johncons

Stikkord: Rimi Karlsrud

  • Mer fra Blindern

    Fra dagens forelesning, i Exphil03, på Blindern.

    (Om Aristoteles).

    Så kan jeg nevne det, at foreleseren sa, at Aristoteles, satte æren høyt.

    (Noe sånt).

    Så ære, (og æreskrenkelser), er altså ikke noe ‘pakkis-greier’, som noen ‘troll’, på debattforum, vel ofte pleier å si.

    Æren er kjent, i vår vestlige verden, gjennom Aristoteles, som har influert Vesten, helt siden cirka år 300 før kristus, (var det vel).

    Så det er vel heller de som sier det, at æreskrenkelse er noe ‘pakkis-greier’, som ikke er vestlige.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og etter Exphil-forelesningene.

    Så skulle jeg handle, på Kiwi.

    Og den t-banen, som jeg havna på.

    (Fra Blindern.

    I retning sentrum).

    Den fortsatte, til Bergkrystallen.

    Så da satt jeg bare på t-banen, til den kom fram, til Karlsrud, (ved Lambertseter).

    Og så handla jeg, på Kiwi Karlsrud.

    (Som pleide å være Rimi Karlsrud, på 90-tallet.

    En butikk, som jeg jobbet som ekstrahjelp-kasserer i, i en del måneder, etter militæret, (i 1993).

    Og jeg jobbet også litt der, i forbindelse med, at den butikken, ble bygget om, fra Rimi grunnsortiment, til Rimi mellomsortiment, det samme året, (var det vel)).

    Og da jeg betalte.

    Så gjorde kassereren.

    (Som var en ung mann, med lyst hår.

    Som _stod_ i kassa nærmest inngangen.

    Som vel var den kassa, som jeg oftest pleide å _sitte_ i, da jeg jobba, i den butikken).

    Han gjorde en slags ‘sim-sala-bim’-gest, med armen, da jeg skulle få kvitteringen.

    (Noe sånt).

    Så er det Mandrake, som har tatt over, i Oslo?

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • For at jeg også skulle bli vant med, å jobbe som leder, i store Rimi-butikker, (var det vel), så jobbet jeg, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (som på den tida hadde bortimot en million, i ukesomsetning, vel), fra våren 1996 til høsten 1998, (under butikksjef Kristian Kvehaugen). Og den butikken, (Rimi Bjørndal), hadde et spesielt ‘bånd’, (av en eller annen grunn), til Rimi Karlsrud. Så ikke så lenge etter nyttår, (var det vel), i 1997, så dro vi tre lederne, på Rimi Bjørndal, (det var butikksjef Kristian Kvehaugen, assistent Irene Ottesen, og meg, (som også var assistent)), til denne restauranten, (som på den tida, var et ‘biff-hus’, vel), sammen med en ‘haug’, av Rimi Karlsrud-damer, (inkludert butikksjef Cille)

    rimi bjørndal 1997

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/10/fler-bilder-fra-norge_10.html

    PS.

    Etter biffspisinga.

    (Jeg bestilte entrecote vel, siden at Rimi ikke likte det, hvis man bestilte, det dyreste, på menyen.

    Noe som vel antagelig var indrefilet, (og så ytrefilet), siden dette vanligvis er den dyreste biffen, mener jeg å huske, fra å ha lest kjøtt-brosjyrer, fra ICA Tveita, (og Opplysningskontoret for Kjøtt vel), på midten av 90-tallet, blant annet).

    Så var det vel sånn, at Kvehaugen, Ottesen og jeg, vi spaserte vel, (litt brisne, for vi drakk øl til maten), bort til der Kvehaugen bodde, (like nedenfor Rimi Munkelia), og der spanderte Kvehaugen ‘vodka’, på Ottesen og meg.

    (Kristian Kvehaugens sønn Thomas, hadde sagt til meg det, på jobben, (på Rimi Bjørndal), i forkant, av denne ‘festivitasen’, at ‘vodkaen’, som faren hadde å by på, egentlig var hjemmebrent, og at faren hadde brukt ketchup, (som hadde gått ut på dato), istedet for gjær, da han brant denne spriten).

    Butikksjef Kristian Kvehaugen, han fortalte assistent Irene Ottesen og meg, ting som at han hadde veldig høy telefon-regning, fordi at han hadde ringt til sex-telefoner, på Teletorget.

    (Noe sånt).

    Og han fortalte også, (han viste oss et gammelt bilde, på veggen sin), at han var fra en gård, ‘der ingen skulle tru at nokon kunne bu’, oppe i Gudbrandsdalen, (var det vel), et sted.

    Og det hele endte med, at jeg tok på meg, (i fylla, må jeg si), å arrangere en Rimi Bjørndal-personalfest, i Rimi-leiligheten min, et par måneder seinere.

    (Den festen arrangerte jeg, i mai 1997, var det vel, i Rimi-hybelleiligheten min, på St. Hanshaugen).

    Siden at Kvehaugen hadde tatt på seg, å arrangerte ‘leder-fest’, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Like etter at jeg hadde satt meg ned, ved bordet, på ‘biff-stua’, på Karlsrud der, (i 1997).

    Så var det sånn, at ei av Rimi Karlsrud-damene.

    Hu fortalte det, at hu hadde stått med buksa nede på knærna.

    Mens at noen kolleger, hadde sett på henne, kvelden før.

    Fordi at hu var så full, da hu gikk ut av en drosje, (eller noe i den duren).

    Og hu Rimi Karlsrud-dama.

    Hu skulle til utestedet Strauss, (i Kirkegata), husker jeg.

    Og før hu dro ned dit.

    (Hu var vel den første, som forlot selskapet).

    Så tok hu meg på skuldra, (var det vel), og sa det, at hu håpet å se meg, nede på Strauss, seinere på kvelden.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Hu Rimi Karlsrud-blondina, (som tok meg på skuldra), hu het muligens Cathrine, (eller noe i den duren).

    (Men det tørr jeg ikke å si sikkert).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Irene Ottesen, overtalte meg, til å ta en nattbuss, tilbake ned til Sentrum.

    (Det visste ikke jeg at jeg gikk an.

    Å ta en nattbuss ‘feil vei’, liksom.

    Men det gikk visst greit, da).

    Og på Jernbanetorget, så skilte vi lag.

    Siden at Irene Ottesen skulle hjem, til kattene sine, i Groruddalen et sted, (langs linje 5 vel).

    Og jeg selv, jeg tenkte det, at jeg kunne jo prøve å finne hu Rimi Karlsrud-blondinna, på Strauss, da.

    Og like etter at Irene Ottesen og jeg, skilte lag.

    Så så jeg det, at hu brakk seg, og spydde, på Jernbanetorget, (like ved Trafikanten der).

    (Så den ‘vodkaen’ til Kristian Kvehaugen.

    Den var kanskje litt ‘sinna’, da.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Da jeg skulle gå inn, på Strauss.

    Så klinte dørvakta til meg.

    (Med en rett høyre, må det vel ha vært).

    Husker jeg.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg venta, i Kirkegata, en halvtime, (eller noe sånt), mens jeg prøvde, å summe meg litt.

    Og så gikk jeg og kikket litt igjen, utafor det utestedet, (som tidligere het Smuget, vel).

    Og da var dørvaktene forsvunnet, fra døra, (var det vel).

    Så da gikk jeg inn der, og fant hu ‘Rimi Karlsrud-blondinna’, da.

    (Hu satt i en trapp der.

    Og tok tak rundt ankelen min.

    Da jeg gikk forbi henne, i trappa).

    Jeg ante ikke hvem hu Rimi Karlsrud-blondinna var, egentlig.

    På den tida, som jeg selv jobba, på Rimi Karlsrud.

    (Det var fra høsten 1993 til våren/sommeren 1994, en del, vel).

    Så jobba jeg sammen med Magne Winnem, (fra russeklassen).

    Og festa en del sammen med han.

    Og vi festa et par ganger ihvertfall, hos Winnems assistent Geir.

    Og han bodde, i Rimi-hybel-leilighetene, på St. Hanshaugen, (hvor jeg seinere fikk hybel-leilighet selv, i 1996).

    (Og Morten Jenker, (Winnems nabo, fra da han bodde på Bergkrystallen, som seinere begynte, på Rimi sitt hovedkontor, og jobbet med internkontroll, vel), var også med å festa, hos han Geir, husker jeg.

    Og også ei nordlending-leder-dame, vel.

    Og kassadama Sophie, (som studerte juss, ved UIO)).

    Men Sophie, Geir og nordlending-leder-dama.

    De så jeg ikke noe til, på ‘biff-stua’, på Karlsrud, i 1997.

    Geir fikk visst sparken, et eller to år tidligere, for å ha ‘tulla med safen’, sa Winnem til meg, en gang.

    Og jeg spurte ‘Rimi Karlsrud-kvinnfolka’, (på biff-stua der), om hvordan det gikk med Geir.

    Og han jobba da, som leder, i Rema, (svarte de meg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Etter at vi hadde gått ut, fra Strauss.

    Så prøvde jeg å overtale hu Rimi Karlsrud-blondinna, til å bli med meg hjem, til Rimi-hybel-leiligheten min, på St. Hanshaugen.

    Men hu var ikke like lett, å overtale, som hu ‘So What-dama’, (fra Min Bok 5).

    (Som jeg hadde dratt med meg hjem, cirka et år tidligere).

    Så jeg gadd ikke, å mase for mye.

    Så det endte med, at jeg fulgte hu Rimi Karlsrud-blondinna, ned til taxi-ene, som stod, like ved Plata, der.

    (For det hadde stått en kar, som ligna på en fra filmen Fargo, (Steve Buscemi, vel).

    Like ved drosjene, ved Stortorget.

    Så hu blondinna, hu ville heller ta en av drosjene, fra like ved Østbanehallen der, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg vet ikke hvorfor, at hu Rimi Karlsrud-blondinna, var med, til den ‘biff-stua’.

    For hu jobba mest, på en hudpleie-salong, i en bakgate, (Bjerregårds gate), må man vel si, (på St. Hanshaugen).

    (Bare hundre meter, (eller noe sånt), fra der jeg bodde).

    Men dette var vel noe, med butikksjef Cille, på Rimi Karlsrud, (tenkte jeg).

    Og jeg ble litt stressa, av det, med at man ikke kunne kjøpe for dyr biff, osv.

    Og Rimi Karlsrud-damene, de pirka på meg, (ved matbordet), fordi at jeg spiste biffen først, og så potetene.

    (Noe sånt).

    Og de mente også det, at jeg drakk for mye, til maten.

    Og sa det, at jeg da ville få ‘sprut-bæsj’, (eller noe i den duren).

    (Men jeg hadde jo fått en skikkelig fæl forstoppelse, etter julemiddagen, på Terningmoen, (under førstegangstjenesten), noen år tidligere.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).

    Så jeg hadde kanskje dette i bakhodet, da.

    Noe sånt).

    Så dette var på langt nær noen adelsforening, (for å si det sånn).

    Siden at ‘fruen-timmerne’, snakket om ‘sjarmerende’ ting, som ‘sprut-bæsj’ og ‘truse-blotting’, ved matbordet, og også tok meg på skuldrene, osv.

    Så dette var en merkelig ‘begivenhet’, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg skrev i et PS ovenfor.

    At Irene Ottesen, bodde i Groruddalen, på den her tida.

    Men hu flytta, (noen måneder før det her vel), til Holmlia, (eller Hauketo), eller noe i den duren.

    (Jeg husker at hu etterhvert begynte å sykle, til jobben.

    Og det kan vel ha vært, fra Holmlia/Hauketo deromkring.

    Og da kjøpte hu deo og våt-servietter, (husker jeg).

    (En gang, som jeg satt i kassa).

    For å ta en slags ‘kattevask’, (eller noe greier, istedet for å dusje).

    Hu mente at deo og våtservietter, var den beste erstatning, for å dusje.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Og da Irene Ottesen flytta, (i 2006, eller om det var, i 2007).

    Så lånte hu min Toyota HiAce, for å flytte, (husker jeg).

    Og hu var foreldreløs.

    Så hu hadde fått en slags ‘reserve-far’, fra myndighetene, (eller noe i den duren).

    (Noe hu rådet meg, til å også få meg.

    Siden at jeg hadde lite kontakt, med mine foreldre.

    Men omtrent det siste jeg ønsket meg, var å få noen slags reserve-foreldre, fra myndighetene, i en alder, av 26-27 år.

    (For det syntes jeg, at hørtes rimelig ‘svett’ og rart ut, for å si det sånn).

    Så denne pratinga, til Irene Ottesen, (om at jeg burde få meg, noen slags ‘reserve-foreldre’, fra myndighetene).

    Den pratinga, den bare lo jeg bort, (eller noe i den duren), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • På 90-tallet, så fantes det tre Rimi-butikker, på Lambertseter, (eller om man skal si ‘Stor-Lambertseter’). Og fra høsten 1993 til sommeren 1994, så jobbet jeg faktisk, i alle disse tre Rimi-butikkene, samtidig. Jeg jobbet annenhver lørdag, på Rimi Munkelia, (en vakt, som jeg fikk, mens jeg var, i militæret, i Elverum, men vi hadde helgeperm, så og si hver helg, så jeg kunne såvidt ha en sånn ‘annenhver-lørdag-vakt’, (i Oslo), ved siden av førstegangstjenesten). Jeg jobbet tre dager i uka, på Rimi Lambertseter, (også kjent som Rimi Nylænde). Og jeg jobbet som ringehjelp/ekstrahjelp, på Rimi Karlsrud, (på bildet nedenfor), etter at Magne Winnem, begynte som ny butikksjef der, høsten 1993, (var det vel)

    rimi karlsrud

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/10/fler-bilder-fra-norge_10.html

    PS.

    Det var også sånn.

    At etter at jeg var ferdig, med førstegangstjenesten, (sommeren 1993).

    Så flyttet min søster Pia, (som på den tida var hjemløs, må man vel si), inn hos meg, på Ungbo.

    (For sommeren 1993.

    Så var jeg den eneste, som bodde, i den Ungbo-leiligheten.

    Siden at Per, Inger Lise og Wenche, alle hadde flytta ut, (selv om Wenche, hadde katta si Sara der fortsatt, så man kan kanskje ikke si det, at hu hadde vært så flink, til å flytte ut).

    (Dette har jeg skrevet mer om, i Min Bok 4).

    Og Pia sa det, like før jula 1993, at hos Haldis og faren min, (på Bergeråsen), så skulle ei dame, (ei venninne av Christell), som hadde kommet på femteplass, (eller noe sånt), i den siste Frøken Norge-konkurransen, (var det vel), dukke opp.

    Og jeg hadde ikke noe sted, å være, den jula.

    (Jeg husker ikke hvor Pia skulle.

    Men hu skulle muligens til mora vår, på Borgheim, ved Nøtterøy.

    Noe sånt).

    Og da jeg dukket opp, i ‘Haldis-huset’, på Bergeråsen, på julaften, (var det vel), i 1993.

    Så var ikke hu Frøken Norge-dama der.

    For Jan, (Christells eldre halvbror), hadde skremt henne bort, sa Christell.

    (Noe sånt).

    Og Christell selv, hu hadde bare på seg en joggedress, hele kvelden.

    (Noe sånt).

    Og ved matbordet.

    Så sa Christell det, at hu hadde vært på Rimi på Lambertseter.

    Og da hadde de som jobba der, sagt det, at det ikke jobba noen Erik der.

    Og så vendte vel Christell seg bort, (eller noe i den duren).

    Så jeg fikk ikke svart ordentlig.

    Men jeg lurte på, hvilken av disse tre Rimi-butikkene, (Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud), som Christell hadde vært på.

    Og jeg hadde jo jobba, på alle disse tre Rimi-butikkene.

    Iløpet av de foregående månedene.

    Så jeg lurte liksom på hvem det var, som hadde vært så ‘slemme’, og sagt det, at jeg ikke jobba der.

    Det måtte nok antagelig ha vært, på Rimi Karlsrud, (hvor jeg hadde jobba færrest vakter), mistenkte jeg.

    (Men jeg vet fortsatt ikke sikkert, hvilken butikk det var, (av disse tre Rimi-butikkene), som Christell hadde vært innom.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om Rimi

    Nå har jeg tenkt mer, på hu Liv, som jeg først ble kjent med, som låseansvarlig, (var det vel), på Rimi Karlsrud.

    (På den tida, som jeg jobba, som ekstrahjelp der, (da Magne Winnem var butikksjef der).

    Høsten 1993 deromkring, må det vel ha vært.

    Noe sånt).

    Så, cirka fem år seinere.

    Så er både hu låseansvarlig Liv og meg.

    Vi er begge butikksjefer, i Rimi, da.

    (Jeg på Rimi Lambertseter.

    Og Liv på Rimi Grenseveien.

    Var det vel).

    Og jeg har nettopp blitt butikksjef.

    Og kjenner nesten ingen, på Rimi sitt seminar, på Storefjell.

    Men jeg har spilt fotball, sammen med butikksjef-Liv, i mellomtida, (organisert av Magne Winnem), blant annet, på Lambertseter.

    (En gang som hu så bleik/sky ut, riktignok.

    Men likevel).

    Og da, i 1998, så hadde Magne Winnem, slutta i Rimi, et par år før.

    Og han fortalte meg vel det.

    At han hadde fått klager på det, at butikken, (Rimi Karlsrud), så rotete ut, mens han studerte, på BI.

    Og jeg tenkte vel kanskje det, at jeg kunne høre med hu Liv, om hvordan det hadde vært, (på Rimi Karlsrud), på den tida, da.

    Og så spørr jeg henne, (mens hu satt i en bar der, må man vel kalle det).

    Om hu likte Magne Winnem, (eller noe sånt da).

    Og da skriker hu ‘nei’, (eller noe sånt), husker jeg.

    Og seinere den kvelden, (dette var fredagen, på Storefjell-seminaret, i 1998).

    Så er regionsjef Jon Bekkevoll, rimelig innpåsliten.

    Og overvåker meg nesten da, (må jeg si).

    I diskoteket, på Storefjell der.

    Mens jeg stod og prata, med ei ung og pen svensk butikksjef-dame, (fra Oslo Vest, var det vel), blant annet.

    For Bekkevoll trodde kanskje det, da.

    At jeg hadde spurt hu Liv, om hu ville pule, (eller noe sånt), da.

    (Siden hu skreik så fælt, da).

    Og så har han Bekkevoll, liksom lagt meg for hat, da.

    Og tulla og tøysa fælt.

    Med meg og karrieren min, i Rimi, etter det.

    (Som var min første uke, (eller noe sånt), som butikksjef, i Rimi, da.

    Er det dette som har foregått?

    Hvem vet.

    Hm.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Posegodt

    En gang i året, cirka.


    Så spør noen om kvantumsrabatt, fra Posegodt.

    Men Posegodt er en detaljist, for forbrukere, liksom.

    (Sånn som jeg har tenkt det, ihvertfall).

    Men jeg husker at det finnes et alternativ.

    Man kan kontakte Fox’s Confectionary.

    Og få adressen til en grossist, som sender hele paller, med Glacier Mints, til Norge og andre land i Europa, (var det vel).

    Så da får man kvantumsrabatt, (for å si det sånn).

    Jeg har fri frakt, fra før.

    (Og har også slått av en krone, i goodwill, siden Posegodt fra starten av var en Glacier Mints-butikk).

    Så jeg har liksom gått ganske langt fra før, mener jeg.

    Det er jo ikke veldedighet, som jeg driver med, heller.

    (For å si det sånn).

    Jeg prøver liksom å frigjøre meg fra arbeidsledighetstrygden.


    Og klare å forsørge meg selv.

    Så derfor driver jeg Posegodt.

    Det er for å tjene penger, (må jeg innrømme), sånn at jeg etterhvert forhåpentligvis kan klare meg selv.

    Og ikke for moro skyld, liksom.

    (Dessverre.

    Eller hva man skal si).

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og da jeg jobbet som leder, i Rimi.

    (Fra 1994 til 2004).

    Så hendte det ganske ofte.

    (En gang i uka, kanskje.

    Eller noe lignende).

    At andre Rimi-butikker kontaktet oss.

    For å kjøpe ditt eller datt, som de var utsolgt for, da.

    Og da fikk ikke de kvantumsrabatt.

    De måtte betale vanlig kunde-pris.

    (Som forbrukerne måtte betale).

    Vi fylte ut et sånt internt overføringsskjema.

    Og der skrev vi på prisene som kundene måtte betale.

    En gang, da jeg kjøpte mel, for Rimi Bjørndal, hos butikksjef Cille, på Rimi Karlsrud.

    (Siden butikksjef Kristian Kvehaugen klagde på at vi bare hadde en kilos-pakker med mel.

    Etter at jeg hadde bestilt.

    Og ikke to-kilos.

    Noe min butikksjef, på den forrige butikken jeg jobbet, (Elisabeth Falkenberg på Rimi Lambertseter), ikke var så nøye på.

    Hvetemel var hvetemel liksom, mente hu da).

    Og da måtte jeg betale stk-pris, for 4 x 2 kilos pakker, med hvetemel.

    (På internt overførings-skjema).

    Enda kundene da ville fått den pakka billigere, i kassa.

    Siden den pakka da ville blitt scannet, som en stor-pakning.

    (Og ikke som fire løse to-kilos-pakker).

    Så hos Rimi, så fikk stor-kunder, (altså andre Rimi-butikker), ikke kvantumsrabatt.

    De fikk heller det motsatte, må jeg vel nesten si.

    De fikk ikke kvantumsrabatt, selv om vanlige forbrukere fikk det.

    Så stor-kunder fikk pris-påslag i Rimi, (må man vel nesten si).

    (Ihvertfall hvis det var snakk om andre Rimi-butikker som handla av butikksjef Cille, på Rimi Karlsrud, rundt 1996 eller 1997, var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 174: Enda mer fra tiden da jeg bodde på St. Hanshaugen

    På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde.

    Og Linn Korneliussen, (David Hjort sin samboer-dame), jobba som kassadame der.

    (Nemlig i 1999 og år 2000, vel).

    Så hendte det en episode, en gang, som David Hjort jobba der, som vikar, for en eller annen, (må det vel ha vært).

    (Jeg jobba jo også et par vakter, for David Hjort, på den her tida.

    Jeg jobba en ledervakt, for David Hjort, da han jobba, som assistent, på Rimi Ljabru, (husker jeg).

    Og jeg jobba også en ledervakt, for David Hjort, (et år eller to seinere vel), da han jobba som assistent, på Rimi Karlsrud.

    Som jeg vel har skrevet om tidligere, i denne boken).

    Det som skjedde, det var at David Hjort, Linn Korneliussen og jeg, var inne på tellerommet, på Rimi Nylænde.

    Dette må vel ha vært rundt klokka 16.

    Da kassadama, som jobba fra cirka 8.45 til 16.45, skulle telle kassa.

    Og Linn Korneliussen, hu var litt treig, da.

    (Må man vel si).

    For hu hadde vel lærevansker, (mener jeg å huske).

    Så hu kunne være litt treig, med å telle kassa, da.

    (Husker jeg).

    Og hu kunne også noen ganger rope mer, på callinga, (mens hu satt i kassa), enn andre kassadamer gjorde.

    (Siden hu kanskje var litt treig, og ikke klarte å svare på alt mulig da, som kundene spurte om.

    Noe sånt.

    Det var assistent Stian Eriksen, som jobba mest sammen med Linn Korneliussen, (for å være ærlig).

    Siden Stian Eriksen som oftest jobba alle tidligvaktene, da.

    Og jeg selv jobba alle seinvaktene.

    Noe jeg begynte med, da Jan Henrik var assistenten min der.

    Siden så lite ble gjort der, når han hadde seinvaktene, syntes jeg.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og David Hjort, han hadde vel denne dagen jobba tidligvakta, som leder.

    Også jobba jeg seinvakta, da.

    (Noe sånt).

    Så dette samboer-paret, (David Hjort og Linn Korneliussen), de jobba sammen, i butikken, (som jeg jobba som butikksjef i), da.

    Muligens fordi at assistent Stian, (må det vel ha vært), hadde ferie.

    Og jeg derfor måtte få tak i noen andre folk, som kunne jobbe.

    (Noe sånt).

    Og det som skjedde.

    Det var at David Hjort plutselig, (inne på tellerommet), fant en avlang calling, som lå på et av bordene, (inne på tellerommet, da).

    Og så begynte han å skulle stappe den callinga, opp i fitta, på Linn Korneliussen, gjennom den blå Rimi-buksa hennes, da.

    Noe som vel antagelig ikke var mulig, å få til.

    Men David Hjort var sur, siden at Linn Korneliussen hadde forstyrra han mye, (i butikken), iløpet av arbeidsdagen da, (virka det som).

    (Noe sånt).

    Og jeg syntes jo at dette virka veldig rart.

    Men Linn Korneliussen lo, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    Og dette var jo et samboerpar, som jeg visste at pleide å ha sex.

    (For en gang, så ringte jeg dem, for å spørre Linn Korneliussen, om et eller annet med jobben.

    Og da var de andpustne, (mener jeg å huske, ihvertfall), som etter å ha hatt sex, da.

    Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så jeg tenkte vel noe sånt, som at et samboerpar vel kan gjøre noe med fitta, (utenpå buksa), inne på et tellerom, (hvor kundene ikke kan se hva som foregår liksom, uansett).

    Men jeg ble nesten rystet, av denne episoden, (husker jeg).

    Og jeg ble rimelig flau, da.

    (Og jeg følte meg kanskje litt gammeldags).

    Så jeg gikk bare ut av tellerommet igjen, da.

    (Uten å kommentere denne kåte parringsleiken, (eller hva man skal kalle den), noe.

    Som David Hjort og Linn Korneliussen, fortsatt holdt på med, da jeg gikk ut av tellerommet, da).

    For jeg var vel antagelig bare inne på tellerommet, for å hente noe veksel, til seinvakt-kassadama, (eller noe sånt), hvis jeg skulle tippe.

    (Noe sånt).

    Og så fortsatte jeg vel å gjøre de arbeidsoppgavene, som jeg hadde å gjøre, iløpet av den dagen da.

    (Som sikkert var mer enn nok.

    Så det var nok ikke sånn at jeg hadde tid, (eller lyst), til å stå så lenge, inne på tellerommet, og skravle, uansett.

    For jeg pleide å ha som mål, å bli ferdig med de og de arbeidsoppgavene da, før den ledervakta, som jeg jobba, var slutt).

    Men David Hjort, han må vel kanskje sies å være, (mer eller mindre), pervers.

    Siden han driver og skal stappe en svart, avlang calling, opp i fitta, på dama si, mens dem begge er på jobb, da.

    (For å liksom straffe henne, fordi at hu var masete, i kassa, (eller noe sånt), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Cilla aka. Janniche Fjellhaug, fra #blablabla, (og Bergen).

    Hu var jo en del ganger, i Oslo, iløpet av den tida, som jeg hadde denne chatte-kanalen, (som altså het #blablabla).

    Og en gang, (i en påskeferie), så ville hu møte meg, mens hu var i Oslo, (husker jeg).

    Vi avtalte å møtes, utafor Burger King, nederst i Karl Johan der.

    Jeg parkerte den svart-metallic Ford Sierra-en min, i den sidegaten, til Karl Johan, som ligger rett nedenfor Burger King der.

    (Hvis det ikke var den neste sidegaten, da.

    Sidegatene til Karl Johan ligger ganske tett, ‘nedi der’).

    Og så gikk jeg opp til Burger King, og utafor der, så stod hu slanke og ganske unge Bergens-dama, da.

    Og så ble hu med, til bilen min, og satt seg i passasjersetet der, og så kjørte vi opp, til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.

    Jeg visste ikke om hu så på dette, som en slags sex-date.

    Så jeg visste ikke hva hu forventet av meg, når vi kom fram, til leiligheten min.

    Ville hu at jeg skulle kaste meg over henne og liksom råknulle henne, som et vilt dyr?

    Hva vet jeg.

    Jeg gjorde ihvertfall ikke det.

    Hu satt seg ned, på en av plaststolene mine.

    Som jeg hadde tatt med fra Ungbo.

    Siden Ungbo hadde to sett sånne hagemøbler, da.

    (Og jeg kjøpte etterhvert puter, til å ha i disse hvite plaststolene).

    Etter at Ungbo sove-sofaen, som jeg også tok med meg, fra nettopp Ungbo da, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), hadde blitt ødelagt, en gang som min fetter Ove, var på besøk, (og han ville at vi skulle ‘synkron-humpe’, i den, i fylla, da.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Cilla var også veldig tynn og slank, husker jeg.

    Så hvis man skulle begynne å kjæle på henne liksom, så var det vel ikke så mange steder, å begynne, (må man vel si).

    Men hvis jeg hadde hatt den Ungbo-sofaen der enda, så hadde det kanskje blitt noe action.

    For da kunne jeg jo bare ha liksom satt meg nærmere og nærmere henne, i sofaen, mens vi for eksempel drakk øl, da.

    Og så kanskje begynt å ta rundt henne.

    (Som jeg i sin tid gjorde, med hu Bærumsdama, før Ove ødela den sofaen, som jeg også pulte hu Bærumsdama på, en annen gang.

    Og som jeg også gjorde en gang, på Bergeråsen, når Nina Monsen var på besøk.

    Bortsett fra at vi da satt i en myk sofagruppe-stol, (lik den faren min hadde kjørt ned til Danmark, i en romjul, på begynnelsen av 80-tallet, som jeg har skrevet om, i Min Bok, vel).

    (Og ikke i en sofa, da).

    Men disse plaststolene, de var ganske ‘upersonlige’ da, (må man vel si).

    Så det skjedde ikke noe ‘sex-greier’, da hu Cilla satt på den ene sida av salongbordet mitt, (det bordet jeg hadde fått av foreldra til kona til Magne Winnem, etter at jeg fått meg en, (mer eller mindre umøblert), Rimi-leilighet), og jeg satt i senga mi, (som jeg hadde kjøpt av Magne Winnem, da jeg bodde på Ungbo), oppå et sengeteppe antagelig, (et sengeteppe, som jeg hadde fått av mora mi, til jul en gang, (eller noe sånt), og som jeg pleide å legge oppå senga, hvis jeg skulle ha fest, eller lignende), da.

    Hu Cilla, hu var så slank og tynn.

    Og hu var vel i 18-20 års-alderen, men hu så ung ut for alderen, da.

    Og broren min Axel, han hadde jo ikke ønsket å møte hu Cilla, da.

    Da Cilla, ønsket å møte han.

    (Etter at jeg sikkert hadde nevnt Axel, mens jeg chatta, på #blablabla, da).

    Men hvorfor Axel ikke hadde hatt lyst til å møte Cilla, (på byen, i Oslo), det veit jeg ikke.

    (Og jeg skjønte heller ikke helt hvorfor Cilla hadde lyst til å møte Axel.

    Det forklarte hu vel ikke.

    For å si det sånn).

    Men det var kanskje dette, som fikk meg til å være litt passiv, (og ikke så ‘forfører-aktig’, eller hva man skal si), da hu Cilla, liksom var på et sånt ‘#blablabla-besøk’, hjemme hos meg, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg sjekka på nettet nå, og hu Cilla, hu kaller seg ‘Janniche1979’, på Pinterest.

    Så hu er også født på 70-tallet, da.

    Selv om jeg er født på begynnelsen av 70-tallet.

    Og hu er født på sluttet av 70-tallet, da.

    Men det at jeg ble kjent med hu Cilla, (på irc), det begynte veldig rart.

    Jeg klarte å si det, (da hu spurte meg hvor gammel jeg var), at jeg var 27 år, men så yngre ut, (siden jeg var vant til å se ung ut, for alderen, siden jeg var seint i puberteten osv., og kanskje hadde noen komplekser for det, da).

    (Så dette må ha vært etter at jeg fylte 27 år, sommeren 1997, da).

    Og da svarte hu Cilla, at hu var 17 år, og at hu også så ung ut, for alderen.

    Og at vi derfor passa sammen, (eller noe sånt da), mente hu visst.

    Men det ble jo litt rart, (syntes egentlig jeg), da.

    At hu mente det.

    For da ble jo hu uansett seende 9-10 år yngre ut, (enn meg), liksom.

    Så jeg syntes nok hele tiden at det var noe litt rart, med hu Cilla.

    Og David Hjort klagde på meg, en gang, på slutten av 90-tallet.

    På at jeg hadde spurt om han, ville bli med, den første gangen, som hu Cilla ville møte meg.

    Jeg tenkte på det, som en artig ‘#blablabla-greie’, da.

    (Men siden hu Cilla så så mye yngre ut, enn meg, da.

    Så ble dette møtet litt rart også, tenkte nok jeg.

    Så det ble litt flaut, (tenkte jeg vel), å dra på dette første møtet, (med Cilla),  på Oslo S, (da hu dukka opp med toget fra Bergen), aleine).

    Men David Hjort, han klagde, noen måneder seinere, (var det vel), på at jeg hadde spurt han, om han ville bli med, på ‘#blablabla-møte’, med hu Cilla, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Men jeg var kanskje litt skeptisk, til hu Cilla, da.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det her #blablabla-møtet, det var forresten påsken 1999, (mener jeg å huske nå).

    (Så Ove må ha ødelagt sofaen min, på begynnelsen av 1999, (eller noe sånt), vil jeg tippe på.

    Noe sånt).

    For det som skjedde, det var at Cilla kjeda seg litt, hjemme hos meg.

    Og hu hadde en avtale, med en neger, (var det vel), som het Ali, på Nordstrand, (eller noe sånt), dagen etter, (må det vel ha vært).

    Men Cilla pleide også å møte en kar, med nicket Degos, (fra Majorstua), når hu var, i Oslo.

    Så hvorfor hu pleide å dra til Oslo, (i ferier), for å møte så mange mannfolk.

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg syntes nok at det ble noe litt horete, over disse Oslo-turene, til hu Cilla, da.

    Og jeg skjønte meg ikke helt på henne, (må jeg innrømme).

    (Og hu hadde også kjent alle disse andre Oslo-kara.

    Fra før hu ble kjent med meg.

    Så jeg var nok litt forsiktig, når det gjaldt hu Cilla, da.

    Sånn at jeg ikke tråkka noen andre folk, (som også bodde i Oslo), for mye på tærna, liksom.

    For jeg skjønte ikke helt, hvordan forhold hu Cilla hadde, til de her andre Oslo-folka, da).

    Men samtidig, så chatta jeg såpass mye, med hu Cilla, på #blablabla.

    Så jeg måtte nesten stille opp, på sosiale #blablabla-ting, med henne, (syntes jeg).

    For dette skjedde jo bare tre-fire ganger, at jeg møtte hu Cilla.

    Og alle møtene våre, de var jo i Oslo sentrum, (like ved der jeg bodde), for å si det sånn.

    Så dette gikk ikke ut over jobben min, (eller noe sånt), heller, liksom.

    (Selv om jeg ikke skjønte helt, hvorfor Cilla ville møte meg, så mange ganger.

    Og det skjønner jeg vel egentlig ikke ennå.

    For jeg har aldri vært i Bergen, etter at faren min tok med Pia og meg, til Vestlandet, på begynnelsen av 70-tallet.

    Da jeg var 3-4 år, vel.

    Sommeren 1973, (eller 1974), kan det vel kanskje ha vært.

    (Og selv ikke fra den turen, kan jeg huske at vi var, i selve byen Bergen.

    Selv om faren min vel har sagt det, (på 80-tallet en gang), at vi på den bilturen, var innom nettopp Bergen.

    Hvis jeg husker det riktig, (fra 80-tallet), ihvertfall).

    Så jeg er ikke noe særlig vant, med Bergen-damer da.

    For å si det sånn).

    Etter at vi hadde sitti på hver vår side, av stuebordet mitt, i en time eller to, vel.

    Så ville Cilla møte Glenn Hesler da, (eller Kazuya som han kalte seg, på irc).

    Dette var langfredag, i 1999, (mener jeg å huske).

    Og Glenn Hesler hadde nok påskeferie, han også.

    (Siden han jobba som blikkenslager, da).

    Og vi kontakta han, på irc, (eller om det kan ha vært SMS, ICQ eller MSN).

    (Eller om vi ringte).

    Og Glenn Hesler, han kom kjørende, etter en time, (eller noe sånt), i sin nesten pastellblå Volvo stasjonsvogn da, (husker jeg).

    Og jeg ble litt paff, for jeg hadde kanskje forestilt meg det, at hu Cilla ville ha sex.

    Men jeg prøvde å liksom å ta meg sammen, (og skjule skuffelsen min da), for å si det sånn.

    Men Glenn Hesler, han dukka opp, hjemme hos meg, da.

    Og møtet til Cilla og meg, det ble liksom istedet til et slags ‘#blablabla-møte’.

    (Som ikke egentlig var planlagt).

    Altså, det var ikke planlagt at Glenn Hesler skulle bli med på det her, da.

    Og det var ikke planlagt, at dette skulle vare hele natten.

    (Noe det ble til at det gjorde, da).

    Forrige gang, som Cilla var på besøk hos meg, (noen måneder før det her vel).

    Så hadde hu lånt med noen videokassetter av meg, (som jeg hadde tatt opp Åpen Post-episoder på).

    Så det var kanskje derfor, at hu Cilla, ville møte meg igjen.

    For å gi meg tilbake disse videokassettene, da.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo spleisa med Glenn Hesler, på å kjøpe fem gram hasj, noen måneder, før det her.

    Og av mine 2,5 gram, så hadde jeg fått Axel til å lage en joint, (hjemme hos han), noen måneder før det her.

    Og noen uker etter det igjen, så var David Hjort og Roger fra Sagene, (og muligens også Bjørn Erik, som også var en kamerat av David Hjort).

    De var på nachspiel, hjemme hos meg, (på St. Hanshaugen), etter en bytur.

    (Hvor vi muligens var på Valentinos, vel).

    Og da hadde de fått cirka et gram, av hasjen min, da.

    Som jeg forresten ikke ville ha noe av.

    For jeg hadde jo blitt så rar, av den hasjen, som Axel lagde.

    Så jeg hadde kjørt bil i hasj-rus osv., på Vestre Haugen der, (og blitt stoppa av politiet), da.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Før dette nevnte nachspielet, så hadde jeg gjemt hasjen, (som var cirka 1-2 gram da), inne i et støpsel, i en skjøteledning, som jeg hadde liggende, i et skap, (i leiligheten min), husker jeg.

    For jeg var ikke så vant til å ha hasj, (eller andre typer av narkotika), liggende hjemme, da.

    Så dette friket meg ut litt, (må jeg innrømme).

    Så derfor var dette bare en engangshendelse, at jeg gadd å kjøpe hasj da, (for å si det sånn).

    Men Cilla og Glenn Hesler, de røyka begge hasj, da.

    (Det var jo Cilla sine bekjente, på Majorstua, (Degos og dem), som jeg hadde kjøpt denne hasjen av, forresten.

    Etter at hu Cilla hadde fortalt meg det, på #blablabla, (etter at jeg hadde begynte å chatte om det, at hasj liksom skulle være mindre skadelig, enn alkohol, noe som jeg hadde hørt om, av noen som liksom reklamerte for hasj da, på #Oslo), at Degos og dem, kunne få tak i hasj, da).

    Så av de 2,5 grammene, med hasj, som jeg kjøpte.

    (Min halvdel av de fem grammene, som Glenn Hesler og jeg, hadde spleisa på).

    Så røyka jeg bare en veldig liten del, (av dette), selv.

    Nemlig da jeg tok med denne hasjen, ut til Axel, på Vestre Haugen.

    På slutten av 1998, eller begynnelsen av 1999, (må det vel ha vært).

    Siden jeg visste det, at Axel røyka hasj, (omtrent som om det var vanlige sigaretter), da.

    (For jeg hadde nemlig jeg sett det, (mens jeg nesten ikke trodde mine egne øyne, og ble rimelig sjokkert da), at Axel, (helt aleine), raskt nirøyka, en hel joint, (som søstera mi Pia hadde lagd vel), med mange kraftige magadrag, (etter hverandre), en jul, (eller noe sånt), som vi var hjemme hos Pia, det andre stedet hu bodde, i Tromsøgata.

    (Uten å spørre om noen andre ville ha et trekk, av jointen, eller noe, da.

    Mens han satt ved samme bord, som Pia og meg, vel.

    Mens vi tre søsknene, dreiv og prata, om et eller annet, da).

    Og dette var mens Axel fortsatt var tenåring, da.

    Så jeg ble jo litt sjokkert da, (for å si det sånn).

    Og Axel, han bodde jo fortsatte bodde hjemme, hos sin far Arne Thomassen og stemor Mette Holter, på slutten av 1998, (eller om dette var på begynnelsen av 1999).

    (At jeg tok med min del av den hasjen, som jeg hadde kjøpt, sammen med Glenn Hesler, hjem til han, på Vestre Haugen).

    Og Axel, han er jo født, i 1978.

    Så Axel bodde altså hjemme, hos foreldrene sine, til ihvertfall etter at han fylte 20 år, da.

    Før han vel flytta inn, hos sin danske sjef Peter, på Majorstua, seinere i 1999.

    (Noe sånt).

    Selv om Axel også var et år i militæret.

    For han var kokk, ombord på en militærbåt, i Nord-Norge, husker jeg.

    (En båt som Axel sa at mye kjørte reinsdyr hit og dit, for samene).

    Og det må vel ha vært rundt 1997 vel, (at Axel var i militæret).

    Noe sånt).

    Axel og jeg, vi delte kanskje en tredel, av de 2,5 grammene, med hasj, da.

    Og David Hjort og de.

    De delte kanskje en tredel, (de også), på det nevnte nachspielet, hjemme hos meg, da.

    Og Glenn Hesler og Cilla, de delte den siste tredelen, (eller hvor mye det var, som var igjen), da.

    (På denne ‘#blablabla-festen’, hjemme hos meg, langfredag, i 1999, da).

    Jeg røyka ikke noe hasj, på den #blablabla-festen.

    For jeg skulle nemlig jobbe, på Rimi Nylænde, (aka. Rimi Lambertseter), som leder, dagen etter, (nemlig på påskeaften).

    Men da hadde jeg jo hatt fri, både på skjærtorsdag og langfredag, da.

    Og jeg skulle jo også ha fri, på både første og andre påskedag.

    (Siden disse påskedagene, jo er helligdager, i Norge).

    Og på påskeaften, så er det ikke noe særlig med bestillinger, (eller lignende), som skal tas, i en matbutikk.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og på påskeaften, så var bare butikken oppe, fra 9 til 15, da.

    (Og ikke helt til klokka 18, som var vanlig, på en lørdag).

    Så jeg tenkte at jeg bare kunne ta den påskeaften-jobbinga, på ‘kondisen’ liksom, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Før Cilla og Glenn Hesler begynte på den siste delen, av hasjen min.

    Så ble vi sultne, og dro ut for å kjøpe oss noe mat, da.

    Cilla satt på i min Sierra.

    Mens Glenn Hesler, han kjørte i sin Volvo stasjonsvogn, da.

    (Istedet for å sitte på, i min bil, da).

    Så vi var kanskje litt rånete.

    Vi kjørte bort til Statoil, på Kiellands Plass der, (husker jeg).

    (En bensinstasjon som var døgnåpen).

    Men der fant vi vel ikke noe særlig digg mat, å spise.

    (Eller om vi bare dro dit for å kjøpe røyk, eller noe.

    Kanskje vi skulle kjøpe tobakk, til hasjen?

    Hvem vet).

    Og jeg husker at en av betjeningen der, sa ‘hva er dette for noe?’.

    (Eller noe sånt).

    Om Glenn Hesler, Cilla og meg, da.

    (Da vi gikk ut av den bensinstasjonen).

    De mente kanskje at hu Cilla så ung ut, da.

    (Eller noe sånt).

    Men hu var jo født i 1979.

    Så hu fylte jo 20 år, dette året, (som jo var 1999).

    Så dette var jo bare tre voksne folk, som fant på noe sosialt.

    Så at noen Statoil-folk skulle blande nesa si opp i det, da.

    Også i Norges største by Oslo?

    Dette var jo ikke en trøtt Sørlandsby, liksom.

    (For å si det sånn).

    Men en storby og Norges hovedstad.

    Nei, en sånn kommentar, som jeg overhørte, at betjeningen, på en overbemannet Statoil-stasjon, (for det var vel ingen andre kunder der, sånn som jeg husker det, ihvertfall, og det stod vel to karer, bak disken der, mener jeg å huske), kom med, bak ryggen på oss, da vi gikk ut av bensinstasjonen.

    Nei, det så jeg på som noe slags ‘sladrekjærring-aktivitiet’, nesten.

    (Må jeg innrømme).

    Så det brydde jeg meg ikke noe særlig om, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var jo glad i de burgerne, som ble solgt, i Torgbua, (like ved Plata der).

    Fra den tida, før de narkomane, pleide å holde til, i det området, da.

    (Det var forresten fra like ved Torgbua der, at Abildsø-bussen, (altså 71-bussen), pleide å gå fra.

    På den tida, som jeg bodde, på Abildsø.

    Det vil si studieåret 1989/90.

    Så jeg følte meg nok litt hjemme, ‘borti der’, da).

    Så jeg fikk med Cilla og Glenn Hesler, på å bli med, på å dra til Torgbua, da.

    (Som vel også var, (mer eller mindre ihvertfall), døgnåpen).

    Dette var en stille natt, uten mye trafikk, osv.

    (Og det var ingen narkomane å se rundt der heller, forresten.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så jeg bare parkerte, på fortauet, like ved Torgbua der, da.

    (Noe jeg ikke pleide å gjøre.

    Men jeg pleide heller ikke å kjøre rundt om natta, for å kjøpe burgere.

    For jeg pleide å planlegge sånt bedre, da.

    Men dette var en sosial begivenhet, som ikke var planlagt, da.

    Og vi kjørte jo rundt der, i to biler.

    Og Glenn Hesler og meg, vi var ikke vant med, å kjøre rundt, (etter hverandre liksom), i Oslo sentrum.

    Så derfor ble parkeringen litt harry liksom, da.

    Men jeg parkerte liksom på den sida, av Torgbua, som var motsatt retning, av Oslo S der, da.

    Og det var et sted, hvor folk sjelden gikk, (ihvertfall ikke om natta), da

    Og det var fortsatt plass til å gå forbi bilen.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og det lå ikke noen hus, (eller lignende), der vi parkerte, da.

    (Men kun en park, vel).

    Så vi stod ikke i veien for noen liksom, da.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Vi kjøpte burgere.

    Og Cilla ville inn på utestedet Paleet, som lå cirka rett over gata, for Torgbua og Plata der, da.

    Der hadde jeg en gang sett en polakk, som fikk knust et askebeger, (eller noe sånt), i trynet.

    (En gang jeg var med David Hjort dit.

    Eller, da var vel også Linn Korneliussen med.

    Så dette må vel ha vært seinere.

    Men jeg hadde vært der en gang, med David Hjort, (og også Roger fra Sagene og dem, vel).

    Og da ble det også nesten bråk, husker jeg.

    For en pakistaner, (var det vel), stod liksom og sperret veien for meg, da.

    Da jeg kom tilbake, (til bordet vårt), med to halvlitere, som jeg hadde kjøpt, i baren der.

    (Til David Hjort og meg, da).

    Og da, så så David Hjort så rart, på han pakistaneren.

    Som om det var noe foregikk da, syntes jeg).

    Uansett så skulle jeg jo, på jobb, dagen etter.

    Og dette med at jeg skulle møte hu Cilla.

    Det hadde jo allerede tatt av.

    I og med at Glenn Hesler, også hadde blitt med, på det her møtet, (etter mas fra Cilla), da.

    Så jeg ville ikke ha det sånn, at det skulle ende med, at alle pakkisene i byen liksom, også ble med på det her #blablabla-møtet, da.

    (Hvis det er lov å si det.

    Det måtte vel finnes noen grenser liksom, (tenkte vel jeg).

    (For å si det sånn).

    Så å gå inn på Paleet der.

    (For å drikke, osv).

    Det sa jeg nei til da, (må jeg innrømme).

    (For vi stod jo feil parkert osv., også.

    Og jeg skulle jo på jobben dagen etter.

    Og jeg jobba jo som butikksjef.

    Og jeg kunne jo ikke drikke der, heller.

    (Siden jeg kjørte).

    Og det kosta vel også muligens penger, å komme inn, på Paleet der.

    Og Glenn Hesler gikk ‘aldri’ ut på byen, husker jeg.

    Og han drakk jo heller ‘aldri’,

    Og han kjørte jo i tillegg også.

    Så dette hadde bare blitt som noe dumt, (for meg da), må man vel si)).

    Så vi kjørte bare hjem til meg igjen, (på St. Hanshaugen), etter at burgerne våre, var ferdige, da.

    Og der, så satt vi våkne, resten av natta.

    Mens Glenn Hesler og Cilla, røyka hasj, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dagen etter, så skulle jeg på jobb, da.

    (Klokka 7, må det vel ha vært).

    Og Glenn Hesler skulle hjem.

    Og Cilla skulle til han Ali, på Nordstrand, da.

    (Var det vel).

    Vi skulle ihvertfall alle sammen kjøre i den samme retningen, da.

    (Selv om jeg lurer litt på nå, om ikke Glenn Hesler kjørte en litt rar vei, tilbake til Skjetten.

    Men han hadde kanskje røyka for mye hasj.

    Det er mulig).

    Så Cilla satt på med meg, siden hu skulle samme vei, da.

    Og Glenn Hesler kjørte foran, (på Ringveien), husker jeg.

    Gjennom en tunnel, like før Ryen, (var det vel).

    Og på Store Ringvei, like før, (og gjennom), den tunnelen.

    (Før Bryn der).

    Så kjørte Glenn Hesler så raskt, at jeg ikke turte å holde følge, med min Ford Sierra, (husker jeg).

    For forstillinga, (var det vel), på den Ford Sierra-en.

    (Eller ramma, eller hva det kalles).

    Den virka ikke så sikker, da.

    (For meg, ihvertfall)

    Jeg ble redd for at jeg skulle miste kontrollen, over bilen.

    Så jeg turte ikke å kjøre så fort, som Glenn Hesler, (husker jeg).

    (Som vel kjørte i 150 kanskje.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg slapp Cilla av ved Rimi Karlsrud, (eller noe sånt), var det vel kanskje.

    (Hvor hu skulle møte han negeren sin, Ali, da.

    Eller om han var mulatt).

    Noe sånt.

    Og så dro jeg på jobben, da.

    Hvor jeg var rundt klokka 7, vel.

    Og jeg husker det, at Henning Sanne sin kamerat, (som jeg kjente han som, på den her tida), Stian Eriksen, skulle jobbe, på Rimi Nylænde, den dagen.

    Stian Eriksen hadde påske-perm, fra kavaleriet.

    (Det er derfor jeg husker det, at dette var snakk om påsken, i 1999.

    For påsken 1998, da hadde jeg ikke begynt som butikksjef ennå.

    Og påsken år 2000, da var Stian Eriksen ferdig i militæret, og jobba som min assistent, på nettopp Rimi Nylænde, da).

    Og jobba som kassamedarbeider, (denne påskeaftenen), vel

    (For Stian Eriksen.

    Han hadde vel ikke fått noe lederopplæring ennå.

    I rimi.

    På den her tida.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall.

    Hvis han ikke fikk det, av butikksjef ‘Audi-Monika’, som var butikksjef der før meg.

    Fram til cirka et halvt år før det her, da.

    Men det tror jeg ikke, at han fikk, (hvis jeg skal være ærlig).

    For da ville jeg vel antagelig ha fått høre om det, tror jeg)..

    Stian Eriksen, han hadde jo jobba en gang, på Rimi Bjørndal.

    (Hvor jeg da jobba som assisterende butikksjef.

    Noe jeg jobba som der, fra våren 1996 til høsten 1998).

    Etter at jeg ringte til Rimi Nylænde, og Henning Sanne der, fortalte meg det, at kameraten hans, kunne jobbe.

    (Nemlig Stian Eriksen, da.

    Som jeg før han dukka opp, på Rimi Bjørndal der, ikke hadde sett før).

    Så jeg kjente Stian Eriksen litt fra før, da.

    (Nemlig den gangen han jobba, på Rimi Bjørndal, da).

    Selv om han vel hadde vært i militæret, hele dette halvåret, som jeg hadde jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, (nemlig fra høsten 1998 til påsken 1999)..

    Så jeg fortalte det, til Stian Eriksen da, at jeg hadde vært våken, hele natt.

    (Fordi at jeg hadde hatt noe folk på besøk, da).

    Og bare jobba disse åtte-ni timene, på kondisen liksom, da.

    Og da fikk Stian Eriksen litt sjokk, (tror jeg).

    Men jeg syntes at dette var greit selv, siden jeg jo hadde fri, i to dager, etter denne korte lørdagen.

    Jeg hadde jobba mange lørdagsvakter, (som leder, i Rimi), før dette.

    Og disse lørdagsvaktene, de hadde jo da som regel, vært tre timer lengre.

    Så en 7-16-vakt, det var liksom som ingenting å regne, (for meg), da.

    (Sammenlignet med de 7-19-vaktene, som jeg vanligvis pleide å jobbe, på lørdager, (i Rimi), liksom).

    Men jeg vet ikke om han Stian Eriksen skjønte helt hva jeg mente.

    Og jeg hadde kanskje blitt litt prega, av å kjøre etter Glenn Hesler, på Ringveien.

    For jeg husker at jeg kjørte for fort, på noen ganske små veier, oppe på Lambertseter der.

    Da jeg skulle kjøre Stian Eriksen, (som seinere ble min assistent, på Rimi Nylænde, når han var ferdig med militæret, etter at han Jan Henrik, (som var assistenten min, før Stian Eriksen), skulle inn til sin førstegangstjeneste, i militæret, da), og noen andre kolleger av oss, hjem etter jobben, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter denne kvelden, så møtte jeg vel aldri hu Cilla, (og heller ikke Degos og dem), igjen, tror jeg.

    Selv om jeg fortsatte å chatte en del med hu Cilla, på #blablabla, da.

    Før hu ga seg der, etter at Tosh, (aka. Thorstein Bjørnstad, fra Trondheim), hadde gjort et eller annet, som hu ikke likte, da.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.