https://www.nb.no/items/4578e0e7f70ff4ae6605bf115124c9d4?page=1375&searchText=”reminent”
PS.
Mer om Reminent, (fra Aftenposten 26. april 1994):
Stikkord: Rimi Nylænde
-
Flashback til 1998
Da jeg bodde i Trondheim, fra februar til april, i 2018.
Så sa en bergensk NAV-dame, (Torhild Gundersen), til meg, at jeg skulle skrive hva folk sa om meg, på CV-en min.
(Dette var noen dager/uker før de kasta meg ut i kulda, for å dø:
https://johncons.angelfire.com/kastautikulda.html).Og det distriktssjef Anne Kathrine Skodvin sa om meg, på slutten av 1998.
(Noen uker/måneder etter at jeg hadde begynt, som butikksjef, på Rimi Nylænde.
Som var den første butikken, som jeg jobba som butikksjef i).
Det var at jeg var så god, på butikkdrift.
At de, (‘hovedkontor-folka’), kunne sette igang med store ombyggings/prosjekt-arbeider, (for eksempel å flytte fruktavdelinga), mens jeg var butikksjef i butikken.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
Her kan man se han Kristian Kvehaugen, som var min overordnede på Rimi Nylænde, (høsten 1993), og på Rimi Bjørndal, (fra 1996 til 1998). Fra Nordstrand-Østre Aker Blad 21. juni 1989
https://www.nb.no/items/0600346cb8f9c1033339db1d1ff7f834?page=3&searchText=”kristian%20kvehaugen”PS.
Kristian Kvehaugen slutta på Bjørndal, for å være butikksjef, på Rimi Nylænde og på Rimi Munkelia.
Før han etterhvert, (rundt 1995), ble butikksjef på Rimi Bjørndal igjen.
Og jeg ble assisterende butikksjef der, våren 1996.
Og i 1997 deromkring, så ansatte Kristian Kvehaugen sin sønn Thomas Kvehaugen, (som da nettopp var ferdig med FN-tjeneste i Libanon).
Og Thomas Kvehaugen fortalte en gang, at ei av butikk-damene der, hadde hatt seg, med en Bakers-sjåfør, på dossen.
Og hu butikkdama lurer jeg på, om kan ha vært, hu med Twist-fatet overfor.
(For jeg mener at hu ‘doss-dama’, var ei norsk ei, med mørkt hår, (som slutta like etter at jeg begynte der).
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg lurer forresten på.
Om Hilde Johannessen, var ei som seinere, var min overordnede, (som assisterende butikksjef), på Rimi Munkelia.
(Hvor jeg jobba deltid, (ved siden av førstegangstjeneste og jobb på Rimi Nylænde).
Fra desember 1992 til våren/sommeren 1994.
Noe sånt).
Hu har jeg vel blogga om tidligere.
Det var hu som skulle begynne i en eller annen kontor-jobb.
(I 1993 eller 1994).
Og da snakka hu og distriktssjef Anne Kathrine Skodvin, om dette.
(Mens jeg telte kassa, (eller noe lignende).
Like i nærheten).
Og da sa Skodvin, til hu Hilde, (hu på Rimi Munkelia hadde ihvertfall samme fornavn, om det ikke var hu på bildet overfor):‘Bli heller i Rimi-kjeden/butikk-sektoren.For du kommer til å kjede deg fælt i en kontor-jobb’.(Noe sånt).
Og dette programmerte meg litt, (må jeg nesten si).
Det var derfor at jeg ble værende i Rimi, etter at jeg slutta som butikksjef, (mens jeg studerte heltid på HiO IU, (noe jeg gjorde fra 2002 til 2004)).
For jeg var ikke sikker på, om jeg ville kjede meg, i jobber/studier, utafor butikkledelse-feltet.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Dette er visst noen i slekta til min tidligere Rimi-butikksjef-kollega Hege Grymyr, (som var butikksjef på Rimi Oppsalstubben, som lå i samme distrikt, som Rimi Nylænde, hvor jeg var butikksjef fra 1998 til 2000)
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/weRnbn/dette-er-de-savnede-etter-raset-i-gjerdrum
PS.
Her er mer om dette:
https://www.facebook.com/hege.grymyr
PS 2.
Rimi-distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, dro med Hege Grymyr og meg, og ‘ørten’ andre butikksjefer, på Rimi-butikksjef-tur, til Dagali, (i Numedal), høsten 2000, (husker jeg).
Og det var den verste fyllefesten, på fredagen og lørdagen, (husker jeg).
Og på dagtid, på lørdagen, så var det rafting-tur, (i Lågen), husker jeg.
Og da var det sånn, at to av butikksjef-damene, ikke var helt på topp, (må man vel si).
Vår butikksjef-kollega Irene Ottesen turte ikke å være oppi gummibåten, (det var kanskje 5-6 folk, (inklusiv innleiet leder), i hver båt).
Hu begynte å grine, når hu vassa litt, i Lågen, (noe alle måtte gjøre, for å teste våtdrakten, eller noe lignende).
Og det var _før_ rafting-turen starta.
Så hu gikk bare en gåtur, på land, (nedover langs elva), for å si det sånn.
Og hu Hege Grymyr lurte på, om jeg hadde røyk, etter turen, (husker jeg).
Men det var egentlig ikke noe plass, til røyk, i den våtdrakten, (som vi fikk utlevert).
Så det var muligens noe tull.
(Og jeg var vel bare festrøyker på den tida.
Sånn som jeg husker det.
For jeg slutta å røyke på midten av 90-tallet.
Og så begynte jeg å festrøyke igjen, på slutten av 90-tallet.
I forbindelse med noe surr, angående hvilken butikk, som jeg skulle begynne som butikksjef i.
For å si det sånn).
Og hu Hege Grymyr, (og ei annen assistent fra Rimi Oppsalstubben), tulla også, (lurer jeg på ihvertfall), på en båttur, for Rimi-assisterende-butikksjefer, (på Oslofjorden), våren 1995, (var det vel).
De klagde så mye, over sin daværende butikksjef.
For hu butikksjef-dama jobba aldri lørdagsvakter, (var det vel).
Hu ville kun jobbe mandag til fredag.
Og så måtte de to assistentene dele på alle lørdagsvaktene, da.
(For å si det sånn).
Og da var det nesten som at det satt to fjortiss-jenter der og klagde, (i salongen under dekk), på ferja, (må man vel nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn var nesten det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.De våtdrakene som vi fikk utdelt, når vi skulle rafte, på Dagali-turen.
De var jo veldig tynne og trange.
Jeg tror at jeg kun hadde bokser-shorts under.
(Det var vel det vi fikk beskjed om.
At vi kun skulle ha undertøy under.
Noe sånt).
Og jeg var ikke vant til å gå i sånne tynne/trange våtdrakter.
Så jeg syntes det ble pinlig, når hu Hege Grymyr spurte meg, om jeg hadde røyk, (mens hu hang sammen med noen andre butikksjef-damer).
For hvor skulle jeg hatt den røykpakka, liksom.
Nei, da tenkte jeg, at det var jo nesten som, at jeg gikk naken.
Og da ble jeg litt flau.
For jeg tenkte at de andre butikksjefene, (som hørte på denne pratinga), da liksom screenet meg, mens jeg stod der.
(At fokuset ble på pikken min, (og ballene), liksom.
Som liksom var det eneste jeg hadde, oppi våtdrakten.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.Det var også sånn, at min butikksjef-kollega Thomas Kvehaugen.
Han tålte heller ikke, å se meg, i våtdrakt.
Dette var like før raftinga begynte.
(Mens vi stod utafor det bygget, hvor vi tok på oss våtdraktene.
For å si det sånn).
Thomas Kvehaugen gjorde et poeng av, at jeg hadde så spenstig lårmuskelatur.
(Noe sånt).
Og det hadde jeg aldri hørt før.
(Trener Skjelsbek sa, at jeg mangla litt kjøtt på beina, da jeg spilte fotball, på Berger IL, på 80-tallet.
For å si det sånn.
Men jeg trente hver søndag, (i en periode), på Sentrum Treningsstudio, (i Oslo), mens jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (noe jeg jobba som, fra 1996 til 1998), husker jeg.Så den treninga hadde muligens gjort susen.
Pluss at jeg var jo i infanteriet, (under førstegangstjenesten), fra sommeren 1992 til sommeren 1993.
Og der gikk vi kjempemye, (ofte med tung pakning), og vi øvde på angrep og gjorde mye annet, sånn at vi fikk mer muskler, (og mindre fett), da.
For å si det sånn).
Og jeg lurer på om det var sånn, at Thomas Kvehaugen, til og med knipsa meg, på en lårmuskel, mens vi stod og venta, (på at rafting-turen skulle starte), på den eiendommen, til det rafting-firmaet.
(Noe sånt).
Så det ble litt for mye av det gode til slutt, (for meg), når det gjaldt oppmerksomhet, rundt min kropp.
Når jeg måtte gå rundt i våtdrakt, (i Numedal der), må jeg si.
For det var jeg ikke så vant til.
(For å si det sånn).
Jeg har aldri opplevd noe lignende, hverken før eller siden.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.Når det gjelder den redningsaksjonen i Gjerdrum.
Så virker det ikke som at det går så raskt, med redningsarbeidet.
Når det skjer noe lignende, i u-land, osv.
Så graver folk som gærne, i ruinene.
(Mener jeg å ha sett, på TV, osv.).
Men i Norge så går det mer i ‘kommune-tempo’, virker det som.
Selv om de sikkert prøver så godt de kan.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Når det gjelder, hvem hu Hege Grymyr sine lederkolleger var, på Rimi Oppsalstubben, på midten av 90-tallet.
Så er jeg ikke helt sikker på det.
Men hu butikksjef-dama, (som ikke ville jobbe lørdager), det kan kanskje ha vært hu Kjersti Sørhagen, (som jeg har blogga om tidligere).
Hu var en av de første som Rimi-Hagen ansatte, (prata han om, på Rimi sitt 25 års-jubileum, (var det kanskje), på Oslo Plaza, rundt årtusenskiftet).
Og hu begynte etterhvert å slite fælt, (som butikksjef), husker jeg.
Blant annet så ville hu nesten, at jeg skulle ta over der, som ny butikksjef, på Rimi Nylænde, (høsten 1998).
Hu ringte ‘hele tida’, og prøvde å få meg til å jobbe.
(De andre lederne på Rimi Nylænde, nekta å jobbe der, (på Rimi Ryen).
Men jeg hadde jobba i minst ti Rimi-butikker, (mye som leder), på den tida, (inkludert vikar-jobbing osv.).
Så jeg var vant til å jobbe, i flere butikker.
Så jeg jobba en leder-vakt, på Rimi Ryen, (på/ved Abildsø), som fersk butikksjef, på Rimi Nylænde, husker jeg.
Men etterhvert så ble det mye å gjøre, (som butikksjef), på Rimi Nylænde.
Så da måtte jeg droppe å jobbe mer på Rimi Ryen.
(Husker jeg).Jeg lurte vel også på, om mine Rimi-sjefer, ville ha sagt, at jeg var uinteressert, i min egen butikk, hvis jeg jobba mye, i andre butikker.
For å si det sånn.
Dette har jeg forresten skrevet mer om, i Min Bok 5).
Men om hu Kjersti Sørhagen var sjefen til Hege Grymyr på Rimi Oppsalstubben, våren 1995.
Det veit jeg ikke.
Men det kan kanskje ha vært henne, (som Hege Grymyr og hennes assistent-kollega klagde på).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.Den ledervakta jeg jobba, på Rimi Ryen, (høsten 1998).
Da var det sånn der, at hu Kjersti Sørhagen.
Hu trava rundt, i butikken, i en time, (eller noe sånt).
(Etter å ha skifta, til vanlige klær).
Mens hu venta på, å bli henta, av gubben sin.
Og han dukka aldri opp.
Så jeg rådet henne til å ta taxi, (eller noe).
Og det gjorde hu.
(For hu var sliten, virka det som.Så å vente kjempelenge på gubben, var muligens ikke det helt store.
For å si det sånn).
Det ble nesten som med bestemor Ågot, på 80-tallet, (tenker jeg nå).
For hu ville en jul, (på midten av 80-tallet), at jeg skulle dukke opp i butikken, etter at hu var ferdig, med å handle.
(Hu ville ikke at jeg skulle bli med å handle.
Men bare at jeg skulle hjelpe henne med å bære, da.
For å si det sånn).
Og jeg var da ungdomsskole-elev.
Og ungdomsskole-gutter, skal liksom være litt tøffe.
Og det er ikke tøft å hjelpe bestemora si, (å handle), må man vel si.
Så derfor tulla jeg litt.
(Jeg hadde også mange fiender/uvenner på Sand, (min far mente at min klassekamerat Geir Arne Jørgensen var fra en dårlig familie).
Så jeg ville ikke ha rykte på meg, for å være englebarn.
For å si det sånn).
Og jeg venta kanskje 15-20 minutter for lenge.
Før jeg gikk bort, til butikken, (på Sand).
(For å liksom bevare æren, til ungdomsskole-elevene.
For å si det sånn).
Og da var bestemor Ågot litt sinna, (selv om ikke banna eller noe), husker jeg.
(Når jeg etterhvert dukka opp, for å hjelpe henne, med å bære).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Hu jordskred-offeret er visst ikke søstera til Hege Grymyr, men det er kanskje ei kusine, eller noe lignende, (fra Romerikes Blad 21. juli 1996):
https://www.nb.no/items/09f514cf3838625b563ce4f9b6918684?page=45&searchText=”charlot%20grymyr”
-
Her kan man se Rimi sin arbeidsuniform, fra midten/slutten av 90-tallet. Jeg pleide å bare vaske skjorta, og så henge den til tørk, på en kleshenger. Og da ble den grei. Men ei Hava fra Rimi Bjørndal, spurte hvordan jeg gjorde det, og så kom hu på jobb, med en kjempe-krøllete skjorte, og var sur på meg, (husker jeg)
Jeg prøver jo å få tak i et brev, fra Rimi-Hagen, hvor han skryter av meg, (i forbindelse med at min butikk Rimi Langhus klarte kravene, i en drifts/nøkkelområde-konkurranse, som het Rimi Gullårer).Men når man ser på den perverse kunsten osv., som Rimi-Hagen har.
(I TV-programmet overfor).
Så er det kanskje ikke positivt, å ha skryte-brev fra han.
Hm.
Rimi-Hagen har visst mange venner, (kan man se i det nevnte TV-programmet).
Men det er kanskje fordi, at han har mye penger, og er raus og spandabel, overfor folk, og finner på mange morsomme/snobbete arrangementer, osv.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Når det gjelder den Rimi-uniformen overfor.
Så var det vel forresten egne bukser, (med egne størrelser), for damer.
Men skjortene var muligens uni-sex.
(For å si det sånn).
Hvis ikke kvinnfolka hadde bluser.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også et eget slips, til den uniformen.
Og det slipset var jeg noen ganger, den eneste, i butikken, som brukte.
På Rimi Nylænde.
(Hvor jeg jobba som butikksjef, fra 1998 til 2000).Og sånn var det vel også, (en periode), mens jeg var assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra 1994 til 1996), under butikksjef Elisabeth Falkenberg.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.Her er mer om dette:
(Samme link som overfor).
Jeg oppdaterte ‘Om’-siden på johncons-web
http://johncons.angelfire.com/om.html
PS.
Jeg har også oppdatert mobil-siden:
http://johncons.angelfire.com/om_mobil.html
PS 2.
Jeg har også oppdatert mirror-nettstedet:
Jeg har også oppdatert mirror-nettstedet sin mobil-side:
Dette godteriet, (i en slags godtepose-versjon), solgte jeg, (i noen måneder), fra min nettbutikk Posegodt, (som jeg drev fra 2010 til 2014, i England). Jeg slutta å selge de, for de solgte de bare på Asda, (på den tida), og jeg var ikke sikker på, om varen tålte, å bli sendt i posten, uten å smelte
PS.
Dette er forresten, et av de mest populære godteslagene, i Amerika.
Og de selger de også, i US-candy-shops, og i tax free-butikker, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://en.wikipedia.org/wiki/Reese%27s_Peanut_Butter_Cups
PS 3.
Når jeg solgte Posegodt-varer, fra England til Norge.
Så var det jo kundene, som liksom var importører.
(Og jeg var eksportør.
For å si det sånn).
Så det er kanskje lov, å importere Reeses Peanut Butter Cups.
Hvis man skal spise de selv, (og ikke selge de videre, til andre i Norge), for å si det sånn.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da jeg jobba, som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.
(Noe jeg jobba som, fra 1994 til 1996).
Så sa en gang butikksjef Elisabeth Falkenberg, at vi måtte huske på, å bestille lite sjokolade, i sommerferien.
For de hadde hatt problemer med, at sjokoladen der, hadde smelta, i tidligere år.
(Noe sånt).
Og derfor var det kanskje, at jeg bestemte meg for, å ta bort sjokolade-dekte varer, fra Posegodt sitt sortiment.
(Rundt 2012/2013).
For jeg ønsket å drive seriøst.
Og misfornøyde kunder, (på grunn av smeltet sjokolade, eller annet), var det siste jeg ønsket å ha.
(For å si det sånn).
Så av sjokolade-varer, så solgte jeg, (de siste månedene/årene), kun m&m’s.
For m&m’s er som M og Non Stop.
De er dekket, med et tynt sukker-skall.
Som gjør at sjokoladen ikke smelter, (for å si det sånn).
(m&m’s ble vel oppfunnet, for å være i strids-rasjonen, til soldater, som kriget, på varme breddegrader.
Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her kan man se Posegodt sitt sjokolade-sortiment, de siste månedene/årene:
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Jeg visste ikke at Hanne Krogh var fra Nylænde, (hvor jeg jobba i to perioder, først som Rimi-medarbeider/assistent-leder fra 1993 til 1996 og seinere som butikksjef, fra 1998 til 2000)
https://www.facebook.com/groups/153265648039933/
PS.
Når jeg kom hjem fra Rimi Nylænde, (og før det Rimi Bjørndal, og seinere Rimi Kalbakken og Rimi Langhus).
Så var jeg jo aktiv, på nettet, som irc-op, på #quiz-show, (blant annet), på ef-net.
Og der vanka Hanne Krogh sin sønn Sverre, (husker jeg).
(For det ble forklart om, på kanalen, at det var Hanne Krogh sin sønn.
Sånn som jeg husker det).
Og da visste jeg ikke, at Hanne Krogh var fra Nylænde.
For da hadde jeg kanskje lurt litt.
For det var en episode, (mener jeg å huske), når Hanne Krogh sin sønn, (som vel brukte nicket Sverre/sverre), ville ha det til, at jeg var så slem, (som #quiz-show-op), siden at jeg hadde kicket han ut, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://en.wikipedia.org/wiki/Sverre_Krogh_Sundbø
PS 3.
Det var denne butikken, som jeg jobba i, i Nylænde, (etter at den hadde skifta eier, et par-tre ganger).
Og vi hadde varelevering, på baksida, av butikken, (lenger ned i Lambertseterveien), hvor det også var mange parkeringsplasser, (for kunder og ansatte).
Og det skjedde vel aldri, at melka stod utafor butikken, (på grunn av forsoving), da jeg jobba der.
(Sånn som jeg husker det).
Og det var av flere grunner.
For det første så forsov jeg meg vel aldri der, (såvidt jeg husker).
(Selv om min søster Pia, vekte meg, midt på natta, (ved å klatre opp utafor vinduet mitt, på Ungbo), før jeg skulle ha, min første ledervakt der, (våren/sommeren 1994).
Sånn som jeg husker det.
For Pia hadde vært på byen, (dette var en natt til lørdag), sammen med sin somaliske kjæreste Keyton.
Og så hadde hu/de glemt nøklene sine, da.
For å si det sånn).
Og for det andre, så kom melka, midt på dagen, (på Rimi Nylænde), på 90/00-tallet.
(Så da skulle man ha forsovet seg, en god del timer.
For at det skulle sett ut som, noe lignende, av bildet nedenfor.
(Med masse melk osv., utafor butikken).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=645658702888892&set=gm.3042294789136990&type=3&theater&ifg=1
PS 5.
Det er mulig, at melkekassene, på bildet overfor, er tomme.
Og at Balstad, ikke hadde lager, i kjelleren, (som vi på Rimi Nylænde).
Og at de derfor, måtte bruke, område utafor butikken, som et slags lager, liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
