet, på Aker Sykehus).
Og da satt hu lyshåra i kassa, og sa ikke ‘takk’ og ‘versågod’ engang, sånn som jeg husker det.
(Eller om det var at hu ikke spurte om Domino-kort).
Hu visste nok ikke at jeg var den nye sjefen hennes, der hu satt i kasse 4 vel.
Men men.
Så sånne førstegangsturer, i butikker, som det allerede har blitt bestemt, at man skal begynne å jobbe i, som leder, de kan være litt rare.
Hu lyse fra Bjørndal, skulle også ha veska si, ved siden av meg, på julebordet, i 1997 vel.
Som jeg hadde bestilt, (for butikksjef Kvehaugen ville at jeg skulle ordne med det, og vi hadde vel ikke blitt invitert, av noen andre butikker, på noe fellesarrangement, noe som butikkene mine vel alltid ble, da jeg var butikksjef, både i 1998, (felles Rimi-julebord på Bjerke Travbane, som butikksjef Rimi Nylænde). I 1999, (felles Rimi julebord, på Månefisken vel, i Oslo sentrum, som butikksjef Rimi Nylænde da og). I år 2000, (felles Rimi julebord, som butikksjef Rimi Kalbakken, på et sted like ved den amerikanske ambassaden, hvor også distriktsjef Anne Neteland var med, husker jeg. I år 2001, (felles Rimi julebord, som butikksjef, Rimi Langhus, i LO’s festsal, eller noe, på Youngstorget, hvor min fetter fra Son, Øystein Olsen, også var med, for jeg fikk overtalt han, til å bli med, men da måtte jeg dra og møte han i Langhus, (ønsket han), så jeg måtte ta toget dit, istedet for å møte butikken jeg var sjef på, i Oslo), i en restaurant, Sofies Mat og Vinhus vel, på Rådhusplassen.
(Som jeg hadde lest om at arrangerte julebord, i Aftenposten, som jeg abonerte på vel.
Hvis ikke det var i Dagbladet, som jeg pleide å lese på T-banen på vei til jobben, osv., når jeg ikke hadde bil).
Jeg rådførte meg med Thor-Arild Ødegaard, aka. Toro, som var DJ, (i tillegg til jobb som vanlig medarbeider da, (og senere låseansvarlig/assistent vel) på Rimi Bjørndal), og nesten gikk for å være utelivsekspert vel.
Jeg tror at broren min gikk på kokkeskole enda da.
Det ble ihvertfall aldri sånn, (av en eller annen grunn), at jeg bestilte julebord, fra sjefen til broren min, Axel, sitt firma.
Det hadde kanskje blitt regna som samrøre og, det er mulig.
Men men.
Og jeg spurte Axel, om han ville ha ekstrajobb, på Rimi Nylænde en gang, da jeg var butikksjef, rundt 1998 vel.
(Det var vel en sommer, som vi hadde veldig mangel på folk, tror jeg).
Men det ville han ikke.
Eller han ville bare stable varer, men ikke sitte i kassa.
Men på Rimi, så var det sånn, (lærte jeg på Rimi Munkelia, i 1992, 6-7 år tidligere), at alle skulle kunne gjøre alt da.
Så hvis noen bare ville stable varer, men ikke sitte i kassa, så var ikke det aktuelt liksom.
Så da måtte jeg si nei til Axel gitt, for det brøyt mot Rimi sin policy da, sånn som jeg skjønte det.
(Og da ville det vel ikke vært så mye til hjelp heller, tror jeg.
For Rimi Nylænde var ikke en så utrolig stor butikk.
Så det var begrensa hvor mye varer det var å stable der og.
Så å ha en der, som bare stabla varer, det veit jeg ikke om hadde funka så bra, egentlig.
Så derfor ble det for mye som talte mot at det var et fornuftig ‘trekk’, å ansette Axel som ekstrahjelp der, på Rimi Nylænde, den sommeren, så derfor droppa jeg det, må jeg innrømme.
Axel ville kanskje bare vært som en ‘primadonna’, og de andre medarbeiderne ville kanskje ha blitt misunnelige på Axel, (som slapp å sitte i kassa), og ville kanskje begynt å lage krøll, tenker jeg nå, (og det tenkte jeg vel da og, mener jeg å huske).
Men men).
Og det var vel heller ikke lov å ansette brødre der, tror jeg.
Selv om Kristian Kvehaugen ansatte sønnen sin, (Thomas Kvehaugen), da han var butikksjef, på Rimi Bjørndal, (da jeg jobba som assistent der, rundt 1997).
Men men.
Så det er mye rart.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
