Stikkord: Rimi Langhus

Da jeg kjørte sydover, gjennom Jylland, (i retning av Tyskland).

Så så jeg det, (husker jeg), at det stod en bil, oppå en gangbro, (som gikk, over motorveien).

(Noen mil sør, for Hirtshals, var det vel.

Noe sånt).

Hvis jeg ikke så syner, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ganske langt sør, i Jylland, (var det vel).

Så stoppa jeg, på en bensinstasjon, (husker jeg).

For jeg hadde jo overhørt, (på Color Line-ferja), at mafiaen, hadde folk, på alle bensinstasjonene, langs autobahn.

(Noe sånt).

Så jeg fylte derfor bensin, like før grensen, til Tyskland.

For å liksom prøve å unngå, å måtte fylle bensin, (for ofte), på de tyske bensinstasjonene, da.

(Noe sånt).

Og på denne bensinstasjonen, (ganske langt sør, i Jylland), så hørte jeg det, at noen andre norske karer, prata sammen, (mens jeg fylte bensin, var det vel).

Og det var litt bemerkelsesverdig da, (må man vel si).

(At det var nordmenn, (rundt meg), akkurat der, som jeg gikk ut av bilen, liksom.

Såpass langt sør, i Jylland).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde kjørt, et godt stykke, inn i Tyskland.

Så ble det natt, (husker jeg).

Jeg turte ikke, å ta inn, på et hotell.

(Siden at jeg hadde overhørt det, (på ferja), at mafiaen, hadde folk ‘overalt’ liksom, i Tyskland, da.

Noe sånt).

Så jeg stoppet, på en rasteplass.

Men noen folk, som også hadde stoppa der, gikk forbi bilen ‘min’.

Og de stod og prata, (var det vel), like ved der, som jeg prøvde, å sove litt, (mens jeg satt, i bilen).

Så det funka dårlig, å sove der, (fant jeg ut).

Så jeg kjørte videre, uten å få meg noe søvn, da.

Men jeg fant etterhvert ut, (ved å se, på et eller annet kart, som jeg vel antagelig hadde kjøpt, på den bensinstasjonen, som jeg stoppet på, ganske langt sør, på Jylland), at jeg hadde kommet litt, ut av kurs.

Jeg hadde nemlig planlagt, å kjøre, til Bayern, (og Sør-Tyskland), liksom.

(Og så videre sør og vestover derfra.

Til Frankrike, da).

Men jeg hadde visst klart å surre litt.

For jeg hadde kjørt sør-øst-over.

Istedet for sørover da, (fant jeg ut).

(Noe sånt).

Så jeg måtte liksom ‘knote’ litt, for å komme meg, til den riktige motorveien da, (husker jeg).

Og i forbindelse med dette, så holdt jeg på, å kjøre av veien, (denne natten), husker jeg.

For jeg tok av, fra en motorvei.

Og jeg blingsa, når jeg så, på merkingen, i avkjøringen.

Så jeg var på vei, rett ut, av veien.

Men en trailersjåfør, som fortsatte, rett fram, (og som kom like bak meg, på den motorveien, som jeg tok av fra).

Han satt på fjernlysene, sånn at jeg fikk bedre oversikt, over den svingete avkjøringen, som jeg da, var midt inni.

Og trailersjåføren tuta vel også, (sånn som jeg husker det).

Og det var nok for meg, å se avkjøringen, i bedre lys.

For da så jeg med en gang det, at jeg var i ferd med, å kjøre, rett ut av veien, (eller ihvertfall, inn i autovernet).

(I ganske stor fart, siden at disse veiene, i Tyskland, er laget, for å kjøre på, i rimelig høye hastighet, da.

Så jeg kjørte vel ihvertfall, i cirka 70-80 kilometer i timen, (som ‘fartsgrensen’ der antagelig var), vil jeg nok tippe på.

(Noe sånt).

Selv om dette var, i en svingete avkjøring.

Men selv avkjøringen hadde vel, to felt muligens, (hvis jeg husker riktig).

Ihvertfall, så var det sånn, at dette var en rimelig bred vei, (sånn som jeg husker det), som jeg kjørte på.

Men dette var, midt på natta, (i 3-4 tida, om natta, eller noe i duren).

Så det var bare meg, som kjørte, i denne avkjøringa, da dette hendte.

Så jeg kunne ikke se, på noen andre bilene, hvordan de kjørte, liksom.

Men trailersjåføren varslet meg, om at jeg var på vei ut, av veien, da.

Og da, så vred jeg bare rattet litt, til høyre.

(For avkjøringen, var formet, som en høyre-sving, da.

Og jeg blingsa, og trodde det, at svingere, var slakkere, enn det den egentlig var.

Så jeg måtte da, svinge mer til høyre, (når jeg forstod hva som skjedde), for å unngå, å kjøre, av veien, liksom.

For å si det sånn).

For jeg blingsa, når det gjaldt vei-merkingen, da.

For den kunne liksom sees, på to måter, (vil jeg si).

Så dette, (at jeg misforstod veimerkingen), var som et synsbedrag, (i denne dårlige belyste avkjøringen da), for å si det sånn.

Som en tysker, nok ikke ville blitt lurt av, (forresten).

Siden at han, nok antagelig, ville vært mer vant, med veimerkingen, i Tyskland, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Til slutt, så kom jeg meg inn, på riktig motorvei, (den som gikk sørover), igjen.

Og jeg måtte også innom en bensinstasjon, (for å kjøpe bensin), husker jeg.

Og jeg kjøpte også en mobillader, mener jeg å huske, på denne bensinstasjonen.

(Og jeg prøvde vel, å betale, med kort.

Men det var ikke mer penger, på kortet.

Så jeg måtte betale, med euro, (var det vel).

Noe sånt).

Og jeg ringte nok da Magne Winnem.

Og han klarte, (husker jeg), å betale inn penger, på mitt sim-kort, (via internett, eller noe sånt), sånn at jeg kunne bruke mobilen, en del, (selv om disse pengene forsvant ganske fort igjen, siden at jeg jo var, i utlandet, for å si det sånn).

(Dette var nok den kontantkort-telefonen, som jeg hadde kjøpt meg, på Rimi Langhus, sommeren 2004.

For de solgte noen mobiler, til halv pris der, (og jeg tenkte vel, at det hadde vært kjekt å ha, en reserve-mobil liksom, når jeg så det).

(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

For min dyreste mobil, (på den tida), den ga jeg jo, i julegave, til min nevø Daniel Ribsskog.

Da min søster Pia og hennes venninne Siv, (og hver deres fargede sønn), var og besøkte meg, i Sunderland, i juleferien, i 2004).

Jeg prata med Winnem, om hva jeg hadde tenkt å gjøre, osv.

For jeg regna vel med, at det var noe med ‘mafian’, (eller noe lignende), det at jeg ble angrepet, (må man vel si), på Løvås gård.

Så jeg prøvde å finne ut, hva jeg skulle gjøre videre, da.

Og egentlig så ville jeg ikke, at noen andre, skulle være innblandet, i dette.

(I tilfelle, at det, kunne være farlig, (siden at dette vel var noe, med kriminelle), liksom).

Men Winnem hadde visst kontaktet politiet osv., etter at jeg ringte han, da jeg ble jaget, fra Løvås.

(Det hadde Winnem, sendt meg, en tekstmelding om.

Men jeg satt på den bussen, fra Larvik til Kristiansand.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så Magne Winnem, var liksom innblandet da, (for å si det sånn).

(For da, (siden at han, hadde kontaktet politiet), så måtte jeg nesten, ringe han, fra Kristiansand, (syntes jeg), selv om jeg egentlig hadde bestemt meg, for ikke blande inn han noe mer, (i denne flukten), etter at jeg dro, (med den bussen), fra Larvik).

Så derfor, så tenkte jeg det, at jeg kanskje kunne samarbeide litt, med Magne Winnem, om hvordan jeg skulle løse dette, (med dette mafia-angrepet, (eller hva det var), på Løvås).

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ringte til Europcar, husker jeg, (i Norge), og spurte de, om jeg kunne ha bilen, en dag eller to lenger.

(Noe sånt).

Og det var ikke noe problem, sa Europcar.

(En ung mann, (med litt trøtt stemme, og vestlandsdialekt/dialekt vel), var det vel, som jeg snakket med.

Noe sånt).

Man behøvde ikke, å si fra, til Europcar, hvis man brukte bilen, en dag, (eller noe i den duren), lenger, sa han, som jeg ringte.

(Noe sånt).

Og det var ‘et fett’ liksom, i hvilket land, som man leverte, Europcar-bilen.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Om morgenen, så fortsatte jeg, (uten søvn), da.

(Men jeg hadde sovet, ganske mye, på Løvås.

For onkel Martin, hadde ikke hatt, så utrolig mange arbeidsoppgaver, for meg, den siste tida der.

Noe sånt).

Og om morgenen, så kjører tyskerne, rimelig raskt, (må jeg si), på autobahn.

(Dette var midt i det tidligere Vest-Tyskland).

Og jeg var jo vant til, å kjøre, til Rimi Lambertseter, om morgenen, (i rush-trafikken, må man vel si).

Så jeg kjørte jo, på et lignende vis der, (på autobahn), som jeg gjorde, i Norge, (må jeg si).

Og jeg pleide å kjøre, i det feltet, som lå lengst til venstre, (i Norge).

Og det gjorde jeg, på autobahn og, (husker jeg).

Og i det feltet, så gikk det ofte, i 160-180 kilometer, i timen, (på denne tiden av døgnet), husker jeg.

Men det gikk greit, og uten noen store problemer, (sånn som jeg husker det).

Selv om det var sånn, at jeg nok noen ganger, var litt treig, med å flytte meg.

Når det kom en Mercedes, bak meg, i over 200 kilometer, i timen, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, så kjørte jeg ut, av Tyskland.

Og da jeg kom til ved Lille, (var det vel), så var det på tide, å fylle bensin igjen, (husker jeg).

(Og jeg fylte også bensin, ihvertfall en gang, i Belgia, (som ligger mellom Tyskland og den delen, av Frankrike, som jeg skulle til), husker jeg).

Og utafor den bensinstasjonen, (ved Lille), så satt han amerikaneren, med rasta-fletter, som hadde trakassert meg, (må jeg si), utafor en internett-kafe, (var det vel), i Amsterdam, (under Min Bok 7-tida), husker jeg.

(Noe sånt).

Og han amerikaneren, (som var hvit, i 20/30-årene og med blondt hår vel), snakka med en italiener, (eller noe sånt), i dress, da jeg gikk ut, av bensinstasjonen igjen, (mener jeg å huske).

(Og han amerikaneren, våkna liksom opp, da han så/gjenkjente meg.

Da jeg gikk, for å betale/handle, i den bensinstasjonen, som han amerikaneren, satt utafor, (på bakken), da.

Syntes jeg, at det virka som).

Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg), før jeg kjørte videre, da.

(For å si det sånn).

Jeg hadde vel forresten parkert bilen, litt unna, den bensinstasjonen, (på en rasteplass, eller noe sånt).

Så det er mulig, at han ‘rasta-fyren’, ikke så, hvilken type bil, som jeg kjørte.

I tilfelle, at det var noe ‘lugubert’, med han ‘rasta-amerikaneren’, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ved Calais, så ringte jeg, og bestilte billett, (med Eurochunnel), til England, (husker jeg).

(Da må jeg vel ha brukt, mitt Mastercard, (fra DNB), eller et av mine Visa-kort.

Hm).

Men jeg var så trøtt, at jeg surra, da jeg skulle finne veien, (til Eurochunnel), fra den bensinstasjonen, (som jeg venta på), husker jeg.

Og da, (siden at jeg ikke rakk Eurochunnel), så bestemte jeg meg, for å kjøre, til Rouen, (husker jeg).

For jeg så på kartet, at den byen, lå ikke så langt unna, og at det var en flyplass der, (hvor jeg tenkte, at jeg kunne ta et fly, til Canada, eller noe sånt fra), husker jeg.

Men i Rouen, så fant jeg ikke flyplassen, så det ble til, at jeg bare kjørte rundt, (i/ved byen), og surra liksom, (må man vel si), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter dette, så kjørte jeg ut, til Cherbourg, (eller noe i den duren), husker jeg.

Dette var ved kysten, og det var et forferdelig regnvær, (husker jeg).

(Jeg stoppa først, midt i dette regnværet, (siden at mange andre, også gjorde det).

Men på rasteplassen, så var den noen unge muslimer, (eller noe sånt), som liksom ‘frika’ meg ut, da.

Så jeg kjørte etterhvert videre, (i dette uværet), husker jeg).

Og jeg tok etterhvert en pause, og spiste noe mat, (som jeg hadde kjøpt, på en bensinstasjon).

Men det var noen folk, på en fabrikk like ved, (der jeg hadde stoppa), som jobba, om kvelden/natta.

Så jeg turte ikke, å sove i bilen, (husker jeg).

Så jeg begynte etterhvert å kjøre, enda en natt, (husker jeg).

(Og jeg drakk, en god del cola, (rett fra noen store plastflasker, som jeg kjøpte, når jeg var innom bensinstasjoner, for å fylle bensin), for å liksom, holde meg våken, (mens jeg kjørte da), husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.