[21:47] <tailpush> det er bra, da får den kjøling
[21:53] <lstor> Nå er jo det ganske lenge siden, og jeg er ikke så god på navn.. Men var det Wenche?
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Hei Erik! Venner på facebook?
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Jan 4, 2011 at 8:19 PM | |
|
To: Lars Storjord <larsstor@ifi.uio.no> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Hei Erik! Venner på facebook?
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Jan 4, 2011 at 6:21 PM | |
|
To: Lars Storjord <larsstor@ifi.uio.no> | ||
| ||
PS.
For jeg fikk jo en del kritikk mot meg, da jeg jobbet som butikksjef i Rimi, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, fra 1998 til år 2000, og på Rimi Kalbakken, i Groruddalen, fra høsten år 2000, til våren 2001.
Og kritikken kom fra blant annet ekstrahjelper på Rimi Nylænde, (Ida og Benedikte aka. Benny vel), og en assistent, Kjetil Prestegarden, på Rimi Kalbakken.
Og kritikken gikk på at jeg ikke gjorde noe, eller ikke gjorde nok, arbeid, på jobben.
Men, som Dilbert nevner her, så er det visst noe som heter ‘uverifiserbar produktivitet’.
Et uttrykk som jeg ikke kan huske å ha vært borti før.
Men det kunne jeg jo ha sagt da, (selv om de i Oslo Øst nok ville sagt at jeg var en snobb), at det arbeidet jeg gjorde som butikksjef, ofte kunne være ‘uverifiserbart’.
(Selv om jeg da kanskje hadde snakket over hue på dem?).
Og da hadde nok de Østkantfolka antagelig nok bare begynt å mobbe meg.
Men men.
Men jeg kan jo prøve å forklare.
I tilfelle det er noen folk som leser bloggen, som ikke er fra Oslo Øst, (for å tulle litt).
Mye av arbeidet, som en gjør i en butikk, er arbeid som ikke kan verifiseres.
For eksempel, så plukker man kanskje opp kvitteringer/søppel fra gulvet i inngangspartiet, man sorterer ut dårlig frukt fra fruktdisken, man henger opp prisplakater som har falt ned, man setter vogner på plass, man rydder bort papp fra hyllene, man tar bort varer som har gått ut på dato og rydder kanskje i kjølediskene, man hjelper kanskje noen ansatte og svarer på spørsmål de har om arbeidet, man må ta telefoner og bestille nye stativ til fruktposene i frukta, for eksempel, man må ringe et kjølefirma hvis fryserne har for lav temperatur, så man må også sjekke temperaturene i diskene, man må følge med på mulige butikktyver, og snakke med selgere, og mye mer.
Og alt dette må man gjøre,mens man hele tiden fremstår samlet og korrekt ovenfor kunder og medarbeidere.
Så alt dette kan gå i en boks, som vi kan kalle, (som Dilbert fant ordet for), ‘uverifiserbar produktivitet’.
Og da kan ikke jeg si at jeg har gjort så og så mye, for da må man jo ha en person, som dilter etter en, i butikken, og skriver opp alt hva en gjør, omtrent.
Så det ville jo blitt det skjema-veldet, i butikkene, hvis man skulle hatt det sånn.
Så man kan nesten ikke diskutere de klagene der på meg, om at jeg gjorde lite/inget arbeid, seriøst.
For da blir det bare som noe ukonstruktiv synsing mye, mener jeg, å diskutere om ting som ikke kan verifiseres.
(Ihvertfall så burde jeg hatt den samme beskyttelsen da, i jobben min, mener jeg, som i domstolene, at tvilen skal komme tiltalte tilgode.
Men men).
For jeg kunne jo ikke ventes å dokumentere alt arbeidet jeg gjorde.
(Det ville tatt for mye tid, og det finnes vel ingen butikker i verden, hvor de ansatte skriver opp hver minste ting de gjør.
Da ville det nok blitt så dyrt å drive butikkene, at prisene på matvarene hadde økt kraftig.
Så det er det vel ingen som har begynt med enda, tror jeg.
Så så lenge det ikke gikk en kar etter meg, og skreiv opp alt jeg gjorde, og lot meg få notatene, ved dagens slutt, så ville det være vanskelig for meg, å forsvare meg, mot sånne spørsmål/klager).
Og jeg hadde heller ikke det perspektivet for meg, da jeg jobbet i butikken, for jeg ventet ikke å bli angrepet på den måten.
Jeg jobbet ut ifra et kundeservice-perspektiv, (som jeg lærte om da jeg gikk handel og kontor, på videregående, og var blåruss), og ikke utifra et ‘selvforsvars’-perspektiv.
Hvis man skal diskutere noe seriøst, så må det være noe som kan måles, mener jeg.
Og uverifiserbar produktivitet, det kan ikke verifiseres, (som man skjønner av uttrykket), og derfor ikke måles.
Så hvis man skulle diskutert noe seriøst, (i forretningsverdenen), så måtte man ha diskutere tall, mener jeg.
(Ihvertfall når det gjelder å klage på en medarbeider).
Altså, hvor mange timer jobber den og den?
Hvor mye har omsetningen økt?
Har vi fått flere kunder?
Hvor mange klager har butikksjefen fått fra kunder, sendt til hovedkontoret?
Sånne ting kunne man ha diskutert.
Men hvis jeg hadde begynt å prate om ‘uverifiserbar produktivitet’, på personalmøtene og ledermøtene i Rimi.
Når jeg jobba i Oslo Øst.
Så hadde nok de litt ‘fæle’/rølpete Østkantfolka, begynt å angripe meg nærmest, er jeg nok litt redd for.
Og sagt at jeg var som en Vestkant-soss/snobb.
Så da tror jeg nok at jeg egentlig gjorde det rett, og bare holdt kjeft, når de Østkantfolka, (Ida, Benny/Benedikte og Kjetil Prestegarden), begynte med de, (jeg må vel nesten si), litt idiotiske, (eller ihvertfall ukonstruktive), spørsmålene/klagene sine.
Men men.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på når jeg leste den tegneserien nå, tilfeldigvis.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Klage på Bjørn Kolby
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Dec 18, 2010 at 7:02 AM | |
|
To: roar.flathen@lo.no | ||
| ||
PS.
Og en av grunnene, til at jeg var ganske kjent, i Oslo sentrum.
Det var fordi, at da jeg studerte på NHI, (på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet), så hadde de eksamener, på mange forskjellige steder, i Oslo sentrum.
Blant annet oppe på Øvre Grunerløkka, like ved der hu Siri Rognli Olsen bor/bodde, (som jeg har skrevet om på bloggen).
Og også i LO-bygningene på Youngstorget, pleide NHI å ha eksamener.
Faktisk i det samme bygget vel, som Rimi hadde julebord, det året jeg var butikksjef, på Rimi Langhus, i 2001, hvis jeg ikke tar helt feil.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://www.aftenposten.no/pengenedine/article3897404.ece
PS.
Da jeg var i militæret, under førstegangstjenesten, skoleåret 1992/93.
Så sa jeg at min kamerat, fra siste året på videregående, på Gjerdes VGS., i Drammen, Magne Winnem, kunne få låne videoen min, som jeg kjøpte i 1988 vel, for en av de første lønningene jeg fikk, fra CC Storkjøp.
Men da jeg var ferdig i militæret, så viste det seg det, at den videoen var helt utslitt.
Enda jeg hadde brukt den forsiktig, fra 1988 til 1992.
Så Elin og Magne Winnem hadde virkelig leid mange videofilmer, skjønte jeg, det året jeg var i militæret.
Men men.
Søstera mi, Pia Ribsskog, var jo hjemløs.
Så hu lot jeg flytte inn hos meg, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, etter militæret.
Så i begynnelsen, så hadde jeg problemer nok med å få penger til mat, til meg og søstera mi.
Og sånne ting.
Men seinhøsten 1993, så husker jeg at jeg kjøpte en skjorte vel, før julebordet, til Rimi Nylænde, (som var i en restaurant, i samme gata som puben ‘Tut og Kjør’, i Oslo, hvis jeg husker riktig).
Men før det, så var det noen måneder med dårlig råd da.
I 1994, var det kanskje, så lurte jeg på om jeg skulle kjøpe ny video da.
For jeg fikk jo video, av faren min, allerede i 1980.
Jeg bodde jo alene fra jeg var ni år.
Men jeg var nok den første, som fikk video, på Bergeråsen, vil jeg tippe på.
En Akai-video, som hadde kostet faren min 8-9.000 vel.
Kanskje det var derfor han mente han kunne flytte fra meg, og ned til Haldis, siden han hadde kjøpt den videoen?
Hvem vet.
Men jeg var veldig vant til å ha VHS-videospiller da, siden jeg var guttunge.
Og jeg var vant til å også ha videokamera, på Bergeråsen, siden faren min kjøpte et videokamera, som vel var ‘bøff’.
Noe sånt.
Men men.
Så kikka jeg i en el-butikk, på Bryn-senteret, mener jeg det var.
Bryn-senteret var på veien, fra Ellingsrudåsen, (hvor jeg bodde, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23), til Lambertseter, (hvor jeg jobba, på Rimi Nylænde), med t-banen.
Og da så jeg det, at en video, kostet ca. 2.000.
Og det var nesten sånn at jeg hadde råd til det.
For jeg fikk jo bedre og bedre råd da, utover 90-tallet, etter militæret, etter å ha hatt dårlig råd i starten.
Jeg tenkte det, at det hadde vært kult, å hatt to sånne videospillere.
For da kunne jeg redigere musikkvideo-kassetter, osv.
Så sånn var det.
(Men min tremenning, Øystein Andersen, fortalte meg etter at jeg hadde kjøpt videoene, at det _ikke_ var kult.
Enda han da vel hadde kutta ut meg, året før vel.
Mener jeg ganske sikkert å huske).
For man kunne kjøpe de videoene på avbetaling.
Og betale kanskje 200-300 i måneden.
Og det hadde jeg råd til, selv om jeg jobba på Rimi.
For jeg hadde ikke så mange andre faste utgifter, annet enn månedskort og husleie.
Men da, så fikk jeg et kredittkort, når jeg ba om avbetaling.
Og en jul, så skulle jeg besøke ‘Haldis-familien’, i ‘Haldis-huset’, i mangel av andre steder å dra.
Og da løy NSB til meg, og sa at bussene gikk som vanlig.
(Selv om det var jul).
Så da jeg kom til Drammen Rutebilstasjon, så måtte jeg ringe og klage.
(Jeg mener at Vibeke Kjølstad, fra klassen min på Svelvik Ungdomsskole, satt på Drammen Rutebilstasjon der, og hørte på.
Hvis jeg så riktig.
Men men).
Mer da.
Så måtte jeg ta taxi, fra Drammen til Bergeråsen, på julaftenen 1994, var det kanskje.
Siden NSB hadde løyet for meg angående rutetider da.
Jeg spurte vel hos informasjonen på Oslo S., mener jeg å huske.
Men men.
Så da måtte jeg bruke det kredittkortet, for å få råd til drosje, fra Drammen til Berger, for det kosta vel ca. 500-600 kroner, i 1993, mener jeg å huske.
Det var jo julaften.
Så litt av poenget var jo å komme seg til julemiddagen.
For jeg måtte vanligvis jobbe på Rimi, på julaften, enda jeg skulle ca. 10 mil, til julefeiring, fra jula 1993 til jula 1996 vel.
Rundt jula 1997, så begynte søstera mi, Pia Ribsskog, å ha julefeiring inne i Oslo.
Noe sånt.
Men det var søstera mi, Pia Ribsskog, som ofte fant ut hvor jeg skulle være i jula.
(For jeg jobba jo i matbutikk, og der var det alltid veldig travelt, i ukene og månedene før jul.
For desember er den måneden, som det selges suverent mest matvarer, i året.
Pga. at folk skal ha mye mat til jul og nyttår da.
Ihvertfall er det sånn i Norge).
‘Christell lurte på om du ville feire jul sammen med dem i år.
Miss Norway, (eller frøken Norge, eller noe sånt), kommer dit, (til ‘Haldis-huset’) iår, osv.’.
(Da ble det litt vanskelig å si: ‘nei, jeg vil heller sitte hjemme alene i hybelleiligheten min’).
Sånne ting kunne søstera mi si, når jeg besøkte henne, en gang i blant, i Tromsøgata, for å hilse på, eller byttelåne noen romaner, (siden jeg pleide å lese på senga, for å få sovne, og søstera mi var med i en bokklubb), eller sånne ting.
Så jeg ble også lurt litt i den kredittkort-fella.
At jeg skulle bare kjøpe noen videoer på avbetaling, som tilsammen kostet 4.000.
Så fikk jeg et kredittkort med mer kreditt, mener jeg å huske.
Så det er litt som at dem prøver å lure folk til å miste kontrollen på økonomien sin.
I de el-butikkene i Norge.
(Selv om jeg alltid hadde kontrollen, frem til Statens Lånekasse, tulla med studielånet mitt, da jeg skulle studere i Sunderland, i 2004).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på, da jeg leste den avisartikkelen.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jeg var jo skolelei, etter 12 års skolegang, og hadde nettopp gått et år informasjonsbehandling, på Gjerdes VGS., i Drammen, før jeg skulle studere nettopp informasjonsbehandling, på NHI, i Oslo.
Så jeg lå litt foran de fleste av mine studiekamerater, på det første året på NHI, skoleåret 1989/90.
Så jeg dro ofte på Deichmanske bibliotek, i Oslo, (ved regjeringsbygget).
For dette var på slutten av 80-tallet, når man fortsatt snakket om evighetsstudenter.
(På den tiden, så kunne man studere så lenge man ville).
Og det var før de dystre første årene på 90-tallet, hvor det var nedgangstider og bankreklamene oppfordret folk til å ‘don’t worry’, men de hadde streket over ‘don’t’.
Så på 90-tallet, så skulle man bekymre seg.
Mens på 80-tallet, så skulle man ikke bekymre seg.
Det var det som var ‘main-stream’-en, på de to tiårene, vil jeg si.
Da mener jeg egentlig siste halvdel av 80-tallet, med Dynastiet osv.
Og første halvdel av 90-tallet, før det ble oppgangstider igjen.
Så det var nesten som på 30-tallet, kan man kanskje si.
At det kom et stort børs-crack da, med nedgangstider og det hele.
En leilighet i en av høyblokkene, på Lambertseter, gikk for like under 100.000, mener jeg å huske, fra rundt 1994.
(Da jeg jobbet som aspirant osv., på Rimi Nylænde).
Men jeg fikk ikke banklån da, (av en eller annen grunn), hos Sparebanken NOR, på Bryn.
Men men.
Mer da.
Jo, så min første studietid i Oslo, var fremdeles under jappetida og de glade 80-årene.
Det var på slutten av disse.
Det var fortsatt litt futt i 80-tallet, vil jeg si, da jeg flytta til Oslo.
Ihvertfall det første året.
Selv om det kanskje var enda artigere, tidligere på 80-tallet.
Det er nok mulig.
Så jeg var nesten som en japp, kan man kanskje si, de første månedene mine i Oslo.
Jeg kjøpte meg mørk enkeltspent(?) dress, (på Cubus på Oslo City vel), og var ute på byen, på diskoteker og puber, sammen med Magne Winnem ofte, fra Gjerdes VGS.
Dette var i jappetidens ånd, kan man kanskje si, som fortsatt levde da.
Samtidig, så følte jeg en kjedsomhet.
Det var vel på hverdagene da.
Så jeg gikk og lånte science fiction-klassikere, på Deichmanske bibliotek.
Bøker som jeg hadde hørt om vel, men ikke lest da.
Det var George Orwell – 1984.
Det var Aldeous Huxley – Vidunderlige nye verden.
Og det var en bok som hadde en tittel, som var noe med temperaturen for når papir brenner, i Fahrenheit.
Jeg skjønner kanskje det, at folk som studerte på det triste og bekymrede 90-tallet, kanskje ikke leste disse bøkene.
Da skulle man nok kanskje helst jobbe i butikk, og sånn, som jeg også gjorde.
Og kanskje lese Hamsun, eller Kafka, eller Mykle.
Det var det jeg leste på 90-tallet, ihvertfall.
Men på slutten av 80-tallet, i Oslo, så leste jeg mye science fiction da.
Som jeg syntes var artig.
Nye generasjoner, som vokste opp med Sky Channel og He-Man osv.
De kjenner kanskje ikke disse bøkene.
Dette er snakk om bøker, hvor folk blir advart, for ‘Storebror’, osv., som er staten, som ser alt da.
Så disse bøkene, (som alle er klassikere), kan kanskje hjelpe folk å forstå litt om hva som foregår da, når det gjelder maktmisbruk osv., fra myndighetene, i våre dager.
Hvis noen har lyst til å prøve seg på de bøkene jeg leste som ung student, for mer enn 20 år siden.
Jeg skal se om jeg klarer å finne disse bøkene.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om George Orwell – 1984:
http://no.wikipedia.org/wiki/1984_(roman)
PS 2.
Her er mer om Aldeous Huxley – Vidunderlige nye verden:
http://no.wikipedia.org/wiki/Vidunderlige_nye_verden
PS 3.
Her er mer om Ray Bradbury – Fahrenheit 451:
PS 4.
Jeg leste også en del science fiction, av Axel Jensen og han ene fra Bing og Bringsvær.
Og en del forskjellig da.
Jeg hørte mye på musikk, på den tiden, og lånte også noen ganger kassetter, fra Deichmanske bibliotek da.
Hvis det ikke var LP-plater.
Men jeg var ganske rastløs, det første året i Oslo.
Jeg trodde det skulle møte masse interessante mennesker, osv., i Oslo.
(Spesielt damer).
Men jeg vet ikke om jeg ble litt skuffa, når det gjaldt det?
Men jeg var rundt i plateforretningene og i hamburgerbarene osv., på hverdagene.
Og på utestedene, (ofte sammen med Magne Winnem), i helgene.
Jeg levde vel den livsstilen, som jeg var vant til, fra språkreiser og ferier, til Brighton, i Sør-England, som tenåring, om somrene på 80-tallet.
Så sånn var nok det.
Så ble det litt kjedeligere i Oslo etterhvert, når jeg skjønte hvor lite det studielånet, som var på den tida, egentlig rakk.
Og så måtte jeg i militæret, etter et par-tre år i Oslo.
Til Geværkompaniet/Oppland Regiment, i Elverum.
Noe som var som et sjokk for meg.
For det var veldig tøft, og jeg hadde nok med å henge med der.
Og man ble jo nesten hjernevaska, og det som var.
Så etter det året i Geværkompaniet, så mista jeg helt tidsånden, tror jeg.
Eller jeg passa vel inn også, for jeg ble nesten helsefrik.
Og slutta å røyke og drikke cola.
Og trente mye, i helger osv.
I stedet for å gå på byen, en lørdag, på 90-tallet, etter militæret.
Så ville jeg heller ofte dra å trene, sammen med Glenn Hesler, Magne Winnem og/eller halvbroren min, Axel Thomassen.
Så jeg hadde flere livsstiler i Oslo.
Først var jeg liksom japp og nesten bohem samtidig, det året jeg bodde på Abildsø.
Så ble jeg mer strebete, et par år, når jeg skjønte at studielånet ikke varte så lenge.
Så ble jeg nesten helsefrik, etter militæret da.
Og slutta å røyke og drikke cola osv.
Samtidig som jeg jobba i en lavt betalt jobb, i Rimi.
Men det var pga. nedgangstidene.
Jeg kunne ha tatt ferdig datautdannelsen min, fra NHI.
Men som sagt, så var det nedgangstider, og bankene reklamerte med ‘Worry’, rundt den tiden.
Så det fristet ikke å ta opp mer studielån.
Jeg var ikke vant til å ha gjeld, så jeg tenkte jeg fikk bare jobbe meg oppover, uten å ta opp så mye gjeld.
Og min søster Pia Ribsskog, var hjemløs, og flyttet inn hos meg, på Ellingrudåsen, på rommet mitt, på Ungbo der.
Så videre studier ble i praksis uaktuelt.
For jeg måtte tjene penger.
For jeg hadde også søsteren min å tenke på.
At jeg måtte spille det ‘safe’, siden jeg hadde en hjemløs søster boende hos meg og.
Så da var ikke videre studier, på ganske lavt studielån, noe reellt alternativ egentlig.
Så søstera mi Pia, Hu ødela egentlig for studiene mine, vil jeg si.
(Selv om hu sikkert ville begynt å skrike fælt, hvis man fortalte henne det.
Og jeg ville kanskje ikke begynt å studere heller.
Men hun var med på å ødelegge for studiene mine, vil jeg si.
Hvis ikke søstera mi hadde flytta inn hos meg, sommeren 1993.
Så ville jeg nok tatt minst en tur innom NHI på Helsfyr, og hørt om mulighetene for å ta eksamen i det og det faget.
Det tror jeg nok.
Sånn at jeg kunne fått meg en grad.
Men det papiret jeg hadde fra NHI, var også ganske bra.
(Selv om jeg manglet et par eksamener).
Men det var nedgangstider, og få datajobber å få.
Så kun et papir fra NHI, holdt nok kanskje ikke så lenge, sommeren 1993.
Man måtte nok hatt erfaring, for å få jobb innen data da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
http://media.defenseindustrydaily.com/images/ORD_M2_Mounted_Lance_lg.jpg
PS.
Våpenet på bildet ovenfor, er en Browning 12.7 millimeter mitraljøse, (montert på en militær-bil, eller en forsvarsstilling, er det kanskje).
12.7 millimeter, det er diameteren, på ammunisjonen.
Dvs. at patronene, er over en centimeter brede.
I den ‘rare’ HV-avdelingen, med det vel litt grå/’kommunist’-aktige navnet, 2018 Støtteområde, som jeg var med i, fra starten, siden jeg ble overført dit, av Vernepliktsverket, da det HV-kompaniet, (2018 var kompani-størrelse, vil jeg si), ble opprettet i 1996.
I den HV-avdelingen, så hadde man en egen 12-7 tropp!
Altså en tropp da, på 20-30 mann, som bestod av kanskje 3-4 lag, som hver kanskje hadde 3-4 Browning mitraljøser da, (som på bildet ovenfor).
I Heimevernet!!
Hm.
Og dette Heimevernsområdet, det var del av HV02, som er Heimevernet i Oslo!
Så midt i Oslo, så bodde det ‘gærninger’, som på kort varsel, kunne rykke ut med 10-20 sånne mitraljøser da.
Pluss to tropper, med kanskje 40-50 geværsoldater, i tillegg.
Som alle hadde AG3 med 100 skudd.
Så det var en hær, vil jeg si.
Med større skuddstyrke enn hele Oppland Regiment, (aka. Geværkompaniet/Terningmoen), som jeg var i, i militæret, som liksom hadde ansvaret for forsvaret av Østlandet, (inkludert Oslo), i etterkrigstiden.
(Og ikke engang i Oppland Regiment, fantes det 12-7 tropper.
Vi hadde en 12-7 i hver tropp.
Og vi var en stående Nato-styrke.
12-7 tropper, (som en ganske sværvokst kar på laget mitt sa vel, (en som jeg lurer på om var fra Torshov?), at bestod av frivillige, som altså ikke var overført til Støtteområde av Vernepliktsverket, slik som oss geværsoldatene), de er nok ukjente, (før dette), i militærhistorien, vil jeg nok tippe på.
Så sånn er nok det).
Og dette var sneket inn, på en snedig måte, i Heimevernet, under det anonymiserende navnet, HV2018 (Støtteområde).
Som kanskje noen ville trodd at var noe mat-forsynings greier, eller noe.
Så dette minner meg nå om et slags statskupp, vil jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Det står på Vernepliktsbeviset mitt, (i PS-et ovenfor), at jeg var i HV-2018 Støtteområde, fra 1998.
Men, den tidligere datoen, som det står ovenfor.
06.02.1996.
Det var datoen, for informasjons-møtet, om Støtteområde.
Ca. 100 mann, var det kanskje, måtte møte, på et informasjonsmøte, på Lutvann.
Etter å plutselig ha blitt overført, fra mob-hæren, til HV, noen uker tidligere.
Ei som var min kollega, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, (hvor jeg jobbet som assisterende butikksjef), på den tiden.
Wenche Berntsen, fra Manglerud, (som har vært med på bloggen).
Hun fortalte det, at hun hadde en bekjent, som også var med der, og hadde blitt overført til Støtteområde, (som var noe helt nytt, i 1996), samtidig med meg, og som nok hadde vært på det samme møtet, på Lutvann da, som meg.
Fortalte hu Berntsen da.
Jeg måtte dra rett på jobb, etter det møtet.
Så jeg tok med AG-3 en min, (som vi fikk utdelt den dagen).
Og jeg satt den, på tellerommet, på Rimi Nylænde, for der var den ordentlig innlåst.
(Jeg turte ikke å ha den i bilen, for det var en varebil jeg hadde da, (en rød Toyota HiAce, som jeg kjøpte av ØA og Glenn Hesler, noen måneder tidligere), så noen kunne ha sett AG3-en gjennom vinduet).
Mens på tellerommet, på Rimi Nylænde, så var det alltid låst da.
Men jeg husker at noen Securitas-vektere, så den AG3-en da.
Når de skulle hente dagsomsetninga, fra dagen før da.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 4.
Dette med 2018 Støtteområde, det kan man ikke finne noe om, i aviser, eller på internett, (som jeg har sett).
De har de samme ‘hærene’ enda.
Men nå har de navn, som er oppkalt etter ‘Gutta på skauen’-aksjoner, under krigen.
Jeg lurer på om de er på kompani-størrelse enda?
I såfall så er disse avdelingene, de er små hærer, med skuddstyrke, omtrent som det tidligere Geværkompaniet/Terningmoen aka. Oppland Regiment.
De er omtrent som Telemark-bataljonen da.
Altså, så har HV, små hærer, som er mye sterkere, enn det Forsvaret hadde på Østlandet, på Sørlandet og på Vestlandet og i Trøndelag og i Nordland, under den kalde krigen!
Så jeg mistenker at de ‘rare’ HV-avdelingene, er noe slags militærkupp.
(Fra noe russisk mafia, f.eks?).
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Det som står, på Vernepliktsbeviset mitt, i PS 2 ovenfor.
Om at jeg kom inn i en ny avdeling, i april 2004.
Det må ha vært at den russiske mafiaen, gjorde dette, for å kunne kalle meg inn, til en ‘tulle rep-øvelse’.
Sånn at de kunne drepe meg.
Sånn at jeg ikke skulle komme meg til utlandet, for å studere ved University of Sunderland.
Som jeg bestemte meg for, etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’, i Oslo, i desember 2003.
Så sånn var det.
Men da HV ringte meg, (en jeg ikke husker navnet på), for å prøve å få meg med på noe slags ‘tulle-rep’, som bare varte i en dag, (av en eller annen grunn), våren/forsommeren, 2004.
Så bare forklarte jeg det, at jeg var midt i eksamensstria, ved HiO IU.
Så det passa jævla dårlig med noe rar HV-rep øvelse, for å si det sånn.
Så det bare sa jeg at ikke passa da, på telefonen.
(Jeg hadde jo fått tryne ødelagt også, ved et hudpleiesenter, på St. Hanshaugen, i desember 2003.
(Når jeg egentlig bare prøvde å få noe tips, om hvordan jeg kunne få fjerna noen rynker, som jeg hadde fått over nesa, som jeg fikk i Syden, sommeren 1998).
Så jeg syntes det hørtes veldig flaut ut, å dra på HV-øvelse da.
Samtidig med at jeg hadde en ekstra eksamen, det semesteret, (som jeg ikke hadde fått tid å ta, året før), ved HiO IU.
Så jeg måtte altså lese til 4-5 eksamener, på den her tida.
Så da bare forklarte jeg bare det, at det passa veldig dårlig da, med HV-øvelse, midt i eksamensstria, osv.
Det syntes jeg at dem burde forstå da, selv i Heimevernet.
Så det håper jeg at dem gjorde.
Men det at jeg ble overført til en ny, (ukjent for meg avdeling), i april 2004, det syntes jeg hørtes ganske rart ut.
Var dette bare tilfeldig, eller var det som jeg skrev en teori om, ovenfor, at det var noe ‘mafian’, som skulle bli kvitt meg, før jeg kom meg til England, for å studere.
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
‘Innsatsstyrker’, kalles disse HV-avdelingene nå.
De har fått mindre anonyme navn, som ‘Derby’ osv.
Derby må vel være det nye navnet på HV 2018 Støtteområde, (ettersom jeg kan skjønne).
Men hver av disse ‘innsatsstyrkene’, er i virkeligheten som et Geværkompani, ala det som stod på Terningmoen.
De er som en liten hær, hver av disse styrkene.
De er nesten som Telemark-bataljonen, hver og en av de!
Så Norge har nå 15-20 ‘hærer’, som er omtrent like sterke som Telemark-bataljonen.
Rundt om i landet.
Og dette har jeg ikke lest noe om i aviser, for å være ærlig.
Selv ikke under Cuba-krisen, under den kalde krigen, så var det mer enn en brøkdel, så sterkt forsvar, stående, i Norge sør for Troms.
Så dette er som et militærkupp, som har full kontroll på Norge, vil jeg si.
De mangler bare tennstemplene og tennstempel-fjærene, som har blitt samlet inn.
(Hvis ikke HV-soldatene har fått tilbake de nå.
Eller har fått nye maskingevær, (som har avløst AG-3).
Hm).
Men når jeg overhørte at jeg var forfulgt, av noe som ble kalt ‘mafian’, i Oslo, i desember 2003.
Så kunne jeg bestille tennstempel og tennstempelfjær selv, fra USA, for under 200 kroner.
(For jeg så at det stod i VG, (eller VG Nett), at noen andre i HV, hadde gjort dette.
Og at dette var fullt lovlig, for HV-soldater, å gjøre).
Noe jeg også gjorde, våren 2004, (i tilfelle jeg ble angrepet av noe ‘mafian’ i leiligheten min, på St. Hanshaugen, som jeg var litt redd for da).
Men da jeg dro for å studere, i Sunderland, i september 2004.
Da bare kasta jeg det tennstempelet, og den tennstempelfjæra, som jeg hadde bestilt fra USA.
(Det var sånn, ‘i tilfelle rottefelle’.
Fordi, at jeg ville ikke være uansvarlig.
I tilfelle tingene mine, (på en eller annen måte), skulle havne i noen andres hender, mens jeg var i utlandet.
For jeg hadde jo ikke like bra kontroll, på HV-utstyret mitt, når det lå hos City Self Storage, og jeg var i utlandet, (som da jeg bodde på St. Hanshaugen).
Så derfor, så ville jeg ikke at noen skulle kunne ha brukt det geværet, hvis de hadde innbrudd der.
(Selv om det var kameraer og alt mulig der, så det burde være sikkert som banken, omtrent.
Det lå inne i en murbygning og).
Min onkel Martin, han spurte meg, våren/sommeren 2005, om jeg hadde lagt tennstempelet og tennstempelfjæra, under en stein, (eller noe sånt), i Oslo.
(Av en eller annen grunn).
Men sånn ‘under en stein’-ting.
Det er sånn jeg forbinder med barndommen.
Jeg bare kasta de delene, (som kosta 19 dollar tilsammen vel, det vil si ca. hundre kroner).
I full fart, da jeg dro til England.
For de delene, de var litt sånn ‘på kanten’.
Det var ikke sånn hvem som helst burde ha.
Ihvertfall ikke sammen med en AG-3 fra HV.
Så derfor ville jeg ikke ha de delene, sammen med AG-3 en.
Og jeg ville ikke ta de med på flyet, i tilfelle en årvåken flyplass-medarbeider, så på noe skjerm, at jeg bar på våpendeler.
Det hadde nok blitt fengsel og avhør osv. da, tror jeg.
Og jeg tenkte ikke på å legge de delene, under en stein, som onkel Martin klagde på, at jeg ikke hadde gjort, i 2005.
(Hvorfor ville han ha de delene, forresten?).
For hvis noen hadde lettet på den steinen, på St. Hanshaugen, f.eks., i parken der da.
Noen unger, eller noe.
Så hadde sikkert folk i Oslo, trodd at det var noe farlige terrorisme-greier, eller noe.
Så jeg ville ikke at det skulle bli masse styr, og dyre etterforskninger, pga. de da litt brysomme/problem-fulle, delene.
Så de bare kasta jeg i søppel-containeren, utafor Rimi-leilighetene, i W. Thr. gt., sammen med andre ting jeg ikke hadde bruk for, (eller som ikke var verdt å spare på lengre, skrot, eller hva man skal kalle det, som hadde stått i boder osv., for jeg bodde på St. Hanshaugen i syv år vel), natta før morgenen jeg dro med flyet til London og videre til Newcastle og Sunderland, så kasta jeg de tingene.
Så sånn var det).
Så de to AG3-delene, (som var mine private), de ligger ikke sammen med HV-utstyret mitt nå, hos City Self-Storage.
Eller hvor de tingene nå har blitt av.
Det virker ikke som at City Self-Storage har helt kontrollen.
Fra den kontakten jeg har hatt med de.
Men men.
Her er uansett mer om de innsatsstyrkene:
http://no.wikipedia.org/wiki/Heimevernet
PS 7.
Her kan man se det, at norsk presse, de skrev om det, at det var mulig, for HV-soldater, (og andre), å kjøpe tennstempel og tennestempelfjær, fra USA.
Så da jeg overhørte, seinere, i 2003, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’.
Da hadde jeg den artikkelen, om dette, fortsatt i hue.
Og etter noen måneder, så fikk jeg også somla meg da, til å bestille de AG-3 delene, fra USA.
Til selvforsvar da.
I tilfelle jeg ble angrepet, av noe slags ‘mafian’, som jeg ikke visste noe om hvem var da.
Her er mer om dette:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article464287.ece
PS 8.
Wikipedia, de har også en egen artikkel, om HV’s nye innsatsstyrker:
http://no.wikipedia.org/wiki/Heimevernets_innsatsstyrker
PS 9.
Men, i Wikipedia-artikkelen, i PS-et ovenfor.
Der står det ikke noe, om ‘12.7-tropper’.
Så her må det har skjedd noe rart.
Her må det ha skjedd noe ‘bortforklarings’, eller noe ‘forrandrings’, eller ‘hemmeligholdings’, hos HV, i Oslo, vil jeg si.
Så det lurer jeg litt på, hvor de 12.7-troppene har blitt av.
(De 12.7-gutta, de mener jeg å huske, at var ganske svære.
(Jeg var med et 12.7-lag en gang, på rep-øvelsen, på Rena, i 2001, avgitt av troppsjef Eirik Andersen, fra Accenture.
Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).
Så de kan vel ikke bare forsvinne, sånn helt uten videre?
Men men.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Jeg får prøve å søke på Google, om 12.7-tropper, og se om det dukker opp noe om dette.
Vi får se om noen i hele Norge, (untatt meg), har skrevet om denne litt mystiske vel, (må man vel si), 12.7-troppen, til HV02 Støtteområde 2018.
Vi får se om noen har skrevet om den troppen.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 10.
Nei, det var visst bare meg, i hele verden.
I hele internetts historie.
Som har skrevet om 12.7-tropper.
Så den 12.7-troppen, som jeg var avgitt til, på øvelse, i Rena, på en økt, i slutten av mars 2001, (husker jeg), av han troppsjefen vår, Eirik Andersen, fra Accenture, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).
(Da jeg måtte ligge nedi en kuldegrop, husker jeg).
Den 12.7-troppen, den finnes ikke skrevet om, på internett.
Og selve begrepet ‘12.7-tropp’, det er heller ikke skrevet om i media, (eller på internett, ihvertfall).
(Det er en konstruksjon, i krigs-vitenskapen, som HV02 har funnet opp, virker det som.
Men men).
Så her må det være noe ‘lurifaks’/hemmelighold/neddyssing, om denne rare 12.7-troppen, til HV02 Støtteområde 2018, mener jeg.
Så dette var spesielt.
Så Heimevernet driver med, det veit ikke jeg.
Men det må være noe veldig rart, tror jeg.
For 12.7-tropp, det blir mer som noe noen cowboyer kunne ha laget, eller noe noen mafia-folk, eller lignende, kunne ha funnet opp.
Men 12.7-tropp.
Hva har det med ‘gutta på skauen’ og det norske Heimevernet, å gjøre?
Nei, det lurer jeg fælt på.
Så det er nesten så jeg har lyst til å skrive til Heimevernet, og spørre.
Men nå er jo jeg tidligere Heimevernssoldat der.
Som nettopp er overført til Vernepliktsverket, derfra.
Så jeg tror jeg får ligge litt lavt der.
Men journalister, i Norge, kunne kanskje spurt Heimevernet om dette?
Hvem vet.
Bare et tips.
For dette minner litt om et slags statskupp, i praksis, synes jeg, dette med innsatstropper.
Og dette med 12.7-tropp, det viser jo hvor spesielt og u-norsk, vil jeg si, som dette nye, moderne Heimevernet er.
Så varsko for dette, vil jeg si til folk i Norge, (her fra England).
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 11.
Og det blir verre.
For jeg var jo i Geværkompaniet, på Terningmoen.
(Som var en ganske kjent, stående Nato infanteri, (og jeger),-styrke).
Og der var jeg i et år, (skoleåret 1992/93).
Og ble tuta ørene fulle, av alt om de forskjellige våpnene i kompaniet da.
Så derfor vet jeg en del om 12.7.
Det ser kanskje ut som et stort maskingevær.
Og det er det også.
Det er kjempekraftig.
Det er også veldig tungt.
Så vi, (tropp 1), måtte ha en ‘12.7 ener’, (Løvenskiold het han), og en ‘12.7 toer’, (jeg tror han het Staff), for å bære det våpenet, og støtten, som kaltes ‘trefot’, for den hadde tre ben, (men var av metall og ikke av tre, som man kanskje skulle tro, av navnet).
Vi hadde en 12.7 i vår geværtropp, (det samme som tropp 2 og tropp 3, på Terningmoen).
12.7-gutta, dvs., Løvenskiold og Staff, de lå sammen med staben, dvs. troppsassistenten Øverland, osv., og muligens også troppsjefen og sersjant Dybvik osv.
I knappetelt da, når vi var ute i diverse skoger, på Østlandet og i Trøndelag, på øvelser, i løpet av det året.
Og 12.7-våpenet, (altså det som er på bildet, helt øverst i denne bloggposten).
Det våpenet er så kraftig.
At det har jeg selv sett.
(For jeg måtte ha undervisning om 12.7, til en skoleklasse, som besøkte Terningmoen, en gang.
En klasse fra Hedemark, da sikkert.
Enda jeg var geværmann, og mitt våpen var AG3).
Så da måtte jeg tulle og si at det var bare de sterkeste, som fikk ha 12.7, for den var så tung.
Og jeg, (som var litt som en pingle), måtte late som at jeg var svær da.
Så da lo de kanskje litt, læreren og de elevene, som var der da.
Jeg prøvde bare å le det bort, for det er et ganske stort våpen.
(Og jeg følte meg litt dum da, siden jeg måtte forklare om 12.7-en, som jeg aldri hadde skutt med engang.
For jeg var jo geværmann, og jeg fikk vel ikke skyte med vanlig maskingevær, (MG3), engang, i løpet av tjenestetiden.
Og ihvertfall ikke 12.7.
Kun AG-3, må jeg vel si.
Så det våpenet, 12.7, det kjente jeg bare fra teorien da.
Fra undervisningen, som vi fikk gjennom hele året, om forskjellige våpen, osv., på Terningmoen.
Så sånn var det).
Og jeg forklarte det, at på siktet til 12.7-en.
Så er det et bilde, av et propell-fly.
(Det syntes jeg virka litt artig, for vi som var i infanteriet, vi hadde aldri noe med anti-fly våpen, å gjøre, kun ‘anti-soldat’ våpen, (hadde jeg nær sagt), som AG3, og maskingeværet MG3, lærte vi om da).
Så man kan bruke 12.7, til å skyte ned propell-fly.
(Eller ihvertfall prøve, det er nok ikke så enkelt).
Det stod vel også biler, merket da, på siktet.
Sånn at man kunne ‘legge ann’, og skyte litt foran bilen eller flyet da.
Sånn at man liksom skulle kunne treffe, bevegelige mål, da.
(Som vi AG-folk ikke trente på.
Vi skøyt bare på en stillestående blink.
Men men).
Mer da.
Jo, så da skjønner man det, at når det er bilde av et propell-fly, på 12.7-en sitt sikte.
Da, så skjønner man det, at det våpenet er fra 40 eller 50-tallet, eller noe.
Så mange tror kanskje det, at 12.7, det er noe gammelt Marshall-hjelpen skrot.
Men, det er ganske lite kjent dette.
(Men vi lærte om det i Geværkompaniet.
Og jeg var også på lag, med en som het Odd Sundheim, fra Valdres, som sov i et halvt år, i senga ovenfor meg, (selv om han var tung).
Og han var våpen-frik.
Så jeg fikk inn en god del ‘våpen-frik-greier’, i militæret.
Mye har jeg vel glemt.
Men ‘Multi purpose’-ammunisjon, fra Raufoss ammunisjonsfabrikk.
I Norge(!)
Den ammunisjonen, den ble vi tutet ørene fulle om, hvor fantastisk var da.
Den ammunisjonen, som det norske forsvaret og Heimevernet bruker.
Den gjør om 12.7-en fra et veldig kraftig maskingevær.
Til en maskin-kanon, vil jeg si.
For Raufoss ammunisjonsfabrikk, de har brukt mye tid og krefter, på å utvikle en veldig spesiell ammunisjon, som gjør om 12.7-en til en super-kanon.
Det virker nesten for utrolig, til at det kan være tilfeldig.
De kulene, som 12.7-en bruker, de inneholder høy-eksplosiver og sporlys!
Og det som er.
Så man skyte i filler helikoptere og biler og kanskje tanks, ihvertfall stormpanservogner, med de her 12.7-ene.
Ihvertfall i Norge.
For i Norge, så brukes kun den norske ammunisjonen ‘multi purpose’, fra Raufoss, sammen med 12.7-en.
Så det er faktisk et superkraftig våpen.
Hva skal Heimevernet, i Oslo, med en hel tropp, med super maskin-kanoner?
Det er helt merkelig og veldig spesielt.
Det må være noe militærkupp, det her, mistenker jeg.
Her er mer om super-ammunisjonen, som noe russisk mafia, (eller noe), har utviklet ved Raufoss, for å lure nordmenn, og gi en milits super-kanoner i Oslo.
Ved å planlegge nøye og plotte, i mange tiår.
Så har de fått til denne situasjonen nå, i Oslo og også i resten av i Norge.
Sånn lurer ihvertfall jeg på, om dette henger sammen.
Hva har dette i Heimevernet å gjøre?
Her er mer om dette:
http://no.wikipedia.org/wiki/Raufoss_NM140_MP
PS 12.
Og disse ‘super maskin-kanonene’, som 12.7 er blir med den ammunisjonen som brukes i Norge.
Disse har man sneket med, i Skarpskytter(!)-troppene, la jeg merke til nå, i de nye innsats-avdelingene, til HV.
Så uansett om 12.7-troppen(e) har forsvunnet fra Heimevernet.
(Hvis den 12.7-troppen har forsvunnet fra HV02 Støtteområde 2018/Derby.
Eller om den troppen finnes fortsatt, bare gjemt bort fra Wikipedia og offentligheten).
Så er det våpenet nå sneket inn, som skarpskytter-våpen.
Og det er det ikke.
(Ihvertfall langt fra bare).
12.7 er et våpen, som kan holde en hel slagmark, i sjakk.
Ved at man gir ‘sperreild’, heter det vel.
Men det blir også skarpskytter-våpen, pga. sporlyset, så kan man bruke den forrige kula, til å sikte seg inn, når man skyter mange skudd etter hverandre, fra et belte med patroner da.
Så 12.7 det er en flerbruks maskin-kanon, vil jeg si.
Så det våpenet, det er kjempekraftig.
Det hører ikke hjemme i Heimevernet, mener jeg.
Hva blir det neste.
Skal Heimevernet ha F16?
Raketter?
Torpedoer?
Nei, dette nye Heimevernet, som vi har i Norge nå.
Det er ikke noe Heimevern.
Men det er er en hær.
Det har tatt over for Forsvaret.
Og som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
Hvis man kaller Forsvaret for Heimevernet.
Da er det noe galt.
Forsvaret skal være Forvaret.
Og Heimevernet skal være Heimevernet, mener jeg.
Hvis ikke så er det ‘new-speach’, ala George Orwell, mener jeg.
Da er det noe ‘lurings’, i det norske militæret, mener jeg.
Det er jeg helt sikker på, vil jeg si.
Dette skulle vært en del av Hæren og Forsvaret.
Dette med innsatsstyrker, har ikke noe Heimevernet å gjøre.
Det er en New Age-konstruksjon, vil jeg si.
Selv om de prøver å pynte på de avdelingene, med å gi de ‘gutta på skauen’-navn.
Så er dette noe u-norsk ‘humbug’, som er snik-innført i Norge, vil jeg si.
Så ‘kupp’.
Hva annet kan man kalle det.
Nei, ikke vet jeg.
Ikke vet jeg hvilke skjulte miljøer, som har fått innført disse ‘militsene’.
Og ikke vet jeg hvorfor de har gjort det.
(Med forbehold om at det ikke er noen skjulte miljøer som har gjort det da, men at noen bare har ‘surra’, eller hva man skal kalle det).
Men noe galt er det, mener jeg.
Når Heimevernet er som Hæren, da er noe galt, mener jeg.
Vi har fortsatt Hæren, i Norge.
Så da burde ‘maskin-kanoner’ og sånn, vært lagt inn under Hæren, mener jeg.
Og så skulle bare Heimevernet vært Heimevernet.
Her har Heimeværnet tatt over for Hæren.
Og da er det noe galt, mener jeg.
For Heimevernet er ikke sentralisert.
Heimevernet, har lokale kommando-linjer.
Så dette gir ingen mening.
Tunge våpen burde disponeres av Hærens generaler, som sitter på oversikten over landet.
HV’s kommandolinjer, de er ikke like linjeformede.
(For områdene, i HV, er ment å være ganske selvstendige.
Og ment å kunne fungere, uten å få ordre, fra et sentralt hovedkvarter for hele landet).
Så å styre Heimevernet, for sentralstaben, det er veldig byråkratisk.
Iforhold til Hæren.
Det blir 1940 igjen, liksom.
(Ihvertfall mistenker jeg det).
Så Hæren må være Hæren, med linjeorganisasjon.
Og Heimevernet må være Heimevernet, med ‘surre’-organisasjon.
Hvis ikke så vil nok dette fort stokke seg, under en eventuell krig, vil jeg nok tippe på.
Så her er det bare ‘tullings’ i Norge, i dag, vil jeg si, på det militæret området.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 13.
Man kan se det, at norske styrker, de bruker dette samme våpenet, (12.7), og den samme ammunisjonen, (multi-purpose med sporlys, fra Raufoss), nede i Afganistan, mot Taliban, og har fått kritikk for dette.
Dette er nøyaktig det samme våpenet, som HV02 Støtteområdet 2018/Derby, hadde/har 10-20 av, i en egen 12.7 tropp.
Jeg synes også at det er rart, at man kaller dette ‘skarpskyttervåpen’.
Det våpenet, det har et vanlig sikte, (og ikke kikkert-sikte).
Men man kan skyte seg inn, ved hjelp av sporlys da.
Men at det skal være skarpskyting?
Nei, det synes jeg virker som ‘humbug’.
Skarpskyting, det er liksom med kikkertsikte det.
Og enkeltskudd.
Men dette er en ‘maskin-kanon’, med sporlys, som man bruker til å finsikte seg inn, på diverse mål da.
Så dette er en slags ‘brutal’ terror-maskin/våpen.
Og ikke noe skarpskyttervåpen.
Vil jeg si.
Man kan se at VG også bruker feil bilde.
De skulle ha brukt bildet, av det våpenet, som er øverst i denne bloggposten.
Det våpenet på bildet, det blir ca. som en ertepistol i sammenligning, med denne ‘maskin-kanonen’, som Browning 12.7 med mulig-purpose ammunisjon, fra Raufoss, er.
Så sånn er det.
(Hvis man ser i linken under, så ser man at VG, de har bare bilde av en vanlig AG3-skytter.
Men det er kjempestor forskjell, mellom en AG3, og en 12.7, som man ser på bildet øverst i denne bloggposten.
Dessuten så er ikke egentlig AG3 noe (bra) skarpskyttervåpen.
For den er for ‘skranglete’, lærte vi i Gerværkompaniet.
12.7 er det nok ikke mulig å ha kikkert-sikte på, tror jeg, pga. rekylen og pga. at våpenet, (pipa vel), blir så varmt.
Sånn at man må ha litt avstand til det, med hue, når man skyter.
(Vil jeg tippe ihvertfall).
Jeg tipper også at 12.7-en må være litt ‘skranglete’.
Det blir som å bruke et maskingevær, (MG3), eller AG3-en på flerskudd, til skarpskyting.
Det blir nesten bare dumt, vil jeg si.
I Geværkompaniet, så brukte vel Jeger-troppen, sånne gamle tyske rifler, fra krigens dager, til skarpskyting.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Som tyskerene mistet, da de overga seg til de alierte, etter 2. verdenskrig da, i Norge.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 14.
Her er mer om bruken av 12.7 og multi-purpose ammunisjon, fra norske styrker, nede i Afganistan, fra VG Nett:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=537887
PS 15.
Så det, at det norske Forsvaret, kaller 12.7 med multi-purpose ammunisjon, med sporlys.
For ‘skarpskytter-våpen’.
Det mener jeg er uetisk, av det norske Forsvaret.
For sporlys, det er egentlig ikke skarpskyting.
Det er ‘innskyting’ det, vil jeg si.
Så det der, det er en ‘spansk’ en, fra det norske Forsvaret, vil jeg si.
Så Norge er nok ikke så sivilisert og etisk, som vi gjerne vil ha det til, når vi er selvgode, siden vi topper FN-kåringer, i levestandard osv.
Norge er nok nå litt som USA, vil jeg si.
At vi bare ‘bøller’ oss litt fram, nesten, vil jeg nesten si.
Bare noe jeg mener å ha lagt litt merke til.
Men men.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 16.
VG skriver, (i PS-et ovenfor), at man har sluttet å bruke, denne typen ammunisjon, (‘multi-purpose’), for skarpskyttere.
Men 12.7-en i seg selv.
Det er jo ikke noe skarpskytter-våpen.
Den er vel mer som en ‘skrangle-kasse’, vil jeg nok tippe på.
(Det er jeg helt sikker på, at det våpenet nok må være).
Og ikke mulig å sikte nøyaktig med, vil jeg vurdere det til, fra hva jeg kjenner til, om det våpenet, fra Geværkompaniet.
Dvs. fra det jeg har sett på det siktet, (til 12.7-en).
Det er jo sånn at propell-fly står der, og at bil står der.
Det er vel ikke noe skarpskytter-våpen, i seg selv det da.
Det må ha vært ammunisjonen da, i tilfelle, som man kunne forvrenge det til, at gjorde 12.7 til et ‘skarpskytter-våpen’.
Men dette henger ikke på greip.
For Browning 12.7, med eller uten ‘multi-purpose’-ammunisjon.
Det vil aldri bli et skarpskyttervåpen.
Det kan være et ‘innskytings’-våpen.
Hvis man bruker ammunisjon, med sporlys.
Men det norske Forsvaret har gjort noe uetisk, vil jeg si.
Når de har kastet 12.7-ene inn i skarpskytter-troppen.
Det er nok kanskje for at man har fått panikk.
Og har dytter 12.7-troppen, fra HV02 Støtteområde 2018, inn i forskjellige skarpskytter-tropper da.
Når HV02 Støtteområde 2018 ble til Derby, i 2004 og 2005.
(Da jeg dro forsvant til England, dvs. Sunderland, for å studere, i utlandet).
Som et slags ‘cover up’.
For de vil sikkert holde det hemmelig, at HV har hatt 12.7-tropper.
For det er så ‘cowboy’, som det går ann å bli.
Selv ikke USA’s hær, har 12.7-tropper, tror jeg.
Hva skal man med en 12.7-tropp?
Det må være for å drepe kongefamilien og regjeringen det da.
(I en bilkortesje, for eksempel).
I et eventuelt kupp, fra russisk mafia, eller lignende.
Jeg vet ikke dette sikkert da, selvfølgelig.
Men her har nok HV, og det norske Forsvaret, et forklaringsproblem, mistenker jeg.
Hva er/var dette mer 12.7-tropp, lurer jeg.
Hva skulle det være godt for?
Og hvorfor ble 12.7-ene sneket inn i skarpskytter-troppene, når det ikke er et skarpskytter-våpen, i det hele tatt.
Nei, her skjønner man, at de norske nettavisene, i disse dager.
Som skriver om ‘gærninger’ og punisher-hodeskaller og Valhall-rop og vikinge-fester osv., nede i Irak og Afganistan.
De nettavisene, de har nok rett i det, at her har det norske Forsvaret helt mista bakkekontakten.
Som Norge har vært så flinke til å ha, i hele etterkrigstiden.
Ihvertfall frem til den kalde krigens slutt.
Hva har skjedd?
Har det etter jernteppes fall, sneket seg inn en øst-europeisk/russisk mafia, i det norske Forsvaret og i det norske samfunnet?
Dette er så u-edruelig som det går an, synes jeg, fra Forsvaret.
Er det den samme mafiaen, som folk sier, at kontrollerer det feriestedet i Bulgaria, som heter Sunny Beach?
(PS.
Her er mer om dette:
http://www.partyferie.com/kriminalitet-sunny-beach )
Jeg vet ærlig talt ikke.
Men jeg må vel få lov å lure litt, skulle jeg tro.
Hva f*en er det som foregår i Norge og i det norske Forsvaret og i Heimevernet i Norge og i Oslo.
Ikke vet jeg.
Men noe ‘gæli’, er det nok ihvertfall.
Det er jeg helt sikker på.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 17.
Ja, jeg må rette meg selv litt her.
For M2 Browning maskin-gevær aka. 12.7, kan faktisk brukes som skarpskytter-våpen.
Men da må man modifisere de.
Ved å montere på kikkertsikte.
Og ved å gjøre de om til enkeltskudds-våpen.
Men det tviler jeg ærlig talt på, at det norske Forsvaret har gjort, i disse skarpskytter, (eller ‘skarpskytter’),-troppene, som vel er en ‘ny-skapelse’, i det norske Forsvaret(?).
Det har visst bare blitt gjort en enkelt gang, virker det som, av en kjent skarpskytter, under Vietnam-krigen.
Kan det ihvertfall virke som, fra engelsk Wikipedia.
Her er mer om dette:
http://en.wikipedia.org/wiki/M2_Browning_machine_gun
PS 18.
Så det norske Forsvaret.
De har med viten og vilje, mener jeg.
Brukt anti stormpanservogn/helikopter/fly-våpen.
Mot mennesker, i Afganistan, (og i HV skarpskytter-tropper, i Norge).
Og kalt det skarpskytter-våpen.
Det er en bevisst konstruksjon, mener jeg.
For, for å kunne kalle det skarpskytter-våpen.
Så måtte de har gjort tre ting annerledes:
– Ha satt på kikkertsikte.
– Ha gjort om M2 Browning maskingeværene, til enkeltskudds-gevær.
– Ha brukt vanlige patroner, uten sprengstoff mm., (‘multi-purpose’ ammunisjonen fra norske Raufoss, har sprengstoff, (og også mye annet), inni, som vist ovenfor, i PS 11, i denne bloggposten).
Så at det norske Forsvaret ikke skal skjønne det.
At de gjør tre(!) ting galt.
For å kunne, på en rettskaffen måte, kalle 12.7-ene sine, i Afganistan og HV, for skarpskytter-våpen.
Nei, det blir for dumt.
Her har det norske Forsvaret, løyet/tulla, med vilje, vil jeg si.
Det er jeg 100% sikker på.
Fra det jeg har lest om, og skrevet om, i denne bloggposten.
Sånn virker det helt klart for meg.
Så her har ikke det norske Forsvaret noen ære, vil jeg si.
Her tapes Norges krigsære.
Det norske forsvaret, ødelegger Norges ære, vil jeg si.
Norges soldat-ære.
Når de trikser og fusker på den måten her, vil jeg si.
Da ‘pisser’ Forsvaret på alle de som har gjort førstegangstjenesten sin, i Geværkompaniet, (som meg), og andre steder, mener jeg.
Eller som har vært i FN-tjeneste osv., da, for Norge.
Eller som har dødd i krig, mens de var i det norske Forsvaret, og kjempet for Norges frihet, i kamp mot svensker eller tyskere, osv., (i de nordiske krigene og i 2. verdenskrig, osv.).
Så det her var veldig skuffende, av det norske Forsvaret, vil jeg si.
Det norske Forsvaret har ingen troverdighet lengre, i mine øyne.
Så dette var ‘ræva-ræva’, som dem noen ganger sa i militæret.
Så hva som har skjedd i Norge, det vet jeg ikke.
Men ingen tenker på å være rettskafne og ærlige og ordentlige lengre, synes jeg.
Så dette er skuffende, synes jeg.
Av landet Norge og av det norske Forsvaret.
Det må jeg nesten si, synes jeg, etter å ha gjort litt ‘research’ om bruken av 12.7, i det norske Forsvaret, nå i noen timer, nå i dag.
Som man ser resultatene av, i denne bloggposten.
Så kanskje norsk presse burde skrive mer om, hva som egentlig foregår, i det norske Forsvaret, mener jeg.
Før hele landet mister hele æren sin, mener jeg.
Men men.
Norsk presse har jo allerede begynt, å skrive litt om sånne her ting.
For å være rettferdig.
Så vi får vel håpe at de forsetter med det.
(Ihvertfall håper jeg det).
Så vi får se om de velger å gjøre det.
Vi får se.
PS 19.
Sånn som jeg skjønner det, fra denne engelske Wikipedia-artikkelen.
Så bryter nok den ‘multi-purpose’-ammunisjonen, til Raufoss.
(Som det norske Forsvaret er stor-brukere av).
Den ammunisjonen, den må nok helt klart bryte, mot Haag-kommisjonens.
For det finnes visst et forbud, mot ‘eksploderende kuler’.
Og den ‘multi-purpose’-ammunisjonen, den har jeg jo vist, i PS 11 ovenfor, at inneholder høy-eksplosiver.
Så jeg kan ikke skjønne dette på noen annen måte.
Enn at de kulene, til Raufoss Våpenfabrikk, nå Nammo vel.
(Og som det norske Forsvaret har vært stor-forbrukere av, ihvertfall siden 90-tallet, da jeg tjenestegjorde i Gerværkompaniet, på Terningmoen, under Førstegangstjenesten).
Så her syndes det nok fælt, både her og der i Norge vil jeg si.
Her har man bare ‘driti’ i Haag-kommisjonen, (som vel har lover og regler om hvordan krig skal kjempes), virker det som for meg.
Så Norge sitter på pidestallen.
Men nå viser det seg kanskje sånn, at Norge ikke er så utrolig mye finere enn f.eks. USA.
Det bare kommer ikke fram, så bra, på FN-målinger, og i norsk presse.
Vi er det landet, som gjør dritt-jobbene, for USA, virker det nesten som for meg nå.
Men men.
Her er mer om den Wikipedia-siden:
http://en.wikipedia.org/wiki/Tracer_ammunition
PS 20.
For jeg har jo også skrevet om ‘bazokaen’ M72.
Som blir produsert i Norge.
Også på Raufoss Nammo, som ‘multi-purpose’ da.
Og jeg mener det, at jeg også klarte å vise det, på bloggen, at M72, var et inhumant våpen.
Fordi at de satt inni en tanks, som ble beskutt av det våpenet.
De ble brent ihjel, uten å miste bevisstheten.
Så her sitter Norge på sin høye pidestall.
Mens Raufoss Våpenfabrikk/Raufoss Nammo, er kanskje den værste synderen, når det gjelder inhumane våpen/’sofistikerte kuler’, i verden idag.
De kaller jo også M72 for ammunisjon.
Men de må vel da også bryte mot dette forbudet, mot ‘exploding bullets’, som Wikipedia skriver om, i artikkelen, som jeg linker til, i PS-et ovenfor.
Jeg skal se om jeg klarer å finne den bloggposten, hvor jeg skrev om at M72, var et inhumant våpen, igjen.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
PS 21.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/09/dagbladet-skriver-at-norge-lager.html