Stikkord: Rimi Nylænde
-
I 1989, så gjorde Rimi det riktig. Da var det ikke noen tvil om hvilken butikk som var billigst
PS.
Jeg jobba jo heltid, på CC Storkjøp, i Drammen, sommeren 1989.
Og den butikken var kanskje like billig da.
Det er mulig.
I det skoleåret, som jeg nettopp var ferdig med da, så hadde jeg jo en klassekamerat, som het Magne Winnem.
Som dro meg med på dansketurer osv.
Og han, han jobba ved siden av skolen, på Rimi i Asker.
Og jeg var og så i den butikken en gang, jeg og noen andre fra klassen vel, en gang vi satt på med Magne Winnem vel.
Og jeg var ikke så imponert.
Men så var jeg litt vant med CC Matsenter og sånn da, som var et ganske bra supermarked.
Men jeg hadde egentlig ikke hørt så mye om Rimi egentlig.
Men Rimi Asker, var jo bra, til å være en Rimi.
Til å være en budsjettbutikk.
Men ikke til å være en matbutikk.
Da var jo f.eks. CC Matsenter bedre, vil jeg si.
Men Winnem var så stolt av butikken.
Men jeg så bare en ganske liten Rimi-butikk.
Så jeg syntes ikke det var så mye å skryte av.
Og jeg hadde vel bare vært i en Rimi butikk, før dette, og det var den i Ås.
En del år før dette.
Og da het det Rimi 500, eller noe sånt.
Og det var en veldig kjedelig butikk, med nesten ikke noe godteri i.
Så sånn var det.
Og grunnen til at jeg ikke kjente til butikkjeden Rimi.
(Matbutikk-kjeder, var ikke så vanlige, på 70 og 80-tallet.
Det var mye enkeltstående butikker osv.
Bortsett fra Samvirkelagene da.
Så sånn var det).
Grunnen var, så jeg nå, at Rimi-butikkene, de spredde seg fra Oslo og utover.
Så Rimi de var i Oslo og Akershus.
De hadde ikke kommet fram til Buskerud og Vestfold, i 1989.
Så sånn var det.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg skrev ovenfor, at den første Rimi-butikken jeg var i, var Rimi 500 i Ås.
Men jeg må ha blanda det.
For onkelen min Runar, han jobba som tannlege i Ås.
Men de bodde ved Vestby.
Så dette må ha vært en gang jeg var med kona hans, tante Inger, og fetteren min Ove og dem, til Vestby, antagelig.
(En gang jeg har vært på besøk hos dem, i Vestby eller Son, som de flytta til seinere).
Så Rimi 500 Vestby, var nok antagelig den første Rimi-butikken jeg var i da.
Ganske tidlig på 80-tallet.
Og som jeg syntes var en kjedelig butikk da.
Som jeg gikk ut av, uten å kjøpe noe vel.
De hadde vel noen sånne sjokoladeblokker med gjennomsiktig plast rundt, eller noe, ved kassa vel.
Men ellers var det ikke noe som frista.
Mye papp og sånn.
Men men, jeg var jo ikke vant med de Rimi-butikkene så.
Kanskje det var derfor.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Man kan også se det, på det nest øverste bildet, ovenfor.
At den første Rimi butikken, som jeg var butikksjef i, Rimi Nylænde.
Det var en av de første Rimi-ene.
Så det var litt artig, å ha vært butikksjef i en av de første Rimi-ene.
Men men.
Og Rimi Karlsrud, hvor min klassekamerat fra Gjerdes VGS., i Drammen, var butikksjef, (noen år før jeg ble butikksjef), det var også en av de første Rimi-ene.
Så det var litt artig.
Så det var kanskje litt rart, at ICA nå har solgt begge disse butikkene.
Rimi Nylænde er nå Bunnpris, har jeg sett på Google Maps.
Og Rimi Karlsrud er nå Kiwi.
Så sånn er det.
Så det var kanskje litt rart, at ICA/Rimi har solgt de butikkene.
For de burde vel være ganske A4 å drive vel.
Men men, det er mulig jeg tar feil.
Det er mulig.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Nå fikk jeg Grissini i posten, (med pizza!). Nam-nam
PS.
Det var dette min tidligere kamerat, Glenn Hesler, ikke klarte.
Han spurte meg om jeg skulle ha noe i Sverige, (etter at jeg hadde slutta å røyke).
Så sa jeg, kanskje sånn Grissini med pizza-smak.
For jeg syntes egentlig ikke at sånn brus-bokser var så særlig å kjøpe fra Sverige.
For jeg hadde ikke bare slutta å røyke da, (midt på 90-tallet).
Jeg hadde også slutta å drikke cola.
For jeg ville ikke være avhengig av noe, husker jeg.
Jeg ble tulla med av ei sjef som het Hilde, på Rimi Nylænde, i 1994, var det vel kanskje.
Siden jeg røyka mens jeg rydda flaskebordet.
Men jeg likte ikke å ha det på meg, at jeg tok mye røykepauser.
Så derfor slutta jeg å røyke, for å slippe sånne litt ‘klamme’ meldinger, eller hva man skal kalle de.
Mer da.
Og da slutta jeg også å drikke cola, rundt den samme tida.
For jeg ville vise ovenfor meg selv da, at jeg hadde viljestyrke og kontroll da.
Jeg hadde hatt høyt forbruk, før jeg dro i militæret.
Men jeg prøvde å ta kontroll da, etter militæret.
Og da klarte jeg å spare opp penger, og etterhvert kjøpe bil og ta lappen.
Og jeg brukte heller pengene mine, på sunn mat, som biff og koteletter og kjøttdeig og sånn.
Som jeg nok trengte, siden jeg alltid hadde de tyngste arbeidsoppgavene, på Rimi Nylænde.
Jeg var den som alltid la opp smøret og osten, som var den tyngste arbeidsoppgaven der.
Og jeg la også nesten alltid opp melet og sukkeret osv.
Og poteter, som var i 15 kg. sekker osv.
Så det var nesten som å trene på Sats, for meg, å jobbe på Rimi Nylænde, på midten av 90-tallet.
Så derfor gikk det en del penger til mat, med proteiner osv., som biff og kjøttdeig da, for kroppen krevde det liksom.
Jeg fikk liksom sansen for sånn mat, siden jeg jobbet hardt da, med kroppsarbeid.
Så derfor gikk mye penger til det.
Men da kutta jeg ut cola og røyk, så da klarte jeg meg fint likevel.
Før jeg fikk lappen og bil da, da gikk det jo en del penger til det.
Men men.
For Rimi-lønna var ikke så høy.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg må vel si takk da, selv om gaven var anonym.
Kanskje det bare er noe tulle-mobbing?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og hva var det med Glenn Hesler, som jeg glemte å skrive, i PS-et ovenfor?
Jo, han klarte bare å kjøpe Grissini med hvitløksmak.
Istedet for Grissini med pizza-smak.
Så det var ikke noe særlig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
En kunde på Rimi Nylænde, (hvor jeg jobbet som butikksjef), stoppet ransbølgen i Oslo, i 1999
PS.
Spørsmålet er hvorfor han kunden ikke kom i avisa.
Og hvorfor ikke Rimi Nylænde fikk et lite bilde engang.
Det er kanskje litt merkelig.
Jeg tror ikke at han kunden fikk noe premie heller, og jeg vet ikke om politiet engang kontaktet han.
Kunden kontaktet meg, og sa at han hadde fått skrevet ned bilnummeret, på ransbilen.
Så, noen minutter senere, så dukket det opp noen høye herrer, (eller en mann og en dame, i 50-60 årene vel), fra Oslo-politiet.
(Det var litt kaos i butikken, siden det nettopp hadde vært ran).
Jeg ba da politi-etterforskeren, (som var i sivil), å prate med den kunden, som nettopp hadde fortalt meg, at han fikk skrevet ned bilnummeret.
(For han kunden kunne kanskje være litt sånn at han ikke likte meg så bra, siden jeg ikke var fra Lambertseter, eller Oslo, egentlig.
Men jeg tenkte at han kunden nok ville gi bilnummeret til politiet.
Siden jeg regna med at begge de var fra Oslo.
Og at han kunden nok syntes det var gjevere, å få prate med en politietterforsker, enn med meg, som bare var en litt kjedelig butikksjef).
Men politi-etterforskeren, reagerte, så jeg, på at han måtte snakke med kunden, som så litt ‘harry’ ut.
(For han politietterforskeren var vel litt snobbete da, virka det som for meg).
Kunden var vel i 60-70 åra, tror jeg.
Men politietterforskeren, fant etterhvert raneren, og ransbølgen ble stoppet.
Men han ‘harry’ kunden fra Lambertseter, han fikk vel ikke engang navnet i avisa, tror jeg.
Og jeg lurer på om han politietterforskeren, tok æren for dette, og derfor tuller med meg.
For jeg vet hvordan det egentlig var.
Jeg leste et sted, at han etterforskeren, sa at han satt i timesvis, for å pusle sammen bilnummeret.
Men kanskje det bilnummeret til han kunden, egentlig var riktig skrevet.
Men så ville han høye politietterforskeren gjerne ha hele æren selv da.
Og derfor tuller Politiet i Oslo, med meg, siden jeg vet hvordan det egentlig hang sammen.
Er det dette som foregår?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
I artikkelen over, så står det forresten presentert sånn, som at Rimi Nylænde kun hadde et ran.
Men, jeg husker det sånn, som at det var to ran på Rimi Nylænde den høsten.
Og et ran, på Rimi Langbølgen.
Så Aftenposten har rota, mener jeg.
PS 4.
Han regionsjefen, Jon Bekkevoll, sendte meg også denne artikkelen i posten, mener jeg å huske, noen måneder seinere.
Og da visste ikke jeg, at ranene var oppklarte.
For jeg hadde ikke sett det i avisa.
Og ingen hadde sagt fra til meg om det.
Så sånn var det.
Men det var ganske ofte ran der.
Det var vel også et ran i år 2000.
Og også et ransforsøk, i den perioden der, som jeg oppdaget, husker jeg.
Så det ble veldig mye, med tre ran og et ransforsøk.
Fordi etter det første ranet, på Rimi Langbølgen, så ringte han Thomas Kvehaugen meg, som var butikksjef der.
Og klagde på at personalet ble skremt, og sånn, av det ranet.
Så ble det like etter, 2-3 ran, på Rimi Nylænde.
Så jeg begynte jo å sitte i kassa, på seinvaktene på lørdager osv.
For å roe ned bemanningen.
Så jeg jobba seks dager i uka, i den perioden der, som det var så mange ran.
Aftenposten, presenterer det, sånn at man nesten synes synd, på han som var raneren.
For han hadde gjeld osv.
Men for oss i butikkene, som ble rana, så var dette her et helvete, som gjorde jobben vår mye mer slitsom.
Sånn var det ihvertfall for meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Ranene ble etterhvert nesten en del av hverdagen, i den jobben jeg hadde der, som butikksjef på Rimi Nylænde.
Det var ranskurs og sånn hele tiden og.
Vi butikksjefene ble opplært til å se på alle kundene som var i butikken.
Å la kundene legge merke til, at vi observerte de.
Så den vanen la jeg til meg da.
Siden jeg ville at ranene skulle slutte, for jeg var redd for at medarbeiderne der, kom til å slutte, pga. alle ranene.
Så det var en tung tid for meg.
Og moren min døde også i denne perioden.
Og farmoren min døde vel også i denne perioden.
Så jeg tenkte nesten nå, at hele den ransbølgen må ha vært noe mafia-angrep på meg.
Med Kristian Kvehaugen, (min sjef i den forrige jobben, som assistent på Rimi Bjørndal, som kanskje ikke likte det, at jeg ikke ville være ‘slaven’ hans lengre, men heller bli butikksjef selv).
Og min far, som kanskje kan ha hatt en finger med i spillet.
Han ville nok ikke at jeg skulle bli butikksjef osv.
For han kontaktet butikksjefen, da jeg jobbet som assistent, på Rimi Nylænde, noen år før.
Elisabeth Falkenberg, het hun.
(Og Magne Winnem sa en gang, at hun var i ‘mafian’).
Faren min kontaktet Falkenberg, over hodet på meg.
Og Falkenberg ga meg en brosjyre, som faren min hadde sendt eller levert.
Om flyvelederutdanning i Sveits, eller noe.
Men det var ikke noe jeg ønsket å jobbe som.
For jeg var så flink til å spille dataspill, mente faren min, så han mente at jeg burde jobbe som flyveleder.
Sa Falkenberg.
Men det var ikke noe som fristet meg.
Sitte der hele dagen, foran en skjerm.
Og hvis man gjorde en feil, så døde 500 mennesker.
Nei, det syntes jeg ikke var noe fristende å jobbe med, dessverre.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Den her ‘mafian’ var nok bak hele det greiene her.
Hvem nå de egentlig er.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 5.
Og det at Rimi, (på ranskurs for butikksjefer), fikk meg til å legge meg til den vanen, å observere alle kundene i butikken, og la de merke at de ble observert.
Det tror jeg fikk meg inn i problemer, på Rimi Langhus.
For jeg mener at jeg overhørte der, at Sølvi Berget og Kjetil Furuset, prata om meg, bak ryggen min, men sånn at jeg hørte det.
At jeg så på damer og jenter, i butikken.
Men det var altså noe Rimi hadde lært meg til, på et ranskurs, et par år før, at man skulle se på alle kundene i butikken.
Så da så jeg på alle kundene i butikken, som en vane, uansett om det var menn eller damer, eller hva de var.
Men det kan jo være at jeg reagerte mer på damene da.
Hvis de gikk sånn lettkledde, som damene og tenåringsjentene ofte gjorde ute på Langhus.
De gikk mer lettkledde der, enn damene inne i Oslo gjorde, hadde jeg inntrykk av.
Men jeg var opplært til å se på alle kundene i butikken.
Så kanskje noen trodde jeg var pervers, siden jeg så på alle damene, når de gikk forbi meg, når jeg stod og satt opp varer i hyllene osv.
Men det var altså noe jeg hadde lært på Rimi ranskurs for butikksjefer, et par år før, etter den ransbølgen i Oslo, i 1999.
For hvis folk merket at de ble sett på inne i butikken, så var det sånn, at de ofte avbrøt ransforsøket osv., lærte vi.
Og kundene stjal også mindre da, var det vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
-
Oppdatering fra Avhopper-forumet
johncons
Post subject: Re: Hvorfor har Jehovas Vitner hovedkontor for Norge, i Enebakk?
Posted: Tue Jun 1st, 2010, 13:01 
Joined: Fri May 28th, 2010, 11:54
Posts: 5
Sam wrote:
Det er nok ren pragmatisme som er årsaken til at de er havnet i Ytre Enebakk.
Lav tomtepris, men med tilstrekkelig nærhet til Oslo.
Var det så en god og riktig avgjørelse å slå seg ned i Ytre Enebakk? Det er slett ikke sikkert. En gjengen har tatt mange elendige avgjørelser.
Ok,
da jeg var ferdig i militæret, så hadde jeg ei litt sånn misfornøyd sjef, på Rimi Nylænde, hvor jeg begynte å jobbe.
Som het Hilde fra Haugerud, eller noe.
Hu hadde ikke vært i militæret, så hu hadde fått seg sjefstilling i Rimi, istedet.
Og det begynte jeg på etter militæret da, enda jeg var utdanna innen data.
Men det var nedgangstider på begynnelsen av 90-tallet, men mat fra billigbutikker, det skulle jo folk ha.
Hu Hilde forklarte at hu hadde vært i Jehovas Vitner, og at de ga henne problemer, og var visst helt jævlige mot henne da.
Jeg vet ikke nøyaktig hva som ble gjort.
Men det er kanskje kjent her på forumet, dette og lignende tilfeller?
Hu Hilde ble så assisterende sjef i Rema, og da tok hu med seg Rimi sin hemmelige varebok, til Rema.
Hvorfra det indirekte kunne regnes ut hvor mye rabatt Rimi fikk fra leverandørene.
Så den boka skulle bare ligge i safen.
Men hu Hilde og butikksjef Elisabeth Falkenberg, (som er samboer med ei dame, fra LO, Liv Undheim vel), de ble enige om at Hilde kunne få lov å ta med seg vareboka til Rimi, når hu begynte i Rema, husker jeg.
Men jeg var ikke så på bølgelengde med sjefene oppover i systemet, i Rimi, så jeg fikk aldri sagt fra om det.
Jeg var ny i Rimi også, og jeg var nesten avhengig av den jobben, for søstra mi hadde flytta inn hos meg, for hu var hjemløs, mer eller mindre.
Så sånn var det.
Er det noen som kjenner tilfellene?
Jeg ble vel tulla med av tanta mi, siden jeg ble behandla som en liten drittunge på Jehovas Vitne-møte.
Og hu Hilde blei visst tulla med.
Jeg har også ei stemor, Haldis Humblen f. Brekke, som jeg mistenker er neandertaler fra Ytre Sogn.
Og hu grein en gang, husker jeg, for Jehovas Vitner hadde vært slemme, på Bergeråsen, og nesten brutt seg inn hos henne.
Vet Jehovas Vitner mer enn det som er alment kjent om folk som er neandertalere osv?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://www.avhopperforum.org/forum/viewtopic.php?f=3&t=577&p=5458#p5458
-
Jeg sendte en e-post til Per Furuheim, fra Bergeråsen
Gmail – Per Furuheim fra Bergeråsen/Fwd: Petter og Christian Grønli/Fwd: en hilsen fra Barcelona
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Per Furuheim fra Bergeråsen/Fwd: Petter og Christian Grønli/Fwd: en hilsen fra Barcelona
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Jun 1, 2010 at 12:09 PM
To:
p-furuhe@online.no
Hei,er det du som bodde på Bergeråsen?Christian Grønli kontakta meg nå, for han lurte på etternavnet til stefaren sin Willy.Han huska ikke det at vi hadde vannkrig, i 1982, og det syntes jeg var litt rart.Lillebroren din døde jo i hagen dems, i snøhule.Bodde han Willy der da, lurte jeg.Kanskje det er han Willy som er synderen, mora døde jo like etterpå.Det er kanskje dumt å rippe opp i.Jeg møtte mora di, Ruth, på Lambertseter t-bane stasjon, i 1994, eller noe, da jeg jobba som aspirant på Rimi Nylænde, på Lambertseter.Hu hadde solgt leiligheten til broren din Dag, sa hu.Hu var litt pussa, virka det som, men det er vel kanskje vanlig å ta en snaps, når man selger leiligheter?Faren min var mye oppe hos dere, og jeg fikk en dress av mora di en gang.Hu var også i konfirmasjonen min og i begravelsen til farmora mi Ågot.Men jeg kjente jo ikke dere så bra.Jeg er han gutten som satt i bilen til faren min, mens han var oppe hos dere, og du sa til de andre, at jeg hadde gulere tenner enn deg.Jeg bodde jo aleine i Hellinga og Leirfaret, og prøver å få tatt faren min for retten for omsorgssvikt.Jeg har ikke noe kontakt med familien og bor i utlandet.Ja, det var altså den henvendelsen fra Christian Grønli som jeg kontakter deg om da.Han fjerde broren din, Erik Furuheim, han var jo i bilulykke, oppe ved Berger.Og da kunne man se inn i huet hans, sa Karl Fredrik Fallen, at broren hans, (han eldste av dem), hadde sagt.Han hadde visst blitt sinnsyk og, skjønte jeg på Karl vel.Men han ble ikke sur da jeg og Ulf Havmo glemte luftgeværet hans utendørs, en gang vi gikk på ungdomsskolen vel.Så det ble jo gjennomrusta.Men han og broren din Dag jobba jo en del for faren min.Dag var vel ganske grei, men deg husker jeg vel mer som en pøbel, vil jeg si.Men men.Bare fleiper.
Du får se om du skjønner noe av det her.Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2010/5/29
Subject: Petter og Christian Grønli/Fwd: en hilsen fra Barcelona
To: annika.horten@d-ikt.noHei Annika,
sorry at jeg skrive mange e-poster!Håper det greit siden vi var naboer en gang, det første stedet jeg bodde på Bergeråsen vel, (selv om ingen av oss husker dette).Jeg fikk e-post fra Christian Grønli, som jeg er litt skeptisk til, for han ville at jeg skulle ta bilder for han, av Munch-museet, til et litt vagt prosjekt vel, på skolen hans i Spania, like før museet ble ranet.Christian spørr meg hva Willy, (som bodde hos dem i Havnehagen), het til etternavn?Husker du det her?Jeg vet at han Willy var sammen med ei som var landslagskeeper på håndball-landslaget, for kvinner, i 1980, eller 1981, sa han ihvertfall.Jeg synes nesten jeg må prøve å finne ut hva stefaren hans het til etternavn, for mora hans var alltid greit mot meg, (hu som døde av hjerneblødning, knapt 30 år, da Petter og Christian måtte flytte til faren i Mexico).Så jeg synes jeg må prøve å hjelpe, for hun var nesten som en mor for meg nesten, den første tida på Bergeråsen.For jeg bodde jo alene, men jeg fikk lov av dem, til å være hos dem og se på TV, på kveldene.Kanskje du husker at jeg bodde aleine, som barn?Jeg prøver å få til en rettsak mot faren min.Håper det er greit at jeg spørr, siden du var venninne med søstra og stesøstra mi osv.Tror du forresten, at Christell og Jan og Viggo og Haldis, kan ha vært neanderthal?Husker du f.eks. at Christell kan bøye tommelen på en rar måte, som ikke vanlige folk kan, ut fra hånda, det ytterste leddet?Bare noe jeg tenkte litt på.Mvh.Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2010/5/29
Subject: Re: en hilsen fra Barcelona
To: christian gronli <christian.gronli@gmail.com>
Cc: post.sondre.buskerud@politiet.no Hei,
jeg publiserer alt, til jeg får rettighetene mine.Paul, det var en som var adoptert fra Asia, eller noe vel.Pleide ofte å gå rundt i skog og mark, og en gang bølla han med meg, da jeg gikk bort til farmora mi, på Sand, og lot meg ikke gå forbi han, så jeg måtte holde meg bak han og en kamerat, som somla.Han Paul gikk i klassen over meg.Jeg tror det var under VM-82, for jeg husker at Italia, og eller Tyskland, var i finale vel.Men vi syntes at finalen var kjedelig, så vi spilte heller fotball i hagen der, i Leirfaret, (det gamle huset til Gry Stenberg og de).Sånn mener jeg det var, ihvertfall.Jeg møtte aldri han Thor Furuheim jeg.Han døde i hagen deres i Havnehagen 4, mens jeg fortsatt bodde i Larvik vel.Eller om det var første året jeg bodde på Bergeråsen.Mora hans, Ruth, hu var i St. Hans-aften komiteen, eller Bergeråsen Vel, og da ble St. Hans-feiringa på Ulviksletta avlyst det året, (1980 vel), for hu sørga sønnen sin.
Jeg hadde vært der før, da jeg var på ferie på Berger, mens jeg bodde i Larvik, så jeg husker jeg ble skuffa.Men men.Jeg husker vi var hos Furuheim, det var din ide, vi var sikkert innom Petter og dem, på veien.Men men, det er kanskje ikke så nøye.Jeg får sende den her e-posten til Politiet i Drammen da, siden du kan bekrefte at faren min lot meg bo alene, (for jeg har en sak mot han, for omsorgssvikt, som jeg prøver å få bekreftet).Jeg kan se om jeg finner ut hvem hun landslagskeeperen i håndball var, som var sammen med stefaren deres, da mora deres døde.Kanskje hu vet etternavnet til han Willy.Men jeg kommer til å publisere alt av korrespondanse, til jeg får rettighetene mine av politiet, for jeg har overhørt i Oslo i 2003 at jeg er forfulgt av noe 'mafian', som jeg ikke vet hvem er.Med hilsenErik Ribsskog2010/5/29 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>2010/5/29 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Hei,du husker ikke at du var og besøkte meg, sommeren 1982, må det vel ha vært.Det er ikke korrekt, jeg bodde i Spania under VM 1982, og jeg var ikke i Norge på 14 år, så det stemmer ikke.Du fikk kjærestebrev av hu Aina, som sagt.Det kan stemme, men det må ha vært den lille stunden vi var i Norge etter Mexico. Så dro vi til Spania.Du bodde på det gamle rommet mitt, (og det gamle rommet til Gry Stenberg).Det kan nok stemme det hvis du sier det, det er bare året som ikke stemmer.Petter bodde hos en som het Paul, i Havnehagen vel.Ikke peiling, husker ikke noen Paul.
Vi var oppe hos Per Furuheim, (av en eller annen grunn), og han ble sur på meg, (vi hadde noe vannkrig), og han tok å dusja meg med hageslangen, så alle klærna mine ble gjennomvåte.
Er du sikker at det var med meg? Per var Petter sin kompis, ikke min. Jag var mer med Tor, broren til Per.(Meg jeg fikk spylt han litt først så, så jeg klarte nesten uavgjort, mot han svære karen i klassen over meg).Jeg har en sak mot faren min, for omsorgssvikt.Trist å høre.Du og Petter var jo ofte på besøk hos meg, i Hellinga 7B, i 1980, det året jeg fylte ti år.Det stemmer det, tror jeg gikk opp noen kilo der ja, haha alt for mye potet gull.
Du husker kanskje at faren min bodde nede hos Haldis og at jeg bodde alene i Hellinga?Det stemmer kanskje det. Husker at vi var alene hjemme hos deg ganske ofte ja…Jeg synes det er rart at du ikke husker det, at dere var på Bergeråsen, en sommer, året etter at mora deres døde.Jo, husker noe av det ja… men det var ikke under VM 82 det er helt sikkert.Dere fikk hver deres LP av meg, og en del sånt.Aha?Det ble jo kjedelig for meg på Bergeråsen, etter at dere dro til Mexico.
Du skaffet deg vel nye venner, barn er jo flinke å få seg venner.Katta mi døde jo også på samme tida, så jeg ble jo boende helt aleine, i Hellinga.Kjipt det for en liten unge på 9 år.Dere var jo der, husker jeg, på den tida katta forsvant.Hmmm?Men men.
Jeg tar det på e-post og ikke på chat, hvis det er greit.Ok, det er greit… men selv om du mener at bloggen din er privat så kan jo hvem som helst ta å titte på den. Jeg mener at våre private samtaker kan du la vær å få dem opp på nettet. eller?
Med hilsenErik Ribsskog2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>
Fortsetter med svar i rødt:2010/5/29 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Hei,ok, jeg gir nesten opp.Hva er du nesten gir opp?Hvis du finner bildene, så kan du jo sende de.Hvis jeg finner dem sender jeg dem.Det går fint å sende med gmail, har jeg testa før.Jeg også, finner jeg dem sender jeg dem til deg.Jeg husker at du og Petter pleide å dra til noe slekt i Oslo, er det i faren din sin slekt da?Ja, det var nok farmor og farfar som bodde på bygdøy.Carl-Otto, heter han ikke det?Det var navnet hans det.Dere fikk jo 10 kroner for et eksemplar av Vitseposten, husker jeg, det var jo ny rekord.Vitseposten, har et vagt minne om det bladet der… det med 10 kroner for et eksemplar husker jeg ikke, hehe.Men men.
Husker du hu jenta på So What, som bare prata om politikk?Nei, var nok ganske full på det tidspunktet, men husker at det var drit varmt der nede.Så skulle du spandere pølse på meg, på 7-eleven.Hehehe… Fikk du pølsa?Okey, jeg pleide vel oftere å spise burger eller kebab.
Kjip jeg var da, skulle heller ha sponsa en kebab på deg.Husker du da det var noe feil med telefonkiosken, på Bergeråsen.Nei, det husker jeg ikke.Og jeg og Christell og Gry Stenberg vel ringte, til dere nede i Spania.Hmmmm….? tja…. kanskje det? det er noe som ligger i bakhodet der ja…Petter hadde brekt beinet.
Sant det, han kræsjet med moped og brakk beinet.Du sa du hadde sett noe på TV om en som hadde fått skjært av seg tissen.Hehehe, sant det, det var et tv program her som het i gode hender hvor de viste operasjoner og etter det så var det en dabatt om det. Og det var en gang det var en mann som byttet skjøn ja… heltige greier…Men da måtte Christell og de gå ut.
Christell? nei, det jeg snakker om er et tv program i Spania for en god del år tilbake. Kanskje du snakker om den pornilmen vi fant på berger en gang, en dansk pornofilm på 8mm. Jeg ble kvalm å se jentene suge og greier… kanskje det er det du tenker på? husker ikke noe om noen tiss som ble kuttet av, heheheMen men.
Du var på besøk hos meg, under Fotball-VM, eller noe, mens dere bodde i Spania.Jasså? i 1982 var jeg i Spania, Mexico 1986 var jeg også i Spania, Italia 1990 var jeg vel også i Spania… husker ikke det.Og du fikk kjærestebrev av naboen min, Aina, (som vel gikk i klassen din, da du bodde på Berger).Jeg leste det på bloggen din, hehe husker det ikke (har dårlig hukomelse som du ser).Hu har flytta til Sande, husker jeg.Aha…Men jeg vet ikke hva hu driver med nå, jeg husker ikke etternavnet hennes engang.Jeg husker henne ikke i det hele tatt. heheJeg ga henne kjærestebrevet tilbake, en dag hu dukka opp utafor vinduet til det gamle soverommet mitt, som du bodde på.Snillt av deg det.Du kan kanskje bekrefte at jeg bodde aleine i Leirfaret, den uka du var på ferie hos meg, da vi vel ennå ikke var tenåringer.Husker at du var en del aleine på berger ja. Husker at Petter og jeg var hos deg og spiste potettgull (salt og pepper), drakk cola og spillte tv spill.Jeg så et bilde av deg på Facebook, og da hadde du et rødt og et grønt øye.Det er Photoshop, heheheOg kjetting med hengelås rundt halsen.Var på en bursdag hvor vi måtte kle oss ut som heavys eller punks, jeg var en punk.Jeg husker du og broren din likte Kiss, da dere bodde på Berger, og prate om å male dere i trynet som de i Kiss.Sant det, Petter digga Kiss og jeg som lillebror likte det samme som storebror… Kiss kommer faktisk til Barcelona neste mnd, hehehe
Men nå har du helt 'plain' stil igjen.Liker litt forandring, det er litt kjedelig å se den samme sveisen hele tiden. Så noen ganger har jeg bart, andre litt langt hår (ikke nå lenger, har ikke mye hår igjen, hehe), andre ganger er jeg skallet, sjegg etc…Blir det ikke slitsomt med disse stilskiftene?
Nei, det blir kjedelig å se lik ut hele tiden, bare se som en blir eldre og eldre…
Vet du hva det tegnet du viser betyr, med lillefinger og pekefinger?Det er eh slik heavy greie, har nok noe med satan å gjøre… hehe det sier meg ikke stort…
Med hilsenErik Ribsskog
2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>
Jeg svarer i rødt under dine spørsmål:2010/5/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Hei,ja, jeg spurte deg, hvorfor du og Petter ringte på hos folk i Larvik, (i den blokka ovenfor sykehuset), og spurte om Arne Olsen bodde her og der.Jeg husker ikke at det har skjedd engang, dette er over 30 år siden, men jeg tipper at det var på kødd, barnestreker(Så jeg ble irritert og spurte noen om Tove Grønli bodde der.For å ta igjen.Og det likte dere ikke.Men men).Hvem var det som skrev 'farvel' på graven til mora di da, var det mormora di, har dere noe kontakt med dem oppe i Nord-Norge?Det var nok familien fra NordNorge ja, tipper at det var mormor og mutterns søsken. Har litt kontakt ja, ikke så mye men litt. Snakket med tanta mi på FB for 2 dager siden, har litt kontakt med fettere og kusiner. Burde være flinkere en det jeg er.(Jeg måtte nesten ta meg en drink her, for det plutselig ganske varmt her i England, for ikke så lenge siden, så jeg prøver å kjøle meg ned litt).
Det virker litt dumt at jeg skriver at jeg skal slutte å sende e-poster hele tida.Tja, hvis det er det du vil så er det ikke det, men jeg skjønner ikke at du vil ha kontakt.Men jeg har jo forklart om at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' osv., så jeg er litt skeptisk til folk, for tida.Aha… sprøtt at mafian ikke har funnet deg da, du har vel blitt forfulgt lenge nå.Jeg synes fortsatt det med Munch-museet hørtes rart ut.En tillfeldighet, jeg er ingen tjuv.Du ba meg bare om å ta bilder på utsiden av museet.Tipper at du ikke ville få lov å ta bilder inne, uansett så brukte jeg bare noen få bilder,til parkering skilt, inngangen og noen andre hvis jeg ikke husker feil.Men du sier at du også skulle kopiere noen skilt, som var på veggene inni museet.
De skiltene ble designet de også, men ikke montert på noe bilde.Hvorfor ba du meg ikke ta bilder inne på museet da?Fordi jeg trodde du ikke ville få lov. Og da måtte du vel betale inngang også tipper jeg.Du skulle ha sendt meg bilder av prosjektet når det var ferdig, vet du.Skulle kanskje det, jeg visste ikke at du er så skeptisk til folk. Men jeg kan love deg at jeg var i Barcelona når det ranet skjedde.Men men.
Jeg synes det virker litt rart at du ikke gjorde det.Jeg synes det er helt normalt jeg, men men… det er da min oppfatning. Men hadde du spurt etter oppgaven hadde jeg sendt den.Og du utdannet deg innen grafisk design, og jobbet på et websted for Audi eller BMW, husker jeg du sa.
Ja, jeg er grafisk designer og jeg jobbet for DDB Barcelona, hvor jeg laget saker for Audi, VW og Skoda. Men det var ikke web, det var reklame, jeg var AD der.
Men nå jobber du innen events.Jepp, har gjort det i de siste 4-5 årene.Fikk du ikke graden din eller?Joda, den har jeg… Ble bare lei av alt for lange arbeidsdager/netter, for mye stress og for dårlig betalt.Strøyk du på Munch-museet?
Nei, strøyk ikke der nei, heheheVar ikke bildene jeg tok bra nok kanskje, så det ble stryk-karakter og jobb i en annen bransje?Bildene dine var helt topp de, tror jeg har dem enda på en eller annen cd.Beklager hvis det blir mange spørsmål.No problem.Med hilsen
Erik Ribsskog2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>Hei!
Hva er det du har spurt om som jeg ikke har svart deg? er det noe gammelt? bare spørr du, så skal jeg svare jeg…
Vi snakkes Erik!
Hilsen Christian
2010/5/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Hei,
jeg skriver om alt som skjer på bloggen.Det er jo min private blogg, så da kan jeg ha mine private e-poster der, mener jeg.Jeg har jo egentlig sagt det, at jeg ikke vil ha mer med deg å gjøre.Du svarer ikke heller på ting jeg spørr om.Så jeg skjønner at dette ikke er noe fruktbart, å fortsette å denne korrespondansen.Hvis du vil finne ut hvem han Willy er, så burde du ta kontakt med Norsk Håndballforbund eller Glassverket Håndballklubb, og spørre om de har en landslagskeeper, som var på kvinnelandslaget, i 1980 eller 1981.Jeg har ikke akkurat så mye å spørre han Willy om, som jeg kan komme på nå, men han var vel stefaren til deg og Petter, sånn som skjønte det, han bodde jo hos dere.Jeg har ikke noe kontakt med faren min.Jeg foreslår at vi setter en strek her, jeg mistenker at du er i samme liga som faren min, eventuelt, det var jo også en båt i Svelvik linket til den Nokas-saken så.Så da håper jeg at jeg ikke får fler e-poster fra deg nå.Jeg ville bare hjelpe deg å finne stefaren din.Nå har jeg gjort det.Så nå får vi si hadetbra, mener jeg.Så hadetbra, og takk for e-poster.Så kommer ikke jeg til å sende mer, av grunner jeg har forklart.
Med hilsenErik Ribsskog2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>Erik!
Du trenger ikke å legge alt det vi skriver opp på bloggen din, dette er trossalt private mails til deg og det bør du ikke legge ut på nettet på denne måten.
Håper at du skjønner hvorfor…
Hilsen
Christian
2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>
Hei igjen!Har du noe kontakt med faren din? kanskje han husker etternevnet til Willy? Hva tror du?
Ha det!
2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>Ja, synd det der… men kanskje du som er flink til å lete etter folk på nettet kanskje du klarer å finne ut etternavnet til han willy. Skal faktisk sjekke ut litt selv jeg…
Men du… er du fremdeles i Liverpool? har du tenkt å ta en tur til Norge?
Ser du fremdeles på fotball? det var Everton du likte ikke sant? Jeg er på Camp Nou nesten hver hjemmekamp, kommer du ned en gang kan vi ta å se kamp sammen, hva synes du?
Vi snakkes Erik!
Take care!
2010/5/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Hei,altså, jeg synes det med det Munch-museet var veldig rart, så jeg kommer nok ikke til å slutte å være skeptisk pga. det.Han Willy, han dukka opp på døra, i Hellinga 7B, hvor jeg bodde.Jeg åpna døra, og kjente nesten ikke igjen karen, for han så så rar ut i trynet.Det var som spesielt, var at faren min var hjemme.Han bodde jo hos Haldis, siden våren 1980.Du husker sikkert at jeg alltid var aleine hjemme, og pleide å dra opp til dere, i Havnehagen, for å slippe å være aleine.Så jeg husker mora di, Tove Grønli, som en veldig hyggelig dame.Jeg var hos dere, under et nyttårshopprenn og under en cupfinale, blant annet.Cupfinalen var mellom Lillestrøm og Vålerenga, og jeg holdt med Vålerenga, og du og Petter og Willy, holdt med Lillestrøm.Du ble sur på meg, siden jeg holdt med Vålerenga.Mener jeg å huske.Jeg var også hos dere, under en sportssending med håndball, og da sa han Willy, at han hadde vært sammen med ei som jeg mener var landslagskeeper i Håndball, og som han vel sa var fra Glassverket.Så jeg vet ikke etternavnet til han Willy, for jeg så ikke han mer, etter den dagen, som han banka på hos meg, i Hellinga og sa til faren min, at mora deres var død.Det var den dagen som Norge vant gull, sølv og bronsje, i Skøyte-VM eller EM.Og faren min satt og så på det, enda han aldri pleide å se på sport, i helgene, ihvertfall ikke oppe hos meg i Hellinga.Så kom Kripos, og de sperra av huset deres, med sånn tape som man ser i filmer vel.Så sa faren min, etter noen uker, at det var hjerneblødning.Så sånn var det.Så jeg veit nok ikke etternavnet hans dessverre.Men jeg prøvde å finne ut når mora deres døde, (for jeg skrev om noe annet), og hu døde visst i februar 1981.Jeg fant graven, for noen jeg var i kontakt med, angående slektsforskning, sendte meg en link, til et nettsted, hvor man kan søke om hvor noen er begravet:Når du og jeg og Petter var i Larvik, på besøk hos mora mi, så ringte dere på hos folk, og spurte om Arne Olsen bodde der.
Hva var poenget med det da.Var det noe faren min hadde bedt dere gjøre?
Med hilsen
Erik Ribsskog
2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>
Hei igjen Erik!Det er kanskje ikke så rart at jeg ikke svarte når du sier ting som dette:
Jeg stoler
ikke helt på deg lengre, må jeg innrømme.Jeg tror jeg må be deg, om å ikke kontakte meg igjen.
Jeg
synes du skifter stil hele tiden, værre enn en tenåringsjente, og det
synes jeg blir helt feil, for en mann som er snart 40 år.
Så
du får ha takk for de artige par årene vi var kamerater på Bergeråsen,
du og broren din Petter.
Men
jeg ønsker ikke noe mer kontakt med dere lenger nå, dessverre.
Så tok jeg
kontakt, når jeg hadde internett, i Oslo, og vi tok en tur på byen.Men det skjønner jeg nå, at nok var dumt gjort.
Jeg
skjønner nå, at vi aldri egentlig har kjent hverandre så bra.
Så
jeg må be deg om å være grei å slutte å kontakte meg, for jeg stoler
ikke helt på deg og familien din, og har også kutta ut faren min, (som
var linken mellom meg og familien deres, for han kjente mora deres,
Tove, som Kripos sa at døde av hjerneblødning, i 1981, så du og broren
din flytta til faren deres i Mexico).
Håper
det er greit Christian, og takk for det kameratskapet som eventuelt
var.Nå kommer
jeg ikke til å svare deg mer, hvis du kontakter meg, (sånn som jeg også
gjør, hvis faren min kontakter meg. Men men).Jeg tror ikke at du mener dette, så jeg prøver å ta kontakt med deg igjen, og håper kanskje at denne gangen vi kan holde kontakten litt lengre, eller?
Du har helt rett i at vi ikke kjenner hverandre så sinnsykt bra, men jeg huskar jo at vi hadde det veldig kult sammen på Berger og at du var en kul type, så hvorfor skulle jeg ikke ville bli bedre kjent med deg?Klart at hvis du ikke vil ha noe mer med meg å gjøre så skal ikke jeg tvinge deg å være venn, men jeg håper at vi kan fortsette eller å bli venner (?)
Det er jo en sak som er opp til deg selv.
Ha en riktig god helg Erik!
Håper vi holder kontakten!
Hilsen
Christian
PS: Jeg vil gjerne høre litt mer om denne dagen Willy kom innom huset ditt, vet du etternavnet til han Willy forresten? Skulle gjerne ha noen ord med typen, vil ha svar på hva som hendte den dagen. Hvis du vet etternavnet hadde det vært fint om du kan gi det til meg, takk på forhånd!
Men 2010/5/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Hei,det var ikke det du sa da, du sa det var en oppgave om å lage en modell av hele museet, sånn som jeg skjønte det.Det som var med Facebook, var at du ikke svarte meg, på meldingen jeg sendte deg, i 2008.Som var i den samtalen her:
halloBetween You and Christian Grønli
Add as Friend
September 3 at 5:03pmReport Message
Hei Erik!
Long time no see… hvordan går det med deg? er du fremdeles i England eller er du tilbake til kalde Norge?
Jeg er fremdeles i Barcelona og ble pappa for 3 mnd siden… helt utrolig!!! det er helt sinnsykt… Jeg pappa!!! hhahaha…
Hva med deg? har du klart å fikse sakene dine? går det bedre nå? nå er det jo en stund siden….
Fortell meg… vi snakkes Erik!
Take care
Hilsen
Christian
September 3 at 5:25pm
Hei,hvorfor har du sånn ugle-tegn?
Det er vel et Illuminati, eller Bohemian Groove-tegn.
Vil jeg si.
Hva er det du har rota deg borti nå da?
Snart 40 år og driver å viser djeveldyrker-tegn, eller hva det er, på Facebook?
Mvh.
Hva var de bildene du skulle ha av Munch-museet igjen da, de som jeg tok for deg til studiene, et års tid før Munch-museet ble rana?
Erik
Add as Friend
Today at 8:02amReport Message
Hei Erik!
Hvilket tegn? det med fingrene…? det har jo ikke noe betydning i det hele tatt. Kanskje det hadde det når jeg var 16 eller 17 år, da var jeg jo litt Heavy, men ikke nå… det var egentlig bare pga t sjorta til sønnen min, det var jo en Motorhead t sjorte Petter ga han, synes du ikke den var tøff da?
Og du har kanskje rett, jeg er nok enda litt barnslig, men men…
Og det med Munch-Museet, det var bare en skole oppgave jeg hadde. Vi skulle lage all skilting inne og ute av et museum, og jeg valgte Munch Museet og var så heldig at du kunne ta noen bilder for meg, noe jeg er veldig takknemelig for.
Du tror vel ikke at jeg hadde noe med det ranet å gjøre? hehehe
du spøker hele tiden ser jeg, det er godt at du er morsom og har god humor.Men… ellers da? hvis vi dropper ugletegn og munch ranet… hvordan går det med deg? Har du noe nytt å fortelle? Jeg håper at alt går fint med deg i allefall…. hvis du har tid og lyst så kan du jo fortelle litt hva du driver med fortiden…?
Vi snakkes Erik!
Take Care
En varm klem fra Barcelona (selv om FC Barcelona tapte sin første kamp, hehehe)
Today at 10:44am
Hei Christian,jeg synes det var litt rart likevel.
Jeg tror det kan være noen uglemoser her noe sted, som de sier.
Altså, hvorfor jobber du i eiendom, hvis du studerte grafisk design?
Men men.
Og jeg kom også på en ting du sa, sånn rundt 1980, da vi bodde på Bergeråsen.
Du sa at du og Petter, eller en annen, hadde vært nede hos Haldis og dem, og da hadde Christell, dattra til Haldis, og Nina, var det kanskje, hoppa fra en kasse eller noe, i nattkjolen, også hadde kjolen flagra opp, også hadde de ikke hatt noe undertøy under.
Det er mye rart som dukker opp i flashback.
Men det var i hvertfall noe jeg huska nå.
Jeg husker du kjente hun Tina, på Bergeråsen.
Hun ble også heavy-fan, og fikk dårlig rykte.
Søstra mi pleide å henge med henne, og de kallte henne for Tina Turbo.
Men jeg husker at du og broren din, var Kiss-fan.
Dere likte den, I was made for loving you baby, osv.
Men men.
Nå får det får det være nok mimring.
Jeg synes det forresten var litt rart, da mora di døde, at Willy, skulle gå til vårt hus.
For fattern bodde jo nede hos Haldis.
Synes du ikke det her virka litt rart selv.
Kanskje han hadde vært nede hos Haldis først.
Kripos kom jo, og da sa dem at det var hjerneblødning.
Hva het han sønnen til Ruth, som døde i snøhula, i hagen deres, da du og Petter var inne og spiste middag?
Og husker du, at vi tre lagde snøhule, utafor huset til Ågot, på Sand, så skulle dere ha meg til å krabbe inn med hue først, i en sånn trang snøhule.
Men det gadd jeg ikke.
Så sånn var det.
Hva jeg driver med for tiden.
Jeg driver med en arbeidssak mot Arvato/Microsoft hvor jeg jobba før, og en sak mot politiet og andre i Norge, som ikke gir meg noe informasjon, iom. at jeg har blitt forsøkt drept i Norge, og hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.
Og jeg skriver blogg, som du kanskje har sett, siden jeg prøver å få ut hva det er som foregår, at myndighetene ikke har noen respekt for folks rettigheter.
Så jeg sliter med å få tid til jobb, egentlig.
Men sånn er det, man kan ikke ha tid til alt.
Med vennlig hilsen Erik
Jeg fikk også et rart trusselbrev, fra Spania, ifjor vel, som jeg anmeldte til politiet.
Jeg stoler ikke helt på deg lengre, må jeg innrømme.Jeg tror jeg må be deg, om å ikke kontakte meg igjen.
Jeg synes du skifter stil hele tiden, værre enn en tenåringsjente, og det synes jeg blir helt feil, for en mann som er snart 40 år.
Så du får ha takk for de artige par årene vi var kamerater på Bergeråsen, du og broren din Petter.
Men jeg ønsker ikke noe mer kontakt med dere lenger nå, dessverre.Vi var jo kamerater, fra jeg flyttet til Bergeråsen, høsten 1979 og til mora deres, Tove Grønli, døde ung, i februar 1981.
Så vi var jo bare kamerater i et drøyt år.Så jeg kjente jo ikke egentlig dere bra, som barn heller.
Men faren min kjente mora di, var det vel.
Men jeg hadde jo bodd i Larvik.Så tok jeg kontakt, når jeg hadde internett, i Oslo, og vi tok en tur på byen.
Men det skjønner jeg nå, at nok var dumt gjort.
Jeg skjønner nå, at vi aldri egentlig har kjent hverandre så bra.
Så jeg må be deg om å være grei å slutte å kontakte meg, for jeg stoler ikke helt på deg og familien din, og har også kutta ut faren min, (som var linken mellom meg og familien deres, for han kjente mora deres, Tove, som Kripos sa at døde av hjerneblødning, i 1981, så du og broren din flytta til faren deres i Mexico).
Håper det er greit Christian, og takk for det kameratskapet som eventuelt var.Nå kommer jeg ikke til å svare deg mer, hvis du kontakter meg, (sånn som jeg også gjør, hvis faren min kontakter meg. Men men).Med hilsen
Erik Ribsskog
2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>
Hei Erik!Hehehe… Du tenker mye på dette med Munch ranet, jeg lover at jeg ikke har "Skriket" hengende på veggen…
Jo, det var en oppgave vi hadde på skolen, her har du linken til stedet jeg studerte: www.esdi.esOppgaven var å lage all skilting som wc skilt, nødutganger, Kafeteria-skilter etc i et museum og jeg valgte Munch museet. Jeg kunne ha valgt et helt annet museum, det var bare helt tilfeldig at det ble Munch Museet.
Oppgaven har jeg ikke lengre, dette er jo så gammelt, så det blir nok vannskelig at jeg for sendt den til deg.
Ble vi uvenner på FB? nei… tror du det? vi var vel litt uenige i en del ting, vi snakket mye om dette med mafia greiene dine, men det å bli uvenner kan jeg ikke huske…
Hehehe… det er helt greit det at du sender det til politiet, jeg har ikke noe med det ranet å gjøre, skulle ønske det, for da hadde jeg kanskje hatt en del penger på kontoen da, hahaha…
Erik, bare ta det helt me ro… Jeg ville bare hilse og snakke med deg…. nå må jeg se å komme meg til barnehagen og hente sønnen min… vi får ta en prat senere eller en annen dag…
Skriv noen orda da… er du fremdeles Everton fan? hehe… Jeg ser de fleste hejmmekampene til FC Barcelona… komer du ned en gang kan vi se en kamp… eller?
Vi snakkes Erik!
Take care
Hilsen
Christian
2010/5/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Hei Christian,jeg lurer fortsatt på det, hvorfor du ville at jeg skulle ta så mange bilder av Munch-museet.Du sa du studerte grafisk design, og at du skulle lage et prosjekt på universitetet ditt i Spania.Jeg lurer litt på om det hadde noe med Munch-ranet å gjøre?Er det mulig å få se den seroppgaven din?Ble ikke vi uvenner på Facebook, for et år eller to siden?HilsenErik RibsskogPS.Sender det til politiet i tilfelle du hadde noe med det Munch-ranet å gjøre.
2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>
Hei Erik!Christian Grønli her, lenge siden sist, hvordan har du det? Håper at alt går fint med deg. Her i Barcelona går alt fint, koser meg masse med sønnen min Aleksander og Andrea som er kona mi. Er du fremdeles i England? Skal kanskje en tur til Norge i juni, om du er rundt Oslo så kunne vi treffes? Alltid morsomt å møte gamle venner, det var jo gøy den gangen vi møttes i Oslo og tok noen øl på studenten (?) husker ikke helt, men husker at det var gøy å møte deg igjen, så hvis du er i Oslo i juni kunne vi møtes, eller?
Hva driver du med for tiden? jeg har sytartet egen bedrift sammen med en kompis, det er egentlig grunnen til at jeg tar turen til Norge, må nesten se å få solgt oss litt.
Sender deg linken så kan du se hva vi holder på med:Har ikke vært i Norge på en god stund, så det skal bli gøy å ta en tur. Ikke så morsomt å gå rundt å selge men det må gjøres. Skal bo hos Petter, han holder til på Eidsvoll, det blir helt topp det.
Jeg holder på med litt jobb, send meg noen ord da…
Ha en riktig god helg!
Hiklsen
Christian
PS.
Jeg skreiv i e-posten til Per Furuheim, at jeg og Ulf Havmo, en gang lånte luftgeværet til broren hans, Erik Furuheim.
Og det var etter at Erik Furuheim hadde vært i bilulykke, og blitt hjerneskada.
Hvorfor han hadde luftgeværet på Sand, hvor faren min hadde firma, det veit jeg ikke.
Han jobba litt for faren min da, som broren hans Dag hadde gjort, tidligere vel.
Ulf Havmo fikk meg til å spørre om vi fikk låne luftgeværet.
Og det fikk vi.
Så gikk vi ned på jordet til Gøril og dem på Høyen vel.
Så hørte vi at noen hoia, på ei hytte, merkelig nok vel, (det var jo bare et luftgevær).
Det må ha vel ha vært noen Oslo-folk, eller noe.
Så kom det et helikopter, som hang rett over hue på oss.
(Ute på Sand!
Eller Høyen da.)
Politihelikopter kanskje, hva vet jeg.
Og jeg løp rett inn i skauen.
Og Ulf etter meg.
Så satte han fra seg luftgeværet utafor verkstedet til farfaren og faren min.
På hjørnet, der hvor farfaren min pleide å gå for å pisse.
Så gikk jeg inn til Ågot.
Og Ulf fikk bort på Bergeråsen vel.
Så spurte Erik Furuheim, om luftgeværet, et halvt år seinere vel.
Så måtte jeg spørre Ulf Havmo i klassen, (enda vi vel ikke var så gode kamerater da).
Så sa Ulf at luftgeværet stod på hjørne av verkstedet, eller noe.
Så gikk jeg og så i noen av hjørnene, inne på verkstedet, (på den sida av verkstedet, som Ulf prata om), men jeg fant ikke noe luftgevær.
Så måtte jeg spørre Ulf igjen, noen dager seinere, eller noe.
(For dette her var mest noen litt kjedelige greier, for meg.
Det var ikke jeg som egentlig ville skyte med luftgevær.
Det var vel egentlig Ulf Havmo.
Jeg ville aldri ha spurt Erik Furuheim om å låne luftgevær av han, hvis ikke Ulf Havmo hadde mast.
Og jeg ville heller aldri ha gått ned på jordet på Høyen, for å skyte med luftgevær.
Jeg pleide alltid å gå i skogen, å skyte, når jeg hadde luftgevær selv.
Så det var nok Ulf Havmo sitt prosjekt, må jeg si.
For jeg var ikke så engasjert, og glemte hele greia.
Og syntes vel egentlig at alt sammen, inkludert det med helikopteret, bare var noe tull.
Men jeg gjorde det her mest som en tjeneste for Ulf Havmo egentlig vel.
Eller noe.
Jeg var vel ikke så gira på det her selv, egentlig.
Sånn som jeg husker det nå.
For jeg tenkte det var sånn, at Ulf Havmo ikke turte å spørre han Erik Furuheim om å få låne luftgeværet.
Mens jeg lurte litt på om det Karl sa var sant, at Erik Furuheim hadde blitt gæern.
For mora mi gikk også for å være gæern, nemlig.
Så jeg var ikke like redd for gærne folk, (som jeg kanskje forestilte meg at Ulf var da).
Siden han ikke turte å spørre han Erik Furuheim selv, om å låne luftgeværet hans.
Noe sånt.
Men men).
Og da viste det seg at han hadde satt luftgeværet, på hjørnet, _utafor_ verkstedet.
Der farfaren min Øivind hadde pleid å gått for å pisse, når han jobba på verkstedet noen år før, (han var vel død på den tida her, tror jeg).
Så det var kanskje i 1984, eller noe, da vi gikk i 8. klasse.
Noe sånt.
(For i 9. klasse, (tror jeg det var), så kjøpte jeg et brukt luftgevær selv, av Lund-brødrene, for de skulle ha penger til å feire 16. mai, sa vel Ronald i klassen min).
Men da hadde ikke Erik Furuheim mast om luftgeværet sitt, på et halvt år, eller noe.
Så han hadde kanskje glemt det.
Og han jobba for faren min.
Og jeg ville ikke dra faren min inn i det her.
Eller jeg visste ikke om han Erik Furuheim, lånte meg luftgeværet, fordi jeg var sønn til Arne Mogan Olsen, som han jobba for.
Eller om han lånte det til meg, liksom, Erik Olsen, (eller Ribsskog het jeg egentlig, hos Folkeregisteret, da også).
Så sånn var det.
Så da han Erik Furuheim sa at han ikke skulle ha noen penger, så regna jeg med at det var greit.
Men, Ulf Havmo lånte seinere 300 kroner av meg.
Som jeg aldri fikk tilbake.
Så det tenker jeg nå, at det kan kanskje ha hatt noe med det luftgeværet til Erik Furuheim å gjøre, eventuelt.
For det luftgeværet så nesten nytt ut, mener jeg å huske.
Så det var nok et ganske bra luftgevær, vil jeg tippe på.
Selv om vi vel ikke fikk prøvd det engang, (jeg og Ulf Havmo), før det jævla helikopteret kom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her kan man se hvilke butikker jeg har jobba i, i Norge
PS.
Her er når jeg jobba der:
Matland/OBS Triaden:
Her jobba jeg heltid, (for det meste i kassa), fra ca. oktober 1990 til sommeren 1991.
Så jobba jeg tre dager i uka, ved siden av andre året på NHI, skoleåret 1991/92.
Rimi Karlsrud:
Her jobba jeg som ringehjelp, (ved siden av deltidsjobber på Rimi Nylænde og Rimi Munkelia), rett etter at jeg var ferdig med militæret, høsten 1993, da Magne Winnem, som jeg kjente fra videregående i Drammen, var butikksjef der.
Rimi Munkelia:
Her jobba jeg annenhver lørdag, det siste halvåret jeg var i militæret, og også utover høsten 1993 og vinteren 1994, til jeg fikk mange vakter på Rimi Nylænde.
Her jobba jeg dagen etter at jeg hadde gått tremila, og den dagen åpningssermonien for Lillehammer-OL var.
Her jobba også han nynazisten Terje Sjølie, (selv om han vel oppførte seg bra på jobben såvidt jeg merka, selv om assistenten Leif Jørgensen, fortalte meg at han var på ‘blåbussen’, en buss som fulgte VIF og som var nynazister vel).
Hun Ihne fra Robinsons-ekspedisjonen, jobba også her som assistent.
(Og butikksjef var Magne Winnem, fra videregående i Drammen).
Hu var sjefen min, den dagen etter dimmefesten i militæret, hvor jeg kom litt for seint, og var surrete i hue, siden jeg drakk for mye på dimmefesten.
Men men.
Rimi Nylænde:
Her jobba jeg fra høsten 1993 vel, til våren 1996.
Jeg begynte som deltid i kassa og på gulvet.
Og fortsatte som låseansvarlig, aspirant og assisterende butikksjef, (som jeg vel begynte som, i 1995, med en årslønn på 140.000, eller noe.
Så det var ikke så veldig bra lønna, akkurat.
Men det var nedgangstider, på den tida her, så det var ikke så lett å få f.eks. datajobber).
Jeg begynte også som butikksjef her, høsten 1998 og jobbet som butikksjef her, til høsten år 2000.
CC Storkjøp:
Her jobba jeg deltid ved siden av siste året på videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89, (så jeg begynte å jobbe der da jeg nettopp var fylt 18 år, høsten 1988, og satt for det meste i kassa).
Rimi Langhus:
Her jobba jeg som butikksjef, fra våren 2001 til sommeren 2002.
Det var her jeg vant en butikkdrifts-konkurranse, som het ‘Rimi Gullårer’, (og fikk en penn og et personlig gratulasjonsbrev, fra Rimi-Hagen, hvor det stod at jeg var hardtarbeidende, og en god leder), for andre halvår 2001.
Jeg jobbet også her som låseansvarlig, fra våren 2003 til sommeren 2004, ved siden av heltidsstudier ved Ingeniørhøyskolen, og jobb som låseansvarlig på Rimi Bjørndal.
Rimi Kalbakken:
Her jobba jeg som butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001.
Her var det en del problemer, som jeg har tatt opp på bloggen, under en tag/etikett, kalt ‘Rimi-fella’.
Rimi Bjørndal:
Her jobba jeg som assisterende butikksjef, fra våren 1996 til høsten 1998, (altså i bortimot to og et halvt år).
Her gjorde jeg mye fysisk arbeid, som å spre alle tørrvarene og legge opp alle kjølevarene.
Men jeg var også tippeansvarlig her, og fikk frikort til tippeligakampene, siden jeg var tippeansvarlig.
Så det hendte at jeg gikk bort til gamle Bislett stadion, på søndagene, og så Vålerenga spille, siden jeg fikk gratisbilletter, (det kortet gjaldt for to gratisbilletter til søndre sving, tror jeg det var).
Jeg var blant annet på Bislett, og så den første kampen Drillo hadde som trener for Vålerenga, på slutten av 90-tallet, da Klanen kastet gummistøvler ut på banen, for å hedre eller eventuelt mobbe Drillo.
Så sånn var det.
Jeg jobba også her som låseansvarlig, ved siden av heltidsstudier ved Ingeniørhøyskolen, fra sommeren 2002 til rundt juletider 2003, da jeg overhørte der, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’.
Jeg fikk også trynet ødelagt, rundt den samme tiden, (lang historie), og jeg mistenkte at det ‘mafian’-greiene, kunne være noe med noen utlendinger som jobba på Rimi Bjørndal, eller noe, så jeg slutta i den låseansvarlig-jobben, da jeg overhørte at jeg var forfulgt, og bestemte meg for å flytte til utlandet.
Men jeg hadde ikke noe formue, så jeg måtte vente til høsten 2004, da jeg dro for å studere ved University of Sunderland, for det kunne jeg gjøre, et år, som del av utdannelsen min ved Ingeniørhøgskolen, (HiO IU).
Men da tok jeg mange eksamener, vårsemesteret 2004, ved HiO IU, for å være berettiget, til studielån, også det neste skoleåret.
(For hvis man er mer enn et år forsinket med studiene, så mister man rett til å få studielån).
Så jeg tok fire eller fem eksamener, våren 2004, (selv om jeg hadde fått ødelagt trynet), og stod på alle.
Så jeg kom meg til Sunderland, (selv om HiO Og Lånekassa forsinka studielånet mitt med fire måneder, så det fikk jeg ikke før i januar 2005).
(Men University of Sunderland var greie, og lot meg bo der, selv om jeg ikke hadde råd til å betale leia, siden studielånet var forsinket).
Jeg gikk til flere leger, (bl.a. en kjent hudlege, som heter Ole Fyrand, for å få hjelp med trynet, som så helt rart ut, (pga. at de tulla med meg, på en hudpleiesalong, på St. Hanshaugen.
Jeg hadde bare noen linjer mellom øynene og på haka, som jeg trengte noe sånt som Frownies, for å dempe, (som nesten ikke koster noen ting, noen sånne teip-biter, nesten, som jeg kjøpte da jeg flytta til Sunderland, og det funka bra.
Jeg hadde jo tenkt å få meg karriære, i næringslivet, en toppjobb, (som f.eks. broren min Axel ville at jeg skulle få), så da tenkte jeg at det var greit å fjerne sånne skjemmende ting, (som rynker mellom øya, som var liksom midt i trynet da), og det var heller ikke bra for selvtilliten, at jeg overhørte at medarbeidere på Rimi, prata om at jeg hadde rynker, osv.
Og det er jo mange hundre folk innom en Rimi-butikk hver dag, så jeg tenkte jeg skulle prøve å gjøre noe med noen sånne linjer jeg hadde fått mellom øynene og på haka da, i Syden bl.a.
Men det var lettere sagt enn gjort, virka det som.
(Men det skjønte ingen i Norge, (at jeg trengte noe lignende av sånne Frownies, og de på den hudpleiesalongen, de tok bare istedet og må ha smørt noe dritt i trynet mitt, som ødela huden, og gjorde huden veldig stram, så det så helt rart ut. Noe som først gikk bort, på begynnelsen av 2006, vil jeg si).
Men ingen av de tre-fire hudlegene jeg gikk til, (blant annet han Ole Fyrand), skjønte noe av hva som var galt, (de trodde ikke noe var galt, sa de ihvertfall), så jeg fikk ikke noe hjelp.
Jeg fikk ikke noe sykmelding, så jeg måtte jobbe som vanlig, på Rimi Langhus, en dag i uka ved siden av studiene.
Og i sommerferien, så ville hu Anne Katrine Skodvin, at jeg skulle jobbe der heltid, som ansvarlig for butikken, (selv om assistenten, hva het han, Espen Sigmund Nordnes vel, hadde en høyere rang, enn meg. Jeg var bare låseansvarlig og han var assisterende butikksjef. Og han trengte også hjelp av en som het Dennis, for å jobben som var på en vanlig ledervakt. Så det var tilstander. Men men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Søskenbarna mine i Son, (dvs. fetteren min Ove, og de), de har en fetter, i Sande, som er litt ‘mongo’, eller noe. Jeg lurer på om det er han her?
PS.
Noen ganger, så synes jeg at han fetteren min Ove, behandler meg så nedlatende.
Det var under oppveksten, og også seinere i Oslo, når han skulle snoke i matskapene mine der, osv.
Så jeg lurer på om han Ove blander meg med han her Eskild, som ikke er helt normal da.
Så det synes jeg er litt ekkelt, når han Ove holder på sånn.
Men jeg har kutta ut han Ove nå da, for han er ikke så fin selv.
Han stjeler mynter, og ødelegger sofaen min, og hopper over fra balkongen min til naboen osv.
Agerer helt idiot, med andre ord.
(Se avstemning jeg har hatt på bloggen).
Så tanta mi, Inger, fra Sande, som er i Jehovas Vitner, hu het nok Larsen til pikenavn da, hvis jeg skulle gjette.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er også mulig at hu tanta mi, Inger i Sande, het Weberg, som pikenavn.
For hu her bor på samme adressen som han Eskild.
De hadde et hus, som så nesten amerikansk ut vel, og dyrka sukkererter osv., langs en landevei.
Jeg har bare vært der en eller to ganger, under oppveksten, og da var jeg nesten bare utendørs.
Jeg har vel ikke fått noe ordentlig mat der, (annet enn sukkererter), sånn som jeg husker det ihvertfall:
PS 3.
Hun var født i 1928 hun Ruth Weberg, så jeg på skattelistene på nettet, så hun kan være enten mora eller storesøstra, eller noe sånt kanskje, (hvis hu Inger var en ‘attpåklatt’), til hu tanta mi Inger da, fra Sande.
Antagelig mora isåfall, for onkelen min Runar, er vel født rundt 1950 vel.
Så da er nok Inger også født rundt da.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Vi får se.
PS 4.
Og det som er litt spesielt.
Det er at hu kusina mi, Susanne.
(Hu som er litt kjent, for at hu klarer å prate som Donald).
Hu er jo også kusine til han Eskild Larsen, i Sande, som har downs, eller noe, (såvidt jeg har forstått på Ove).
Og hu gifta seg, for et par år siden vel.
Og nå heter hu _Eskildsen_
(Istedet for Olsen).
Så jeg lurer på om hu er litt lur.
Og at det hu sier er at Olsen er mongo?
(Siden han Eskild er ‘mongo’ da, eller hva det riktige ordet er i vår moderne tidsalder).
Noe sånt var det nok som skjedde.
Vi får se.
PS 5.
Jeg fant ikke hu kusina mi Susanne Eskildsen f. Olsen nå, på Facebook.
Men jeg fant hu yngre kusina mi, (for onkelen min Runar og kona hans Inger, de har fem unger, i Son).
Hu heter Benedicte.
Hu heter ‘Mogan Olsen’.
Og Mogan er etter farmora hennes, og Olsen er etter farfaren hennes.
Så ingen av etternavna hennes er etter mora.
Vanligvis, så skulle en jo tror det, at Mogan var mora sitt navn.
Men det stemmer ikke med de søskenbarna mine i Son.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn er det.
Hu har visst blitt sammen med en utlending nå, kan det se ut som.
Grevlingen skole, det var vel også der, som han Wiki-adminen døde, for et år eller to siden.
(Altså, han jobbet vel på den skolen.
Noe sånt).
Uten at jeg vet hva det kom av.
Men men.
Her er mer om dette:
PS 6.
Jeg har faktisk sovet i senga til hu Benedicte en gang.
(Bare for å tulle litt).
I 1997, så var det familietreff, hos Runar og dem, i Son.
Og da hadde jeg en Toyota HiAce, som jeg hadde kjøpt billig av tremenningen min Øystein, i Lørenskog.
(Det var mye feil på bilen, så den gikk ikke gjennom EU-kontrollen, men).
Men jeg hadde en del sparepenger, da jeg bodde på Ellingsrudsåsen.
Da brukte jeg ikke så mye penger.
Så da fikk jeg tatt meg lappen og kjøpt meg bil.
Så hadde jeg den bilen i bortimot halvannet år vel.
Og det er jo verditap på biler uansett, så jeg tok ikke det så nøye, om en bil til 5000 ikke varte så lenge.
Det var også en som jobba på Rimi Nylænde, med mørkt, krøllete hår, som pleide å gjøre det.
En jeg var sjef for, (den første perioden jeg jobba der, som assistent, fram til 1996).
Han kjøpte gamle biler og kjørte dem så lenge dem varte.
Det er vel ganske greit når man er ungdom, mener jeg.
Ihvertfall så er det vel ikke bare meg som mener det.
Men men.
Mer da.
Jo, så kjørte jeg ut til Runar og dem i Son da, seint om kvelden, etter at jeg hadde jobba en lørdag vel.
(De selskapene dems, var alltid en lørdag jeg jobba, av en eller annen grunn).
Så var det skikkelig dårlig plass til å parkere der, men jeg måtte jo parkere.
Det var så mange år siden jeg hadde vært der, så jeg visste ikke hvor jeg skulle parkere.
Så det første Christell spørr meg om.
Er hvor jeg parkerte.
Så sier jeg at jeg parkerte utafor huset.
Og da flyr både Christell og faren min ut for å sjekke parkeringa.
Så de må ha lagd dårlig plass der med vilje, vil jeg si.
Så de er helt idioter, eller ihvertfall veldig uhøflige, vil jeg si.
Så går jeg ned for å se på bassenget, for det hadde dem skryti av i mange år.
(Og søstra mi var vel også der nede).
Og da syntes jeg han døve kavaleren til hu døve kusina mi Lene, ble litt sinna.
Men men.
Så plasserte dem meg til å sove på rommet til hu Benedicte.
Så jeg våkna at hu kom inn på rommet sitt, dagen etter.
Og det var i 1997, mener jeg.
Og hu er russ i 2011, så jeg.
Så hu er 18 i 2011.
Da var hu åtte år, i 2001.
Da var hu kanskje fire år, i 1997.
Så hu har jeg bare møtt en gang, da hu var fire år, eller noe.
Jeg bare spurte henne om det var hennes rom.
Og det var det sa hu.
Men men.
Mer da.
Jo, og da var jeg visst så overarbeida.
Så jeg hørte at onkelen min Runar, sa til faren min, eller onkelen min Håkon, at jeg så like sliten ut, selv om jeg hadde sovet ei natt.
Men det var vel like etter jul det her, tror jeg.
Så da var det mye å gjøre, i forbindelse med jula, på Rimi Bjørndal da, som jeg jobba på da.
Christell klagde på at jeg hadde lagd meg noe vekkerklokke, som ulte langt ned i Havnehagen, da jeg bodde i Leirfaret.
Så hva hu mente, det veit jeg ikke.
Men jeg var så deppa, da jeg bodde på Bergeråsen.
Siden jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år.
Og i tillegg ble mye mobba i klassen, og tulla med av familien, da.
Så livet var lettere for meg i Oslo egentlig, enn på Bergeråsen.
Det var ikke sånn i Rimi, som da jeg bodde på Bergeråsen, at jeg var hjemme en dag i uka, eller forsov meg en gang i uka, sånn som det var da jeg gikk på ungdomsskolen, f.eks.
Men men.
Susanne smakte på noe vodka jeg hadde, som jeg blanda med noe tropisk saft, av mangel på noe annet blandevann.
Og hu spytta det ut.
Eller klagde, for hu likte ikke smaken.
Om det var for at det var sterkt, eller hva det var, det veit jeg ikke.
Men men.
Søstra mi ville ikke sitte på med meg tilbake til Oslo, med Daniel.
Fordi jeg ikke hadde barnesete i bilen.
Men jeg hadde jo ikke noe unger.
Så hu ville ta toget.
(Trodde hu at jeg var faren til Daniel eller?).
Før onkelen min Runar, fikk henne til å forrandre mening.
Fetter min Ove satt også på tilbake til Oslo.
Dagen etter, så var det noe feil på bilen, så jeg måtte ta taxi til jobben, på Rimi Bjørndal, på mandagen.
Så noen kan ha tukla med bilen min, hos Runar og dem, i Son.
Antagelig faren min da, i samarbeid med Christell, antagelig.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Og onkelen min Runar, han hadde konkurranse, om hva vår familie burde hete til etternavn.
Og Tommy svarte riktig, på mange spørsmål.
I noe rar konkurranse.
Men Olsen var det han mente, at vi burde hete.
Så det var sikkert noe klage, på at jeg het Ribsskog.
Men det var det mora mi, som bytta for meg, da jeg var fem år.
Og faren min skifta ikke tilbake, da jeg flytta til han, i 1979.
Enda jeg tok opp det, da farmora mi og farfaren min og onkel Håkon og faren min, var i stua til Ågot og Øivind, foreldra til faren min.
Så ble vi enige om der, i 1979, at jeg skulle hete Olsen.
Men faren min forrandra det ikke, hos Folkeregisteret.
Så lærerne på skolen, kalte meg Ribsskog.
Så jeg begynte også å kalle meg Ribsskog, da jeg var 17 år.
For det ble så dumt, å rope til alle lærerne, at jeg het Olsen, syntes jeg.
Da jeg var liksom for gammel til sånn roping, tenkte jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 7.
Det her syntes jeg var så rart.
For jeg hadde jo med han Wikipedia-sjefen der, og andre Wikipedia-sjefer å gjøre, siden jeg ble trakassert på Wikipedia, på den tida der.
(Jeg lurer på om han var homo, for det stod som tekst til det bildet, ‘at mange irriterer seg over sukkerposen i bakgrunnen.
Hvem vet).
Og kusina mi, hu Benedicte Mogan Olsen, fra PS-et ovenfor, hu gikk jo på den skolen, hvor han jobba som lærer.
Så det var litt rart, syntes jeg.
Så sånn var det.
Her er mer om dette:
http://www.dagbladet.no/2009/04/22/nyheter/innenriks/drap/5868425/
PS 8.
Jeg sendte en e-post til Toyota om det her:
Gmail – Problemer med Toyota HiAce i 1997
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Problemer med Toyota HiAce i 1997
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, May 6, 2010 at 2:58 AM
To:
post.okern@toyota.no
Hei,jeg var hos Toyota Ensjø, eller noe, angående noe problemer med en Toyota HiAce jeg hadde.En reperasjon, som kosta 1000 kroner, eller noe.Det var en del som hadde falt av motoren, eller noe.Har dere meg på dataen?Kan det ha vært noe sabotasje, fra noen i familien min?Jeg var på familieselskap hos onkelen min Runar Mogan Olsen, i Son, helga før den mandagen, som jeg ikke fikk bilen til å virke.
På forhånd takk for svar!Mvh.
Erik Ribsskog
-
Treningsstudioet jeg går på, ligger i kjelleren på det hotellet her. Dette hotellet var med i en reality-serie, på BBC, eller noe, for noen år siden
PS.
Det var hun Karianne, som var en kollega på Arvato sin Microsoft produktaktivering, som tipsa meg om det, at det var mulig å svømme osv., på dette hotellet.
(For jeg pleide å svømme mye, da jeg studerte ved University of Sunderland).
Jeg skygga unna det, i en tre-fire års tid, for jeg var ikke helt sikker på hvor fint det hotellet var.
For det pleide ofte å stå ungdomsgjenger utafor det hotellet om kvelden, i helgene osv., husker jeg.
Men men.
Men det er visst et sjamerende hotell, som nok har sett sine beste dager, men likevel.
Det er kanskje et artig hotell å dra på, som har sin sjarm kanskje, iforhold til de nye hotellene, (som det er flust av her i byen nå), og som kanskje er litt stivere og mer strømlinjeformede.
Men jeg har ikke vært i lobbyen engang, på det her hotellet, så jeg kan ikke si noe sikkert.
Men en gang, så måtte jeg gå ut en annen vei, for treningsstudioet hadde stengt, og jeg var litt treig med å bli ferdig å trene.
Og da måtte jeg gå gjennom en pub, som lå i første-etasjen på hotellet. ut mot en sidegate.
Og den puben virka helt ok må jeg si.
Som et sted som er litt laid-back, kanskje.
Hvem vet.
Men jeg har lest både dårlige og bra tilbakemeldinger for dette hotellet, på nettet.
Men det er visst noe for seg selv, ihvertfall.
(Og jeg går jo forbi noen av gjestene ofte, til det hotellet, når jeg skal trene.
For det er samme inngangen.
Og de er ofte pene i tøyet, må jeg si.
Så det hotellet er nesten litt glamorøst også, (eller ihvertfall litt snobbete), synes jeg det virker som.
(Ihvertfall så pleide nok dette hotellet å være ganske glamorøst, synes jeg det virker som.
Og de har sikkert gjester, som kommer igjen år etter år.
Så de har nok mange vanskelige gjester der.
Det blir liksom som Rimi Nylænde, på Lambertseter, hvor jeg var butikksjef, dette hotellet, tror jeg.
Rimi Nylænde, var Balstad, og var en viden kjent butikk.
Og kundene som handla der, var vant til å ha kjempebra standard, og var litt snobbete og bortskjemte da.
Så derfor måtte vi prøve å holde butikken ryddig og bra, selv om vi vel ikke fikk så mye skryt, selv om butikken kanskje var en Norges mest ryddige og oversiktlige Rimi-butikker, på sitt beste.
For de kundene som handla der, var stort sett fra Nylænde og Marmorberget borettslag osv., og hadde handla der i alle år, og ville nok helst ha det til, at ingenting var så bra som Balstad, som drev der, da Lambertseter nok var på sitt mest snobbete da, da det virkelig var status å bo der, (siden det var Norges første drabantby).
Så noe sånt var nok dette, hvis jeg skulle gjette.
Så sånn var nok det).
Selv om noen klager mye, på nettet, over ting som ikke virker og sånn.
Men hvis man har lyst til å bo på et skikkelig britisk hotell, så tror jeg dette hotellet kan være tingen.
De nye hotellene, (som helt sikkert er kjempefine), de er vel mer strømlinjeformede, og nesten masseproduserte vel.
Så hvis man drar på de nye hotellene, så kunne man vel like gjerne dratt på hotell i New York eller Frankfurt, kanskje.
Mens på dette hotellet, så tror jeg at man merker at man er i Storbritannia.
Så hvis man reiser til Liverpool, og ønsker å ha en britisk ferie, så kunne kanskje dette hotellet vært aktuelt.
(Nei, jeg får ikke rabatt på treningsstudioet, for å skrive dette.
Men det lå sånne postkort der, da jeg var ferdig å trene igår, så jeg tenkte jeg kunne ta med et, og da må jeg nesten skrive noe og).
Det finnes sikkert også noen medarbeidere der, som er litt som han John Cleese vel, i Hotel i særklasse, (hvis det var han), etter å dømme fra tilbakemeldingene jeg har lest på nettet.
Men men.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
De som bodde på Lambertseter, ble jo eldre og eldre.
Og jeg hadde jo jobba som vanlig medarbeider, aspirant og assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde, fra 1993 til 1996.
Og da var det et eldre ektepar, som var nesten som briter, de var ganske snobbete.
Og de likte å slå av en butikkprat da, med lederne i butikken.
Og da måtte man være høflig osv., for de hadde handla der i alle år, og de var vel vant til en mer gammeldags tone, enn den moderne, og litt røffe tonen, som var i Oslo, ihvertfall på 90-tallet, (den såkalte Oslo-tonen).
Men jeg hadde jo en mormor, Ingeborg Ribsskog, som jeg har skrevet mye om på bloggen, som døde ifjor sommer.
Og som var fra adelsfamilier, osv., i Danmark.
Og jeg og søstra mi, vi var ofte på søndagsbesøk, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn, på 70-tallet.
Og på 80-tallet, så adopterte nesten min fars foreldre meg, for jeg fikk ikke lov å bo hos hans nye dame, Haldis Humblen, av en eller annen grunn.
Så jeg var ikke redd for eldre folk, som hadde en gammeldags tone.
For jeg var vant med å prate med mine besteforeldre, en god del, (og få kjeft av dem), som var fra adelsfamilier, osv.
Men distriktsjefen min, Anne Katrine Skodvin, (som var sjefen min i 1998, de første månedene jeg var butikksjef).
Da han eldre karen, i det ekteparet, kom bort til meg og Anne Katrine.
Så hadde han blitt sykelig, på de årene, som var gått mellom 1994 og 1998.
Så han så ganske pjusk ut, og klarte nesten ikke å få sagt noe.
Så Anne Katrine gjorde seg tøff i trynet, og bare spytta ut noe edder og galle nærmest.
(Han eldre karen trodde nok kanskje at hun var tidligere butikksjef der Elisabeth Falkenberg, (som var lesbisk, men det visste nok ikke han), men som han var på bølgelengde med, (såvidt jeg husker), og som han kunne sjarmere da).
Hu trodde kanskje at han var en alkoholiker, hva vet jeg.
Men jeg kunne nesten ikke begynne å ta over for Anne Katrine, og rette på henne.
Siden hun var sjefen min.
Så jeg sa ikke noe.
For hu var litt affektert, og begynte også å klage til meg, over ‘sånne kunder’, som han eldre karen da.
Så hu hadde ikke noe respekt for eldre folk, synes jeg.
Han så litt redusert ut og var nok syk, og var nok i 80-åra da.
Men jeg kjente de fra før, og de var veldig høflige og korrekte, egentlig.
Men Anne Katrine bare feide dem bryskt unna, når han ville ta en butikkprat da.
Og sa noe om ‘sånne kunder’.
Så Anne Katrine Skodvin, er nok litt som en fascist, vil jeg si.
For jeg syntes ikke at han kunden gjorde noe galt, han ville bare ta en butikkprat, som i gamle dager.
Det var kanskje en av de siste gangene, som han kunne gå i butikken, for han var kanskje døden nær, så syk og redusert som han så ut.
Han klarte ikke å være like elegant og veltalende som i sine yngre dager kanskje.
For Anne Katrine bare angrep han, før han fikk sjangsen til å imponere henne, med sine manerer og veltalenhet, (som jeg huska fra tidligere år, at han hadde. Nesten som en britisk gentleman, eller noe. Noe sånt. Og kona var også hyggelig. Men men).
Mer da.
Jo, så hun Anne Katrine Skodvin, er nok litt umoden og er nok ikke så i balanse, vil jeg si.
Hun er litt brysk og litt uhøflig og litt snar til å dømme folk, vil jeg si.
Hvis folk ser slitne eller syke ut, (som han eldre, høflige karen), så bare angriper hun, og får negative følelser, som hun ikke klarer å beherske, vil jeg si, (ihvertfall fra den episoden jeg kom på her).
Hun er kanskje litt pedofil, eller noe, siden hun så tydelig ikke liker eldre folk, som ser litt slitne og syke ut?
Hun er også sånn, at hun ser mye yngre ut, enn det hun er, hun Anne Katrine Skodvin.
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på.
Men andre skjønner kanskje mer om dette, enn meg.
Det er mulig.
Jeg kan ihvertfall ikke helt gå god for hun Anne Katrine Skodvin, dessverre.
Så sånn er nok dessverre det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Jeg skrev i det forrige PS-et, at jeg ikke var redd for de eldre og vanskelige kundene, på Rimi Nylænde.
Men hun Hilde, som var assistent, på Rimi Nylænde, i 1994, hun sleit litt med noen av kundene.
Jeg var aspirant, på den tida der, (eller under opplæring til aspirant, eller hva det var).
Og hu Hilde, (fra Haugerud-området vel), hu fortalte meg det, at hu ikke kunne fordra ei dansk dame, som handla der.
Og det mener jeg må vært hu mora til Jan Henrik, aka. Janer’n, som jobba der heltid, da jeg ble butikksjef der, i 1998.
Så da måtte jeg prata med hu mora til Jan Henrik da, når hu var innom butikken, hvis hun spurte om noe, (som hun nok ofte gjorde, virka det som, på hu Hilde, ihvertfall).
For hu Hilda fiksa ikke henne.
Men jeg hadde jo en mormor, (bestemor Ingeborg), som også var fra Danmark, og som også var ganske konform, og som heller ikke hadde lagt seg til å prate norsk da.
Så jeg syntes de to ligna litt, egentlig, i måten de oppførte seg på.
Men men.
Men jeg kjente jo ikke hu mora til Jan Henrik så bra da.
Så det er mulig at jeg tar feil.
Og at det bare var språket deres som var likt, dvs. dansk, eller veldig danskpreget norsk.
Det er mulig.
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på nå.
-
Man kan se at Rimi, (som jeg har en arbeidssak mot), har vært dårlig ledet. Ti år etter at de minste Rimi-ene ble ICA Nær, skal de nå bli Rimi igjen
http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article3611830.ece
PS.
Det står også i artikkelen, at Rimi skal begynne å satse mer på egne merkevarer.
Og det har de snakka om i Rimi, i alle år.
Jeg husker at Magne Winnem, en klassekamerat fra siste året på Gjerdes VGS., i Drammen, snakket om at Rimi skulle begyne å satse på egne merkevarer, allerede i 1993, det første året jeg jobba i Rimi.
Altså for 17 år siden.
Så ting har stått mye på stedet hvil, i Rimi, vil jeg si, de siste 17 årene.
Men men.
Så det er kanskje ikke rart at jeg har slitt, de årene jeg jobbet der.
Det krydde nok av inkompetente folk, kan det virke som at ICA/Rimi innrømmer nå, ved at de nå gjør det stikk motsatte igjen, de forrandrer de minste butikkene tilbake igjen, fra ICA Nær til Rimi.
(Rimi Nylænde, på Lambertseter, hvor jeg bl.a. jobbet som butikksjef, fra 1998 til år 2000, den butikken ble jo til ICA Nær, noen måneder etter at jeg sluttet der, for å begynne som butikksjef på den langt større butikken, Rimi Kalbakken, (som hadde vært ICA Supermarked, og hadde egen ferskvaredisk, mm.)).
Så det virker som at ICA/Rimi nå har våknet til fornuft, og nå innrømmer at de har vært dårlig ledet.
Men det hjelper jo ikke meg så mye det.
Jeg ble jo mobbet ut av Rimi, for åtte-ni år siden nå, da jeg jobbet som butikksjef på Rimi Kalbakken.
Meg svarer de ikke når jeg kontakter de.
Og de nekter å sende meg kursbevis og attester og bevis på at jeg vant en prestisjefull driftskonkurranse, (Rimi Gullårer), og fikk et personlig brev og en penn fra Rimi-Hagen, da jeg var butikksjef på Rimi Langhus, i 2001.
(For mine kopier av disse dokumentene ligger nå på gården til onkelen min i Larvik, Martin Ribsskog, som prøvde å få meg drept, (eller ihverfall var involvert i dette drapsforsøket på meg), i 2005, og som jeg ikke vil ha noe mer med å gjøre).
Så det hjelper jo ikke meg noe, i den situasjonen jeg befinner meg, hvis Rimi nå plutselig har begynt å tenke fornuftig.
Meg som de har tulla så mye med, hjelpes jo ikke av denne helomvendingen.
Men jeg har jo en arbeidsak mot de, hos LO, så kanskje de får ‘ræva i gir’, for de har vel ikke svart ordentlig enda, (enda den arbeidssaken, med flere, har vært hos han Bjørn Kolby, leder juridisk avdeling i LO vel, i flere måneder nå).
Så vi får se om jeg kanskje snart hører noe fra de.
Vi får se.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er en link til en bloggpost, hvor jeg har skrevet mer om dagligvarebransjen, og om at ICA/Rimi, (i denne bransjen), de siste årene nok har vært mer som ‘klassens klovn’, enn som ‘klassens dux’, (dvs. noe sånt som klassens ener), (hvis man kan bruke disse utrykkene om konsern i dagligvarebransjen):
https://johncons-blogg.net/2010/04/rema-driver-fornuftig-synes-jeg.html
