Stikkord: Rimi Lamberseter

Nå har jeg laget en ny versjon, av Jan Graarud-tegneserie

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Jeg har forklart, om festen ovenfor, i Min Bok 5.

Jan Graarud var nok egentlig ikke, i Oslo sentrum, denne natten, (hvis jeg skulle tippe).

Men hans assistent, (en ung kar, med tittelen ambulerende butikksjef, vel).

Han bodde også, i Waldemar Thranes gate.

Og iløpet av vorspielet, (må man vel kalle det).

Så gikk han inn, i leiligheten min.

(Husker jeg, at David Hjort sin samboer Linn Korneliussen sa).

Og så har han ambulerende, ikke forstått, at det var, en harmløs røykmaskin, (som David Hjort sin kamerat Roger, var opplært i, å bruke).

Og så har nok han ambulerende sladra, til Jan Graarud.

Og sagt at jeg hadde gjort noe galt, da.

Men så har han antagelig ikke forstått, hva som foregikk.

Og det var sånn, at jeg lo, da Linn, (var det vel), sa, at han ambulerende, hadde vært inne, i Rimi-leiligheten min.

For han var ikke invitert.

Så han brøt seg inn, (eller noe den duren da), må jeg si.

Han snoka ihvertfall, da.

(Må jeg si).

For han hadde ikke noe, å gjøre, i min leilighet.

(Vil jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 3.

Og så var det sånn, en dag, uka etter, (eller noe i den duren).

At distriktsjef Jan Graarud.

Han var innom, butikken min, (nemlig Rimi Lambertseter).

Og så sa han til meg, at jeg hadde røyklagt, hele Waldemar Thranes gate.

(Noe sånt).

Men da blåste han det, så opp.

Så jeg måtte bare le.

For dette var jo bare snakk om, harmløs damp, som vel må ha oppløst seg, med en gang, som den kom ut, av terrassedøra mi.

(Noe sånt).

Og sånt, (om hvordan den røykmaskinen virka, for jeg var kanskje litt skeptisk, til å ha den der), snakka jeg også, med han Roger om, i forkant, av dette vorspielet, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Og Jan Graarud, han jobbet jo, som distriktsjef.

(Altså innen drift).

Så derfor, så var han utidig, (mener jeg).

Siden at han blandet inn ting, fra fritida mi.

Og han hadde brukt, en slags spion, som sneik seg inn, i boligen min.

(Noe sånt).

Men hvis det hadde vært sånn, at vaktmesteren, i Waldemar Thranes gate 5, hadde kommet på døra mi, (under festen), og spurt meg, om hva som foregikk.

Da hadde jeg skjønt det.

Men sånn var det ikke.

Så derfor, så ble dette, som Graarud sa, bare noe tull, da.

For jeg har jo vært mye, på diskoteker, (da jeg var på språkreise, i England, på 80-tallet, osv.).

Så jeg har lagt merke til, at det noen ganger, kommer røyk, på dansegulvene, på noen av diskotekene.

Så det ble kanskje, som da min tremenning Øystein Andersen, hadde en prosjektor, hjemme på rommet sitt, (i Lørenskog), på 80-tallet.

At han var den første, som hadde en skikkelig hjemmekino, (med lerret osv.), på rommet sitt.

Og så var jeg kanskje, en av de første, som hadde røykmaskin, i leiligheten min, (på 90-tallet), da.

(Noe sånt).

Så Jan Graarud dramatiserte veldig og prata ‘piss’, (må jeg si), til den store gullmedaljen da, (som folk vel sier).

Så derfor, (var det vel), så klarte jeg ikke, å ta Jan Graarud alvorlig, når han begynte, med denne sladringa si, da.

(For å si det sånn).

Og Jan Graarud hadde også spionert på meg, fra bak potetgull-hylla.

Den første gangen, som han dukka opp aleine, i butikken ‘min’, (Rimi Lambertseter), i 1999.

Så jeg var litt oppgitt, over Jan Graarud, fra første stund, da.

(For å si det sånn).

For å spionere sånn, på ansatte.

Spionerer han sånn, når han er hjemme, i heimen sin også, liksom.

På gjester og familiemedlemmer, liksom.

Sånn oppførsel, er ikke stueren, (vil jeg si), så derfor var jeg, rimelig oppgitt, over Jan Graarud da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Som det står, i den artikkelen, (i Svelviksposten.no), som jeg blogget om, tidligere i dag.

Så var alt egentlig: ‘I sin skjønneste orden’.

Og sånn var det også, i leiligheten min.

At alt var, i sin skjønneste orden.

Så det var bare Jan Graarud og hans ambulerende butikksjef, (som det kalles), som var, noen slags ‘dumme sladrekjærringer’ da, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Her er mer om dette:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/sann-her-var-det-da-jeg-ble-beskyldt-av.html

PS 7.

Dette var forresten, like etter, at min mor døde, (høsten 1999).

Så man kan kanskje også, si det sånn, at David Hjort, utnytta denne situasjonen.

Siden at han trang seg på, (må man vel si), og skulle ha fest, hjemme hos meg, (siden at jeg bodde, mer sentralt, enn han selv gjorde, var vel grunnen).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Det at Jan Graarud spionerte på meg, fra bak potetgull-hylla.

Da oppførte han seg ikke normalt, (vil jeg si).

(Og dette var også, etter at han hadde klaget, på butikksjef Kjersti noe, fra Rimi Ryen.

Det første gangen, som han var innom, på Rimi Lambertseter.

En gang, (rundt årsskiftet 1998/99), da han var på Rimi Lamberseter, sammen med hans forgjenger-distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.

Noe sånt).

Så Jan Graarud var en slags ‘original’, (fra Holmestrand, eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Og Jan Graarud sin ambulerende butikksjef.

Han var også, som en slags original, (må man vel si).

For han gikk bare rett inn, i min Rimi-leilighet, (uten å banke på).

Og han klarte heller ikke, å gjøre rede for seg.

For han bare sneik seg ut igjen, (etter først å ha sett seg rundt, inne i stua mi, var det vel).

Så han var som en slags nerd, da.

(Må man vel si).

Siden at han ikke klarte, å gjøre rede for seg.

(Og forklare om, hva grunnen var, til at han hadde gått inn, i Rimi-leiligheten min, (i Waldemar Thranes gate 5, på St. Hanshaugen)).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Så det å jobbe, i Rimi.

Sammen med alle disse ‘originalene’, (må man vel kalle dem).

Det ble etterhvert, som en slag ‘farse’, eller som ‘komi-kveld’, (som de hadde, på TV, på 70-tallet), da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Og det kan gode hende, at Jan Graarud og hans ambulerende butikksjef.

Er noen slags nynazister, (eller noe i den duren).

For den rare oppførselen deres, (når det gjaldt spionering, må man vel kalle det).

Den var vel, på grensen, til å være militant, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

31. august 2016
Jeg lurer på om dette er Warsan fra Rimi Lambertseter. Hm

PS.

Og dette må være Leila, (fra Rimi Lambertseter):

PS 2.

Her er mer om dette:

21. juli 2016
Mer fra Norge

Nå har jeg vært ute av døra igjen.

Og på grunn av det dårlige samfunnet, (må man vel kalle det), i Norge, så må jeg skrive ‘stil’, igjen.

Jeg gikk til toget, litt etter klokka 22.

Og da jeg skulle gå under E18, så stod det to karer der, (med sykler vel), og dreiv med knebøy, for å se, hvem som gikk der.

(Noe sånt).

Og da jeg skulle over E18 igjen.

(For å gå til togstasjonen).

Så gikk det ei dame, på samme side, av fortauet, som meg, (men hu gikk motsatt vei, over E18).

Så jeg krysset veien.

Og da kryssa hu også veien, (i et fotgjengerfelt, vel).

Så jeg kryssa veien igjen.

Og da dukka det opp, ei dame der og, (som gikk samme retningen, som dame nummer en).

Så jeg kryssa veien igjen, etter at dame nummer en, hadde blitt passert, på motsatt side av veien.

Så det var jo som å stå på slalom, omtrent.

Så det ble rimelig dumt, vil jeg si.

(Men fortauene er ganske smale.

Og å gå så nærme unge damer, om kvelden, det blir kanskje litt rart).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Da jeg skulle gå på toget.

Så måtte jeg løpe bortover plattformen.

For plattformen er mye lengre, enn toget, da.

Så selv om jeg satt, på en benk, (for passasjerer), på tog-stasjonen.

Så måtte jeg løpe, for å komme meg med toget, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Og da jeg skulle gå av toget.

Så var det en kar der, som var ‘tunet’, til mine bevegelser, (virka det som).

Da jeg reiste meg, for å gå av toget.

Så så jeg det, at det rykket, i den passasjeren sin kropp, (som om han også skulle av toget).

(For han satt mellom meg og utgangsdøra).

Men han passasjeren, så seg ikke bakover.

Så det ble som om en forvokst unge, skulle gå av toget.

Så da snudde jeg heller, og gikk inn i nabo-vogna, (gjennom noen automatiske dører, som jeg måtte trykke på en knapp, for at skulle åpne seg), og ut en utgangsdør der, (må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Og da jeg skulle gå på Lambertseter-banen, (for jeg hadde tenkt meg, til Rema Lambertseter).

Så stod det en brei kar, i veien for de som skulle gå på t-banen.

(For han sa farvel, til en bekjent, virka det som.

Rett foran t-bane-toget).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Da jeg gikk av, på Karlsrud t-banestasjon, så var klokka nesten 23, (husker jeg).

Men Rema Lambertseter, stenger ikke før klokka 24, (mandag til fredag).

Likevel, så var det, en Rema-ansatt, som kvema, (må man vel si), og stod i veien for meg, da jeg skulle inn, i butikken.

For han Rema-ansatte, dreiv og kjørte inn, en pall, med blomsterjord, (var det vel), med en jekketralle, da.

Reitan har kritisert at varer står i vindfang, i avisene.

Men selv så har varer utafor butikken, (på Rema Lamberseter), kan det virke som.

Og de hefter kundene, når de skal kjøre disse varene, inn i butikken, en time før stengetid.

Nei, var det gateteater, hos Rema Lambertseter.

Lot de som at de var Kiwi, (kan man kanskje lure på).

Hvem vet.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Inne i butikken, så fant jeg, det siste billige kneip-brødet, (bak et annet brød).

(De hadde masse billige loff igjen, og ‘billige’ grovbrød, (som ikke er billig, selv om det også er en slags Rema-egen merkevare, med samme emballasje-design, som de billige brødene)).

Men bare et kneip, og det var priset, til 6.90, (med et rart klistremerke, (av en eller annen grunn), la jeg seinere merke til).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Den Rema-butikken, er mye større, enn Rema Industrigata, (hvor jeg var, på mandag).

Og denne butikken har tre brødoppskjæringsmaskiner.

Og ikke bare en, (som ikke virker), som hos Rema Industrigata.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Mens jeg stod, og skulle skjære opp kneip-brødet ‘mitt’, inne på Rema Lamberseter.

Så dukka det opp en gjeng der.

(Som jeg lurte på, om var ‘tunet’ til meg, liksom).

Dette var fire norske gutter, i slutten av tenårene.

(Det kunne kanskje ha vært russ, som liksom hadde glemt, å kjøpe seg russeuniform.

Noe sånt).

Og de stod i melkedisken.

Og jeg, (som er ganske voksen osv.), ble nesten redd for de.

Det var som om de var ute etter bråk, (vil jeg nesten si).

For disse stod bare, cirka en meter fra meg, (en hel gjeng), og prata ‘piss’, (og de prata også rimelig høyt), da.

Så det var like før, at jeg bare gikk derfra.

Men jeg tenkte, at da griser kanskje denne gjengen, med kneipbrødet mitt.

(Som jeg dreiv og skulle pakke inn, etter at jeg hadde skåret det opp, (i brød-oppskjæringsmaskinen), da).

Så det ble til, at jeg ikke stakk derfra.

Men hvor var de Rema-ansatte, lurer jeg.

Var dette Rema sin ‘terror-gjeng’, liksom?

Hva vet jeg.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Da jeg skulle i kassa, så var det uoversiktlig der, (vil jeg si).

For mens jeg gikk, mot kassene, så kunne jeg ikke se, hvor det var ledig kasse.

Det var like før, at jeg satt fra meg vogna, for å gå og se, etter hvor det var ledig kasse, (for denne Rema-butikken, har ganske mange kasser, da).

(For jeg var aleine, i kassaområdet der, trodde jeg).

Men da så jeg, at en Rema-fyr, satt helt stille, i den nærmeste kassa.

Han kunne kanskje ha satt på kassabåndet, sånn at man skjønte, hvor den ledige kassa var, (tenkte jeg seinere).

(For kassabåndet lager, (ihvertfall vanligvis), en lyd, som er ganske lett, å høre, da).

Ellers så kunne jo kassereren, ha gått litt rundt, og rydda hyller.

Og sagt fra om, at det ble ledig kasse, når jeg kom fram, til kassene.

Men man må vel si, at det er uoversiktlig, i den Rema-butikken.

Dette, (at det er vanskelig, å få oversikten over, hvilke kasser, som er bemannet), har ikke vært et problem, i de butikkene, som jeg har jobba i.

(Sånn som jeg husker det).

Og det er CC Storkjøp, Matland/OBS Triaden og en ‘haug’ av Rimi-butikker.

Så man må vel si, at denne Rema-butikken, har for lite ledig plass, foran kassene.

(Ellers så er det sånn, at de har for høye stativer/skap, foran kassene).

Noe sånt.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Og selv om jeg hadde stått ganske lenge, i kassa-området.

(Og sett litt på, en pose Minde-sjokolade, som ble solgt, ganske billig der.

For det var vanskelig å se, for eksempel, hvor mye den varen veide.

Og jeg lurte også på, om denne varen, var nedpriset, på grunn av dårlig dato.

Så jeg stod der, og kikket en stund, på en tilbudsvare da, (som lå, i en handlevogn).

Og oppå Minde-sjokoladen, så hadde de liksom strødd, mange saus-poser, som var nedpriset, til fem kroner pakka.

Noe sånt.

Sånn, (i handlevogner), pleide jeg aldri, å eksponere varer, som butikksjef.

Men Rema går for å være litt harry, da.

Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Denne butikken, hadde forresten billige nudler, (med biff-smak, var det vel), til cirka samme pris som Kiwi har, (for fem-pakninger).

(Noe jeg ikke kan huske å ha sett, i andre Rema-butikker).

Og denne Rema-butikken, har også, en høy butikkstandard, (vil jeg si).

(Når det gjelder, at de har ryddige og velfylte hyller, osv.).

Men det er kanskje ikke så rart.

Siden at denne butikken jo, er vant til, å konkurrere, mot ‘min’ butikk, (Rimi Lambertseter), hvor jeg jobba, som vanlig medarbeider og assistent fra 1993 til 1996 og som butikksjef fra 1998 til 2000.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Selv om jeg var alene, (trodde jeg), i kassaområdet.

(Da jeg studerte, den Minde sjokolade-posen).

Så kom det plutselig, to kunder, til kassa.

Akkurat da jeg skulle betale.

(Selv om klokka var 23.38, ser jeg nå, på handlelappen, som jeg tok med meg).

Og han første av disse to kundene, lurer jeg på, om var, den samme kunden, som en gang tulla, (må man vel si), på Rimi Karlsrud, (og lot som om han ikke skjønte noe, av Magne Winnem sine røykskap-løsninger), en gang jeg jobba der, (på min fridag, fra Rimi Lambertseter, kan det vel ha vært), for cirka 20 år siden), til kassa, akkurat da jeg skulle betale.

(Så det virka nesten som, at han kunden, hadde stått og luska, (og venta, med å gå til kassa, til jeg var der, for å liksom stresse meg, eller noe i duren, da)).

Og han kunden, skulle ta ut sju hundre ekstra, (mener jeg, at jeg overhørte).

Og så måtte jeg flytte den store handlevogna ‘mi’, da.

Siden at den handlevogna, liksom ble, som en forvokst handlevogn.

Siden at jeg var på Rema og ikke på OBS, (hvor de vel har større kasser), liksom.

Så litt mindre handlevogner, hadde kanskje vært en god ide, for denne butikken.

For det ble som noe stress, (må jeg si), når han ‘ikke-handlevogn-kunden’, (som virka som, at han var på speed, må man vel nesten si), dukka opp, rett etter meg, (fra ‘ingensteder’ liksom), i kassa der da, (må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Og da jeg gikk av toget, på Høvik stasjon.

(Etter å ha bytta, fra t-bane til tog, på Nasjonalteateret).

Så var det, ei dame, som jeg lurte på, om det var noe gæernt med, som reiste seg opp, omtrent samtidig med meg.

Hu dama, hadde lyseblå boblejakke og en Rimi-pose, (med noen tomflasker oppi, (blant annet), kunne det se ut som).

Finnes det noen Rimi-butikker lenger, tenkte jeg.

Og så holdt jeg på, å gå, til nabo-vogna, igjen.

Men så tenkte jeg, noe sånt, som at det fikk holde, å gjøre det, (å ‘rømme’ til nabo-vogna), en gang, per Oslo-tur.

(Noe sånt).

Og så gikk jeg ut, den samme døra, som hu ‘Rimi-dama’, da.

(Men litt bak henne, da).

Og så har jeg tenkt, at Høvik togstasjon, den åpna jo, for noen måneder siden.

(Etter å ha vært stengt lenge, på grunn av noe slags ombygging.

Jeg tenkte tidligere i dag, at den tidligere Høvik stasjon, må ha vært litt av en rønne.

Siden at de stengte stasjonen så lenge, (i flere år vel), for å bygge om).

Så jeg har gått dit, den samme veien, som jeg går, når jeg går til bussen.

Men da må jeg først gå under E18, (for å komme til bussholdeplassen), og så over E18 igjen, for å komme til togstasjonen, (som ligger noen hundre meter, nærmere Oslo).

Men jeg tenkte, at kanskje jeg kan gå, på den motsatte sida, av bussholdeplassen/E18.

Så slipper jeg, å krysse E18, så mange ganger liksom, (for å komme meg hjem).

Og da, så måtte jeg liksom gå, litt oppover, (fra fjorden).

Og så havna jeg, på Gamle Drammensvei.

Og da jeg gikk, (på Gamle Drammensvei), mot tidligere Thon hotel Høvik, (også kjent som tidligere Esso Motorhotell, vel).

Så så jeg tilfeldigvis, (like ved Høvik skole), at en kar stod og pissa, (ved siden av en kar på sykkel), cirka klokka et om natta, (må det vel ha vært).

Og han ‘pisser’n’, begynte å rope til meg, på ‘kebab-norsk’, (hvis jeg ikke tar helt feil).

(For jeg hørte på walkman.

Men jeg hørte han ‘pisser’n’, såvidt over walkman-lyden, da.

Selv om jeg pleier å ha den, på det tredje eller fjerde høyeste).

Så det var kanskje, noen pakkiser eller negre, som stod der, (i den mørke sidegata), og plagde forbipasserende, (tenkte jeg).

(Noe sånt).

Så dette, (Norge), er et dårlig samfunn.

Når det skjer så mye ‘dritt’, (må man vel kalle det).

(Bare fordi, at man går ut døra, for å gjøre, noen ærend).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

27. april 2016
Serviceinnstilling

Jeg var på dansketur, med Stena Saga, i helga.

Og jeg tenkte på, hvor lite serviceinnstilte, som betjeningen, (i kafeer og barer), virket å være.

Nå var dette til sjøs, og der er det vel kapteinen, som bestemmer.

Og å bry kapteinen, når han liksom skal styre skuta, osv.

Det er kanskje ikke så smart.

Så derfor klagde jeg ikke, på dette, under turen.

Men jeg tenkte nå på dette, da.

At folka, som jobba, på båten, virka mer interesserte, i å ape og fjolle, enn å yte service, liksom.

Og da tenkte jeg tilbake, på da jeg selv begynte, som butikkmedarbeider, (på CC Storkjøp, i Drammen), høsten 1988.

For da var jeg veldig opptatt av, å være serviceinnstilt.

(Som jeg hadde lært om, på handel og kontor, blant annet).

Men jeg ‘dreit meg ut’, når det gjaldt, en farget person, som brukte sjekkheftet, til en annen farget person.

(Jeg var fra Bergeråsen, og der var det ingen homser eller pakkiser, liksom.

Så jeg var ikke så vant, med negre osv., da.

For å si det sånn.

Men butikken CC Storkjøp, lå i Drammen, og det var en butikk, med lave priser, så det var en god del pakistanere osv., som handla der, husker jeg).

Men det å sjekke sjekker, det er vel ikke service-arbeid, liksom.

(Det er mer sikkehetsarbeid, må man vel si).

Og det samme med det, å fakke butikktyver.

Da jeg seinere jobba, på OBS Triaden, (fra høsten 1990 til høsten 1992), så var det et par kolleger av meg, (Knut og Lene vel), som vel ønsket, at jeg skulle prøve, å liksom spane, etter butikktyver.

(Noe sånt).

Men det er vel heller ikke service-arbeid.

Så et problem, (innen serviceyrkene), kan være dette, med sikkerhet.

En butikkmedarbeider, er både en servicemedarbeier og en sikkerhetsmedarbeider, liksom.

Her ligger det en slags rollekonflikt, (må man vel si).

Når skal man, (som butikkmedarbeider), skifte rolle, fra servicemedarbeider til sikkerhetsmedarbeider.

Dette har jeg tenkt på, som gründer.

Jeg hadde nettbutikken Godtebutikken.net, (og også Godteposer.net og Posegodt.net, blant annet), i England.

Og da var det en kunde, som kalte meg: ‘Frue’, i en e-post, (må det vel ha vært), husker jeg.

Og da skiftet jeg rolle, fra servicemedarbeier til sikkerhetsmedarbeider, (husker jeg), og nektet den personen, å handle der, (siden at han var uforskammet).

Men hvor skal man sette grensen?

Når skal butikkfolk skifte rolle liksom, fra servicemedarbeier til sikkerhetsmedarbeider?

Dette kan man kanskje lure på.

Disse på danskebåten, drev bare å fjollet og apet, (vil jeg si).

Men hva som foregikk, inne i huene deres.

Det er vanskelig for meg å si.

Men jeg begynte nå ihvertfall, (på denne turen), å tenke litt mer på, hva det vil si, å være serviceinnstilt, da.

Serviceinnstilt, det er når man er innstilt, på å yte service, (selvfølgelig).

Men jeg kjøpte en flaske tuborg-øl, til maten.

(På denne ferjeturen).

Og da ga kafedama meg ‘plutselig’, et skittent mindre glass.

For hu skulle liksom lære meg, om hvilket glass, som man skulle bruke, til hvilken ølflaske-størrelse.

(Istedet for at kundene fikk velge dette selv.

Og det er ikke første gang, at jeg kjøper karbonadesmørbrød og en flaske tuborg, i Cafe Saga der.

Men det er første gang, at jeg ikke har fått lov til, å velge glass selv.

For å si det sånn).

Da er man vel mer patroniserende og trakasserende, (enn serviceinnstilt), må man vel si.

Men dette var ei svensk Maria, (eller noe sånt), så dette har kanskje noe å gjøre, med kulturen, i Sverige.

At folk derfra, har vanskelig, for å være serviceinnstilte.

Hva vet jeg.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Og da jeg jobbet, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

(Noe jeg jobbet som, fra høsten 1998 til høsten 2000).

Så var det sånn, at det var så mange ran, i den butikken.

(I 1999, var det vel).

At vi butikklederne, (på Rimi Lambertseter), liksom ble ‘programmert’, av Rimi sin sikkerhetsavdeling, (var det vel), til å se, på alle kundene, som gikk inn, i butikken, (i tilfelle at dette, var ranere, da).

(Noe sånt).

Men noen av kundene, liker kanskje ikke det, å liksom bli målt opp og ned, når de handler.

Så dette var kanskje dårlig service, (har jeg tenkt nå).

Kanskje butikkene i Norge, burde hatt egne vektere, som jobber, med sikkerhet.

(Sånn som det er, for eksempel, i England.

På Tesco Walton, for å ta, et eksempel).

Istedet for at butikkfolka, skal ha denne jobben, (sånn som det vel som regel er, nå for tida), tenkte jeg.

Hvem vet.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det var også sånn, at jeg tok toget, til Oslo, på søndag, (når jeg skulle, med danskebåten).

Og da hadde jeg litt god tid, før toget gikk.

Så jeg gikk opp, til inngangspartiet, (på Høvik togstasjon), for å prøve å finne, den sensoren, (for å aktivere reisekort), som liksom skulle finnes der.

(Ifølge hu svenske ‘togdame-brunetta’, som jeg skrev om, på bloggen, her om dagen).

Men jeg kunne ikke se, at de hadde, noen sånne sensorer der, (for å aktivere reisekort).

Så dette var, at NSB, har noen slags ‘tatere’, til å jobbe for seg, (vil jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/mer-fra-norge_6.html

8. mars 2016
Mer fra Norge

I dag, (torsdag kveld), så var jeg, i Oslo, for å handle mat.

Jeg gikk av bussen, ved St. Olavs plass.

For der er det mange matbutikker.

Jeg så at Rema hadde tilbud, på appelsinbrus, (til 6-7 kroner, for en stor flaske), og gikk inn der.

Og der, så var det ei vaskedame, som vaska butikken.

(Cirka 40 minutter før stengetid, kan det vel ha vært).

I kassa, så stod kassereren, i kassa, (istedet for å sitte).

(Av en eller annen grunn).

Han ligna litt, på Arne Risvåg, (en tidligere butikksjef, på Rimi Karlsrud), må man vel si.

(Noe sånt).

Jeg spurte om de hadde, det billige Rema-dopapiret.

Og kassereren begynte, å kveme, (må jeg si).

Han spurte om det dopapiret var rosa.

Eller om det var grønt.

Det er hvitt, svarte jeg.

Og så sa han: ‘Men pakka’.

(Noe sånt).

Pakka er gjennomsiktig, svarte jeg.

(Noe sånt).

Og jeg forklarte, at det dopapiret kosta 11-12 kroner, for en åtte-pakning.

(Rimi hadde også et lignende dopapir.

Og det solgte veldig mye, på Rimi Lambertseter, husker jeg.

Så at Rema Universitetsgata, ikke skal ha hørt om, dette billige dopapiret.

Det synes jeg, at er litt rart, for å si det sånn).

Kassereren sa noe uklart.

Jeg forklarte, at jeg hadde handa der, mellom fem og ti ganger.

Og at jeg aldri hadde sett, det billige dopapiret der.

Og at dette var tredje gang, som jeg sa fra, i kassa, (om at det var tomt, for billig dopapir).

Jeg har heller ikke sett noe ‘label’, for denne varen, (i denne Rema-butikken).

Så jeg spurte, om det var sånn, at dette dopapiret, stod på en annen plass, enn i hylla.

Og lurte på om de kunne vise meg, hvor dette dopapiret stod, isåfall stod.

Men da sa kassereren, at de ikke førte dette dopapiret.

(Noe sånt).

Men jeg mistenker, at dette er, for at kundene, istedet skal kjøpe, et ‘svine-dyrt’ dopapir-merke.

For at butikken, skal tjene mer penger.

(Noe sånt).

Jeg forklarte, (før jeg gikk ut, av butikken), at jeg syntes, at det var litt rart, at alle de andre Rema-butikkene, hadde dette billige dopapiret, men ikke denne Rema-en.

Og kassereren sa bare noe uklare gloser, (må jeg si).

Så dette er en Rema-butikk, som ikke prøver engang, (vil jeg si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Så Rema får bytte slagord, til: ‘Enklest er dyrest’, (tror jeg).

Noe sånt.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Kiwi har også et cirka like billig dopapir.

Men det loer, hvis jeg bruker det, som tørkepapir.

(Noe jeg synes, at jeg kan gjøre, siden at jeg er ungkar).

Så derfor, så måtte jeg, til Coop Extra, for å kjøpe, billig dopapir.

For de har også, sånne billige 8-pakninger, (med dopapir), da.

(Som vel er standarden, for dopapir-pakker, i Norge, fra 70/80-tallet.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Kiwi St. Olavs plass, er en trang og uoversiktlig butikk.

Og der, så gikk det en butikkmedarbeider, (som var neger), i veien for meg, med en tralle, uansett hvor jeg gikk, liksom.

Og ei svær negerdame, stod lent over en ferskvaredisk, bak et hjørne.

Og da blei det dårlig plass der.

Så jeg bestemte meg, for å heller snu, (da jeg så hu negerdama), og istedet gå, en annen vei, (i butikken).

Og da måtte jeg sette foten bak meg, (for å snu).

Men da tråkka jeg på foten, til en sånn ‘olja lyn-kunde’, (som de ofte har, i denne butikken, har jeg inntrykk av).

For han kunden, (som jeg ikke hadde hørt, siden at jeg hørte, på walkman), gikk visst bare, et skritt, bak meg, (kunne det virke som).

Så jeg fikk denne kunden, (en kar i 20-åra, med lyst hår vel), liksom i ‘ræva’, da.

(Han trodde kanskje, at han var på ute på marsj, med hæren, eller noe sånt.

(Siden han gikk så nærme).

Hvem vet).

Så dette var en ubehagelig og nesten mareritt-aktig handletur, (må jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Og så gikk jeg, på Coop Extra, da.

Og der, så var det ei dame, som var ‘gate-teater-skuespiller’, (virka det som).

Hu sa, (da jeg handla i selvbetjeningskassa), at hu hadde slått inn to med roser, (til kassadama), og lurte på hvordan hu fikk bort det ene.

Hu virka ikke helt troverdig, (synes jeg).

(Og hu begynte først, å prate til meg, (som om jeg jobba der), virka det som).

Da jeg gikk ut av butikken, så kom det en ‘berme-gjeng’, bak meg.

Og også noen ‘berme-folk’, gikk den andre veien.

(Noe sånt).

Så jeg måtte gå over til det motsatte fortauet.

Og det var også en ‘berme-gjeng’, som hang i gata, mellom Kiwi og Coop Extra, da jeg gikk i retning, av Coop Extra-butikken.

(Og han ene sa høyt, at: ‘Det er første gang, at en utlending, har betalt, for en taxi’.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Så gikk jeg ned, til ved Rema-en igjen.

For å ta bussen, tilbake igjen, til Høvik.

Og jeg tenkte, at jeg fikk ta bilde, av Rema-butikken.

(For å markere det, at de tulla, når det gjaldt det, at de ikke tok inn, det billigste dopapiret).

Men akkurat da, så kjørte det, en ambulanse forbi.

Så den havna, på ‘Rema-bildet’, da.

Og en politibil kjørte også forbi.

Og da jeg reiste meg, (da Rykkinn-bussen dukka opp).

Så merka jeg det, i hjertet, (husker jeg).

Det var nesten sånn, at jeg fikk et lite slag, (eller noe sånt).

Så da en gammel gubbe kvema.

(For han ville, at jeg skulle gå, på bussen først.

Selv om han selv stod nærmest).

Så klarte jeg ikke, å si noe, med en gang, (siden at det var noe, med hjertet, da).

Men så sa jeg, at: ‘Skal du ikke med bussen?’.

Jo, han skulle med bussen.

De eldste får gå på først, (sa jeg).

(Noe sånt).

For han gubben, så jo ut som, at han var pensjonist, (må man vel si).

Så dette, (at jeg er fra et innavla land liksom, hvor alle ignorer, at jeg ikke får, mine rettigheter).

Det tar på helsa mi, da.

Håret mitt, har begynt, å bli grått, (siden det skjedde, at jeg ikke fikk min morsarv, da min mormor døde, i 2009).

Og nå har også hjertet mitt, begynt å bli, litt dårlig, (synes jeg, at det virker som).

Og jeg får jo ikke noe fart, på livet mitt, (uten penger og respekt for mine rettigheter, som min rett til å oppløse sameie, i Holmsbu), må jeg si.

Så de åndsvake nordmenna, ofrer mine år, på innavlens alter, (må jeg si), siden at jeg bare blir tulla med, av ‘bønda fra nord’, da.

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det var også sånn, at jeg fikk et tekstmelding, fra Bærum kommune, torsdag morgen.

Og der stod det, at drikkevannet, på Høvik, måtte kokes.

(Noe sånt).

Så det er mye rart.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Her er mer om dette:

https://www.baerum.kommune.no/

3. mars 2016
Mer fra Norge

I dag, (lørdag kveld), så var jeg og handlet, i Oslo.

Jeg gikk først, til Rema Fredensborg.

Han ‘over-høflige’ svensken, (som jeg har skrevet om tidligere), stod/satt i kassa, (og løp også litt rundt, i butikken).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Da jeg gikk mot kassa, så hørte jeg, at han svenske kassereren, prøvde å si: ‘God hælj’.

(På østlandsdialekt).

Men det hørtes pinlig ut, (på hans ‘svorsk’), husker jeg, at jeg syntes.

Hva med å si: ‘God helg’, (på riksmål).

Det passer kanskje bedre, for svensker å si, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Da jeg skulle betale.

Så løp to hunder, (en liten og en stor), rundt i butikken, like ved beina mine.

Jeg tenkte jeg skulle prøve, å slå an, en artig tone, og spurte: ‘Har det blitt kennel her?’.

Da begynte han svensken, å skøye, og sa at det var både kennel og butikk.

(Noe sånt).

Og han sa også det, at hundene også, trivdes der.

(Noe sånt).

Jeg sa da, at de hundene, kanskje var litt sultne.

Og så glemte kassereren, å spørre meg, om jeg ville ha lappen.

Så jeg spurte, om jeg kunne få kvitteringa.

‘Vil du ha meg og’, spurte kassereren da.

Jeg forklarte, at jeg var vant til, at kassafolkene spurte, om jeg ville ha kvitteringa.

Og jeg sa, at det kanskje var annerledes, i Sverige.

Da svarte ikke han svenske kassereren noe, før han begynte, med alle hilsene sine, (som vanlig).

Og da tullet jeg mer, og sa: ‘Hejdå’, (på svensk), før jeg gikk ut, av butikken.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

På Kiwi Fredensborg, så stod det en hel haug av folk, utafor kassaområdet, da jeg gikk inn, i butikken.

(Dette var norsk folk, i 20/30-åra, vel.

Så de skulle kanskje, på fest, eller noe).

Og da jeg kom til kassa, så skjønte jeg ikke noe.

Det lå masse varer, på kassabåndet.

Og en kraftig og høy kasserer, (med mørkt hår vel), stod i kassa.

(Det så ut som, at kassereren, dreiv og slo inn sine egne varer.

Noe som jeg lærte, på CC Storkjøp og/eller OBS Triaden at ikke var lov, liksom).

Men jeg så ikke det, at kassereren slo inn varene.

Så jeg fikk tilslutt sagt, (etter å ha summet meg litt), at: ‘Det ser ikke ut som at det er ledig kasse’.

Da fortalte kassereren, at det var en kunde sine varer.

Og at den kunden leita etter noe, (inne i butikken), da.

(Men jeg hadde ikke gått, så raskt fram til kassa, så den kunden, må ha vært forsvunnet, en stund.

Siden at jeg hverken hørte eller så, noe spesielt der, mens jeg gikk fram, mot kassa).

Og etter at jeg sa det, (at det ikke så ut som, at kassa var ledig), så kom det en ‘bøling’ jenter, (i 20-åra), bak meg, i kassakøen, (som var for to kasser).

(Disse jentene, så jeg, at stod, i en gruppe, i kassa-området, (da jeg gikk fram, mot kassene).

Men disse jentene, var opptatt med, å kikke, i noen ukeblader, eller noe sånt, (noen meter fra den ledige kassa).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Disse jentene, stod to i bredden, (selv om de ikke skulle kjøpe noe særlig, for de hadde ikke noen handlevogn/kurv vel), bak meg.

Så jeg kom hverken fram eller tilbake.

Og ikke fikk jeg lagt opp varene mine heller.

Så det var en merkelig situasjon, må jeg si.

Og så kom han ‘apekatten’, som hadde lagt varene sine, på båndet.

Han sa til jentegjengen, at han trodde, at de ville legge varene sine, foran hans varer, på båndet.

Og så gikk han ‘apekatten’ forbi meg.

Og da merka jeg, at jeg plutselig var, midt i en flokk, med apekatter, liksom.

(Siden at disse jentene og han gutten, tydeligvis var i en gjeng.

Noe sånt.

Og jeg likte ikke, at de liksom prata ‘gjennom’ meg, (som om jeg ikke var der), da.

Noe sånt).

Så jeg bare sa det, at jeg skulle finne noe mer.

(For å få jentegjengen til å slutte, å stå, to i bredden, bak meg).

Og så kjørte jeg handlevogna ‘mi’, tilbake igjen, inn i butikken.

(Mens jeg lot disse ‘apekattene’, få lov til, å ‘kveme’ ferdig liksom, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Mens jeg stod, litt inne i butikken, og venta på, at de ‘apekattene’, skulle bli ferdige, med å handle/kveme.

Så så jeg det, at det stod en pakistaner, (eller noe sånt), i butikken, med en hvit smart-telefon.

Og han spionerte liksom, på denne ‘apekatt-gjengen’, da.

(Han var omtrent, som Jan Graarud, da han spionerte på meg, (fra bak potetgull-hylla), en gang, som jeg satt i kassa, (og avløste pauser vel), på Rimi Lambertseter.

På den tida jeg jobba, som butikksjef der.

Like etter at Graarud ble distriktsjef, (for den butikken), i januar 1999, (var det vel)).

Og da ‘apekatt-gjengen’, var ferdig.

Så gikk jeg, på nytt, fram mot kassa.

Og sa til den tafatte kassereren, (må man vel kalle han, (siden at det var jeg, som liksom måtte være konform, da jeg gikk fram, til kassene, den første gangen)), at: ‘Jeg prøver igjen’.

Og så beklaget kassereren, (siden at han ‘apekatten’, hadde gått fra kassa, og at det hadde blitt krøll).

Jeg spurte, om de bare hadde en person, i butikken.

For de kunne jo ha åpna, en annen kasse, siden at det var full stopp liksom, i ‘hoved-kassa’.

Men da sa han kassereren, at de hadde så mye å gjøre.

Og at den andre kassa, var ødelagt.

(Noe sånt).

At kassa var ødelagt, det høres rart ut, synes jeg.

Og de hadde vel også fler, enn to kasser, der.

Så han løy, (han kassereren), må jeg si.

Og han kassereren, kunne vel også, ha slått inn varene, til han ‘apekatten’, mens han ‘apekatten’, gikk rundt, i butikken.

Det hadde vel vært naturlig å gjøre, sånn at de andre kundene, slapp å vente, så lenge.

Så dette var en ‘tater-forestilling’, fra noen ‘tatere’, (må jeg nesten si).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

9. januar 2016
Xiandos Information, er veldig useriøs, og full av desinformasjon, (må jeg si). Blant annet, så ignorerer de her, at jeg, (før jeg begynte, å studere igjen), jobbet en hel mannsalder, (må man vel nesten si), som leder, (blant annet fire år som butikksjef, på Rimi Lambertseter, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus), i Rimi

http://nb.xiandos.info/Erik_Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

http://johncons.angelfire.com/om.html

12. desember 2015
Mer fra Norge

I dag, så dro jeg til Sandvika, for å handle mat.

(Siden at jeg kom meg ut, av leiligheten litt seint.

Og Sandvika er nærmere, (enn Oslo)).

Da jeg gikk på halv elleve-bussen, (til Sandvika), må man vel kunne kalle den.

Så gikk det av, _en_ svær neger, foran på bussen, (husker jeg).

Og ikke _to_, som i går.

Jeg lurer på om det er noe ‘gate-teater’, ved disse svære negerne, som går av bussen, foran.

De går liksom rett mot folk, (og viker liksom ikke ordentlig til sida), som zombier, (må man vel nesten si).

Men men.

Jeg bodde jo, i Oslo, fra 1989 til 2004.

Og der, så het det seg, (på bussen), at det var: ‘Utgang bak’.

Men på Rykkinn-bussen, så har jeg ikke sett, noen sånne skilt, (hvor det står, at det er utgang bak).

Og jeg har tenkt på, å spørre buss-sjåføren, om dette, (om det ikke er utgang bak).

Men når jeg går på bussen, så bli fokuset, på disse nymoderne reise-kortene, som er så lunefulle, (må man vel si).

Og buss-sjåførene, snakker også ofte gebrokkent, (må man vel si), så da blir det kanskje, som noe ‘gruff’, å spørre de, om noe såpass ‘norskt’, som om det ikke er sånn, at det er utgang bak.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Da jeg gikk inn, på Rema 1000, ovenfor Sandvika Storsenter.

Så var ‘pluteselig’, de vanlige handlekurvene, (de uten hjul), som jeg ikke så noe til, i går, tilbake igjen, (virka det som).

(Uten at jeg skal påstå, at jeg vet, hvor de handlekurvene var, da jeg skulle handle, i går.

Men det er mulig at jeg blingsa.

Selv om disse handlekurvene vel, burde ha stått, ved siden av ‘hjul-kurvene’, i går.

Så det var rart, at jeg ikke så dem ihvertfall, må jeg si).

Foran meg, på fortauet, før jeg gikk inn, på Rema, så gikk det to mørkhudede karer, som liksom fleksa med musklene, (eller noe i den duren), må man vel si.

Så jeg gikk over, til det andre fortauet.

Og disse to karene, gikk inn, i et bygg, som lå ved siden av Rema.

Og da de gikk inn, så gikk det ut en kar, i parkas-jakke, derfra.

Han var også mørkhudet, og gikk med hetta, over hue.

Han skulle bare inn på Rema, (så han behøvde bare å gå, noen få meter, på fortauet).

Jeg venta litt, utafor Rema, sånn at det ikke skulle virke som, at jeg kjente han litt lys-skye typen, (må man vel si, at han virka som).

Og mens jeg gikk og handla, så var det noen folk, (som også var mørkhudede), som lagde leven og støy, (og dreiv med ‘kåt leik’, ville man vel kanskje ha kalt det, i gamle dager), som om de var apekatter, (må man vel nesten si).

Jeg ventet derfor litt, med å gå, til kassa.

Jeg overhørte at han ‘I nøden spiser fanden fluer-fyren’, (en Rema-kasserer, som jeg skrev om på bloggen i går), prata, med han med parkas-hetta over hue.

Og ‘I nøden spiser fanden fluer’ hadde jobbet med grønnsaker og mye annet, innmellom at han satt i kassa, sa han.

Og ‘I nøder spiser fanden fluer’, sa hadet, to ganger til meg, (han sa først: ‘Ha en god dag’, (eller noe sånt), og så seinere: ‘Hadet’), etter at jeg hadde betalt for varene, (husker jeg).

Og det gjorde jeg også en gang, (jeg sa hadet to ganger), på et julebord, (på den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Lambertseter), husker jeg.

Men da hadde jeg drukket mye.

Og det var fordi, at Magne Winnem, satt nede i garderobe-delen, av Bekkelags-huset, (hvor dette julebordet var, det var vel jula 1994, hvis jeg skulle tippe), sammen med ei ung tenårings-lagerjente, (var det vel).

Og da, så hadde jeg, (cirka et år tidligere), vært forlover, i bryllupet, til Magne Winnem.

Så at han hadde fått seg, ei ‘elskerinne-snelle’, (som han var sjefen til, som butikksjef, på Rimi Karlsrud).

Det var en overraskelse, (for meg), må jeg si.

Så jeg følte meg kanskje litt kjedelig, da.

Så jeg gikk da opp igjen, til Rimi Lambertseter-folka.

Og tok noen drinker til.

(Henning Sanne, fra Rimi Lambertseter, fikk meg til å prøve drinken: ‘Fjellbekk’, på dette julebordet, husker jeg.

Og han klagde vel også på, at jeg kom tilbake igjen, til julebordet, selv om jeg hadde sagt hadet, (mener jeg å huske).

Men de skjønte vel, at noe rart hadde skjedd, (som satt meg ut litt), kanskje.

Det ble litt rart, (og pinlig), dette med Magne Winnem og hans unge elskerinne da, (må jeg si).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Også tok jeg den neste 151-bussen, i retning, av Oslo.

Og hvem kom på den bussen, (litt etter meg), om ikke ‘I nøden spiser fanden fluer’.

(‘I nøden spiser fanden fluer’, har en ‘harry’ frisyre, (må man vel si), cirka som han Leeds-supporteren i Pondus.

Men han ‘I nøden spiser fanden fluer’, har tjukkere hår, enn han i Pondus, (som vel kalles ‘Jokke’), må jeg si.

Noe sånt).

‘I nøden spiser fanden fluer’, traff en pakistansk bekjent, på bussen.

De begynte å prate sammen.

Og han pakistaneren, ble da stående, like ved der jeg satt.

Og jeg kjente plutselig, at de stinket svette der.

Og det var fra han pakistaneren, (vil jeg tippe på).

Pakistaneren, spurte ‘I nøden spiser fanden fluer’, masse spørsmål.

(‘I nøden spiser fanden fluer’ bodde like ved Regjeringskvartalet, (sa han).

Men han skulle snart flytte, til Bogstadveien, sammen med sin bror og noen kamerater).

Men da ‘I nøden spiser fanden fluer’, skulle spørre, han pakistaneren, om noe.

Så måtte pakistaneren, plutselig ta en telefon, og gikk og satt seg, en del seter lenger fremme, på bussen.

(Sånn at det slutta, å stinke, av svette, der.

Merka jeg).

Jeg begynte å ta fram walkman-en min, når disse to, begynte å chatte.

Så jeg vet ikke om noe mer ble sagt, etter dette.

Men dette kunne nesten virke, som noe gate-teater, (må jeg nok si).

Jeg har jobba, i mat-forretninger, i femten år, (hvorav ti år, som leder).

Og vi ble aldri ferdige, sånn at vi rakk, en buss, som gikk 15-20 minutter, etter stengetid.

For vi måtte telle kassene, osv.

Så at ‘I nøden spiser fanden fluer’, rakk den samme bussen, som meg, (som handla, i butikken), det virka rart, (må jeg si).

(For jeg så på klokka, like etter at jeg gikk av bussen.

Og da tenkte jeg det, (husker jeg), at ‘no way’, at ‘I nøden spiser fanden fluer’, har telt kassa si, (etter stengetid), i den Rema-butikken, hvor han jobber.

Så dette virka rimelig ‘merk-snodig’, må jeg si.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

12. november 2015
Krøll med bussen

Jeg har tidligere skrevet om, på bloggen, at jeg ikke er så glad i, de nye reisekortene, som har erstattet, de gamle månedskortene, osv.

Og hva skjedde, like før mitt 30 dagers-kort, (som var på reisekortet mitt), utløp?

(Jeg hadde da to reisekort.

Et nytt, med en slags gjennomsiktig, lyserød ‘hardplast-skjede’ på, som jeg fikk, på Trafikanten.

For noen (fremmedkulturelle) bussjåfører, hadde begynt, å liksom skyve rundt, på reisekortet mitt, (på en slags ‘leseplate’, som man selv legger reisekortet sitt på), når jeg gikk på bussen.

Så jeg skjønte det, at sånne reisekort, nok blir slitt, på samme måte som minibank-kort blir.

(Noe sånt).

Så jeg ba om å få et helt nytt reisekort, på Trafikanten, da jeg kjøpte nytt månedskort, på torsdag, var det vel).

Jo, leseplaten lyste rødt.

Enda jeg så på klokken, (på min mobil), og den var kvart på seks, (på ettermiddagen), som jeg også sa til buss-sjåføren.

Og jeg hadde skrevet opp, i min avtalebok, at reisekortet mitt, gikk ut, klokken 18.08, (den samme torsdagen).

(Og det samme klokkelslettet, stod også, midt i et display, i ‘kort-leseplaten’, på bussen.

Men likevel, så lyste det altså rødt rund, da).

Og sjåføren, (en nordlending vel), vifta meg tilslutt bare, på bussen.

(Etter å først ha spurt meg, om hvilke soner, som kortet mitt gjaldt i.

Og jeg måtte da svare: ‘1’ og ‘2V’, husker jeg.

Noe sånt).

Men da hadde jeg jo først, blitt driti ut, ovenfor hele Rykkinn-bussen, (må man vel si).

Så disse nymotens påfunnene, (med reisekort osv.), de vet jeg ikke, om er så fornuftige.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Et par år, før jeg flytta, til England, i 2004, (var det vel).

Så dukket de første upersonlige 30-dagers-kortene opp, (var det vel).

(Og de syntes jeg, at det var greit å kjøpe, for de kortene, kunne jeg bare ha, i lommeboka, (husker jeg).

(For de kortene, var på samme størrelse, med et kredittkort, liksom).

Og jeg slapp da, å dra til Trafikanten, for å ta bilde, osv.

For jeg hadde vel hatt bil, i en del år, og hadde sikkert lagt bort, (eller kastet), det gamle månedskortet, (og bilde-delen til det).

Noe sånt).

Men disse tidlige 30 dagers-kortene.

(Som jeg engang kjøpte et av, hos min tidligere ‘Rimi Lambertseter-undersått’, (fra da jeg jobba som butikksjef der, noe jeg gjorde, fra 1998 til 2000), Selma, (husker jeg), på en Narvesen-kiosk, i/ved Nasjonalteateret togstasjon).

Disse tidlige 30 dagers-kortene.

(Eller om det var ’30/31 dagers-kort’).

De skulle man stemple, i en slags stemple-automat, som fantes, ‘overalt’, på T-bane-stasjoner, osv., (husker jeg).

Så disse kortene, kunne man senere bare kikke på.

Og så kunne man se, hvor lenge de varte osv., (må man vel si).

(Noe sånt).

Men nå for tiden, så må man skrive opp, klokkeslettet, for når 30 dagers-kortet utløper, i en avtalebok, (eller noe lignende), må man vel si.

(Ihvertfall hvis man aktiverer kortet, når man skal ta T-banen, for eksempel.

For da kommer det ikke ut noen kvittering.

Det står bare på et display, når kortet utløper, (sånn som jeg husker det)).

Nei, disse nye reisekortene, skulle hatt et display, (vil jeg si).

Sånn at kundene kunne ha lest av, på reisekortet, hvor lenge det varte.

(Noe sånt).

For ellers, så er det kinkig, med disse nye reisekortene, (vil jeg si).

Man må liksom også ha en avtalebok, (eller gå på et slags ‘reisekort-kurs’), kan det virke som.

Og jeg savner også nå, en mulighet, til å kjøpe månedskort, for en hel måned, (for måneden oktober, for eksempel.

For nå kan man bare kjøpe 30 dagers-kort, liksom.

Er det mulig å lade opp reisekortet, ved å kjøpe både 30 dagers-kort og dagskort, og så blir reisekortet, liksom som månedskort, i måneder med 31 dager.

Hm.

Det er som at man må ta kurs, for å skjønne dette nye reisekortet, synes jeg.

Og de har også reisekort på mobil, (ettersom jeg har skjønt).

Med de problemene, som det vel må medføre, hvis mobilen går tom for batteri, (for eksempel).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det er også mer, med disse reisekortene.

De gamle månedskortene, (som jeg begynte å kjøpe, da jeg flytta til Oslo, (for å studere), høsten 1989).

De kunne man bare ta en kopi av, (i en kopimaskin), sånn som jeg husker det.

Og hvis man så mistet månedskortet, (eller halvårskortet, eller halvmånedskortet), så ville man vel da, få nytt månedskort, hos Trafikanten, (for eksempel).

(Jeg mener å huske vagt, at Lene, fra ‘Abildsø-gjengen’, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2), sa noe, i den duren, (på ‘Min Bok 2-tida’).

Noe sånt).

Men for å være sikret nå, (hvis man mister reisekortet).

Så må man registrere seg, på nettet, (var det vel).

Men hva da med personvernet, (som vi lærte mye om, på handel og kontor og NHI), tenker jeg.

Nei, hvordan kan man da være sikret mot overvåking, lurer jeg.

Hm.

Nei, dette at man liksom må scanne kortet, (cirka som om det var et minibank-kort), kan medføre ulemper, når det gjelder personvernet, mener jeg.

Her er det nok teoretisk mulig, å legge inn data, på kortet, under kontroller, osv.

(Og hvem vet, om man kan overvåke disse reisekortene, som om det var minibank-kort.

Sånn at noen, på en sentral, kan se, hvor et reisekort, har blitt brukt.

På samme måte, som at noen bank-folk, kan se, når ens minibank-kort, har blitt brukt.

Hvis ‘reisekort-scannerne’, er koblet til internett, (noe som er fullt mulig, i våre dager), så kan disse reisekortene, brukes til, (mer eller mindre), ‘live’ overvåking, vil jeg si.

Noe sånt).

Og da, så vil dette reisekortet, liksom kræsje, med personvernet, (som vi lærte om, på skolen, at var viktig, og dette er også noe av den samme problematikken, som forfatteren George Orwell, tar opp, i sin bok ‘1984’), vil jeg si.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var også sånn, at i forbindelse med at jeg ble kidnappet, av noen politifolk, og tvangsinnlagt på Blakstad sinnsykehus, i februar, (var det vel).

Så fikk jeg etterhvert lov til.

(Etter at jeg fikk Nav-pengene, for mars-måned, var det vel).

Å spasere, opp til Asker sentrum, for å handle klær.

(For noen, hadde stjålet, mine ting, fra min hybel, på Slependen.

Like etter, at jeg ble kidnappet og tvangsinnlagt, da.

Så jeg trengte en del nye klær, da).

Og etter at jeg ble kastet ut, fra Leather Lane, (i Liverpool), og University of Sunderland sine studentboliger, i 2011.

Så havnet jeg, på et herberge, som het ‘Azalea Lodge’, i Sunderland.

Og der var de så tøffe, sa bestyrerinnen, til meg.

(Noe sånt).

Så jeg ønsket ikke, å ha mer med dem, (å gjøre), enn nødvendig, (husker jeg).

(For det var mye prøve-løslatte folk osv., som bodde der, sånn som jeg skjønte det.

Og jeg har aldri vært i fengsel da, (for å si det sånn).

Så jeg er ikke så vant, med kriminelle da, (for å si det sånn)).

Så da, så vaska jeg heller mine klær, for hånd, (for det var en vask, på rommet mitt), husker jeg.

(Istedet for å la en ung herberge-ansatt, (ved navn Nel vel), vaske dem).

Og derfor, (for at det skulle bli mindre tøy, å vaske).

Så kjøpte jeg heller vanlige underbukser, (istedet for bokser-shorts, som jeg begynte å bruke, noen år etter førstegangstjenesten, (som jeg avtjente, fra juli 1992 til juni 1993), siden at ‘alle’ mine rom-kamerater der, brukte det).

Og underbukser, var også litt billigere, enn bokser-shorts, vel.

Og jeg hadde ikke så mye penger, på den tida, siden at man måtte betale cirka halvparten av sin arbeidsledighetstrygd, for måltider, (som ble servert, i en spisesal), på det herberget.

Men jeg ønsket ikke, å spise, sammen med de ‘kriminelle’.

Så jeg måtte liksom betale, for mat, to ganger, da.

Så da ble det ikke så mange penger, til overs, liksom, (til å handle klær osv. for, noe jeg trengte, siden at mye ble liggende igjen, i Leather Lane, da jeg ble kasta ut derfra, av politi, som bare ga meg noen minutter, å pakke på, og som også begynte å styre med, hva jeg fikk lov, til å ta med meg, av dyner, osv.).

Og også da jeg bodde, i Keith Court, i Liverpool, (hvor jeg bodde, fra 2012 til 2014), så brukte jeg mye underbukser, vel.

(Og også da jeg bodde, på Slependen).

Så da jeg skulle kjøpe klær, hos Dressmann Asker.

(Siden at jeg hadde gått opp, cirka 20 kilo, (eller noe sånt), iløpet av de ti årene, som jeg bodde, i England.

For jeg trente ganske mye der, i noen år.

Både i Sunderland og Liverpool.

Så jeg bruker nå, størrelse XXL, i det meste, av klær.

Og de største størrelsene, på H&M, blir nok noen ganger, litt for små, for meg nå.

Ihvertfall så tenkte jeg sånn, (for jeg handla jo, i andre klesbutikk-kjeder, i England).

Så jeg var ikke så vant med, å handle klær, i Norge, (ihvertfall ikke, så store kles-størrelser)).

Men på Dressmann Asker, så fant ekspeditøren, (en som jeg lurte på, om kunne ha vært Stein, fra Gjerdes videregående, (siden at Magne Winnem har fortalt meg, at han, begynte å jobbe, på Dressmann, i sin tid), men han ekspeditøren sa, at han ikke visste hvem Stein var, da jeg spurte ekspeditøren, om han kjente han Stein, (som er fra Sætre/Hurum, vel)).

Han fant en tre-pakning, med gammeldagse, små, hvite underbukser, (i størrelse XXL), til kun 99 kroner, (husker jeg).

(Da jeg spurte, om de solgte vanlige underbusker der).

Men disse underbuksene, ble jo for det meste, liggende igjen etter meg, på Blakstad, da jeg rømte til Danmark, i mars måned.

(Og jeg fikk ikke disse klærna tilbake, da jeg igjen havnet på Blakstad, i juli-måned.

Etter å ha blitt kidnappet, av fire danske politifolk, fra nattkafeen, hvor jeg bodde, i København, i slutten av juni-måned, var det vel).

Så derfor, så har jeg prøvd å finne, disse tre-pakningene, i Dressmann-butikkene, i Oslo.

(For Asker har jeg ikke så lyst til, å reise til, nå.

For Asker minner meg for mye, om da jeg var tvangsinnlagt, på Blakstad sykehus, (i nettopp Asker), synes jeg).

Men hverken Dressmann-butikken i Karl Johan.

Eller Dressmann XXL-butikken, på Oslo S.

Selger disse tre-pakningene, med (hvite) underbusker.

(Har jeg funnet ut).

Begge disse butikkene, prøvde istedet, å selge meg, noen to-pakninger, med underbusker, til cirka 150 kroner, (eller noe sånt), vel.

Men da blir jo prisen, cirka 75 kroner, per underbukse.

(Noe sånt).

Mens underbuksene, hos Dressmann Asker, kun kostet 99 kroner/3, det vil si 33 kroner, per underbukse.

Så underbukser, har visst nå, plutselig blitt mer enn dobbelt så dyrt, (på Dressmann), kan det virke som.

Nei, da har jeg istedet, kjøpt tre-pakninger, med bokser-shorts, på H&M, må jeg innrømme.

For disse koster kun 99 kroner, for en tre-pakning.

Så da blir det under halve prisen.

Noe som jeg tenker på, siden at jeg har gått på økonomi-linja osv., på handel og kontor.

Så da må jeg liksom være litt økonomisk, synes jeg.

(Selv om H&M, ikke har større størrelser, på disse tre-pakningene, (med bokser-shorts), enn XL.

Så dette er bare en midlertidig løsning egentlig, (på dette underbukse-problemet), må jeg nesten si, (litt avhengig av om disse bokser-shortsene utvider seg over tid, eller krymper i vask osv., dette må jeg liksom se an litt, har jeg tenkt).

Jeg har også fått litt bakover-sveis, av denne prisøkningen, på Dressmann.

Så da har det endt med, (et par ganger), at jeg bare har gått, i sjokk-tilstand nærmest, til H&M, og kjøpt billige boksershorts der da, selv om de største størrelsene, av disse billige boksershortsene, egentlig er litt små for meg, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

3. oktober 2015
Og enda mer om verv

25. september 2015