johncons

Stikkord: Rimi Manglerud

  • Jeg har blogget litt om Centra-kjeden (som nå ikke finnes mer) i det siste. Og her står det mer om de. (Fra Asker og Bærums Budstikke 24. november 1993)

    https://www.nb.no/items/2b26173d1e7cdd111a88904fb438108e?page=25&searchText=%22centra-kjeden%22

    PS.

    Det står i artikkelen overfor.

    At Centra-eventyret begynte, da Ivar Kjell Eriksen overtok Manglerud supermarked, i 1971.

    Og det var visst landets største supermarked, på den tida.

    (Noe sånt).

    Og det må antagelig ha vært den butikken, som jeg sa nei til å overta, i 1999.

    (Som jeg har skrevet om, i ‘Min Bok 5’).

    Siden at jeg ikke var så sikker på, om min nye Rimi-distriktsjef Jan Graarud (som tilbydde meg butikksjef-jobben på Rimi Manglerud (og som jeg da nok måtte ha samarbeidet ganske tett med)) var helt god.

    (Som de sier).

    Så det var jo et artig sammentreff.

    Jeg visste ikke at Rimi Manglerud hadde vært Norges største matbutikk.

    (På 70-tallet).

    Da hadde jeg muligens sagt ja, til å lede den butikken.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 5’):

    https://johncons.net/minbok5_jub.pdf

    PS 3.

    Jeg har ikke handla noe særlig på Centra.

    Men Ultra på Bryn-senteret, der handla jeg, en håndfull ganger, mens jeg bodde på Ungbo (i Skansen Terrasse 23) på Ellingsrudåsen.

    (Noe jeg gjorde, fra 1991 til 1996).

    Dette var mens jeg jobba, på Lambertseter.

    (Noe jeg gjorde, fra 1993 til 1996 (og så igjen (som butikksjef) fra 1998 til 2000).

    Da tok jeg hver dag (jeg fikk meg ikke lappen/bil før i 1996) t-banen, forbi Høyenhall stasjon.

    Og derfor ble det til, at jeg noen ganger handla, på Bryn-senteret.

    (Husker jeg).

    Selv om jeg handla mer på ICA Tveita (som også var på jobb-veien min).

    For ICA kjøpte etterhvert opp en del av Rimi (fra Rimi-Hagen).

    (For å si det sånn).

    Og det hendte også, at jeg handla på Kiwi Etterstad.

    (Mens jeg venta, på t-banen, på Helsfyr (hvor jeg hadde gått på NHI, noen år tidligere).

    Husker jeg).

    For det ble litt kjedelig, å bare handle på Rimi (og ICA).

    Og Kiwi hadde Hennig-Olsen-is (til en rimelig penge).

    Og jeg var fan av Hennig-Olsen sin billige boks, med to liter sjokolade-is med sjokolade-biter.

    Den varen kosta bare 20-25 kroner.

    Og det var billig ‘comfort-food’ (som de vel sier, i Amerika).

    Så derfor hendte det at jeg liksom sneik meg inn der (delvis i Rimi-uniform) og kjøpte iskrem.

    (Husker jeg).

    Og Kiwi hadde også Crystal Pepsi.

    Og jeg hadde egentlig slutta, å drikke cola.

    Men jeg unnet meg en flaske Crystal Pepsi, en gang i blant (blant annet sommeren 1995, da jeg ikke hadde råd til reise bort (fra Oslo)).

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg har blogget om at jeg ikke ønsket å begynne som butikksjef på Rimi Manglerud, i 1999. Og en av grunnene var den kampen her. For Manglerud-spillerne var så perverse, (må man vel si). De hadde med ei jente på laget, (som ligna på Gro Marit Fjellner fra Svelvik), som dusja sammen med gutta, (og de lukka ikke igjen garderobe-døra). Fra DT/BB 25. juli 1984

    perverse

    https://www.nb.no/items/4cb2af2903f941e195b1c4f4e81e7acf?page=17&searchText=”berger%20manglerud”~1

    PS.

    Det kan muligens ha vært i denne kampen at jeg scorte, (jeg scorte ihvertfall en gang mot Glassverket, (blant annet), husker jeg), selv om jeg spilte mest på midtbanen, i et ganske fastlåst system, så det var mest fra cornere osv., (som det nevnte målet var fra), at jeg kunne score, (fra DT/BB 29. august 1984):

    scorte

    https://www.nb.no/items/6d646cbdde90a5864fc86ed767b7814d?page=23&searchText=”berger%20glassverket”~1

    PS 2.

    Jeg scorte også en gang, mot et svensk lag, (Floda BOIF), også etter en corner vel.

    (Trener Tov Egil Skjelsbek kjente en svensk trener.

    Og vi spilte til sammen fire vennskaps-kamper, (to på Berger og to i Sverige), mot et litt yngre svensk lag, da.

    For å si det sånn).

    Og så scorte jeg mot et lag fra ‘Dalom’, i en vennskapskamp, (muligens for å innvie Bergerbanen sine nye benker/tribuner).

    (Noe sånt).

    Og jeg ble muligens turneringens beste spiller, i Vinn Sande-cup, på rundt den samme tida, (midten av 80-tallet).

    (Jeg lurer på om det var noe sånt som ble sagt, av Knut Th. Gleditsch, (var det vel muligens), mens jeg var i kiosken.

    Hm).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    siv ellen facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    siv ellen facebook 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    siv ellen facebook 3 2

  • Mer fra Facebook

    wenche berntsen facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    wenche berntsen facebook 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    wenche berntsen facebook 3

  • Og enda mer fra Facebook

    sinisa facebook 100

    PS.

    Her er mer om dette:

    sinisa facebook 101

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    sinisa facebook 102

  • Mer fra Facebook

    sinisa facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    sinisa facebook 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    sinisa facebook 3

  • Det her er han Sinisa, (fra Min Bok 4), som var butikksjef, på Rimi Manglerud, en del år før jeg ble tilbudt den jobben

    sinisa min bok 4

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=10205802757979804&set=bc.AbremHiNfGjg2y-mjNVvDBy12m-iXutpz5W1U0ZYQ8QbQ8aL_FR2rwLhr_yTCQetJYt_tnE_hM0Gfg5rX1k3lNg9CAWfPEnIkD8VW_E3aTCsZCo–Nhopaxk8yOqvhwRiQZIH0R-B8BYmaegY1LbWt3V&opaqueCursor=AbpIdZUdnWUdConkCu107Nkbn9cINYMlcsEmNEubRVQS3O9MbpC6xdxdbhwIQlHJl9ORVMPkalKqnQQQnXfV7avUq0jcqpdAhKbUXNEJn3LvmIYSgz0wnvsMK78NvZZlxlCI–nZYmsncUXGLZi-DYkkIIP_MtJFGAXadZDPZfbZZTx3Yv3n4xEaNSBCpEGddjw-qQ94eeQH3Ptjzj2WbnhQscYU4P6wrm9TLAf4PCnjesjbpIAPU_q1RWo4pnicbjgKtZvtcg5k2j8p2Rwoxa2u7MlKCwZziZ8MnUpb1oX38Z5j5b_TEuqUaIkp0ijsMi7D62WFycw2hx2dtKKzBUjrvSVnj5mQSaNr87Nn_Nevmgp4W7g2UZVN-z_wprGMWO_QrOYoQW5x2E5RueyNAVkLGQtGTlZPR4cUTVM_B01RwP1cY5YUvtbbzMchvIylIDtNfnteCia8ymy0RW4Rgt1Cs9BdaupvbPWeOs1gX_YhIT12_55GAQzSuSJ7WjLvcV9_-rV1RS1UeGZFLeFvRHBXjaEKB4AzCj3H7EHcEkG-24W_zL2GKJqiziNUna9Mzes

    PS.

    Like etter at jeg dimma, fra førstegangstjenesten, sommeren 1993.

    Så skulle Magne Winnem gifte seg.

    Og jeg gikk etterhvert med på å være forlover.

    (For Magne Winnem hadde skaffa meg en deltidsjobb, på Rimi Munkelia, et drøyt halvår tidigere.

    For å si det sånn).

    Og da var en av mine arbeidsoppgaver, å arrangere utdrikningslag, for Magne Winnem.

    Og Magne ville at Sinisa skulle være med.

    Og etter militæret, så hadde jeg bare den samme Rimi-kontrakten, som jeg hadde hatt, under førstegangstjenesten.

    (At jeg skulle jobbe 9-10 timer.

    Annenhver lørdag).

    Men Magne Winnem tipset meg, hvis andre butikker ringte, for å høre, om de hadde noen som kunne jobbe.

    Så derfor jobbet jeg, blant annet en vakt, på Rimi Manglerud, (husker jeg).

    Med å stable varer, vel.

    Sommeren 1993.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall så snakka jeg, med han Sinisa, på telefonen, angående om jeg skulle jobbe der, (en vakt).

    Og så måtte jeg ringe Sinisa, noen uker seinere.

    For Magne Winnem ville at Sinisa skulle være med, på hans utdrikningslag.

    Men det ville ikke Sinisa.

    For han mente at det ble rart, at vi først var i kontakt med hverandre, angående jobbing.

    Og at jeg så seinere ringte han, angående festing.

    (Noe sånt).

    Men nå er visst han Sinisa fra Kroatia.

    Så de har kanskje en annen kultur, når det gjelder sånne ting der, enn i Norge.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Seinere så jobbet jeg, som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.

    (Der hvor det nylig var et kniv-angrep, mot en butikksjef.

    For å si det sånn).

    Det var fra 1994 til 1996.

    Og mens jeg jobbet i den jobben.

    Så hadde jeg en kollega, (som begynte noen måneder etter meg), som het Marianne Hansen.

    (Som noen ganger ligner litt på en mini-utgave av Jenny Skavlan.

    For å si det sånn).

    Og hu hadde ei venninne, som het Wenche Berntsen.

    (Som hu dro med til Rimi Nylænde.

    Etter å ha jobba der, en tid).

    Og butikksjef Elisabeth Falkenberg, hu ansatte Berntsen, (som vanlig butikkmedarbeider), på Rimi Nylænde.

    Men da ringte hovedkontoret til butikken, og klagde.

    For Wenche Berntsen hadde fått sparken, av Sinisa, på Rimi Manglerud.

    Og det var visst at Sinisa hadde kommet med seksuell trakassering, mot Wenche Berntsen.

    (Noe sånt).

    Og da sa distriktssjef Anne Kathrine Skodvin, at hu/de måtte være litt solidariske.

    Og så sa hu at det var greit, at Wenche Berntsen fikk jobbe, på Rimi Nylænde.

    (Selv om hu hadde fått sparken i en annen Rimi-butikk.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 4 – Kapittel 83: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XXII

    En gang, som jeg var på besøk, hos Magne Winnem, i Avstikkeren, på Bergkrystallen.

    Så ringte det først en ny leder, fra Rimi Karlsrud, (hvor Magne Winnem jobbet som butikksjef).

    Og Magne Winnem fortalte meg, (etter telefonsamtalen), at han var ‘kylling’, (eller noe), siden han ikke klarte å ta Hakon-bestillinga da, (var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (denne gangen, eller en annen gang, som jeg var på besøk, hos Magne Winnem, på Bergkrystallen).

    At alarmen til Rimi Karlsrud gikk, sånn at Magne Winnem måtte kjøre, de par kilometerne, (eller noe), bort til Rimi Karlsrud, da.

    Og jeg ble med da, siden jeg var på kamerat-besøk, hos Magne Winnem, da.

    Så dro han meg med, til butikken, da.

    På veien dit, så sa Magne Winnem noe sånt, som at ‘søren jeg har jo drukket en øl’, (eller noe).

    Han mente at han ikke kunne kjøre da, siden han hadde drukket en øl.

    (Noe sånt).

    Jeg selv hadde vel ikke lappen ennå, (på den her tida), så jeg kunne vel ikke promillereglene utenat, i hue, (tror jeg).

    Da vi kom fram til Rimi Karlsrud, så var det en suppepose, (eller noe), som hadde falt ned på gulvet, og startet en bevegelsesalarm da, fortalte Magne Winnem.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg la opp kjølevarer, (som var min faste jobb, i to-tre år, på Rimi Nylænde), så kom Thomas Sanne gående forbi meg, bakfra, som kunde der, (må det vel ha vært).

    Og så sa han til meg, ‘har du skjorta inni undisen, Erik?’, (eller noe sånt).

    For jeg hadde den vanen fra militæret, (eller noe), at jeg tok skjorta inni underbuksa, da.

    (Eller om det var sånn, at skjorta så strammere ut, hvis jeg putta den nedi underbuksa.

    Noe sånt, kanskje).

    Men jeg vaska alt tøyet mitt ofte, så jeg hadde reint tøy, hver dag.

    Og jeg dusja alltid før jeg gikk på jobben, da.

    Så dette var ikke noe uhygienisk, eller noe, vil jeg si.

    Men det var visst mulig å se underbuksa mi da, mens jeg la opp kjølevarene.

    (Ifølge Thomas Sanne, da).

    Så etter det her, så slutta jeg med det, å ha skjorta inni underbuksa da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, (året før jeg var i militæret, må det vel ha vært).

    Så var jeg på utestedet Headache, i Akersgata, (hvor de spilte ganske hard musikk da, må man vel si).

    Og der, så kjeda jeg meg litt.

    Så jeg sto ved flipperspillet der, aleine, og drakk halvlitere, (husker jeg).

    (I the Cure ‘Mixed Up’ t-skjorta mi, som jeg hadde kjøpt, på Arkaden, eller noe, vel).

    Og jeg var ganske god på flipperspill da, etter å ha hengt en del på Biljardhallen, på Skårer, sammen med Øystein Andersen og Glenn Hesler, osv.

    Så jeg fikk vel en del ekstra-spill, tror jeg, på Headache der, da.

    Og jeg ble kjent med to unge damer der, husker jeg, (som jeg lot spille litt flipperspill, og sånn, vel).

    (Som jeg lurer på om muligens var lesber, eller bifile.

    Men hu ene sa til meg at hu hadde blitt kvitt en del fordommer den kvelden, etter å ha spilt flipper og preika med meg, osv.

    Og det var kanskje snakk om fordommer mot gutter/menn, da.

    Hva vet jeg).

    Jeg fikk ihvertfall telefonnummeret, til hu ene, unge dama.

    Og ringte henne fra telefonkiosken, i Skansen Terrasse der, uka etter, (eller noe).

    Men da var ikke hu hjemme, så jeg måtte prate med faren hennes, da.

    Og det syntes jeg at var litt flaut, da.

    Så det var ikke sånn at jeg ringte henne igjen noen gang.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, på et julebord, med Rimi, i Bekkelagshuset, i enten 1994 eller 1995, (må det vel ha vært).

    (Da jeg jobba, som assistent, på Rimi Nylænde).

    Så pekte butikksjef Elisabeth Falkenberg, på ei dame, i 40-50 åra vel, (som satt ved et annet bord der, og som jobba på Rimi Manglerud, var det vel), og sa til meg det, at ‘hu har bare Rimi’.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg bodde i Norge, så var jeg litt fan av noen drops, som het Søppeldynga.

    (Som jeg hadde spist hos Magne Winnem og Elin fra Skarnes, blant annet, da de bodde på Nordstrand, (mens jeg var i militæret)).

    Og da jeg spiste sånne drops, så pleide jeg ofte å tygge dem, da.

    Og en gang, mens jeg spiste sånne drops, i stua, på Ungbo.

    (I 1994 en gang, må vel det her ha vært).

    Så husker jeg, at jeg overhørte det, at Hildegunn, sa, (om meg), til kjæresten sin Rune, (han som ble sagt å være homo, som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken), at folk som tygde drops, de var sånn og sånn, i senga da, (eller noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en del fler ting, som hendte, den tida, som jeg bodde som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.