Stikkord: Rimi Karlsrud

Jeg lurer på om dette kan være min tidligere klassekamerat Magne Winnem. Hm

https://www.dagbladet.no/nyheter/vi-har-hatt-episoder-i-hoyre-ogsa/69196766

PS.

For det var vel sånn, at Magne Winnem, sluttet brått i Høyre, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Og han skjuler også, på CV-en sin, angående hvilket parti han var i, (og skriver bare, at han har drevet, med ‘politisk arbeid’, eller noe lignende).

(Sånn som jeg husker det).

Og Magne Winnem var også ‘kaut’, (virka det som), på ei ung lagerhjelp-dame, på julebordet osv., da han var butikksjef, på Rimi Karlsrud, (noe han var, rundt 1995 vel), sånn som jeg husker det.

Og i bryllupet hans, så sa hans kone Elin sin forlover-dame, at Magne Winnem, ikke kunne kline.

(Noe sånt).

Så det er mulig, at det er Magne Winnem, som har vært ‘goofy’, og liksom driti seg ut, da.

(Noe sånt).

For Høyre/Unge Høyre gidder ikke å svare meg ordentlig, (må jeg si), når jeg ber om attest fra de, fra de en eller to gangene, som Magne Winnem dro meg med, til Høyres Hus.

(Selv om jeg var med på noe viktig arbeid der, (når det gjaldt Unge Høyre sitt program, i 1991).

Sånn som jeg forstod det).

Og Magne Winnem gidder heller ikke, å hjelpe meg, med mine ‘sovjetstat-saker’, osv.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Magne Winnem klagde også på, at hans kone Elin, ikke gadd å trene, (og var ‘fleskete’), husker jeg.

Og Magne Winnem var også ‘kaut’, på min stesøster Christell, (og min unge butikkdame Kristin), sånn som jeg husker det.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette:

PS 4.

Det Høyres Hus-greiene, til Magne Winnem, syntes jeg, at ble litt ‘heavy sh*t’, liksom.

(Muligens på grunn av min omsorgssvikt-sak mot min far, (som jeg ikke drev med da, men jeg hadde dette i bakhue), osv.

Så hadde jeg egentlig ikke, noen planer/ambisjoner, om noen karriere, i politikken.

For å si det sånn.

Jeg hadde vel også forestilt meg, at jeg raskere ville få suksess, i næringslivet, (enn i politikken).

Noe sånt.

Og jeg ble mobbet på skolen, og hadde egentlig ikke noen planer/ambisjoner om å bli kjent, (som politikere jo blir), for å si det sånn).

Men etter militæret osv., så dro heller Winnem meg med, hjem til seg, (etter at han ble gift med Elin fra Skarnes), på politiske møter, (i Avstikkern, på Bergkrystallen).

(Rundt 1994, var vel dette).

Og hvis jeg ikke tar feil, så var Ine Marie Eriksen Søreide, på et av disse møtene, (og holdt foredrag liksom, om fortetting).

Og hu er vel ganske ung.

(I forhold til oss andre som var der).

Så kanskje Magne Winnem har sendt, en slibrig SMS, til Ine Marie Eriksen Søreide, i etterkant, av disse møtene, da.

(Noe sånt).

Og så har hu liksom hivd Winnem ut, av Unge Høyre/Høyre.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

SMS var vel forresten ikke, i noe særlig bruk, så tidlig, som 1994.

(Sånn som jeg husker det).

Så dette må antagelig ha vært, noen år seinere.

(Hvis jeg skulle tippe).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

En annen grunn til, at jeg ikke ville være politiker/kjendis.

Det var, at på den tida jeg var i Unge Høyre, (i 1991).

Så bodde vel mora mi fremdeles, i en leilighet, som liksom var en del, av Borgheim sinnsykehus.

(Noe sånt).

Så dette med min mor, (og hennes sinnsykdom), det hang liksom, som en slags sky over meg, da.

På det meste av 80/90-tallet.

(For å si det sånn).

For når skal man fortelle folk, at ens mor, er sinnsyk, liksom.

Nei, det var noe man skammet seg over.

Ihvertfall på den tida.

(Vil jeg si).

Så det siste jeg ville, var å være i avisa osv., (må jeg innrømme).

Jeg ble bare med Magne Winnem, (til Unge Høyre), for å holde han med selskap liksom, (må jeg si).

(Fordi at han maste så fælt, (om at det var sosialt der, osv.).

Og jeg hadde vel nettopp strøket, (eller ‘strøket’), på ex-phil.

Så jeg var kanskje ikke så høy i hatten liksom, når Magne Winnem maste.

Noe sånt).

Men så ‘klikka’ liksom Jan Tore Sanner/Unge Høyre, (eller hva man skal si at de gjorde).

Og dro meg med, på noe slags viktig arbeid, (med programmet), selv om det vel var, min første dag/kveld der, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

19. desember 2017
Sånn her var det litt, for meg, å jobbe, som assistent, i Rimi, på andre halvdel, av 90-tallet

24. oktober 2017
Kristian Kvehaugen jobbet, som butikksjef, i Rimi, allerede i 1985, (det vil si syv år, før jeg begynte, som ekstrahjelp, på Rimi Munkelia, i 1992)

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html

PS.

I 1985, så jobbet Kristian Kvehaugen, som butikksjef, på Rimi Karlsrud, (som man kan se, i annonsen ovenfor).

Og da jeg var ferdig, med førstegangstjenesten, sommeren 1993.

Så jobbet Kristian Kvehaugen, som butikksjef, på Rimi Nylænde, (også kjent som Rimi 3164 Lambertseter), husker jeg.

For han ansatte meg, i en 50-60%-stilling der, (var det vel), høsten 1993.

(Noe sånt).

Og det passet meg greit, for jeg jobbet fra før, i en 10-15% stilling, på Rimi Munkelia.

(En lørdagsjobb, som jeg hadde begynt i, mens jeg var cirka halvferdig, med førstegangstjenesten min, (i Elverum)).

Og jeg hadde også programutvikling, som hobby, (etter å ha studert, ved NHI, osv.).

Og min russe-kamerat Magne Winnem, (som ansatte meg, på Rimi Munkelia, i desember 1992), ble etterhvert butikksjef, på Rimi Karlsrud.

Og da ble jeg, en slags fast ringehjelp der, (som den butikken kunne ringe, hvis de slet med sykdom osv., på mine fridager, fra Rimi Munkelia og Rimi Nylænde).

Så jeg jobbet tilnærmet heltid, (i Rimi), fram til sommeren 1994, da jeg begynte, som låseansvarlig, (en stilling som var heltid), på Rimi Nylænde.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Og da jeg begynte, som låseansvarlig, (som var en lederstilling), sommeren 1994.

Så var det ikke sånn, at Kristian Kvehaugen var butikksjef, på Rimi Nylænde.

Nei, for da hadde Kristian Kvehaugen begynt, som ny butikksjef, på Rimi Munkelia.

(Og Elisabeth Falkenberg, hadde blitt ny butikksjef, på Rimi Nylænde).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Og da jeg opererte kneet mitt, på Aker sykehus, våren 1996.

Så var det sånn, (da cirka halve sykmelding-tiden, etter operasjonen, hadde passert).

At jeg ble sendt, (av distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), til Rimi Bjørndal, for å få erfaring, fra å jobbe, som assisterende butikksjef, i en større butikk.

Og da, så var Kristian Kvehaugen butikksjef, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).

Så Kristian Kvehaugen, var butikksjef, på ihvertfall fire Rimi-butikker, (det vil si Rimi Karlsrud, Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Bjørndal), mellom 1985 og 1996, da.

(Og det kan godt hende, at det var snakk om, enda fler Rimi-butikker, som han jobba, som butikksjef i, (iløpet av de årene), også.

Hva vet jeg).

Men det merket jeg selv, som butikksjef, i Rimi.

(Noe jeg begynte som, høsten 1998, på Rimi Nylænde).

At distriktsjefene og regionsjefene, ikke ønsket å ha folk, som liksom hadde ‘grodd fast’, som butikksjefer, i en bestemt butikk, da.

Rimi lederne, (fra hovedkontoret), de ønsket å ha butikksjefer, som kunne bytte butikk, hvis regionsjefen knipset, liksom.

(Noe sånt).

Og det kunne kræsje, med det som de andre butikksjefene mente, (for eksempel).

(Nemlig at man ikke burde slutte, som butikksjef, i en butikk, før lageret og alt mulig, var skikkelig bra ryddet.

Det overhørte jeg, på et butikksjefmøte, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen, en gang).

Og medarbeiderne, de ville noen ganger, at man ikke skulle bytte butikk, (sånn som jeg forstod det).

(Jeg mener å huske, at Hanna Østberg, (på Rimi Bjørndal), sa noe sånt til meg, (at det var kjedelig, å jobbe, i små butikker), da jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998).

Og kundene, hadde vel også en mening, om dette.

(Jeg husker at ei dame, (muligens ei Balstad), en gang sa til meg, i fruktavdelingen, på Rimi Nylænde.

Like etter at jeg begynte, som butikksjef der, høsten 1998.

At: ‘Det er forskjell på folk’.

(Noe sånt).

Og da mente vel hu, at jeg var spesielt flink, med frukta osv. da, (sånn som jeg forstod det).

(Noe sånt)).

Så butikksjefene ble noen ganger skvisa, mellom forskjellige meninger, når det gjaldt det, å bytte butikk, (i Rimi), da.

(Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Kristian Kvehaugen har visst også jobba, (før han begynte, i Rimi), som butikksjef, i Stabburet sin tidligere butikk, nederst i Karl Johans gate:

(Samme link som ovenfor).

PS 5.

Dette var visst, i 1979:

(Samme link som ovenfor).

PS 6.

Den Stabburet-butikken, i Karl Johan, var jeg forresten innom, en gang, på midten av 80-tallet, (var det vel antagelig).

(Muligens i forbindelse med et språkreise-besøk, til England, (før jeg skulle ta toget tilbake til Drammen), eller noe sånt.

Hvis ikke dette var studieåret 1989/90, da jeg gikk, på NHI, og bodde, på Abildsø, (i Oslo), og byttet buss, på Jernbanetorget, når jeg skulle, til NHI, og ble derfor gående litt rundt, i Oslo sentrum, noen ganger, før jeg kom meg, på NHI, siden at jeg da ofte, ville være, ganske sulten, og derfor kjøpte meg, en burger for eksempel, før jeg dro videre, til NHI, (på Frysja), fra Oslo sentrum)).

Og den Stabburet-butikken, var litt som en Grans-butikk, (vil jeg nesten si).

Det var liksom ikke så mange vareslag, i butikken.

Og det var ikke noe særlig utvalg, av fristende godteri/snacks der, (sånn som jeg husker det).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Den Stabburet-butikken, i Karl Johans gate.

Den var kanskje ment, for turister, (som ville kjøpe med seg, noen norske matvarer, (som hermetikk og spekemat, var det vel), mens de var, i Norge), tenker jeg nå.

(Noe sånt).

Så denne butikken, var kanskje, som en slags ‘Norway-butikk’, (for matvarer), da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Og da Kristian Kvehaugen jobba, på Rimi Bjørndal.

(Da jeg jobba seinvaktene og han jobba tidligvaktene.

Noe vi gjorde, ganske mye, av tida, som jeg jobba, i den butikken.

Hvor jeg jobba, fra våren 1996 til høsten 1998).

Så var det sånn, at han ganske ofte jobba, i hermetikkhylla, (med å fylle på Stabburet-hermetikk osv.), husker jeg.

Det var vel omtrent, det eneste, som Kristian Kvehaugen jobba med, på Rimi Bjørndal), sånn som jeg husker det.

(Eller Kristian Kvehaugen dreiv også, med å regne lønninger.

Og han satt vel også opp aktiviteter.

Og han pleide også, å legge opp frukta, (uten å fjerne så mye råtten/gammel frukt vel), husker jeg.

Men hvis han satt opp tørrvarer, så befant seg ofte, i/ved hermetikk-hylla, da.

(Sånn som jeg husker det).

Og Kristian Kvehaugen pleide vel også, å noen ganger, fylle opp frysevarer, for eksempel.

(Selv om det vel ikke var, så ofte, sånn som jeg husker det).

Og noen ganger sette opp brøda.

(Men ikke så ofte, vel).

Og ganske ofte sette ut nye label-er, (hvis det var pris-forrandringer, på noen varer).

(Noe sånt).

Og det var også mer kontorarbeid, (enn bare det, å regne lønninger), som skulle gjøres.

Men Kristian Kvehaugen jobba ikke aleine, (som leder), på tidligvaktene.

Han hadde vanligvis også, en assistent, (enten Irene Ottesen eller Merethe fra Follo), som hjalp.

Og også tre-fire-fem-seks heltidsansatte, (det var hans sønn Thomas Kvehaugen, Thor-Arild ‘Toro’ Ødegaard, Gry fra Mortensrud, David Hjort, Rahat og Linda Karlsson, (fra Sverige), vel).

Noe sånt).

Og det var kanskje, fordi at Kristian Kvehaugen var vant til, å jobbe, med (Stabburet) hermetikk, fra denne nevnte Stabburet-butikken, i Oslo sentrum, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Jeg jobba, i samme butikk, som Kristian Kvehaugen, i noen uker/måneder, på Rimi Nylænde, høsten 1993.

Og jeg jobba også, i noen måneder, i samme butikk, (Rimi Munkelia), som Kristian Kvehaugen, våren 1994.

Men på Rimi Nylænde, så gikk det ikke så langt tid, før Kristian Kvehaugen bytta jobb, til Rimi Munkelia.

(Det var vel rett etter julebordet, i 1993.

Noe sånt).

Og på Rimi Munkelia, så jobba jeg bare, annenhver lørdag.

Og den første tida, på Rimi Nylænde, (før Kvehaugen slutta), så satt jeg mest i kassa, (og rydda hyllene, rundt kassaområdet), vel.

(Noe sånt).

Så jeg kjente ikke Kristian Kvehaugen, så bra.

(For han så jo ut, som om han var, cirka 50-60 år gammel, i 1993, (da han ansatte meg, på Rimi Nylænde, vil jeg si).

Selv om han da var, i slutten, av 40-åra, (vet jeg nå, etter å ha funnet dødsannonsen hans, hvor det stod, hvilket år, som han var født)).

Og selv om jeg jobbet, i samme butikk, som Kristian Kvehaugen, (på Rimi Bjørndal), fra 1996 til 1998.

(Og på Rimi sitt butikksjef-seminar, på Storefjell høyfjellshotell, (heter det vel).

Så delte jeg rom, (i to netter), med Kristian Kvehaugen.

Da jeg var med der, som ny Rimi-butikksjef, (fra Rimi Nylænde), høsten 1998, husker jeg).

Men likevel, så visste jeg ikke, før på fredag, (da jeg så dette, da jeg søkte, hos Nasjonalbiblioteket), at Kristian Kvehaugen hadde jobba, (som butikksjef), i Stabburet-butikken og på Rimi Karlsrud.

Så det var ikke sånn, at Kristian Kvehaugen og jeg, pleide å ‘chatte’ så mye, på jobb.

Vi var nok, rimelig forskjellige, (vil jeg si).

Kristian Kvehaugen var jo fra Gudbrandsdalen.

Så man kan kanskje si, at han var, en litt sær døl, da.

(Noe sånt).

Og jeg var vant med døler, (og syntes at de ofte kunne være, lite sære/merkelige), fra førstegangstjenesten.

Hvor jeg hadde vært, på samme lag, som enkelte ‘døla-folk’, som Odd Sundheim, (fra Valdres), Skjellum, (fra Vågå), Andresen, (fra Vinstra, i Gudbrandsdalen), Pålhaugen, (fra Gudbrandsdalen) og Blekastad, (som jeg forresten ikke var, på samme lag som, men som var, fra et eller annet, mer eller mindre gudsforlatt sted, fortalte Løvenskjold, (fra troppen), noe om, etter at han kom tilbake, fra en påskeferie, (som han hadde vært på, blant annet sammen med Øverland og Nybø i troppen vel), der Blekkastad bodde/var fra, i 1993).

Og sersjant Johansen, (fra Terningmoen), fulgte nøye med, på ‘døla-guttene’, (som han vel kalte dem), nemlig Andresen og Pålhaugen, (husker jeg).

(For de fant visst noen ganger, på litt ‘ugang’ da, mente vel Johansen.

Noe sånt).

Så døler er ikke som andre nordmenn, (fikk jeg inntrykk av, fra førstegangstjenesten).

Så jeg var nok litt skeptisk, når det gjaldt, denne dølen Kvehaugen, da.

Men jeg hadde også respekt for han.

For jeg husket, at Skjellum, (fra Vågå), kunne være veldig ‘hårsår’, når det gjaldt ting, som dialekten hans, osv.

(For vi var på samme lag, i store deler, av førstegangstjenesten).

Og Blekastad var sånn, at han ikke likte, å prate, om personlige ting, (noe vi ble bedt om, å snakke om, på et jobbsøker-kurs, da Blekastad og jeg, ble satt til å samarbeide/havna på samme gruppe, vel).

Så det var ikke sånn, at jeg maste mye, på Kvehaugen, om forskjellig, (må jeg si).

Hvis vi prata sammen, så var det mest, for å si hei, (i forbindelse med vaktskiftet), og for å bli enige om, hvordan arbeidet, i butikken, skulle gjøres, sånn at ikke butikken, skulle bli seende ‘bomba’ ut liksom, (for å si det sånn).

(Og da var det Kristian Kvehaugen, som ga innstrukser liksom.

Siden at det var han, som var ‘sjølveste’ butikksjefen, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Og det var også sånn, på leder-fest/møtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia/Lambertseter), på begynnelsen, av 1997.

At Kristian Kvehaugen visste Irene Ottesten og meg, et bilde/fotografi, som han hadde, på veggen.

Og det var, av en gård, som lå, ‘der ingen skulle tru, at nokon kunne bu’, liksom.

(Oppe i Gudbrandsdalen, da).

Men den gården hadde han vel egentlig solgt, (lurer jeg på ihvertfall), fra det jeg fant, da jeg søkte, hos Nasjonalbiblioteket, (her om dagen).

Så hvorfor Kristian Kvehaugen viste Irene Ottesen og meg, det bilde, av slekts-gården.

Det veit jeg ikke.

Men da tulla han kanskje litt, da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Kristian Kvehaugen solgte visst slektsgården, i år 2000, (drøye tre år etter, det nevnte ledermøtet):

(Samme link som ovenfor).

PS 12.

På det samme leder-møtet, (eller om man skal si leder-festen), i 1997.

Så fortalte Kristian Kvehaugen, at han hadde, så høye telefonregninger, (husker jeg).

Og det var visst, fordi at han ringte mye, til sex-telefonen, (som det stod annonser for, i Dagbladet osv., vel), fortalte Kvehaugen.

(Noe sånt).

Så Kristian Kvehaugen var igjen ungkar, (etter å ha vært gift, med ei lærerinne Skarpsno, og fått tre unger, med henne), og hadde et kjedelig sex-liv, (må man vel si, at det virka som).

(Noe sånt).

Men når jeg ser, på dødsannonsen, til Kristian Kvehaugen, på nytt.

Så står det noe, om ei Kari-Lise der.

Og det må vel ha vært, en kjæreste, (som vel også, noen ganger, var innom Rimi Bjørndal, (på den tida, som Kristian Kvehaugen jobba der), sånn som jeg husker det, (selv om dette er en del år siden nå)), som Kristian Kvehaugen hadde, (men som han ikke bodde sammen med vel).

(Sånn som jeg forstår det, etter å ha jobba sammen, med Kristian Kvehaugen, fra 1996 til 1998.

Og fra å ha vært, på det nevnte ledermøtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, i 1997).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Her er mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

PS 14.

Denne ‘sex-telefon-pratinga’, til Kristian Kvehaugen, på det nevnte ledermøtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia), i 1997.

Det kan muligens ha vært, fordi at min assistent-kollega Irene Ottesen, også var med, på dette møtet, (eller om man skal si festen), tenker jeg nå.

Så det er mulig, at Kristian Kvehaugen, kanskje prøvde, å legge noe slags press, på Irene Ottesen.

For å få henne, til å ha sex, med han.

Siden at han liksom hadde, et så kjedelig sex-liv, da.

(Noe Kristian Kvehaugen vel gjorde et poeng av, da han nevnte, sine høye telefonregninger).

Men Kristian Kvehaugen fortalte vel ikke noe, om sitt forhold, til Kari-Lise, på dette ledermøtet, (sånn som jeg husker det).

Så det er mulig, at Kristian Kvehaugen, var en slags ‘kåt gris’, (eller ‘rundbrenner’), da.

Som ville ned i trusa, på alle damene, som han jobba sammen med.

Hva vet jeg.

(For jeg tror ikke at jeg selv, ville ha begynt, å prate om, mitt sex-liv, på den måten, på et ledermøte, for eksempel. (for å si det sånn).

Det var ikke sånn, at jeg prata med de ansatte, (på Rimi Kalbakken), om mitt sex-liv, på ledermøtene der, (for å si det sånn).

Da ble det vel egentlig, litt for personlig, vil vel kanskje mange mene.

Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Kristian Kvehaugen hadde visst også, ei hytte.

Så jeg, da jeg søkte, (om Kristian Kvehaugen), hos Nasjonalbiblioteket, på fredag.

(Det er mulig, at det var denne hytta, som det hang bilde av, på veggen, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia/Lambertseter).

Det er jeg ikke helt sikker på.

For jeg satt bare, og så på det bildet, (etter at Kristian Kvehaugen, hadde pekt på det vel), fra min plass i sofaen, (jeg satt vel ovenfor Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen, sånn som jeg husker det).

(Og dette er, en del år siden nå).

Så jeg husker ikke det bildet, (av det ‘fjell-bygget’, til Kristian Kvehaugen), så bra da, (for å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Her er mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

PS 17.

Her står det noe, om en ‘do’, men jeg tror nok, at dette egentlig, er snakk om, en hyttetomt, (hvis jeg skulle tippe):

(Samme link som ovenfor).

PS 18.

Her er mer om denne eiendommen:

http://www.luseterfritidsgrend.no/

PS 19.

Enda mer om dette:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html

PS 20.

Når det gjelder Stabburet-butikken, i Karl Johans gate, så var nok det antagelig, landets eneste Stabburet-butikk, (hvis jeg skulle tippe).

(Hvis de ikke hadde, lignende butikker, i andre store turist-byer, som Bergen og Trondheim, da.

Hva vet jeg).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

Sel kommune, (hvor Kristian Kvehaugen hadde hytte), har bilde av Pillarguri, i kommune-våpenet:

https://no.wikipedia.org/wiki/Sel_(kommune)

PS 22.

I bildet øverst i blogg-posten, så kan man også se, at Rimi Karlsrud, (hvor det nå er Kiwi Karlsrud), har vært, en Rimi 500-butikk.

Og ikke så lenge etter, at jeg var ferdig, med førstegangstjenesten.

(Dette var vel på slutten av 1993 eller begynnelsen av 1994, en gang).

Så var det sånn, at jeg var med.

(Jeg jobbet blant annet med, å sette opp varer, etter planogram).

Da Rimi Karlsrud, ble gjort om, fra Rimi grunnsortiment, til Rimi mellomsortiment.

Så Rimi, de ‘stappa’ mer og mer varer, inn i noen ganske trange butikker da, (må man vel si).

Og min russekamerat Magne Winnem, (som var butikksjef, på Rimi Karlsrud, på den tida, som de gjorde om, til mellomsortiment der).

Han sa seinere, (på den tida, (dette var vel, i 1999), som det var snakk om, (fra min distriktsjef Jan Graarud), å gjøre om Rimi Nylænde, til mellomsortiment).

At han syntes, at: ‘Disse mellomsortiment-butikkene er så trange og upersonlige’.

(Noe sånt).

Så at det ble problemer, med å finne plass, i disse butikkene.

Når sortimentet økte fra 500 til 5000 varelinjer, (eller noe i den duren), var det vel.

Det er vel da ikke, så veldig rart kanskje, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

30. juli 2016
Mer fra Norge

Nå har jeg vært ute av døra igjen.

Og på grunn av det dårlige samfunnet, (må man vel kalle det), i Norge, så må jeg skrive ‘stil’, igjen.

Jeg gikk til toget, litt etter klokka 22.

Og da jeg skulle gå under E18, så stod det to karer der, (med sykler vel), og dreiv med knebøy, for å se, hvem som gikk der.

(Noe sånt).

Og da jeg skulle over E18 igjen.

(For å gå til togstasjonen).

Så gikk det ei dame, på samme side, av fortauet, som meg, (men hu gikk motsatt vei, over E18).

Så jeg krysset veien.

Og da kryssa hu også veien, (i et fotgjengerfelt, vel).

Så jeg kryssa veien igjen.

Og da dukka det opp, ei dame der og, (som gikk samme retningen, som dame nummer en).

Så jeg kryssa veien igjen, etter at dame nummer en, hadde blitt passert, på motsatt side av veien.

Så det var jo som å stå på slalom, omtrent.

Så det ble rimelig dumt, vil jeg si.

(Men fortauene er ganske smale.

Og å gå så nærme unge damer, om kvelden, det blir kanskje litt rart).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Da jeg skulle gå på toget.

Så måtte jeg løpe bortover plattformen.

For plattformen er mye lengre, enn toget, da.

Så selv om jeg satt, på en benk, (for passasjerer), på tog-stasjonen.

Så måtte jeg løpe, for å komme meg med toget, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Og da jeg skulle gå av toget.

Så var det en kar der, som var ‘tunet’, til mine bevegelser, (virka det som).

Da jeg reiste meg, for å gå av toget.

Så så jeg det, at det rykket, i den passasjeren sin kropp, (som om han også skulle av toget).

(For han satt mellom meg og utgangsdøra).

Men han passasjeren, så seg ikke bakover.

Så det ble som om en forvokst unge, skulle gå av toget.

Så da snudde jeg heller, og gikk inn i nabo-vogna, (gjennom noen automatiske dører, som jeg måtte trykke på en knapp, for at skulle åpne seg), og ut en utgangsdør der, (må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Og da jeg skulle gå på Lambertseter-banen, (for jeg hadde tenkt meg, til Rema Lambertseter).

Så stod det en brei kar, i veien for de som skulle gå på t-banen.

(For han sa farvel, til en bekjent, virka det som.

Rett foran t-bane-toget).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Da jeg gikk av, på Karlsrud t-banestasjon, så var klokka nesten 23, (husker jeg).

Men Rema Lambertseter, stenger ikke før klokka 24, (mandag til fredag).

Likevel, så var det, en Rema-ansatt, som kvema, (må man vel si), og stod i veien for meg, da jeg skulle inn, i butikken.

For han Rema-ansatte, dreiv og kjørte inn, en pall, med blomsterjord, (var det vel), med en jekketralle, da.

Reitan har kritisert at varer står i vindfang, i avisene.

Men selv så har varer utafor butikken, (på Rema Lamberseter), kan det virke som.

Og de hefter kundene, når de skal kjøre disse varene, inn i butikken, en time før stengetid.

Nei, var det gateteater, hos Rema Lambertseter.

Lot de som at de var Kiwi, (kan man kanskje lure på).

Hvem vet.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Inne i butikken, så fant jeg, det siste billige kneip-brødet, (bak et annet brød).

(De hadde masse billige loff igjen, og ‘billige’ grovbrød, (som ikke er billig, selv om det også er en slags Rema-egen merkevare, med samme emballasje-design, som de billige brødene)).

Men bare et kneip, og det var priset, til 6.90, (med et rart klistremerke, (av en eller annen grunn), la jeg seinere merke til).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Den Rema-butikken, er mye større, enn Rema Industrigata, (hvor jeg var, på mandag).

Og denne butikken har tre brødoppskjæringsmaskiner.

Og ikke bare en, (som ikke virker), som hos Rema Industrigata.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Mens jeg stod, og skulle skjære opp kneip-brødet ‘mitt’, inne på Rema Lamberseter.

Så dukka det opp en gjeng der.

(Som jeg lurte på, om var ‘tunet’ til meg, liksom).

Dette var fire norske gutter, i slutten av tenårene.

(Det kunne kanskje ha vært russ, som liksom hadde glemt, å kjøpe seg russeuniform.

Noe sånt).

Og de stod i melkedisken.

Og jeg, (som er ganske voksen osv.), ble nesten redd for de.

Det var som om de var ute etter bråk, (vil jeg nesten si).

For disse stod bare, cirka en meter fra meg, (en hel gjeng), og prata ‘piss’, (og de prata også rimelig høyt), da.

Så det var like før, at jeg bare gikk derfra.

Men jeg tenkte, at da griser kanskje denne gjengen, med kneipbrødet mitt.

(Som jeg dreiv og skulle pakke inn, etter at jeg hadde skåret det opp, (i brød-oppskjæringsmaskinen), da).

Så det ble til, at jeg ikke stakk derfra.

Men hvor var de Rema-ansatte, lurer jeg.

Var dette Rema sin ‘terror-gjeng’, liksom?

Hva vet jeg.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Da jeg skulle i kassa, så var det uoversiktlig der, (vil jeg si).

For mens jeg gikk, mot kassene, så kunne jeg ikke se, hvor det var ledig kasse.

Det var like før, at jeg satt fra meg vogna, for å gå og se, etter hvor det var ledig kasse, (for denne Rema-butikken, har ganske mange kasser, da).

(For jeg var aleine, i kassaområdet der, trodde jeg).

Men da så jeg, at en Rema-fyr, satt helt stille, i den nærmeste kassa.

Han kunne kanskje ha satt på kassabåndet, sånn at man skjønte, hvor den ledige kassa var, (tenkte jeg seinere).

(For kassabåndet lager, (ihvertfall vanligvis), en lyd, som er ganske lett, å høre, da).

Ellers så kunne jo kassereren, ha gått litt rundt, og rydda hyller.

Og sagt fra om, at det ble ledig kasse, når jeg kom fram, til kassene.

Men man må vel si, at det er uoversiktlig, i den Rema-butikken.

Dette, (at det er vanskelig, å få oversikten over, hvilke kasser, som er bemannet), har ikke vært et problem, i de butikkene, som jeg har jobba i.

(Sånn som jeg husker det).

Og det er CC Storkjøp, Matland/OBS Triaden og en ‘haug’ av Rimi-butikker.

Så man må vel si, at denne Rema-butikken, har for lite ledig plass, foran kassene.

(Ellers så er det sånn, at de har for høye stativer/skap, foran kassene).

Noe sånt.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Og selv om jeg hadde stått ganske lenge, i kassa-området.

(Og sett litt på, en pose Minde-sjokolade, som ble solgt, ganske billig der.

For det var vanskelig å se, for eksempel, hvor mye den varen veide.

Og jeg lurte også på, om denne varen, var nedpriset, på grunn av dårlig dato.

Så jeg stod der, og kikket en stund, på en tilbudsvare da, (som lå, i en handlevogn).

Og oppå Minde-sjokoladen, så hadde de liksom strødd, mange saus-poser, som var nedpriset, til fem kroner pakka.

Noe sånt.

Sånn, (i handlevogner), pleide jeg aldri, å eksponere varer, som butikksjef.

Men Rema går for å være litt harry, da.

Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Denne butikken, hadde forresten billige nudler, (med biff-smak, var det vel), til cirka samme pris som Kiwi har, (for fem-pakninger).

(Noe jeg ikke kan huske å ha sett, i andre Rema-butikker).

Og denne Rema-butikken, har også, en høy butikkstandard, (vil jeg si).

(Når det gjelder, at de har ryddige og velfylte hyller, osv.).

Men det er kanskje ikke så rart.

Siden at denne butikken jo, er vant til, å konkurrere, mot ‘min’ butikk, (Rimi Lambertseter), hvor jeg jobba, som vanlig medarbeider og assistent fra 1993 til 1996 og som butikksjef fra 1998 til 2000.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Selv om jeg var alene, (trodde jeg), i kassaområdet.

(Da jeg studerte, den Minde sjokolade-posen).

Så kom det plutselig, to kunder, til kassa.

Akkurat da jeg skulle betale.

(Selv om klokka var 23.38, ser jeg nå, på handlelappen, som jeg tok med meg).

Og han første av disse to kundene, lurer jeg på, om var, den samme kunden, som en gang tulla, (må man vel si), på Rimi Karlsrud, (og lot som om han ikke skjønte noe, av Magne Winnem sine røykskap-løsninger), en gang jeg jobba der, (på min fridag, fra Rimi Lambertseter, kan det vel ha vært), for cirka 20 år siden), til kassa, akkurat da jeg skulle betale.

(Så det virka nesten som, at han kunden, hadde stått og luska, (og venta, med å gå til kassa, til jeg var der, for å liksom stresse meg, eller noe i duren, da)).

Og han kunden, skulle ta ut sju hundre ekstra, (mener jeg, at jeg overhørte).

Og så måtte jeg flytte den store handlevogna ‘mi’, da.

Siden at den handlevogna, liksom ble, som en forvokst handlevogn.

Siden at jeg var på Rema og ikke på OBS, (hvor de vel har større kasser), liksom.

Så litt mindre handlevogner, hadde kanskje vært en god ide, for denne butikken.

For det ble som noe stress, (må jeg si), når han ‘ikke-handlevogn-kunden’, (som virka som, at han var på speed, må man vel nesten si), dukka opp, rett etter meg, (fra ‘ingensteder’ liksom), i kassa der da, (må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Og da jeg gikk av toget, på Høvik stasjon.

(Etter å ha bytta, fra t-bane til tog, på Nasjonalteateret).

Så var det, ei dame, som jeg lurte på, om det var noe gæernt med, som reiste seg opp, omtrent samtidig med meg.

Hu dama, hadde lyseblå boblejakke og en Rimi-pose, (med noen tomflasker oppi, (blant annet), kunne det se ut som).

Finnes det noen Rimi-butikker lenger, tenkte jeg.

Og så holdt jeg på, å gå, til nabo-vogna, igjen.

Men så tenkte jeg, noe sånt, som at det fikk holde, å gjøre det, (å ‘rømme’ til nabo-vogna), en gang, per Oslo-tur.

(Noe sånt).

Og så gikk jeg ut, den samme døra, som hu ‘Rimi-dama’, da.

(Men litt bak henne, da).

Og så har jeg tenkt, at Høvik togstasjon, den åpna jo, for noen måneder siden.

(Etter å ha vært stengt lenge, på grunn av noe slags ombygging.

Jeg tenkte tidligere i dag, at den tidligere Høvik stasjon, må ha vært litt av en rønne.

Siden at de stengte stasjonen så lenge, (i flere år vel), for å bygge om).

Så jeg har gått dit, den samme veien, som jeg går, når jeg går til bussen.

Men da må jeg først gå under E18, (for å komme til bussholdeplassen), og så over E18 igjen, for å komme til togstasjonen, (som ligger noen hundre meter, nærmere Oslo).

Men jeg tenkte, at kanskje jeg kan gå, på den motsatte sida, av bussholdeplassen/E18.

Så slipper jeg, å krysse E18, så mange ganger liksom, (for å komme meg hjem).

Og da, så måtte jeg liksom gå, litt oppover, (fra fjorden).

Og så havna jeg, på Gamle Drammensvei.

Og da jeg gikk, (på Gamle Drammensvei), mot tidligere Thon hotel Høvik, (også kjent som tidligere Esso Motorhotell, vel).

Så så jeg tilfeldigvis, (like ved Høvik skole), at en kar stod og pissa, (ved siden av en kar på sykkel), cirka klokka et om natta, (må det vel ha vært).

Og han ‘pisser’n’, begynte å rope til meg, på ‘kebab-norsk’, (hvis jeg ikke tar helt feil).

(For jeg hørte på walkman.

Men jeg hørte han ‘pisser’n’, såvidt over walkman-lyden, da.

Selv om jeg pleier å ha den, på det tredje eller fjerde høyeste).

Så det var kanskje, noen pakkiser eller negre, som stod der, (i den mørke sidegata), og plagde forbipasserende, (tenkte jeg).

(Noe sånt).

Så dette, (Norge), er et dårlig samfunn.

Når det skjer så mye ‘dritt’, (må man vel kalle det).

(Bare fordi, at man går ut døra, for å gjøre, noen ærend).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

27. april 2016
Mer fra Norge

I dag, (mandag), så hadde endelig pengene fra Nav, (som jeg hadde forventet, at skulle dukke opp, på fredag), kommet.

Og jeg dro inn til Oslo, (mandag kveld), for å handle mat.

Jeg er litt lei av, at 21-bussen, fra Aker Brygge, liksom ‘alltid’ blir så full, (selv om kvelden).

Så jeg gikk av den, litt før Hegdehaugsveien.

(Før alle ‘Bislett-folka’ gikk på).

Og så gikk jeg, til en Rema, (i Sporveisgata vel), som jeg ikke har vært på før.

(Men som jeg har lest om, på nettet, at er åpen, til klokken 24, mandag til fredag, da).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Denne Rema-en var tom, for nesten alt det, som stod på handlelappen min, (må jeg si).

Den hadde ikke den billige pizzaen, (i to-pakning), som jeg pleier å kjøpe, på Rema.

Og den førte visst ikke, de billige nudlene, (med biff/kjøtt-smak), som jeg pleier å kjøpe, (for i underkant av to kroner pakka), på Rema.

Og Partymix-potetsnacks, klarte jeg heller ikke, å finne.

Og en gammel tyrker, surra rundt der, og liksom gikk i veien for meg da, (kunne det virke som).

(Noe sånt).

Og han surra også i kassa.

Men jeg lukta nesten det tullet, fra han, (at han jobba, for Plan-B, eller noe sånt), må jeg si.

Og venta, mens han gikk fra varene sine, i kassa.

Og tyrkeren, gikk så en ny tur, i butikken, (for å hente noe vel).

Men jeg venta, til tyrkeren, var ute av butikken, (for å unngå en klam situasjon, i kassa), for jeg syntes, at han tyrkeren, oppførte seg, som en gateteater-fyr, (eller noe sånt), da.

Og da jeg gikk til kassa, så kom det en nordmann, rett etter meg.

Og det ble litt klamt, når kassereren sa hadet.

For han nordmannen kjøpte bare to ting, (eller noe sånt).

Så hvem sa kassereren hadet til, tro.

For jeg og han nordmannen, (som hadde en svart bil utenfor vel), gikk ut av butikken, cirka samtidig.

Og jeg måtte liksom dulle-prate litt, om at: ‘Jeg skal bort her’, osv.

For jeg syntes at det ble litt klamt, siden at han nordmannen, liksom var som klistra til meg, på vei ut, av butikken, da.

Så dette kan kanskje være ‘bokstav-gjenger’, som kvemer med meg, (eller noe i den duren), har jeg tenkt.

‘Gang-land Steinrøysa’, liksom.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Så jeg gikk av ‘homse-bussen’, for å gå, i ‘homse-butikken’, kunne det virke som.

Noe sånt.

For kassereren, (på Rema Sporveisgata), skulle absolutt ut av kassa si, akkurat mens jeg og han nordmannen, stod og pakka, da.

Så det ble jo som en ‘homse-klubb’ der nesten, må jeg si.

(Noe sånt).

Og kassereren, (som vel ligna litt, på han Geir, fra Rimi Karlsrud), stod også i kassa si, (istedet for å sitte), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Og før jeg gikk av bussen.

Så hadde Oslo-folka, alt begynt, med homsinga si, (må jeg si).

For en kar, i 30-åra, (eller noe sånt), satt og liksom var breial, foran meg, da.

Og han spratt liksom også litt, fram og tilbake, i bussen, for å liksom hevde/markere seg, (eller noe i den duren da), kunne det virke som.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Jeg tok Kjelsås-trikken, til Kirkeristen.

Og ei ung dame, holdt på å kræsje med meg, da jeg gikk, av trikken.

Men her gjelder regelen, at folk som går av trikken, må få gå av først, (mener jeg).

Men det skjønner tydeligvis ikke unge Kjelsås-damer.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

På Prix Oslo S., så var de utsolgt, for store flasker, med Pepsi, (som de hadde, på tilbud).

Og de var også utsolgt, for Jegerbrød, (som de også hadde, på tilbud).

Kassereren prata, med noen Prix-ledere, (og jeg mener også at jeg så, en vekter i sivil der etterhvert, (som ‘kvema’ i en kasse), eller noe i den duren).

Og det var visst en som hadde prøvd å stjele, en lommebok, (var svaret, som kassereren fikk, fra Prix-lederen).

(Noe sånt).

Og disse ‘geniale’ stå-kassene, til Prix, har bare en bås.

(Så det er omtrent, som å handle, i England).

Så man blir jo stressa, når man pakker.

Det er visst ikke meningen, at man skal handle, mer enn et par ting der.

(Noe sånt).

Og ei slags sigøyner-kone, (eller noe sånt), som prata feilfri norsk, (og vel antagelig jobba for Plan-B, eller noe sånt).

Hu sa at hu skulle ha to poser, (etter at hu hadde betalt), til det lille hu kjøpte, som ble sendt, i samme bås, som mine varer.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

2. februar 2016
Mer fra Norge

I dag, så bestemte jeg meg for, å ikke dra til St. Hanshaugen, for å handle.

(For jeg husker enda, den vonde ånden, som jeg fikk i trynet, (fra en person bak meg i køen, som liksom prata ‘gjennom’ meg, som om jeg ikke var der vel), på Rema Ila, på fredag, (var det vel)).

Så i dag, så dro jeg istedet, til Karlsrud, (ved Lambertseter), for å handle.

Der har de både Kiwi og Rema, og jeg har tidligere jobba, på Kiwi-butikken, da den het Rimi Karlsrud.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

På Rema Karlsrud, så la jeg merke til det, at de ikke har inngangsporter, på Rema.

Og de hadde varer, både her og der, på utsiden av inngangsporten, (som ikke fantes), liksom.

Men hvordan reglene er, for hvor butikkene kan ha varer.

Det vet jeg ikke.

Det er mulig, at det, som hu ‘Dverge-Lene’ sa til meg, (på OBS Triaden), på begynnelsen av 90-tallet, om at man ikke skulle ha varer, utafor kassapunktet, var noe interne Matland/OBS Triaden-greier.

Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

Men jeg syntes ikke, at det var trangt, å handle, på Rema Karlsrud.

Ikke før jeg kom til kassa.

De har ‘stereo-kasser’, liksom.

Men det, så mener jeg, at to kasser, deler det samme ‘kø-området’.

Og da blir det lett kaos, (må man vel si).

Jeg skulle betale med kort, men da måtte jeg vente, til at ei dame, i en annen kassa-kø, fikk flytta seg litt nærmere kassereren ‘sin’.

Sånn at jeg kom forbi, med handlevogna mi.

Så disse ‘stereo-kassene’, er noe slags nymotens tullball, (må man vel nesten si).

(Noe sånt).

Jeg la bare varene, oppi vogna mi, for å komme meg bort, fra kasse-kaoset.

Og pakket varene mine, i en kasse, som ikke var i bruk.

Og jeg så gjennom lokalet.

Trenger virkelig Rema Karlsrud 5-6 ‘dobbelt-kasser’, tenkte jeg.

Kanskje det hadde vært nok, med 7-8 ‘vanlige’ kasser, liksom.

Hvem vet.

Og de hadde heller ikke billig barberskum, (på Rema), forresten.

Denne varen, (som vel var, en egen merkevare), har visst Rema slutta å føre, kunne det virke som.

For jeg fant heller ikke denne varen, i en annen Rema-forretning, her om dagen, (sånn som jeg husker jeg).

Selv om butikk-standarden var bra, må jeg si, (i denne Rema-butikken), med velfylte hyller, (og topphyller).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det var også trangt forresten, ved frysedisken, til Rema.

Jeg skulle ha, en frossenpizza.

Men brødskjære-maskinen, stod sånn, at den som skjærte opp brød, stod i veien, for de, som ville ha frossen-pizza.

Så det var jo en dum løsning, må jeg si.

Dette er en butikk, som er på rimelig mange kvadratmeter, (må man vel si).

Men det virker som, at de bare har ‘stappa’, inn brødskjærer-maskinen, i butikken, uten å tenke noe særlig over, hvor den passet å stå, liksom.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

På veien ut, av Rema, så var det trangt igjen.

To svære ‘monstre’, av noen folk, gikk inn døra.

Samtidig med, at jeg gikk ut, av butikken.

Men disse ‘monster-folka’, gikk to i bredden, liksom.

Og de lot som, at jeg ikke var der, (må man vel si).

Og de vek ikke, inn til sin halvdel, av passasjen, liksom.

Så det er mangel på folkeskikk, (i Norge), nå for tida, vil jeg si.

Samtidig har nordmenn, blitt mye større, de siste årene, (synes jeg, at det virker som).

Så det er ikke lett, bare det, å gå i butikken, nå for tida, (må man vel nesten si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

På Kiwi Karlsrud.

Så måtte jeg nesten, gå inn, i den borteste kassa, for å finne noen isterningposer, (som lå i en hylle, rett bak der kassereren satt).

(For jeg har tenkt, at det er vel en grunn til, at man alltid får is i colaen, på McDonalds, for eksempel).

Og kassereren sin kroppslukt, kunne jeg da lukte.

(Jeg hadde ikke så mye valg, liksom.

For disse isterningposene, har fått ny embalasje.

Og de nye lablene, må man ofte vippe på, for å kunne lese.

Så det var ikke så lett, å finne, denne varen, da.

For å si det sånn).

Og det var tydelig, at det hadde vært en travel dag, for Kiwi-kassereren, (må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Og dette var den samme kassa, som jeg pleide å sitte i, da jeg jobba, (som ekstra/ringe-hjelp), på Rimi Karlsrud.

Nemlig kasse 4, (som den kassa vel het, på den tida, ihvertfall).

Og da hadde min tidligere klassekamerat Magne Winnem.

(Som jobba, som butikksjef, på Rimi Karlsrud, på den her tida.

(Fra 1993 til 1996 cirka, var det vel, at Magne Winnem, hadde den jobben).

Han hadde funnet på, en ‘lur’ løsning, for å låse opp røykskapet, da.

Eller, det var vel, at man måtte gå, til kasse 3, for å hente røyk, (eller noe i den duren).

(For Magne Winnem sa vel, at kasse 4, ikke ble brukt, så ofte.

Så derfor ville han ikke, ha røyk, (i røykskapet), i den kassa.

For da kunne tobakken bli tørr osv., (hvis den ble liggende, for lenge), da.

Noe sånt).

Og da var det en kunde, (som jeg også hadde sett, på Rimi Nylænde vel), som klagde, og som liksom, nesten begynte å skrike, siden han lurte på, hva som foregikk, da.

(Noe sånt).

På en måte, som muligens virka litt tilgjort, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Jeg tok så t-banen, til Jernbanetorget.

Og så gikk jeg, bort til Galleri Oslo.

Og jeg satt meg på Rykkinn-bussen.

Det satt 3-4 karer, i den bakerste delen, av bussen.

Og ingen folk, i den fremre delen.

Og det var ingen utgangdør, i den bakre tredelen, av bussen.

Så jeg satt meg, på det bakerste, av setene, foran i bussen.

Men etterhvert, så ble bussen full, (må man vel si).

Og ei middelaldrende/gammel ‘kjærring’, satt seg, ved siden av meg, (og alle matvarene mine), på bussen.

Og denne bussen, hadde en ‘lur’ løsning, når det gjaldt ‘stopp-knapper’, (viste det seg).

For da hu eldre dama, skulle av bussen, et par holdeplasser, før meg.

Så lå hun armen, over meg, for å trykke, på en stopp-knapp, som var festet, i vinduskarmen.

Så det var jo som, at min Lørenskog-tremenning Øystein Andersen, hadde ‘kødde-montert’ stopp-knappene, på denne bussen.

(For han pleide å bygge spilleautomater, (i sin tid), med noen lignende knapper, (må man vel si).

Noe sånt).

For disse stopp-knappene, var helt idiotisk satt på da, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Rema Karlsrud.

(Eller, den butikken, ligger rett ovenfor Lambertseter videregående.

Så den butikken, heter vel muligens, Rema Lambertseter, (og ikke Rema Karlsrud).

For den butikken, ligger cirka midt mellom, Karlsrud t-banestasjon og Lambertseter t-banestasjon, da.

Noe sånt).

Den butikken, har jeg forresten, vært på dansketur, sammen med.

Eller, de kapret Rimi Lambertseter sin Danmarkstur, (kan man vel kanskje si).

Dette var, mens jeg jobbet, som nestsjef, på Rimi Lambertseter, (i Nylænde 5), på midten, av 90-tallet.

(Dette var like etter at jeg kjøpte meg en brukt Toyota HiAce, av Glenn Hesler, (husker jeg).

For jeg måtte kjøre til Fornebu, og ta ut penger, før denne Danmarksturen, siden at en bensinstasjon, på Manglerud, skulle ha mer penger enn avtalt, for å fikse et eller annet, på bilen min, etter at jeg hadde fått motorstopp, på veien hjem fra jobben, noen dager, før Danmarksturen.

Noe sånt.

Og det var vel, i januar, i 1996, at jeg kjøpte, den bilen).

Og jeg begynte, å jobbe, på Rimi Bjørndal, våren 1996.

(Og jeg opererte kneskaden min, (på Aker sykehus), i forkant av, at jeg begynte, på Rimi Bjørndal.

Og den operasjonen, var vel, i april, i 1996).

Så denne Danmarksturen, var en gang, mellom januar og april, i 1996, da.

(Noe sånt).

Og da, så dro vi, Rimi Lambertseter-folka, på Danmarkstur, med Stena Saga.

(Initsiert av butikksjef Elisabeth Falkenberg, vel.

Noe sånt).

Og der, (på danskebåten), så møtte vi, en gjeng, fra Rema Lambertseter, (husker jeg).

Og dette var bare karer.

(Og ingen smellvakre kvinnfolk, som for eksempel, på julebordet, til CC, (på Rica Tjøme), i 1988, (som jeg har skrevet om, i den forrige bloggposten).

Ikke som jeg kunne se, ihvertfall).

Så disse Rema-kara, begynte jo å pule, med Marianne Hansen, (min assistent-kollega, på Rimi Lambertseter), osv.

(Sånn som jeg mener å huske det, (fra praten vår, ombord på Stena Saga), ihvertfall).

Og vi, (på Rimi Lambertseter), fikk også besøk, av denne Rema-gjengen, (mens butikken, var åpen, og vi dreiv og fylte opp varer, osv.), noen uker/måneder, etter denne Danmarksturen, (husker jeg).

Så det var jo nesten som, at vi ble terrorisert, av denne Rema-gjengen, (må jeg vel nesten si).

For det var bare karer, og ingen kvinnfolk liksom, (i den Rema-gjengen da), for å si det sånn.

Og av oss Rimi Lambertseter-folka.

Så var det bare meg, som ikke var dame, av de som jobba heltid der, (sånn som jeg husker det).

(Noe sånt).

Så derfor, så ble det kanskje litt ‘voldsomt’, da vi plutselig, fikk 3-4 Rema Lambertseter-karer, på døra, (i den ganske lille Rimi-butikken), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

19. januar 2016
Mer fra Norge

I dag, så dro jeg til Sandvika, for å handle mat.

(Siden at jeg kom meg ut, av leiligheten litt seint.

Og Sandvika er nærmere, (enn Oslo)).

Da jeg gikk på halv elleve-bussen, (til Sandvika), må man vel kunne kalle den.

Så gikk det av, _en_ svær neger, foran på bussen, (husker jeg).

Og ikke _to_, som i går.

Jeg lurer på om det er noe ‘gate-teater’, ved disse svære negerne, som går av bussen, foran.

De går liksom rett mot folk, (og viker liksom ikke ordentlig til sida), som zombier, (må man vel nesten si).

Men men.

Jeg bodde jo, i Oslo, fra 1989 til 2004.

Og der, så het det seg, (på bussen), at det var: ‘Utgang bak’.

Men på Rykkinn-bussen, så har jeg ikke sett, noen sånne skilt, (hvor det står, at det er utgang bak).

Og jeg har tenkt på, å spørre buss-sjåføren, om dette, (om det ikke er utgang bak).

Men når jeg går på bussen, så bli fokuset, på disse nymoderne reise-kortene, som er så lunefulle, (må man vel si).

Og buss-sjåførene, snakker også ofte gebrokkent, (må man vel si), så da blir det kanskje, som noe ‘gruff’, å spørre de, om noe såpass ‘norskt’, som om det ikke er sånn, at det er utgang bak.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Da jeg gikk inn, på Rema 1000, ovenfor Sandvika Storsenter.

Så var ‘pluteselig’, de vanlige handlekurvene, (de uten hjul), som jeg ikke så noe til, i går, tilbake igjen, (virka det som).

(Uten at jeg skal påstå, at jeg vet, hvor de handlekurvene var, da jeg skulle handle, i går.

Men det er mulig at jeg blingsa.

Selv om disse handlekurvene vel, burde ha stått, ved siden av ‘hjul-kurvene’, i går.

Så det var rart, at jeg ikke så dem ihvertfall, må jeg si).

Foran meg, på fortauet, før jeg gikk inn, på Rema, så gikk det to mørkhudede karer, som liksom fleksa med musklene, (eller noe i den duren), må man vel si.

Så jeg gikk over, til det andre fortauet.

Og disse to karene, gikk inn, i et bygg, som lå ved siden av Rema.

Og da de gikk inn, så gikk det ut en kar, i parkas-jakke, derfra.

Han var også mørkhudet, og gikk med hetta, over hue.

Han skulle bare inn på Rema, (så han behøvde bare å gå, noen få meter, på fortauet).

Jeg venta litt, utafor Rema, sånn at det ikke skulle virke som, at jeg kjente han litt lys-skye typen, (må man vel si, at han virka som).

Og mens jeg gikk og handla, så var det noen folk, (som også var mørkhudede), som lagde leven og støy, (og dreiv med ‘kåt leik’, ville man vel kanskje ha kalt det, i gamle dager), som om de var apekatter, (må man vel nesten si).

Jeg ventet derfor litt, med å gå, til kassa.

Jeg overhørte at han ‘I nøden spiser fanden fluer-fyren’, (en Rema-kasserer, som jeg skrev om på bloggen i går), prata, med han med parkas-hetta over hue.

Og ‘I nøden spiser fanden fluer’ hadde jobbet med grønnsaker og mye annet, innmellom at han satt i kassa, sa han.

Og ‘I nøder spiser fanden fluer’, sa hadet, to ganger til meg, (han sa først: ‘Ha en god dag’, (eller noe sånt), og så seinere: ‘Hadet’), etter at jeg hadde betalt for varene, (husker jeg).

Og det gjorde jeg også en gang, (jeg sa hadet to ganger), på et julebord, (på den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Lambertseter), husker jeg.

Men da hadde jeg drukket mye.

Og det var fordi, at Magne Winnem, satt nede i garderobe-delen, av Bekkelags-huset, (hvor dette julebordet var, det var vel jula 1994, hvis jeg skulle tippe), sammen med ei ung tenårings-lagerjente, (var det vel).

Og da, så hadde jeg, (cirka et år tidligere), vært forlover, i bryllupet, til Magne Winnem.

Så at han hadde fått seg, ei ‘elskerinne-snelle’, (som han var sjefen til, som butikksjef, på Rimi Karlsrud).

Det var en overraskelse, (for meg), må jeg si.

Så jeg følte meg kanskje litt kjedelig, da.

Så jeg gikk da opp igjen, til Rimi Lambertseter-folka.

Og tok noen drinker til.

(Henning Sanne, fra Rimi Lambertseter, fikk meg til å prøve drinken: ‘Fjellbekk’, på dette julebordet, husker jeg.

Og han klagde vel også på, at jeg kom tilbake igjen, til julebordet, selv om jeg hadde sagt hadet, (mener jeg å huske).

Men de skjønte vel, at noe rart hadde skjedd, (som satt meg ut litt), kanskje.

Det ble litt rart, (og pinlig), dette med Magne Winnem og hans unge elskerinne da, (må jeg si).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Også tok jeg den neste 151-bussen, i retning, av Oslo.

Og hvem kom på den bussen, (litt etter meg), om ikke ‘I nøden spiser fanden fluer’.

(‘I nøden spiser fanden fluer’, har en ‘harry’ frisyre, (må man vel si), cirka som han Leeds-supporteren i Pondus.

Men han ‘I nøden spiser fanden fluer’, har tjukkere hår, enn han i Pondus, (som vel kalles ‘Jokke’), må jeg si.

Noe sånt).

‘I nøden spiser fanden fluer’, traff en pakistansk bekjent, på bussen.

De begynte å prate sammen.

Og han pakistaneren, ble da stående, like ved der jeg satt.

Og jeg kjente plutselig, at de stinket svette der.

Og det var fra han pakistaneren, (vil jeg tippe på).

Pakistaneren, spurte ‘I nøden spiser fanden fluer’, masse spørsmål.

(‘I nøden spiser fanden fluer’ bodde like ved Regjeringskvartalet, (sa han).

Men han skulle snart flytte, til Bogstadveien, sammen med sin bror og noen kamerater).

Men da ‘I nøden spiser fanden fluer’, skulle spørre, han pakistaneren, om noe.

Så måtte pakistaneren, plutselig ta en telefon, og gikk og satt seg, en del seter lenger fremme, på bussen.

(Sånn at det slutta, å stinke, av svette, der.

Merka jeg).

Jeg begynte å ta fram walkman-en min, når disse to, begynte å chatte.

Så jeg vet ikke om noe mer ble sagt, etter dette.

Men dette kunne nesten virke, som noe gate-teater, (må jeg nok si).

Jeg har jobba, i mat-forretninger, i femten år, (hvorav ti år, som leder).

Og vi ble aldri ferdige, sånn at vi rakk, en buss, som gikk 15-20 minutter, etter stengetid.

For vi måtte telle kassene, osv.

Så at ‘I nøden spiser fanden fluer’, rakk den samme bussen, som meg, (som handla, i butikken), det virka rart, (må jeg si).

(For jeg så på klokka, like etter at jeg gikk av bussen.

Og da tenkte jeg det, (husker jeg), at ‘no way’, at ‘I nøden spiser fanden fluer’, har telt kassa si, (etter stengetid), i den Rema-butikken, hvor han jobber.

Så dette virka rimelig ‘merk-snodig’, må jeg si.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

12. november 2015
Mer om kurs

15. september 2015
Og enda mer fra Facebook

https://www.facebook.com/groups/202539529900643/

23. august 2015
Enda mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

17. februar 2015