Stikkord: Rimi Munkelia
-
Min tidligere overordnede Ihne Vagmo, (fra Rimi Munkelia), har visst fått seg jobb i Drammensområdet nå
https://www.dt.no/vis/personalia/greetings/9cBPXXU9VkujRX7wkK0REo
PS.
Ihne Vagmo, (som vel er mest kjent som ‘rikshurpa’ fra Robinson-ekspedisjonen), og jeg.
Vi løp også sammen, i Osloløpet og Manpower-stafetten, (for Rimi Munkelia), i 1993.
(Min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (som ble landets yngste Rimi-butikksjef i 1991), var vel pådriveren for dette.
Noe sånt).
Og Magne Winnem, Ihne Vagmo og jeg.
Vi gikk i lag, ned fra Holmenkollen, til sentrum/’lavlandet’, (etter konkurransen).
(Og var liksom på safari, i Holmenkollen, (istedet for å ta t-banen), da.
For å si det sånn).
Og Ihne Vagmo var også kunde, på Rimi Nylænde, da jeg var butikksjef der, (fra 1998 til 2000).
Men hu jobba da for Stabburet.
(Var det vel).
Og hu tålte ikke, at jeg sa hei til henne, (som jo var min tidligere kollega/overordnede, i ‘nabo-butikken’), husker jeg.
(Hu fikk et slags nervesammenbrudd/anfall, inne på Rimi Nylænde.
For å si det sånn).
Hu ble vel aldri butikksjef selv.
Så det var kanskje derfor, at hu var så sur.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det har vært umulig, å finne resultatlistene, fra Osloløpet og Manpower-stafetten, i 1993.
(Jeg har jo arbeidssak mot Rimi/ICA.
Så jeg tenkte at det hadde vært artig, å kunne dokumentere, hvor god form jeg var i, i 1993.
Under/etter førstegangstjenesten, (i infanteriet)).
Og jeg har vel kontakta Ihne Vagmo på Facebook.
(Hu kalte seg Ihne Donsig-Vagmo, på den tida.
Var det vel).
Men hu svarte ikke.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Norge
På fredag 20. september, så dro jeg, ned til Oslo sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg skulle ha nye kulepenner.
Men på Meny Oslo City, så var det stengt.
For de bygde om.
Og de skulle visst ha stengt, i mer enn måned.
Og det har jeg vel blogga om før.
At det er litt ‘merksnodig’, når butikker, bruker år og dag, på å bygge om.
Da taper de mye omsetning, (for å si det sånn).
(Og de får mange misfornøyde kunder).
Og når det finnes TV-program, som Sinnasnekker’n.
(Hvor de bygger om, et helt hus, på en kveld/natt).
Så må man vel lure på, hva de egentlig driver med, når de bruker mange uker/måneder, på å bygge om en butikk.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
På Nille Oslo City, så var prisene på kulepenner, så dårlig merket, at jeg syntes at det ble som noe lugubert, (mer eller mindre), og jeg gikk derfor bare ut av butikken:
PS 4.
Jeg gikk så innom 7-Eleven, i Vaterlands-passasjen, (heter det vel).
Og en sigøyner-tigger, (eller noe lignende), fikk vann, av butikk-dama, (i en halvannen liter First Price kildevann-tomflaske).
Og så mista tiggeren flaskekorken, på gulvet.
Så det var propp der.
Likevel så sa butikkdama, (som var ‘degos’/’indianer’ muligens): ‘Værsågod’, (til meg).
(Noe sånt).
Men jeg kom jo ingen vei.
(For sigøyneren sperra der.
Så jeg fikk ikke gått bort, til kassa, med colaen min.
For å si det sånn).
Men jeg spurte butikkdama, om det var der, som Terje Olsen hadde jobba tidligere.
(Noe sånt).
Terje Olsen var min kollega, fra Rimi Munkelia.
(Hvor jeg jobba annenhver lørdag, (ved siden av militæret osv.), fra desember 1992 til våren/sommeren 1994).
Men butikkdama visste ikke hvem det var.
Jeg forklarte at det da ikke het 7-Eleven.
Men at det var en slags ‘bensinstasjon-storkiosk’, (uten bensin).
(Muligens Statoil).
Men det skjønte ikke butikkdama noe av.
Men da kom hjem, så søkte jeg på nettet, og det var en Select-butikk, (eiet av Shell), som Terje Olsen, var butikksjef for, (rundt årtusenskiftet), der hvor det er 7-Eleven nå, (i Vaterlandspassasjen).
(Og hvor jeg tilfeldigvis kjente han igjen, bak disken, (han ekspederte meg, og jeg spurte: ‘Jobber du her nå’, eller noe lignende, (jeg visste vel ikke engang at det fantes en storkiosk i Vaterlandspassasjen)), da jeg skulle ha en flaske Imsdal eller cola.
En gang rundt årtusenskiftet.
For å si det sånn).
Så Terje Olsen slutta altså, i Rimi/ICA.
(Han slutta på Rimi Munkelia, (hvor han var assistent), på midten av 90-tallet, for å begynne som assistent på ICA Lambertseter Senter.
Og da sa Rimi Munkelia-butikksjef Kristian Kvehaugen, at: ‘ICA stjeler de beste folka våre’.
Og så var det sånn, at ICA og Rimi, hadde samme eier.
Nemlig Hakongruppen/ICA Norge.
For å si det sånn).
For Rimi/ICA hadde et annet bensinstasjon/storkiosk-konsept, (i samarbeid med Statoil), som jeg ikke husker helt navnet på nå.
(For å si det sånn).
Hvis ikke det var Statoil Ica Express, (eller noe lignende).
(Fant jeg ut, ved å søke litt, på nettet).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Her er mer om dette:
https://www.nb.no/items/b514832bdff20047a42aebfc8a47d0bc?page=1&searchText=vaterlandspassasjen
PS 7.
Det kan vel forresten ha vært, en liten mulighet, for at det var sånn.
At Shell/Select, solgte sin storkiosk, til Statoil Ica Express, etter et par år.
Og at Terje Olsen da begynte å jobbe der.
(For å si det sånn).
Før det ble 7-Eleven etterhvert, i ‘våre dager’.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Terje Olsen har/hadde forresten veldig norsk utseende.
Med lyst hår, (og blå øyne vel).
(Litt som Martin Ødegård eller Askeladden.
For å si det sånn).
Og det kan virke som, at Terje Olsen, ble henta, til nyåpninger.
Både på ICA Lambertseter Senter og Select Vaterlandspassasjen.
(Muligens fordi at dette var utenlandske kjeder.
Og at de derfor ville ha en som så veldig norsk ut, for å liksom roe ned nordmenna.
For å si det sånn).
Hvis ikke det var sånn, at Terje Olsen, så i avisa, at noen butikker ansatte folk.
Og at han derfor sendte en søknad.
Hvem vet.
Terje Olsen tenkte muligens butikk, 24 timer i døgnet.
Hvis jeg var på byen, for å sjekke damer, (og høre på musikk og ta meg noen halvlitere).
Så hendte det.
Hvis jeg dro innom mitt tidligere stamsted Manhattan, (het det vel), i Karl Johan.
At jeg møtte Terje Olsen og noen andre unge butikk-karer, i baren, på det utestedet.
Og da lurte de noen ganger på, om jeg ikke skulle henge der litt, og prate om jobb/butikk-fag, osv.
Men jeg likte å koble av, på fritiden.
Og tenkte ikke jobb, 24 timer i døgnet.
Og jeg hadde ikke lyst til, å være, i en klikk, (eller guttegjeng), liksom.
(Det ble for kjedelig/tamt/klamt/svett, (syntes jeg).
Eller hva man skal si.
Under oppveksten, så var jeg jo leder liksom, for søskenbarn-flokken, på Sand/Roksvold, (siden at jeg er gromgutt/’industriherre-gromgutt’ der, og eldste sønn av eldste sønn).
(Og jeg har vært storebror, for mine yngre søsken Pia, Axel (og Christell).
For å si det sånn).
Så jeg er ikke så vant til å innordne meg jevnaldrende/yngre folk.
Noe som nok muligens kunne ha vært en risiko, i en sånn ‘Terje Olsen-gjeng’.
Må man vel si.
Siden at gjenger liksom er som en sub-kultur ofte, (må man vel si), med sine egne lover og regler.
For å si det sånn).
Så da bare stakk jeg.
(Må jeg innrømme).
Men Terje Olsen var liksom, en ‘lokal helt’, da jeg jobba, på Rimi Munkelia.
(På/ved Lambertseter).
Og han hadde en onkel, som var alkoholisert.
(Eller som ihvertfall var en slags original).
Og det at han onkelen skulle være så kamerat, med alle som jobba, på Rimi Munkelia, fordi at Terje Olsen også jobba der.
Det ble litt sånn ‘arbeiderklasse’, (eller noe lignende), må man vel si.
Så jeg skydde kanskje Terje Olsen litt, på grunn av dette.
(Hvis jeg tilfeldigvis møtte han, i Oslos utelivs-verden, osv.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Nå er ikke jeg noe fagforening, (eller noe lignende), så jeg vet ikke hvor mye jeg burde blande meg opp i dette
PS.
Det er forresten ikke første gang, som noen har klaget til meg, om Jon Bekkevoll.
Da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som, fra høsten 1998 til høsten 2000).
Så var jeg, på et butikksjef-møte, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen.
Og det møtet var i regi, av Rimi-regionsjef Jon Bekkevoll.
Og noen måneder etter at jeg ble butikksjef.
Så ble min Rimi Bjørndal-kollega Thomas Kvehaugen, (sønn av Rimi Bjørndal-butikksjef Kristian Kvehaugen), også butikksjef.
(Thomas Kvehaugen ble butikksjef på Rimi Nylænde sin nabobutikk Rimi Munkelia.
Og der hadde jeg jobba deltid, i 1993 og 1994, (ved siden av førstegangstjenesten, blant annet).
Så det hang visst et bilde av meg, fra Osloløpet i 1993, på spiserommet der.
Ifølge Thomas Kvehaugen).
Og Thomas Kvehaugen begynte også å ‘sippe’, om Jon Bekkevoll.
Jon Bekkevoll stod utafor møtelokalet, (et slags bomberom), og trykte alle butikksjefene hardt i hånda, på ‘Donald Trump-vis’, da de dukka opp der.
Så Thomas Kvehaugen ble skremt, av Jon Bekkevoll, (virka det som).
(Selv om Thomas Kvehaugen var mer vag, enn han fra Fredrikstad, som skriver på Facebook, øverst i bloggposten.
Men Thomas Kvehaugen sa dette, inne i selve møtelokalet, (mens Jon Bekkevoll var der).
Så Thomas Kvehaugen måtte nesten hviske, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Da jeg gikk det første året, på NHI, (studieåret 1989/90).
Så inviterte min tidligere klassekamerat Magne Winnem meg, på et slags bedriftsbesøk, på Rimi Nadderud, (hvor han jobba, som assisterende butikksjef).
(Eller om butikken het Rimi Nadderudkroken.
Noe sånt).
Og jeg tok buss dit, (fra Oslo sentrum).
Og mens Magne Winnem og dem, telte kassene.
(Magne Winnem dro meg også med på Rimi/Hagen Gruppen-bowling, i Nadderudhallen.
Etter butikkbesøket).
Så spurte jeg en kar, (som virka som at han bestemte der), om jeg skulle ta flaskebordet.
(For jeg hadde jobba et år, i butikk, (på CC Storkjøp), i Drammen.
Skoleåret før).
Og den karen, har jeg seinere lurt på, om kan ha vært, Jon Bekkevoll.
(Hvis ikke det var typen til butikksjefen Betina(?).
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jon Bekkevoll forklarte vel, på et butikksjef-møte.
(Rundt årtusenskiftet).
At han ikke hadde noe særlig bakgrunn, fra høyskoler, osv.
Men at han ‘bare’ hadde jobba, i butikk, i 15-20 år, liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Dette var ikke noe problem, på 80-tallet. Min far og hans nye familie dro meg med på Holmenkollen-hopprenn, på midten av 80-tallet, (den gangen Vegard Opaas hoppet så langt, og de begynte på nytt). Og da gikk vi til og fra deres familievenn Solveig Rasmussen, (telegrafist på blant annet Scandinavian Star), som bodde i Eddaveien, på Holmen
PS.
Jeg ble også dratt med, (av Rimi Munkelia/Magne Winnem), på Manpower-stafetten, i Holmenkollen, høsten 1993.
Og da gikk min tidligere klassekamerat Magne Winnem, Ihne ‘Rikshurpa fra Robinson-ekspedisjonen’ Vagmo og jeg, til fots, ned fra Holmenkollen, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Men det er mulig, at hvis de har fler forskjellige arrangement, (som dette New Age-greiene ‘Raw Air’), på samme dag, så vil det muligens bli kaos.
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det var Rimi som begynte med lavprisbutikker, (med forenklet sortiment), i Norge. Rimi hermet vel etter tyske Aldi. Så Rema, Kiwi og Bunnpris har bare hermet, etter Rimi, (må man vel si). Noe sånt
PS.
På 70/80-tallet så hadde Rimi kun 500-800 varelinjer, (de het først Rimi 500 og så Rimi 800).
Men på 90-tallet så fikk Rimi cirka 3000 varelinjer.
(Dette var mye en gradvis prosess, (må man vel si).
Som nok skyldes at kundene savnet den og den varen, liksom.
Og å holde på et strengt lavpris-konsept, (med et forenklet sortiment), ble nok vanskeligere etterhvert som at Rimi kjøpte opp ‘alle’ de tidligere landhandleriene og kolonialforretningene.
For å si det sånn).
Og de møtte liksom de tidligere Samvirkelagene.
Disse hadde i mellomtiden byttet navn til Prix.
Og Prix og Rimi var nesten like, på 90/00/10-tallet.
Så man må vel si at Prix også hermet etter Rimi.
(Noe sånt).
I tillegg til at Kiwi, Bunnpris og Rema har hermet etter Rimi.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://web.archive.org/web/20040925004246/http://www.rimi.no:80/
PS 3.
Så kundene skjønte kanskje ikke Rimi sitt fast lavpris-konsept, (med redusert sortiment).
Men de savnet sine kjente og kjære merkevarer, da.
(Må man vel si).
Og dette var kunder, som kanskje handlet, i den samme butikken, (som skiftet eier til Rimi), hele livet.
Så Rimi skulle kanskje hermet _mer_ etter Aldi og Lidl, (må man vel si).
Og heller bygget ‘rare/like’ Rimi-butikker på tomter som ble ledige, her og der.
(Noe sånt).
Sånn at Rimi-butikkene kom _i tillegg_ til de ‘vanlige’ butikkene, (og ikke istedet for de).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Man kan vel også si, at disse Rimi 500/800-butikkene ‘snyltet’, på supermarkedene.
For jeg jobbet i en lavpris-butikk, som het CC Storkjøp, på CC Drammen-senteret, skoleåret 1988/89.
Og CC Storkjøp kunne ikke ha eksistert uten CC Matsenter.
(For vi hadde ikke ferskvaredisk.
Og ikke aviser/kioskvarer, for eksempel.
Og vi hadde vel kun Graham-brød og Sunnhetsbrød, og ikke kneip.
Osv.).
Og på den samme måte, så kunne ikke Rimi 500 ha eksistert uten supermarkedene.
De satt liksom på supermarkedene, (må man vel si).
Og det er mulig at direktoratet for sivil beredskap, ville ha klagd, hvis Rimi-Hagen hadde startet Rema 500-butikker over hele landet, (i stor stil).
Rimi-Hagen var kanskje tvunget til å lage mellomstore butikker, for å få lov til å ha så mange butikker, (hvorav mange var tidligere nærbutikker, her og der).
Spørsmålet er om ikke Rimi skulle gjort som Aldi, og heller stoppet når de fikk kanskje 20 prosent av dagligvaremarkedet i Norge.
Og så heller satset på å ekspandere, i utlandet.
Og så er det også et tema, om det er greit, for lavpriskjeder, å liksom ‘snylte’ på super/hyper-markedene.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Min tidligere klassekamerat Magne Winnem ansatte meg, som butikkmedarbeider deltid, (ved siden av militæret), på Rimi Munkelia, i desember 1992.
Og fra de første månedene jeg jobbet der.
Så husker jeg det sånn, at Magne Winnem, nokså ofte, fikk ‘over-seriøse’ spørsmål, fra noen middelaldrende mannfolk-kunder.
(Noe sånt).
Og disse lurte på ting om konseptet og om EMV, osv.
Og om Rimi sitt konsept, så sa Winnem, at Rimi var ment å være en slags ‘nummer to-butikk’.
Man handlet først på Rimi.
Og kjøpte det man fant på handlelista si der.
(Til lave priser).
Og så handla man resten på super’n, (til litt høyere priser).
(Av de varene som Rimi ikke hadde).
Og dette hadde muligens Winnem lært å si, på Rimi-kursing, på 80/90-tallet.
Og så endret Rimi liksom konsept, og ble istedet ‘folkebutikker’, med mer enn 3000 varelinjer.
Da mista jo alle disse lojale Rimi-butikksjefene, (fra 80-tallet osv.), ansiktet sitt, ovenfor de ‘nysgjerrige’ kundene, som de hadde ‘preket’ Rimi sitt ‘evangelium’ til, (igjennom årenes løp).
Så det var muligens en av grunnene, til at min tidligere klassekamerat Magne Winnem gikk lei.
Og han begynte heller, å jobbe, som foreleser, på IT Akademiet, (rundt midten av 90-tallet).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
