http://www.vg.no/nyheter/innenriks/stein-erik-hagen-jeg-er-homofil/a/23535216/
Stikkord: Rimi butikksjefseminar på Storefjell
-
Mer om Rimi
Nå har jeg tenkt mer, på hu Liv, som jeg først ble kjent med, som låseansvarlig, (var det vel), på Rimi Karlsrud.
(På den tida, som jeg jobba, som ekstrahjelp der, (da Magne Winnem var butikksjef der).
Høsten 1993 deromkring, må det vel ha vært.
Noe sånt).
Så, cirka fem år seinere.
Så er både hu låseansvarlig Liv og meg.
Vi er begge butikksjefer, i Rimi, da.
(Jeg på Rimi Lambertseter.
Og Liv på Rimi Grenseveien.
Var det vel).
Og jeg har nettopp blitt butikksjef.
Og kjenner nesten ingen, på Rimi sitt seminar, på Storefjell.
Men jeg har spilt fotball, sammen med butikksjef-Liv, i mellomtida, (organisert av Magne Winnem), blant annet, på Lambertseter.
(En gang som hu så bleik/sky ut, riktignok.
Men likevel).
Og da, i 1998, så hadde Magne Winnem, slutta i Rimi, et par år før.
Og han fortalte meg vel det.
At han hadde fått klager på det, at butikken, (Rimi Karlsrud), så rotete ut, mens han studerte, på BI.
Og jeg tenkte vel kanskje det, at jeg kunne høre med hu Liv, om hvordan det hadde vært, (på Rimi Karlsrud), på den tida, da.
Og så spørr jeg henne, (mens hu satt i en bar der, må man vel kalle det).
Om hu likte Magne Winnem, (eller noe sånt da).
Og da skriker hu ‘nei’, (eller noe sånt), husker jeg.
Og seinere den kvelden, (dette var fredagen, på Storefjell-seminaret, i 1998).
Så er regionsjef Jon Bekkevoll, rimelig innpåsliten.
Og overvåker meg nesten da, (må jeg si).
I diskoteket, på Storefjell der.
Mens jeg stod og prata, med ei ung og pen svensk butikksjef-dame, (fra Oslo Vest, var det vel), blant annet.
For Bekkevoll trodde kanskje det, da.
At jeg hadde spurt hu Liv, om hu ville pule, (eller noe sånt), da.
(Siden hu skreik så fælt, da).
Og så har han Bekkevoll, liksom lagt meg for hat, da.
Og tulla og tøysa fælt.
Med meg og karrieren min, i Rimi, etter det.
(Som var min første uke, (eller noe sånt), som butikksjef, i Rimi, da.
Er det dette som har foregått?
Hvem vet.
Hm.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 5 – Kapittel 80: Storefjell år 2000
Da jeg satt på Rimi-bussen, opp til butikksjefseminar, på Storefjell, høsten år 2000.
Så var det allerede bestemt at jeg skulle bli den nye butikksjefen, på den store Rimi-butikken Rimi Kalbakken, i Anne Neteland sitt distrikt.
Men jeg kjente ikke Anne Neteland så bra.
Så det var kanskje derfor, at jeg hadde sovet dårlig, dagen før bussen opp til Storefjell skulle gå.
Og på bussen, der satt Thomas Kvehaugen og Kristian fra Rimi Ryen, (altså ‘homseguttene’ fra PØF sin rafting-tur, til Dagali), og skøya med meg, sånn at jeg ikke fikk sove noe, på turen opp til ‘Dalom’, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at Kjell Korsmo, (Rimi sin guru når det gjaldt butikkdatasystemet), satt ikke så langt unna meg, på bussen, da.
Og at en dame, (som satt ved siden av han vel), gratulerte han, med at de nye lablene, (som var gule vel), hadde blitt så fine.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg satt ikke så langt unna diskoteket der, på Storefjell.
Og at jeg spurte de andre butikksjefene om hvordan Anne Neteland var å ha som sjef.
(Etter at noen hadde fortalt meg det vel, at Anne Neteland var over tredve.
Men at hu fortsatt likte å ha sex med andre Rimi-folk osv., på fester og sånn, da.
Etter at jeg hadde vært på et vorspiel, (eller noe), på et hotellrom vel.
Hvor min Nokia 3210-mobil, falt ut av lomma mi, da.
Så jeg måtte få noen av hotellpersonalet, til å slippe meg inn, på det vorspiel-rommet igjen, for så å finne mobilen min, som hadde glidd inn under en seng, (eller noe sånt), da.
Så det var rimelig flaks da, at jeg klarte å huske hvilket rom jeg hadde vært på.
For de vorspiel-folka, de klarte jeg ikke kommunisere noe særlig med, (husker jeg).
Og dette om Anne Neteland, det ble vel sagt, mens vi gikk fra det vorspiel-rommet og bort til ved diskoteket, da.
Før jeg merka at jeg hadde mista mobilen min, da.
Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg brydde meg ikke så mye om det ryktet som jeg hadde blitt fortalt.
Om at Anne Neteland likte å knulle med andre Rimi-folk, på fester, osv.
For jeg hadde jo som prinsipp, å ikke blande business and pleasure, (for å si det sånn).
Men jeg var fortsatt litt nervøs, da.
For å jobbe som butikksjef på en stor butikk, som Rimi Kalbakken.
Det er jo ikke bare bare, liksom.
Så jeg tenkte at jeg kunne jo gå bort til distriktsjef Anne Neteland.
Og spørre om hun hadde en drikkebong jeg kunne få.
Liksom bare for å bryte isen, da.
(For jeg hadde nok penger i lommeboka mi, til å kjøpe øl selv, liksom.
Det var ikke derfor jeg spurte, liksom.
Men jeg syntes nok det, at å bare ha en kort telefonsamtale, før man begynte i en jobb, som butikksjef, på en stor Rimi-butikk, kanskje var litt i minste laget, da.
Og hverken PØF eller Anne Neteland hadde snakket til meg om lønnen, for eksempel.
Men jeg regna med at jeg kom til å få 300.000 i året som butikksjef på Rimi Kalbakken, da.
Siden jeg visste at han Kenneth, som var butikksjef der før meg, hadde fått det, da.
Noe som jo David Hjort hadde fortalt meg, en tid før det her).
Siden vi ikke hadde hatt noe møte, om at jeg skulle begynne som ny butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Men bare en kort telefonsamtale, da.
Så jeg forlot bordet hvor jeg satt sammen med noen andre butikksjefer, da.
Og så gikk jeg bort til Anne Neteland, som stod i nærheten av butikksjefene ‘sine’ vel, et stykke unna, da.
Og så spurte jeg Anne Neteland om jeg kunne få en drikkebong, da.
Siden jeg skulle begynne å jobbe i hennes distrikt, liksom.
Men det fikk jeg ikke, da.
‘Har ikke PØF drikkebonger, da’, svarte vel hu.
(Noe sånt).
Så jeg fikk ikke noe drikkebong, av Anne Neteland, da.
Men jeg gikk vel sånn halvveis sjokkert, tilbake igjen, til bordet, der de andre butikksjefene satt, da.
Og så fortalte jeg til de, at jeg ikke hadde fått noen drikkebong, av Anne Neteland, da.
Og så sa jeg vel ganske høyt at jeg bekymra meg litt over hvordan denne jobben, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, kom til å gå, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det her Storefjell-oppholdet så bodde jeg på samme rom som David Hjort sin tidligere sjef Frode, (husker jeg).
Frode var vel butikksjef på Rimi Bøleråsen, på den her tiden, (tror jeg).
(Noe sånt).
Og Frode hadde en kone, som han pratet med på mobilen hele tiden, husker jeg.
(Om alt mulig, virka det som for meg).
Og jeg husker at vi så en landskamp i fotball, på det her hotellrommet.
(Og en tredje butikksjef dukka også opp på hotellrommet vårt, for å se den kampen, vel).
En landskamp som Norge vant etter en scoring av en ganske ukjent spiller, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jan Graarud hadde også fått seg ei kone.
Han introduserte meg for ei ung butikksjefdame, (tror jeg at hu var), som han hadde blitt samboer med ihvertfall, vel.
På fredagen der, (var det vel), mens de satt cirka der hvor Liv fra Rimi Karlsrud hadde fått sjokk.
Da jeg spurte henne om hva hu syntes om Magne Winnem, et par år før det her.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På lørdagen, så var jeg kanskje litt tufs.
For jeg hadde nemlig tatt med meg den brune ‘Storefjell-jakka’ mi, som jeg hadde kjøpt på Oslo City vel, et par år før det her, da.
(Like etter at jeg ble butikksjef, da).
Men det jeg ikke hadde visst om.
Det var at PØF hadde fått trykket opp noen hvite gensere, til alle i hans distrikt, da.
For vi skulle på noe sånn slags rebusløp, (eller noe), litt bortenfor parkeringsplassen der og sånn, da
Så jeg dreiv og lurte på om jeg skulle ha den hvite genseren utapå jakka, eller under jakka, da.
Og jeg prøvde først å ta genseren utapå jakka, da.
(For jeg var kanskje litt fyllesyk).
Men det ble for teit da, fant jeg ut.
Så jeg tok av meg genseren og jakka, og tok så på meg først genseren og så jakka, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg stod og lurte på det her med genseren og jakka.
(Foran hovedinngangen til hotellet der).
Så stod det over hundre folk der, (eller noe), og ventet på at ‘lekene’ skulle begynne, da.
(Noe sånt).
Og da, så var det noen som ropte sånn som ‘Tom-gjengen’ noen ganger gjorde.
Nemlig at de ropte om ‘fugla’, osv.
(For LSK blir jo kalt for kanarifugla, eller fugla.
Siden de har svarte og gule drakter vel.
Noe sånt).
Og da, så var det en fra Lillestrøm, i staben, eller noe.
Som begynte å rope et annet Lillestrøm-rop, da.
Han ropte: ‘Hvem er vi?’.
For han ville at de som hadde ropt noe om ‘fugla’, skulle svare ‘kanari’, da.
(For jeg har sett en kamp mellom Vålerenga og Lillestrøm.
På Bislett.
Som tippekommisjonær.
Da Lillestrøm vant 5-1, eller noe.
Så jeg husker de her sangene, til LSK-fansen, da.
Og Tom-gjengen og Glenn Hesler, de dreiv også noen ganger å prata om fugla, og sånn, da).
Og da spurte ambulerende og handy-man Svein Erik om hva som foregikk, da.
Og da svarte jeg, (som jo hadde hørt de her sangene før), at det var noen Lillestrøm-fans, som ropte, da.
Så neste gang han fra hovedkontoret ropte: ‘Hvem er vi?’.
Så ropte Svein Erik tilbake: ‘Idiot fra Lillestrøm!’.
(Siden Svein Erik antagelig holdt med Vålerenga da sikkert.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og rebusløpet dette året, det var helt sinnsykt omtrent, (sånn som jeg husker det).
Vi måtte stå som en sånn kinesisk akrobat-tropp cirka, ved en post, (husker jeg).
Og jeg var var øverst da, i en slags menneskelig pyramide nesten, (må man vel kalle det).
Og jeg hadde jo hatt en kneoperasjon, og likevel så måtte jeg klatre i et sånt klatrestativ og sånn da, (husker jeg).
(Så det er vanskelig å forstå hva dette har med butikkdrift å gjøre, må jeg si.
Men det er kanskje en unnskyldning som noen på hovedkontoret bruker, for å komme seg bort fra kona si en helg, da.
Det er mulig).
Og jeg mener at jeg overhørte det, på slutten av konkurransen, at Jon Bekkevoll sa at en butikksjef hadde slått trynet, i en stein, på den ‘akrobat-posten’, (eller noe sånt).
Og at det var blod overalt og sånn, da.
(Hvis jeg hørte det riktig, da).
Og selv om jeg ikke syntes at vårt distrikt gjorde det så bra.
Så vant vi hele konkurransen da, (viste det seg).
(Jeg mener at det må ha vært dette året, ihvertfall).
Og vi vant en CD-walkman hver, da.
Men det var ikke nok premier, til alle, da.
Så jeg som gikk bakerst, for å motta premie, jeg fikk Svein Erik sin premie, av Jon Bekkvoll da, (mener jeg å huske).
Uten at jeg skjønte så mye av det.
Men Svein Erik var kanskje nesten som en ansatt ved hovedkontoret, da.
(Siden han var ambulerende).
Det er mulig.
Litt rart ble det her, ihvertfall.
Og da jeg kom tilbake til Oslo igjen, så ga jeg den CD-walkman-en i gave til Pia sin sønn Daniel da, (husker jeg).
Som var fem år, eller noe, på den her tida, vel.
For Pia mente at han var gammel nok til å høre på walkman, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
For jeg hørte jo mest på musikk i bilen eller fra PC-en, på den her tiden, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på kvelden, på lørdagen, (må det vel ha vært).
Så stod Charlotte, (fra Rimi Nylænde og Min Bok 4), og bøy seg fram, (hvis jeg skjønte henne riktig, ihvertfall).
Hu ville ihvertfall ha meg med ned i svømmebassenget, husker jeg at hu sa.
Sammen med en hel gjeng, vel.
Men jeg hadde ikke tatt med badetøy, forklarte jeg vel.
Men det gjorde ikke noe, sa Charlotte.
For hu hadde heller ikke tatt med seg badetøy, forklarte hu.
Men hu hadde fått låne et par boksershorts, av Kenneth, som hu skulle sprelle rundt i, nede i bassenget, da.
Men jeg syntes at det her ble litt useriøst da, å svømme rundt i underbuksa, i det bassenget, på Storefjell, da.
(Som jeg aldri har prøvd forresten.
Og som jeg ikke visste hvor var engang).
Så jeg droppa det, da.
For jeg likte ikke han Kenneth så bra heller, (for å være ærlig).
Og jeg tenkte vel også mye på den nye jobben min da, på Rimi Kalbakken.
Og hu Charlotte, hu syntes jeg at det var vanskelig å skjønne seg på, noen ganger.
For jeg skjønte aldri om hu tulla med meg, eller ikke, da.
Selv om hu en gang fortalte meg det, (husker jeg), at det var på grunn av meg, at hu prøvde å få seg en karriere, i Rimi.
Siden jeg hadde motivert henne, (eller noe sånt), som assistent på Rimi Nylænde, da.
Men jeg var ikke sikker på om hu tulla med meg, for å være ærlig.
Og hu Charlotte, hu jobba vel som butikksjef, på Rimi Kolbotn, (på den her tida), tror jeg.
Hvis jeg ikke tar helt feil, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han Kristian, fra Rimi Ryen.
(Eller om det var på Rimi Askergata, at han var butikksjef).
Han begynte å tulle med meg, i forelesningssalen der, på lørdagen, (må det vel ha vært).
For han dro meg med ned, til like ved der Johannes Hagen og dem satt, (på de fremste radene, til høyre der), husker jeg.
(Av en eller annen grunn).
Og så sa han til meg det at han hadde ‘dratt meg med ned til ulvene’, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
PØF satt forresten og skrøyt fælt av meg, under middagen, på fredagen, husker jeg.
Han sa det, at i min butikk, så visste alle alltid hva de skulle gjøre.
Mens noen andre butikksjefer, (Renate fra Rimi Ryen med flere vel), måtte sitte og høre på, da.
(Hvis jeg husker riktig, ihvertfall).
Og PØF sa også det, (under den samme middagen vel), at hvis noen av hans butikksjefer ble overarbeidet, så fikk de ekstra ferie da, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Og Hege Grymyr, hu maste vel på PØF, om at han måtte ta på seg noe annet, enn en t-skjorte, som han gikk i, etter at vi dukket opp, med bussene fra Oslo, på fredagen der, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og hu Renate.
Hu som jobba som en slags butikksjef på Rimi Ryen, vel.
(Hvis det ikke var han Kristian, (fra Arvika-turen), som jobba som en slags butikksjef der, da.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå, dessverre).
Hu dreiv og prata en del om sex, på den rafting-turen til PØF, forresten.
Hu nevnte ting som at gutter også hadde et g-punkt, (og sånn), husker jeg.
(Selv om hu hadde en samboer i Oslo, vel.
Fikk jeg inntrykk av ihvertfall.
Muligens en som også het Erik, (altså det samme som meg).
Men det husker jeg ikke helt nøyaktig).
Så hu Renate, hu var altså som Rimi sitt svar på Dr. Ruth cirka, på Dagali der.
Men jeg fikk ikke med meg at hu liksom underviste noe særlig om sex, på Storefjell også.
Men jeg var kanskje ikke på de riktige nachspielene, da.
Det er mulig.
(Hvis hu ikke tok det litt roligere, når det gjaldt sex-pratinga, oppe på Storefjell, da.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 5 – Kapittel 65: Mer fra høsten 1999
Etter at mora mi døde, høsten 1999, så ble det bestemt, (av Jan Graarud og meg), at jeg ikke skulle være med på hele det årlige butikksjef-seminaret, på Storefjell.
(Siden dette var så kort tid, etter at mora mi døde, da.
Så det passa kanskje ikke for meg, å være med på for mye fyll og spetakkel, liksom da).
Så det holdt hvis jeg var der på fredagen da, sa Jan Graarud.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg kjørte opp til Storefjell da, tidlig på fredagen, da.
Jeg hadde ikke kjørt opp til Geilo før.
Men jeg hadde sjekket veien på nettet, (eller noe sånt), da.
Og det var bare å kjøre av E18, ved Sandvika, vel.
Og så kjøre videre til Hønefoss.
Og så bare kjøre oppover Hallingdalen, da.
(Noe sånt).
Det vil si forbi Vassfaret osv., hvor vi egentlig skulle ha dratt på klassetur, i niende klasse, vel.
Men som klasseforstander Aakvåg avlyste, vel.
(Av en eller annen grunn).
Det var litt morsomt å kjøre bil oppover Hallingdalen.
Jeg kjørte et stykke bak en bil, som nesten var en veteranbil, vel.
Før den bilen stoppet langs veien, da.
Det var første gang jeg kjørte oppi ‘Dalom’, så jeg likte ikke å kjøre forbi og sånn, da.
Så derfor kjørte jeg et stykke bak den bilen.
Og jeg husker også at jeg så forlatte hus, som jeg tenkte at det kanskje hadde vært artig å eie.
Det får en til å tenkte liksom da, å se sånne forlatte hus, langs veiene.
(Syntes nå jeg, ihverfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjørte innom Rimi, da jeg kom til Geilo.
Og jeg veit ikke om butikksjefen der, var med på seminaret, eller ikke.
Seminaret var ihvertfall for et par hundre butikksjefer vel, fra Østlandet, da.
Og da jeg kom opp til Storefjell høyfjellshotell.
Så syntes jeg det var så dumt.
For omtrent det eneste som foregikk der.
Det var at Blomster-Finn var der.
Og så måtte vi gjøre masse meningsløse greier, som Blomster-Finn fant på, i grupper, da.
(Av en eller annen grunn).
Før det ble utdelt øl og sånn.
Og Jan Graarud prøvde vel å få meg til å drikke en øl eller to, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Men jeg skulle jo kjøre hele veien tilbake til Oslo.
Så det måtte han da ha skjønt, at ikke var aktuelt.
Så hva han tenkte på, det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien tilbake til Oslo.
Så kjørte jeg innom en beninstasjon, husker jeg.
Som lå ved Geilo der, da.
(Hvis det ikke var Gol, da).
Og en som skulle kjøre nordover, spurte om det var is på veien, husker jeg.
Så jeg tenkte at det var vel det som var normen, på den her bensinstasjonen, å spørre om sånt, da.
Så jeg spurte hu bensinstasjon-dama hvordan det var sørover, da.
Men jeg fikk vel ikke noe klart svar, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien tilbake til Hønefoss, så tror jeg at jeg muligens sovna litt ved rattet.
For jeg var så trøtt.
Jeg husker ihvertfall at jeg lurte på om en bil kjørte forbi meg kjempefort, og så ble borte.
Men det er mulig at dette var noe jeg drømte.
(Hvem vet).
Jeg sleit ihvertfall skikkelig med å holde meg våken, husker jeg.
Og fjernlysa på bilen, de var vel også i ustand, (eller noe), tror jeg.
For jeg var mest vant til å kjøre, inne i Oslo, da.
Så jeg fikk aldri helt dreisen på de fjernlysa, på den bilen, noen gang, (må jeg innrømme).
Eller jeg glemte muligens hvordan de virka, mellom hver gang jeg brukte dem, da.
(Noe sånt).
Men det er mulig at de var i ustand, og.
Men jeg husker at jeg ihvertfall fikk dem til å virke en gang, på den bilen.
Men den bilen, den var mye på verksted, for topplokket på motoren måtte byttes, (eller noe sånt), og det var bare begynnelsen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg kom tilbake til Oslo.
Så skulle jeg jobbe på lørdagen, fra klokka 13, vel.
For jeg pleide å sitte i kassa selv, på lørdagene.
Etter at butikken hadde blitt rana, to-tre ganger, da.
På noen måneder, i 1999.
Så jeg tenkte det, at hvis jeg selv satt i kassa, på lørdagsettermiddagene.
Så ville kanskje ranerne tenke seg om to ganger, før de rana butikken, da.
Eller, det her var vel egentlig mest for å roe ned betjeningen.
For det første ranet, i 1999, det var på Rimi Munkelia, (mener jeg å huske).
Og da ringte butikksjef Thomas Kvehaugen meg derfra.
Og han var nedfor, for han bekymret seg over hvordan de ansatte ville reagere, på det her ranet, da.
Og det var jo oppgangstider, på den her tiden.
Så det siste vi butikksjefene trengte, var jo ran, liksom.
For vi hadde problemer, med å få tak i nok medarbeidere, fra før, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da jeg skulle kjøre til jobben, på lørdagen.
Så tuta noen på meg, på veien opp mot Sinsenkrysset, (husker jeg).
Den veien som Sinsentrikken kjører i vel.
Og da skjønte jeg det, at det ene dekket mitt var flatt, da.
Så da svingte jeg av den veien, rett før Sinsen-krysset, og dro innom et dekkverksted, for å bytte til reservedekk, da.
Et sted hvor jeg hadde bytta dekk før muligens.
Det var et sted på Sinsen som noen innvandrere drev, vel.
Og da jeg ringte assistent Stian Eriksen, og fortalte det, at jeg ble litt forsinka, siden det ene dekket, på bilen min, hadde punga.
Så hørtes han rimelig sur og skuffet ut, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at regionsjef Jon Bekkevoll, han gikk bort til meg, og sa ‘kondolerer’, på et butikksjef-møte, i auditoriet, ved siden av kantina, på hovedkontoret til Hakon, (husker jeg).
(Ikke så lenge etter at mora mi hadde dødd, da).
Og det var også på den her tida sånn, at ei butikksjefdame hadde dødd, mens hu kjørte, fra Sverige til Norge.
Og dette fortalte Jon Bekkevoll om, i det auditoriet, på Hakons hovedkontor da, (husker jeg).
Og da gikk det en slags støy, gjennom forsamlingen, husker jeg.
Som om at folk fikk sjokk, eller noe.
Og liksom sa noen lyder, sånn halvveis i sjokk, (eller noe), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og distriktsjef Jan Graarud.
Han fortalte meg også på jobben, at mora hans hadde fått brystkreft.
Og så lurte han på om det var det mora mi også hadde hatt.
Og jeg var forklarte at det var det, da.
Også lurte Jan Graarud på om det brystkreft-greiene var fælt, da.
Og da nikka jeg vel bare, (eller noe sånt).
For jeg huska jo hvordan mora mi hadde sett ut, som død.
For hu så jo ut som om hu var femti år eldre enn hu egentlig var, (eller noe).
Siden trynet hennes var helt sånn forvrengt nesten, da.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall.
(Fra da søstera mi og jeg, dro til Moss sykehus, for å se den døde, da.
Dagen etter at mora mi hadde dødd).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at den lørdagen, som Rimi Nylænde ble rana, for den andre eller tredje gangen, i 1999.
Så var jeg så lei, av å tenke på butikken, da.
For jeg tenkte vel en del på det Thomas Kvehaugen hadde sagt da, om at betjeningen ble urolig, av disse ranene, osv.
Og derfor så hadde jeg ikke lyst til å sitte hjemme, da.
Jeg ville komme meg ut litt, liksom.
Så da tre 16-år gamle damer, i Lørenskog.
Ville at jeg skulle leke råner, og møte dem, ved Statiol-stasjonen, ved siden av Robsrudjordet Grill, (der hvor hu tremenningen min Anita, pleide å jobbe, på 80-tallet, og hvor Øystein Andersen og jeg noen ganger fikk gratis burgere).
Så slo jeg til på det.
For jeg måtte liksom komme meg ut døra da, syntes jeg.
For jeg trengte litt avveksling, da.
For jeg trengte å få noe annet å tenke på, enn ran, liksom.
Så jeg møtte tre sånne seksten år gamle damer, som heller ikke hadde noe å gjøre vel.
Utafor Statoil-stasjonen på Lørenskog, da.
Og jeg bare såvidt hilste på de her damene.
De spurte om jeg forventa å få gruppesex, husker jeg.
Men jeg fortalte vel det, at det hadde vært ran på jobben, og at jeg bare trengte en unnskyldning, for å komme meg litt ut døra, liksom.
Og det er mulig at jeg fikk en klem, eller noe.
Noe sånt.
Og en uke eller to seinere, så ville de her jentene, at jeg skulle hente dem.
Ikke så langt unna Triaden-senteret der, hvor jeg pleide å jobbe, på begynnelsen av 90-tallet, (på OBS Triaden).
Og så ville de bli med hjem til meg da, for å se på leiligheten min.
(Selv om hu ene seksten år gamle dama da vel var byttet ut, med en femten år gammel HV-ungdom dame, vel.
Fant jeg ut seinere.
Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu ene av disse tenåringsjentene.
Ei som het Sara, vel.
Hu kritiserte hvilken vei jeg kjørte, mellom Lørenskog og St. Hanshaugen, da.
Jeg kjørte om en sidevei til Karl Johan, liksom.
For jeg syntes at den veien var grei å kjøre, da.
(For jeg pleide å kjøpe burger, etter jobben, på Burger King i Karl Johan, osv).
Men det er mulig at en annen vei ville ha vært raskere, da.
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vel hjemme hos meg, så dro jeg på videobutikken, ved siden av apoteket der.
Og leide en Jim Carrey-film som het ‘The Truman Show’, vel.
Som jeg lot de her jentene få se på, da.
Og hu som var i undommens HV, hu lot jeg øve på adskillelse og sammensettelse, av AG-en min da, (husker jeg).
Hu Sara, hu ville låne en joggebukse av meg, (husker jeg), av en eller annen grunn.
Og selv om hu Sara bare var seksten år gammel, så hadde hu ei sånn fleskete hengerumpe, (husker jeg).
Hu tredje, det var ei fin brunette, husker jeg.
Og hu gikk med noen sko på seg inne, vel.
Og hu liksom gjorde seg til litt da, (som at hu visste at hu var deilig), når hu skulle låne doen min osv., da.
Og jeg sa fra til hu Zera, (Linda Woll, fra Halden), på irc, at hu brunetta med det lange håret og den slanke og smekre kroppen, hadde noen sko, som vel var ganske kule, da.
Og hu Zera lurte vel på hvordan sko det her var, da.
Og jeg fikk vel da telefonnummeret, til hu brunetta, av Sara, som jeg sendte en tekstmelding til, vel.
Og så ga jeg vel det telefonnummeret videre, til hu Zera, da.
(Noe sånt).
Og jeg har seinere lurt på, om hu pene brunetta, kan ha vært Marion Ravn.
Ihvertfall så ligna hu litt, vil jeg si.
Men det her tørr jeg ikke å si sikkert, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noen uker etter det her, så fikk jeg plutselig mellom 110.000 og 115.000 inn på kontoen min, (husker jeg).
Og det var en slags livsforsikring, etter mora mi, husker jeg.
Som søstera mi hadde prata om, da.
Og da, så kjørte jeg bare litt rundt, siden jeg lurte på hva jeg kunne bruke penger på, seint på kvelden.
Og hu Sara, (som noen ganger sendte tekstmeldinger til meg), hu ville at jeg skulle kjøpe ‘Californication’-albumet, til Red Hot Chili Peppers, til henne.
Siden jeg fikk så mange penger, da.
Og jeg kjørte til en bensinstasjon, ved Furuset, og kjøpte det albumet, (var det vel).
Og da mener jeg at Kamal, fra Rimi Klemetsrud og Rimi Bjørndal, jobba på den bensinstasjonen, da.
Men jeg sa ikke ‘hei’, (eller noe).
For navnet hennes var skrevet litt annerledes vel, på navnskiltet hennes.
Enn sånn som hu skrev det, da hu jobba på Rimi Bjørndal, da.
(Hvis jeg ikke tar helt feil, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg kjøpte også et par kontantkort, til hu Zera, husker jeg.
Siden jeg chatta så mye med henne da, på den her tida.
Så jeg måtte nesten kjøpe noe til henne, syntes jeg.
Selv om jeg aldri møtte henne i RL, (Real Life), som det ble kalt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg kjøpte meg også ting som ny mobil, og jeg oppgraderte PC-en min, og jeg kjøpte merkeklær, og sånn, for de her pengene, etter mora mi, da.
Som varte i et år eller to, vel.
Som jeg skal skrive mer om seinere.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg driver fortsatt og jobber med designen på Godtebutikken.net. Det blir nok noe lignende av dette, men jeg skal prøve å gjøre mer ut av det
PS.
Det neste nå er nok at jeg skal jobbe litt med kategoriene.
‘Sjokoladedrageer’ hører kanskje litt gammeldags ut.
Og ‘Gelegodteri og pastiller’, den tror jeg at jeg skal forrandre litt på.
Og kanskje dele opp i to kategorier.
Og jeg lurer også på å opprette en ny kategori, for ‘Lakris’, og også prøve å selge f.eks. sånne Haribo Pontefranct-godterier, (som jeg synes selv er ganske gode).
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Etter dette planlegger jeg å finpusse, på bildene til de nye varene.
(Noe sånn pixel-arbeid, at jeg tar bort kjøkkenbenken min, som bakgrunn på bildene, for eksempel.
Sånn at man bare ser varene.
Sånn som jeg allerede har gjort på M&M’s-bildene, for eksempel.
Men dette er et ganske tidkrevende og pirkete arbeid.
(Og jeg har jobbet på Rimi, med folk som ‘peser’ meg, med en gang, hvis de ikke ser resultater med en gang.
Spesielt min assistent Kjetil Prestegarden, fra Rimi Kalbakken, gjorde meg stresset på en slik måte, husker jeg.
Så jeg gjør nok kanskje ting i feil rekkefølge her.
For jeg er vant til å få skyllebøtter, fra veldig utålmodige/umodne/inhumane/følelses-drevne mennesker som Kjetil Prestegarden og distriktsjef Anne Neteland, kanskje, i Rimi, som terroriserte meg litt, synes jeg, da jeg jobbet som butikksjef på Rimi Kalbakken.
Noe som kanskje sitter igjen som et slags støkk i meg enda, og det er kanskje litt av grunnen til at jeg hiver ut ting på nettet nå, i 2011, før de er helt ferdige.
For de stressa meg så fælt da, i 2000 og 2001, så det henger nok litt igjen enda.
Så sånn er nok det dessverra.
Så sånn er nok det).
Så jeg må liksom fikse et bilde av gangen.
Men jeg skal få gjort det).
Noe av bildetekstene har kanskje også litt kronglete språk, så jeg skal se over alle bildetekstene også.
PS 3.
Etter dette så planlegger jeg å bruke CSS for å midtstille nettstedet.
I Norge er det sånn, at folk spesialiserer seg, allerede under høyere utdanning.
Og jeg var en Java/programmerings-kar, på HiO IU, så CSS, det fikk jeg ikke lært meg der, dessverre.
Så det får jeg prøve å lære meg fra grunnen av nå, synes jeg.
(Selv om jeg allerede har lært meg litt CSS, fra en gratis-mal, som jeg fant på nettet, som jeg har brukt på www.johncons-fanclub.net).
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Jeg vil også ta med om det, at mens jeg har skrevet denne bloggposten, så har laptop-en min gått ned to ganger, på grunn av overopphetelse.
Det er visst sånn i Norge, at man ikke hjelper flyktninger, men tråkker dem ned i dritten.
Så jeg sitter her på en utdatert laptop, fra 2005, og skal liksom drive internett-business og nød-blogg-virksomhet.
Det er nok noe fascistisk, i den norske folkesjela, mistenker jeg.
Siden jeg bare blir kødda med av alt og alle i Norge, virker det som.
Jeg får ikke advokat, gjennom Fri Rettshjelp-ordningen, og politiet vil ikke ta imot anmeldelser, i forbindelse med mordforsøk mot meg, i Kvelde, i 2005 osv.
Og mye annet.
Og hjelpen jeg har fått, i donasjoner osv., det er snakk om hundrelapper og ikke tusenlapper, for å si det sånn.
Selv om jeg selvfølgelig er takknemlig for den hjelpen jeg har mottatt, i form av en donasjon på 500 kroner, og noen gavekort, til Debenhams og Tesco, osv.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Jeg kom på nå, at på Rimi butikksjefmøte, på Storefjell, høsten år 2000.
Så husker jeg at det gikk rykter, blant butikksjefene, om at distriktsjef Anne Neteland, (som skulle bli min nye distriktsjef like etter, for jeg hadde takket ja til å begynne som butikksjef, i en ny, større butikk, nemlig Rimi Kalbakken), hun var litt ‘vill i trusa’ enda, selv om hun hadde passert 30, og gikk visst ikke av veien for å ha litt sex med Rimi-kollegaer, i fylla, på firmafester, hørte jeg noe rykter om, husker jeg, etter et vorspiel, eller noe, på Storefjell, kom jeg på nå.
Og Neteland, støttet senere den, (man må vel si), umodne, Kjetil Prestegarden, (i år 2000), i hans kritikk mot meg, hvis jeg ville gjøre noe ‘pirkearbeid’.
(F.eks. noe med kontor eller markedsføring, som jeg da gjerne ville gjøre ordentlig, siden jeg har utdanning innen kontor, økonomi og markedføring, fra videregående, nemlig Handel og Kontor økonomilinja, med årskurs i grunnleggende handels og kontor-fag, markedsføring og informasjonsbehandling).
Så sa bare Neteland, til meg, da jeg så til henne for støtte, at ‘Jeg kjenner Kjetil fra før, så jeg hører på han’.
Hadde de to hatt en seksuell relasjon, lurer jeg på nå.
Det kan jo isåfall passe med både det Neteland sa, om at hun ‘kjente Kjetil fra før’, (og lot han bestemme hvordan Rimi Kalbakken skulle drives).
Og det passer også med de ryktene jeg hørte, på Rimi butikksjefseminar, noen uker eller måneder før dette igjen, i år 2000, (om at Neteland fortsatt var rimelig ‘vill i trusa’ og likte å ha sex med kolleger, i Rimi, selv om hu hadde passert 30).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Her er programmet for viking-kongressen i Chester idag. (Jeg var med fra kl. 12, for visste ikke at man måtte bestille og kom også for sent. Ikke bra)
PS.
Fra det foredraget, klokken 12, så kan jeg ta med det, at de vikingene som dro fra Irland, til the Wirral, de ble kastet ut av irene, og de ble ledet av Ingemund.
Som også prøvde å ta Anglesey, tror jeg det var, (ihvertfall tapte han et slag i Nord-Wales vel), og også Chester vel.
Men fikk kjøpt land av en (angel-)saksisk dronning, til slutt, tror jeg det var.
Og the var nord-delen av the Wirral da.
Det er mange norrøne stedsnavn, i Nord-England, men ikke så mange i Irland.
Vikingene må ha hatt et stort oppland rundt Dublin, men i dette området rundt Dublin finnes det få norrøne stedsnavn.
Kanskje de har blitt forrandret til irske navn?
Engelsk og gammel-norrønt, har mer til felles, enn irsk og gammel-norrønt.
Byen Dublin fortsatte å fungere, (f.eks. ble mynter fortsatt laget), også etter at (de norske) vikingene, ble utvist fra Irland.
Det kan kanskje ha vært sånn, at det bare var den øverste politiske eliten, blant vikingene, som ble utvist.
Irene var ikke dumme, de ville at Dublin skulle fortsette å fungere.
Vikinge-lederne som ble utvist fra Dublin, dro til Frankrike, Skottland og Vest-England.
Antall inbyggere i Dublin, på den tiden, var ca. 1000, så det var ikke snakk om noen masse-immigrasjon, til Nord-Vest England, av norske vikinger, fra Irland.
PS 2.
Det i PS-et ovenfor, det var visst mest fra foredraget kl 12.30, med en dame, (Dr. Clare Downham), ved Institue of Irish Studies, University of Liverpool.
PS 3.
Etter lunch, så var det om Battle of Brunanburh hvor engelskmennene slo vikingene, og vikingene flyktet til Irland, fra the Wirral da, antagelig, siden et sted på the Wirral, heter noe nesten helt likt med Brunanburh idag, ble det visst, i detalj.
De ville ha det til, at stedet vikingene flyktet fra, Dingesmere, var etter Tinget, på the Wirral.
Men en i salen, protesterte, og sa at ‘t’, som i ‘ting’, sjelden ble til ‘d’.
Da sa han med flippskjegget, at ‘t’ ble til ‘d’ mange steder i Skandinavia.
(Noe jeg ikke kjente til.
Men jeg er ikke så god på stedsnavn, så jeg holdt kjeft).
De sa at det ikke kunne komme fra det engelske ordet ‘dynge’ som betydde høy lyd, eller noe.
Og da sa jeg det, at på norsk, så betydde dynge ‘heap’.
Men det ville ikke han med flippskjegget, og han foredragsholderen, Paul Cavill, University of Nottingham, gå med på.
(Enda det vel var jeg som var eksperten i norsk, siden jeg har norsk som morsmål, mener jeg).
Og norsk og engelsk var jo en gang samme språk, så derfor tenkte jeg dette var relevant.
Men men.
PS 4.
Det om utgravingene i Irby, som ble forklart av Dr. Robert Philpott, det forklarte jeg mye om i den forrige bloggposten, i den e-posten som jeg sendte til kulturhistorisk museum.
PS 5.
Foredraget om Vikinge-kvinner, med Dr. Christina Lee, det fikk jeg ikke helt med meg, for jeg prata så mye, like før det startet, så jeg var litt sånn anspent, eller på tuppa, for det var kanskje 50 eller 100 folk der, eller noe.
Noe sånt.
Og jeg var vel den eneste fra Norge der, tror jeg.
Selv om det vel var et middelaldrende par fra Island der, tror jeg.
Og det var også folk fra Isle of Man.
Men men.
Det han fra Isle of Man, kunne forklare fra salen, det var at de korsene, (som er noen slags solkors, tror jeg), som de har funnet mange av i Neston, med figur-motiver osv., de trodde noen, at kanskje ble brukt som markører av pilgrimsveier.
Noen fra salen kunne forklare at pilgrimsveien til Hilbre Island, (hvor jeg gikk nesten ut til en gang, som jeg har skrevet om på bloggen, en øy, som kan gå til, når det ikke er tidevann).
Det var kun en lokal pilgrimsvei.
Og han fra Isle of Man, kunne forklare det, at på Isle of Man, så ble ikke sånne kors brukt som markører av pilgrimsveier, de ble kun brukt som gravmonumenter der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men det siste foredraget, det fikk jeg med meg litt av, selv om jeg fikk mye adrenalin, av å diskutere med han professoren, fra National Museum Liverpool, og han med flippskjegget.
For de prøvde liksom litt å latterliggjøre meg, noen ganger.
Så det var nære på at jeg protesterte.
For når jeg snakket, så begynte både foredragsholder og han ‘the chair’ å snakke tilbake til meg.
Mens andre som spurte spørsmål fra salen, kanskje ble behandlet litt mildere, synes jeg.
For de diskuterte kun med foredragsholderen.
Og jeg har jo ikke engelsk som morsmål heller, så det var litt sånn uvant for meg, å diskutere mot to personer, må jeg vel si, om noe ekspert-greier, foran nesten hundre personer liksom.
Så da fikk jeg litt høy puls, heter det kanskje, under det siste foredraget.
Men men.
Men det var også et ganske bra foredrag, vil jeg si.
Hun visste mønstre i klærna, til vikingekvinnene, som man har funnet, i forskjellige deler av Nord-Europa.
Og da kunne man muligens se fra det, at vikingene i Irland var fra Vestlandet, for eksempel.
(Ettersom de kanskje brukte de samme tøymønsterne i Dublin og på Vestlandet da.
Selv om jeg ikke husker nøyaktig hvordan dette var.
Men bare for å ta et tenkt eksempel da).
For jeg fikk ikke med meg hele det siste foredraget, siden jeg fikk litt høy puls osv., av å krangle med han professoren og han med flippskjegget osv.
Men men.
Og jeg droppet også den siste delen, som var boklansering.
For jeg hadde ikke lyst til å krangle mer.
Og jeg var litt trøtt.
Og jeg hadde også litt lyst til å protestere litt, mot at jeg ble dårlig behandlet av ‘the chair’, syntes jeg, som nesten angrep meg, må jeg vel si, mens jeg egentlig diskuterte meg foredragsholderen.
Og ‘the chair’, (han med flippskjegget), kom også med uspesifiserte påstander.
Som at ‘mange vikingeskip i Norge, blir ikke gravet opp’.
Og tull, som da jeg sa at dynge betydde ‘heap’, også lot han ‘the chair’ som at jeg mente det engelske ordet ‘heap’.
(Altså at ‘heap’ ikke passet i Dingesmere).
Det ble jo bare dumt.
Så derfor ble jeg ikke der lenger enn til klokken 17.
Jeg ble ikke med på den siste boklanseringa.
(Og jeg droppa også en vindrikkings-seanse, som de også hadde.
Som ikke stod på agendaen vel.
Men men.
Øl hadde vel kanskje passet bedre, siden det var noe viking-greier?).
For jeg syntes jeg ble dårlig behandlet, av han the chair.
Men men.
Men når det er sagt, så var museumet hyggelige.
For jeg fikk lov å komme inn der, enda jeg ikke hadde meldt meg på på forhånd.
For det hadde ikke jeg skjønt, at man egentlig måtte.
Og jeg fikk også spise masse god lunch der.
Men, jeg har ikke betalt for å være med på kongressen.
Jeg vet ikke hvor mye det egentlig kostet engang.
Jeg trodde det var gratis.
Men men.
Men han fra museet sa vi skulle ordne betalingen senere, da han sa jeg kunne gå inn der, klokken 12.
Men det ble det ikke noe av, dessverre.
Så jeg var litt sleip, og sleipa til meg masse lunch osv.
Ikke bra.
Men så er ikke jeg så ofte på kongresser da.
Jeg har vært på seminar med Rimi, 2-3 ganger vel, (på Storefjell).
Og der er maten gratis, for å si det sånn.
Også sovna jeg for hver stasjon nesten, på toget tilbake til Liverpool, for jeg var litt trøtt.
Men men.
Jeg tok også en del bilder, som vanlig, som jeg skal prøve å få lagt ut.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
PS 6.
Hun siste damen, som holdt foredrag, hun sa det, at dess lenger vekk fra Skandinavia, dess færre av vikingene hadde norrøne koner.
På Øst-kysten av England, så hadde mange av vikingene norrøne koner.
Men ikke så mange i Irland.
(Og muligens det samme med Island).
Men jeg husker ikke nøyaktig hvordan det var.
Men vi fikk se masse plansjer da, som det hadde vært artig, å hatt.
Men kanskje de som betalte for vikinge-kongressen får de plansjene i posten, eller noe.
Det er mulig.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 7.
Og det, at jeg spurte om hvorfor de ikke gravde opp det vikingskipet i Meols, på Viking-kongressen, i Chester, igår, (lørdag).
Det var også min måte å oppdatere om, hva jeg selv har gjort, i forbindelse med dette.
For jeg syntes, at siden jeg først var på den kongressen, så burde jeg også oppdatere om det, at jeg har sendt om det vikingskipet, til Norge og UIO, (eller kulturhistorisk museum der).
Og det oppdaterte jeg også om, på kongressen, ved at jeg fortalte det, at jeg allerede hadde sendt om dette, til UIO.
Og før jeg tok opp dette, så så jeg over agendaen, etter lunch, på forhånd.
Sånn at jeg visste etter hvilket foredrag, som det passet best, å ta opp dette etter.
For det foredraget var jo om arkeologi, og utgravninger på ‘viking-steder’, på the Wirral.
Så da syntes jeg det passet bra, å ta opp dette med vikingskipet under den puben, the Railway Inn, i Meols, (hvor jeg har vært å pratet såvidt med en av bardamene osv., som viste meg hvor det hang avisartikler og bilder, osv., om det skipet, inne i puben), i forbindelse med spørsmålene, etter foredraget.
Så jeg brukte liksom den spørsmålstiden da, etter det foredraget om arkeologoi, i Irby og the Wirral, til å stille litt spørsmål, ved nesten hele kongressen, (for jeg syntes det virka som, at de ignorerte dette vikingskipet litt, i Meols, og nesten prøvde å ‘snakke ned’ innflytelsen fra vikinger i blant annet på the Wirral), og også siden jeg syntes jeg også burde oppdatere da, om hva jeg selv har gjort i forbindelse med dette, etter at jeg var og så i den puben, the Railway Inn da, i Meols, ifjor høst, var det vel, (som jeg har skrevet om på bloggen).
(Rundt da var det vel).
For jeg har jo skrevet om dette vikingskipet på bloggen tidligere, og også sendt e-poster til UIO, og kulturhistorisk museum der, om dette.
Jeg fikk ikke forklart om bloggen min, (og det var vel heller kanskje ikke så interessant, for vikingkongressen, å høre om johncons-blogg, siden den er på norsk, og handler om mye annet også).
Men jeg fikk ihvertfall såvidt tatt med om at jeg også hadde sendt e-poster til universitetet i Oslo, (til kulturhistorisk museum der, som har en uio-e-post adresse ihvertfall), da.
(Så jeg prøvde også liksom å komme meg litt på bølgelengde med hele vikingkongressen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 8.
Han foredragsholderen, fra National Museums Liverpool.
Han sa forresten det, (som svar til meg), (og gjorde seg litt morsom da), at de ikke kunne grave opp det vikingskipet i Meols, for det var jo under en pub.
Men, da måtte jeg rette på han, fra salen, fordi at det vikingskipet, det har jeg lest, at er faktisk under _parkeringsplassen_ til puben.
Og den puben er også veldig stor, med egen resturant-del og også en stor pub-del.
Og med stor parkeringsplass.
Så det tror jeg egentlig at nok ville gått greit, å hatt en sånn utgravning der.
For den puben er så stor, så det tror jeg at antagelig nok ville gått greit.
Kanskje noen ville ha klaget, men stort sett, så tror jeg nok at det ville ha gått greit.
Hvis jeg skulle tippe da, jeg har jo bare vært i Meols en gang, så jeg får ikke si det her for sikkert.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Det her er regionsjef Jon Bekkevoll fra Rimi, som hadde en egen sang, som regionsjef
http://no.linkedin.com/pub/jon-bekkevoll/17/151/765
PS.
Jeg husker Bekkevoll som veldig brysk og aggresiv.
Han forskjellsbehandla også butikksjefer og ga enkelte spesialavtaler.
(F.eks. Kenneth på Rimi Kalbakken, som var butikksjef der før meg).
Det er jo kanskje et lite sammentreff, at han nå jobber i Binders, som er i Tybring-Gjedde familien, når mormora mi var fra Gjedde-familien i Danmark(?)
Han hadde liksom en klikk med Rimi-assistenter, som fikk drikke på Visa-kortet hans, mm., på the Dubliner, i Oslo husker jeg, etter en assisterende butikksjef-tur, i 1995, var det kanskje.
Vi fikk jo noen øl på båten, (båttur i Oslofjorden, fra Aker Brygge), så jeg ble med, til the Dubliner, da Thomas Sanne, som jeg kjente fra Rimi Nylænde spurte.
(Men jeg drakk ikke på Bekkevolls kredittkort, for det vet jeg ikke hvordan man gjør, egentlig.
Jeg er så vant med å betale selv, på byen, så det gikk automatisk, at jeg gjorde det).
Jeg traff en irsk dame der, som spilte folkemusikk, på fløyte, med et irsk band da, og satt ned og prata litt med dem.
For jeg følte meg ikke så hjemme blant de rølpete Rimi-assistentene.
(For jeg hadde jo vært mye i England, på språkreise, osv., så jeg prata vel greit engelsk).
Så sa Thomas Sanne og de at de skulle til Thors Hammer, og da ville ikke hu irske dama prate med meg lenger.
Den sangen, som Rimi-assistentene sang for Jon Bekkevoll, var denne:
‘Hvem er denne karen med sekk og lue på.
Han ligner litt på nissen igrunn.
Det er ikke han det er Jon Bekkevoll.
Han besøker store og små. (butikker)’.
Så det blei litt rølpete for meg, syntes jeg, jeg var også ny som leder i Rimi.
Så sånn var det.
Så kanskje noen ble fornærma, siden jeg ble med på the Dubliner, men ikke ble med på å synge den sangen, (siden jeg ikke hadde hørt den før, for eksempel)?
Sånn var kanskje det.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Han Jon Bekkevoll, han tolka jeg som å være mer som en bølle, enn som en forretningsmann.
Og distriktsjefen min PØF, var også litt i samme stilen, med stygge, uklipte negler, og han gikk i t-skjorte på butikksjefseminaret på Storefjell, og han kommanderte butikksjef-damer opp i boblebadet sammen med han vel, på butikksjef-tur med distriktet hans, hvor det ikke mankerte på gratis røyk, sprit, vin eller øl.
(Som jeg innrømmer at jeg drakk og røyka min del av.
Men men).
Men, jeg ville ikke tilbringe resten av livet mitt, med å bli trampa på, på jobben, av sånne uskolerte, litt uhøflige og bøllete sjefer.
Nei, jeg ville jobbe sammen med mer ordentlige folk, og få noe ut av livet mitt, istedet for å bli mobba og trampa på, på jobben, resten av livet.
Sånn som jeg syntes jeg ble, av sjefene oppover i systemet, da jeg jobbet som butikksjef på Rimi Kalbakken, i år 2000 og 2001.
Og hun distriktsjefen der, Anne Neteland, hun var litt som en lita jente omtrent, syntes jeg, og virka ikke moden nok for jobben som distriktsjef.
(Jeg overhørte at noen, (en butikksjef-kollega i et annet distrikt da), sa at hu hadde sex på jobbfester og seminarer, selv om hu var over 30 og hadde også blitt distriktsjef.
Så hu gikk for å være en veldig kul distriktsjef, ettersom hva jeg hørte på Storefjell-seminaret, år 2000, var det vel.
Men å ha henne som sjef, var som å være inne i et rom, hvor det var veldig lavt under taket.
Man ble veldig detaljstyrt, og man lengtet etter å komme seg ut i frisk luft, så og si, vil jeg si, at jeg syntes det var som, å jobbe under Anne Neteland.
Pluss at jeg syntes hun virka litt sleip, og ville lure folk osv.
Som at hun ikke ordna et møte med meg, før jeg begynte under henne, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Hvor vi kunne ha diskutert lønn osv., i fred og ro.
Hu bare sa i ettertid, at ‘det er ikke noe automatikk i at man går opp i lønn, når man begynner i en større butikk’.
Nei, det er mulig, men det var jeg vant til, ihvertfall, så jeg følte meg lurt.
Jeg synes det virker logisk, at man burde gå opp i lønn, når man begynner i en dobbelt så stor butikk.
Og jeg synes også det virker logisk, at man har et møte, før man ansetter en butikksjef, (noe Neteland ikke hadde, da hun ansatte meg, vi hadde bare en kort telefonsamtale, hvor lønn ikke var noe tema).
Så jeg følte meg litt såret og lurt, av Rimi, da jeg ikke gikk opp i lønn, da jeg begynte på Rimi Kalbakken, en butikk som var dobbelt så stor, som min forrige butikk, Rimi Nylænde.
Særlig med tanke på at min tidligere kollega i Rimi, David Hjort, hadde fortalt meg at butikksjefen der, Kenneth, hadde 300.000 i året.
Og Kenneth var yngre enn meg, og hadde jobbet færre år i Rimi.
Også skulle jeg bli stående på 260.000, (uten noe lønnsøkning), når jeg begynte i den samme jobben.
Det syntes jeg var veldig flaut og ydmykende og sårende, vil jeg si.
Da syntes jeg det, at de åtte årene jeg hadde sliti og stått på i Rimi, bare gikk for lut og kaldt vann.
Så da skjønte jeg at Rimi ikke var en takknemmelig arbeidsgiver.
Du måtte passe ryggen din, hvert sekund, selv om du hadde jobba i firma, i 8-10 år.
Ellers kom noen til å lure deg.
Det syntes jeg var litt som noe sånt barnslig og umodent ‘ædda-bædda’ opplegg, fra hun Neteland.
Og sånt er kanskje greit, når man er 20-30 år.
Men jeg orka ikke å bli tulla med sånn, når jeg var kanskje 50-60 år.
Det ble litt for uverdig.
Så derfor ville jeg ut av Rimi.
For det var litt for umodent og barnslig og cowboy-aktig der, noen ganger.
og det var også mye tull fra PØF, som jeg har skrevet om og kalt ‘Rimi-fella’, tidligere.
Så etterhvert, mens jeg jobbet på Rimi Kalbakken, så oppstod det et ønske, fra meg, om å komme meg ut av Rimi.
For jeg var lei av å bli lurt.
For å si det sånn.
Så sånn var det).
Og driftsdirektøren Rune Hestenes, og den nye regionsjefen, (som jeg ikke husker hva heter i farta), ville ikke prate med meg om problemene som hadde vært.
Så problemene ble bare feiet under teppet, vil jeg si.
Så jeg ville ikke fortsette i det firmaet, fordi det var jo mange ledd med ledere over meg.
Mange distriktsjefer, mange regionsjefer, driftsdirektør, kjedesjef, administrerende direktør, stabsdirektører og leder og Rimi-Hagen osv.
Og jeg visste jo ikke hvor mange av dem, som var like jævlige, som de som hadde tulla med meg, (som PØF hadde omtalt som ‘vi’).
Så derfor ville jeg få meg en grad, og få kontroll på livet mitt.
Fordi jeg ble bare bølla med i Rimi, vil jeg si.
Og det var ikke noe jeg hadde forestilt meg, at jeg bare skulle bli bølla med hele livet.
Da er det bedre å gjøre noe med det, og heller finne seg noe annet å gjøre, mener jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Jeg skreiv om hu distriktsjefen jeg hadde, på Rimi Kalbakken, Anne Neteland.
At hu gikk for å være litt ‘vill i trusa’ og ‘laus’ og lett å be med på et eventyr, blant sine ‘undersåtter’, Rimi-butikksjefene.
(Ihvertfall sånn jeg skjønte det, fra en kommentar jeg fikk, fra en butikksjef-kollega, på Rimi butikksjef-seminar, på Storefjell, høsten år 2000, like før jeg fikk hun Anne Neteland, som distriksjef, ei jeg aldri hadde jobba sammen med i Rimi før, men visste hvem var, for hu jobba på Rimi Mortensrud, som butikksjef, mens jeg jobba på den nærmeste butikken vel, Rimi Bjørndal, som assistent, fra 1996 til 1998.
Så sånn var det.
Selv om hu hadde passert 30 og blitt distriktsjef, ble det sagt i den kommentaren da, som vel var på fredagen, etter et vorspiel, mener jeg å huske).
Og jeg kom på det, at noe av det første jeg la merke til, på Rimi Kalbakken, det var at porten i kassa nærmest kontoret, ikke rakk fram til kontor-veggen, var det vel.
Noe sånt.
Altså at porten var for kort.
Og da forklarte jeg det, i det første møtet vel, at jeg ville få den porten fikset.
(For ellers så kunne kunder passere ut der, (i mellomrommet, mellom porten og veggen), uten å bli stoppet av noen port).
Og da smilte hun Neteland, når jeg viste henne det, og sa navnet mitt og flørta litt vel.
Da trodde hun nok at jeg flørtet, husker jeg at jeg tenkte.
Så Anne Neteland, hu tenkte nok for mye koffert, vil jeg si.
Bare noe jeg kom på.
Så sånn er nok det.
(Og uten at jeg skjønner hvordan de kunne ha sånne kassaporter der.
Kanskje det var derfor de hadde så mye svinn?
At butikktyver bare gikk gjennom det mellomrommet, i den porten, med varer de hadde stjålet.
Hvem vet.
Vi får se).
-
Procter & Gamble, har visst også fått en link, i en e-post. Takk for alle Pringles-pakkene, som vi fikk på Rimi-seminar, på Storefjell, i 1998. (N).
Magnify User (blogger)
7th August 2008 16:54:11
VISITOR ANALYSIS
Referring Link
No referring link
Host Name
pg3px.pg.com
IP Address
192.229.17.103 [Label IP Address]
Country
United States
Region
Ohio
City
Cincinnati
ISP
The Procter And Gamble Company
Returning Visits
0
Visit Length
0 seconds
VISITOR SYSTEM SPECS
Browser
MSIE 6.0
Operating System
Windows XP
Resolution
1024×768
Javascript
Enabled
Navigation Path
Date
Time
WebPage
7th August 2008
16:02:02
No referring link
johncons-mirror.blogspot.com/2008/06/e-postpurring-til-sidsel-rydland-i.htmlTop of Form
Display Page URL not Title
Bottom of Form
Bottom of Form
Bottom of Form
PS.
Hun dama som holdt foredrag, for Procter & Gamble, på Rimi butikksjefseminar, på Storefjell, i 1998, hun fortalte oss Rimi butikksjefene.
Hun spurte oss, om vi klarte å se, en ‘spansk en’, som Procter & Gamble, hadde gjort, med Pringles-eskene, som da var nye i Norge.
Svaret var, at de hadde brukt ordet ‘Potetgull’, i varebeskrivelsen, enda dette ordet/merkenavnet, ble funnet opp av Maarud.
Det er mulig Maarud har glemt å beskytte merkenavnet sitt da.
Eller er disse Procter & Gamble, så mektige, at Maarud bare lar de skrive ‘potetgull’, på Pringles-eskene?
Hva vet jeg.
Maarud er vel kanskje eiet av Orkla, eller hvordan var det igjen, jeg får heller sjekke dette senere.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
