Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Tore på sporet/Fwd: Hei igjen, Erik
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 9. oktober 2025 kl. 05:43
Til: impster dude <impstero@gmail.com>
Kopi: NRK <info@nrk.no>, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, postmottak@dfd.dep.no, mail@retshjaelpen.dk, h.bleken@haavind.no, goa@gjeld.org, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, post@rettferdnorge.no
Hei,
hvorfor skriver du på engelsk?
Gjør du narr av meg, siden at jeg har bodd i England?
Jeg har søkt på Google (angående de ordene du bruker).
Mener du at jeg skal fortrenge deg?
At jeg skal fortrenge det at du har kontaktet meg?
Ok.
Jeg har tenkt mer.
Og det virka som, at din mor Inger ønsket (i Tommy sitt bryllup i 2002) at du skulle jobbe for meg.
(For Inger ble helt forskrekka (virka det som) når hu hørte at jeg skulle slutte som butikksjef.
For hu lurte da på hvordan det skulle gå med deg.
Men jeg tenkte ikke på det sånn.
For du hadde jo dine faste vakter.
Og du kunne jo bare ha bitt tenna sammen, og fortsatt å jobbe, på Rimi Langhus.
Men du ble kanskje fryst ut der?
Du fikk jo et bein innafor i Rimi.
Så du kanskje begynt å jobbe, på Rimi, i Son (eller Moss).
Var det sånn at du bare slutta, å dra på jobb, når jeg begynte å studere igjen (høsten 2002) samtidig med at jeg ble låseansvarlig på Rimi Bjørndal.
For jeg avtalte med distriktsjefen (Anne Kathrine Skodvin) at jeg kunne beholde min Rimi-leilighet (på St. Hanshaugen) hvis jeg jobba to vakter i uka (for å dekke husleia) i den Rimi-butikken, som hu ville at jeg skulle jobbe.
Du lå over i den leiligheten, etter julebordet i 2001.
Så du husker kanskje den hybel-leiligheten.
Din eldre bror Ove, var forresten på besøk der, kanskje 5-10 ganger (de 8-9 årene jeg bodde der).
Noe sånt).
Nå er det sånn, at min lillesøster Pia, er sekretær.
Men det var sånn, at Ove kalte henne, en hønsehjerne (hos min/din farmor Ågot på Sand) på begynnelsen av 80-tallet.
Og Pia er også veldig svikefull.
Hu gadd ikke å hjelpe meg, i 2015, da jeg rømte fra en uregelmessig tvangsinnleggelse.
Og da måtte jeg jobbe, i cirka tre måneder, som flaskesamler i København (siden at Pia svek meg).
Så Pia orker jeg ikke mer av.
Men hvis du skal jobbe for meg (som i 2001 og 2002).
Så kan du kanskje være sekretær (istedet for hu ubrukelige Pia) har jeg tenkt.
Men jeg vente til at jeg får noen rettighetssak-erstatninger, før jeg kan betale noe lønn.
Men du kan jo se, på mitt nettsted (https://johncons.net/rettighetssaker.html).
Om du skjønner deg, på noen av disse sakene.
Og så prøve å få byråkratene (eller fleskekjærringene, som jeg har kalt de) til å sende meg penger.
(Det er også sånn, at NRK prata dritt om meg, i TV-programmet Tweet 4 Tweet, i 2012.
Kanskje du klarer å få de til å sende meg erstatning.
De bare tuller med meg.
Av en eller annen grunn).
Da blir kanskje Inger litt mer happy.
For hu ville visst at du skulle jobbe for meg (sånn som jeg forstod det).
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det er også sånn, at Ove jo har kalt meg 'person non gratia' (rundt 2009).
Så han har kutta meg ut.
Og dine søstre (Heidi, Susanne og Benedicte) svarer meg ikke.
Og min bonus-søster Christell bare legger på, når jeg ringer.
Og min/din fetter Tommy (onkel Håkon sin sønn) han jobber jo i forsikring (før han ble sykmeldt).
Men han gidder ikke å hjelpe meg, i en sak jeg har mot Tryg (som er nevnt i nettsiden, om omsorgsvikt-saken mot min far).
Men Tommy har visst fått en hjerneskade.
Så det er kanskje derfor.
Og vår felles kusine Lene (onkel Håkon sin datter) hu er jo døv.
Så hu er det vel ikke noe vits å mase på, om hjelp, med sekretær-arbeid, osv.
Så bra hvis du kan slutte å være så innadvendt og dramatisk.
Du kontakte meg (for noen uker/måneder siden) og hyllet fetterskapet, osv.
Men så får du plutselig kjempemye angst.
Og du vet at jeg har holdt på et nød/rettighetsprosjekt (johncons-blogg/johncons-web) siden 2007.
Men du later visst som, at jeg har drevet med dette.
Og du skal bare 'jazze', om noen klamme fetter-greier.
(Kan det virke som).
Det er kanskje din far Runar, eller din mor Inger, som har bedt deg om, å kontakte meg, tenker jeg da.
Din far har jo ranet meg for arv (kan det virke som).
Våre grandonkler Idar Sandersen, Gunnar Bergstø og Otto Bergstø.
De bodde jo, midt i kunstnerkolonien i Holmsbu.
Og kjente kunstnere som Henrik Sørensen og Oluf Wold-Thorne var Gunnar sine læremestre.
Så det fantes vel mye verdifull kunst, i boet, kan jeg tenke meg.
Og Runar minsket min eier-prosent (etter at min far frasa seg arv, noe som ble sagt til meg, gjennom Pia, så jeg vet ikke hvorfor min far gjorde dette).
Så jeg fikk kanskje 50.000 for lite, da Runar solgte Bergstø.
Men jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar (som også var din farfar) Øivind.
Så jeg er den grommeste i slekta (ihvertfall når min far har meldt seg ut, han har vel blitt Arne Humblen, må man vel si (når han flytta ned til Haldis Humblen, i Havnehagen 32, i 1980) og han har også frasagt seg arv).
Så jeg burde blitt utnevnt til bobestyrer, av Drammen tingrett.
Men dette skjedde ikke.
Og jeg prøvde også (fordi at jeg dreiv med johncons-blogg osv.) å få Drammen tingrett til å oppløse det sameiet, i mange år, mens jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Men dette nektet Drammen tingrett å gjøre.
Så jeg er litt forbanna.
(Det er også jeg som født først i Drammen, av de i slekta.
Så Drammen tingrett har vært som Judas.
Må jeg si).
Og hva med arv etter den siste (og rikeste) grandonkelen (Idar Sandersen).
Da har din far Runar ranet meg.
For min far hadde jo frasagt seg arv.
Og jeg har ikke fått et øre etter Idar Sandersen.
Og heller ikke etter min fars kusine Marit Olsen (som døde barnløs, noen år etter Idar, som også døde barnløs).
Det må nok være en million, som jeg har blitt ranet for, etter de nevnte grandonklene og Marit Olsen (hvis jeg skulle tippe).
Og jeg hadde også, en slags bruksrett, for eiendommen Roksvold (der jeg lærte deg å spille fotball, i sin tid) på Sand, sør for Svelvik.
Det er jeg som har/hadde odelen der, liksom.
Og min farmor Ågot sa, at en eiendomslapp som het 'Jordet til Lersbryggen' også var vår.
Og en eiendomslapp som het 'Saga'.
Osv., osv.
Og på disse eiendomslappene, så har Jensen Møbler bygget.
Og de er nå eiet av svenske Hilding Anders.
Så det er egentlig på mitt 'gromgutt-territorium' (som jeg har kalt det, på bloggen, osv.).
Så her blir jeg (som har odelen, og egentlig kunne gjort som etterkommerne av Øivind sin fetter, nemlig at han bare tok over et av nabo-husene, i Holmsbu) blir kjempemye ranet.
Så dette må jeg klage på.
Om dette er noe sleipt, som Runar driver med, for å sleipe dere unna, det som dere har ranet fra meg.
Jeg husker da Gunnar Bergstø (vår grandonkel) skulle begraves (i Holmsbu) i april 2002 (ifølge min MyHeritage-konto)
Da sa Pia, at jeg måtte være med, for å hjelpe å bære båra.
Men da vi kom fram,så viste det seg etterhvert, at jeg _ikke_ skulle bære båra.
Du skulle bære båra.
(Var det vel).
Så her var det mye tull.
Og det samme da min farmor Ågot døde, i februar 2001.
Da hadde ingen sagt til meg, at jeg skulle bære båra.
Men plutselig så fikk jeg høre (uten forvarsel) at jeg skulle bære båra.
Så her er det bare tull og dårlig kommunikasjon.
Pia er for tøsete, til at man kan kommunisere via henne.
Jeg husker på din tida du ble født.
Da satt Pia, min far, Ove og meg, på med din far Runar.
Vi hadde tatt Horten-Moss-ferja.
(Husker jeg).
Og i Moss, så flasha Pia puppene sine (som knapt kunne nevnes) husker jeg, bak i bilen.
(Hu ville kanskje at Runar skulle se de, i speilet).
Så Pia jobber kanskje for din far Runar (må man vel si).
Meg sviker hu ihvertfall, som om hu var djevelen eller Judas.
(Må jeg si).
Så hva dette skal bety, at du kontakter meg, og sier noen klamme 'fetter-gloser'.
Det lurer jeg på.
Det er vel noe lureri.
Som alt det andre som har skjedd.
Og at du skriver på noe slags jålete engelsk.
Det synes jeg at virker rart.
Din fars foreldre (Ågot og Øvivind) var begge norske (bortsett fra at Øivind vel var kvart svensk, etter sin mor).
(Og Ågot babla noe om Canada (høsten 1979, var det kanskje).
Men det ga ikke så mye mening.
Det kunne kanskje tolkes som, at hennes mor stammet fra vikingene på Grønland, men at de ble kidnappa av indianere, og ført til Canada (og så ble Ågot sin mor Bergit, funnet av noen Rollag-folk, i USA, for drøye 100 år siden).
Hm).
Og din mor Inger sin far var vel halvt dansk/preusisk (etter sin Aabenraa-mor) og ellers norsk.
Og din mormor var vel norsk.
Så denne engelsk din virker litt rar.
Hvis du ikke hinter om det 'Canada-greiene' til Ågot da.
Din far sa (da du var kanskje to-tre år gammel) at han var leder for en guttegjeng (på Berger/Sand) som ble kalt: 'Pruppen-indianerne' på 60-tallet (må det vel ha vært).
Så det var kanskje et hint, om det Ågot sa, om Canada.
Men jeg skjønner at det vanskelig for deg/dere, å si noe annet enn vage ting, om dette (og annet).
Så det må jeg klage på.
At jeg tar opp mange ting.
Og du kommer bare, med noen mer eller mindre troverdige angst-historier, osv.
(For å si det sånn).
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
tor. 9. okt. 2025 kl. 03:02 skrev impster dude <impstero@gmail.com>:
I know you mean well, and I am easily overloaded.
I have the chaos of my mind to deal with.
If you could compartmentalize, I would surely appreciate it.
Thank you, in advance.
Your cousin,
Øystein
Virus-free.www.avast.com
On Tue, Oct 7, 2025 at 8:49 PM Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> wrote:
Hei,
jeg har en elleve år yngre fetter (Øystein Olsen) som jeg ikke har sett, siden 2002.
Og så har jeg nå nylig, fått en haug av mailer, fra en som sier han er Øystein.
Og det er sånn, at jeg husker nicket, til Øystein sin eldre bror Ove.
(Det er vel Ove Dean.
Sånn som jeg husker det).
Men jeg har ikke hatt så mye med Øystein å gjøre.
Så jeg husker ikke hans nick.
Men det var sånn, at min lillesøster Pia (som jeg ikke har noe kontakt med lenger).
Hu fortalte meg, i 2001 eller 2002, at Øystein trengte en jobb.
Og jeg var da butikksjef på Rimi Langhus, og hadde for få folk, en sommer (var det vel).
Og derfor ringte jeg Øystein.
Men han bor i Son.
(For sine foreldre.
Min fars yngre bror Runar, er tannlege, i Ås.
Og mora heter Inger).
Så det var lang vei å kjøre (eller ta toget) husker jeg (for jeg kjørte Øystein hjem fra jobb, noen ganger).
Det var vel en bortimot en time å kjøre (ihvertfall mer enn en halvtime) fra Langhus til Son.
(Sånn som jeg husker det).
Og så var det sånn, at jeg slutta som Rimi-butikksjef (på grunn av noen problemer med Rimi sine 'hovedkontor-sjefer' mens jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken, fra 2000 til 2001).
Og sommeren 2002, så var jeg i min yngre fetter Tommy sitt bryllup i Fredrikstad (der var også Ove (blant annet) for Tommy er også Ove sin fetter).
Og da sa Ove og Øystein sin mor Inger (som hadde en mormor fra Preussen/Abenraa og som er i Jehovas Vitner) at hva nå med Øystein, nå som jeg skulle slutte, som butikksjef.
Og da svarte jeg ikke noe.
For jeg tenkte, at Øystein hadde jo fått seg et bein innafor Rimi.
Så han kunne kanskje bli butikksjef (som meg).
Uansett, så hadde Øystein noen faste vakter (i kassa, på Rimi Langhus) hver uke.
Og de vaktene var jo hans.
Han mista jo ikke de, selv om jeg slutta.
(For å si det sånn).
Det trodde jeg at var selvsagt.
Men uansett så har jeg også, en omsorgssvikt-sak, mot min raggar/Berger-far (som tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år, etter at jeg flytta fra min mor (RIP) i Larvik, som visst fikk kjempemye LSD, av en lege i slekta (hennes kusine sin ektemann sin fetter) ved navn Robak).
Så det blir litt klamt, å kontakte mine slektninger på farssiden (og Ove har også kutta meg ut, han kalte meg 'person non gratia', rundt 2008 deromkring).
Så om Tore på Sporet kunna ha funnet ut, om det virkelig er Øystein (som jeg ikke har sett på 20-30 år) som sender disse mailene.
Eller om det er noe tull.
Og dere (NRK) må også sende meg en fet erstatning, etter å ha tulla med meg (og kom med æreskrenkelser osv.) i TV-programmet Tweet 4 Tweet (med Jenny Skavlan og Thomas Seltzer) i 2012.
(Dette er kanskje den tiende gangen, at jeg purrer om dette.
Noe sånt).
Skjerpings!
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ---------
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: fre. 15. aug. 2025 kl. 22:45
Subject: Re: Hei igjen, Erik
To: impster dude <impstero@gmail.com>
Cc: post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, <postmottak@sivilombudet.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, <report@phishing.gov.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, <post@unio.no>, <post@hk.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, inger.lise.blyverket <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, <lisa.eian@elden.no>, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, <postmottak@dfd.dep.no>, <mail@retshjaelpen.dk>, <h.bleken@haavind.no>, <goa@gjeld.org>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>
Hei,
artig med bilder fra begynnelsen av 80-tallet (tror jeg at det må være).
Jeg mener at det må være snakk om min fars andre amerikaner ('flak').
Så dette er muligens vinteren 1980 eller vinteren 1981.
Noe sånt.
Jeg mener det må være snakk om den bilen, som Håkon vraka, på Mosseveien, da de skulle jobbe på huset deres (i Son).
Det var vel muligens i 1982, eller noe.
Noe sånt.
Når det gjelder den musikken du sendte, så må jeg si at jeg har hørt værre.
Da jeg jobba på Rimi Bjørndal (hvor jeg jobba fra 1996 til 1998 og fra 2002 til 2003) så var jeg med å ansette en DJ der (Thor Arild 'DJ Toro' Ødegaard).
(Det var jeg og Irene Ottesen som ansatte han (i 1996 eller 1997).
Butikksjefen stakk på ferje, så Irene og jeg måtte ha jobb-intervjuet sammen).
Og Toro ba meg (i 2002 eller 2003) om å hilse på hans lillebror.
Og jeg syntes at det virka litt rart.
Men han ønsket kanskje å ha jobb der (har jeg tenkt seinere).
Men jeg studerte jo da heltid, på HiO IU (og jobbet også som låseansvarlig på Rimi Langhus).
Så jeg dreiv ikke med ansettelser (på Rimi Bjørndal) selv om jeg var med å ansette hans storebror Toro (men det var bare et unntakstilfelle).
Han lillebroren til Toro, er musiker.
Han heter Tom-Atle Ødegaard.
Jeg har prøvd å kontakte han på Facebook (om det i 2002/2003) men han har ikke svart.
Men jeg kjenner også en musiker som heter Dag Anders 'Dagga' Rougseth (som jeg studerte sammen med, på HiO IU, fra 2002 til 2004).
Jeg kan hørte med han, om han er interessert i musiker-samarbeid, hvis jeg prater mer med han (noe jeg ikke gjør så ofte lenger forresten).
Bare noe jeg tenkte på.
Han Christian Frisell (fra militæret) som jeg nevnte, er visst fra Vestby (og ikke fra Son).
Det kan kanskje ha vært han, som var han 'sværingen', som Ove kjente, på Underwater Pub.
Hm.
Jeg husker forresten, at Ove skrøyt av (rundt årtusenskiftet) at han hadde fått Gudefaren-filmene-gavesett, i gave, fra hu Lene fra Kristiansand.
(Noe sånt).
Jeg husker også at Ove en gang sa, at han hadde møtt ei ballerina-dame, i Sverige.
Og det var vel etter at jeg ble kjent med ei finsk ballerina-dame (Sari Arokivi) i Brighton, sommeren 1989.
(Noe sånt).
Men det var antagelig snakk om to forskjellige ballerinaer.
Hm.
Det var ikke helt riktig (som det kanskje kunne virke som, fra den forrige mailen) at jeg aldri ser film.
Jeg så filmen 'Team Havnaa' nylig.
Og da jeg jobba for Arvato Liverpool (hvor jeg jobba fra 2005 til 2006).
Så var det ei sørlending-dame der, som het Marianne Høksaas.
Og en dag så nevnte hu Nikoline Havnaa (datteren til Sleggemannen, fra Nokas-ranet).
Nikoline var venninna til Marianne Høksaas (som er fra Risør).
Og da Sleggemannen ble tatt, så sa han at han gjorde der, for å ha noe å fortelle barnebarna.
Og da hadde Nikoline blitt sur (sa Marianne).
(Muligens fordi at Nikoline er lesbisk.
Noe sånt).
Bare noe jeg tenkte på.
Hun Marianne Høksaas var forresten sammen med (de er vel nå gift) en musiker ved navn Kjeld Ove Knutsen.
Han jobba etterhvert på Arvato, han og.
(Han gikk på LIPA (Paul McCartney sin skole) i Liverpool).
Og han har seinere vært med på the Voice.
Marianne og Kjell svarer meg ikke på Facebook de heller.
Ellers kunne jeg hørt om de ville være med på noe musiker-greier/samarbeid.
Det jobba også fler LIPA-folk på Arvato (hvor jeg jobba med å aktivere Windows, for folk som ringte fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og også Israel (da måtte vi snakke engelsk)).
Det var en som heter Erik Okstad.
Og han dro en dag med ei britisk synge-dame på jobb.
Hu satt og sang, mens jeg svarte telefoner.
Og det lurer jeg på om kan ha vært hu Sandy Thom, som hadde en hit-singel ('I wish I was a punk-rocker') noen måneder/år seinere.
Men hu har heller ikke svart på Facebook.
Men hvis jeg får noen svar fra noen av musiker-folka, så kan jeg nevne at jeg har en fetter som er musiker/lager musikk.
Når det gjaldt Rimi Gullårer.
Så var det ikke bare jeg som vant den konkurransen.
Men det var hele butikken (Rimi Langhus).
Så du var også med på å vinne Rimi Gullårer.
(For å si det sånn).
Og vi skulle egentlig få 30.000 cirka, i premie, til å bruke på sosiale formål (som det het).
Men de pengene fikk vi vel ikke.
Jeg var med på en varetelling på Rimi Langhus (som distriktssjef Anne Kathrine Skodvin sin assistent) høsten 2002 (var det vel).
Og da ville Sølvi, at jeg skulle purre på Anne-Kathrine, på de pengene.
Men Anne-Kathrine misforstod.
Hu trodde at jeg tagg om de pengene, for meg selv (og ikke for butikken Rimi Langhus).
For hu huska vel hvordan min tidligere klassekamerat Magne Winnem var, da han jobba som Rimi-butikksjef.
(Ove skulle egentlig bli med å møte Magne Winnem (som jeg var forlover for i 1993) en gang.
Men Magne dukka ikke opp.
Og vi hadde avtalt at jeg skulle låne penger av han (til byturen) til at jeg fikk studielånet, eller hva det var.
Så byturen måtte avlyses (og Ove tok toget hjem).
Og det som hadde skjedd, var visst at Magne hadde mista jomfrudommen sin (eller noe).
Han hadde liggi og pult (hele kvelden) sammen med ei Elin (fra Skarnes) som nå er hans kone.
Og han mente (sa han seinere) at det var viktigere, enn å møte Ove og meg.
Men det fikk jo meg til å se dum ut (ovenfor Ove).
For på den tida så var det ingen som hadde mobiler (dette var vel sommeren/høsten 1991, eller noe).
Så vi fant jo ikke ut hva som foregikk (hvor Magne Winnem ikke møtte oss utafor Oslo S., hvor vi satt og venta) før lenge etter.
Husker du forresten han butikksjefen på Rimi sitt julebord (Keneth Kristiansen) som stakk av med ei ung blondine (jobba hu i butikken hans).
(Dette var på slutten av julebordet.
Mens vi gikk ut derfra).
Artig med bilder fra begynnelsen av 80-tallet.
De skal jeg publisere på bloggen min.
Jeg har noen gamle bilder av meg, i et fotoalbum, hos City Self-Storage.
Men disse bildene (til Inger) har jeg ikke sett før.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg må fortsatt klage på, at jeg synes at dere tusker, med de arve-oppgjørene.
Min far frasa seg arv (etter sine grandonkler) rundt 2005.
Og jeg har ikke fått noe arv etter min fars grandonkel Idar.
Og heller ikke etter min fars kusine Marit.
(Og heller ikke etter min onde stemor Haldis, som døde for et par år siden).
Skjerpings!
fre. 15. aug. 2025 kl. 21:11 skrev impster dude <impstero@gmail.com>:
Beklager at denne mailen blir kort. Jeg har hatt kraftig angst
i det siste, over diverse ting. Muttern kom forøvrig med noen bilder
av deg, som jeg ville sende deg. Jeg tenkte å få scannet dem inn
etterhvert og sende de utgavene av bildene, til deg. Jeg tenkte uansett
jeg kunne sende deg bildene jeg tok av bildene, først og fremst.
Jeg sender bedre utgaver senere.
Din fetter,
Øystein
Stikkord: Rimi leilighetene i Waldemar Thranes gt.
-
Mer fra Gmail
-
Da jeg var 5-6 år gammel (på midten av 70-tallet) så bodde jeg hos min mor i Larvik. Og en gang jeg var på feriebesøk hos min far (og de) på Berger, så fikk jeg en sånn pose av min farmor (på Sand/Roksvoll) husker jeg. Og den posen var jo på 250 gram (eller noe). Så jeg satt jo hele lørdagskvelden og åt fra den posen. Og det var vel sånn, at min lillesøster Pia, også fikk en lik pose. For å si det sånn

https://dinside.dagbladet.no/fritid/raser-vemmelig/82146664
PS.
På 70-tallet, så fantes det bare tre slag, av Maarud Potetgull (som var markedslederen).
(Sånn som jeg husker det).
Nemlig salt, ost/løk og paprika.
Og den med salt, var litt kjedelig.
Og ost/løk ble en litt vel voksen (skarp/besk) smak, for barn.
(Må man vel si).
Mens paprika var midt i blinken, da.
(Må man vel si).
Og så var det sånn at Maarud kom med en bølget variant, med salt og pepper, på begynnelsen av 80-tallet.
Og etter dette så fulgte den ene smaken (blant annet meksikansk og amerikansk) etter den andre.
Men mange av de som er vokst opp på 70-tallet, har nok et nostalgisk forhold, til Maarud Potetgull med paprika.
Så å endre oppskriften på det potetgullet.
Det er nok, som å banne i kjerka.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Denne var veldig sterk (og forsvant ganske raskt) husker jeg (fra Østlendingen 13. juni 1983):

PS 3.
Det er også litt rart (må man vel si) at Domus (Coop) skriver Mårud (og ikke Maarud) i annonsen overfor.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Den med amerikansk smak (Sour Cream & Onion) kom visst i 1990 (fra VG 31. mars 1990):

PS 5.
Det var forresten sånn.
At en gang, som Pia og jeg var på besøk hos vår far, på Berger (i en leilighet som min farfars firma Strømm Trevare vel eide, i Hellinga 7B, på Bergeråsen).
Så var Margrethe Surlien (søster av statstråd Rakel Surlien) også der.
(Min far hadde mange damer (må man vel si).
Og et av hans lengste forhold, var med Margrethe Surlien, da.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
For dette var forholdet var vel litt ‘hysj-hysj’.
Ihvertfall etter våren 1980 (da min far ble sammen med Bergeråsen-dama (eller Tysnes-dama) Haldis Humblen)).
Dette kan kanskje ha vært i 1977 eller 1978.
(Noe sånt).
Og det var sånn, at Margrethe Surlien også ga Pia og meg hver vår pose Maarud Potetgull (som vår farmor Ågot) husker jeg.
Men Margrethe Surlien slo ikke på storetromma (som min farmor Ågot).
For Ågot kjøpte 250 grams-poser til Pia og meg.
Men Margrethe Surlien kom ‘rekende’ med to 100 grams-poser.
(Sånn som jeg husker det).
Og det potetgullet var med ost og løk.
Og det potetgullet husker jeg, at jeg sleit litt med.
Dette potetgullet passer kanskje bra, for ungkarer, som drikker øl, foran TV-en.
(For eksempel).
Men unger liker heller godteri.
(Vil jeg si).
Og jeg hadde sikkert likt dette potetgullet (Maarud Potetgull Ost og Løk) hvis jeg hadde fått det servert, på et seinere tidspunkt.
(Når jeg var tenåring (for eksempel).Kanskje sammen med et glass øl (eller cola).
Noe sånt).
Men jeg fikk dette potetgullet, da jeg var 7-8 år gammel.
Og derfor har jeg aldri seinere fått lyst til, å kjøpe dette potetgull-slaget (Maarud Potetgull Ost og Løk) når jeg har handla mat.
(Må jeg si).
For jeg fikk dette potetgull-slaget litt i vrangstrupen (på grunn av søstera til Rakel Surlien) da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan forresten ha vært sånn.
At Margrethe (fra Bislett) ikke visste, at Pia og jeg, var på besøk, hos vår far, den helgen/ferien.
Og så hadde hu kjøpt med en pose potetgull (med ost og løk) til seg selv.
Og også en pose (med det samme potetgull-slaget) til min far.
(Og så hadde hu tenkt at de to skulle spise dette potetgullet, mens de drakk noen øl foran TV-en (eller noe lignende).
Hu hadde kanskje også med seg noen øl (jeg kan ikke huske at hu hadde med seg brus ihvertfall).
Hvis ikke, så hadde min far som regel plenty med øl (ihvertfall på begynnelsen av kvelden).
For å si det sånn).
Men siden at Pia og jeg var der (og ikke hadde møtt Margrethe før).
Så fikk vi potetgull-posene, da.
(Noe sånt).
Og det potetgullet var jo bedre enn ikke noe (denne litt kjedelige dagen).
(Sånn som jeg husker det).
Det var ikke sånn at jeg spytta ut potetgullet (selv om det var litt beskt).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var vel sånn (mener jeg å huske).
At min lillesøster Pia og jeg, muligens lo litt eller rista litt på huet (eller okka oss litt) over Margrethe.
(Som hadde kjøpt dette vonde potetgullet til oss.
For å si det sånn).
Og så var vi vel glade for, at vår farmor Ågot, var flinkere med barn.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Min far hadde forresten, en ganske kul/stilig potetgull-bolle, i sotet/farget glass.
(Noe sånt).
Så det kan tenkes, at Margrethe hadde tenkt til, å helle begge potetgull-posene, oppi min fars potetgull-bolle.
(Som min far og mor muligens fikk i bryllups-gave, eller noe lignende (før min mor rømte fra min far (og tok med min lillesøster Pia og meg) i 1973).Noe sånt).
Margrethe hadde muligens kjøpt potetgull, på Narvesen (eller noe).
Og Narvesen (eller om Margrethe var på en bensinstasjon) solgte muligens bare små potetgull-poser, på den tida.
(For å si det sånn).
Og så hadde Margrethe muligens tenkt, at hu og min far, skulle spise potetgull sammen, fra min fars potetgull-bolle (om kvelden) da.
(Noe sånt).Men så var Pia og jeg der.
Og så fikk vi disse potetgull-posene istedet.
(Som en slags ‘bli-kjent-gest’.
Eller noe lignende).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det kan forresten ha vært sånn.
At Margrethe gikk av bussen, ved Berger-kafeen.
(Tre holdeplasser for seint.
Noe sånt).
Og så har hu bare bedt om to poser potetgull, fra dama bak disken.
(Jeg husker ikke om Margrethe røkte.
Men hvis jeg skulle tippe, så gjorde hu vel ikke det (siden at min far ikke likte røyking, sånn som jeg husker det).
Men hu skulle kanskje ha en cola eller solo (eller en pastilleske eller en tyggegummi-pakke) eller noe.
Hm).
Og så har hu kafe-dama kanskje ment, at ost og løk, var standard-smaken liksom, når det gjaldt potetgull.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Jeg husker en gang.
(Dette var etter at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979.
Og antagelig før min far flytta ned til Haldis Humblen (mer eller mindre) våren 1980).
Da satt min far og jeg, i sofaen, i Hellinga 7B, og så på TV.
(En kveld etter skole/jobb antagelig.
Eller om det kan ha vært en lørdag eller søndag).
Og så sa min far plutselig, at han hadde noen sånne rustne spiker liggende.
(Og jeg skjønte vel av sammenhengen, at det måtte være et godteri-slag.
Noe sånt).
Og så dro han meg med (må man vel muligens si) inn på kjøkkenet.
(Det var åpen løsning der.
Mellom stua og kjøkkenet.
For å si det sånn).
Og øverst i et skap (hvor det til vanlig var mest kopper og tallerkener osv.).
Så hadde min far et hvitt kremmerhus, med rusne spiker-godteri.
Og min far pleide vel ikke å kjøpe smågodt.
(Sånn som jeg husker det).
Han kjøpte vel mest øl, peanøtter, reker, biff, potetgull og lakrisbåter.
Til seg selv.
(Sånn som jeg husker det).
Selv om han visst også likte mokkabønner.
(Ifølge min farmor Ågot).
Så de rusne spikerne kan kanskje ha vært noe, som Margrethe hadde hatt med, som gave (etter å igjen ha gått av bussen, ved Berger-kafeen).
Hm.
Det var jo sånn, at jeg var på helgebesøk, hos min mor i Larvik, en gang per måned (mer eller mindre).
(På den tida).
Så det kan ha vært sånn, at min far da fikk besøk, av hu Margrethe (fra Oslo) uten at jeg fikk vite det.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Margrethe var jo ei Svelvik-dame.
Så hvis hu tok bussen til Bergeråsen (fra Drammen) for å ha seg med min far.
(Jeg husker forresten at disse hadde et seksuelt forhold.
For en gang (på første halvdel av 80-tallet) så dro de meg med, på Stena Saga.
Og da sov de sammen, i overkøya.
Og jeg sov i underkøya.
Og før jeg hadde sovna, så begynte de å pule (som de sier) i køya over meg.
For å si det sånn.
Og da var det vel forresten sånn, at min far parkerte bilen vår, på Bislett.
Og så måtte han snakke lenge med Margrethe, som først virka litt sjokkert nesten, over at hu skulle være med på Danmarkstur.
Og det var sånn (hvis jeg har forstått det riktig) at minister Rakel Surlien (Margrethe sin søster) kjørte oss tre, ned til Vippetangen.
(Noe sånt).
Og Rakel Surlien hadde kanskje tatt lappen i Holmestrand (eller noe).
For det å finne en minibank (for Margrethe skulle ta ut penger) det var ikke lett (husker jeg).
Men jeg (som hadde bodd i Larvik sentrum, da jeg bodde hos min mor, noen måneder/år tidligere) så en minibank fra bilen (husker jeg).
Og det var den på St. Hanshaugen (i Bjerregaards gate).
Hvor det seinere het DNB.
Og hvor min kusine Heidi Sundby f. Olsen har jobba (sa hu i min farmors begravelse).
Og hvor jeg selv bodde i mange år (rett rundt hjørnet).
Da jeg leide av Rimi/Hakon-Gruppen (mens jeg jobba i det firmaet) fra 1996 til 2004).
Så ville det kanskje bli pinlig, for Margrethe (å ta bussen forbi Svelvik).Andre folk på bussen, ville muligens spørre henne, om hu ikke skulle av bussen, der og der.
Men det kan jo ha vært sånn, at Rakel Surlien kjørte Margrethe sin bil.
(Når vi skulle til Vippetangen den gangen.På første halvdel av 80-tallet).
Og at Margrethe hadde lappen, og kjørte bil, når hu besøkte min far.
(Og derfor slapp å kjøre buss forbi Svelvik (og få pinlige spørsmål fra sine medpassasjerer).
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Hvis det var sånn, at Margrethe tok bussen, når hu besøkte min far.
Så kan hu forresten, ha tatt bussen rundt Sande.
Og så gikk hu kanskje av bussen, tre holdeplasser _før_.
(Ved Berger-kafeen).
For å kjøpe det nevnte potetgullet.Eller om det kan ha vært sånn, at sjølveste Rakel Surlien kjørte Margrethe (når hu besøkte min far).
Og at de kjøpte potetgullet, i en bensinstasjon, på veien.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Og enda mer fra Facebook
PS.Her er mer om dette:
Dette kirkespiret (eller hva det er) hadde jeg kjempegod utsikt til, fra terrassen min, i Waldemar Thranes gate 5 (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004). Så kronprinsparet flytta inn, mindre enn hundre meter fra der jeg bodde (blir det vel)
PS.Jeg lurer nå på, om han jøden, kan ha vært krompen (som de kaller han) og at det ikke var en jøde-hatt, men at det var en annen type sermoniell hatt, eller noe lignende (fra ‘Min Bok 5’):
PS 2.Han jøden, satt vel egentlig ikke, på/ved bussholdeplassen.
Men han satt noen meter unna (litt vekk fra veien) var det vel muligens.
Så det kan ha vært sånn, at han venta på å bli henta.
(Eller noe lignende).Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mine St. Hanshaugen-naboer (og Rimi-leder-kollegaer) Leif Resvoll aka. Leif Jørgensen og Hilde Resvoll har visst nå en tenåringsdatter
https://www.facebook.com/photo?fbid=5495870293793162&set=pcb.5495871440459714PS.
Hu til høyre har Oslo-bunad (ser det ut som) mens de andre for det meste har graffer-bunaden fra Lom/Gudbrandsdalen (hvor Hilde visst er fra):
https://www.facebook.com/photo?fbid=5495870957126429&set=pcb.5495871440459714PS 2.
Leif har visst mannsbunad fra Vest-Agder:

Hybel-leiligheten til min Rimi butikksjef-kollega Sophia Teigen, pleide visst å være møte-lokale, (for firmaet Fürst), på 70-tallet, (kan det virke som)
https://www.nb.no/items/6cea3f4239c10182c40b2a67a5d4b925?page=21&searchText=”waldemar%20thranes%20gt.%205″PS.
Grunnen til at jeg lurer på, om det var Sofia sin leilighet, som var møte-lokale.
Det var fordi at den leiligheten, visst var litt større, enn de andre leilighetene, (i tredje etasje), i Waldemar Thranes gate 5.
Men det var også sånn, at det bodde en gjenboer der, (i tredje etasje), på den tida som jeg bodde der, (jeg bodde der fra 1996 til 2004).
Det kan muligens ha vært en tidligere Fürst-ansatt, (eller noe), tenker jeg nå.
(Dette karen var litt eldre, enn de andre som bodde i bygget, (det vil si Rimi-butikklederne).
Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig at det var gjenboeren sin leilighet, som ble brukt som møte-lokale, (i sin tid).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Min Bok 5 – Kapittel 177: Enda mer fra den tida jeg bodde på St. Hanshaugen
Det forsvant et par pass, fra Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, (husker jeg).
For både da jeg skulle på ferie, til London, sommeren 2003, (kan det vel ha vært).
Og da jeg skulle flytte til Sunderland, for å studere, høsten 2004.
Så fant jeg ikke passet mitt.
Så jeg fikk nytt pass minst to ganger, mens jeg bodde på St. Hanshaugen, da.
Og det passet, det pleide alltid å ligge i en skuff, hvor jeg også pleide å ha lommeboka mi, osv.
Så jeg lurte på hvem som hadde stjålet passet mitt, (to ganger), må jeg innrømme.
Men jeg er ikke sikker på hvem det kan være.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg skulle på ferie til Brighton, (sammen med min adoptiv-tremenning Øystein Andersen), sommeren 1990.
Så måtte jeg ha nytt pass, (husker jeg).
(For når man er tenåring, så får man bare pass, som er gyldig, for noen få år av gangen, da.
Siden utseendet ens forandrer seg, ganske raskt, når man er i den alderen, da).
Jeg dro da til Politihuset på Grønland, (husker jeg).
Hvor det var mange andre som også ventet på nytt pass.
Og det var lang ventetid.
Da jeg skulle ha det første passet, da jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Så dro jeg også til Politihuset på Grønland, da.
(Som jeg hadde gjort det, i 1990).
Dette må ha vært enten før jeg dro til London, sommeren 2003.
Hvis ikke, så var det før jeg dro til Thassos, sommeren 1997.
Eller før jeg dro til Ayia Napa, sommeren 1998.
For jeg var vel ikke utenlands, på sommerferie, mellom sommeren 1998 og sommeren 2003.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Med unntak av sommeren år 2000, og sommeren år 2002.
Da jeg var i henholdsvis Arvika og Gøteborg, i Sverige.
(Men man trenger jo ikke pass, for å dra til Sverige, liksom).
Og jeg var også på en Danmarkstur, med Rimi Kalbakken, (eller man vel si at det var Kjetil Prestegarden, som arrangerte den turen, som jeg har skrevet om tidligere), på slutten av år 2000 eller begynnelsen av år 2001.
Men jeg hadde nok ikke med meg passet mitt, på den dansketuren heller.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg dro på Politihuset på Grønland der.
(Enten før jeg dro til Thassos i 1997, eller om det var før jeg dro til Ayia Napa i 1998.
Eller om det var før jeg dro til London, sommeren 2003).
Så husker jeg det, at ei svirrete dame, gikk før meg, inn på politihuset der.
Man fikk da passene, i et mye mindre rom, (husker jeg), enn der hvor jeg hadde fått det, sommeren 1990.
(Noe som vel var litt rart.
At pass tydeligvis hadde blitt så mye mindre populært, (mener jeg), på disse årene.
Forstå det den som kan).
To ‘cowboy-aktige’ og ‘biffete’ politimenn, satt bak lukene, i pass-avdelingen der, (husker jeg).
Og muligens ei politi-dame, satt også der.
Og disse pratet seg i mellom, sånn at jeg overhørte det.
Og en av dem sa noe sånt, som at hu svirrete dama og jeg, kunne ha vært et par, (eller noe sånt).
Siden jeg var så rolig.
Og hu svirre-dama var så nervøs og svirrete, da.
For da kunne jeg liksom ha roa ned hu svirrete dama, da.
(Som jeg vel måtte hjelpe, for at hu skulle finne fram, inne på Politihuset der.
For hu spurte meg vel om hvor passkontoret var, (eller noe sånt), tror jeg.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
‘Oslotonen’, det var jo noe som regionsjef i Rimi, Jon Bekkevoll, en gang nevnte, på et Rimi driftsmøte, (må det vel ha vært), på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen, (iløpet av den tida jeg jobba som Rimi-butikksjef, fra 1998 til 2002).
Oslotonen det var noe de hadde i Oslo, da.
Og dette med Oslotonen, det gikk vel ut på, at folk var mer uhøflige, i Oslo, enn i resten av landet, da.
(Noe sånt).
Så man behøvde ikke å si: ‘Takk for handelen’, (for eksempel), når man satt i kassa, i Oslo, (mente Bekkevoll), da.
(Noe sånt).
Og denne Oslotonen, den mestret de ganske bra, på postkontoret, på St. Hanshaugen, (husker jeg).
En gang, under ‘#blablabla-tida’.
Ikke så lenge etter at mora mi døde vel.
(Og jeg fikk de mer enn hundre tusen kronene, etter henne, siden hu hadde hatt noe slags livsforsikring.
Så pleide jeg å kjøpe en del frimerker, på postkontoret der, (på St. Hanshaugen).
Og da likte jeg de frimerkene, som var laget som klistremerker, (husker jeg).
For da slapp jeg liksom å sleike bakpå frimerkene, da.
For jeg likte ikke den lim-smaken, da.
(For å si det sånn).
Og en gang, som jeg var på postkontoret, (i krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien der), på St. Hanshaugen.
Så ba jeg om å få kjøpe mine vanlige 20 eller 30 frimerker, da.
(Noe sånt).
Og da, så smalt det plutselig, fra hu post-dama, bak luka.
(Ei dame i 20-årene, vel).
At: ‘Hvorfor kjøper du ikke bare en hel rull, da?’.
Og en rull med frimerker, det viste seg å være en rull, med hundre frimerker på, da.
Og det ble til at jeg kjøpte en sånn rull en gang, (husker jeg).
(En rull som kosta cirka 400 kroner, vel.
Noe sånt).
Og jeg fikk vel brukt den opp og.
Siden jeg pleide å sende en del CD-er, i øst og vest, da.
(Til ‘#blablabla-folk’, osv).
Men for en tone.
For meg som hadde gått tre år på handel og kontor.
Og jobbet heltid som kasserer, i bortimot et års tid, på OBS Triaden.
(Som jo lå i Lørenskog, hvor det var ganske stor konkurranse, mellom OBS Triaden og et annet hypermarked, som het Maxi Skårer, (som lå bare noen hundre meter unna), på den her tida).
Jeg fikk jo helt sjokk egentlig, over hvor frekke i tonen, (og nedlatende, må man vel si), som Oslofolk, kunne være, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, da jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.













