Rimi Nylænde Archives - Side 15 av 39

Stikkord: Rimi Nylænde

Min Bok 5 – Kapittel 199: Og enda mer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen

På den tida jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde, (også kjent som Rimi Lambertseter).

(Noe jeg jo gjorde, fra høsten 1998 til høsten år 2000).

Så var det sånn, (husker jeg), at hu Henriette, (lillesøstera til Benedikte aka. Benny).

Hu prata en gang med Lars, oppe ved hermetikkhylla, i butikken, (mener jeg at jeg overhørte).

Lars var jo en kar, som hadde jobba på Rimi Nylænde, ved siden av det siste året på ungdomsskolen, vel.

Og som Audi-Monika hadde ansatt, vel.

Mens Henriette ble ansatt av meg, etter at søstera hennes Benedikte, hadde ‘dratt’ henne med, på en varetelling, på slutten av 1998, vel.

For det var visst sånn, at Henriette og lillesøstera til Ingunn, pleide å få lov til det, å jobbe på varetellingene, da.

Noe sånt.

Og det som jeg mener at jeg overhørte.

Det var at Lars spurte Henriette, om hu ble med ned på lageret.

Og det ble Henriette med på, da.

Men hva de gjorde nede på lageret, det veit jeg ikke.

Men seinere så så jeg det.

At på innsida av døra, til herredoen der.

Så hadde noen skrevet med kulepenn, (var det vel), at ‘her ble jeg sugd’.

(Noe sånt).

Så det var kanskje sånn, at Lars fikk Henriette til å suge han, inne på doen der, da.

Men jeg husker det, at jeg tenkte på den her tida.

(Da jeg la merke til den her grafittien).

At det kanskje var Henning Sanne som hadde skrevet det, i sin tid.

For jeg husker at jeg syntes at det virka som, at Henning Sanne hadde noe seksuelt eller amorøst, på gang, med Wenche Berntsen.

På slutten av den tida, som jeg jobba, som assistent, på Rimi Nylænde.

(Noe jeg jo gjorde, fra høsten 1994 til våren 1996).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at etter at Jan Graarud hadde slutta, som distriktsjef, for det distriktet, som Rimi Nylænde lå i.

(Noe han vel gjorde, rundt slutten av 1999, mener jeg å huske).

Så ble jeg invitert, til et møte om markedsføring, (må man vel si at det var), på Rimi’s hovedkontor, (husker jeg).

Dette var mens jeg fortsatt jobba som butikksjef.

Så dette må ha vært før sommeren 2002.

(Da jeg jo sluttet som butikksjef, for å begynte å studere heltid, ved ingeniørhøyskolen).

Og på dette møtet, (som jeg ikke våknet helt på, vel).

(Jeg var vel litt overarbeidet, på den her tida, tror jeg).

Så var det ei dame, som jobba på Rimi sitt hovedkontor.

Som spurte oss butikksjefene, om hvordan bil vi trodde hu kjørte.

(Av en eller annen grunn).

Og butikksjef Kjell, (fra Rimi Mortensrud), han gjetta på at hu dama kjørte Skoda, da.

(Mener jeg å huske).

Og det var riktig, sa hu dama, (hvis jeg husker det riktig).

(Så selv om hu dama jobba med markedsføring, (eller noe sånt).

Så var hu kanskje ikke så vestlig, da.

Siden hu kjørte et øst-europeisk bilmerke, mener jeg.

Hvem vet).

Og etter dette møtet.

Så skulle jeg levere fra meg et skjema, (eller noe sånt).

Til Jan Graarud, som var liksom var arrangør, av det her møtet, da.

Og da blåste Jan Graarud opp brystkassa si, (som var ganske svær), husker jeg.

Og dulta til meg, med den nevnte brystkassa, da.

(På en slags truende måte, må man vel si).

Da jeg, (som en av de siste vel), bare skulle legge fra meg et skjema, (eller om det var en kulepenn), eller noe sånt, da.

(På et slags bord, eller noe sånt, vel).

Så Jan Graarud, han kunne oppføre seg bøllete og nesten militant da, (vil jeg si).

(Jeg hadde jo tidligere sett det, at Jan Graarud hadde spionert på meg, fra bak potetgullhylla, (på Rimi Nylænde).

En gang mens jeg avløste pause, (eller noe sånt), som butikksjef der.

Og Jan Graarud nettopp hadde tatt over som distriktsjef, for den butikken, (etter Anne-Katrine Skodvin), på nyåret, i 1999).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at på den tida, som jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde.

(Noe som jo var fra høsten 1998, til høsten år 2000).

Så pleide jeg jo å kjøre mange av medarbeiderne hjem, etter jobben.

(For jeg huska at Magne Winnem hadde pleid å kjøre en del av sine ‘undersotter’, fra da han jobba som butikksjef, på Rimi Munkelia, hjem etter jobben, da).

Og en gang, som jeg kjørte han Jørn, (fra Helgeroa), hjem til studenthybelen hans, på Skullerud.

Så hadde Jørn og jeg prata om musikk, da.

(Antagelig fordi at jeg hadde CD-spiller, i bilen).

Og da vi kom hjem til Jørn, på Skullerud.

Så stakk Jørn og henta en CD, (med Pearl Jam, eller noe sånt), som jeg fikk låne, da.

Og da jeg skulle gi den CD-en tilbake, til Jørn.

(Noen uker eller måneder seinere).

Så hadde det blitt en ripe, i den CD-en, (husker jeg).

(For jeg hadde jo en tremenning, (som var adoptert fra Korea), som het Øystein Andersen, (fra Lørenskog).

Som jeg hadde pleid å henge en del sammen med, på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.

Og Øystein Andersen, han var veldig nøye, når det gjaldt CD-er, (og sånn), da.

Og derfor, så hadde jeg selv også etterhvert fått den vanen, at jeg noen ganger sjekket CD-er og DVD-er nøye, for riper osv., da.

Og jeg la merke til det, (at på en eller annen måte), så hadde det blitt en ganske liten ripe, i den CD-en, da).

Og Jørn, (fra Helgeroa).

Han sa det.

At vanligvis så tok han det ganske nøye, om det ble riper, i CD-ene hans.

Men så fortsatte han med å si at det ikke var så nøye, likevel.

Men han sa ikke hvorfor det ikke var så nøye, akkurat denne gangen.

(Om det ble en ripe i CD-en hans).

Men det var kanskje fordi at han Jørn, (fra Helgeroa), syntes det, at jeg var så grei da, siden jeg pleide å kjøre han hjem, (til Skullerud), etter jobben.

(Det er mulig).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

7. juni 2013
Mer fra Facebook
Pia Simensen

Liker · · · 23. august 2012 kl. 20:35

Erik Ribsskog Jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, fra 2000 til 2001.

Her hadde det vært kino før, (Edda, mener jeg å huske).

Og det hadde også vært ICA Kalbakken.

Gikk kinoen så dårlig der etterhvert?

Hvordan var ICA-butikken?

Rimi Kalbakken hadde også bemannet ferskvaredisk, (Carolina jobba der, husker jeg), noe som ikke var typisk, for Rimi-butikker.

Men vi hadde bare grilla kylling og biff.

Hvordan var det da det var ICA Kalbakken der?

Var det mer utvalg i kjøttdisken?

Jeg kom fra en butikksjefjobb, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, (en butikk som het Balstad, på 50/60-tallet vel, og som lå i Lambertseterveien, og som nå heter Bunnpris, vel).

Og der hadde vi ikke bemannet ferskvaredisk.

Og ICA Kalbakken var ikke nærbutikken min akkurat, (bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, og leide så hybelleilighet, fra Rimi, på St. Hanshaugen).

Så lurer litt på hvordan den butikken, (ICA Kalbakken), var.

Hvis det er noen som husker det.

Kalte dere ICA Kalbakken og Rimi Kalbakken for supermarkeder, eller bare for matbutikker?

(Lurer litt på hva jeg skal skrive på CV-en).

På forhånd takk for eventuelt svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

for 11 timer siden · Redigert · Liker

Liv-Marit Davidsen Og før det Nova eller noe sånt?

for 11 timer siden · Liker

Erik Ribsskog Het kinoen Nova?

Det visste jeg ikke.

Var på James Bond-film, på Edda, på Kalbakken.

I 1995, eller noe sånt, sammen med halvbroren min Axel Thomassen, fra Furuset.

Da jeg bodde på Ellingsrudåsen.

For den filmen ble ikke satt opp, (noe særlig ihvertfall), på kinoene nede i Sentrum, mener jeg å huske.

Så vi tok T-banen, fra Ellingsrud/Furuset til Kalbakken, da.

Lurte på om de hadde oppskåret pålegg og salater også, da det var ICA Kalbakken der.

Eller var det omtrent det samme, i kjøttdisken.

Jeg kan kanskje skrive på CV-en at jeg har vært butikksjef, på et ICA supermarked.

Siden det var det samme lokalet og de samme diskene, vel.

For Rimi-butikker hadde veldig sjelden grilla kylling og oppskåret fersk biff og bemannet ferskvaredisk.

Så en Rimi-butikk kan man vel vanskelig si at det egentlig var.

(Selv om det het Rimi).

Jeg har også jobba fast, på lørdager, (i en del måneder), i ferskvaredisken, på Matland/OBS Triaden, hvor jeg egentlig jobba som kasserer, men dem trengte folk, i ferskvaredisken.

Mens jeg studerte det andre året, på NHI, (studieåret 1991/92).

Så vi kunne jo hivd inn noe pålegg og salater der kanskje.

Men da ville det blitt enda lenger vekk fra Rimi-konseptet.

Og hu i ferskvaren, (Carolina), hadde egentlig ikke hatt lyst, til å jobbe, som ferskvare-ansvarlig, fortalte hu meg.

Men hu ble bare plassert der, da en mindre Rimi. (ved Sparebanken NOR der vel), på Kalbakken, ble stengt, på slutten av 90-tallet en gang vel.

Fortalte de som var fra den butikken meg.

Noe sånt.

Mvh.

Erik Ribsskog

for 11 timer siden · Redigert · Liker

Liv-Marit Davidsen Nei, kinoen het Edda. Men mener det lå en matbutikk der på slutten av sekstitallet/begynnelsen av søttitallet som het Nova.

for 11 timer siden · Liker

Erik Ribsskog Ok,

jeg var bare på den kinoen en gang.

Og på ICA Kalbakken var jeg var maks en eller to ganger, tror jeg.

Så jeg husker ikke helt hvor kinoen lå, og sånn.

Noen sa at der Rimi Kalbakken lå, så hadde den kinoen vært før.

Men det er mulig at Rimi Kalbakken brukte både de tidligere lokalene til Edda kino og de tidligere lokalene til den matbutikken Nova, da.

Har også blitt dratt med på et sånt bydels-utested, (en pub/restaurant), i det samme senteret, (på motsatt side av der Rimi-en lå).

Av min tidligere Rimi-kollega David Hjort, som på den tida, (etter at jeg hadde slutta som butikksjef, for å begynne å studere igjen, på ingeniørhøyskolen, høsten 2002), bodde på Ammerud, hos Melina Jørgensen.

Husker også at Claus, som var assisterende butikksjef, på Matland/OBS Triaden, var innom, på Rimi Kalbakken, da jeg var butikksjef der.

Sammen med sin unge datter, (som han leide), må det vel ha vært.

Bjørn Ancona, (min halvbrors stebror), var også innom der, husker jeg.

Og Rune Løvdahl var innom på lille julaften, år 2000.

For å prate om import-øl, for han hadde begynt å jobbe som selger, i et boksøl-firma, etter at jeg hadde vært på jobbintervju, hos han, på Rimi Klemetsrud, for en assisterende butikksjef-jobb der, i 1994, (må det vel ha vært).

Jeg ble lurt litt i den her jobben.

For distrktsjefen på Rimi Nylænde, nemlig Per Øivind Fjellhøj aka. PØF.

Han inprentet i meg, før jeg begynte på Rimi Kalbakken, at jeg skulle drive den butikken, som Rimi Nylænde.

Men etter noen måneder, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

Så klagde distriktsjefen der, Anne Neteland, på at jeg var dårlig til å nullstille meg.

Så distriktsjefene lurte meg, siden de sa det motsatte av hverandre, til meg da, mener jeg.

Og jeg klagde til Rimi driftsdirektør Rune Hestenes, og den nye Rimi regionsjefen Steinar Ohr, da de var innom Rimi Kalbakken, rundt 17. mai-tider, i 2001.

Men Hestenes ville ikke rydde opp, husker jeg.

Så jeg prøver å få igang en arbeidssak.

Men det er ikke så lett, her fra England.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Og nabo-butikken.

Meny.

De sendte også inn en slags patrulje der.

På en butikk-leder og to Securitas-vakter, vel.

For de lette etter en butikk-tyv, var det vel.

Og de spurte låseansvarlig Bjørnar, om hvordan butikken gikk, husker jeg.

(Og ikke meg, som var butikksjef.

Så kanskje de blanda oss.

Hvem vet).

Så den episoden var litt rar, vel.
https://www.facebook.com/groups/231799166942750/

Mer fra ‘Ågot-huset’

A og B:

Jeg kan ikke huske noen av disse bilene.

Så jeg lurer på om dette bildet må ha blitt tatt, før jeg ble født.

De parkerte aldri så nærme ‘Ågot-huset’, som bil ‘A’, etter at jeg ble født.

(Jeg så aldri det, at noen parkerte på innsida, av hekken, til bestemor Ågot, da).

Muligens på grunn av at de la singel der, som jeg ikke fikk lov til å kaste, (av en eller annen grunn).

Så det var kanskje noe med den singelen.

Hm.

Det her er sagflis-siloen, hvor Linda Moen, noen ganger, henta flis, til kaninen sin.

Hu ble da kjørt dit, av sin far, Leif Moen, (som var fotballtrener, det første året, eller noe, som jeg spilte, på Berger IL, aldersbestemte lag).

Jeg gikk jo i klassen, til Linda Moen.

Og når hu dukka opp der, så var jeg bare inne på det rommet, som Ågot seinere flytta inn på, etter at bestefar Øivind døde.

Og så på at hu Linda Moen, (og faren hennes), for det meste var inne på verkstedet vel, og skravla, med faren min, da.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Men jeg så på hu Linda Moen, som litt sånn skrålete, høyrøstet og vulgær da, (eller hva man skal kalle det).

Så jeg skydde henne litt da, (for å si det sånn).

Og jeg veit ikke, om hu visste det, at det her omtrent var barndomshjemmet, (eller ihvertfall slektshjemmet), mitt, da.

(Eller hva man skal kalle det).

Hm.

Den verandaen var laget i betong.

Og det var ikke kjeller under.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Det var her jeg kun fikk en bakt potet, å spise.

En lørdag som jeg tok tog og buss, ut til Sand, (fra Oslo).

Mens jeg jobba, som assistent, på Rimi Nylænde, (i Oslo), vel.

(På midten av 90-tallet).

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4.

Her hadde Ågot ei fontene.

(Som hu muligens fikk, en gang, etter at dette bildet, ble tatt.

For jeg kan ikke si det, at jeg klarer å se den fontena, på det her bildet).

Av ei slags havfrue-dame, (uten armer), vel.

‘Det er dama mi det’, husker jeg at Ågot sa, (om den fontena), en gang, på 80-tallet.

(Av en eller annen grunn).

Men den fontena, den stod der, uten vann, fram til 90-tallet, vel.

Så den fontena, den stod der altså, i cirka 20 år da, uten at det var kobla til vann til den.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Og det tok vel cirka like lang tid, før det ble satt et hvitt stakittgjerde, (heter det vel), rundt den nevnte verandaen, (punkt D), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Her var det, som Petter og Christian Grønli, absolutt ville bygge snøhule.

(Vinteren 1980/81, må det vel ha vært).

De ville også at jeg skulle krabbe inn i den snøhula, (husker jeg).

(Etter at deres kamerat, (den yngste sønnen til Ruth Furuheim), hadde dødd, i en lignende snøhule vel, i hagen til Petter og Christian og dem, (i Havnehagen 4), vinteren før, må det vel ha vært).

Jeg ville ikke krabbe inn, i snøhula deres da, (husker jeg).

Og jeg lurte også på, hvorfor disse gutta, ville leike, på nordsida av huset.

Hvor det blåste mer, (og var kaldere vel), enn på de andre sidene av huset, da.

(For dette hadde jeg vel lagt merke til, vinteren før, tror jeg.

(Altså vinteren 1979/80 da, må det vel ha vært).

For det var liksom ordentlige vintere, på 70/80-tallet, da.

Og jeg husker at snøføyka ofte svei skikkelig i trynet, når jeg gikk de siste hundre meterne, fra butikken på Sand, og bort til Ågot-huset, da.

(Noen ganger, i vintermånedene, på begynnelsen av 80-tallet).

Når jeg skulle spise middag, hos bestemor Ågot.

(Noe jeg gjorde, hver dag, etter skolen, da.

Først fordi at faren min jobba, på Strømm Trevare.

Og siden fordi at jeg bodde aleine, da).

Og den første vinteren, etter at jeg flytta til Søndre Strømm, fra mora mi, i Larvik.

Så gikk jeg en del på ski, på Sand/Høyen, da.

På noen gule, smørefrie glassfiberski, som min stefar, i Larvik, Arne Thomassen, var innom med der, vel.

Så jeg var mye utendørs, på Roksvollen, den første vinteren, som jeg bodde, i Søndre Strømm.

(Etter at jeg flytta dit, fra mora mi, i Larvik).

Jeg bygde også flaskebane, (heter det vel), i snøen, nede ved verkstedet, (husker jeg).

Og onkel Håkon fikk meg til å lage strikk-gevær, nede på verkstedet.

Jeg fikk ikke geværet, til å bli akkurat sånn, som onkel Håkon mente.

Onkel Håkon ville at jeg skulle skyte piler, (eller noe sånt), med det.

(Som man skulle legge i et spor, da).

Men jeg fikk bare det geværet til å skyte syltestrikk, da.

(Som bestemor Ågot henta til meg, nede i matkjelleren, i Ågot-huset).

Og så gikk jeg på ski, på det jordet, ned mot Høyen der.

(Som tilhørte Gøril og dem, vel).

For bestemor Ågot sa at jeg kunne gå på ski der, da.

Og jeg satt også opp en blink.

Og så begynte jeg liksom med skiskyting, da.

Jeg gikk en runde, på en del, av jordet, til Gøril og dem.

(Ned og opp en bakke, vel).

Og så skøyt jeg, på den blinken da, med en syltestrikk, fra et sånt klesklype-gevær, (som onkel Håkon fikk meg til å lage), da.

Og jeg traff som regel, den blinken, (mener jeg å huske).

Så det var ikke sånn, som mora mi ville ha det til, da hu dukka opp, på Sand, noen måneder etter at jeg flytta, fra henne, i Larvik, vel.

For mora mi ville da ha det til, at jeg bare satt inne, i huset til Ågot og Øivind, og løste kryssord.

(Som bestefar Øivind, gjorde).

Men sånn var det ikke.

Jeg var mye utendørs og.

Spesielt på Sand, (men også en del på Bergeråsen).

Men det var grenser for morsomt, som jeg, (som hadde bodd i Larvik sentrum, osv), syntes at det var, i Søndre Strømm.

Det var ikke så artig å trave rundt på langrennski, husker jeg, at jeg syntes.

Og de smørefire skia, (som jeg fikk, av Arne Thomassen), de var også tråe å gå på, da.

Og jeg hadde jo drømt, om å flytte tilbake, til Søndre Strømm.

Mens jeg bodde hos mora mi, (på forskjellige steder, i Larvik-området).

For mora mi var så streng, da.

Og Pia og jeg, vi pleide å få så mye godteri, (og sånn), når vi var på feriebesøk, i Søndre Strømm.

Så jeg regna med at det skulle bli som paradis nesten, å bo, hos faren min, (og dem), i Søndre Strømm, da.

Så jeg var liksom veldig høyt oppe da, de første månedene, etter at jeg flytta, til Søndre Strømm, fra Larvik.

Men jeg likte ikke at mora mi, bare kunne gå inn, i Ågot-huset, og diktere, hva jeg skulle drive med, da.

Men jeg hadde jo spilt fotball, i Larvik og.

Så det var greit å begynne å spille fotball, syntes jeg.

Selv om jeg også jobba en del, (for Strømm Trevare), etter skolen.

Og hadde lang skolevei, (eller hva man skal kalle det).

Så oppveksten min, i Søndre Strømm, den var ganske slitsom da, (må man vel si).

(For jeg begynte jo også med data-programmering, (i Basic, på en VIC-20 datamaskin).

Et par år etter, at jeg flytta tilbake, til Søndre Strømm, vel.

For jeg fikk en VIC 20-datamaskin, av faren min, da.

For han mente at data var fremtiden, (eller noe sånt), da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 5 – Kapittel 195: Mer fra den tida jeg bodde på St. Hanshaugen

Fra den tida jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (aka. Rimi Lambertseter), og hadde distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, (aka. PØF), som min direkte overordnede.

(Nemlig fra cirka januar til cirka oktober, i år 2000).

Så husker jeg det, at sikkerhetsansvarlig Lars Boye, (aka. Boye), han var innom på Rimi Nylænde.

En gang som PØF også var innom der, da.

Grunnen til dette, var kanskje det, at det var så mange ran, i Lambertseter-området, på den her tida.

(Og på Rimi Nylænde spesielt).

Ihvertfall så skulle Boye, PØF og jeg, vel prate om et eller annet i forbindelse med ran, (eller om det var angående medarbeidere som hadde stjålet), nede på spiserommet, da.

(Noe sånt).

Og før vi gikk ned, så stod PØF og Boye, og prata sammen, like nedenfor trappa til kontoret, (utafor døra til melkekjøla der), husker jeg.

Og da jeg skulle gå forbi dem, (av en eller annen grunn).

Så stoppa disse to kara meg, da.

Ihvertfall så var det sånn, at Boye sa det til PØF, (husker jeg).

(Mens jeg stod ved siden av dem).

At: ‘du har ikke helt rene papirer, fra den første tida di, i Rimi, du heller’.

(Noe sånt).

For det var vel snakk om enten medarbeider Warsan, som fikk sparken, for å ha stjålet røyk.

Eller så kan Boye ha snakka om medarbeider Henriette, (lillesøstera til Benedikte aka. Benny), som ble tatt i en utpasseringskontroll, (arrangert av Rimi sitt nye sikkerhetsselskap, SES, må det vel ha vært), med en six-pack, med 0.5-liter Ringnes pils på boks, (husker jeg).

Så etter den kommentaren, (eller sleiv-kommentaren, må man vel kanskje kalle det), fra Boye.

Så stolte jeg vel enda mindre på PØF, må jeg innrømme.

Eller, jeg undret meg vel mer over PØF, ihvertfall.

En gang, (på den her tida, da jeg hadde PØF som distriktsjef), så husker jeg at han hadde lange, ustelte negler.

(En gang han satt på kontoret, på Rimi Nylænde, og bladde gjennom noen bestillingspermer, eller lignende.

For å forklare om et eller annet i forbindelse med svinn-reduserings-programmet, (eller noe sånt), da).

Og det syntes jeg ikke at en distriktsjef i Rimi burde ha, da.

For å si det sånn.

Og en annen gang, så hadde jeg ringt og klaget, til Aftenposten, om at butikken ikke hadde fått leveranse, av avisa da, (må det vel ha vært).

Og da dukka PØF opp på Rimi Nylænde, (dagen etter, eller noe sånt), og fortalte det, at hu dama, som jeg hadde klaget til, (hos Aftenposten), var hans ‘kone’.

Så tiden med PØF som distriktsjef, den gikk ikke knirkefritt, da.

Her ble det vel litt rolleblanding, fra PØF sin side, (må man vel si).

Jobbet PØF for Rimi.

Eller representerte PØF her sin kone som jobbet for Aftenposten, liksom.

Det er kanskje ikke så gunstig, for en Rimi-distriktsjef, å ha en kone, som jobber for en av Rimi sine leverandører, (som jo Aftenposten er).

Det er mulig.

For da kan det vel muligens bli en rolleblanding, da.

Eller PØF gikk vel ut av sin rolle, som distriktsjef.

Og ble personlig, siden jeg, (som butikksjef), hadde ringt hans kone, (som Aftenposten-medarbeider).

(For jeg kjente forresten ikke PØF så bra, at jeg visste det, at kona hans jobba i Aftenposten, da.

Hvis jeg hadde visst det, så hadde jeg kanskje tatt opp dette leveranse-problemet, (til Aftenposten), med PØF.

Hvem vet).

Så dette må man vel si at var uprofessjonelt, av PØF.

Da burde han vel heller be sin sjef, (nemlig regionsjef Jon Bekkevoll vel), om å ta den Aftenposten-saken, med meg.

Hvis det var som PØF vel mente, at jeg hadde klaget for mye, til Aftenposten, da.

(På at vi ikke fikk avisa deres levert.

Selv om Aftenposten vel må ha fakturert oss, for disse avisene).

Og jeg hadde jo jobbet sammen med Hilde fra Rimi Hellerud, på nettopp Rimi Nylænde, i 1993 og 1994, (var det vel).

Og hu hadde jo sagt det, at hennes tidligere butikksjef, (på Rimi Hellerud, var det vel), satt sin ære i å sparke flest mulig selgere.

Så det var Rimi sin bedriftskultur, rundt 1993 eller 1994, å klage på leverandører, som ikke gjorde jobben sin, da.

Men noen år seinere, (nemlig i år 2000).

Så hadde visst bedriftskulturen, i Rimi, forrandret seg, da.

(Uten at jeg helt hadde fått med meg dette, må jeg vel innrømme.

Og jeg synes vel fortsatt det, at det burde være vanlig, å klage på leverandører, som ikke gjør jobben sin).

For rundt år 2000, så var det visst ikke greit, å klage på leverandørene, (på samme måte som i 1994 da), kunne det virke som, på PØF.

Så det var ikke så lett, å jobbe mer enn noen få år, i Rimi.

For Rimi forrandret seg veldig fort, (kan det ihvertfall virke som).

Eller så var det sånn, at de forskjellige distriktsjefene, var delt inn i to eller flere klikker, da.

Som hadde forskjellig bedriftskultur.

Noe sånt.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også at jeg reagerte på Lars Boye, på den tiden, som jeg jobbet, som butikksjef, på Rimi Nylænde.

Jeg hadde et møte med han, på spiserommet, (nede i kjelleren), på Rimi Nylænde der.

(Antagelig i forbindelse med et ran eller en ansatt som stjal, da).

Og jeg la merke til det, at Lars Boye, han begynte å røyke på en sigarett, (i et formelt sikkerhetsmøte), nede på spiserommet der.

(Dette var vel før røykeloven startet for fullt, tror jeg).

Og Lars Boye, han var også fra Bjørndal, (må vel han eller en annen ansatt i Rimi ha fortalt meg).

Så en sikkerhetsansvarlig som røyker og er fra Bjørndal?

Bjørndal ligger jo i bydelen Søndre Nordstrand, hvor leilighetene er blant de billigste, i Oslo.

(Og Lene fra Abildsø-gjengen, hu hadde jo sagt til meg det, (studieåret 1989/90), at Bjørndal-folk var ‘æsj’, (eller hvilket negativt uttrykk hu brukte igjen).

Som jeg vel har skrevet om i Min Bok 2).

Så en sikkerhetsansvarlig, som ikke hadde mye penger, (virka det som ihvertfall), og som røyka.

Jeg var ikke helt overbevist.

(For det var jo forskjell på å være butikkmedarbeidere og sikkerhetsansvarlig, mener jeg.

Jeg ville nok syntes at det var mer betryggende, hvis sikkerhetsfolka hadde bodd i Oslo Vest, for eksempel.

For å være helt ærlig.

Og hvis de ikke hadde røyka, da).

Men men.

Så jeg husker at jeg undret meg litt over Lars Boye, ihvertfall.

Og når han i tillegg kom med sånne sleiv-kommentarer, om PØF.

(Om at PØF ikke hadde holdt sin sti helt ren, i starten, av sin Rimi-karriære).

Noe Boye vel ikke burde ha sagt, sånn at jeg, (som jo var PØF sin underordnede), hørte det.

Dette var vel ikke noe jeg hadde noe med.

Dette burde vel vært en personalsak, mellom Rimi og PØF, isåfall.

Det er jo noe som heter personvern, osv.

Så jeg var ikke helt overbevist, om at det var riktig, det som Boye gjorde.

For dette var vel fortrolig informasjon, vil jeg si.

Eller ihvertfall så var Boye indiskret, da.

Og jeg har jo gått tre år på handel og kontor, og lært om personvern osv. der.

(Og jeg har også vært en flittig avisleser, helt siden barndommen).

Så jeg har sånne ting litt i blodet, mener jeg.

Så jeg tror ikke at dette Boye sa om PØF, var helt greit, iforhold til lover og regler.

Siden jeg også var tilstede der, da.

(Jeg syntes at det ble som noe rart da, at jeg skulle få vite hva det stod i personalarkivet, om min overordnede, liksom.

Jeg er ikke sikker på om sånt egentlig er helt ‘kosher’ i arbeidslivet, liksom.

Selv om jeg ikke er en eksepert på arbeidsrett, heller.

Men hvis jeg skulle tippe, så var nok ikke det her helt etter boka og diverse lover og regler).

Så jeg hadde litt vanskeligheter, med å ta sikkerhetsansvarlig Lars Boye, helt på alvor da, (må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

David Hjort, han fortalte meg det.

(På den tida han jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Ljabru).

At en gang, (mens hans jobba på Rimi Ljabru), så hadde han stjålet, en six-pack med øl, (på jobben), husker jeg.

Men dette var det eneste han hadde stjålet, iløpet av den tida, han hadde jobba, på Rimi Ljabru; (fortalte han så).

Og uten at jeg skjønte hvorfor David Hjort fortalte meg det her.

Og dette var vel noe, som David Hjort fortalte, i forbindelse med en fest, (eller noe sånt).

Og jeg likte ikke det, at David Hjort hadde stjålet, (fra Rimi), husker jeg.

Men jeg syntes ikke at dette var en så stor sak, at det ble til at jeg tok det opp, med noen over meg, i Rimi, liksom.

For som man kan se ovenfor, så undret jeg meg litt, over mine overordnede, i Rimi.

Så jeg var ikke helt sikker på om det var riktig, å gå videre, med denne saken, da.

(Siden jeg hadde fått høre om dette, på fritiden, liksom.

Og det kunne jo ha vært sånn, at David Hjort sa dette, for å få meg opp i stry, liksom.

Han kunne jo ha nekta på dette, hvis jeg hadde fortalt om det, til noen sjefer over meg i systemet, liksom.

Hva vet jeg.

For jeg syntes at det virka litt rart, at David Hjort plutselig bare fortalte meg det her, da.

Sånn helt ‘utenom sammenhengen’, liksom)

Men hvis jeg hadde hatt andre distriktsjefer og sikkerhetsansvarlige, rundt meg, i Rimi.

(Og hvis det ikke hadde vært så mye ran og tyveri, på jobben, fra før).

Så hadde jeg nok kanskje gått videre med den saken, innad i Rimi.

Men det var også sånn, at det virka klart som, for meg, at hu Henriette, (lillesøstera til Benedikte), hadde rappa en six-pack med Ringnes-bokser, (en dag hu jobba), på Rimi Nylænde.

(Siden hu ble tatt for dette, i en utpasseringskontroll).

Men likevel, så fikk hu Benedikte lov, (av sikkerhetsansvarlig Lars Boye), til å fortsette, i Rimi.

For hu Henriette, hu hadde sagt det, at hu hadde hatt med seg denne six-packen, da hu kom på jobb, den dagen, (oppi ranselen sin), da.

Men jeg mente det, at det måtte da gå an, å kontakte Ringnes bryggeri, for å sjekke produksjonsnummeret, på den six-packen.

Og så sammenligne det produksjonsnummeret, med de produksjonsnumrene, som stod, på en halvpall med Ringnes pils, som stod på lageret, på Rimi Nylænde.

Men dette gikk visst ikke an da, mente Boye.

For dette hadde Boye ringt og spurt Ringnes bryggeri om, (sa han).

(Etter at jeg hadde foreslått at vi kunne kontakte Ringnes bryggeri, om nettopp det, om det var mulig å finne ut, om den six-packen, til hu Henriette, (som vel må ha vært hos SES, eller noe sånt, på den her tida), hadde samme produksjonsnummer, (eller batch-nummer), som på den halvpallen, som stod på lageret, på Rimi Nylænde, da).

Og Ringnes bryggeri, de hadde sagt det. (till Boye), at dette ikke gikk an, da.

(Av en eller annen grunn).

Noe som hørtes litt rart ut, for meg, (husker jeg).

(Og som jeg nok begynte å undre meg litt over, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 – Kapittel 186: Kristin fra Rimi Nylænde

Kristin fra Rimi Nylænde, hu må vel nesten få sitt eget kapittel, i denne boken, tenkte jeg nå.

Kristin var ei blond ungjente, som nok snudde hodene, til noen og enhver, av gutter og menn, som hadde noe, med Rimi Nylænde, å gjøre.

Hu var ganske høy, slank og rank, (heter det vel).

Hu var i 16-17 års alderen.

Og hu var pen, (liksom klassisk pen da, må man vel si).

Og hu hadde en rumpe, som nesten gikk oppover da, (må man vel si).

Og hu hadde vel også pupper, vel.

Så det var vanskelig å finne noen feil, med hu Kristin, sånn rent utseendemessig da, (mener jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ansatte hu Kristin, som lagerhjelp, like etter at jeg begynte å jobbe, som butikksjef, på Rimi Nylænde, høsten 1998, da.

Og grunnen til at jeg ønsket å ansette nye folk der.

Det var fordi at jeg syntes det, at medarbeiderne, på Rimi Nylænde, var så vanskelige å ha med å gjøre, da.

Og det var kanskje fordi, at jeg hadde blitt bortskjemt, i den forrige jobben min.

Som jo var som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

For på Rimi Bjørndal, så ansatte jo butikksjef Kristian Kvehaugen kun unge damer, (kunne det virke som, ihvertfall).

Og jeg jobba jo nesten bare seinvakter, (på Rimi Bjørndal), så jeg var vant med å jobbe sammen med, omtrent bare pene, unge og greie damer, på jobben, da.

Men da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Nylænde.

Så syntes jeg at de medarbeiderne, som jobba der, var litt vanskelige å ha med å gjøre, da.

På Rimi Bjørndal, så hadde jo min assistent-kollega Irene Ottesen, klagd så fælt til meg, da jeg begynte der.

(Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

På at medarbeiderne var så vanskelige.

Så jeg vant til å se på medarbeidere, som jobbet i butikken, før jeg selv begynte der, som treige og som problemer da, (må jeg vel si).

Så jeg tenkte jo det, at jeg måtte begynne å ansette nye medarbeidere, da.

Sånn at jeg fikk litt mer kontroll, på jobben, (på Rimi Nylænde), da.

(Nå sier ikke jeg, at dette var riktig.

Men det var liksom sånn, som jeg hadde blitt ‘programmert’, til å drive butikker, under ‘læretida’ mi, i Rimi, da.

Må jeg vel nesten si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den som kjente Krisin.

Det var en ung kar, som het Lars, som ‘Audi-Monika’ hadde ansatt, som en slags praktikant, et år, da.

Mens han gikk det siste året på ungdomsskolen, vel.

(Omtrent som faren min hadde ansatt hu Svelvik-jenta, som var med på en dansketur, med Strømm Trevare, på 80-tallet, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

Han Lars, han var vel en av de få, som jeg fikk noe særlig kontakt med, (og som virka som at han liksom var ‘hjemme’ da), i begynnelsen, (som butikksjef), på Rimi Nylænde.

Så jeg spurte han, om han kjente noen folk, som kunne begynne å jobbe der, da.

Og Lars sa så, (neste gang han jobba, eller noe).

At de to peneste jentene, i klassen hans, (eller noe sånt), skulle begynne å jobbe der, da.

(Og dette var vel snakk om en niende klasse, på Lambertseter ungdomsskole, tror jeg.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og så dukka hu Kristin opp, (en dag), på Rimi Nylænde, da.

(Aleine, og ikke sammen med ei klassevenninne, forresten).

Og jeg ansatte henne, for jeg ville gjerne ha noen ansatte der, som gjorde som jeg sa, da.

Og som var greie å ha med å gjøre; når det gjaldt jobb-ting, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at hu Kristin, dreiv og prisa noen varer, borte i kjøledisken, (eller noe sånt).

Rundt juletider, i 1998, (må det vel ha vært).

Og da, så gikk jeg bort til henne, for å sjekke at hu gjorde det riktig da, (eller noe sånt).

Og da husker jeg at jeg overhørte det.

At assistent Wenche Berntsen, hu sa sjokkert til en kollega.

(Som muligens kan ha vært ei annen ung og pen blondinne, som nettopp hadde begynt å jobbe, på Rimi Nylænde.

Nemlig Henriette, som var lillesøstera til Benedicte aka. Benny, (som satt i kassa, på mandager, (sammen med Ida), blant annet)).

At jeg klarte å prate, med hu Kristin.

For dette var visst som noe rart, for hu Wenche Berntsen, at jeg liksom turte å prate, med hu unge Kristin, da.

(Noe sånt).

Men jeg hadde jo jobba sammen med mange unge damer, på Rimi Bjørndal.

Og jeg har jo hatt en yngre søster og en yngre stesøster.

Og en yngre halvbror.

Og en yngre adoptiv-tremenning.

Og mange yngre søskenbarn.

Så jeg klarte vel å prate med ei ung butikkdame og, (tenkte vel jeg da).

Men dette var visst noe, som omtrent sjokkerte, hu Wenche Berntesen, da.

(Av en eller annen grunn).

Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Kristin, hu var grei å ha på jobben, (husker jeg).

Hvis det var ei sur kassadame, som ikke fant diffen, i kassa si.

Ei som het Miriam, hu ville ganske ofte det, at jeg skulle telle kassa hennes.

For å finne diffen hennes, (når hu hadde feil i kassa si), da.

Men problemet var det, at jeg jo måtte telle tippekassa, (og sikkert også gjøre mange andre ting, som jeg har glemt nå).

Men da kunne jeg bare be hu Kristin, (husker jeg), å telle kassaskrinet, til hu Miriam, da.

Og hu Kristin, hu hadde vel kanskje ikke fått ordentlig opplæring, i å telle kassa.

Selv om hu vel kanskje hadde lært å telle tippekassa.

Men jeg kunne jo ikke telle to kasser samtidig, liksom.

Så hvorfor hu Miriam absolutt ville at jeg skulle telle kassa hennes, det veit jeg ikke.

Men det veit hu vel kanskje selv.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mora til Kristin, det var ei dame med mørkt hår, (husker jeg).

Og hu handla ganske ofte, i butikken da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og enkelte ganger, så satt jeg jo i kassa, jeg og.

(For eksempel hvis jeg måtte avløse pauser.

Og da det var en ransbølge, på Lambertseter, så satt jeg jo en del i kassa, (på lørdager osv.), for å prøve å roe ned betjeningen, da.

Som jeg vel har skrevet om tidligere, i denne boken).

Og en eller to ganger, så var det sånn, (husker jeg).

At jeg skrøyt av hu Kristin, til mora hennes, da.

Siden at hu Kristin, var så flink, på jobben, da.

(Omtrent som hu Tove, (ei dame fra Nesbygda som hadde tittelen ‘Førstedame’), på CC Storkjøp, hadde skrytt av meg, til faren min, (da han var innom og handla), på CC Storkjøp, hvor jeg jobba, ved siden av russeåret, på Gjerdes videregående, i Drammen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var jo også sånn.

At Ida, (ei fra Kolbotn-området vel, som først jobba deltid, i kassa, og som jeg etterhvert forfremmet, til låseansvarlig), hu hadde ei venninne, som hu studerte sammen med vel, ved UiO.

Nemlig Ragnhild fra Sørlandet.

Og hu var også ei pen blondinne, da.

Og en tidligere medarbeider, fra Rimi Nylænde.

Nemlig Henning Sanne.

Han tålte visst ikke det, at det begynte å jobbe, så mange unge og pene blondinner, på Rimi Nylænde, etter at han slutta der.

(Noe sånt).

Noe må det nok ha vært, ihvertfall.

For Henning Sanne, han dukka en dag plutselig opp, i kjelleren, på Rimi Nylænde.

Og da, så gjorde han et poeng av det, at det jobba så mange pene damer der, da.

Og så liksom pekte eller nikket han, mot Ragnhild fra Sørlandet og hu unge Kristin, da.

Og det er derfor at jeg husker, hvordan rumpa til hu Kristin, så ut.

For akkurat da han Henning Sanne pekte eller nikket, mot henne, så dreiv hu og kjørte ei tralle, inn i heisen, i kjelleren der, (på Rimi Nylænde).

Så man kunne bare se baksiden, av henne, da.

Og da var det rumpa, som var lettest å legge merke til, tror jeg.

(For jeg lurte jo da, på hva den kunne være, som han Henning Sanne egentlig mente.

For dette fremstod ikke som klart, for meg da, må jeg innrømme.

Så derfor så jeg litt på hu Kristin da, samtidig mens jeg lurte på, hva det var, som gjorde, at han Henning Sanne liksom klikka)

Så derfor, så husker jeg, hvordan rumpa hennes så ut, enda.

(Ihvertfall sånn delvis).

Og det var ei stram og fin tenåringsjente-rumpe, (som nesten gikk oppover da), må man vel si.

Men tenåringsjenter, de har vel ofte fine rumper.

(Min stesøster Christell, hu sa jo en gang til meg det.

Da hu var i begynnelsen av tenårene, (må det vel ha vært).

At en som het Tony, på Øvre, på Bergeråsen, (som gikk på klassetrinnet under meg og på klassetrinnet over Christell), hadde sagt til henne det.

At hu hadde den fineste rumpa, på hele Bergeråsen.

Så jeg var litt vant med tenåringsjenter, som hadde fine rumper, da.

(Må man vel nesten si).

Så derfor, så klikka jeg ikke, av å se på den rumpa, til hu unge Kristin, da.

Som man vel må si, at det virka som, at han Henning Sanne, (mer eller mindre ihvertfall), gjorde, da).

Men hva Henning Sanne egentlig mente, med å gå inn på lageret, på Rimi Nylænde, (på den måten).

(For han hadde jo slutta å jobbe, på Rimi Nylænde, på den tida, som jeg jobba, (som assisterende butikksjef, på) på Rimi Bjørndal.

(Som jeg jo jobbet som, mellom våren 1996 og oktober 1998).

Så Henning Sanne, han slutta altså å jobbe, på Rimi Nylænde, mens ‘Audi-Monika’, var butikksjef der, da.

(Hvis ikke Henning Sanne slutta å jobbe, på Rimi Nylænde, allerede mens Elisabeth Falkenberg, var butikksjef der, da.

Det er mulig.

For Falkenberg var jo butikksjef, på Rimi Nylænde, før hu ‘Audi-Monika’ begynte der, da).

Så jeg har aldri hatt Henning Sanne under meg liksom, som butikksjef, da.

Siden han slutta å jobbe, i Rimi, før jeg ble butikksjef, (høsten 1998), da).

Det veit jeg ikke.

Men det veit han vel kanskje selv.

Det er mulig.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg jobba, på CC Storkjøp, russeåret, i Drammen.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Så hang det en plakat, på innsida av kontordøra.

Hvor det stod, (på ironisk vis), noen slags ‘bud’, for butikkmedarbeidere, da.

‘Ikke prøv å se bra ut, du er jo ingen modell’, var et av disse budene, da.

Som sto på døra, til kontoret, til hu butikksjef Karin Hansen der.

Og det heter seg jo ellers, i arbeidslivet, (mener jeg å ha forstått ihvertfall), at det er positivt, hvis arbeidstagerne liksom har en pen fremtreden, da.

(Ihvertfall i service-yrker).

Men Henning Sanne, han må vel ha ment det, at det var negativt, at disse nyansatte butikkdamene, så bra ut, da.

Hvis ikke han hatet blonde damer, da.

Henning Sanne, (som jo gikk en stund, på den samme kokkeskolen, på Helsfyr, hvor Axel også gikk, han hadde jo en gang, (også like etter at jeg hadde begynt, som butikksjef, på Rimi Nylænde, vel), sagt til meg det, at epleslaget Golden Delicious, ikke inneholdt noen vitaminer eller noe annet, som var nyttig.

Så kanskje Henning Sanne talte i metaforer, tenkte jeg nå.

Kanskje han brukte epleslaget Golden Delicious, som en metafor, for blonde folk, (eller noe sånt).

Så kanskje Henning Sanne egentlig prata dritt om blonde folk, når han prata dritt om gule epler da, (tenker jeg nå).

Hvem vet.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu unge Kristin.

Hu forresten også min kamerat Magne Winnem til å klikke litt, (må man vel si).

For en gang, som Magne Winnem var innom Rimi Nylænde, for å si ‘hei’, (eller noe sånt), da.

Så kom også hu Kristin innom, da.

(Mens Magne Winnem og jeg, stod og preika, like ved inngangen til lageret, i første etasje, på Rimi Nylænde der).

Og hu Kristin, hu fortalte meg det, at hu ville slutte, (på Rimi Nylænde), da.

Og jeg kunne jo ikke nekte henne det, liksom.

Hu hadde vel en måneds oppsigelsestid, som alle andre, i Rimi, liksom.

Så jeg bare sa at det var greit, da.

(For jeg kunne jo ikke si noe annet, liksom).

Men da, så sa Magne Winnem det.

(Etter at hu unge Kristin hadde gått igjen, da).

At: ‘Hu er jo fin, jo’.

(Noe sånt).

Men hva kunne jeg gjøre, liksom.

Skulle jeg liksom ha sagt det, til hu Kristin, at: ‘Nei, vær så snill Kristin, ikke slutt, du er jo fin, jo’.

Nei, det hadde selvfølgelig ikke gått an, (for meg som butikksjef), å si noe sånt.

(Synes jeg ihvertfall).

Jeg kunne vel ikke, som butikksjef, fokusere på utseendet, til en ung butikkdame.

Og jeg kunne vel ikke trygle henne, om å ikke slutte, (syntes jeg).

For jeg var jo sjefen hennes, og ikke for eksempel faren hennes, da.

Så jeg kunne jo selvfølgelig ikke ta avgjørelser, på hennes vegne.

Dette var ikke min business liksom, mente jeg, da.

Det var medarbeideren som bestemte, når han eller hun, ville slutte, i jobben.

Og jeg kunne jo heller ikke miste integriteten min, som butikksjef, (syntes jeg), ved å trygle, ovenfor medarbeiderne, da.

Så hva Magne Winnem egentlig mente, med den ‘bablinga’ si, (etter at hu unge Kristin hadde dukket opp, på Rimi Nylænde, og sagt opp stillingen sin, som lagerhjelp).

Det veit jeg ikke.

Men dette ga ihvertfall ingen mening, (for meg), da.

Så det må man nok eventuelt spørre Magne Winnem om, isåfall.

(Hvis man ønsker å finne ut, hva han mente, mener jeg).

Men Magne Winnem, han hadde nok da kanskje hatt et skøyeraktig glimt, i øyet.

(Som han noen ganger hadde ihvertfall, må man vel si).

Mens han sa det, om at hu Kristin, var så fin, da.

Så dette skøyeraktige ansiktsuttrykket, til Magne Winnem.

Det kan kanskje ha satt meg ut litt, da.

Eller, jeg det kan ha fått meg til, å lure på, hva det var, som Magne Winnem egentlig mente.

Så jeg kan nok derfor, ha blitt stående og undre meg litt.

Og derfor ikke klart å fått fram et ord da, (på en stund).

Det er mulig.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Kristin dukket så opp igjen, på Rimi Nylænde, noen måneder, etter at hu hadde slutta.

Og så spurte hu, om hu kunne få begynne å jobbe igjen.

Og jeg trengte da noen som kunne vaske melkedørene og flaskebordet og sånn, på onsdagene.

(Som var en fast vaskedag, da.

Siden det ikke egentlig var lagerhjelp, på den dagen.

Men Hilde fra Rimi Hellerud, hu hadde sagt det, (på midten av 90-tallet), at hvis noen vaska sånn, så kunne de også ta tomflasker, og sånn, da.

Og dette kunne føres på vaskebudsjettet, (og ikke lønnsbudsjettet), da.

Og jeg lot også den som ‘tok vaskelista’, få ta Viking Lotto, da.

Sånn at de liksom også skulle lære noe, da.

Og Kristin var ikke den første, som hadde, denne vaskejobben.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Den første var muligens hu Selma, som var lillesøstera, (eller noe sånt), til hu kurdiske kassadama, som distriktsjef PØF, omplasserte, til Rimi Bøler.

(Noe sånt).

Men så slutta Kristin igjen, etter noen måneder, da.

For å begynne å jobbe, på dyrebutikken, på Oslo City.

(Sa hu ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, mens jeg jobba, (som butikksjef), på Rimi Nylænde.

Så kom plutselig Kristin innom der, som kunde, da.

Sammen med to kjempesvære mannfolk, (må man vel si).

Og disse kara, de så begge ut til å veie, mellom 100 og 150 kilo, hver seg, da.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Og de var vel i begynnelsen av 30-åra, (eller noe sånt), vel

(Noe sånt).

Så det her så jo rimelig spesielt ut da, (må man vel si).

At hu unge Kristin, (som var rimelig tynn og slank), gikk rundt, sammen med to så svære mannfolk, da.

Og hu Kristin, hu sa ikke ‘hei’, heller.

Så det var nesten som at noe var galt da, (må jeg vel si).

Hvis ikke det her var noen slektninger av henne, (eller noe sånt), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den siste dagen, som hu Kristin, skulle jobbe.

(Hvis ikke det her var en dag, som hu ville jobbe.

Etter at hu egentlig hadde slutta, (for andre gang), da.

Noe sånt).

Så kom Kristin på jobb, i noen sånne piratbukser, (som viste litt av leggen), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Og da, så var også assistent Stian Eriksen, på jobb da, (husker jeg).

Og han så på Kristin, (da hu kom inn inngangsdøra, til butikken), mens han satt hue litt på skakke, (eller noe sånt), og så sa navnet hennes, på en slags kjærlig måte, da.

(Noe sånt).

Og på slutten av denne arbeidsdagen.

(Altså etter stengetid, da).

Så begynte hu Kristin, å spørre meg, om det var noen fler folk, i butikken, enn henne og meg, da.

Og da begynte jeg å lure på, om hu Kristin, hadde fått løpetid, (eller noe sånt).

Så da bare låste jeg henne ut av butikken, (husker jeg).

(Og det var vel også en annen ansatt, i butikken da, mener jeg å huske.

En som het Andre vel, muligens.

Noe sånt).

Så hu Kristin, hu ble helt gæern etterhvert da, virka det som.

Og ingen klarte visst å holde styr på henne.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det hendte, et par ganger, (i årene som fulgte), at jeg stakk opp i tredje etasje, i Oslo City.

Når jeg likevel var innom det senteret, for å handle.

For å se, om jeg kunne se noe til hu Kristin, i dyrebutikken der, da.

Men jeg så henne aldri der.

Så det er mulig at hu bare skøya, når hu sa det, at hu skulle begynne å jobbe, i dyrebutikken, på Oslo City, da.

(Hvem vet).

Så etter at jeg slutta, som butikksjef, på Rimi Nylænde, høsten år 2000.

(For å begynne å jobbe, som butikksjef, på Rimi Kalbakken).

Så så jeg aldri hu Kristin igjen, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 – Kapittel 181: Mer fra den tida jeg bodde på St. Hanshaugen

Linn Korneliussen, hu sa en gang, (husker jeg), etter at hu hadde slutta å jobbe, på Rimi Nylænde, (også kjent som Rimi Lambertseter).

(Det er mulig at dette var på Facebook, etter at jeg har flytta, til England.

Hvis ikke, så var det nok, på en fest, hos David Hjort, på Bjørndal, etter at Linn Korneliussen flytta til Bergen, høsten år 2000).

At hu hadde stjålet røyk, (fra røykstativet i kassa, mens hu satt i kassa), da hu jobba, (som heltidskasserer), på Rimi Nylænde.

Linn Korneliussen, hu sa også det en gang, at hu ble veldig bra kjent, med assistent Stian Eriksen, da hu jobba, på Rimi Nylænde, (husker jeg).

Dette skjønte jeg jo sånn delvis, (av meg selv), siden disse to jo jobba mye sammen, da.

Siden jeg selv jo jobba mest seinvakter.

(Som jeg har forklart om tidligere, i denne boken).

Så ble det jo sånn, at assistent Stian Eriksen, jobba mest tidligvakter, da.

Og Linn Korneliussen, hu jobba jo cirka fra 8.45 til 16.45, mandag til fredag.

(Noe sånt.

Ihvertfall når hu kurdiske kassadama, (som seinere ble omplassert, av distriktsjef PØF, til Rimi Bøler vel, under butikksjef Frode der, i år 2000), var sykmeldt.

Som jo var grunnen, til at jeg trengte, ei ny kassadame.

Akkurat da David Hjort hadde fått seg en ny samboer, (nemlig Linn Korneliussen), etter et besøk hos sin kamerat ‘Nakro-Jens’, i Florø).

Men måten som Linn Korneliussen sa det her på.

(Dette kan vel muligens ha vært på den nevnte festen, hos David Hjort, på Bjørndal, hvor han hang ut, et norsk flagg, fra terrassen.

Etter at Linn Korneliussen egentlig hadde flytta, til Bergen, for å studere, vel).

Måten hu sa det, om at hu hadde blitt så kjent med Stian Eriksen, på.

Det fikk meg til å lure på, (husker jeg), om disse to.

(Altså Stian Eriksen og Linn Korneliussen, da).

Hadde sneket seg til å ha noen kvikke seksuelle forbindelser, på tidligvaktene, (før butikken åpnet), på Rimi Nylænde.

Men dette tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.

Selv om det kunne virke litt sånn, på den måten som hu Linn Korneliussen prata om han assistent Stian Eriksen på da, (syntes jeg).

Men Linn Korneliussen, hu var jo fra Vestlandet.

(Nærmere bestemt Florø).

Og jeg er jo fra Østlandet.

Så det kan være at jeg misforstod henne og.

Og hu Linn Korneliussen, hu hadde jo litt lærevansker og sånn, da.

(Fortalte hu meg selv, ihvertfall, da jeg lærte henne opp i kassa.

For jeg insisterte, (hvis mulig), på å lære opp de nye kassererne selv.

For da ble jeg liksom litt kjent med disse folka samtidig.

For jeg ville ikke at de nye medarbeiderne, skulle høre eventuelt sladder om meg, fra andre kolleger, (i tilfelle disse medarbeiderne, som jeg selv hadde ‘arvet’ liksom, fra butikksjef ‘Audi-Monika’, liksom prøve å undergrave eller fiendtliggjøre meg, da).

Så jeg husker at jeg lærte opp både hu Linn Korneliussen og han Jostein, (en kar med skjegg, som jobba som deltidskasserer), selv, i kassa, i år 2000, da).

Så om Linn Korneliussen var litt tilbakestående og bare mente det, at hu hadde jobba mye, sammen med han assistent Stian Eriksen.

Eller om hu Linn Korneliussen liksom betrodde seg til meg, om at disse to, hadde hatt et seksuelt forhold.

Det tørr jeg ikke å si sikkert, (for å være ærlig).

For så godt kjente jeg ikke hu Linn Korneliussen, da.

At jeg skjønte hva hu mente med den her ‘Stian Eriksen-bablinga’ si.

Det vet jeg neimen ikke, (hvis jeg skal være ærlig).

Og samtidig, så var jeg vel litt satt ut, kanskje.

For like før den her festen, så hadde vel David Hjort begynte å liksom ‘hype’ hu Linn Korneliussen, da.

For han sa at hu hadde fått seg større pupper osv., etter at hu hadde flytta, til Bergen da, (husker jeg).

Og gjengen til Alex fra Rimi Sinsen, (må man vel kalle den gjengen), de var også på den her festen, (på Bjørndal), da.

(Og jeg kjente ikke denne gjengen.

Og David Hjort, han sa til Erik Dahl og meg, (var det vel), at ‘Alex-gjengen’, var kriminelle folk.

Så jeg følte meg kanskje litt truet da, av disse her kriminelle folka.

Og ble kanskje litt anspent da, på den her festen, siden hu Linn Korneliussen hadde forandra seg så mye, (ifølge David Hjort), og siden disse kriminelle folka, var der, da).

Og jeg ble vel kanskje litt nysgjerrig, siden at David Hjort hadde sagt, at hu Linn Korneliussen, hadde fått mye større pupper, da.

Og lurte vel litt på hva dette kunne komme av, da.

For hu Linn Korneliussen, hu måtte vel ha vært ferdig med puberteten, før hu ble sammen, med David Hjort.

(Mente vel jeg).

For jeg sjekka jo alderen hennes, da jeg ansatte henne, liksom.

Så jeg visste jo det, at hu var over 18 år, på den tida, som hu ble sammen, med David Hjort, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var vel muligens Linn Korneliussen, som gikk bort til meg, for å prate, (og ikke omvendt).

Men Alex-gjengen, de skulle liksom ha det til, at jeg prøvde å stjele dama til David Hjort da, (på den her festen).

Men det prøvde jeg ikke på.

Og Linn Korneliussen og David Hjort, de hadde vel forresten også slått opp, før den her festen, (da Linn Korneliussen flytta, til Bergen).

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Og den genseren, som jeg hadde på meg, den hadde forresten krympet, i tørketrommelen, (i vaskekjelleren, til Rimi-leilighetene).

Så jeg følte meg rimelig dum, (husker jeg), siden jeg gikk med for små klær, på den her festen, da.

For jeg hadde vel jobba denne lørdagen, tror jeg.

Siden jeg jo pleide å jobbe seint, hver lørdag, og selv sitte i kassa, da.

(I tillegg til at jeg jobba vanlige vakter, mandag til fredag, da.

Så denne lørdagsjobbinga, den gjorde jeg gratis liksom, da.

Siden det hadde vært så mye ran, (på lørdagene, i tiden før det her), i butikken.

Så var det liksom krisetider, da.

Syntes jeg ihvertfall.

Etter å ha prata med Thomas Kvehaugen, på Rimi Munkelia.

Som var så bekymra, etter et ran der, angående hvor betjeningen ville takle dette, at de hadde blitt rana, da.

Så denne tiden, (under denne ransbølgen, på Lambertseter), det var liksom en tid, for å prøve å oppføre seg ansvarlig på, (som butikksjef), mente nok jeg, da).

For å liksom prøve å roe ned betjeningen, i butikken, da.

(For jeg var jo en erfaren kasserer, fra OBS Triaden, osv.

Så jeg hadde bra kontroll, når jeg satt i kassa.

Og jeg hadde jo også vært på mye ranskurs, osv.

Så jeg tenkte at betjeningen i butikken, kanskje ville roe seg ned litt, hvis jeg selv satt i kassa, under de timene, i uka, hvor vi vel var mest utsatte, for ran, da).

Så jeg hadde nok bare funnet fram den genseren, i vaskekjelleren, i full fart liksom, (etter jobben), og så dratt opp til den festen, på Bjørndal, som David Hjort hadde invitert meg til, da.

(Men mens jeg var på jobb, den lørdagen.

Så kunne jo hvem som helst nesten, ha tulla, med den genseren, da.

For det var jo noe lignende som hendte, med en joggebukse, som jeg tørka, nede i den vaskekjelleren og.

Når jeg skulle spille fotball, (på Greverud vel), med Rimi Langhus.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel.

Og jeg synes fortsatt, at det var rart, at en genser og en joggebukse, skulle krympe så mye, av cirka en time, i en tørketrommel.

Så her kan det ha vært noen ‘Gremlins’ liksom, som tulla, tenker jeg nå.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og David Hjort, han hadde jo fortalt meg.

(Før Linn Korneliussen flytta, til Bergen.

På en fest hos mora si, på Grünerløkka.

Noe som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

At han selv, hadde hatt sex, med 8-10 damer, (eller noe sånt), på den tida, som han hadde vært sammen, med Linn Korneliussen.

(Noe sånt).

Så det er mulig at disse to hadde et såkalt ‘åpent forhold’, da.

(Noe som vel betyr, at de kan pule med hvem de vil.

Så lenge de sier ifra, (eller noe sånt), da).

Så det var kanskje sånn, at Linn Korneliussen, visste om, at David Hjort, hadde sex med masse andre damer.

Og det er mulig, at David Hjort godtok, at Linn Korneliussen, hadde sex, med assistent Stian Eriksen, da.

(Hvis disse to hadde sex, liksom).

Siden at David Hjort og Linn Korneliussen, muligens hadde et såkalt åpent forhold, da.

Hva vet jeg.

Det kunne vel kanskje virke sånn, ihvertfall.

Men jeg hadde ikke noe ønske, om å bli blanda inn, i noe såkalt ‘trekant-forhold’, liksom.

Så jeg prøvde meg ikke på hu Linn Korneliussen, da.

(For å si det sånn).

Hverken før hu begynte på Rimi Nylænde, men hu jobba der, eller etter at hu hadde slutta der.

(Bare for å få med om det og).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noen måneder etter denne festen, på Bjørndal, så begynte jeg jo, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

Og der, så fikk jeg jo problemer, i Rimi, da.

(Som jeg har skrevet om tidligere.

Og kalt for ‘Rimi-fella’).

Og etterhvert, så ble jeg bedt, (av David Hjort), på fester, hos Alex fra Rimi Sinsen, da.

Og på den her tida, så festa jeg ikke så mye sammen med halvbroren min Axel, (av en eller annen grunn).

Jeg var vel litt sur, etter at Axel, (og et par fra Hurumlandet), og jeg, kom bort fra hverandre, i Oslo sentrum, noen minutter inn i år 2000.

(Og han kameraten til Axel, fra Hurum.

Han hadde jo sølt vin, utover hele skjorta mi, på festen hos Lars-Petter, på Helsfyr, osv).

Uansett hvordan dette var igjen.

Så var David Hjort den eneste, (mer eller mindre ihvertfall), som inviterte meg ut på fester osv., på begynnelsen av 2000-tallet.

Så nyttårsaften 2002, (må det vel ha vært).

Så var jeg fest hos Alex, (fra Rimi Sinsen), på Ullevål, sammen med David Hjort, (og Alex-gjengen da), husker jeg.

Jeg husker at dette var nyttårsaften 2002.

Og grunnen til at jeg mener, at det må ha vært den dagen, det var fordi at jeg husker at jeg sendte en nyttårs-SMS, til min fetter Tommy, i Fredrikstad.

(Og hans mobilnummer, det må jeg nok ha fått av han, under hans bryllup, (med Ellen, fra Rolvsøy), i Fredrikstad, noen måneder før det her.

Jeg kan ikke skjønne når ellers, at jeg skal ha fått det mobilnummeret, liksom.

For jeg prata veldig sjelden med Tommy, etter at jeg flytta, fra Bergeråsen, da.

Den lengste praten jeg har hatt, med Tommy, (etter at jeg flytta fra Bergeråsen), må vel ha vært i bryllupet hans, tror jeg).

Og Tommy sendte en SMS tilbake, og spurte: ‘Hvem er dette?’, (eller noe sånt).

Og jeg sendte så en SMS og forklarte at det var fetteren hans, da.

For jeg hadde jo som nevnt ovenfor, vært i bryllupet, til Tommy, sommeren før det her.

Og sikkert fått mobilnummeret hans der, da.

Så jeg regnet vel med at det var greit å sende en nyttårs-SMS, liksom.

Og Tommy sendte da tilbake en SMS, med e-post-adressen sin i.

Og jeg visste ikke hvordan jeg skulle tolke dette, (husker jeg).

For jeg syntes vel at det var litt rart, at Tommy hadde sletta mobilnummeret mitt, fra mobilen sin.

(Hvis det var det som hadde skjedd).

Men det kan jo være at jeg feiltolket dette også.

For jeg gikk jo gjennom en vanskelig periode av livet mitt, på den her tida.

For jeg hadde jo nettopp slutta som butikksjef, osv.

Og grunnen til at jeg slutta, (som butikksjef), den var det jo ganske komplisert, å forklare om.

(Jeg må skrive bok om det her nå, for å prøve å forklare grunnen.

For å si det sånn).

Så jeg var kanskje litt vel nærtagende da, (på den her tida).

Og tolket kanskje disse SMS-ene fra Tommy, som å være litt uhøflige eller uvennlige, (eller noe sånt), da.

Selv om disse SMS-ene kanskje ikke nødvendigvis var det, da.

Uansett så ble det ihvertfall ikke til det, at jeg sendte noen e-poster, til Tommy, i tiden etter denne nyttårsaftenen, da.

For dette at jeg sendte Tommy en nyttårs-SMS.

Det var vel ikke fordi at jeg kjente Tommy så utrolig bra, egentlig.

Men det var vel mer i mangel av noen andre, å sende SMS til, antagelig.

For når alle folka i Alex-gjengen, begynte å sende masse nyttårs-SMS-er.

Så hadde jo jeg sett rimelig dum ut, liksom.

Hvis ikke jeg også, hadde sendt en nyttårs-SMS, (eller om jeg muligens kan ha sendt noen fler), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, på festene, til Alex fra Rimi Sinsen.

At alle folka, i Alex-gjengen, (og også David Hjort), de var så glade, i å sitte, inne på kjøkkenet, da.

Det var liksom det som var det kule da, (skjønte jeg).

Så jeg ble ganske ofte sittende rimelig aleine, inne i stua, da.

Og hvis jeg også, begynte å gå litt inn på kjøkkenet, for å se hva som foregikk der.

Så så gjerne de som satt inne på kjøkkenet, (for eksempel David Hjort, mener jeg å huske), stygt på meg, (må jeg vel si, at jeg syntes at det virka som, ihvertfall).

Så jeg skjønte det sånn, at jeg selv, ikke var så veldig velkommen, inne på kjøkkenet, til Alex og dama hans, da.

(Der hvor de andre folka, på disse festene, ofte pleide å sitte, da).

Så jeg var ikke helt inne i varmen, på disse ‘Alex-festene’, da.

Jeg var liksom en outsider der da, (må jeg vel si).

Og jeg det fikk jeg merke litt også da, (må jeg si).

Men hva Alex-gjengen og David Hjort prata om, inne på kjøkkenet, til Alex fra Rimi Sinsen.

Det veit jeg ikke.

Men det vet de vel kanskje selv.

(Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Eller, for å være ærlig.

Så hørte jeg en gang noe rart, som David Hjort prata med Alex-gjengen om, (inne på kjøkkenet), på en av disse festene, hjemme hos Alex, (fra Rimi Sinsen), på Ullevål, da.

Og det var, at David Hjort, sa til Alex-gjengen, (om meg, sånn som jeg skjønte det), at: ‘Han har ingen over seg’.

Og det hadde jeg vel heller ikke, (må jeg innrømme).

Jeg hadde kanskje butikksjef Irene og seinere butikksjef Johan, over meg, da jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, (fra 2002 til 2003), for eksempel.

Men det var jo bare på jobben, da.

Så jeg måtte jo tolke denne ‘kjøkken-bablinga’, (fra David Hjort), som jeg hørte helt inn i stua, hos Alex fra Rimi Sinsen.

Som at David Hjort og Alex-gjengen, de var i diverse gjenger, (eller noe lignende), hvor de liksom hadde masse folk over seg, (og sånn), da.

Så derfor, så ble jeg vel etterhvert litt skeptisk, til både David Hjort og Alex-gjengen, da.

Jeg stolte vel ikke helt på noen av disse folka, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 – Kapittel 174: Enda mer fra tiden da jeg bodde på St. Hanshaugen

På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde.

Og Linn Korneliussen, (David Hjort sin samboer-dame), jobba som kassadame der.

(Nemlig i 1999 og år 2000, vel).

Så hendte det en episode, en gang, som David Hjort jobba der, som vikar, for en eller annen, (må det vel ha vært).

(Jeg jobba jo også et par vakter, for David Hjort, på den her tida.

Jeg jobba en ledervakt, for David Hjort, da han jobba, som assistent, på Rimi Ljabru, (husker jeg).

Og jeg jobba også en ledervakt, for David Hjort, (et år eller to seinere vel), da han jobba som assistent, på Rimi Karlsrud.

Som jeg vel har skrevet om tidligere, i denne boken).

Det som skjedde, det var at David Hjort, Linn Korneliussen og jeg, var inne på tellerommet, på Rimi Nylænde.

Dette må vel ha vært rundt klokka 16.

Da kassadama, som jobba fra cirka 8.45 til 16.45, skulle telle kassa.

Og Linn Korneliussen, hu var litt treig, da.

(Må man vel si).

For hu hadde vel lærevansker, (mener jeg å huske).

Så hu kunne være litt treig, med å telle kassa, da.

(Husker jeg).

Og hu kunne også noen ganger rope mer, på callinga, (mens hu satt i kassa), enn andre kassadamer gjorde.

(Siden hu kanskje var litt treig, og ikke klarte å svare på alt mulig da, som kundene spurte om.

Noe sånt.

Det var assistent Stian Eriksen, som jobba mest sammen med Linn Korneliussen, (for å være ærlig).

Siden Stian Eriksen som oftest jobba alle tidligvaktene, da.

Og jeg selv jobba alle seinvaktene.

Noe jeg begynte med, da Jan Henrik var assistenten min der.

Siden så lite ble gjort der, når han hadde seinvaktene, syntes jeg.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Og David Hjort, han hadde vel denne dagen jobba tidligvakta, som leder.

Også jobba jeg seinvakta, da.

(Noe sånt).

Så dette samboer-paret, (David Hjort og Linn Korneliussen), de jobba sammen, i butikken, (som jeg jobba som butikksjef i), da.

Muligens fordi at assistent Stian, (må det vel ha vært), hadde ferie.

Og jeg derfor måtte få tak i noen andre folk, som kunne jobbe.

(Noe sånt).

Og det som skjedde.

Det var at David Hjort plutselig, (inne på tellerommet), fant en avlang calling, som lå på et av bordene, (inne på tellerommet, da).

Og så begynte han å skulle stappe den callinga, opp i fitta, på Linn Korneliussen, gjennom den blå Rimi-buksa hennes, da.

Noe som vel antagelig ikke var mulig, å få til.

Men David Hjort var sur, siden at Linn Korneliussen hadde forstyrra han mye, (i butikken), iløpet av arbeidsdagen da, (virka det som).

(Noe sånt).

Og jeg syntes jo at dette virka veldig rart.

Men Linn Korneliussen lo, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Og dette var jo et samboerpar, som jeg visste at pleide å ha sex.

(For en gang, så ringte jeg dem, for å spørre Linn Korneliussen, om et eller annet med jobben.

Og da var de andpustne, (mener jeg å huske, ihvertfall), som etter å ha hatt sex, da.

Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så jeg tenkte vel noe sånt, som at et samboerpar vel kan gjøre noe med fitta, (utenpå buksa), inne på et tellerom, (hvor kundene ikke kan se hva som foregår liksom, uansett).

Men jeg ble nesten rystet, av denne episoden, (husker jeg).

Og jeg ble rimelig flau, da.

(Og jeg følte meg kanskje litt gammeldags).

Så jeg gikk bare ut av tellerommet igjen, da.

(Uten å kommentere denne kåte parringsleiken, (eller hva man skal kalle den), noe.

Som David Hjort og Linn Korneliussen, fortsatt holdt på med, da jeg gikk ut av tellerommet, da).

For jeg var vel antagelig bare inne på tellerommet, for å hente noe veksel, til seinvakt-kassadama, (eller noe sånt), hvis jeg skulle tippe.

(Noe sånt).

Og så fortsatte jeg vel å gjøre de arbeidsoppgavene, som jeg hadde å gjøre, iløpet av den dagen da.

(Som sikkert var mer enn nok.

Så det var nok ikke sånn at jeg hadde tid, (eller lyst), til å stå så lenge, inne på tellerommet, og skravle, uansett.

For jeg pleide å ha som mål, å bli ferdig med de og de arbeidsoppgavene da, før den ledervakta, som jeg jobba, var slutt).

Men David Hjort, han må vel kanskje sies å være, (mer eller mindre), pervers.

Siden han driver og skal stappe en svart, avlang calling, opp i fitta, på dama si, mens dem begge er på jobb, da.

(For å liksom straffe henne, fordi at hu var masete, i kassa, (eller noe sånt), da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Cilla aka. Janniche Fjellhaug, fra #blablabla, (og Bergen).

Hu var jo en del ganger, i Oslo, iløpet av den tida, som jeg hadde denne chatte-kanalen, (som altså het #blablabla).

Og en gang, (i en påskeferie), så ville hu møte meg, mens hu var i Oslo, (husker jeg).

Vi avtalte å møtes, utafor Burger King, nederst i Karl Johan der.

Jeg parkerte den svart-metallic Ford Sierra-en min, i den sidegaten, til Karl Johan, som ligger rett nedenfor Burger King der.

(Hvis det ikke var den neste sidegaten, da.

Sidegatene til Karl Johan ligger ganske tett, ‘nedi der’).

Og så gikk jeg opp til Burger King, og utafor der, så stod hu slanke og ganske unge Bergens-dama, da.

Og så ble hu med, til bilen min, og satt seg i passasjersetet der, og så kjørte vi opp, til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.

Jeg visste ikke om hu så på dette, som en slags sex-date.

Så jeg visste ikke hva hu forventet av meg, når vi kom fram, til leiligheten min.

Ville hu at jeg skulle kaste meg over henne og liksom råknulle henne, som et vilt dyr?

Hva vet jeg.

Jeg gjorde ihvertfall ikke det.

Hu satt seg ned, på en av plaststolene mine.

Som jeg hadde tatt med fra Ungbo.

Siden Ungbo hadde to sett sånne hagemøbler, da.

(Og jeg kjøpte etterhvert puter, til å ha i disse hvite plaststolene).

Etter at Ungbo sove-sofaen, som jeg også tok med meg, fra nettopp Ungbo da, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), hadde blitt ødelagt, en gang som min fetter Ove, var på besøk, (og han ville at vi skulle ‘synkron-humpe’, i den, i fylla, da.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Cilla var også veldig tynn og slank, husker jeg.

Så hvis man skulle begynne å kjæle på henne liksom, så var det vel ikke så mange steder, å begynne, (må man vel si).

Men hvis jeg hadde hatt den Ungbo-sofaen der enda, så hadde det kanskje blitt noe action.

For da kunne jeg jo bare ha liksom satt meg nærmere og nærmere henne, i sofaen, mens vi for eksempel drakk øl, da.

Og så kanskje begynt å ta rundt henne.

(Som jeg i sin tid gjorde, med hu Bærumsdama, før Ove ødela den sofaen, som jeg også pulte hu Bærumsdama på, en annen gang.

Og som jeg også gjorde en gang, på Bergeråsen, når Nina Monsen var på besøk.

Bortsett fra at vi da satt i en myk sofagruppe-stol, (lik den faren min hadde kjørt ned til Danmark, i en romjul, på begynnelsen av 80-tallet, som jeg har skrevet om, i Min Bok, vel).

(Og ikke i en sofa, da).

Men disse plaststolene, de var ganske ‘upersonlige’ da, (må man vel si).

Så det skjedde ikke noe ‘sex-greier’, da hu Cilla satt på den ene sida av salongbordet mitt, (det bordet jeg hadde fått av foreldra til kona til Magne Winnem, etter at jeg fått meg en, (mer eller mindre umøblert), Rimi-leilighet), og jeg satt i senga mi, (som jeg hadde kjøpt av Magne Winnem, da jeg bodde på Ungbo), oppå et sengeteppe antagelig, (et sengeteppe, som jeg hadde fått av mora mi, til jul en gang, (eller noe sånt), og som jeg pleide å legge oppå senga, hvis jeg skulle ha fest, eller lignende), da.

Hu Cilla, hu var så slank og tynn.

Og hu var vel i 18-20 års-alderen, men hu så ung ut for alderen, da.

Og broren min Axel, han hadde jo ikke ønsket å møte hu Cilla, da.

Da Cilla, ønsket å møte han.

(Etter at jeg sikkert hadde nevnt Axel, mens jeg chatta, på #blablabla, da).

Men hvorfor Axel ikke hadde hatt lyst til å møte Cilla, (på byen, i Oslo), det veit jeg ikke.

(Og jeg skjønte heller ikke helt hvorfor Cilla hadde lyst til å møte Axel.

Det forklarte hu vel ikke.

For å si det sånn).

Men det var kanskje dette, som fikk meg til å være litt passiv, (og ikke så ‘forfører-aktig’, eller hva man skal si), da hu Cilla, liksom var på et sånt ‘#blablabla-besøk’, hjemme hos meg, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg sjekka på nettet nå, og hu Cilla, hu kaller seg ‘Janniche1979’, på Pinterest.

Så hu er også født på 70-tallet, da.

Selv om jeg er født på begynnelsen av 70-tallet.

Og hu er født på sluttet av 70-tallet, da.

Men det at jeg ble kjent med hu Cilla, (på irc), det begynte veldig rart.

Jeg klarte å si det, (da hu spurte meg hvor gammel jeg var), at jeg var 27 år, men så yngre ut, (siden jeg var vant til å se ung ut, for alderen, siden jeg var seint i puberteten osv., og kanskje hadde noen komplekser for det, da).

(Så dette må ha vært etter at jeg fylte 27 år, sommeren 1997, da).

Og da svarte hu Cilla, at hu var 17 år, og at hu også så ung ut, for alderen.

Og at vi derfor passa sammen, (eller noe sånt da), mente hu visst.

Men det ble jo litt rart, (syntes egentlig jeg), da.

At hu mente det.

For da ble jo hu uansett seende 9-10 år yngre ut, (enn meg), liksom.

Så jeg syntes nok hele tiden at det var noe litt rart, med hu Cilla.

Og David Hjort klagde på meg, en gang, på slutten av 90-tallet.

På at jeg hadde spurt om han, ville bli med, den første gangen, som hu Cilla ville møte meg.

Jeg tenkte på det, som en artig ‘#blablabla-greie’, da.

(Men siden hu Cilla så så mye yngre ut, enn meg, da.

Så ble dette møtet litt rart også, tenkte nok jeg.

Så det ble litt flaut, (tenkte jeg vel), å dra på dette første møtet, (med Cilla), på Oslo S, (da hu dukka opp med toget fra Bergen), aleine).

Men David Hjort, han klagde, noen måneder seinere, (var det vel), på at jeg hadde spurt han, om han ville bli med, på ‘#blablabla-møte’, med hu Cilla, da.

(Av en eller annen grunn).

Men jeg var kanskje litt skeptisk, til hu Cilla, da.

(Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det her #blablabla-møtet, det var forresten påsken 1999, (mener jeg å huske nå).

(Så Ove må ha ødelagt sofaen min, på begynnelsen av 1999, (eller noe sånt), vil jeg tippe på.

Noe sånt).

For det som skjedde, det var at Cilla kjeda seg litt, hjemme hos meg.

Og hu hadde en avtale, med en neger, (var det vel), som het Ali, på Nordstrand, (eller noe sånt), dagen etter, (må det vel ha vært).

Men Cilla pleide også å møte en kar, med nicket Degos, (fra Majorstua), når hu var, i Oslo.

Så hvorfor hu pleide å dra til Oslo, (i ferier), for å møte så mange mannfolk.

Det veit jeg ikke.

Men jeg syntes nok at det ble noe litt horete, over disse Oslo-turene, til hu Cilla, da.

Og jeg skjønte meg ikke helt på henne, (må jeg innrømme).

(Og hu hadde også kjent alle disse andre Oslo-kara.

Fra før hu ble kjent med meg.

Så jeg var nok litt forsiktig, når det gjaldt hu Cilla, da.

Sånn at jeg ikke tråkka noen andre folk, (som også bodde i Oslo), for mye på tærna, liksom.

For jeg skjønte ikke helt, hvordan forhold hu Cilla hadde, til de her andre Oslo-folka, da).

Men samtidig, så chatta jeg såpass mye, med hu Cilla, på #blablabla.

Så jeg måtte nesten stille opp, på sosiale #blablabla-ting, med henne, (syntes jeg).

For dette skjedde jo bare tre-fire ganger, at jeg møtte hu Cilla.

Og alle møtene våre, de var jo i Oslo sentrum, (like ved der jeg bodde), for å si det sånn.

Så dette gikk ikke ut over jobben min, (eller noe sånt), heller, liksom.

(Selv om jeg ikke skjønte helt, hvorfor Cilla ville møte meg, så mange ganger.

Og det skjønner jeg vel egentlig ikke ennå.

For jeg har aldri vært i Bergen, etter at faren min tok med Pia og meg, til Vestlandet, på begynnelsen av 70-tallet.

Da jeg var 3-4 år, vel.

Sommeren 1973, (eller 1974), kan det vel kanskje ha vært.

(Og selv ikke fra den turen, kan jeg huske at vi var, i selve byen Bergen.

Selv om faren min vel har sagt det, (på 80-tallet en gang), at vi på den bilturen, var innom nettopp Bergen.

Hvis jeg husker det riktig, (fra 80-tallet), ihvertfall).

Så jeg er ikke noe særlig vant, med Bergen-damer da.

For å si det sånn).

Etter at vi hadde sitti på hver vår side, av stuebordet mitt, i en time eller to, vel.

Så ville Cilla møte Glenn Hesler da, (eller Kazuya som han kalte seg, på irc).

Dette var langfredag, i 1999, (mener jeg å huske).

Og Glenn Hesler hadde nok påskeferie, han også.

(Siden han jobba som blikkenslager, da).

Og vi kontakta han, på irc, (eller om det kan ha vært SMS, ICQ eller MSN).

(Eller om vi ringte).

Og Glenn Hesler, han kom kjørende, etter en time, (eller noe sånt), i sin nesten pastellblå Volvo stasjonsvogn da, (husker jeg).

Og jeg ble litt paff, for jeg hadde kanskje forestilt meg det, at hu Cilla ville ha sex.

Men jeg prøvde å liksom å ta meg sammen, (og skjule skuffelsen min da), for å si det sånn.

Men Glenn Hesler, han dukka opp, hjemme hos meg, da.

Og møtet til Cilla og meg, det ble liksom istedet til et slags ‘#blablabla-møte’.

(Som ikke egentlig var planlagt).

Altså, det var ikke planlagt at Glenn Hesler skulle bli med på det her, da.

Og det var ikke planlagt, at dette skulle vare hele natten.

(Noe det ble til at det gjorde, da).

Forrige gang, som Cilla var på besøk hos meg, (noen måneder før det her vel).

Så hadde hu lånt med noen videokassetter av meg, (som jeg hadde tatt opp Åpen Post-episoder på).

Så det var kanskje derfor, at hu Cilla, ville møte meg igjen.

For å gi meg tilbake disse videokassettene, da.

(Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo spleisa med Glenn Hesler, på å kjøpe fem gram hasj, noen måneder, før det her.

Og av mine 2,5 gram, så hadde jeg fått Axel til å lage en joint, (hjemme hos han), noen måneder før det her.

Og noen uker etter det igjen, så var David Hjort og Roger fra Sagene, (og muligens også Bjørn Erik, som også var en kamerat av David Hjort).

De var på nachspiel, hjemme hos meg, (på St. Hanshaugen), etter en bytur.

(Hvor vi muligens var på Valentinos, vel).

Og da hadde de fått cirka et gram, av hasjen min, da.

Som jeg forresten ikke ville ha noe av.

For jeg hadde jo blitt så rar, av den hasjen, som Axel lagde.

Så jeg hadde kjørt bil i hasj-rus osv., på Vestre Haugen der, (og blitt stoppa av politiet), da.

(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Før dette nevnte nachspielet, så hadde jeg gjemt hasjen, (som var cirka 1-2 gram da), inne i et støpsel, i en skjøteledning, som jeg hadde liggende, i et skap, (i leiligheten min), husker jeg.

For jeg var ikke så vant til å ha hasj, (eller andre typer av narkotika), liggende hjemme, da.

Så dette friket meg ut litt, (må jeg innrømme).

Så derfor var dette bare en engangshendelse, at jeg gadd å kjøpe hasj da, (for å si det sånn).

Men Cilla og Glenn Hesler, de røyka begge hasj, da.

(Det var jo Cilla sine bekjente, på Majorstua, (Degos og dem), som jeg hadde kjøpt denne hasjen av, forresten.

Etter at hu Cilla hadde fortalt meg det, på #blablabla, (etter at jeg hadde begynte å chatte om det, at hasj liksom skulle være mindre skadelig, enn alkohol, noe som jeg hadde hørt om, av noen som liksom reklamerte for hasj da, på #Oslo), at Degos og dem, kunne få tak i hasj, da).

Så av de 2,5 grammene, med hasj, som jeg kjøpte.

(Min halvdel av de fem grammene, som Glenn Hesler og jeg, hadde spleisa på).

Så røyka jeg bare en veldig liten del, (av dette), selv.

Nemlig da jeg tok med denne hasjen, ut til Axel, på Vestre Haugen.

På slutten av 1998, eller begynnelsen av 1999, (må det vel ha vært).

Siden jeg visste det, at Axel røyka hasj, (omtrent som om det var vanlige sigaretter), da.

(For jeg hadde nemlig jeg sett det, (mens jeg nesten ikke trodde mine egne øyne, og ble rimelig sjokkert da), at Axel, (helt aleine), raskt nirøyka, en hel joint, (som søstera mi Pia hadde lagd vel), med mange kraftige magadrag, (etter hverandre), en jul, (eller noe sånt), som vi var hjemme hos Pia, det andre stedet hu bodde, i Tromsøgata.

(Uten å spørre om noen andre ville ha et trekk, av jointen, eller noe, da.

Mens han satt ved samme bord, som Pia og meg, vel.

Mens vi tre søsknene, dreiv og prata, om et eller annet, da).

Og dette var mens Axel fortsatt var tenåring, da.

Så jeg ble jo litt sjokkert da, (for å si det sånn).

Og Axel, han bodde jo fortsatte bodde hjemme, hos sin far Arne Thomassen og stemor Mette Holter, på slutten av 1998, (eller om dette var på begynnelsen av 1999).

(At jeg tok med min del av den hasjen, som jeg hadde kjøpt, sammen med Glenn Hesler, hjem til han, på Vestre Haugen).

Og Axel, han er jo født, i 1978.

Så Axel bodde altså hjemme, hos foreldrene sine, til ihvertfall etter at han fylte 20 år, da.

Før han vel flytta inn, hos sin danske sjef Peter, på Majorstua, seinere i 1999.

(Noe sånt).

Selv om Axel også var et år i militæret.

For han var kokk, ombord på en militærbåt, i Nord-Norge, husker jeg.

(En båt som Axel sa at mye kjørte reinsdyr hit og dit, for samene).

Og det må vel ha vært rundt 1997 vel, (at Axel var i militæret).

Noe sånt).

Axel og jeg, vi delte kanskje en tredel, av de 2,5 grammene, med hasj, da.

Og David Hjort og de.

De delte kanskje en tredel, (de også), på det nevnte nachspielet, hjemme hos meg, da.

Og Glenn Hesler og Cilla, de delte den siste tredelen, (eller hvor mye det var, som var igjen), da.

(På denne ‘#blablabla-festen’, hjemme hos meg, langfredag, i 1999, da).

Jeg røyka ikke noe hasj, på den #blablabla-festen.

For jeg skulle nemlig jobbe, på Rimi Nylænde, (aka. Rimi Lambertseter), som leder, dagen etter, (nemlig på påskeaften).

Men da hadde jeg jo hatt fri, både på skjærtorsdag og langfredag, da.

Og jeg skulle jo også ha fri, på både første og andre påskedag.

(Siden disse påskedagene, jo er helligdager, i Norge).

Og på påskeaften, så er det ikke noe særlig med bestillinger, (eller lignende), som skal tas, i en matbutikk.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og på påskeaften, så var bare butikken oppe, fra 9 til 15, da.

(Og ikke helt til klokka 18, som var vanlig, på en lørdag).

Så jeg tenkte at jeg bare kunne ta den påskeaften-jobbinga, på ‘kondisen’ liksom, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Før Cilla og Glenn Hesler begynte på den siste delen, av hasjen min.

Så ble vi sultne, og dro ut for å kjøpe oss noe mat, da.

Cilla satt på i min Sierra.

Mens Glenn Hesler, han kjørte i sin Volvo stasjonsvogn, da.

(Istedet for å sitte på, i min bil, da).

Så vi var kanskje litt rånete.

Vi kjørte bort til Statoil, på Kiellands Plass der, (husker jeg).

(En bensinstasjon som var døgnåpen).

Men der fant vi vel ikke noe særlig digg mat, å spise.

(Eller om vi bare dro dit for å kjøpe røyk, eller noe.

Kanskje vi skulle kjøpe tobakk, til hasjen?

Hvem vet).

Og jeg husker at en av betjeningen der, sa ‘hva er dette for noe?’.

(Eller noe sånt).

Om Glenn Hesler, Cilla og meg, da.

(Da vi gikk ut av den bensinstasjonen).

De mente kanskje at hu Cilla så ung ut, da.

(Eller noe sånt).

Men hu var jo født i 1979.

Så hu fylte jo 20 år, dette året, (som jo var 1999).

Så dette var jo bare tre voksne folk, som fant på noe sosialt.

Så at noen Statoil-folk skulle blande nesa si opp i det, da.

Også i Norges største by Oslo?

Dette var jo ikke en trøtt Sørlandsby, liksom.

(For å si det sånn).

Men en storby og Norges hovedstad.

Nei, en sånn kommentar, som jeg overhørte, at betjeningen, på en overbemannet Statoil-stasjon, (for det var vel ingen andre kunder der, sånn som jeg husker det, ihvertfall, og det stod vel to karer, bak disken der, mener jeg å huske), kom med, bak ryggen på oss, da vi gikk ut av bensinstasjonen.

Nei, det så jeg på som noe slags ‘sladrekjærring-aktivitiet’, nesten.

(Må jeg innrømme).

Så det brydde jeg meg ikke noe særlig om, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var jo glad i de burgerne, som ble solgt, i Torgbua, (like ved Plata der).

Fra den tida, før de narkomane, pleide å holde til, i det området, da.

(Det var forresten fra like ved Torgbua der, at Abildsø-bussen, (altså 71-bussen), pleide å gå fra.

På den tida, som jeg bodde, på Abildsø.

Det vil si studieåret 1989/90.

Så jeg følte meg nok litt hjemme, ‘borti der’, da).

Så jeg fikk med Cilla og Glenn Hesler, på å bli med, på å dra til Torgbua, da.

(Som vel også var, (mer eller mindre ihvertfall), døgnåpen).

Dette var en stille natt, uten mye trafikk, osv.

(Og det var ingen narkomane å se rundt der heller, forresten.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så jeg bare parkerte, på fortauet, like ved Torgbua der, da.

(Noe jeg ikke pleide å gjøre.

Men jeg pleide heller ikke å kjøre rundt om natta, for å kjøpe burgere.

For jeg pleide å planlegge sånt bedre, da.

Men dette var en sosial begivenhet, som ikke var planlagt, da.

Og vi kjørte jo rundt der, i to biler.

Og Glenn Hesler og meg, vi var ikke vant med, å kjøre rundt, (etter hverandre liksom), i Oslo sentrum.

Så derfor ble parkeringen litt harry liksom, da.

Men jeg parkerte liksom på den sida, av Torgbua, som var motsatt retning, av Oslo S der, da.

Og det var et sted, hvor folk sjelden gikk, (ihvertfall ikke om natta), da

Og det var fortsatt plass til å gå forbi bilen.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og det lå ikke noen hus, (eller lignende), der vi parkerte, da.

(Men kun en park, vel).

Så vi stod ikke i veien for noen liksom, da.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Vi kjøpte burgere.

Og Cilla ville inn på utestedet Paleet, som lå cirka rett over gata, for Torgbua og Plata der, da.

Der hadde jeg en gang sett en polakk, som fikk knust et askebeger, (eller noe sånt), i trynet.

(En gang jeg var med David Hjort dit.

Eller, da var vel også Linn Korneliussen med.

Så dette må vel ha vært seinere.

Men jeg hadde vært der en gang, med David Hjort, (og også Roger fra Sagene og dem, vel).

Og da ble det også nesten bråk, husker jeg.

For en pakistaner, (var det vel), stod liksom og sperret veien for meg, da.

Da jeg kom tilbake, (til bordet vårt), med to halvlitere, som jeg hadde kjøpt, i baren der.

(Til David Hjort og meg, da).

Og da, så så David Hjort så rart, på han pakistaneren.

Som om det var noe foregikk da, syntes jeg).

Uansett så skulle jeg jo, på jobb, dagen etter.

Og dette med at jeg skulle møte hu Cilla.

Det hadde jo allerede tatt av.

I og med at Glenn Hesler, også hadde blitt med, på det her møtet, (etter mas fra Cilla), da.

Så jeg ville ikke ha det sånn, at det skulle ende med, at alle pakkisene i byen liksom, også ble med på det her #blablabla-møtet, da.

(Hvis det er lov å si det.

Det måtte vel finnes noen grenser liksom, (tenkte vel jeg).

(For å si det sånn).

Så å gå inn på Paleet der.

(For å drikke, osv).

Det sa jeg nei til da, (må jeg innrømme).

(For vi stod jo feil parkert osv., også.

Og jeg skulle jo på jobben dagen etter.

Og jeg jobba jo som butikksjef.

Og jeg kunne jo ikke drikke der, heller.

(Siden jeg kjørte).

Og det kosta vel også muligens penger, å komme inn, på Paleet der.

Og Glenn Hesler gikk ‘aldri’ ut på byen, husker jeg.

Og han drakk jo heller ‘aldri’,

Og han kjørte jo i tillegg også.

Så dette hadde bare blitt som noe dumt, (for meg da), må man vel si)).

Så vi kjørte bare hjem til meg igjen, (på St. Hanshaugen), etter at burgerne våre, var ferdige, da.

Og der, så satt vi våkne, resten av natta.

Mens Glenn Hesler og Cilla, røyka hasj, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dagen etter, så skulle jeg på jobb, da.

(Klokka 7, må det vel ha vært).

Og Glenn Hesler skulle hjem.

Og Cilla skulle til han Ali, på Nordstrand, da.

(Var det vel).

Vi skulle ihvertfall alle sammen kjøre i den samme retningen, da.

(Selv om jeg lurer litt på nå, om ikke Glenn Hesler kjørte en litt rar vei, tilbake til Skjetten.

Men han hadde kanskje røyka for mye hasj.

Det er mulig).

Så Cilla satt på med meg, siden hu skulle samme vei, da.

Og Glenn Hesler kjørte foran, (på Ringveien), husker jeg.

Gjennom en tunnel, like før Ryen, (var det vel).

Og på Store Ringvei, like før, (og gjennom), den tunnelen.

(Før Bryn der).

Så kjørte Glenn Hesler så raskt, at jeg ikke turte å holde følge, med min Ford Sierra, (husker jeg).

For forstillinga, (var det vel), på den Ford Sierra-en.

(Eller ramma, eller hva det kalles).

Den virka ikke så sikker, da.

(For meg, ihvertfall)

Jeg ble redd for at jeg skulle miste kontrollen, over bilen.

Så jeg turte ikke å kjøre så fort, som Glenn Hesler, (husker jeg).

(Som vel kjørte i 150 kanskje.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg slapp Cilla av ved Rimi Karlsrud, (eller noe sånt), var det vel kanskje.

(Hvor hu skulle møte han negeren sin, Ali, da.

Eller om han var mulatt).

Noe sånt.

Og så dro jeg på jobben, da.

Hvor jeg var rundt klokka 7, vel.

Og jeg husker det, at Henning Sanne sin kamerat, (som jeg kjente han som, på den her tida), Stian Eriksen, skulle jobbe, på Rimi Nylænde, den dagen.

Stian Eriksen hadde påske-perm, fra kavaleriet.

(Det er derfor jeg husker det, at dette var snakk om påsken, i 1999.

For påsken 1998, da hadde jeg ikke begynt som butikksjef ennå.

Og påsken år 2000, da var Stian Eriksen ferdig i militæret, og jobba som min assistent, på nettopp Rimi Nylænde, da).

Og jobba som kassamedarbeider, (denne påskeaftenen), vel

(For Stian Eriksen.

Han hadde vel ikke fått noe lederopplæring ennå.

I rimi.

På den her tida.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall.

Hvis han ikke fikk det, av butikksjef ‘Audi-Monika’, som var butikksjef der før meg.

Fram til cirka et halvt år før det her, da.

Men det tror jeg ikke, at han fikk, (hvis jeg skal være ærlig).

For da ville jeg vel antagelig ha fått høre om det, tror jeg)..

Stian Eriksen, han hadde jo jobba en gang, på Rimi Bjørndal.

(Hvor jeg da jobba som assisterende butikksjef.

Noe jeg jobba som der, fra våren 1996 til høsten 1998).

Etter at jeg ringte til Rimi Nylænde, og Henning Sanne der, fortalte meg det, at kameraten hans, kunne jobbe.

(Nemlig Stian Eriksen, da.

Som jeg før han dukka opp, på Rimi Bjørndal der, ikke hadde sett før).

Så jeg kjente Stian Eriksen litt fra før, da.

(Nemlig den gangen han jobba, på Rimi Bjørndal, da).

Selv om han vel hadde vært i militæret, hele dette halvåret, som jeg hadde jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, (nemlig fra høsten 1998 til påsken 1999)..

Så jeg fortalte det, til Stian Eriksen da, at jeg hadde vært våken, hele natt.

(Fordi at jeg hadde hatt noe folk på besøk, da).

Og bare jobba disse åtte-ni timene, på kondisen liksom, da.

Og da fikk Stian Eriksen litt sjokk, (tror jeg).

Men jeg syntes at dette var greit selv, siden jeg jo hadde fri, i to dager, etter denne korte lørdagen.

Jeg hadde jobba mange lørdagsvakter, (som leder, i Rimi), før dette.

Og disse lørdagsvaktene, de hadde jo da som regel, vært tre timer lengre.

Så en 7-16-vakt, det var liksom som ingenting å regne, (for meg), da.

(Sammenlignet med de 7-19-vaktene, som jeg vanligvis pleide å jobbe, på lørdager, (i Rimi), liksom).

Men jeg vet ikke om han Stian Eriksen skjønte helt hva jeg mente.

Og jeg hadde kanskje blitt litt prega, av å kjøre etter Glenn Hesler, på Ringveien.

For jeg husker at jeg kjørte for fort, på noen ganske små veier, oppe på Lambertseter der.

Da jeg skulle kjøre Stian Eriksen, (som seinere ble min assistent, på Rimi Nylænde, når han var ferdig med militæret, etter at han Jan Henrik, (som var assistenten min, før Stian Eriksen), skulle inn til sin førstegangstjeneste, i militæret, da), og noen andre kolleger av oss, hjem etter jobben, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter denne kvelden, så møtte jeg vel aldri hu Cilla, (og heller ikke Degos og dem), igjen, tror jeg.

Selv om jeg fortsatte å chatte en del med hu Cilla, på #blablabla, da.

Før hu ga seg der, etter at Tosh, (aka. Thorstein Bjørnstad, fra Trondheim), hadde gjort et eller annet, som hu ikke likte, da.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Stikkord: Rimi Nylænde

Min Bok 5 – Kapittel 199: Og enda mer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen

Mer fra Facebook

Pia Simensen

Mer fra Facebook-gruppen: ‘Du vet du er fra Larvik når …’

Mer fra ‘Ågot-huset’

Min Bok 5 – Kapittel 195: Mer fra den tida jeg bodde på St. Hanshaugen

Min Bok 5 – Kapittel 186: Kristin fra Rimi Nylænde

Det her er nok en i slekta, til min adoptiv-tremenning Øystein Andersen sin kamerat Tom Fackenberg, (som ble kalt for ‘Fuckenberg’ eller ‘Fuckers’), som bodde like ved Rimi Nylænde, (hvor jeg jobbet som butikksjef), og som kalte seg ‘foxxx’, på irc

Min Bok 5 – Kapittel 181: Mer fra den tida jeg bodde på St. Hanshaugen

Min Bok 5 – Kapittel 174: Enda mer fra tiden da jeg bodde på St. Hanshaugen

Regjeringen søker på min tidligere butikksjef, i Rimi, Elisabeth Falkenberg, og en Wenche, (som muligens er hennes tidligere ‘undersott’, på Rimi Nylænde, nemlig Wenche Berntsen)