Stikkord: Rimi Nylænde
-
Mer fra Norge
I går, (julaften), så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.
Jeg hadde lest, (på nettet), at de butikkene jeg skulle i, (på Majorstua), stengte klokka 16.
Så jeg gikk ut, av døra, cirka klokka 14, (kan det vel ha vært).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg gikk ut døra, (her på tidligere Thon hotel Høvik).
Så var det, en kar, med grått hår, som hørte, at jeg gikk ut døra.
(Noe sånt).
Og så kom han, rundt hjørnet, med en sigarett, i kjeften.
Og så studerte han meg litt, (virka det som).
Før han snudde, og gikk tilbake.
Så dette var jo nesten, som noe ‘spionering’, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg gikk opp tretrappa, (som er ganske morken og som ingen har kostet løv fra), til Ramstadsletta.
Og da, så måtte jeg gå over veien.
For på fortauet, så kom det gående, en kar, med en svart kongepuddel.
Og han karen, så på mobilen sin, og trodde, at han ‘eide’ fortauet, (virka det som).
(Noe sånt).
Og på den andre sida, av veien.
Så er det ikke, noe fortau.
Så jeg måtte bare stå, i grøfta der.
Mens jeg venta på, at denne ‘passasjen’, skulle gå forbi, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg gikk så, bortover mot bensinstasjonen.
Og da jeg var, på siden av den.
Så kom det, en farget kar, (som var i 20-åra muligens), løpende, (i full fart), ned fra Gamle Drammensvei der.
Så det virka, som noe galskap, (må man vel si).
For det var ganske glatt, (ihvertfall rundt tretrappa der).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg gikk så til Haslum, og tok t-banen, til Majorstua.
Jeg gikk til Kiwi Sorgenfrigate.
Jeg kunne se, gjennom vinduene, at det stod en kar, ved flaskeautomaten.
Så jeg venta, utafor butikken.
(For flaskeautomaten er før inngangsporten.
Og flaskeautomaten, er også, inne i en slags ‘krok’, må man vel si.
Så man kan nesten ikke stå der.
Hvis det er noen andre der.
For å si det sånn).
Og så gikk han ‘pante-karen’, ut av butikken.
(Av en eller annen merkelig grunn).
Og så gikk han inn, i butikken igjen.
Så det var jo, som noe ‘merksnodig’, (eller ekkelt), må man vel si, (for denne pante-karen, gikk vel, i noe slags joggebukser osv., muligens).
(Noe sånt).
Og det stod også, noen poser, med ukurante flasker og søl, (var det vel), på gulvet, foran flaskeautomaten.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg gikk så, bort til flaskeautomaten, og panta, en flaske, som jeg hadde med meg hjemmefra.
(For at bagen ikke skulle vingle så mye, på vei til t-banen.
Må man vel si).
Og da jeg så, skulle gå inn, i butikken.
(Eller om det var, mens jeg stod, og panta).
Så kom det, to ‘galninger’, (syntes jeg, at de virka som), med hver sin hund, inn i butikken.
(Det var vel en mor og en sønn, muligens.
Noe sånt).
Og sønnen, (en med lyst hår), begynte så, (etter å ha satt fra seg hunden, ved handlevognene vel), å løpe, etter meg, gjennom inngangs-passasjen, til butikken.
Så det var jo som, at han prøvde, å få meg til, å få hjerteinfarkt, (eller noe i den duren), må man vel si.
(Siden at han stresset meg, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Inne i butikken, så var det flere folk, som satt opp varer.
Dette reagerte jeg litt på.
For det var jo julaften.
Jeg husker en julaften, (det var vel jula 1993 muligens), som jeg jobba, (som vanlig medarbeider), på Rimi 3164 Lambertseter.
(For i Rimi, så prøvde vi, å få butikken bra, til jula.
For det er julehandelen, (på lille julaften, som oftest), som kundene husker best, resten av året.
Og som er viktigst, for kundene sitt inntrykk, av butikken.
Mener jeg å huske, at vi lærte, i Rimi).
Da var det, så lite å gjøre.
At min kollega Henning Sanne, (var det vel), begynte å gjøre et poeng av, at jeg var, den eneste, som klarte, å finne, noe å gjøre, i butikken.
(Jeg begynte, å ‘shine’ hyller.
Sånn som Knut Hauge og jeg, hadde lært, (av en på gølvet), på Matland/OBS Triaden.
På den tida, som jeg hadde, et halvt års vikariat der, (fra høsten 1990 til våren 1991), i kassa.
Som jeg har skrevet om, på ‘Attest-siden’, på nettstedet mitt, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Ei negerdame, (inne i butikken), begynt, å ‘råkjøre’, med en jekketrakke, (med en tom europall på), må man vel si.
Så det var nesten som, at hu også, var gæern, (må man vel si).
For hu kjørte flere ganger, foran/mot meg, (med tompallen sin, som hu etterhvert, la litt papp på).
Så det var nesten som, at hu også, prøvde å få meg til, å få hjerteinfarkt, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
I kassa, så satt det, en serber, (eller noe sånt).
Han så og hørtes ut som, at han var med, i noe slags ‘Jugo-mafia’, (må man vel si).
(For han hadde, en slags særegen aksent/prate-måte, da.
For å si det sånn).
Og han hadde heller ikke navnskilt, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
De Kiwi-ansatte, hadde heller ikke, rydda handlevogner.
Det stod 4-5 handlevogner, (eller noe i den duren), på veien, mellom kassene og ‘handlevogn-stativet’, (husker jeg).
(Noe sånt).
Jeg har tidligere lagt merke til, at denne butikken, har hatt håndskrevne plakater, hvor det har stått, noe lignende av, at kundene må rydde handlevognene selv.
(Noe sånt).
Men i alle de butikkene, som jeg har jobba, så har jeg rydda handlevogner, (for kundene), husker jeg.
(Spesielt på CC Storkjøp og Matland/OBS Triaden).
Så dette er, at Kiwi Sorgenfrigata, prøver å legger Kiwi sin jobb, over på kundene, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det stod en bil, fra vekter-firmaet Scan Control, (var det vel), rett utafor butikken.
(Da jeg gikk ut, av denne Kiwi-butikken).
Så jeg tenkte, (husker jeg), at kanskje det var, det vekter-firmaet, som stod bak, noe av tullet/’kveminga’/gate-teateret, (fra kundene og de ansatte), inne i butikken.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Jeg gikk så, til Coop Prix Neuberg gate.
Klokka var cirka 15.30.
(Og jeg hadde lest, på nettet, at denne butikken stengte, klokka 16.
Samme tid, som Kiwi Sorgenfrigate stengte).
Og en svær neger, stod utafor Coop Prix Neuberg gate.
Han dreiv og rydda noen klementin-kasser, som Prix hadde plassert, utafor inngangsdøra.
Negeren var åndsfraværende, (må man vel si).
For han så ikke rundt seg, for å se, om noen skulle inn.
Han virket nesten ‘besatt’, (må man vel si), av disse klementinene, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Jeg så på klokka.
Og lurte på, om jeg heller skulle gå, på Coop Extra Harald Hårfagres gate.
(Også på Majorstua).
Men det hadde kanskje blitt, litt stress.
(For denne butikken, stengte også, klokka 16, på julaften.
Mener jeg å huske, at jeg sjekka, på nettet, før jeg dro, for å handle).
Og en av de forrige gangene, som jeg handla, i denne Extra-butikken.
Så var det sånn, at ei Extra-dame, liksom gnei ‘dåsa’ si, mot hånda mi, (da jeg skulle, til kassa).
(Noe jeg har skrevet om, på bloggen tidligere).
Og sånt, ble litt grisete, (ihvertfall på julaften), tenkte jeg.
(Noe sånt).
Så derfor, så bestemte jeg meg, for å prøve, å liksom komme meg forbi, denne Prix-ansatte, fra ‘helvete’, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det gikk en liten asfalt-vei, (for barnevogner osv. muligens), noen meter bortenfor, der ‘Prix-negeren’ stod.
(Han stod rett på nedsiden av trappa).
Så det ble til, at jeg gikk, den veien, (mot Prix-butikken).
(Selv om jeg frykta, det verste, må man vel si).
Negeren stod med rumpa, litt ut, fra klementinene, (må man vel si).
Så jeg gikk, helt til høyre, gjennom inngangsdørene, (og vindfanget, var det vel), da.
(Samtidig med at to unger og en mor, gikk ut, forbi negeren).
Og akkurat da jeg gikk inn, gjennom noen elektriske dører, (i Prix-butikken sitt inngangsparti).
Så lukket disse seg.
Så jeg fikk en skikkelig smell, i en av skuldrene, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Og inne i butikken.
Så gikk det en kunde, (med masse dårlig dato-varer, i handlekurven), i veien for meg, (hele tida).
Som for å prøve, å slite meg ut, (syntes jeg, at det virka som).
(Noe sånt).
Og da jeg gikk, til kassa.
Så hadde denne kunden, satt handlekurven sin, ved kassa, (la jeg merke til).
Så jeg gikk da, og kikket litt, i butikken.
(For jeg prøvde å unngå, noen ‘scener’, i kassa, da.
For å si det sånn).
Og da jeg så etterhvert, gikk til kassa.
Så hadde han svære negeren, tatt over, i kassa, (for en nesten like svær tjukkas).
Og han negeren, virka uvant, med å scanne varer, (syntes jeg, at det virka som).
For han holdt ikke dopapir-pakka mi, med strekkoden, sånn som jeg lærte, på Matland/OBS Triaden.
(For det er lettest, å scanne.
Hvis man holder strek-koden, sånn at strekene, (i strek-koden), holdes horisontalt, mot scanneren.
Lærte jeg, på Matland/OBS Triaden.
For CC Storkjøp, (som var den første butikken, som jeg jobba i), hadde ‘PLU-kasser’.
Så de priset varene, (med prismaskin da).
(For det var ikke nok PLU-koder, i minnet til kassene, for hele sortimentet.
Noe sånt).
Noe Rimi 3164 Lambertseter også gjorde, (mener jeg å huske), den første perioden, som jeg jobba der, (fra 1993 til 1996)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Det var også sånn, at jeg kikket litt, i dårlig dato-disken, (til denne butikken).
Og det stod, (på noen håndskrevne vippe-tasser, heter det vel).
At for eksempel dårlig dato-kyllingfilet, kosta 10 kroner.
Men da skulle de, ha satt en prislapp, over strekkoden. (tenkte jeg).
Ellers så ville den varen, ha gått inn, til full pris, i kassa.
Og med en sånn ‘nybegynner-neger’, i kassa.
Så ville det nok muligens, ha vært like sannsynlig, at kassereren ikke husket, at denne varen, skulle slås inn manuelt.
For hvis man ikke priser over strek-koden, på sånne ‘rare’ varer.
Så må man si fra, (som leder), til alle kassererne, om at disse varene, er priset ned.
Og dette er lett å glemme, (vil jeg si), som kasserer.
For da er du drillet til, å bare scanne inn varene.
(For å si det sånn).
Så hvis det er noe stress.
Eller hvis noe spør om noe.
Så kan det fort ende opp med, at disse varene, bare blir scannet, (som normalt).
Så den måten, som denne butikken gjør det, med dårlig dato-varer, er en uskikk, (vil jeg si).
Og denne butikken, har antagelig, heller ikke kontroll, på svinnet, (vil jeg si).
For i Rimi, så hadde vi, et år, (i år 2000, på Rimi 3164 Lambertseter), et svinn-reduserings-program.
Og for å få kontroll, på svinnet.
Så må alt, som bestilles for mye, (og som går ut på dato), føres opp, på en svinn-liste.
Men hvis man bare selger, det som er bestilt for mye, (for redusert pris), hver dag/uke/måned.
Så vil man ikke klare, å identifisere/dokumentere, svinn-kilden.
Og man kan da lett ende opp med, å kaste, (for det ser ‘harry’ ut, i den ‘dato-disken’, og Majorstua, har få ‘harryer’, må man vel si), like mye, neste dag/uke/måned.
Så det å kaste mat, (som har gått ut, på dato).
Eller å selge dette, som grise-for.
Det er _ikke_, å sløse.
(Hvis man samtidig, husker å skrive opp dette, på svinn-lister).
Det er det motsatte, (av å sløse), vil jeg nesten si.
(Selv om dette, kanskje høres rart ut, for folk, som ikke har jobba mye, i butikk.
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Det var også sånn, at han negeren, hadde veldig tjukke hender, (sånn som jeg husker det).
(Og hendene, (til negeren), var slitt, på innsiden, av hendene.
Sånn at håndflatene, så nesten hvite ut, vel.
Hvis jeg ikke blingsa.
Noe sånt).
Så for meg, så virka det som, (på hendene, til han negeren), at han negeren, hadde jobba, med noe grovere arbeid, enn butikk-arbeid, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så jeg tenkte, at er dette en neger, (fra gata, eller noe sånt), som han ‘tjukkasen’, har kledd på en Prix-uniform, og fått til, å spille, en Prix-ansatt, liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Jeg tok så trikken, til Aker Brygge.
Og på den trikken, så satt det to nordmenn, som virka, veldig observante, (må man vel si).
Så det ble nesten rart, å sette seg ned, på et av setene, foran dem, (må man vel si).
Så jeg tenkte, at jeg setter meg, på det setet, som er, lengst frem.
Men så så jeg, at det stod, noen klappseter, foran den benken.
Og jeg tenkte, at da kommer det kanskje noen, som setter seg, på klapp-setene.
Og da blir det, rimelig intimt/svett.
Siden at klapp-setene, står ganske nærme, det fremste setet, (ved inngangen).
Så jeg satt meg istedet, på setet bak, det fremste setet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Det som skjedde så, var at en kar, (som gikk på, på en av de neste holdeplassene), som stinket after shave, satt seg ned, på benken, (nærmest klapp-setene), rett foran meg.
(Selv om det var, mange andre ledige seter/benker, både ‘her og der’, på trikken, (for å si det sånn).
For klokka var vel, nærmere 16, så de fleste, rundt om i landet, var vel, i gang, med ‘jule-spisinga’, osv.
For å si det sånn).
Så jeg satt jo der, og vridde på huet, for å slippe, å lukte, den fæle lukta.
Og til slutt, (like før jeg skulle, av trikken), så flytta jeg meg, til setet nærmest midtgangen.
(For å slippe unna, after shave-stanken litt, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Og da jeg gikk av trikken, (på Aker Brygge).
Så tok jeg noen bilder, av fjorden, osv.
Og da var det ‘plutselig’, et amerikansk kvinnfolk der, (med sin ektemann vel), som nærmest jagde meg, (må jeg si).
For hu dukka ‘plutselig’ opp, på/ved trikkeholdeplassen der, (selv om hu vel ikke, kom med trikken).
Og skulle også, ta bilder, (eller filme), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Hu amerikanske dama, (som var middelaldrende vel), la merke til, at jeg reagerte, på at disse ‘skuespillerne’, dukka opp der.
Og hu sa: ‘Sorry’.
(Eller noe i den duren).
Selv om jeg hørte, på musikk.
(Så det la hu ikke merke til, kan det virke som.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Og da jeg kom hjem, så tok jeg ut søpla.
(For jeg gikk, opp tretrappa, (og ikke forbi søppel-containeren), på veien, til byen).
Og da, så var det noen, som jeg møtte, i gangen, (husker jeg).
Som jeg lurer på, om liksom var, ‘tunet’ til meg.
(For å si det sånn).
For jeg husker, at jeg kasta søppelposene, litt hardt, oppi søppel-containeren, da.
Men sånn er det, uansett hva jeg gjør her, (på tidligere Thon hotel Høvik), at det ofte dukker opp, for eksempel negre, som det virker som, at liksom, er ‘tunet’ til meg da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Hverken negeren eller ‘tjukkasen’, på Prix Neuberg gate, hadde navnskilt, forresten.
(La jeg merke til, mens de stod sammen, i kassa.
Mens jeg pakka varene).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Prix Neuberg gate, (på Majorstua), stengte klokka 16, på julaften, (men en av de ansatte, stod utafor butikken, og ‘kvema’, (må man vel si), bortimot en time, før stengetid):
PS 23.
På den tida, som jeg selv jobba, i matbutikk.
(Fra 1988 til 2004).
Så var det ikke lov, (sånn som jeg husker det), å ha varer, utenfor ‘salgs-punktet’, (altså kassa-apparatet, var det vel), i butikken.
(Noe sånt).
Så dette, (å ha varer, i/ved inngangspartiet), er noe, som butikkene, har begynt med, etter at jeg flytta, til England, i 2004, (vil jeg si).
Og når jeg tenker på det, som hendte, da jeg var, i denne butikken, i går, (på julaften).
(At jeg fikk, den elektriske døra, hardt i skulderen).
Så lurer jeg på, om butikkene gjør dette, (at de har varene, utafor ‘salgs-arealet’), for å bevisst tulle, med kundene/noen av kundene.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Warsan, (som jeg ansatte, på Rimi Nylænde, i 1999, var det vel), har visst vært med, på en slags missekonkurranse
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 2.
Enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 3.
Halima Jamma, må være Warsan sin mor, (som deltok, på en varetelling, (på Rimi Nylænde), da hu var med, et lokalt idrettslag, (som Rimi ville, at butikken skulle bruke, til å telle varer, for å spare penger), var det vel):
(Samme link som ovenfor).
PS 4.
Halima Jamma, har cirka samme etternavn, (kan det virke som), som Nina Jama/Jamma, (en somalisk-dansk-engelsk dame), som jobba, på Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation, (i Liverpool), i 2006.
Men jeg visste ikke, (før her om dagen), at Warsan sin mor, het/heter Jamma, til etternavn.
Så det var ikke sånn, at jeg snakka, med Nina Jamma, (på jobb, for Arvato), om at jeg kjente noen, som muligens var hennes slektninger, i Norge.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Halima Jamma forklarer om omskjæring, i Aftenposten-artikkelen, i PS 3.
Og min lillesøster Pia, er også veldig opptatt, av omskjæring.
Husker jeg fra juleferien 1994.
Da Pia og jeg overnattet, hos vår stesøster Christell, og hennes venninne Hege Snoghøj f. Lund, (i Konnerudgata), i Drammen.
For da begynte Pia, å plutselig prate, (med Hege), om omskjæring, (og hvor ille det var).
(Noe sånt).
Mens jeg var, i samme rom, (et rom, som var delt stue og kjøkken), som dem.
Men Pia er jo ikke fra Afrika, (som Halima Jamma).
Men Pia var på den tida gravid, med Keyton fra Somalia, sitt barn, (husker jeg).
(Nemlig min nevø Daniel Gullit Ribsskog.
Som er født, sommeren 1995).
Og Pia har også en gang, (litt tidligere på 90-tallet), forklart for meg, hvordan de koker spagetti, i Somalia, (som var en tidligere italiensk koloni, forklarte min søster).
Og Pia har også klaget på meg, (på den tida, som vi bodde, i samme Ungbo-bofelleskap, fra 1993 til 1995).
Over at jeg ikke stelte meg, på samme måte, som Keyton hadde forklart, at menn i Afrika/Somalia stelte seg.
(For menn i Afrika, brukte bare barberskum, i ansiktet, forklarte Pia.
Mens hu klagde på meg, for å ikke være, som menn, i Somalia da, må man vel si).
Så det er mulig, at Pia, liksom har blitt adoptert, av sin somaliske kjæreste/samboer, (fra første halvdel av 90-tallet), Keyton.
Og at Pia liksom har blitt, mer somalisk, (enn norsk), da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mer om Warsan Adam:
(Samme link som ovenfor).
PS 7.
Enda mer om Warsan Adam:
(Samme link som ovenfor).
-
Kristian Kvehaugen jobbet, som butikksjef, i Rimi, allerede i 1985, (det vil si syv år, før jeg begynte, som ekstrahjelp, på Rimi Munkelia, i 1992)
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html
PS.
I 1985, så jobbet Kristian Kvehaugen, som butikksjef, på Rimi Karlsrud, (som man kan se, i annonsen ovenfor).
Og da jeg var ferdig, med førstegangstjenesten, sommeren 1993.
Så jobbet Kristian Kvehaugen, som butikksjef, på Rimi Nylænde, (også kjent som Rimi 3164 Lambertseter), husker jeg.
For han ansatte meg, i en 50-60%-stilling der, (var det vel), høsten 1993.
(Noe sånt).
Og det passet meg greit, for jeg jobbet fra før, i en 10-15% stilling, på Rimi Munkelia.
(En lørdagsjobb, som jeg hadde begynt i, mens jeg var cirka halvferdig, med førstegangstjenesten min, (i Elverum)).
Og jeg hadde også programutvikling, som hobby, (etter å ha studert, ved NHI, osv.).
Og min russe-kamerat Magne Winnem, (som ansatte meg, på Rimi Munkelia, i desember 1992), ble etterhvert butikksjef, på Rimi Karlsrud.
Og da ble jeg, en slags fast ringehjelp der, (som den butikken kunne ringe, hvis de slet med sykdom osv., på mine fridager, fra Rimi Munkelia og Rimi Nylænde).
Så jeg jobbet tilnærmet heltid, (i Rimi), fram til sommeren 1994, da jeg begynte, som låseansvarlig, (en stilling som var heltid), på Rimi Nylænde.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og da jeg begynte, som låseansvarlig, (som var en lederstilling), sommeren 1994.
Så var det ikke sånn, at Kristian Kvehaugen var butikksjef, på Rimi Nylænde.
Nei, for da hadde Kristian Kvehaugen begynt, som ny butikksjef, på Rimi Munkelia.
(Og Elisabeth Falkenberg, hadde blitt ny butikksjef, på Rimi Nylænde).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og da jeg opererte kneet mitt, på Aker sykehus, våren 1996.
Så var det sånn, (da cirka halve sykmelding-tiden, etter operasjonen, hadde passert).
At jeg ble sendt, (av distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), til Rimi Bjørndal, for å få erfaring, fra å jobbe, som assisterende butikksjef, i en større butikk.
Og da, så var Kristian Kvehaugen butikksjef, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).
Så Kristian Kvehaugen, var butikksjef, på ihvertfall fire Rimi-butikker, (det vil si Rimi Karlsrud, Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Bjørndal), mellom 1985 og 1996, da.
(Og det kan godt hende, at det var snakk om, enda fler Rimi-butikker, som han jobba, som butikksjef i, (iløpet av de årene), også.
Hva vet jeg).
Men det merket jeg selv, som butikksjef, i Rimi.
(Noe jeg begynte som, høsten 1998, på Rimi Nylænde).
At distriktsjefene og regionsjefene, ikke ønsket å ha folk, som liksom hadde ‘grodd fast’, som butikksjefer, i en bestemt butikk, da.
Rimi lederne, (fra hovedkontoret), de ønsket å ha butikksjefer, som kunne bytte butikk, hvis regionsjefen knipset, liksom.
(Noe sånt).
Og det kunne kræsje, med det som de andre butikksjefene mente, (for eksempel).
(Nemlig at man ikke burde slutte, som butikksjef, i en butikk, før lageret og alt mulig, var skikkelig bra ryddet.
Det overhørte jeg, på et butikksjefmøte, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen, en gang).
Og medarbeiderne, de ville noen ganger, at man ikke skulle bytte butikk, (sånn som jeg forstod det).
(Jeg mener å huske, at Hanna Østberg, (på Rimi Bjørndal), sa noe sånt til meg, (at det var kjedelig, å jobbe, i små butikker), da jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998).
Og kundene, hadde vel også en mening, om dette.
(Jeg husker at ei dame, (muligens ei Balstad), en gang sa til meg, i fruktavdelingen, på Rimi Nylænde.
Like etter at jeg begynte, som butikksjef der, høsten 1998.
At: ‘Det er forskjell på folk’.
(Noe sånt).
Og da mente vel hu, at jeg var spesielt flink, med frukta osv. da, (sånn som jeg forstod det).
(Noe sånt)).
Så butikksjefene ble noen ganger skvisa, mellom forskjellige meninger, når det gjaldt det, å bytte butikk, (i Rimi), da.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Kristian Kvehaugen har visst også jobba, (før han begynte, i Rimi), som butikksjef, i Stabburet sin tidligere butikk, nederst i Karl Johans gate:
(Samme link som ovenfor).
PS 5.
Dette var visst, i 1979:
(Samme link som ovenfor).
PS 6.
Den Stabburet-butikken, i Karl Johan, var jeg forresten innom, en gang, på midten av 80-tallet, (var det vel antagelig).
(Muligens i forbindelse med et språkreise-besøk, til England, (før jeg skulle ta toget tilbake til Drammen), eller noe sånt.
Hvis ikke dette var studieåret 1989/90, da jeg gikk, på NHI, og bodde, på Abildsø, (i Oslo), og byttet buss, på Jernbanetorget, når jeg skulle, til NHI, og ble derfor gående litt rundt, i Oslo sentrum, noen ganger, før jeg kom meg, på NHI, siden at jeg da ofte, ville være, ganske sulten, og derfor kjøpte meg, en burger for eksempel, før jeg dro videre, til NHI, (på Frysja), fra Oslo sentrum)).
Og den Stabburet-butikken, var litt som en Grans-butikk, (vil jeg nesten si).
Det var liksom ikke så mange vareslag, i butikken.
Og det var ikke noe særlig utvalg, av fristende godteri/snacks der, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Den Stabburet-butikken, i Karl Johans gate.
Den var kanskje ment, for turister, (som ville kjøpe med seg, noen norske matvarer, (som hermetikk og spekemat, var det vel), mens de var, i Norge), tenker jeg nå.
(Noe sånt).
Så denne butikken, var kanskje, som en slags ‘Norway-butikk’, (for matvarer), da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Og da Kristian Kvehaugen jobba, på Rimi Bjørndal.
(Da jeg jobba seinvaktene og han jobba tidligvaktene.
Noe vi gjorde, ganske mye, av tida, som jeg jobba, i den butikken.
Hvor jeg jobba, fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det sånn, at han ganske ofte jobba, i hermetikkhylla, (med å fylle på Stabburet-hermetikk osv.), husker jeg.
Det var vel omtrent, det eneste, som Kristian Kvehaugen jobba med, på Rimi Bjørndal), sånn som jeg husker det.
(Eller Kristian Kvehaugen dreiv også, med å regne lønninger.
Og han satt vel også opp aktiviteter.
Og han pleide også, å legge opp frukta, (uten å fjerne så mye råtten/gammel frukt vel), husker jeg.
Men hvis han satt opp tørrvarer, så befant seg ofte, i/ved hermetikk-hylla, da.
(Sånn som jeg husker det).
Og Kristian Kvehaugen pleide vel også, å noen ganger, fylle opp frysevarer, for eksempel.
(Selv om det vel ikke var, så ofte, sånn som jeg husker det).
Og noen ganger sette opp brøda.
(Men ikke så ofte, vel).
Og ganske ofte sette ut nye label-er, (hvis det var pris-forrandringer, på noen varer).
(Noe sånt).
Og det var også mer kontorarbeid, (enn bare det, å regne lønninger), som skulle gjøres.
Men Kristian Kvehaugen jobba ikke aleine, (som leder), på tidligvaktene.
Han hadde vanligvis også, en assistent, (enten Irene Ottesen eller Merethe fra Follo), som hjalp.
Og også tre-fire-fem-seks heltidsansatte, (det var hans sønn Thomas Kvehaugen, Thor-Arild ‘Toro’ Ødegaard, Gry fra Mortensrud, David Hjort, Rahat og Linda Karlsson, (fra Sverige), vel).
Noe sånt).
Og det var kanskje, fordi at Kristian Kvehaugen var vant til, å jobbe, med (Stabburet) hermetikk, fra denne nevnte Stabburet-butikken, i Oslo sentrum, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Jeg jobba, i samme butikk, som Kristian Kvehaugen, i noen uker/måneder, på Rimi Nylænde, høsten 1993.
Og jeg jobba også, i noen måneder, i samme butikk, (Rimi Munkelia), som Kristian Kvehaugen, våren 1994.
Men på Rimi Nylænde, så gikk det ikke så langt tid, før Kristian Kvehaugen bytta jobb, til Rimi Munkelia.
(Det var vel rett etter julebordet, i 1993.
Noe sånt).
Og på Rimi Munkelia, så jobba jeg bare, annenhver lørdag.
Og den første tida, på Rimi Nylænde, (før Kvehaugen slutta), så satt jeg mest i kassa, (og rydda hyllene, rundt kassaområdet), vel.
(Noe sånt).
Så jeg kjente ikke Kristian Kvehaugen, så bra.
(For han så jo ut, som om han var, cirka 50-60 år gammel, i 1993, (da han ansatte meg, på Rimi Nylænde, vil jeg si).
Selv om han da var, i slutten, av 40-åra, (vet jeg nå, etter å ha funnet dødsannonsen hans, hvor det stod, hvilket år, som han var født)).
Og selv om jeg jobbet, i samme butikk, som Kristian Kvehaugen, (på Rimi Bjørndal), fra 1996 til 1998.
(Og på Rimi sitt butikksjef-seminar, på Storefjell høyfjellshotell, (heter det vel).
Så delte jeg rom, (i to netter), med Kristian Kvehaugen.
Da jeg var med der, som ny Rimi-butikksjef, (fra Rimi Nylænde), høsten 1998, husker jeg).
Men likevel, så visste jeg ikke, før på fredag, (da jeg så dette, da jeg søkte, hos Nasjonalbiblioteket), at Kristian Kvehaugen hadde jobba, (som butikksjef), i Stabburet-butikken og på Rimi Karlsrud.
Så det var ikke sånn, at Kristian Kvehaugen og jeg, pleide å ‘chatte’ så mye, på jobb.
Vi var nok, rimelig forskjellige, (vil jeg si).
Kristian Kvehaugen var jo fra Gudbrandsdalen.
Så man kan kanskje si, at han var, en litt sær døl, da.
(Noe sånt).
Og jeg var vant med døler, (og syntes at de ofte kunne være, lite sære/merkelige), fra førstegangstjenesten.
Hvor jeg hadde vært, på samme lag, som enkelte ‘døla-folk’, som Odd Sundheim, (fra Valdres), Skjellum, (fra Vågå), Andresen, (fra Vinstra, i Gudbrandsdalen), Pålhaugen, (fra Gudbrandsdalen) og Blekastad, (som jeg forresten ikke var, på samme lag som, men som var, fra et eller annet, mer eller mindre gudsforlatt sted, fortalte Løvenskjold, (fra troppen), noe om, etter at han kom tilbake, fra en påskeferie, (som han hadde vært på, blant annet sammen med Øverland og Nybø i troppen vel), der Blekkastad bodde/var fra, i 1993).
Og sersjant Johansen, (fra Terningmoen), fulgte nøye med, på ‘døla-guttene’, (som han vel kalte dem), nemlig Andresen og Pålhaugen, (husker jeg).
(For de fant visst noen ganger, på litt ‘ugang’ da, mente vel Johansen.
Noe sånt).
Så døler er ikke som andre nordmenn, (fikk jeg inntrykk av, fra førstegangstjenesten).
Så jeg var nok litt skeptisk, når det gjaldt, denne dølen Kvehaugen, da.
Men jeg hadde også respekt for han.
For jeg husket, at Skjellum, (fra Vågå), kunne være veldig ‘hårsår’, når det gjaldt ting, som dialekten hans, osv.
(For vi var på samme lag, i store deler, av førstegangstjenesten).
Og Blekastad var sånn, at han ikke likte, å prate, om personlige ting, (noe vi ble bedt om, å snakke om, på et jobbsøker-kurs, da Blekastad og jeg, ble satt til å samarbeide/havna på samme gruppe, vel).
Så det var ikke sånn, at jeg maste mye, på Kvehaugen, om forskjellig, (må jeg si).
Hvis vi prata sammen, så var det mest, for å si hei, (i forbindelse med vaktskiftet), og for å bli enige om, hvordan arbeidet, i butikken, skulle gjøres, sånn at ikke butikken, skulle bli seende ‘bomba’ ut liksom, (for å si det sånn).
(Og da var det Kristian Kvehaugen, som ga innstrukser liksom.
Siden at det var han, som var ‘sjølveste’ butikksjefen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Og det var også sånn, på leder-fest/møtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia/Lambertseter), på begynnelsen, av 1997.
At Kristian Kvehaugen visste Irene Ottesten og meg, et bilde/fotografi, som han hadde, på veggen.
Og det var, av en gård, som lå, ‘der ingen skulle tru, at nokon kunne bu’, liksom.
(Oppe i Gudbrandsdalen, da).
Men den gården hadde han vel egentlig solgt, (lurer jeg på ihvertfall), fra det jeg fant, da jeg søkte, hos Nasjonalbiblioteket, (her om dagen).
Så hvorfor Kristian Kvehaugen viste Irene Ottesen og meg, det bilde, av slekts-gården.
Det veit jeg ikke.
Men da tulla han kanskje litt, da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Kristian Kvehaugen solgte visst slektsgården, i år 2000, (drøye tre år etter, det nevnte ledermøtet):
(Samme link som ovenfor).
PS 12.
På det samme leder-møtet, (eller om man skal si leder-festen), i 1997.
Så fortalte Kristian Kvehaugen, at han hadde, så høye telefonregninger, (husker jeg).
Og det var visst, fordi at han ringte mye, til sex-telefonen, (som det stod annonser for, i Dagbladet osv., vel), fortalte Kvehaugen.
(Noe sånt).
Så Kristian Kvehaugen var igjen ungkar, (etter å ha vært gift, med ei lærerinne Skarpsno, og fått tre unger, med henne), og hadde et kjedelig sex-liv, (må man vel si, at det virka som).
(Noe sånt).
Men når jeg ser, på dødsannonsen, til Kristian Kvehaugen, på nytt.
Så står det noe, om ei Kari-Lise der.
Og det må vel ha vært, en kjæreste, (som vel også, noen ganger, var innom Rimi Bjørndal, (på den tida, som Kristian Kvehaugen jobba der), sånn som jeg husker det, (selv om dette er en del år siden nå)), som Kristian Kvehaugen hadde, (men som han ikke bodde sammen med vel).
(Sånn som jeg forstår det, etter å ha jobba sammen, med Kristian Kvehaugen, fra 1996 til 1998.
Og fra å ha vært, på det nevnte ledermøtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, i 1997).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 14.
Denne ‘sex-telefon-pratinga’, til Kristian Kvehaugen, på det nevnte ledermøtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia), i 1997.
Det kan muligens ha vært, fordi at min assistent-kollega Irene Ottesen, også var med, på dette møtet, (eller om man skal si festen), tenker jeg nå.
Så det er mulig, at Kristian Kvehaugen, kanskje prøvde, å legge noe slags press, på Irene Ottesen.
For å få henne, til å ha sex, med han.
Siden at han liksom hadde, et så kjedelig sex-liv, da.
(Noe Kristian Kvehaugen vel gjorde et poeng av, da han nevnte, sine høye telefonregninger).
Men Kristian Kvehaugen fortalte vel ikke noe, om sitt forhold, til Kari-Lise, på dette ledermøtet, (sånn som jeg husker det).
Så det er mulig, at Kristian Kvehaugen, var en slags ‘kåt gris’, (eller ‘rundbrenner’), da.
Som ville ned i trusa, på alle damene, som han jobba sammen med.
Hva vet jeg.
(For jeg tror ikke at jeg selv, ville ha begynt, å prate om, mitt sex-liv, på den måten, på et ledermøte, for eksempel. (for å si det sånn).
Det var ikke sånn, at jeg prata med de ansatte, (på Rimi Kalbakken), om mitt sex-liv, på ledermøtene der, (for å si det sånn).
Da ble det vel egentlig, litt for personlig, vil vel kanskje mange mene.
Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Kristian Kvehaugen hadde visst også, ei hytte.
Så jeg, da jeg søkte, (om Kristian Kvehaugen), hos Nasjonalbiblioteket, på fredag.
(Det er mulig, at det var denne hytta, som det hang bilde av, på veggen, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia/Lambertseter).
Det er jeg ikke helt sikker på.
For jeg satt bare, og så på det bildet, (etter at Kristian Kvehaugen, hadde pekt på det vel), fra min plass i sofaen, (jeg satt vel ovenfor Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen, sånn som jeg husker det).
(Og dette er, en del år siden nå).
Så jeg husker ikke det bildet, (av det ‘fjell-bygget’, til Kristian Kvehaugen), så bra da, (for å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 17.
Her står det noe, om en ‘do’, men jeg tror nok, at dette egentlig, er snakk om, en hyttetomt, (hvis jeg skulle tippe):
(Samme link som ovenfor).
PS 18.
Her er mer om denne eiendommen:
http://www.luseterfritidsgrend.no/
PS 19.
Enda mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html
PS 20.
Når det gjelder Stabburet-butikken, i Karl Johans gate, så var nok det antagelig, landets eneste Stabburet-butikk, (hvis jeg skulle tippe).
(Hvis de ikke hadde, lignende butikker, i andre store turist-byer, som Bergen og Trondheim, da.
Hva vet jeg).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Sel kommune, (hvor Kristian Kvehaugen hadde hytte), har bilde av Pillarguri, i kommune-våpenet:
https://no.wikipedia.org/wiki/Sel_(kommune)
PS 22.
I bildet øverst i blogg-posten, så kan man også se, at Rimi Karlsrud, (hvor det nå er Kiwi Karlsrud), har vært, en Rimi 500-butikk.
Og ikke så lenge etter, at jeg var ferdig, med førstegangstjenesten.
(Dette var vel på slutten av 1993 eller begynnelsen av 1994, en gang).
Så var det sånn, at jeg var med.
(Jeg jobbet blant annet med, å sette opp varer, etter planogram).
Da Rimi Karlsrud, ble gjort om, fra Rimi grunnsortiment, til Rimi mellomsortiment.
Så Rimi, de ‘stappa’ mer og mer varer, inn i noen ganske trange butikker da, (må man vel si).
Og min russekamerat Magne Winnem, (som var butikksjef, på Rimi Karlsrud, på den tida, som de gjorde om, til mellomsortiment der).
Han sa seinere, (på den tida, (dette var vel, i 1999), som det var snakk om, (fra min distriktsjef Jan Graarud), å gjøre om Rimi Nylænde, til mellomsortiment).
At han syntes, at: ‘Disse mellomsortiment-butikkene er så trange og upersonlige’.
(Noe sånt).
Så at det ble problemer, med å finne plass, i disse butikkene.
Når sortimentet økte fra 500 til 5000 varelinjer, (eller noe i den duren), var det vel.
Det er vel da ikke, så veldig rart kanskje, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Norge
Nå i kveld, så var jeg, i Sandvika, for å handle mat.
Og i gangen, (her på tidligere Thon Hotel Høvik).
Så lukta det, rimelig stramt/harskt, (må jeg si).
Men jeg så ingen ‘stinke-folk’, (for å si det sånn).
Så hva det var.
Det kan man kanskje lure på.
Men lukta var rar ihvertfall, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På Kiwi, i Sandvika sentrum, (ovenfor Sandvika Storsenter der).
Så hadde kassamannen, noen krykker stående, ved den midterste kassa, (hvor han drev med noe avisretur, eller noe sånt, vel).
Og jeg måtte spørre han, hvilken kasse det var, som ble åpen.
Men da jeg selv jobba, i butikk, (på Rimi Nylænde, for eksempel), og var ‘første-mann’, i kassa liksom, så pleide jeg, å si: ‘Det blir ledig kasse her’, (husker jeg).
(Hvis det dukka opp, en kunde, i kassa-området, mens jeg selv holdt på med, å rydde hyller, ved kassa, for eksempel).
Men på Kiwi Sandvika Kino, (heter vel den Kiwi-butikken, som jeg var på, i dag), så er de ansatte, ‘stille som mus’, (må man vel si), når jeg nærmer meg kassaområdet, (og de holder på, med noe ‘surr’, rundt kassene), da.
Så jeg må da selv, ta initiativet, og spørre om, hvilken kasse det er, som blir åpen.
(Må jeg si).
Og det er litt dårlig kundeservice, (vil jeg nok si).
(Når kassa-betjeningen, liksom ikke ‘gidder’ å si, hvilken kasse det er, som blir ledig.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og på Rema i Sandvika sentrum, så var det ikke noe bedre, (må jeg si).
Jeg var der, cirka ti minutter, før stengetid, (som er, klokka 23).
Og da var det masse vann, på gulvet, (må jeg si).
Og det kjørte en elektrisk ‘vaskebil’, rundt i butikken, (med en pakistaner oppå, var det vel).
Så man måtte passe seg, for å ikke falle, på gulvet, og brekke beina, da.
Og man måtte også passe seg, for å ikke bli påkjørt, av den elektriske vaskebilen, (som kjørte rundt der), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg kom til kassa.
Så var det han ‘I nøden spiser fanden fluer’, som jobba der, (husker jeg).
(Han hilste på meg, like etter at jeg gikk inn, i butikken og.
Da oppholdt han seg, i frukta, (eller noe sånt), vel).
Og ‘I nøden spiser fanden fluer’, banna igjen, i kassa, (la jeg merke til).
Han sa: ‘Å dæven’, til ei ung blondinne, som var foran meg, i køen, (i den eneste åpne kassa der).
Og da jeg skulle betale, så spurte jeg, han ‘I nøden spiser fanden fluer’.
Om det ikke var bedre, å vente, til etter stengetid, med å begynne, å vaske, i butikken.
(For folk kunne falle og brekke beina der, sa jeg).
Men det hadde de ikke tid til, sa han ‘I nøden spiser fanden fluer’, da.
Så det er dårlig kundeservice, på Rema og, (i Sandvika), vil jeg si.
For når dem ikke gidder, å vente, til at kundene, er ferdige, med å handle, før de begynner, med å vaske.
Så er det dårlig kundeservice, (vil jeg si).
På den tida, som jeg selv jobba, som butikksjef, (på Rimi Nylænde osv.), så lot jeg ikke vaskefirmaet, begynne å vaske, mens kundene var, i butikken, (sånn som jeg husker det).
Hvis vaskefirmaet, ikke hadde hørt på meg, om dette.
(Noe jeg antagelig lærte om, på Matland/OBS Triaden, at man skulle vente, til kundene var ute av butikken, med å begynne, å vaske gulvet).
Så ville jeg nok, ha prøvd, å tatt dette opp, med distriktsjefen.
Og eventuelt prøvd, å få bytta ut, dette ‘tulle-vaskefirmaet’, som ikke har forståelse, for dette med kundeservice, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Etter at jeg begynte, å jobbe, på Rimi Munkelia, (annenhver lørdag, (fra desember 1992, mens jeg var, i militæret)).
Så var det sånn, at Magne Winnem, (min tidligere klassekamerat, fra russeåret, på Gjerdes handelsskole, i Drammen), som ansatte meg, på Rimi Munkelia, (etter at det ble litt krøll, (må man vel si), mellom meg og den femte kassalederen, (var det vel), på Matland/OBS Triaden).
Han fikk sin britiske kusine, (nemlig Kristin Dobinson, heter hu vel), til å vaske gulvet, i butikken der, (på Rimi Munkelia, på Lambertseter), husker jeg.
Og det gjorde hu vel, før butikken åpna, (sånn som jeg husker det).
Men dette problemet, (med at vaskefirmaene begynner, å vaske gulvene, i butikken, under åpningstiden).
Det fikk jeg vel aldri tatt opp, med distriktsjefene, i Rimi, (sånn som jeg husker det).
Men man må vel si, at dette er dårlig kundeservice.
Når man liksom, må ‘subbe’ rundt, i butikken, for å unngå å skli, på alt vannet, som ligger, rundt omkring, i midtgangene der, da.
Så det er en uting, (vil jeg si), at de begynner å vaske gulvet, i butikken, mens butikken fremdeles, holder åpent.
Dette må man nok si, at er dårlig kundeservice, (vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Anders Karlsson
Hei,nei, jeg husker ikke når du sluttet, men det var Anders Berle, som ringte meg, fra festen deres, (i 2002, vel).(Mener jeg å huske).Så jeg får høre med han.Ga hu dama på the Jobcentre utskrift av den Facebook-meldingen din med den linken i, forresten.Håper det var i orden.Er det fiskeoppdrett du studerer?Min onkel Martin, (i Kvelde), har forresten jobbet med merking av dyr osv., for Landbrukshøyskolen i Ås.Men det var kanskje før din tid.
Hans datter Liv Kristin Sundheim er også fra Ås.Og før jeg begynte på Matland/OBS Triaden og Rimi, (i 1990), så jobba jeg for Norsk Hagetiden, på praksisplass, et par måneder, til jeg fikk jobb på Matland, i Lørenskog.Og på Norsk Tidend, så hadde en kollega ved navn Bergljot Gundersen studert på landbrukshøyskolen, (husker jeg).Da lo jeg nesten litt, (husker jeg), for jeg hadde jo studert ved NHI.Men Gundersen forklarte at landbrukshøyskolen var bra, da.Husker vi spilte fotball mot landbrukshøyskolen og, (på gressbane i Ås), og tapte vel, med Rimi Langhus, selv om din bror Espen scorte.Jeg har studert ved tre høskoler/universitet.Nemlig NHI, (nå NITH), HiO ingeniørutdanningen og Univesity of Sunderland.Men har bare fått en høgskolekandidat-grad fra HiO.NITH og University of Sunderland er sære.Hvordan er det med universitetet i Tromsø?Er de sære?Kan jeg sende papirene til dem, også lager de en bachelor-grad ihvertfall ut av det?
(Regner med det ikke er sånn, men jeg er litt irritert på NITH osv. , da).Igjen takk for svar!
Mvh.Erik RibsskogHei igjen,jeg mente, er fiskeoppdrett du forsker på?Mvh.Erik RibsskogI dag
Hei igjen,Jeg forsker blant annet på fiskeoppdrett ja.
Jeg tviler sterkt på at det lar seg gjøre å få en grad fra UiT basert på en samling kurs fra andre høgskoler/universiteter.Mvh AndersHei,ok, fiskeoppdrett ja.Nei, jeg vet ikke om man skal kalle det kurs.Det er vel fag, eller ‘modules’ som de sier i Sunderland.Men jeg får heller mase mer på NITH etterhvert.Og se om jeg finner Anders Berle på Facebook, for å få han til å bekrefte det med Rimi Gullårer.Du sier du ikke jobba på Rimi Langhus etter 2001.
Men jeg mener å huske at du var innom der ihvertfall, i 2004, og prata med folka i kassa osv.Du prata om meg, virka det som.Du snakka om at det ikke var noen som var like sterke og smarte som meg, eller noe?Hvis jeg hørte det riktig.Hva var det om da?Mvh.Erik Ribsskog -
Mer fra Facebook
Kalbakken/Grorud en ærverdig del av Oslo Kommune,med flott natur og mange hyggelige minner og mennesker.Det er våre røtter.
Omskriften «Unanimiter et constanter Oslo» betyr ‘enig og bestandig Oslo’. Seglet er opprinnelig fra 1300-tallet og finnes i flere versjoner..
og jeg sier”:Enig og bestandig” Kalbakken/Grorud
Liker · · Ikke følg innlegget lenger · for 8 timer siden
9 personer liker dette.
Aud Holt Tingve Bra Rune !!
Det er vel St. Halvard som vokter over oss??
Rune Mørk Stensrud Ja,tiltross for at han kommer fra Lier.
Aud Holt Tingve Jeg kan gå på Google igjen, men dette kan jo være interessant for alle, siden vi er Osloborgere!?
Dagen hans tror jeg er ca. midi i april – og det var noe med forlis i Oslofjorden???
Erik Ribsskog Det var vel Drammensfjorden, tror jeg.
Mvh.
Aud Holt Tingve Takk, du har så rett!! Og han blir feiret i Oslo den 15. mai og ikke april.
Resten av historien er lett å finne på Google, men det står ikke (der jeg leste) hvorfor Oslo valgte akkurat ham som skytshelgen.
Rune Mørk Stensrud Litt historisk bakgrunns stoff:
http://no.wikipedia.org/wiki/
Hallvard_Vebj%C3%B8rnsson 
Han var født Hallvard Vebjørnsson i Lier og var sønn av storbonden Vebjørn på Hu…Vis merRune Mørk Stensrud Det var merkelig at han feires 15 mai,det er min bryllupsdag,og hun jeg er gift med er fra Lier.
Aud Holt Tingve Skjebnen det, Rune !
Rune Mørk Stensrud Og i dag er hun gift med en ekte Kalbakken gutt…Og så er det fint at hun får meg litt ned på jorda.
Aud Holt Tingve Jeg har kjent Kalbakken/Grorud-gutter i alle varianter, fra kjeltringer til stille enstøinger. Og de fleste har har virkelig vært greie og reale, rett fram og hyggelige Mange av dem hadde nok hatt godt av å kunne “sveve” litt, få beina opp fra jorda i blant – er du ikke enig?? Vi trenger det
Rune Mørk Stensrud Alfred Maurstad sa til sin sønn Toralf at han skulle skaffe sønnen sin beksømstøvler med blylodd,så han slapp å fly så høyt..En helt sann historie.
Britt Ingrid Lervik Ingenting er bedre enn å være gift med en Grorudgutt! Det må i så fall være at han er gift med ei Grorudjente:-))
Erik Ribsskog Kan det ha vært makrellen som fikk St. Hallvard til å flyte opp igjen?
Min fars slekt var fiskere i Drammensfjorden, (Holmsbu), og da silda tok slutt, så sa farfaren min, (Øivind Olsen), at makrellen spiser på dauinger.
Mvh.
…Vis merAud Holt Tingve Han fikk blylodd rundt halsen for ikke å flyte opp igjen, men det gjorde han allikevel – og han ble gravlagt…… Osv. det skjedde úndere
Det blir sagt slikt om makrell – mange som ikke vil spise det!
Rune Mørk Stensrud Jeg tror det ikke var blylodd men en møllestein,en kvernestein,som ble hengt rundt halsen på han så han ikke skulle flyte opp.
Erik Ribsskog Ja,
da jeg jobba som butikksjef, (var det vel), på Rimi Nylænde, på Lambertseter, så husker jeg at det var noen av kundene som kalte makrell i tomat for ‘flykræsj’.
Mvh.
https://www.facebook.com/groups/231799166942750/363534130435919/?notif_t=group_comment_reply
