johncons

Stikkord: Rimi Karlsrud

  • Jeg sendte en ny e-post til kirken i Skarnes, angående da jeg var forlover, for Magne Winnem







    Gmail – Oppdatering/Fwd: Spørsmål om bryllup i Strøm Kirke







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: Spørsmål om bryllup i Strøm Kirke





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Aug 12, 2011 at 5:12 PM





    To:

    sokneprest@sor-odal.kommune.no



    Hei,

    jeg så også på Wikipedia nå, at en forlover skal være en med 'maktposisjon' gjerne, i samfunnet.
    Men jeg er flyktning, i England nå, for jeg har overhørt det, at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, i 2003 og 2004.

    Og ble forsøkt myrdet av et jaktlag, i Kvelde, i 2005.
    Alt uten at politiet vil en gang forklare for meg hvem denne 'mafian' er.
    Så jeg kan ikke være noe flink maktperson i Norge nå, og følge med på hvem Hr. Winnem er utro med osv.

    Så det tror jeg nesten må bli Colin sin jobb nå.
    Sånn at hu Elin ikke tilter.
    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog



    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2011/8/12
    Subject: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om bryllup i Strøm Kirke

    To: sokneprest@sor-odal.kommune.no

    Hei,

    jeg kom på noe mer om Winnem nå, som jeg ikke likte, som forlover.
    Og det var jo det, at både Winnem og jeg, jobba jo i Rimi.

    Winnem var butikksjef på Rimi Karlsrud, på denne tiden og jeg var assistent på Rimi Nylænde, på Lambertseter.

    Dette var et julebord, i Bekkelagshuset, og det var vel jula 1995, vil jeg tippe på.
    Og det som skjedde, var at da jeg tok farvel, med folka fra Rimi Nylænde, (de 'traverne' som holdt ut lengst, jeg var jo leder der, så jeg prøvde å dempe meg litt, og ikke drikke så mye).

    Det som skjedde, var at da jeg var på vei hjem, så gikk jeg ned til første etasje, hvor utgangen og garderoben var.
    Og der var det helt tomt, (klokka var kanskje 1, eller noe, natt til søndag).

    Jeg skulle ta en drosje hjem da.
    Bortsett fra Magne Winnem og ei nok mindreårig mørkhårig 'snelle', som jeg tror var lagerhjelp, i butikken hans.
    De hadde visst noe på gang, virka det som, (de var som et kjærestepar, og trodde nok ikke at noen kom til å forstyrre dem, og Winnem sa ikke hei, men så surt på meg).

    Så jeg fikk jo 'Karasjokk' og gikk opp i 2. etasje igjen.
    Og dummet meg ut, ovenfor kollegaene mine, fra Rimi Nylænde.
    Og da, så tok jeg meg noen drinker, (Henning Sanne, en kollega, kjøpte Fjellbekk vel, som han prata mye om, som favorittdrink, eller noe).

    Og så satt jeg der og drakk i en time eller to til, før jeg våget meg ned igjen.

    For det var så flaut.
    Å se Magne Winnem, sitte der og være utro mot kona si Elin, (må man vel si at han var), syntes jeg.

    Jeg kjente ikke Elin så bra, men jeg var jo forlover i bryllupet deres.
    Og da ble det nesten som at Magne Winnem, ja, hva skal man si, spytta meg i trynet, eller noe, mener jeg.
    Jeg var jo da involvert i det bryllupet, og da behøvde vel ikke han å være utro, når jeg var på samme festen?

    Det syntes jeg var for dårlig.
    Han kunne vel heller vært utro, sånn at jeg slapp å se, hvor lite han respekterte det bryllupet, og sånn at jeg slapp å vite, hvor lite det forlover-greiene betydde for han.

    Han så vel på meg som en fjott da, må man vel si.
    Så jeg må nesten be dere, om dere kan være så snille, å stryke navnet mitt, som forlover, for Elin og Magne Winnem, i kirkeboka deres.

    Dette bryllupet, var høsten 1993, i oktober, var det vel, i Strømm kirke, het vel kirken.

    Og det var Elin Winnem som var sognebarnet deres.
    Hun het Zahl Kristensen, før bryllupet.

    Så det at Winnem rota med hu mindreårige lagerhjelpen, foran trynet på meg, det var som et svik mot meg, som forlover, vil jeg si.
    Hvis jeg har forstått det her riktig.
    Hva synes kirken?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog
    PS.
    Jeg har også meldt meg ut av statskirken nå, så kanskje Magnes fetter Colin Dobinson, kan stå som forlover istedet, for han var det visst meningen, at egentlig skulle vært forlover.

    Håper dette er i orden!

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/9/14
    Subject: Spørsmål om bryllup i Strøm Kirke
    To: sokneprest@sor-odal.kommune.no

    Hei,

    på 90-tallet, (nærmere bestemt i oktober 1993, fant jeg i Aftenpostens arkiv), så var jeg forlover, for min kamerat fra siste året videregående, i Drammen, Magne Winnem.

    Han gifta seg med Elin Zahl Kristensen, fra Skarnes.

    Og jeg har vel litt ansvar, som forlover.
    Nå har han kamerater som kjører i fylla og har hemmelige møter osv.
    Og han har selv sluttet å drikke.
    Det var noe mer og, men det kommer jeg ikke på, akkurat nå.

    Men jeg kan ikke gå helt god for Winnem lenger da, så da må jeg vel si fra.
    Jeg har overhørt, at jeg er forfulgt av 'mafian', i Oslo, i 2003, så jeg har flyktet til England, og får ingen av mine rettigheter, fra norske myndigheter.

    Så jeg lurer på om dette kan ha noe med Winnem å gjøre, for han kjente til en sånn mafia, husker jeg han sa, på 90-tallet, som min sjef i Rimi, bl.a. Elisabeth Falkenberg, var med i da, ifølge Winnem.

    Men men.

    Så jeg vet ikke helt om han kanskje tuller litt med hu Elin-jenta deres.
    Foreldrene hennes hilste jeg vel på, og de virka vel hyggelige, må jeg vel si.

    Men men.

    Selv om bryllupet kanskje var litt kjedelig, det var f.eks. ikke lov å drikke øl osv., men det var det kanskje foreldra til Winnem som var ansvarlige for?

    Men men.
    Og jeg har også chatta med ei fra Skarnes, som vel het Line Nordli, på #quiz-show, og hu virka også hyggelig, (selv om hu kanskje hadde litt få venner, siden hu var så mye internett, når hu var så ung?.

    Bare noe jeg husker, for jeg var op på quiz-show, for jeg hadde ikke så hyggelige venner.

    Man kan si mye om Magne Winnem, men han er ikke så hyggelig alltid, det kan man vel ikke si.
    Så jeg var mye på internett, siden f.eks. slektningene mine også var sånn, at de var litt sånn 'krigerske' noen ganger.

    Så fantes det kanskje oftere mer siviliserte folk på nettet da, som hu Nordli-frøkna f.eks.
    Men men.
    Mer da.
    Jo, og kirketjeneren deres, han hadde jo på seg satanist-band t-skjorte, så jeg.

    For det ble noe krøll med en salmebok, med vielsesattest inni.
    Og da måtte jeg få han til å åpne våpenhuset igjen.
    Uten at jeg fant den boka da.
    For bruden ble så ergerlig, for hu ville så gjerne ha den boka, husker jeg.

    For det var noen viktige papirer da, som dem måtte ha med seg.
    Men men.
    Så da la jeg merke til det, at han kirketjeneren deres, i 18 års alderen kanskje, han hadde på seg svart satanist-band t-skjorte.

    Var han djeveldyrker eller?
    Vi får se.
    Mer da.
    Jo, og Winnem ba meg kjøpe et beger cola til han, på bensinstasjonen ved Sanngrunn kafeteria, hvor middagsselskapet var.

    Men da stoppa mora hans meg, når jeg skulle inn der med cola til Winnem, og nekta meg å slippe inn, med cola.
    Så den familien der funka ikke helt, vil jeg si.
    Jeg tenkte det kanskje var en av jobbene mine som forlover?

    Er det mulig å spørre om det, om cola-kjøping og bringing, faller inn under pliktene til en forlover?
    (For jeg har ikke vært forlover igjen, hverken før eller etter det her).

    Og hu jenta som var forlover til Elin.
    Hu skulle liksom være singel da, sa Winnem til meg, før bryllupet.
    Men hu hadde visst hatt seg et 'one night stand', eller noe, dagen før bryllupet.

    Så sa, så måtte dem gjøre om på bordplasseringa, og jeg måtte sitte langt unna hu forloverinnen til bruden da, pga. det her da, skjønte jeg.
    Men men.
    Men siden jeg har hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', så skriver jeg på noen slags memorarer, på internett osv.

    Og for å vise at jeg ikke farer med 'røverhistorier', så skulle jeg gjerne hatt en bekreftelse, f.eks. fra kirkeboka deres, eller lignende, på at jeg var forlover under dette bryllupet, til Winnem og Zahl Kristiensen.

    Hvis det er mulig da.
    For jeg vet at Svelvik kirke, de klarte å sende meg dåpsattesten min, hit til England.
    Så det var veldig bra av de, så da tenkte jeg at jeg kunne prøve ihvertfall.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.
    Det med Winnem, det var at jeg mistenker at han kan ha vært involvert i å få brent ned et hus, med sosial-klienter, som var nabohuset, til han og Elin, ute i Spikkestad, hvor de etterhvert flytta til.

    Winnem sier også at sønnen sin er litt 'dum', eller noe sånt.
    Han sa også på Sanngrunn der, at storebroren hans, fra Krokstadelva, eller noe, var litt 'dum'.
    Og begge dem har lyst hår vel.

    Så jeg lurer på om Winnem er i noe slags klan, eller noe, som tuller med folk som har lyst hår.
    Eller norske folk da.
    Jeg vet det høres dumt ut.
    Men han liker ikke sosial-klienter ihvertfall, det husker jeg han sa, for jeg var ikke bare forlover, jeg måtte også hjelpe han med flytting til Spikkestad da.

    (Men Winnem betalte mat på McDonalds, langs E18 vel).
    Så da husker jeg at Winnem sa det, at sosial-klienter, det likte han ikke.
    Og et par år seinere, så brenner bygningen der opp, og to personer dør i brannen, var det vel.

    Så et varsko for han Winnem, må jeg nesten si nå.
    Og et varsko for han kirketjeneren deres.
    Det er vel litt rart hvis en djeveldyrker er kirketjener mener jeg.
    Selv om djevelen sikkert står i bibelen han og, mener jeg.
    Men det er vel ikke svarteboka, som dere står og leser fra, i den kirka, er det det da?
    Hvis ikke, så skjønner dere sikkert hva jeg mener, med at jeg syntes det ser rart ut, hvis kirketjeneren har på seg djeveldyrker-band t-skjorte.

    Men men.






    PS.

    Her var det, som Elin og Magne, hadde bryllupsmiddag.

    Ingen drakk noe.

    Det var nesten ikke lov å drikke cola engang.

    Magne sin mor, (som nå er død), stoppa meg i døra, med et beger cola, som Magne Winnem ville at jeg skulle kjøpe for han, på bensinstasjonen der.

    Så sånn var det.

    Så ihvertfall Magne sin slekt, er _veldig_ kristne.

    Magne advarte meg om det, at de var _veldig_ spesielle, (uten å gå i detalj), så jeg var litt sånn nervøs, under det bryllupet der, må jeg innrømme.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

  • Jeg sendte en e-post til Finstad Frukt, i Sande







    Gmail – Fruktopplegger Rimi Karlsrud rundt 1994







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Fruktopplegger Rimi Karlsrud rundt 1994





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Aug 8, 2011 at 8:57 PM





    To:

    hans@finstad.no



    Hei,

    jeg er fra Berger, like ved Sande, hvor dere holder til, og har jobba som butikksjef i Oslo.
    Jeg jobba litt som ekstrahjelp, på Rimi Karlsrud, i Oslo, rundt 1994, før jeg ble leder i Rimi, så jobba jeg i tre Rimi-butikker, (som alle nå er solgt til andre kjeder), rundt Lambertseter.

    Dere hadde en lyslugga kar, som jobba på Rimi Karlsrud, med å legge opp frukta.
    En litt kraftig plugg, var han vel også vel.
    Han og jeg og noen andre, var på Unge Høyre-møte, hos butikksjefen der, Magne Winnem fra Røyken, som jeg kjente fra Gjeders VGS., siste året, russeåret, for Kristin Sola, fra Sande, fant sånt skjema for meg, for å søke på samarbeidsordningen, mellom Buskerud og Vestfold, så kom jeg inn på datalinje, som jeg ville gå på, i Drammen, for de hadde bare markedsføring og regnskap, i Sande.

    Jeg er nå forfulgt av noe 'mafian', har jeg overhørt, i Oslo, i 2003 og 2004, og ble forsøkt myrdet, i Kvelde, i 2005.
    Jeg får ikke mine rettigheter fra politiet, som ikke vil forklare meg hvem den her 'mafian' er engang.

    Jeg prøver å få kursbevis og attester fra Høyre, men de vil ikke sende.
    Jeg prøver derfor å finne ut hvem jeg var på kurs med igjen, hjemme hos Magne Winnem.
    Hva het han fruktoppleggeren deres, fra Rimi Karlsrud igjen, husker dere det?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






    PS.

    Det var vel høsten 1993 kanskje, at Rimi Karlsrud, la om fra Rimi Grunnsortement, til Rimi Mellomsortement, mener jeg å huske.

    Og da var jeg med å jobbe da, og bygde om hyller, osv.

    Og måtte vaske gulvet osv., husker jeg, ettersom hyllene ble flytta vel.

    Men men.

    Og da var Magne Winnem butikksjef da.

    Og han fruktkaren var der, siden de bygde om.

    Og også distriktsjef Anne Katrine Skodvin var der, husker jeg.

    Og han fruktkaren klagde på Winnem og Skodvin, siden jeg måtte stå på knea og skrubbe gulvet på Rimi Karlsrud.

    Han mente at vi burde bruke en sånn svaber, eller skurekost, eller noe da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Rimi Karlsrud-tegneserie

    rimi karlsrud tegneserie

    PS.

    Det å legge Camembert-ost, på kanten av ostedisken, det var vel ikke ifølge Rimi-profilen da, (og det har jeg vel aldri sett andre steder heller, at noen har lagt fram Camembert-ost, eller andre import-oster, etc., på den måten).

    (For Rimi var egentlig sånn, at det skulle være cirka som Rema, nemlig at ‘enklest er billigst’ da, som slagordet til enten Rimi eller Rema het.

    Men i de Rimi-butikkene, som jeg jobba i, i Oslo.

    Der var det ofte ikke bra nok, å ha alt ifølge Rimi profilhåndbok.

    Man skulle helst pynte litt og sånn da.

    Ihvertfall burde hyllene være finere enn profilhåndboka sa, osv.

    Så det hang vel litt i lufta kanskje, at Rimi-butikkene burde ha bedre standard, enn det som stod i profilhåndboka.

    Så det virka noen ganger som, for meg, at Rimi ville være mange ting på en gang.

    At man ville være best på alt, (eller noe).

    Rimi skulle være supermarked og budsjettbutikk samtidig, virka det som for meg, noen ganger.

    Så Rimi var vel kanskje litt schizofrene, som det vel heter.

    Men men.

    Så sånn var nok det).

    Og ikke ifølge det Næringsmiddelstilsynet ønsket vel, at kjølevarene skulle ligge sånn i disken, at de holdt seg kaldere enn 4 grader vel.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og nå tar johncons-blogg, et slags ‘Matrix-triks’, eller noe, og går inn i Rimi Karlsrud-tegneserien, og da ser vi det. at Camembert-import-osten, til Magne Winnem, den blir da, som et, (taoistisk), hjul-tegn:

    taoistisk camembert

    PS 3.

    For hva er vel hjul-tegnet, (eller ‘hjul-korset’), igjen?

    Jo, det er et annet navn for solkorset.

    Som er som jing og jang, (som jeg skrev om på bloggen igår).

    Som er taoistisk da.

    (Som vel vil si at man har slaver da).

    Så sånn er nok det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her er mer om at hjul-kors er et annet navn på solkors, (og lenger ned i linken, også om at taoisme ofte er det samme som at man har slaver, (sånn som det virker som for meg, ihvertfall)):

    hjulkors torsdag

    https://johncons-blogg.net/2011/08/det-her-er-min-stekusine-isa-og-hennes.html

    PS 5.

    Her synes jeg nesten det er litt sånn, at Aftenposten kaller kona til Magne Winnem, for ‘hønsehjerne’, (etter det bryllupet hvor jeg var forlover i, høsten 1993 vel, (altså på rundt samme tida, som tegneserien ovenfor er fra)):

    kaller kona til magne winnem for hønsehjerne hm

    https://johncons-blogg.net/2010/08/i-det-bryllupet-her-sa-var-jeg-forlover.html

    PS 6.

    Og Høne, det var altså et gissel, fra æsene, til vanene, (som jeg skrev om på bloggen igår).

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Så da er kanskje Elin Winnem, en æse-slave, hos vanene da?

    Hm.

    Æsene er Thor og Odin og de, (fra Troy vel).

    Vanene det er kanskje germanerne?

    (Etter Askenaz, og Noah).

    Eller er det omvendt?

    Hm.

    Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    PS 7.

    Her er mer om hvor folkeslagene i Norden er fra, (fra et russisk nettsted, som er de som jeg har sett skrive mest fakta om dette):

    http://idrisi.narod.ru/swedes.htm

    PS 8.

    Så vi kan kanskje si det da, at æsene og vanene, (eller skal vi si svenskene og danskene)?

    At de er som A-gjengen og B-gjengen da.

    At de er som dragene og tigrene.

    At de er som jing og jang.

    To gjenger/folkeslag, som spiller/kriger.

    Og egentlig er som en ‘gjeng’.

    (Som jeg skrev om på bloggen, igår, var det vel).

    Men de som det går ut over, det er de som ikke skjønner spillet, (nemlig nordmennene vel).

    Er det dette som foregår?

    Hvem vet.

    Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til Terje Dørumsgaard




    • Erik Ribsskog

      17. januar 2010

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        jeg har funnet ut at min morfar Johannes Ribsskog, var sønn av Helga Dørumsgaard og Johan Ribsskog.

        Jeg driver med slektsforskning, og har lest at faren til Helga Dørumsgaard, (som også var faren til Asbjørn Dørumsgaard), var fra Trøndelag.

        Jeg tenkte jeg skulle kikke i noen kirkebøker for Trøndelag, som ligger på nettet.

        Men jeg lurte på, du vet ikke hvor i Trøndelag de var fra tilfeldigvis?

        På forhånd takk for hjelp!

        Jeg sender med kopi av slektstre.

        Mvh.

        Erik Ribsskog



    • Terje Dørumsgaard

      18. januar 2010

      Terje Dørumsgaard


      • Dørumsgaard

        Hei, og takk for mail!

        Hyggelig at du forsker på slekten vår. Familien kommer opprinnelig fra Oppdal, men Dørumsgaardnavnet forsvant i 1930-årene. Etter hva jeg husker reiste en gren til Stavanger, men jeg tror de skiftet navn til Dørum. Min oldefar hadde forbokstavene A. O., som min far Arne Odvar, men jeg tror ikke han het det samme.

        mvh.

        Terje Dørumsgaard


    • Erik Ribsskog

      18. januar 2010

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        ja, jeg fant jo ut at oldemora mi het Dørumsgaard så.

        (Selv om noen skriver Dørumsgard, ser jeg).

        Du skriver at Dørumsgaard-navnet forsvant i 1930-årene, men du heter Dørumsgaard selv.

        Det skjønte jeg ikke helt men.

        Jeg skriver om slektsforskning osv. på blogg osv., bare sånn at jeg har sagt fra om det, at jeg publiserer om det jeg finner, bare sånn at jeg har sagt fra om det.

        Håper det er i orden!

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Erik Ribsskog

      18. januar 2010

      Erik Ribsskog


      • Sorry,

        jeg er litt treg i dag.

        Men var din oldefar kanskje han Arnt Olsen Dørumsgaard da?

        Var din farfar den kjente Asbjørn Dørumsgaard, dikter og redaktør og ordfører i Fet og Skedsmo?

        Var faren din den kjente komponisten og forfatteren Arne Dørumsgaard, som bodde i Italia?

        En gren flyttet til Stavanger, og skiftet navn til Dørum, var det den samme slekten som Odd Einar Dørum er i?

        Sorry at det ble mange spørsmål, og igjen takk for svar!

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Terje Dørumsgaard

      18. januar 2010

      Terje Dørumsgaard


      • Hei igjen!

        Etterkommerne etter Asbjørn skriver med å, alle de andre med to
        a-er. Det jeg ellers mente var at Dørumsgaard-navnet forsvant fra Oppdal i 1930-årene. Det kunne jo kanskje misforståes.
        Sannsynligvis var det Arnt Olsen han het, skal se om jeg finner ut av det. Asbjørn var min bestefar Peders bror, min far var komponisten Arne Dørumsgaard som døde i Italia i 2006. Kikk gjerne også inn på denne adressen: www.recordedsound.no Jeg er usikker på om Odd Einar Dørum er i slekt med oss.

        mvh.

        Terje Dørumsgaard

      • www.recordedsound.no


        The Norwegian Institute of Recorded sound replies to the great response on last year's musical advent calender with more old recordings. Each day before Christmas, we present a recording from the "good old times", where legendary singers and performers from the first half of the 20th. …


    • Erik Ribsskog

      18. januar 2010

      Erik Ribsskog


      • Ok,

        ikke dårlig!

        Min mormor Ingeborg Ribsskog, hun var fra Danmark, men hun skrøt av både Asbjørn og Arne Dørumsgaard, husker jeg, etter at min morfar Johannes Ribsskog døde, på 80-tallet.

        Min mormor var jo fra en fin adels, forretnings og offiser-familie, i Danmark, men hu sa til meg, for ikke så mange år siden, at vi var en kunstnerfamilie.

        (Noe som jeg kanskje syntes var litt rart, som var butikksjef på Rimi, men).

        Så min mormor regna seg nok mer som en Ribsskog/Dørumsgaard, etter hennes ektemann, Johannes Ribsskog, fra Skedsmo.

        Enn som en adelig Gjedde Nyholm eller Heegaard, fra Danmark.

        Kan det virke som ihvertfall.

        Så da var min oldemor Helga Dørumsgaard, hun var søstra til din farfar Peder da.

        Så din farfar Peder, var min mor, Karen Ribsskog, sin grandonkel, vil jeg si.

        Hvis jeg ikke tar helt feil.

        Men men.

        Mora mi døde i 1999 av kreft, i Drøbak.

        Og jeg overhørte i Oslo i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.

        (Som ikke politiet vil fortelle meg hva er).

        Så nå, så så bor jeg i landflyktighet, i England.

        Kanskje det var derfor han faren din, som var kjent komponist, bodde i Italia, siden han også var forfulgt av noe 'mafian', (altså kanskje noen kommunister/vestlendinger/religiøse), siden Asbjørn Dørumsgaard skrev på romeriksdialekt, og det er noe religiøs krig mot Østlandet, virker det som(?)

        Hvem vet.

        Jeg skal se om jeg finner kirkebøkene for Oppdal, på nettet, så skal jeg se om jeg finner mine tipptippoldeforeldre, der oppe.

        Og i såfall, så tar jeg kontakt igjen, hvis jeg får forbedret slektstreet mer, noe jeg skal prøve så godt jeg klarer å få til.

        Jeg skal sjekke den linken, mange takk for den!

        Du skriver at etterkommerne etter Asbjørn, skriver Dørumsgaard med 'å', men sånn som jeg har forstått det, så skriver det Dørumsgaard, som 'Dørumsgard', altså som om det var en gård på Vestlandet(?)

        Jeg skal finne en link.

        Rælingen kommune, (og ei med navn Bodil Dørumsgard), skriver det med 'a':

        Asbjørn Dørumsgards bauta

        Bauten, som er plassert i krysset Øvre Rælingsveg/Asbjørn Dørumsgardsveg, viser et relieff av en markant person i bygda.

        Asbjørn Dørumsgard (1887 – 1968) var en mangeårig ordfører, først i Fet og Rælingen, dernest i Rælingen etter kommuneskillet i 1929.
        Han var dessuten en habil lyriker og ga ut flere diktsamlinger. Han har også skrevet tekst og tone til Fedrejord – Rælingssangen.

        Asbjørn Dørumsgard ble født 28.02.1887 i Rælingen, hvor hans trønderske far var lærer og kirkesanger. Moren, Karen F. Fladeby, var fra Enebakk.

        http://www.ralingen.kommune.no/Modules/service.aspx?ObjectType=Service&Service.ID=1234&Category.ID=1254&PrintPreview=true

        De skriver også mora hans sitt navn, litt anderledes, enn i kirkebøkene.

        Kirkebøkene skrivet at mora til Asbjørn, Helga og Peder, (og eventuelt med flere), het Karen Pedersdatter, _fra_ Fladeby.

        Men hun Bodil Dørumsgard, som skrev for Rælingen kommune, hun kalte henne 'Karen F. Fladeby'.

        Så hu gikk kanskje under mange navn?

        Jeg skreiv det da som Karen Pedersdatter (Fladeby), på slektstreet mitt, for da har jeg liksom fått med begge versjonene, (selv om den F. i Karen F. Fladeby, den fant jeg ikke ut av, så den droppa jeg da gitt).

        Men men.

        Men jeg får kikke mer i de her kirkebøkene.

        Igjen mange takk for svar!

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Terje Dørumsgaard

      18. januar 2010

      Terje Dørumsgaard


      • Oops, jeg skrev å, du har helt rett, grandonkel Asbjørn, som jeg kjente meget godt, skrev med a. Jeg kjente også Helga, og hilste også på flere Ribsskog under oppveksten da jeg var på besøk hos bestefar og bestemor i Fredrikstad, eller i Rælingen hos onkel Asbjørn.

        Prøv også å søke på nanvnet Steinar Varsi, som er sønn av Turid Varsi, datter av fars(Arnes) søster Åse.

        mvh.

        Terje Dørumsgaard


    • Erik Ribsskog

      19. januar 2010

      Erik Ribsskog


      • Ok,

        det var artig, jeg søkte og da stod det noe om Bø i Telemark.

        Jeg jobba på en gård i Larvik, eller Kvelde, som het Løvås, i 2005, og da ville onkel Martin, (sønn av Johannes Ribsskog, og din tremenning da), han ville absolutt at jeg skulle studere på høyskolen i Bø.

        Så ble jeg forsøkt drept der, av et slags jaktlag, og dro til England, hvor jeg er enda, siden politet ikke vil etterforske.

        Jeg fant dine tippoldeforeldre, (mine tipptippoldeforeldre da), oppi Oppdal der.

        De her Ole Larsen Dørumsgaard og Marith Arntsdatter, tolker jeg det som.

        Sender med skjermbilde-kopi av kirkebok, i Oppdal, som ligger på nettet.

        Jeg skal prøve å utvide slektstreet mer seinere, nå går jeg mest tilbake i tida.

        Men jeg skal prøve å få med alle på et slektstre jeg har på My Heritage, etterhvert, (jeg bare jobber med det på det arket som jeg sendte også, men jeg skal prøve å få det til så raskt som mulig):

        http://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog

        Er det deg jeg har lest om, som lager noe gårdbruksprodukter av geitemelk, eller noe?

        Jeg har en arbeidssak mot Rimi-Hagen, bare så du vet det.

        Men men.

        Var faren din, som var komponist i Italia, han har jeg lest at oversatte mye verker fra det fjerne Østen.

        Var han taoist, vil du si, hvis det er lov å spørre, sånn med jing og jang osv., for jeg kjente engang ei fra Trøndelag, Ranheim, Siri Rognli Olsen, som var så inne i det, og hu var ikke helt god i hue, tror jeg, men det er mulig at det var jeg som ikke skjønte alt det rare/spesielle hu babla om, uten at jeg skal gå i detalj.

        Mvh.

        Erik Ribsskog



    • Terje Dørumsgaard

      20. januar 2010

      Terje Dørumsgaard


      • Joda, det er jeg som laget ost, som jeg har sluttet med nå. Far gjendiktet i alt 25 bind av Østens Poesi. Han kjente godt til yin og jang, og konfucianismen, og har skrevet mye om det i bøkene.

        mvh.

        Terje Dørumsgaard


    • Erik Ribsskog

      20. januar 2010

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        ja, jeg så et bilde av faren din.

        Og da hadde han langt skjegg og så ut som en sånn vismann fra Østen.

        Han hadde også en katt som så ut som det svarte i jing og jang.

        Jeg lurer på om det var sånn med faren til Johannes, f.eks., at han var tvilling.

        Så ble faren til Johannes sett på som den dårlige tvillingen, og tvillingbroren Adolf, (som ble ordfører i Steinkjer), sett på som den gode tvillingen?

        Kan det ha vært på det nivået der?

        Din fars interesse for Østen, var det gjennom familie, eller var det fra skole osv.?

        Hvis det er lov å spørre.

        Jeg har forresten litt hevd på den gården i Kvelde, Løvås.

        For Martins dame da, Grethe Ingebrigtsen, sa at jeg kunne bo og jobbe der, (de plasserte meg i et uisolert skjul/liten hytte, så frostskaden min på øret, fra militæret blusset opp).

        Men hun sa jeg kunne bo og jobbe der, for 500 kroner uka til mat, hvis jeg betalte det.

        Og det var ingen tidsfrist.

        Så jeg har sendt e-post til Larvik skifterett om når jeg kan ta over gården, (etterhvert når jeg får rettighetene mine fra politiet da).

        Martin har jo gått på landbrukshøyskolen, og fortalte at det området rundt Løvås, ved Farris, det var del av samme distrikt som Siljan i Telemark, mener jeg han sa.

        Jeg og søstra mi, bodde jo med mora vår, Karen Ribsskog, din tremenning, i Larvik, på 70-tallet.

        Og da hadde vi et veldig flott morelltre, i hagen, i Jegersborggate, i Larvik da.

        Og det ga utrolig gode moreller, bedre enn de man får kjøpt i butikkene om sommeren, vil jeg si.

        Så jeg tenkte å dyrke moreller der kanskje, på Løvås gård.

        Hvis jeg får den da, for Ellen og Martin, (tremenningene dine), de tuller med arv etter bestemor Ingeborg, (hun var gift med min morfar Johannes Ribsskog, som var din fars fetter).

        Ingeborg døde i sommer, men jeg har ikke fått fem øre i arv enda.

        Hun var i adelsslekter, og jeg har kunst etter bestefar Johannes og gaver fra danskekongen til Gjedde-familien, (et sølv ølkrus, fra 1720), hos City SelfStorage i Oslo, sammen med tingene mine fra HV, osv.

        For jeg flyktet til utlandet, når jeg hørte jeg var forfulgt av noe 'mafian', for det skjønte jeg ikke hva var, så ville jeg kontakte politiet i Oslo fra utlandet da, når jeg hadde ryggen dekket, så og si.

        Men nå er jeg arbeidsledig i England, og får ikke betalt city selvstorage, hvor det ligger mange verdifulle familieting osv.

        Og min mormor hadde selvbiografen til sin grandonkel Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som jeg egentlig hadde fått i gave, på 80-tallet, og han skulle dømme mellom Danmark og Norge, om Grønland, i Haag, men døde like før.

        Så det er jo godt over et halvt år siden Ingeborg døde, og de kontaktet meg ikke, før jeg kontaktet skifteretten i Larvik, og jeg har ikke fått fem øre.

        Jeg er ikke på talefot med de heller, så jeg prøver å få presten i Larvik, til å gå imellom.

        For jeg får ikke fri rettshjelp av fylkesmennen i Oslo eller Vestfold.

        Så jeg blir tulla med overalt.

        Men men, det er jo bare ting, de der gavene fra danskekongen, fra 1720 osv.

        Jeg må nesten konsentrere meg om å holde hodet over vannet her i England.

        Vi får se hva jeg klarer.

        Jeg driver å finner ut mer om besteforeldrene til Johan Ribsskog nå, som var gift med Helga Dørumsgaard.

        Faren hans het Johannes Olsen Ribsskog, men før det het han Johannes Olsen Høstlandet.

        Høstlandet og Ribsskogen er visst nabosteder i Flatanger, fortalte ei som het Høstland meg, på Facebook.

        Faren til Johannes Olsen Ribsskog het Ole Olsen Fosland, og mora het Gaulaug Olsdatter.

        Så det var artige navn, spesielt moras, synes jeg.

        Men men.

        Jeg har lest om to Ribsskog, på nettet, som jeg tror holdt til i Skedsmo.

        Hvis ikke tre.

        Asbjørn Ribsskog, Øivin Ribsskog, og Dagny Ribsskog Holmsen.

        Min morfar Johannes Ribsskog, døde midt på 80-tallet, og jeg flytta til faren min, Arne Mogan Olsen, (som bare flytta fra meg, og lot meg bo alene fra jeg var ni år, så han har jeg ikke kontakt med nå), så jeg prata aldri med morfaren min om slekta.

        Han døde i Spania, i 1984 eller 85 vel, hvor han og Ingeborg bodde i en eller to vintre vel.

        Men men.

        Men mora til Johannes, Helga Dørumsgaard, hadde visst sagt det, at hennes sønner ble menn.

        Johannes ble rådmann, han andre ble lennsmann, og en ble skogmann, eller skogvokter, eller noe sånt, tror jeg.

        Hun Helga skrev også dikt, om mannen sin, Johan Ribsskog, som lengtet tilbake til Flatanger, hele livet, visstnok.

        Og Ingeborg viste meg og søstra mi det diktet, på 80-tallet, eller noe.

        Men jeg har ikke det diktet nå, du vet ikke hvordan jeg kan få tak i det?

        Det har visst stått i mange ukeblader osv., sa bestemor Ingeborg, på 80-tallet.

        Sorry hvis jeg skriver mye, men jeg er vant til å skrive mye på blogg osv., siden jeg måtte flykte til England, og har arbeidssak mot Rimi og Microsoft osv., for jeg blir tulla med på jobb og av myndigheter og alt, men fylkesmennene tuller også, så jeg får ikke advokat, så jeg bare skriver om alt på blogg da.

        Så sånn er det.

        Beklager det!

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Terje Dørumsgaard

      21. april 2010

      Terje Dørumsgaard


      • Hei!
        Kunne vært artig å sett hva de skriver om far. Han hadde vel ingen fiender, men mange som mente noe om bøkene, fordi de ikke passet inn i deres verden. Stort sett svært teoretiske forståsegpåere.

        Terje


    • Erik Ribsskog

      21. april 2010

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        ja, jeg skal prøve å finne det igjen, så kan jeg sende deg en link til det.

        Jeg synes det så ut, på bilder, som at han ligna litt på Noah.

        Kan det funnet, av de første menneksene i Norge, i Ytre Enebakk, der hun Karen Pedersdatter, fra Fladeby, (som var mormora til faren din vel), var fra, at det var et sted hvor Noahs ark strandet?

        Din far var så flink med dyr, (så det ut som), og jeg husker at min morfar, (din fars fetter Johannes Ribsskog), han pratet om et hus, i Nevlunghavn, hvor det bodde en mann eller dame, som hadde mange katter, (når vi gikk søndagstur, i Nevlunghavn ut forbi Oddane Sand).

        http://www.enebakkhistorielag.no/kulturminne_durud.htm

        Mvh.

        Erik Ribsskog

      • www.enebakkhistorielag.no


        Funnsted og mulig boplass ved Durud, Ytre Enebakk Arkeologiske undersøkelser i området i 1999 resulterte i bemerkelsesverdige funn i dette området. Disse funnene har imidlertid aldri blitt særlig kjent, utover de arkeologiske kretser. …


    • Erik Ribsskog

      22. april 2010

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        her var det jeg tenkte på:

        'Arne Dørumsgaard – ignorert her til lands, ja, bortimot utskjelt av mange av kollegene. Georg Johannesen nærast fnyste av forakt då eg nemnde Dørumsgaard for han. Og han forklarte meg kvifor – Dørumsgaard sine gjendiktingar gjekk, etter kva eg forstod, langt ut på sida av originalane, om eg forstod GJ rett.'.

        http://www.forfatterbloggen.no/roller/rage/entry/det_flyktige_livet

        Men jeg så jo nå, at du allerede hadde skrevet under der.

        Kjente du min mor Karen forresten, hun var vel din tremenning?

        Mvh.

        Erik Ribsskog

      • www.forfatterbloggen.no


        Ingenting gjer tanken på livet som berre fer forbi så vond som å lesa klassisk kinesisk dikting, den nagande kjensla av kor fort og lett tilværet farer framom og vert vekke, frå den eine augneblinken til …


    • Erik Ribsskog

      26. juni

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        sorry for at jeg skriver litt sent her.

        Jeg har laget en webshop-løsning nå, i tilfelle du skal starte å yste ost igjen, eller noe, og skal selge det på nettet:

        http://www.godtebutikken.net/

        Hun Turid Varsi du nevnte, det var vel da min mor, Karen Ribsskog, sin tremenning det da?

        Kanskje hun kan hjelpe meg å få rettighetene mine, fra myndighetene, etter at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian', siden hun har vært på Stortinget for AP?

        (Politiet vil for det første ikke fortelle meg hvem denne 'mafian' er).

        Har ikke fått noe arv annet enn 3000 kroner, etter bestemor Ingborg, (som din fetter Johannes var gift med), som døde for to år siden nå i juni.

        Min mor døde jo i 1999, så dette er også arven etter min morfar, din fetter Johannes.

        Han etterlot seg jo et hus, i Nevlunghavn, til Ingeborg, men det ble gitt i forskudd i arv og gikk til flyreiser i Europa osv., så da Ingeborg døde, så hadde hun bare noen malerier fra Højriis slott igjen osv.

        Enda det huset i Nevlunghavn jo var stapp fult av antikviteter også, osv.

        Så at jeg bare skal få 3000 etter Johannes og Ingeborg, når min mor er død.

        Det er bare helt på jordet, og jeg har kontaktet Tingretten i Larvik, og mange forskjellige, men ingen hjelper meg med å rette opp denne uretten.

        (Jeg nevner dette til deg, siden Johannes var din far, komponisten Arne Dørumsgaard, sin fetter vel, du var vel min mor Karen Ribsskog sin tremenning).

        Hvis jeg ikke blander nå.

        Johannes døde jo mens jeg fortsatt var guttunge, må man vel si, og det var aldri sånn at jeg prata med han om slekta hans og hjemstedet hans, osv.

        Bare så igjen noen gamle Facebook-samtaler, og huska at du dreiv og solgte ost ystet i Telemark, osv.

        Håper dette er i orden.

        På forhånd takk for eventuelt svar!

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Erik Ribsskog

      for ca. ett minutt siden

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        jeg vet jeg skriver mange meldinger, uten å få svar, så jeg skal ikke skrive mer nå.

        Men jeg lurte på de ostene du lagde.

        Jeg har jo en webbutikk, og selger med litt suksess godteri, fra England, til Norge.

        Men kanskje jeg kunne lagd sånne oster og.

        Siden du har slutta med det, tenkte jeg.

        Hvis du gidder å sender oppskrifter og eventuelt maskiner eller kan låne noen penger til å kjøpe noen maskiner, så kan du få aksjer eventuelt.

        Så kan jeg kanskje lage de ostene her på kjøkkenet mitt, heri England, og sende de i posten, i kartonger.

        (De yste-maskinene tar vel ikke så stor plass?

        Og du har vel et marked for de, som vil kjøpe mer av de ostene?).

        For jeg har vært ansvarlig for ostedisk i Rimi, og mener å huske at sånne muggoster tåler å oppbevares, i romtemperatur.

        Magne Winnem, fra Gjerdes VGS., pleide å legge noen Camembert, på Rimi Karlsrud, i halvsirkel, på kanten av ostedisken, og tubeoster fra Kavli, med skinkeost og baconost og primula osv., de ble solgt på kampanjer, i papp-stativ, som stod i romtemperatur, på gulvet i butikkene, og ikke var kjølt ned.

        Jeg er arbeidsledig og prøver å finne på noe å drive med.

        Men jeg skjønner det også hvis du ikke er interessert.

        Du har jo ikke svart om lydfiler etter morfaren min osv. heller.

        Så det er kanskje noe sånn tull i slekta, som jeg ikke veit om, eller at jeg har skrevet noe dumt.

        Du er vel min mors tremenning, mener jeg, hvis jeg ikke tar helt feil.

        Mvh.

        Erik Ribsskog

        PS.

        Jeg har ikke bare vært butikksjef, men ble også kalt 'ostebonde', av Erik Ree, i klassen, på Svelvik Ungdomsskole, så dette her har jeg greie på, tror jeg.

        Jeg kan bare spørre 'reka' om råd, vil jeg tippe på, hvis jeg sliter.

        Men vi får se hva som skjer.








  • Jeg sendte en ny e-post til UIO







    Gmail – Klage på Jussbuss/Fwd: Klage/Fwd: Sommerferie?/Fwd: Fwd: [postmottak] Hjelp med lovproblem med Fylkesmannen i Vestfold







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på Jussbuss/Fwd: Klage/Fwd: Sommerferie?/Fwd: Fwd: [postmottak] Hjelp med lovproblem med Fylkesmannen i Vestfold





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Jun 14, 2011 at 8:28 AM





    To:

    info@jus.uio.no



    Hei,

    hva Jussbuss er, kan man vel tyde fra hvor de får pengene fra.
    Hvis de får pengene fra staten, så er de i praksis ihvertfall et statelig organ.

    Jeg skjønner at noen har gjort noe hokus-pokus her, og ikke kaller en spade for en spade.

    Men jeg kan ta dette med språkrådet tenkte jeg, og høre hva de sier.
    Jeg skrev vel forresten til hun direktøren deres, og har ikke fått forklart hvorfor du svarer.

    Jeg er imatrikulert ved UIO og det er noe som heter høflighet og, og ikke bare paragrafer.

    Men jeg det nytter det kanskje ikke å skrive om til juridisk fakultet.
    Men jeg kjenner hun Sophie, fra Haugerud, som har gått hos dere, fra da hu jobba på Rimi Karlsrud, ved siden av skolen.

    Og en i klassen hennes hadde blitt Picolo på Grand hotell, sa hu, så det er kanskje like greit å spørre dem.

    Jeg tror Grand hotell hadde klart å svare mer høflig på min henvendelse til dere, enn dere.

    Men men.

    Med hilsen
    Erik Ribsskog

    2011/6/14 Ingvill Nygård Bojer via RT <info@jus.uio.no>

    Hei Erik.

    Jeg viser til din e-post ang klage på Jussbuss.

    Jeg går ut fra at du mener din klage kan hjemles under Forvaltningsloven.

    Det kan den imidlertid ikke da Jussbuss ikke er et forvaltningsorgan jf

    fvl § 1. Hvis du hadde hatt klagerett jf fvl skulle du uansett ikke

    rettet klagen til Det juridiske fakultet jf fvl § 32.

    Jeg foreslår at du sender en e-post til lederen for Jussbuss der du på en

    saklig måte beskriver hva du er misfornøyd med. Det er ikke noe poeng i å

    sende oss flere mailer da vi ikke kan hjelpe deg.

    Mvh

    Ingvill Bojer

    Konsulent

    Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

    www.jus.uio.no

    tlf: 22 85 95 00






  • Min tidligere butikksjef-kollega, i Rimi, i Oslo, Arne Risvåg, han er nå aktiv i softgun-miljøet, i Ski

    arne risvåg aktiv i softgun

    http://www.airsoftguns.info/viewtopic.php?f=4&t=18943&start=0

    PS.

    Jeg hjalp han en gang, med noe datagreier, da han bodde på Kolbotn.

    (Jeg prøvde ihvertfall å hjelpe han.

    Jeg husker ikke akkurat hva det var, som han trengte hjelp til.

    Men jeg syntes det var spesielt at han ba meg om hjelp.

    Litt ihvertfall.

    For vi kjente vel ikke hverandre så bra).

    Men men.

    PS 2.

    Coca-Cola delte ut gratisbilletter, til Fotball-EM, til oss Rimi butikksjefene, da vi hadde PØF, (Per Øivind Fjellhøy), som butikksjef, sommeren år 2000.

    PØF sa at jeg måtte snakke med Coca Cola, så ville de gi meg gratisbillett, til Fotball-EM, i Belgia og Nederland, var det vel.

    Men, jeg hadde mye annet å drive med den sommeren.

    (Jeg hadde ikke hørt om dette engang, før PØF nevnte det.

    Og jeg pleide å bestemme ferien min selv og.

    Jeg syntes ikke at sjefen min skulle bestemme hvor jeg skulle dra på ferie.

    Da ble litt av gleden med å ha ferie borte, syntes jeg.

    Så å dra på noe slags ‘PØF/Coca-Cola’-sommerferie.

    Nei, det ble bare som et herk og et mas for meg.

    Så det frista ikke i det hele tatt.

    Jeg syntes det var nok å ha PØF som sjef, når jeg jobba.

    Jeg ville ikka ha PØF som sjef, på fritiden min og i feriene også.

    Da ønsker jeg derimot å koble av fra jobb.

    Men det tror jeg ikke at PØF skjønte.

    Han ville også at jeg skulle sende lønningene på e-post til han, hjemmenfra.

    (For vi hadde ikke e-post på Rimi-ene da).

    Så PØF ville være sjefen min 24/7, hver dag, hele året, virka det som for meg.

    Mens for min del, så var Rimi bare en slags plan C for meg.

    Jeg ville egentlig heller jobbe med data eller kontor.

    Så butikk, det valgte jeg bare, fordi det var vanskelige tider, på begynnelsen av 90-tallet, da jeg var ferdig med militæret.

    Så det var ikke sånn, at jeg hadde noe ønske, om å være noe slags ‘Rimi-Erik’, hver time av døgnet, hele året.

    Nei, jeg satt pris på å koble av fra jobben, for å hente krefter og få litt fred fra ‘Rimi-universet’.

    Så jeg satt pris på å bare være en vanlig kar, på fritiden min og i ferier, og ikke leve i noe slags Rimi-verden da.

    Men det aksepterte antagelig ikke han Fjellhøy, tror jeg.

    Han ville vel gjerne eie sjela mi og.

    Han nøyde seg ikke bare med de timene jeg hadde som arbeidstid.

    Han skulle liksom eie meg hver time, hver dag hele året, kan det kanskje virke som.

    Noe sånt kanskje?

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Jeg syntes ikke at Fotball-EM var så kult liksom, heller.

    (Kanskje hvis det hadde vært Fotball-VM eller OL, for eksempel.

    Så hadde det nok frista mer.

    Men men).

    David Hjort, hadde invitert meg med på Arvika-festivalen osv., den samme sommeren, (år 2000), så det var vel kanskje nok ferie for meg.

    (Og Hjort var vel også tidligere ute, med å spørre, enn PØF var).

    Jeg hadde også begynt å få noe problemer med rynker osv. og, så jeg prøvde egentlig litt å bli kvitt sånt først og, for selvtilliten min liksom.

    For jeg fikk noen sånne litt stygge streker i trynet osv., i Syden, sommeren 1998.

    Så jeg var egentlig ikke så hypp, på å dra på så utrolig mye ferie, på den tiden.

    Og jeg ville også ha kontroll på økonomien min.

    En sånn nesten impuls-kjøretur, til Belgia/Nederland, med hotell osv., det ville jo også, mer eller mindre, fullstendig ha tømt bankkontoen min.

    For jeg hadde mye utgifter til mat, (for jeg var veldig aktiv på internett også, så jeg hadde ikke mye tid til å lage mat, (og jeg var mye sliten fra jobb, så jeg hadde ikke så mye ‘ork’ heller), og kokemulighetene var veldig dårlige der jeg bodde, (jeg leide av Rimi, og en som het Karl Fredrik, ville ikke bytte ut kjøleskap/vask/komfyr-møbelet, som var fra 70-tallet, da dette ble ødelagt grunnet at det var gammelt), så jeg brukte mye penger på ferdigmat), og jeg hadde også veldig mye utgifter til bilen, som det stadig var innbrudd i, der den stod parkert, på St. Hanshaugen, og som det stadig var noe galt med, som gjorde at jeg måtte ut med masse penger i reparasjoner, nesten regelmessig).

    Så jeg gadd ikke det, å spørre Coca-Cola, om gratisbilletter, til Fotball-EM.

    Fordi jeg likte heller ikke å ‘bruke opp’ integriteten min.

    Da kunne nok Coca-Cola ha satt aktivitetene hvor de ville omtrent, etter det, for å gi et eksempel.

    Så jeg ville ikke ‘selge sjela mi’, som butikksjef for Rimi da.

    Så sånt ba jeg aldri om, (fra leverandører osv).

    (De gratisbillettene, til Fotball-EM, fra Coca-Cola, de må man vel nesten si, at gikk under det som ble kalt ‘smøring’, i Rimi-verdenen.

    Og det ble sett på som en uting.

    Og som noe man som butikksjef burde prøve å unngå, å motta noe særlig av.

    Smaksprøver, for nye varer, var greit.

    Men ikke noe særlig annet, ble sett på som å være greit.

    Så de gratis-billettene, til Fotball-EM, fra Coca-Cola, de må man vel kalle smøring.

    Uansett om de ble godtatt av min distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, (aka. PØF), eller ikke, mener jeg.

    Så sånn var nok det).

    Men PØF, (som var sjefen min), han syntes visst at sånt var greit.

    Kanskje grunnen til at PØF tulla med meg, (se labelen ‘Rimi-fella’), var det her, med at jeg ikke tagg Coca Cola, om å få graits Fotball-EM billetter?

    Hvem vet.

    Risvåg, han hadde dratt ned, (med noen andre Rimi-butikksjefer vel), og de hadde blitt stoppa på grensa til Belgia eller Nederland.

    Og politiet hadde funnet noe verktøy i bilen deres, og trodd at de var hooligans, så de fikk ikke sett noen kamper.

    (Sa Risvåg til meg, da jeg spurte han hvordan det var på Fotball-EM, under Rimi-seminar på Storefjell, høsten år 2000 vel.

    Det var på den tida like før jeg skulle bytte til en større Rimi-butikk, nemlig Rimi Kalbakken.

    Som PØF hadde spurt meg om da.

    Og som jeg godtok, siden jeg hadde jobbet på Rimi Nylænde, i to år da, og syntes jeg hadde fått rydda den butikken bra, og fått den så lettdrevet osv., som jeg trodde jeg kom til å klare.

    Så det var liksom ferdig med den utfordringen, Rimi Nylænde, syntes jeg.

    Og hadde lyst til å prøve noe nytt.

    Men men).

    (Det var tøft å jobbe i Rimi, med mye arbeidspress og press fra sjefene oppover i systemet, om å oppnå resultater.

    Så Rimi-butikksjefer så ofte litt ‘barka’ ut kanskje.

    (Så kanskje det var derfor, at Risvåg & Co., ble stoppa av politiet i Belgia/Nederland, mener jeg).

    Men men).

    Så kanskje han PØF var i noe mafia styrt av CIA/amerikanerne?

    (Siden han var i så god forbindelse med Coca Cola?

    Hans ambulerende assistent, (en med lyst hår vel, en såkalt ‘handy-man’.

    Han hadde Frutopia-klistremerke, på vinduet sitt, der han bodde, ved Grenseveien vel.

    Og Frutopia var også eiet av Coca-Cola, mener jeg, ihvertfall på den tiden.

    Det var en Rimi-fest hos han, det året jeg jobba som butikksjef i distriktet til PØF, (år 2000).

    Så det var derfor jeg husker det.

    Plutselig sovna dem alle, i senga til han ambulerende.

    Så det distriktet der, det var noe for seg.

    Og Irene Ottesen, hu sovna i en seng på et annet rom.

    (Det er mulig at alle bare lot som at de sov.

    Hva vet jeg).

    Da dro jeg bare hjem.

    Da syntes jeg dem var litt spesielle, for å si det sånn.

    Selv om dem drikker mye, så var det rart, syntes jeg, at dem sovna samtidig.

    Men men).

    Og tuller med meg, siden jeg ikke ville tigge Coca Cola, om gratisbilletter, til Fotball-EM, år 2000?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Grunnen til at jeg prøver å få tak i han Risvåg.

    (Som holder med Liverpool forresten.

    Men men.

    Så det var kanskje litt rart at han ba meg om hjelp med PC-en sin, da han bodde på Kolbotn.

    Siden jeg holder med Everton, mener jeg.

    Men men).

    Da Risvåg var butikksjef på Rimi Karlsrud, så fikk han et kursbevis, i posten, fra Rimis hovedkontor, som egentlig var til meg, (som jobba på Rimi Nylænde da).

    For et butikksjef-kurs jeg var med på, på hovedkontoret til Rimi, som butikksjef for Rimi Nylænde, på Lambertseter.

    Men jeg prøver å ringe han på mobil nå, og da får jeg ikke svar.

    Så jeg må nesten prøve å finne en annen måte å spore han opp på.

    Vi får se hva skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Jeg sendte en melding til Risvåg, gjennom AirsoftNorge.net:

    airsoft norge

  • I 1989, så gjorde Rimi det riktig. Da var det ikke noen tvil om hvilken butikk som var billigst

    i 1989 rimi riktig

    PS.

    Jeg jobba jo heltid, på CC Storkjøp, i Drammen, sommeren 1989.

    Og den butikken var kanskje like billig da.

    Det er mulig.

    I det skoleåret, som jeg nettopp var ferdig med da, så hadde jeg jo en klassekamerat, som het Magne Winnem.

    Som dro meg med på dansketurer osv.

    Og han, han jobba ved siden av skolen, på Rimi i Asker.

    Og jeg var og så i den butikken en gang, jeg og noen andre fra klassen vel, en gang vi satt på med Magne Winnem vel.

    Og jeg var ikke så imponert.

    Men så var jeg litt vant med CC Matsenter og sånn da, som var et ganske bra supermarked.

    Men jeg hadde egentlig ikke hørt så mye om Rimi egentlig.

    Men Rimi Asker, var jo bra, til å være en Rimi.

    Til å være en budsjettbutikk.

    Men ikke til å være en matbutikk.

    Da var jo f.eks. CC Matsenter bedre, vil jeg si.

    Men Winnem var så stolt av butikken.

    Men jeg så bare en ganske liten Rimi-butikk.

    Så jeg syntes ikke det var så mye å skryte av.

    Og jeg hadde vel bare vært i en Rimi butikk, før dette, og det var den i Ås.

    En del år før dette.

    Og da het det Rimi 500, eller noe sånt.

    Og det var en veldig kjedelig butikk, med nesten ikke noe godteri i.

    Så sånn var det.

    Og grunnen til at jeg ikke kjente til butikkjeden Rimi.

    (Matbutikk-kjeder, var ikke så vanlige, på 70 og 80-tallet.

    Det var mye enkeltstående butikker osv.

    Bortsett fra Samvirkelagene da.

    Så sånn var det).

    Grunnen var, så jeg nå, at Rimi-butikkene, de spredde seg fra Oslo og utover.

    Så Rimi de var i Oslo og Akershus.

    De hadde ikke kommet fram til Buskerud og Vestfold, i 1989.

    Så sånn var det.

    Her er mer om dette:

    mer om rimi 2

    PS 2.

    Jeg skrev ovenfor, at den første Rimi-butikken jeg var i, var Rimi 500 i Ås.

    Men jeg må ha blanda det.

    For onkelen min Runar, han jobba som tannlege i Ås.

    Men de bodde ved Vestby.

    Så dette må ha vært en gang jeg var med kona hans, tante Inger, og fetteren min Ove og dem, til Vestby, antagelig.

    (En gang jeg har vært på besøk hos dem, i Vestby eller Son, som de flytta til seinere).

    Så Rimi 500 Vestby, var nok antagelig den første Rimi-butikken jeg var i da.

    Ganske tidlig på 80-tallet.

    Og som jeg syntes var en kjedelig butikk da.

    Som jeg gikk ut av, uten å kjøpe noe vel.

    De hadde vel noen sånne sjokoladeblokker med gjennomsiktig plast rundt, eller noe, ved kassa vel.

    Men ellers var det ikke noe som frista.

    Mye papp og sånn.

    Men men, jeg var jo ikke vant med de Rimi-butikkene så.

    Kanskje det var derfor.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Man kan også se det, på det nest øverste bildet, ovenfor.

    At den første Rimi butikken, som jeg var butikksjef i, Rimi Nylænde.

    Det var en av de første Rimi-ene.

    Så det var litt artig, å ha vært butikksjef i en av de første Rimi-ene.

    Men men.

    Og Rimi Karlsrud, hvor min klassekamerat fra Gjerdes VGS., i Drammen, var butikksjef, (noen år før jeg ble butikksjef), det var også en av de første Rimi-ene.

    Så det var litt artig.

    Så det var kanskje litt rart, at ICA nå har solgt begge disse butikkene.

    Rimi Nylænde er nå Bunnpris, har jeg sett på Google Maps.

    Og Rimi Karlsrud er nå Kiwi.

    Så sånn er det.

    Så det var kanskje litt rart, at ICA/Rimi har solgt de butikkene.

    For de burde vel være ganske A4 å drive vel.

    Men men, det er mulig jeg tar feil.

    Det er mulig.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her kan man se hvilke butikker jeg har jobba i, i Norge

    butikker jobba i i norge

    PS.

    Her er når jeg jobba der:

    Matland/OBS Triaden:

    Her jobba jeg heltid, (for det meste i kassa), fra ca. oktober 1990 til sommeren 1991.

    Så jobba jeg tre dager i uka, ved siden av andre året på NHI, skoleåret 1991/92.

    Rimi Karlsrud:

    Her jobba jeg som ringehjelp, (ved siden av deltidsjobber på Rimi Nylænde og Rimi Munkelia), rett etter at jeg var ferdig med militæret, høsten 1993, da Magne Winnem, som jeg kjente fra videregående i Drammen, var butikksjef der.

    Rimi Munkelia:

    Her jobba jeg annenhver lørdag, det siste halvåret jeg var i militæret, og også utover høsten 1993 og vinteren 1994, til jeg fikk mange vakter på Rimi Nylænde.

    Her jobba jeg dagen etter at jeg hadde gått tremila, og den dagen åpningssermonien for Lillehammer-OL var.

    Her jobba også han nynazisten Terje Sjølie, (selv om han vel oppførte seg bra på jobben såvidt jeg merka, selv om assistenten Leif Jørgensen, fortalte meg at han var på ‘blåbussen’, en buss som fulgte VIF og som var nynazister vel).

    Hun Ihne fra Robinsons-ekspedisjonen, jobba også her som assistent.

    (Og butikksjef var Magne Winnem, fra videregående i Drammen).

    Hu var sjefen min, den dagen etter dimmefesten i militæret, hvor jeg kom litt for seint, og var surrete i hue, siden jeg drakk for mye på dimmefesten.

    Men men.

    Rimi Nylænde:

    Her jobba jeg fra høsten 1993 vel, til våren 1996.

    Jeg begynte som deltid i kassa og på gulvet.

    Og fortsatte som låseansvarlig, aspirant og assisterende butikksjef, (som jeg vel begynte som, i 1995, med en årslønn på 140.000, eller noe.

    Så det var ikke så veldig bra lønna, akkurat.

    Men det var nedgangstider, på den tida her, så det var ikke så lett å få f.eks. datajobber).

    Jeg begynte også som butikksjef her, høsten 1998 og jobbet som butikksjef her, til høsten år 2000.

    CC Storkjøp:

    Her jobba jeg deltid ved siden av siste året på videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89, (så jeg begynte å jobbe der da jeg nettopp var fylt 18 år, høsten 1988, og satt for det meste i kassa).

    Rimi Langhus:

    Her jobba jeg som butikksjef, fra våren 2001 til sommeren 2002.

    Det var her jeg vant en butikkdrifts-konkurranse, som het ‘Rimi Gullårer’, (og fikk en penn og et personlig gratulasjonsbrev, fra Rimi-Hagen, hvor det stod at jeg var hardtarbeidende, og en god leder), for andre halvår 2001.

    Jeg jobbet også her som låseansvarlig, fra våren 2003 til sommeren 2004, ved siden av heltidsstudier ved Ingeniørhøyskolen, og jobb som låseansvarlig på Rimi Bjørndal.

    Rimi Kalbakken:

    Her jobba jeg som butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001.

    Her var det en del problemer, som jeg har tatt opp på bloggen, under en tag/etikett, kalt ‘Rimi-fella’.

    Rimi Bjørndal:

    Her jobba jeg som assisterende butikksjef, fra våren 1996 til høsten 1998, (altså i bortimot to og et halvt år).

    Her gjorde jeg mye fysisk arbeid, som å spre alle tørrvarene og legge opp alle kjølevarene.

    Men jeg var også tippeansvarlig her, og fikk frikort til tippeligakampene, siden jeg var tippeansvarlig.

    Så det hendte at jeg gikk bort til gamle Bislett stadion, på søndagene, og så Vålerenga spille, siden jeg fikk gratisbilletter, (det kortet gjaldt for to gratisbilletter til søndre sving, tror jeg det var).

    Jeg var blant annet på Bislett, og så den første kampen Drillo hadde som trener for Vålerenga, på slutten av 90-tallet, da Klanen kastet gummistøvler ut på banen, for å hedre eller eventuelt mobbe Drillo.

    Så sånn var det.

    Jeg jobba også her som låseansvarlig, ved siden av heltidsstudier ved Ingeniørhøyskolen, fra sommeren 2002 til rundt juletider 2003, da jeg overhørte der, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’.

    Jeg fikk også trynet ødelagt, rundt den samme tiden, (lang historie), og jeg mistenkte at det ‘mafian’-greiene, kunne være noe med noen utlendinger som jobba på Rimi Bjørndal, eller noe, så jeg slutta i den låseansvarlig-jobben, da jeg overhørte at jeg var forfulgt, og bestemte meg for å flytte til utlandet.

    Men jeg hadde ikke noe formue, så jeg måtte vente til høsten 2004, da jeg dro for å studere ved University of Sunderland, for det kunne jeg gjøre, et år, som del av utdannelsen min ved Ingeniørhøgskolen, (HiO IU).

    Men da tok jeg mange eksamener, vårsemesteret 2004, ved HiO IU, for å være berettiget, til studielån, også det neste skoleåret.

    (For hvis man er mer enn et år forsinket med studiene, så mister man rett til å få studielån).

    Så jeg tok fire eller fem eksamener, våren 2004, (selv om jeg hadde fått ødelagt trynet), og stod på alle.

    Så jeg kom meg til Sunderland, (selv om HiO Og Lånekassa forsinka studielånet mitt med fire måneder, så det fikk jeg ikke før i januar 2005).

    (Men University of Sunderland var greie, og lot meg bo der, selv om jeg ikke hadde råd til å betale leia, siden studielånet var forsinket).

    Jeg gikk til flere leger, (bl.a. en kjent hudlege, som heter Ole Fyrand, for å få hjelp med trynet, som så helt rart ut, (pga. at de tulla med meg, på en hudpleiesalong, på St. Hanshaugen.

    Jeg hadde bare noen linjer mellom øynene og på haka, som jeg trengte noe sånt som Frownies, for å dempe, (som nesten ikke koster noen ting, noen sånne teip-biter, nesten, som jeg kjøpte da jeg flytta til Sunderland, og det funka bra.

    Jeg hadde jo tenkt å få meg karriære, i næringslivet, en toppjobb, (som f.eks. broren min Axel ville at jeg skulle få), så da tenkte jeg at det var greit å fjerne sånne skjemmende ting, (som rynker mellom øya, som var liksom midt i trynet da), og det var heller ikke bra for selvtilliten, at jeg overhørte at medarbeidere på Rimi, prata om at jeg hadde rynker, osv.

    Og det er jo mange hundre folk innom en Rimi-butikk hver dag, så jeg tenkte jeg skulle prøve å gjøre noe med noen sånne linjer jeg hadde fått mellom øynene og på haka da, i Syden bl.a.

    Men det var lettere sagt enn gjort, virka det som.

    (Men det skjønte ingen i Norge, (at jeg trengte noe lignende av sånne Frownies, og de på den hudpleiesalongen, de tok bare istedet og må ha smørt noe dritt i trynet mitt, som ødela huden, og gjorde huden veldig stram, så det så helt rart ut. Noe som først gikk bort, på begynnelsen av 2006, vil jeg si).

    Men ingen av de tre-fire hudlegene jeg gikk til, (blant annet han Ole Fyrand), skjønte noe av hva som var galt, (de trodde ikke noe var galt, sa de ihvertfall), så jeg fikk ikke noe hjelp.

    Jeg fikk ikke noe sykmelding, så jeg måtte jobbe som vanlig, på Rimi Langhus, en dag i uka ved siden av studiene.

    Og i sommerferien, så ville hu Anne Katrine Skodvin, at jeg skulle jobbe der heltid, som ansvarlig for butikken, (selv om assistenten, hva het han, Espen Sigmund Nordnes vel, hadde en høyere rang, enn meg. Jeg var bare låseansvarlig og han var assisterende butikksjef. Og han trengte også hjelp av en som het Dennis, for å jobben som var på en vanlig ledervakt. Så det var tilstander. Men men).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog