johncons

Stikkord: Rimi Nylænde

  • Min tidligere overordnede Ihne Vagmo, (fra Rimi Munkelia), har visst fått seg jobb i Drammensområdet nå

    https://www.dt.no/vis/personalia/greetings/9cBPXXU9VkujRX7wkK0REo

    PS.

    Ihne Vagmo, (som vel er mest kjent som ‘rikshurpa’ fra Robinson-ekspedisjonen), og jeg.

    Vi løp også sammen, i Osloløpet og Manpower-stafetten, (for Rimi Munkelia), i 1993.

    (Min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (som ble landets yngste Rimi-butikksjef i 1991), var vel pådriveren for dette.

    Noe sånt).

    Og Magne Winnem, Ihne Vagmo og jeg.

    Vi gikk i lag, ned fra Holmenkollen, til sentrum/’lavlandet’, (etter konkurransen).

    (Og var liksom på safari, i Holmenkollen, (istedet for å ta t-banen), da.

    For å si det sånn).

    Og Ihne Vagmo var også kunde, på Rimi Nylænde, da jeg var butikksjef der, (fra 1998 til 2000).

    Men hu jobba da for Stabburet.

    (Var det vel).

    Og hu tålte ikke, at jeg sa hei til henne, (som jo var min tidligere kollega/overordnede, i ‘nabo-butikken’), husker jeg.

    (Hu fikk et slags nervesammenbrudd/anfall, inne på Rimi Nylænde.

    For å si det sånn).

    Hu ble vel aldri butikksjef selv.

    Så det var kanskje derfor, at hu var så sur.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det har vært umulig, å finne resultatlistene, fra Osloløpet og Manpower-stafetten, i 1993.

    (Jeg har jo arbeidssak mot Rimi/ICA.

    Så jeg tenkte at det hadde vært artig, å kunne dokumentere, hvor god form jeg var i, i 1993.

    Under/etter førstegangstjenesten, (i infanteriet)).

    Og jeg har vel kontakta Ihne Vagmo på Facebook.

    (Hu kalte seg Ihne Donsig-Vagmo, på den tida.

    Var det vel).

    Men hu svarte ikke.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min firemenning Jenny Ribsskog, (som kontakta meg på Facebook, for en del år tilbake), er visst samboer med en skinhead

    https://www.ratsit.se/19860314-Per_Olof_Sefastsson_Arsta/h80h1f6IrZdZmFJlsjG5RpOIv2od-2iEgnBoCtpDFxQ

    PS.

    Her er mer om dette, (skinheaden ligner forresten litt på min Rimi Nylænde-kollega Thomas Sanne):

    https://www.facebook.com/per.sefastsson/timeline?lst=1059338080%3A620515606%3A1580681897

    PS 2.

    På den tida som Jenny Ribsskog kontakta meg, (dette var mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).

    Så var hu sammen med en annen svenske, (pluss at hu hadde en skinna katt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog

    PS 4.

    Det var vel også sånn, (mener jeg å huske), at noen kapret Jenny Ribsskog sin Twitter-konto, før hu fikk seg jobb/verv for Sverigedemokratene:

    PS 5.

    I intervjuet overfor, så diskuterer de, hva svensk kultur er.

    (I forbindelse med innvandring).

    Hva er den spesifikt svenske kulturen, sliter de litt med å finne ut av.

    (Kalde kjøttboller på julaften er visst typisk svensk.

    Sa min stesøster Christell en gang, (etter å ha feiret jul i Sverige året før), på 90-tallet.

    Noe sånt).

    Men Sverige er vel del av en skandinavisk/nordisk kultur.

    Og en europeisk/vestlig kultur.

    Så å bare fokusere på hva som er spesifikt svensk.

    Det er kanskje litt frekt, ovenfor for Sverige sine naboland, (som Norge), osv.

    (Må man vel si).

    Det er kanskje litt nasjonalsosialistisk/nazistisk.

    (For å si det sånn).

    Og Jenny Ribsskog er jo halvt norsk.

    Så at hu bare snakker om en svensk kultur, (og ikke en skandinavisk/nordisk/europeisk/vestlig kultur).

    Det blir kanskje litt rart, (og muligens litt lite troverdig), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 6.

    Det har også gått rykter om i Sverige, at min firemenning Jenny Ribsskog, har fått jobben sin i Sverigedemokratene, som betaling for sex, med en 75-åring:

    https://johncons-blogg.net/2018/07/min-firemenning-jenny-ribsskog-er-visst_7.html

  • Enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Norge

    På onsdag 25. september, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Rødruss-skrift, (det vil si luguber plakat), og ‘merksnodig’ tilbud fra Narvesen Bekkestua:

    PS 2.

    Jeg har lest et sted, at i Russland, så spiser de iskrem utendørs, hele året.

    (Noe de forresten også gjorde i Trondheim.

    Må jeg nesten si.

    Ihvertfall så annonserte de, (på kioskene sine plakatbukker), at de hadde fått inn årets iskrem der, mens det fremdeles var snø og minusgrader, (i mars/april-måned).

    Sånn som jeg husker det).

    Og denne dagen, (25. september), så hadde jeg på meg, den tjukkeste jakka mi.

    Så det hadde begynt å bli kjølig, (noen dager tidligere).

    Så kakao hadde kanskje vært en bedre vare, å hatt tilbud på, (for Narvesen Bekkestua).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg har ikke reservert meg mot reklame.

    Så jeg hadde sett, i en tilbudsavis, at de hadde tilbud, på kjøttdeig, på Mega.

    Og siden at jeg jobba, hos Det Norske Hageselskap sitt lager, på Tøyen, (som del av en praksisplass, (fra Arbeidsformidlingen), hos Norsk Hagetidend, (på Grønland), høsten 1990).

    Så huska jeg, at de hadde Mega, på Tøyen.

    Så jeg gikk av t-banen der, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Man kan vel si, at de ansatte der, (på Mega Tøyen), mangler litt ‘butikk-gener’, siden at de visst ikke plukker opp varer, som har falt ned på gulvet:

    PS 5.

    Bon-Bon-fabrikken har visst blitt ødelagt i en atomkrig, (eller noe lignende):

    PS 6.

    Denne ‘plakkisen’ så ikke særlig kundevennlig ut, må jeg si, (folk vet nok egentlig at det ikke er lov å ta med hunder inn i butikken, hvis jeg skulle tippe):

    PS 7.

    Å ha nedprisede varer liggende i en handlevogn, (som her på Kiwi Ensjø), ser lugubert ut, (må man vel si):

    PS 8.

    Sånne handlevogner, med nedprisede varer, (som i PS-et ovenfor).

    De blir ofte satt, på plasser, som egentlig ikke, er faste aktivitetsplasser.

    Så det blir nesten som at det står, en vogn med papp der, (som noen har glemt å ta inn på lageret), for å si det sånn.

    Og det lærte vi, på Rimi Nylænde, (hvor jeg først jobba som vanlig butikkmedarbeider, fra høsten 1993), at vi skulle være flinke til, å rydde bort.

    Også selv om det var noen andre, som hadde glemt å rydde etter seg.

    (Dette ble sagt på et personalmøte, en eller annen gang i 1993 eller 1994, (av ei assisterende butikksjef-Hilde, som bodde på Trosterud eller Haugerud, eller noe i den duren).

    For å si det sånn).

    For ellers så likte ikke kundene, å handle, i butikken.

    (Siden at det da ble trangt og jævlig, å handle der.

    Eller hva man skal si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Denne butikken har også en sånn ‘Dronning Sonja-hylle’, som jeg har kalt det tidligere, (for skøy).

    (Det vil si, at hylla er for lav.

    Sånn at man liksom må slåss, (mot hylla), for å få ut varen.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Kunden er kongen, sier Gordon Ramsey, men Kiwi Ensjø sine ansatte, leser visst bare Klassekampen, (og tenker ikke på, at kundene trenger litt plass, for å komme seg fram, med handlevognene sine):

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Stemning fra Ensjø:

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    Enda mer om dette:

  • En som avtjente førstegangstjenesten i 1989, skriver at de var den kalde krigens siste soldater. Da jeg avtjente førstegangstjenesten, fra juli 1992, så var verden liksom, i en slags fredsrus, og det var kanskje vanskelig å motivere seg, (og min ‘russe-kamerat’ Magne Winnem, (som hadde vært hovedtillitsvalgt i Forsvaret), sa at jeg burde få med meg alt som var gratis)

    https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/JoXwP7/30-aar-siden-murens-fall-rapport-fra-en-norsk-soldat?utm_source=vgfront&utm_content=row-9

    PS.

    Norge er et av de få landene, i verden, som har verneplikt, (og ikke vervet forsvar).

    Og man kan ikke velge, hvordan man skal avtjene denne verneplikten.

    Likevel var det sånn, at en Rimi-distriktssjef, (Jan Graarud), en gang, (i 1999), spurte meg, (som da var butikksjef på Rimi Nylænde).

    Om hva jeg gjorde i militæret, (og liksom skulle dra dette inn i Rimi, for å si det sånn).

    (6-7 år etter at jeg begynte i Hagen Gruppen).

    Så da blir det litt sånn goddag mann økseskaft, (eller noe lignende), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Den mobiliseringshæren på 300.000 soldater, (hvis ikke det var enda flere).

    (Som nevnes i artikkelen øverst i bloggposten).

    Den har jeg skrevet om tidligere, (på blogg og i Min Bok 3).

    Denne mob-hæren, ble ‘hauset opp’, av noen reserve-offiserer, (var det vel), på en øvelse, mot slutten, av ‘førstegangstjeneste-året’.

    Det var en reserve-offiser, som liksom var, sånn ‘halleluja’.

    Og han var så imponert, for han hadde nettopp vært på en øvelse, som offiser, for noen rep-soldater.

    (Noe sånt).

    Og den ene soldaten var ingeniør, og den andre var lege, og den tredje var advokat, (eller noe i den duren).

    (Skrøt reserve-offiseren).

    Og det var unikt, i verden omtrent da, (at vi hadde så klokke/utdannede soldater).

    (Mente reserve-offiseren).

    Og jeg husker jo selv, hvor flinke de norske soldatene var.

    Når det gjelder det, å kjenne naturen/landskapet/landet, (eller ‘lendet’ som de sa, i militæret).

    Og når det gjelder det, at man bare trenger et knappetelt/en ‘syv-duker’, (alle på et lag, bærer en teltduk hver, (på storsekken), ihvertfall i starten, (før man blir lei av å kneppe sammen teltet flere ganger hver dag, og istedet lar en av de kraftigste bære på det)).

    For å overleve, i alt slags vær omtrent.

    Og også overalt omtrent, (i landet).

    Og når man da tenker på, hvor mye ‘faenskap’, som gerilja-soldatene i Afghanistan lagde, for Sovjet-soldatene.

    (Sovjet klarte aldri å ta Afghanistan.

    Samme hvor mye de prøvde, (i mange år, fra cirka 1980).

    For gerilja-soldatene gjemte seg, i fjellene osv.).

    Så kan man jo forestille seg, at denne mob-hæren, (med 300.000 ‘gerilja-soldater’), burde klare, å forsvare landet, mot hvem som helst.

    For i infanteriet, (som jeg var i under førstegangstjenesten), så lærte jeg, at en angriper-styrke, helst bør være tre ganger så stor, som forsvars-styrken, for å være jevnbyrdig.

    (For det er en stor fordel, å bare ligge i dekning, og plaffe ned soldater.

    For å si det sånn).

    Så hvis det kan overføres, på store hærstyrker.

    Så ville vår fiende trengt, cirka en million soldater, for å overvinne vår mob-hær.

    (Eller kanskje enda fler.

    Siden at vi nordmenn kjenner landet vårt så bra, og siden at vi klarer oss med knappetelt, (det vil si uten så mange bygninger og kjøretøy), osv).

    Så vi kunne da, (på 80/90-tallet), forsvare landet vårt, mot hvem som helst.

    (Tørr jeg nesten å si).

    Og vi var også medlem av NATO, som vi hadde en avtale med, (noe vi vel fortsatt har), at skulle hjelpe oss, hvis vi ble angrepet.

    Så hvordan ståa er, men denne mob-hæren, i våre dager.

    Det hadde det kanskje vært artig å funnet ut mer om.

    (Etter mange mer eller mindre kloke omorganiseringer/nedleggelser, innen mob-hæren/Forsvaret/HV, på 90/00-tallet.

    Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Sånn var det også å være butikksjef i Rimi. Sommerferiene ble ofte ødelagt, siden at det var vanskelig å få tak i nok folk, til å jobbe, så jeg måtte ofte jobbe selv, (i ferien). Og jeg fikk ikke betalt for overtid, (som butikksjef/butikkleder). Og bonusen ble jeg snytt for, (da jeg begynte å få litt dreisen på det, i år 2000), husker jeg, (for da maste ICA Ahold, (het de vel da), på meg, om å begynne i en annen/større butikk, på slutten av året, og så ‘glemte’ de visst bonusen)

    https://e24.no/naeringsliv/i/awkk7M/espresso-house-avsloering-i-sverige-graat-hysterisk-paa-grunn-av-presset

    PS.

    Da jeg begynte som Rimi-leder, høsten 1994.

    Så var det en kultur, hvor de ønsket, at lederne, (ihvertfall de nye), skulle jobbe ekstra.

    Og det fikk jeg aldri betalt for.

    (Jeg hadde fast månedslønn, fra januar 1995, (var det vel), som assisterende butikksjef, (Rimi hadde forresten bransjens laveste lederlønninger).

    Og jeg fikk kun betalt overtid/ekstra, hvis jeg jobba vakter, i andre Rimi-butikker.

    Husker jeg).

    Da jeg var butikksjef, (fra 1998 til 2002), så sa distriktsjefen, (Anne Kathrine Skodvin), at jeg kunne få avspasering, hvis jeg jobba ekstra.

    Men da jeg slutta som butikksjef, i 2002.

    Så må jeg vel ha hatt noe sånt som, et par tusen timer avspasering, til gode, (fra 1994 til 2002), hvis jeg skulle tippe.

    Og det fikk jeg aldri noen kompensasjon for, (da jeg slutta som butikksjef/butikkleder).

    (For å si det sånn).

    Så det var mye utnytting av ledere, (som ville opp og fram), i Rimi.

    (Vil jeg si).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så de jeg har jobba for, innen dagligvarebransjen.

    Det er Staff Gruppen.

    (CC Storkjøp, hvor jeg jobba fra 1988 til 1989).

    Coop/Forbrukersamvirket.

    (Matland/OBS Triaden.

    Hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).

    Hagen Gruppen/Hakon Gruppen/ICA/ICA Ahold.

    (Dette var i diverse Rimi-butikker, i Oslo og Follo.

    Hvor jeg jobba fra 1992 til 2004.

    Som butikkleder fra 1994.

    Og som butikksjef fra 1998 til 2002).

    Og hvis man skal trekke fram en arbeidsgiver.

    Så må man kanskje nevne nederlandske Ahold, (som slo seg sammen med Rimi-Hagen og ICA, på slutten av 90-tallet).

    De er en av verdens største dagligvare-firma, (med butikker i Amerika, blant annet).

    De er vel slått av Walmart, (som blant annet har ASDA, i England/Europa).

    Og muligens også av Tesco.

    Men så kommer vel Ahold, (tror jeg).

    Jeg husker at fru With, (var det vel).

    (Ei kunde-dame, fra Lambertseter).

    Hu snakka til meg, på vei til jobb, (på t-banen), en dag, høsten 1998, var det vel, (like før jeg kjøpte meg Sierra-en).

    Og hu lurte på hva jeg syntes om, at Ahold hadde kjøpt en del av Hakon Gruppen/ICA Norge.

    (Noe sånt).

    Og da prøvde jeg å være positiv, (siden at jeg da på en måte representerte Rimi).

    Og da sa jeg, at da var det kanskje en mulighet, for at oss butikksjefer/butikkledere, kunne få jobbe litt, i Ahold sine butikker, i USA.

    For det syntes jeg, at hørtes, litt artig ut.

    (Dette var muligens tidlig på morningen.

    Så jeg var muligens litt trøtt.

    Og hvem venter å bli utsatt for ‘revolver-interjvu’, på t-banen, liksom.

    For å si det sånn).

    Men noen sånne ‘ringvirkninger’, ble det vel aldri snakk om, (for oss Rimi-ansatte), sånn som jeg husker det.

    (Selv om noen sånne ‘utvekslings-avtaler’, (hvor norske Rimi-medarbeidere ble sendt noen måneder/år for å jobbe i en av Ahold sine butikker i USA), nok hadde vært lærerikt, hvis man ser butikk-faglig på det.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Ahold var nesten som, en slags ‘sleeping partner’, (som det vel heter i finansbransjen), i sitt kompani-skap, med Rimi-Hagen og ICA, (i Norden/Nord-Europa), vil jeg si.

    Det var ikke sånn, at vi fikk Ahold-butikker, (eller Albert Heijn-butikker, eller hva Ahold sine kjeder heter igjen), i Norge, (for eksempel).

    (Og de fikk vel heller ikke Rimi/ICA-butikker, i Nederland/Europa, (eller USA).

    For å si det sånn).

    Så Ola Nordmann fikk kanskje ikke helt med seg det, at et nederlandsk kjempefirma, har vært tungt inne, i Rimi og ICA-kjedene, (blant annet), som eier av en tredel, (eller noe lignende), i Norge/Norden/Nord-Europa.

    (For å si det sånn).

    Og Ahold trakk seg vel også ganske stille ut, (av Norge/Norden/Nord-Europa).

    (I forbindelse med at ICA solgte sine Rimi-butikker, (i Norge), til Forbrukersamvirket, osv.

    Var det vel muligens).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg sjekka på Wikipedia nå.

    Og Ahold, (som har blitt Ahold Dehaize).

    De har en omsetning, på drøye 60 milliarder euro, i året.

    Mens Tesco har en omsetning, på drøye 60 milliarder pund, (i året).

    Så Ahold er like bak Tesco, (for å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg sjekka angående Walmart, på Wikipedia.

    Og de har en omsetning på drøye 500 milliarder dollar, i året.

    Så de er nesten ti ganger så store, (må man vel si), som Tesco og Ahold.

    (Og det kan også være, at det finnes for eksempel noen kinesiske kjemper, (innen dagligvarebransjen), som jeg ikke har helt oversikt over.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Norgesgruppen har jo sine Jacobs-butikker, for snobber/matsnobber, osv.

    (Eller hva man skal si).

    Så ICA Ahold, kunne kanskje ha begynt, med for eksempel Albert Heijn-butikker, (uten at jeg kjenner den kjeden så bra), for å konkurrere mot Jacobs, (hvis ikke Jacobs har kommet seinere).

    (Min Rimi Nylænde-butikksjef Elisabeth Falkenberg, dro meg med, et par ganger, til den originale Jacobs på Holtet-butikken.

    Som lå noen steinkast unna Rimi Nylænde.

    Mens jeg jobba som aspriant/assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.

    Noe jeg jobba som fra 1994 til 1996).

    Balstad, (som Rimi Nylænde, (hvor jeg var butikksjef fra 1998 til 2000), var før Spar 800 tok over butikken, på første halvdel av 80-tallet).

    De kunne kanskje ha vært ICA Ahold sitt svar på Jacobs, (for Balstad hadde visst veldig bra rykte/renomme).

    (Sånn at vi fikk en Balstad eller Albert Heijn-butikk, (med varer/utvalg cirka som Jacobs, (og som konkurrerte mot Jacobs)), i hver by, for eksempel.

    Men så lang tenkte visst ikke ICA Ahold.

    Kan det virke som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn.

    At etter at jeg ble utsatt for, et mordforsøk, i Kvelde, (på Løvås gård), sommeren 2005.

    Så rømte jeg til Liverpool.

    Og der kontaktet jeg et vikarbyrå, som heter Reed.

    (Som hadde satt opp en lapp, (om at de kunne skaffe jobber), på en oppslagstavle.

    Som hang, på det hostellet, (International Inn), som jeg bodde på, på den tida).

    Og de sendte meg etterhvert, til et annet vikarbyrå, som heter Randstad.

    Og de skaffa meg jobb, hos Berterlsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation-avdeling.

    Jeg jobbet det første snaue året, i den jobben, som ansatt, av Randstad.

    (Og jeg jobbet da hos Bertelsmann Arvato, (i the Cunard Building).

    På vegne av Microsoft.

    Før jeg ble ansatt direkte av Bertelsmann Arvato, (i den samme jobben/rollen), sommeren 2006.

    Som et slags ‘karriere-move’, (ble det vel presentert som).

    For jeg ble da lovet fast ansettelse, (var det vel).

    Noe som var lureri, for det var kun snakk om løpende/etterfølgende tre måneders-kontrakter.

    For å si det sånn).

    Og Randstad er også, (som Ahold), et nederlandsk firma.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og min mor og mormor arvet jo den siste baron Adeler, (Holger baron Adeler, som var den siste etterkommer etter Cort Adeler, fra Brevik).

    Og Cort Adeler var delvis nederlandsk.

    Hans mor, (eller om det var hans far), var fra nederlandsk adel, (eller noe lignende).

    Og navnet Adeler betyr visst egentlig, noe sånt som ørn, på nederlandsk.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra høsten 1998 til høsten 2000), så var det sånn, at vår kassadame Linn Korneliussen, (fra Vestlandet), en gang satt med skaut/hijab på seg, i kassa, (da jeg kom på jobben, og skulle jobbe seinvakt), husker jeg. Men jeg vet ikke om det var fordi at hu var snikislamifisert, liksom. Hm

    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/xnWlj/troendersk-is-kriger-31-skrev-hjem-fra-syria-kosa-mae-te-tider-sjoe

    PS.

    Det at hu Linn satt med skaut/hijab på seg, i kassa.

    Det var bare et engangstilfelle.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det var ikke sånn, at jeg fikk tatt det opp.

    Men hu Linn var sånn, at hu frøys mye.

    Så jeg måtte kjøpe en varmovn, til å ha i kassa, (hvis jeg husker riktig).

    Og det hadde jeg ikke hørt om før.

    (Jeg hadde jobba et år deltid på CC Storkjøp i Drammen.

    Og to år heltid/deltid på Matland/OBS Triaden i Lørenskog.

    Og jeg hadde jobbet i 7-8 år i Rimi, (i Oslo).

    Så jeg hadde jobba mer enn ti år i dagligvarebransjen, på den tida.

    For å si det sånn).

    Men det var slitsomt når de ansatte ble sykemeldt.

    Så derfor gikk jeg med på at hu Linn kunne ha varmovn i kassa, da.

    (Etter å ha rådført meg, med min assistent Stian Eriksen, blant annet.

    Var det vel.

    Og det ble vel til at jeg kjøpte, en liten oljefylt radiator-ovn, (muligens på Coop, ved Lambertseter Senter).

    For den trodde vi, at ikke var så brannfarlig, da.

    Men jeg er fortsatt ikke helt overbevist om, at det er så smart, å ha en varmovn, inne i en sånn trang kasse.

    For å si det sånn.

    Men det var vel sånn, at distriktsjefen, var Jan Graarud.

    Og han var rimelig ‘nazi’, (han spionerte på meg, fra bak potetgullet osv., da jeg satt i kassa, den første gangen han var innom butikken, som distriktsjef).

    Så det var kanskje ikke så fristende, å ta opp sånne saker, med distriktsjefen.

    For å si det sånn.

    Og det var også en ransbølge på den tida.

    Og min mor døde også, på rundt den samme tida.

    Så jeg var nok ikke helt på topp, da.

    Så jeg er ikke helt fornøyd med, hvordan beslutningsprosessen ble, rundt det med den varmovnen.

    Jeg skulle gjerne ha tatt det opp, høyere opp i Rimi.

    Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min farmor Ågot.

    Hu pleide også å gå med skaut.

    (Når hu klipte hekken, (rundt hagen hennes), for eksempel).

    Men jeg tror ikke at hu var snikislamifisert, liksom.

    (Ihvertfall så sa hu til meg at hu stemte KRF.

    Sånn som jeg husker det).

    Men det er vel sånn, at norske bondekoner, har pleid å gå, med skaut, i alle år.

    (Av en eller annen grunn).

    Og skaut og hijab er vel mer eller mindre det samme.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Som nevnt ovenfor.

    Så hadde jeg jobba i dagligvarebransjen, i cirka ti år, da jeg hadde Linn som kassadame, (Linn var samboeren til min tidligere kollega David Hjort), i 1999, (var det vel).

    Og jeg hadde aldri tidligere sett, at noen av mine kolleger, hadde hatt skaut på seg, på jobb.

    Så norske damer, pleier ikke å ha skaut på seg, i kassa.

    (For å si det sånn).

    Men seinere.

    Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken.

    (Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).

    Så trengte vi nye ansatte.

    Og det lå bare en eller to søknader/CV-er, på kontoret.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og den ene var fra ei muslimsk dame, som jeg prata med på telefonen, (husker jeg).

    Og hu sa at hu ønsket å ha hijab på seg, i kassa, (da jeg spurte).

    Og jeg ansatte en annen søker, (som hadde mer butikk-erfaring), husker jeg.

    Men man kunne ha forestilt seg, at Rimi/ICA sitt hovedkontor, lagde en policy, for dette med hodeplagg, (i kassa).

    For det er nok ikke så lett, for butikkledere, å ta avgjørelser om dette, (ofte i en vanskelig situasjon, med mye sykmeldinger).

    Og hva synes kundene om dette.

    Jeg husker at jeg satt på en trikk, i Oslo sentrum, en gang, (rundt midten av 90-tallet).

    Og ei med piercing i nesa, klagde til ei venninne, på at vestkant-fruene mobba henne, (hu jobba som kassadame, eller noe lignende), fordi at hu hadde piercing.

    ‘Er det en kvise du har der’, hadde visst vestkant-fruene sagt.

    Så norske kunder liker ikke piercing, (på de butikkansatte), sånn som jeg har forstått det.

    Og de liker nok ikke tatoveringer.

    Og da liker de nok ikke hijab/skaut heller, (hvis jeg skulle tippe).

    Så hovedkontorene/eierne, (til Rimi og Prix osv.), ønsker nok ikke, å ha folk med hijab/skaut i kassa.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Men de ønsker kanskje ikke negativ publisitet/bråk med muslimer heller.

    Så de trekker seg kanskje.

    Og så lar de den enkelte butikksjef bestemme dette.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da jeg jobba i en kontorjobb i England, (for Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation), i Liverpool, i 2005 og 2006.

    Så hadde de der noe de kalte: ‘Dress-code’.

    Det vil si: ‘Kles-kode’.

    Og den var rimelig klar.

    (Selv om de hadde begynt med noe de kalte: ‘Dress down Friday’.

    Noe som betydde at man skulle kle seg mer ‘casual’, på fredager.

    Og på lørdager og søndager så var kles-koden enda mer casual.

    For å si det sånn).

    Og den kles-koden ble ofte terpet på, (når det gjaldt at kvinnfolka ikke skulle ha korte skjørt osv.), av sjefene, (husker jeg).

    Men i butikker, så har man jo uniform.

    Men det var sånn, at jeg pleide å si fra, til de ansatte, hvis de hadde glemt navnskilt.

    (Da måtte jeg ofte lage et nytt.

    Og i England måtte nok da de ansatte, ha betalt, for nytt navnskilt selv.

    Noe sånt.

    For det måtte jeg, en gang, (i England), da mitt ‘mikrofon-munnstykke’ ble stjålet.

    For å si det sånn).

    Det er mulig, at hvis man leste Rimi sin personalhåndbok nøye, så stod det kanskje, at det ikke var lov, med hodeplagg, (i kassa).

    Men dette var et problem som var nytt, rundt årtusenskiftet, vil jeg si.

    For de første ti årene jeg jobbet i butikk, så var aldri dette, (med hodeplagg på jobb), noe tema, vil jeg si.

    Så hovedkontorene kunne godt sendt et skriv, til butikkene, angående hvordan man skulle håndtere hodeplagg i kassa.

    (Vil jeg si).

    Siden at dette var et nytt problem, som dukka opp, i forbindelse med den økte innvandringen, osv.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, (på Rimi Kalbakken), at det en gang, satt en sikh, i kassa, med turban.

    (En som jobba der fast, før jeg begynte der, (og som hadde perm fra militæret, kan det vel muligens ha vært).

    Og som vel var i slekt med ferskvare-medarbeider Gurvinder.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var vel forresten også sånn, at hu Linn.

    En gang satt med en stor pelskåpe på seg, (muligens av ulv, uten at jeg tørr å si det sikkert), i kassa, (på Rimi Nylænde).

    Så hu syntes nok, at det var, rimelig kaldt der.

    Men det var det vel ingen andre som syntes.

    (Sånn som jeg husker det).

    Rimi hadde noen jakker, til å ha på seg, inne på kjølerommet, osv.

    Men de var litt ‘harry’ å ha på seg, i kassa, (må man vel si).

    Og det var vel bare på Rimi Munkelia, at de brukte disse, av de Rimi-butikkene jeg jobba i.

    (Noe sånt).

    På OBS Triaden så hadde vi, (den første tida etter omprofileringa fra Matland, høsten 1990), en uniform, som bestod av bukse, skjorte og blazer.

    Og da kunne man velge, om man ville ha blazeren på seg, (husker jeg), i kassa.

    (Jeg syntes at det ble litt varmt med blazer.

    Så jeg satt som oftest i hvit skjorte, (med rødt slips vel)).

    Men Rimi hadde vel ikke noen sånne blazere, (sånn som jeg husker det).

    (Ihvertfall fikk jeg aldri noe annet enn skjorter i Rimi.

    For å si det sånn).

    Hvis ikke kunne vi ha bestilt en til Linn.

    Linn hadde lærevansker, (på skolen osv.), fortalte hu meg, (under opplæringa, som jeg tok selv, etter  litt problemer, med kontakten/kommunikasjonen med medarbeiderne, i forbindelse med noen tidligere ansettelser).

    Så Linn tok nok ting veldig rolig, på jobb.

    Men det var ikke så mange kunder, på formiddagen, på Rimi Nylænde.

    Så Linn hadde muligens et veldig rolig tempo.

    (Noe sånt).

    Så hu hefta muligens assistent Stian Eriksen, (som pleide å ha tidligvaktene), en del.

    Og Linn sin samboer David Hjort, han klikka, av å jobbe sammen med Linn, (husker jeg).

    (Han prøvde en gang, å liksom stappe en calling, oppi fitta på Linn, (gjennom arbeidsbuksa), inne på tellerommet.

    Etter at de hadde jobba sammen en dag, (siden at David Hjort enkelte ganger jobba ekstra på Rimi Nylænde).

    Men Linn bare lo av dette, sånn som jeg husker det.

    Og det var ikke sånn, at jeg selv, liksom prøvde, å stappe noe opp i fitta, på Linn, etter dette.

    For å si det sånn.

    Linn Korneliussen og David Hjort var jo samboere.

    Så de kunne kanskje tulle litt, på en ‘sex-aktig’ måte, på jobben.

    Uten at det var noe, som de selv, ble satt ut av, for å si det sånn.

    Og jeg hadde vel sett fitter/kvinnfolk før, jeg og.

    Så jeg tålte vel også såvidt, dette ‘pervo-greiene’, (selv om jeg var ungkar).

    For å si det sånn.

    Og det var ingen andre til stede, i tellerommet, når dette ‘pervo-greiene’ skjedde.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).

    Så var det sånn, at ‘Gokk-Hilde’, (var det vel), mente at det var tradisjon der, på Rimi Bjørndal.

    At kassadamene skulle ha nisseluer på seg, på lille julaften.

    Og da var det ei marokansk ei, som hele tida tok av seg nisselua si, (husker jeg).

    Men det var fordi at ble varmt, (med nisselue), sa hu vel.

    (Noe sånt).

    Så det var muligens ikke, av religiøse årsaker, at hu ikke ville ha nisselue på seg, i kassa.

    (For å si det sånn).

    Men et forbud mot religiøse hodeplagg vil muligens også ramme nisseluer, da.

    Selv om det kanskje ikke er så vanlig, at kassafolka, har nisseluer på seg, på jobb, (i jula).

    Dette er muligens bare noe Rimi Bjørndal hadde som tradisjon, (fra tida før masse-innvandringen).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det da David Hjort liksom prøvde å voldta sin samboer Linn, med en calling, (utapå arbeidsbuksa hennes), inne på tellerommet, på Rimi Nylænde.

    (Rundt årtusenskiftet).

    Det minna meg, om en episode, i England.

    Min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen og meg.

    Vi var to somre, (jeg var der tre somre), hos Hudson-familien, i Shoreham, utafor Brighton.

    (Dette var sommeren 1988.

    Og sommeren 1990).

    Og under et av disse besøkene, så fortale kona i familien, (Tina Hudson), oss.

    (Mens hennes ektemann Rick Hudson stod ved siden av henne).

    At hu noen ganger, pleide å bli voldtatt, av sin ektemann Rick, (som forresten hadde en eks fra Hamar, fortalte han en gang).

    Og det måtte hu bare finne seg i, (mente Tina).

    (Siden at de var gift).

    Så jeg hadde kanskje denne episoden, i bakhue.

    Da David Hjort liksom prøvde, å voldta sin samboer Linn, (som bare lo), med en calling, inne på tellerommet, på Rimi Nylænde, en ettermiddag, rundt årtusenskiftet.

    Så jeg er kanskje litt påvirket, av engelsk arbeiderklasse, osv.

    Etter flere språkreiser, (med etterfølgende feriebesøk), til Brighton, (og Weymouth).

    Og å gå imellom et samboer-par, (som David Hjort og Linn Korneliussen), når det gjelder seksuelle ting.

    Det er kanskje ikke noe, som er noe særlig enkelt/populært, (for å si det sånn).

    Man kan si at det er feil, at samboere, skal jobbe sammen, i samme butikk.

    Men dette var under en oppgangstid-periode, (før årtusenskiftet osv.), når ingen ville jobbe i butikk liksom, (alle skulle jobbe med y2k-data-problemer osv.).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Da min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (fra Gjerdes videregående, i Drammen), bodde over Rimi Nylænde, på Lambertseter, (hvor han bodde i 1991 og 1992), så overtalte han meg, til å låne, et par ‘jappe-bøker’, av han. Og den ene var skrevet av Sony sin grunnlegger, (var det vel), og der kom det fram, at Sony først lagde Deskman, (som var en ‘stasjonær’ kassettspiller/diktafon), og derfor valgte de navnet Walkman, på sin bærbare kassettspiller. Noe sånt

    https://www.tek.no/artikler/sniktitt-sony-feirer-bursdag-med-retro-musikkspiller/473487

    PS.

    Det stod også, i den nevnte boka.

    At Sony hadde fått en engelsk språkpris, for navnet Walkman.

    Men det kan muligens ha vært ironisk ment, (fra britene), mistenke jeg, da jeg leste boka.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://www.nb.no/items/142de9762e2a1ced721d301ef00ee18d?page=142&searchText=walkman

    PS 3.

    Det med Deskman fant jeg ikke i farta.

    Men jeg mener at det skal stå i samme bok, det og.

    Men det er mulig at det ikke var Deskman, men noe annet, på -man.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Pressman skulle det visst være, (så jeg nå):

    https://www.nb.no/items/142de9762e2a1ced721d301ef00ee18d?page=90&searchText=pressman

    PS 5.

    Mer om Sony Pressman: