Stikkord: Rimi Nylænde

Er Henning Sanne, fra Lambertseter, medlem av noe ‘mafian’?

Jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, fra 1998 til år 2000.

Og der hadde jeg også jobbet meg opp i gradene, fra ekstrahjelp, til assisterende butikksjef, fra 1993 til 1996.

Så det var i den butikken jeg liksom gikk gradene innen butikkarbeid.

(Noe som gikk ganske tregt, men Rimi var liksom ikke plan A, så det ble egentlig mer som et blindspor, eller som en veldig treg karriære).

Og han Henning Sanne, han var ofte så yppen mot meg, samtidig som at jeg ikke kjente han så bra.

Jeg kjente han bare fra jobben.

Så sånn var det.

Og han bodde på Lambertseter, så han og broren Thomas, de trodde omtrent at de eide butikken, selv etter at de hadde slutta der.

Så sånn var det.

Henning slutta vel der i 1997, vil jeg tippe, mens jeg jobba på Rimi Bjørndal.

Men de etterfølgende årene, fra 1998 til år 2000, da jeg var butikksjef der, så kunne man ofte se han Henning, i kjelleren der, enda han hadde slutta der, noen år før.

I hvertfall ved 2-3 anledninger.

Og han stod der omtrent med stoppeklokka, hvis det var utsolgt for Pizza Grandiosa, og ble potte sur hvis man ikke løp til fryselageret, i marsjgang, men kjørte pizzaen på en tralle, og brukte noen sekunder ekstra da.

Han forlangte at Rimifolk skulle svette for kunden, vil jeg si.

Men jeg har lært at man skal ikke behøve å løpe og jobbe, det holder å gå og jobbe.

Men det er kanskje ulike teorier.

Det er mulig.

Så om han Henning Sanne er noe ‘mafian’, det ville vel egentlig ikke overraske meg.

Samt Lars som jobba der og hun Kristin, f.eks.

For hun Kristin, (som jobba der da hun var sånn 17 år), hun var der en gang, med to skikkelig tøffe og svære karer, som var minst ti år eldre enn henne vel.

Så om de var noe ‘mafian’?

Hvem vet.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det tenkte jeg på, når jeg var og trente nå.

Om de to tøffe kara, som hun Kristin hadde med seg i butikken en gang.

Om de kan ha hatt noe med den ransbølgen som var på Rimi Nylænde, å gjøre.

Hvem vet.

Det tenkte jeg ihvertfall såvidt på, da jeg var og trente nå, om det kan ha vært noen sammenheng der.

Hvem vet.

Vi får se.

PS 2.

Her er han Henning Sanne.

Jeg mener han gikk på kokkeskolen på Etterstad først, og så begynte han vel å studere til maskiningeniør.

Noe sånt.

Her er mer om dette:

http://no.linkedin.com/pub/henning-sanne/8/91b/68b

17. februar 2010

Jeg sendte en ny e-post til Spesialenheten

Google Mail – Vedrørende Deres brev fra 20. januar. Deres ref.: 10167499 42/10-123

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Vedrørende Deres brev fra 20. januar. Deres ref.: 10167499 42/10-123

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Mon, Jan 25, 2010 at 9:23 PM

To:

post@spesialenheten.no

Hei,

det har vært så mye korrespondanse, mellom dere hos Spesialenheten, og meg selv nå.

Så jeg lurte bare på en ting.

Den bekreftelsen på anmeldt forhold, som nevnes i det siste brevet deres, fra 20. januar.

Gjelder det politiet i Oslo, og at de forsøkte å påvirke meg som vitne, etter et ran på Rimi Nylænde i 1999, hvor jeg jobbet som butikksjef?

Eller gjelder det politiet i Drammen, og at de ikke vil undersøke ordentlig, hvorfor Buskerud Fylkeskommune har forfalsket mitt vitnemål, fra siste året på videregående?

På forhånd takk for hjelp!

Mvh.

Erik Ribsskog

25. januar 2010

Tegneserie fra Sand og Oslo, 1994

PS.

Jeg tror Ove trodde at han gatebølla, var en sånn vanlig, fattig rose-selger.

Men han hadde bare en eller to roser.

Som han nok skulle selge for å få penger nok til nattbussen.

Han var ikke som en sånn =Oslo-selger.

Altså han var ikke en fattig, hjemløs fyr.

Han hadde nok en fast leilighet, i en drabantby, og skulle ta nattbussen dit, sammen med dama si.

(Som Ove måtte si unnskyld til, for Ove hadde kalt gatebølla for ‘homo’).

Men jeg tror at Ove trodde at han her var en stakkarslig, fattig boms/uteligger/narkoman/taper, av en roseselger, som han kunne behandle som dritt.

Ove var fra Son, og ikke så vant til Oslo, så han så ikke forskjell på en gatebølle/drabantbybølle, som lata som at han var roseselger, og en vanlig ‘stakkarslig’ roseselger.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Hvis Pia hadde hjulpet Ove, så hadde nok ikke han slåsskjempen kunnet gjort noe.

For jeg tror han var en sånn ‘ære’-fyr, som nok ikke hadde slått jenter.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg kom på.

Men Pia bare stod litt unna og gjorde ikke noe, som vanlig.

Men men.

Tommy unnskyldte seg seinere, ovenfor Ove, hørte jeg, at han ble litt sånn at han ikke klarte å gjøre noe.

Enda Tommy har jo vært i Telemark-bataljonen.

Men det var kanskje etter 1994(?)

Men Tommy hadde jo søstra si Lene å passe på og da.

Og jeg hadde jo søstra mi Pia å passe på egentlig, og også Tommy og Lene, selv om kanskje ikke søstra mi er enig i at hu trengte å bli passa på.

Så Ove var der som en enslig ung mann, og ‘filur’, han hadde ikke med søstra si Heidi, eller noe dame, eller lignende.

Og han hadde jo vært til og med i USA, og spilt amerikansk fotball, mens han studerte der.

Og spilt amerikansk fotball, i Norge.

Og hadde trent mye mer styrke, enn meg.

Jeg var jo en gutt som bodde alene fra jeg var ni år, og ikke spiste så mye sunn mat, under oppveksten, men mest trøste-spiste, pga. mye mobbing osv., på Berger.

Så jeg var ikke så sterk.

Så det var ikke så mye jeg kunne ha gjort egentlig.

Han gatebølla var tre ganger så stor som meg, eller ihvertfall dobbelt så stor, vil jeg si.

Og jeg måtte jo tenke på søstra mi og Tommy og Lene og.

Og han gatebølla, han slo bare et slag av gangen.

Så det var ikke noe jeg kunne gjøre egentlig, annet enn å stå der og se på.

Da ville han jo ha slått meg istedet for Ove da.

Ove bare stod der, uten å forsvare seg, og tok imot slaga.

Så han viste ikke noe tegn på kampvilje.

Og det var Ove som hadde starta den krangelen, sånn som jeg husker det.

For Ove kommanderte han slåsskjempen, til å gå andre veien enn der dama hans stod.

Og det syntes jo også jeg hørtes dumt ut.

Så jeg skjønte egentlig han slåsskjempen litt, at han ble irritert på Ove.

For det er vel ikke så artig, å bli kommandert, når man er ute på byen.

Selv om det kanskje er litt på kanten, å spørre folk om de vil kjøpe roser.

Så kan vel ikke folk, som Ove, begynne å kommandere, ‘gå bort ditover, osv.’.

Ove trodde kanskje at han var militærpoliti enda, og at han ‘bajasen’ var en militær, som var litt full, eller noe.

Ikke vet jeg, men Ove oppførte seg litt veldig dumt, vil jeg nok si.

Selv om Ove er fetteren min.

Men men.

Ove skulle nok bare mobbe en stakkars, fattig roseselger, som han trodde var en uteligger.

Men så viste det seg at roseselgeren var en tøff kar, som egentlig skulle ta nattbussen med dama.

Og jeg kjente ikke Ove så bra, på den tida her, så jeg visste ikke hvordan Ove kom til å tenke og reagere.

For jeg hadde nesten ikke hatt noe med Ove å gjøre siden 80-tallet.

Og dette var en krangel og en slåsskamp, mann mot mann, sånn som jeg så det.

Men Ove feiga ut.

Han turte ikke å slåss, sånn som jeg skjønte det.

(Og jeg stod like ved siden av).

Ove prøvde ikke å forsvare seg mot slagene som han ‘bølla’ slo, med et minutts mellomrom, omtrent, og tok fart da.

Ove bare stod og så på, at han slo.

Så jeg kunne ikke gjøre noe egentlig.

For de gikk ikke i nærkamp.

Han bølla var nok en veldig erfaren ‘street-fighter’, så han stod noen meter unna.

Så tok han fart og slo mot Ove.

Som bare tok imot slaget, uten å prøve å forsvare seg.

Og gatebølla fortsatte helt til Ove sa unnskyld til dama hans, siden Ove hadde kalt gatebølla for ‘homo’.

Noen Oslofolk greip inn på slutten, etter at Ove hadde sagt unnskyld, og holdt han gatebølla unna.

Og da gikk han gatebølla bort, og nattbussen vår dukka opp like etter.

Men jeg hadde hatt en lang dag, min første dag som leder, på Rimi Nylænde, klokka 7, om morgenen.

Og dette her var vel klokka 4, natt til søndag.

Så jeg hadde vært oppe i 21 timer, og var litt sliten og trøtt, sikkert.

Og en som het Mohammed, fra Rimi Munkelia, som skulle jobbe på Rimi Nylænde den dagen.

Han fikk plutselig nok av jobbinga, og ville gå hjem.

Så vi var veldig lavt bemannet, så jeg fikk kjeft på mandagen, (eller seinere var det vel kanskje).

Fra hun assistent Hilde som begynte i Rema og tok med seg vareboka, fra Rimi, som skulle være hemmelig.

Men men.

Men jeg vet ikke om hu skjønte det, jeg lot bare han Muhammed gå hjem.

For han oppførte seg som en voksen mann, vil jeg si, at han var alvorlig osv.

Altså, han oppførte seg vanligvis voksent, sånn som jeg kjente han, fra Rimi Munkelia.

Så da han Muhammed plutselig ville gå hjem, av en eller annen grunn.

Så bare lot jeg han gå hjem, for da regna jeg med at det var en eller annen alvorlig/seriøs grunn til det her.

(Men jeg spurte han aldri om han ville jobbe på Rimi Nylænde igjen da).

Det var jeg som hadde spurt han Muhammed om han kunne jobbe den dagen, for vi manglet folk til å jobbe.

Så han jobbet overtid.

Så da syntes jeg ikke at jeg kunne nekte han å gå hjem.

For vi hadde jo ei jente i kassa og, Elin.

Så vi var tre på jobb, den dagen.

Og da hu var ferdig med pause, så lot jeg vel han Muhammed gå hjem da.

Så da måtte jeg sitte en del i kassa, den dagen.

Så jeg fikk ikke rydda hyller, som vi vanligvis fikk gjort på lørdager også, i den butikken.

Så den butikken så litt bomba ut, på mandagen.

Men det var i sommerferien, og jeg hadde ikke tid til å rydde hyller, rett og slett, for hu Elin jobba ikke full vakt heller vel.

For det var sommerbemanning.

Så jeg fikk bare tid til å gjøre det viktigste, i butikken, (dvs. stelle melk, frukt, brød og ferskvare-avdelingene), den dagen.

Pluss å avløse pauser og være andremann i kassa og rydde flaskebordet osv.

Samtidig var det vel ganske mye kunder, mener jeg å huske.

Så jeg måtte sitte en del i kassa, og ta flasker da, og rydde melkerommet, og holde frukta bra.

Flaskerommet var jo i kjelleren, så det tok mye av tida.

Så da var det ikke så mye tid til å rydde hyller den dagen.

Så da fikk jeg litt tyn, fra hu Hilde, fra Haugerud, eller hvor det var, en uke eller to etter, eller noe.

Men jeg var jo bare et menneske jeg og.

Jeg kunne jo ikke trylle liksom, og dele meg i to deler, og gjøre dobbelt så mye arbeid.

Nei, det gikk ikke.

Men hun var litt av den gammeldagse skolen i Rimi hun der Hilde.

Hun hadde jobba som leder, i en Rimi-butikk, (Rimi Hellerud, eller noe), hvor sjefen, satte stoltheten sin i å sparke flest mulig selgere, fortalte hun.

(Og hun fortalte også til meg, at jeg fikk ikke lov å være hyggelig som leder, mot medarbeiderne.

For da ble hun og butikksjef Elisabeth upopulære, sa hun.

Og jeg var ny som leder, så jeg turte ikke å stelle meg opp mot begge mine sjefer, sånn som jeg så det, for hu Hilde var ansvarlig for mye av opplæringa, som jeg fikk, som låseansvarlig/aspirant, i Rimi.

Så jeg ville bli litt mer varm i trøya, før jeg starta noen konflikter, eller hva man skal si, jeg var forsatt i starten av prøvetida som leder da).

Hun hadde også, (som mora til Ove, fra tegnserien over, Inger Olsen), vært i Jehovas Vitner, som hu fortalte meg en gang, at var veldig vanskelige, når man ville melde seg ut.

Så om det var noe link mellom Ove og hu der Hilde, som var sjef på Rimi Nylænde, sommeren 1994.

Siden mora til Ove, (min onkel Runars kone Inger, fra Galleberg vel, i Sande), er i Jehovas Vitner, og siden hu Hilde, som var assistent på Rimi Nylænde, sommeren 1994, og en del måneder før og etter, også hadde vært i Jehovas Vitner.

Det var litt snodig kanskje, tenkte jeg på nå.

At her har jeg vel faktisk funnet en dobbel Jehovas Vitne-link, rundt den lørdagen, når jeg hadde en sånn fetter og kusine i Olsen-familien samling/fest, i Oslo, sommeren 1994.

Det var vel kanskje litt mystisk, at det skulle dukke opp en dobbelt Jehovas Vitne-link rundt den lørdagen.

Det her må jeg vel kanskje prøve å tenke litt mer på.

Vi får se.

Hm.

Er det Jehovas Vitner, eller noe, som tuller med meg da kanskje?

Vi får se hva som er mulig å finne ut.

Vi får se.

PS 3.

Her er en av de sangene vi hørte på, husker jeg, på festen/slektstreffet, på den franske musikkkanalen, var det vel, som var på Janco, på begynnelsen av 90-tallet, (som jeg ikke husker helt hva heter):

PS 4.

Ove og Tommy, visste vel at den sangen i PS-et ovenfor var Crash Test Dummies.

Men jeg hadde såvidt hørt den sangen før, så jeg sa feil navn, mens jeg stressa med å rydde opp der osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

3. januar 2010
Jan Graarud og Jon Bekkevoll ødela Rimi Nylænde

Hvorfor skriver jeg det?

Jo, fordi han distriktsjef Jan Graarud, han brukte ikke hue, når han bytta ut fryserne i butikken.

Butikken hadde, da jeg begynte som butikksjef der, i 1998, to store frysere, som lakk frysevæske, så Norild måtte dra å fikse på de fryserne, hele tida, noe som var dyrt.

Så planla Graarud og Rimi hovedkontor.

De planla et prosjekt, mens jeg hadde sommerferie, sommeren 1999.

Da hadde de fortalt assistent Jan Henrik, at de ikke skulle ringe meg, for Erik måtte få ferie og fri.

(Det var vel den eneste ganger, i løpet av ti år, som leder i Rimi, at en distriksjef gjorde et poeng av, at jeg måtte få koble av i ferien min, og slippe Rimi-telefoner og Rimi-arbeid, som hendte støtt og stadig, i andre sommerferier).

Og da jeg kom tilbake fra sommerferie, så hadde de laget ferdig et prosjekt, over hodet på meg.

Jan Graarud og Rimi.

Og det var å bytte frysediskene i nye disker.

De bygde et stort aggregat-rom, på lageret i kjelleren, som tok svær plass.

Og de diskene var svinedyre.

Og dette var jeg, som butikksjef ikke involvert i planleggingen for.

De spurte ikke meg noe om råd, hverken Graarud, eller regionsjef Jon Bekkevoll, som nå jobber i Binders.

Og de diskene kosta vel kanskje en million, så det var en veldig stor investering.

Og jeg kjente butikken bra, for jeg hadde jobba der fra 1993 til 1996, som vanlig ansatt og assistent, og i et år som butikksjef da, fra oktober 1998.

Så sånn var det.

Og de gamle fryserne, de var nok satt der, når butikken hadde høyere omsetning.

Samtidig, så skulle de gjøre om Rimi Nylænde, til mellomsortement.

Men, Graarud og Bekkevoll, de tenkte ikke på å samkjøre prosjektene.

De fant ikke nok hylleplass, til å lage mellomsortement.

Og de kjøpte to store, nye, frysere.

Som tok like stor plass, som de gamle.

Men, butikken hadde nok klart seg med en stor fryser, som f.eks. Rimi Nordstrand.

Så kunne vi flytta inn mellomsortementet, for da hadde vi fått plass til fler hyller.

Så måtte man bare vært litt kreativ med fryseren, men det hadde nok latt seg ordne, for omsetninga var ikke så høy, den var på ca. 350.000 i uka vel.

For det som skjedde da, var at butikken ble til ICA Nær, med høye priser, for de lokale folka.

Men, hvis de hadde vært litt smarte, når vi fikk nye frysere, så kunne butikken ha forblitt Rimi, som Rimi mellomsortement, med lavere priser for folka som bodde i Nylænde osv.

Så her var det rot fra Graarud og Bekkevoll.

Men, de kjørte det fryser-prosjektet over hue på meg.

Også spurte Graarud noen månender senere, hvordan de skulle få inn mellomsortementet.

(Noe han også hadde spurt om før, men jeg var ikke vant til å sjekke sånt, så jeg visste ikke hvordan jeg skulle finne ut det.

Og jeg visste ikke det, at Rimi grunnsortement var på vei ut.

Hvis de hadde forklart det, så hadde jeg leita mye mer ivrig, etter plass til mellomsortementet.

Men vi hadde jo nettopp flytta frukta og begynt med tipping, så vi hadde jo hatt mer forranding på noen måneder, enn på de siste 50 år før omtrent.

Så sånn var det).

Men da måtte jeg tilslutt si, til Jan Graarud, at den eneste måten jeg klarte å finne, på å få inn mellomsortementet, det var å fjerne den ene av de nye fryserne, til en halv million stykket.

Da svarte vel ikke Graarud.

Men hvis de hadde tenkt litt kreativt, så hadde de samkjørt de to prosjektene, å bytte frysere pluss å fått inn mellomsortementet.

Så hadde det gått ann å fått til en løsning der, vil jeg si.

Men den sjangsen gikk i vasken, for Graarud og Bekkevoll brukte ikke hue skikkelig, og tenkte litt kort, og litt for fort kanskje, vil jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom til å tenke på nå her, tilfeldigvis.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

21. desember 2009
Jan-Henrik aka. Janer’n fra Lambertseterveien, som tuller?

Nå lurte jeg på om det kunne være han Jan Henrik, som jeg nevnte i den tredje siste bloggposten vel, som tuller.

Jeg skjønte det ble noe krøll med han, siden Stian, den nye assistenten, sa et eller annet, da han Jan Henrik nettopp hadde dratt i militæret, høsten år 1999 vel.

Noe sånt.

Og da, så ville vel ikke Jan Henrik jobbe mer.

Jeg hadde ‘dulla’ mye med han, enda han jobba treigt syntes jeg.

Han klarte å stable opp brøda og frukta, på en tidligvakt.

Men han Stian gjorde jo mye mer da, når han begynte.

Men men.

Men kanskje han Stian fikk litt mye arbeidsoppgaver, det er mulig.

En mellomting mellom Stian og Jan Henrik, hadde kanskje vært det beste.

Det er mulig, for han Stian han jobba så mye at han falt i trappa ned til lageret, og fikk hjernerystelse.

Jeg vet ikke om han skada hue etter det, for etter det så syntes jeg at han var litt surrete.

Men men.

Mer da.

Jo, mora til Jan Henrik, er jo dansk.

Så kanskje Jan Henrik er i noe danske-mafia?

Hm.

Jan Henrik har jeg møtt på Stedet, hvor han var sammen med en gjeng kamerater, og jeg prøvde å skvære opp fra Rimi-tida.

Og han klagde ikke til meg da, ihvertfall.

Men det var jo på byen vi møttes da.

Men han virka ikke full da.

Jeg har også møtt Jan Henrik et par ganger på byen, etter den gangen jeg traff han på Stedet, var det vel.

Han begynte jo som dørvakt på Onkel Donald.

En svær og kraftig kar, med mørkt, krøllete hår vel.

Jeg gikk ut fra Studenten, eller noe, og skulle ringe noen da.

Så så jeg Jan Henrik, også gikk jeg bort til der han stod, utafor Onkel Donald.

For jeg tenkte det var uhøflig å ikke si hei.

Jeg tenkte ikke på det først, at han jobba borti gata der, når jeg skulle ringe.

Men jeg så han tilfeldigvis da.

Og da hørte jeg at Jan Henrik sa til en kollega, eller bekjent, at han gadd ikke å stå ute, når jeg prata i en Nokia 3330, var det vel.

(For det var ikke kul nok mobil, til at Jan Henrik ville bli sett sammen med meg. Hvis jeg skjønte det riktig. Enda den mobilen ikke var ny, så var den helt strøken, det var ikke noe riper eller noe sånn på den. Jeg trengte liksom ikke noe dyrere mobil. Men men

Jeg tror han Dagga, fra HiO IU, som hadde vært vokalist i Autopulver, Hamar-bandet, kjøpte den mobilen av meg, for en billig penge, (eller om han fikk den gratis), da jeg kjøpte en Nokia 3510, eller hva de heter igjen, en sånn hvit med polyfoniske ringetoner vel, høsten 2002, må vel det ha vært. Noe sånt.).

Så det er ikke bare på vestkanten de tenker sånn, det er også på Lambertseter.

Så sånn er det.

Hu Hilde, som var låseansvarlig, på Rimi Nylænde, da jeg begynte som butikksjef der, i 1998.

Hu sa, etter at jeg hadde jobba der noen uker vel, at Wenche Berntsen og Jan Henrik, hadde tigget ei eldre dame, om å ringe hovedkontoret og klage på meg, for noe jeg ikke skjønte hva egentlig var.

(Men det var et eller annet med melka).

Det må ha vært noe misforståelse, for jeg svarte ihvertfall på hva hu spurte om, sånn som jeg husker det nå, ihvertfall.

Det var hu eldre dama, som jeg kjente igjen seinere, for hu pleide å kjøre handlevogna, inn i mannfolka, som var i butikken.

Så hu må man vel si var klin gæern.

Det gjorde skikkelig vondt å få noen metallgreier fra handlevogna, i full fart inni beina.

Så hu var nok ikke helt vel bevart nei, dessverre.

Så hadde Wenche og Jan Henrik tigget henne om å ringe hovedkontoret, og klage på meg.

Jan Henrik hadde gått ned på knærna, og tigget henne om å ringe og klage på meg da, sa hu Hilde.

Jeg innrømmer at den ledelsesstilen jeg hadde, på den tida, ikke var så bra.

Men det var tross alt den ledelsesstilen, som jeg hadde blitt opplært av mine tidligere sjefer i Rimi å ha.

Jeg prøvde da jeg ble leder på Rimi Nylænde, i 1994, å være en leder som ikke var autoritær.

Men da fikk jeg beskjed, av assistent Hilde, (som seinere begynte i Rema. Altså ikke låseansvarlig Hilde, fra 1998, men assisten Hilde, fra 1994), om å ikke være snill med medarbeiderne.

For da ble hu og butikksjef Elisabeth upopulære.

Så jeg måtte være autoritær og streng, fikk jeg beskjed om, for ellers ble de upopulære.

Og jeg var ny som leder i Rimi, og den jobben i Rimi var alt jeg hadde egentlig.

Jeg hadde ikke noe nær familie, eller noe særlig gode kamerater, jeg hadde to yngre søsken, som var like fattige som meg omtrent.

Så det var ikke så mye, for jeg var ikke på godfot med de andre i familien.

Så derfor var jeg avhengig av jobben min i Rimi.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, og da jeg begynte som assistent, på Bjørndal, i 1996, så klagde butikksjef Kristian Kvehaugen og assistent Irene, på at medarbeiderne var så umedgjørlige.

Så de skulle vi ‘ta’ da.

Så de ville at jeg skulle være autoritær da og tøff, mot medarbeiderne.

Så det var den ledelsesstilen, som jeg ble pålagt, vil jeg si, å ha.

Seinere prøvde jeg å forrandre det.

Men som ny butikksjef, så var det så mye annet som var nytt, så da var det ikke sånn at jeg la om ledelsesstilen, med en gang.

Selv om jeg gjorde det gradvis, gjennom de fire årene jeg var butikksjef.

Så på Rimi Langhus, så klagde jeg ikke og maste hele tida, på medarbeiderne.

Da lot jeg dem være for det meste i fred, og hadde heller møter, hvis det var noe.

Så jeg skjønner egentlig at Wenche og Jan Henrik klagde på meg.

Men da burde det blitt tatt opp innen Rimi.

For det mener jeg var et Rimi-problem, for det var Rimi som fikk meg til å ha den ledelsesstilen.

Så hvis dem har gjort noe ‘mafian’ pga. det her, så synes jeg det er råttent gjort.

Men værst er politiet som bare står og ser på, eller hva de gjør, mener jeg.

Så sånn er nok det.

Hvis jeg har forstått det riktig.

Så det er mye rart.

Det er helt sikkert.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

2. desember 2009
‘Ribsskog Bill Clinton’? Det må ha vært i 99, da jeg kjørte fra en Secret Service bil, på vei til jobben. Satt Bill Clinton inni der eller?

PS.

Det er vel derfor jeg blir forfulgt av noe ‘mafian’, og ikke får rettighetene mine, fordi Bill Clinton er sur på meg?

Fy faen, sleipe amerikanere alts.

Jeg må vel få lov å kjøre til jobben, uten at de amerikanerne skal bli sure.

Det er en ting at de skal besøke Oslo, men de behøver jo ikke å tulle med innbyggerne, av den grunnen.

Så sånn er det.

Fy faen.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det står også ‘johncons voldtekt Siri’.

Men det var ikke jeg som voldtok hu.

Neida.

Det var hu Siri Rognli Olsen, som voldtok meg, i hybelleiligheten min, på Abildsø, i 1990.

Så sånn var det.

Hu hadde lurt seg til å få sove i vannsenga mi.

Og plutselig så spratt hu opp, og satt seg overskrevs over meg, og vippa pikken min ut av underbuksa mi, (hu hadde først latt hu sexy blondinne-venninna si blotte trusa si, når jeg hadde vært og pussa tenna, og de hadde vært på besøk hos meg, i tre dager, så da fikk jeg ‘benner’n’ av hu venninna, som lå der i ei rosa truse bare. Hu viste fram beina og trusa da, og smilte vel).

Men men.

Og hu var ei sånn rimelig brei, såkalt ‘dundre’, hu der Siri Rognli Olsen, så det var ikke noe jeg kunne gjøre egentlig, når hu satt seg overskrevs oppå meg, i vannsenga mi, som jeg hadde på Abildsø der, i Enebakkveien 239.

Neida.

Men jeg har anmeldt det her til politiet, for voldtekt, fra hu Siri Rognli Olsen.

Jeg skal se om jeg finner den anmeldelsen.

Vi får se.

PS 3.

Her er den anmeldelsen, av Siri Rognli Olsen, for voldtekt, nevnt i PS-et ovenfor:

https://johncons-blogg.net/2008/09/anmeldelse-av-voldtekt-fra-siri-rognli.html

16. november 2009

Jeg sendte en purring og en ny klage på rot med repøvelser, til Vernepliktsverket

Google Mail – Oppdatering/purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis [VPV25564]

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Oppdatering/purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis [VPV25564]

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Tue, Nov 3, 2009 at 1:04 AM

To:

vpv.kontakt@mil.no

Hei,

jeg har ikke fått noe svar, så jeg sender en purring nå.

Jeg ser forresten også, at på det vernepliktsbeviset, som jeg fikk av dere, så står det en feil.

For det står at jeg bare var på rep, i en dag, i 1999.

Men det var feil.

Jeg var på rep. i to dager.

Jeg jobbet som butikksjef i Rimi, og hadde en ny assistent, Stian Eriksen, siden den gamle assistenten, Jan-Henrik, dro i militæret.

Så han Stian var under opplæring, så jeg fortalte om problemet, med at han Stian, ikke klarte å holde butikken alene, når jeg skulle på rep., siden Stian var for fersk som leder i Rimi.

Og da sa distriktsjefen, Graarud, at da måtte jeg ringe HV, og få fri.

Og da ringte jeg HV, og da fikk jeg fri mandagen og onsdagen.

Og dette var en rep. i Hurdal.

Så da måtte jeg kjøre til Hurdal, fra Oslo, tidlig tirsdag morgen, (enda jeg ikke var kjent oppi der, i Romerike, heter det vel, men jeg fant fram).

Så måtte jeg kjøre til Oslo, tirsdag kveld.

Og så til Hurdal, torsdag morgen.

Og så pratet jeg med noen høyere offiserer der, og fikk fri fredagen, så da kjørte jeg ned torsdag kveld.

Så jeg tjenestegjorde altså to dager, i 1999, og ikke en dag, som det står på tjenestebeviset.

Så jeg lurer på hva denne feilen kommer av?

Jeg synes også det var rart, at jeg ikke kunne få fri, når jeg hadde en ny assistent, som ikke klarte å holde butikken selv.

Det var som om dere ville slite meg ut, med all denne kjøringen fram og tilbake.

NAF sa også i år 2000, at noe var nesten løst, under bilen, hjulopphenget, eller noe, så det var bare flaks at det ikke gikk galt, jeg måtte kjøre mye på skogsveier osv.

Og jeg kjente ingen der, så jeg kjørte ned til Hurdal hele tida, i pauser osv., husker jeg.

Men men.

Og hva er det støtte-området greiene egentlig?

Det virker ikke som om forsvaret har helt kontroll på det HV-greiene der, for dere klarer jo ikke å skrive riktig antall tjenestedager, engang, så jeg lurer på om det er noe 'krøll på linja', med HV støtte-området, og resten av Forsvaret?

Jeg håper dere kan finne ut av disse tingene, for dette rotet, må man vel kalle det, ville jeg gjerne klage på, (for da tror jeg at noe kan være galt, at noen i HV ville at jeg skulle kjøre meg ihjel, eller noe. Jeg ble jo også tulla med mye ellers, under førstegangstjenesten, som jeg har fortalt til dere tidligere, så jeg ser gjerne at dere undersøker dette i sammenheng, og finner ut av hva dette tullet skyldes, er det noe 'mafian' som har infiltrert forsvaret og HV?).

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/10/21
Subject: Oppdatering/Fwd: Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis [VPV25564]
To: vpv.kontakt@mil.no

Hei,

nå har jeg vært hos lege i England, idag, angående dette.

Jeg fikk time hos Dr. Chang, som holder til i et legesenter som heter Marybone Health Centre, i Liverpool, like ved der jeg bor, i sentrum av Liverpool.

Dr. Chang, sa at han kunne ikke vite hva skaden på øret mitt skyldes.

Han kunne ikke si nå, at den skaden, fra 1993, skyldes frostskade, eller noe annet.

Men han kunne se at det manglet en bit av øret, og noterte noe på dataen, om det her da.

Men han kunne ikke skrive noe erklæring, sa han, siden han ikke hadde mine norske papirer, fra militærlegen, i 1993.

Men da måtte jeg kontakte legen min i Norge, mente Dr. Chang.

Så da får jeg kontakte fastlegen min i Norge da, og høre om han kan få tak i papirene mine, fra militæret, og 'Dr. Mengele', som han ble kalt, han legen på Terningmoen, i 1993.

Hvis dere vil ha bekreftet at det mangeler en bit av det venstre øret, så kan dere jo ringe Dr. Chang eventuelt, regner jeg med er i orden, siden det er fra det norske militæret, og snakke med han på engelsk, hvis dere ønsker det, så kan jeg skaffe telefonnummeret dit.

Adressen er: Marybone Health Centre, 1 Marybone, 2 Vauxhall Road, Liverpool, L3 2BG.

Og denne frostskaden blusset opp igjen, da jeg jobbet med skogsarbeid, fra april 2005, på min onkels gård, i Larvik, i Vestfold.

Så jeg kan ikke jobbe utendørs, annet enn om sommeren, pga. den her frostskaden.

Så da måtte jeg dra til England, sommeren 2005, og jeg kunne ikke forsette å bo på gården til onkelen min, for den hytta jeg bodde i, var ikke ordentlig isolert, så jeg kunne ikke ha bodd der om vinteren, pga. den frostskaden da.

(Selv om jeg ble jaget vekk derfra, av noen som jeg hørte sa skulle drepe meg, et jaktlag, virket de som, sommeren 2005, på 35-års dagen min, 25. juli).

Så den frostskaden, den lager krøll for meg enda, for da mistet jeg enda litt mer av øret da, i 2005, pga. at jeg fikk en ny frostskade, på det samme stedet, på det venstre øret, ettersom at det øret vel er skaden nå da, sånn at det er sårbart, for frostskader.

Så nå er det vel ikke så lurt, av meg, å jobbe i butikker for mye, mer fryserom osv., siden jeg har den frostskaden, ihvertfall ikke nå, som den blusset opp igjen, i 2005.

Så jeg lider litt av den frostskaden, fra 1993, enda, vil jeg si.

Og nå er jeg i England, så sånne NAV-greier, det vet jeg ikke helt om jeg får ordnet med herfra, men jeg synes jeg burde få noe erstatning, siden jeg fikk den skaden i militæret, og setter litt begrensninger for hva jeg kan jobbe med ennå.

Så vennligst bare si fra, hvis jeg skal kontakte fastlege i Norge, for å få tak i papirene fra militærlegen i Elverum, fra førstegangstjenesten min, i 1992/93.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/10/16
Subject: Re: Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis [VPV25564]
To: Vernepliktsverkets kontaktsenter ved Vigdis Osbak <vpv.kontakt@mil.no>

Hei,

nei, det var ikke kurs nei.

Det var sånn at man kunne søke på stillinger som idrettsass, og edb-assistent osv.

Og jeg søkte på en datajobb, og fikk ikke en 12-måneders stilling, men jeg fikk en tre måneders stilling, heltid, som kursassistent, for en gjeng med høyere offiserer, såkalte 'stjernegriser', som det krydde av, på Terningmoen.

Jeg har bestilt time hos lege her i England, for jeg fikk beskjed om at jeg måtte ha legeerklæring på frostskaden, av vernepliktsverket.

Så jeg har time neste uke, for dette, jeg måtte få meg fastlege i England, for å få til dette, så dette har vært et styr nesten, så det er litt rart hvis dette blir forrandret nå.

Jeg kontaktet lege, på Terningmoen, om frostskaden, etter vinterøvelsen, men da fikk jeg bare en salve, med vann i, som Odd Sundheim på laget, sa at bare gjorde frostskaden værre, og det hadde vi vel også lært på frostskadekurs.

Og jeg krysset også av på skjema, siste dagen under verneplikten, om at jeg hadde fått skade under førstegangstjenesten.

Dette er er et forsøk på å komme på bølgelengde med militæret om problemene som var der.

Jeg synes at du skaper deg litt, når du vil ha det til at jobben min i militæret var et kurs, (den tre måneders jobben), jeg har vært et år i militæret, og vært rep-soldat og i HV i mange år, så jeg vet forskjell på tjenestestilling og kurs.

Og du skriver heller ikke vennlig hilsen, dere behøver vel ikke å være krigerske mot folk, selv om dere jobber i militæret?

Dette er skammelig, synes jeg, mot en som prøver å sette ting i sitt rette lys, da burde forsvaret være med på å prøve å rydde opp i dette, og ikke tulle med folk som de drar inn, med tvang, til førstegangstjeneste, det er jo verne_plikt_ i Norge, så da burde ikke Forsvaret være uhøflig mot de folka som de drar inn og tar et år fra, og mer seinere, men de burde være høflige, mener jeg.

Vanlig folkeskikk, er vel ikke for mye forlangt, er det borgerkrig i Norge?

Mvh.

Erik Ribsskog

2009/10/16 Vernepliktsverkets kontaktsenter ved Vigdis Osbak <vpv.kontakt@mil.no>

Erik Ribbskog

Frostskade påført under førstegangstjeneste

Denne frostskaden bør være registrert av legene ved den avdelingen du tjenestegjorde i slik at dokumentasjon ligger i dine personell papirer. Dette skal vi skjekke opp.

Søknad om erstatning kan fremmes på bakgrunn av innvilget yrkesskade fra NAV.

Normalt får man ingen jobb under førstegangstjeneste, men det er mulig å søke på kurs. Om du startet på et slikt kurs og så måtte slutte er det beklagelig. Da jeg ikke kjenner til hvordan dette ble gjort i 1993 er det ikke mulig så lang tid i etterkant å finne noe historikk på denne episoden med mindre du selv har sendt inn noe skriftlig klage på dette da det skjedde, eller like etter.

Forøvrig har vi et tillitsmannsapparat for de vernepliktige som skal ivareta den enkeltes interesse i forvindelse med førstegangstjeneste slik at den vernepliktige kan ta opp saker med den tillitsvalgte dersom han ikke når frem til befalet.

Da skal vi undersøke om det er registrert noen frostskade på deg i Forsvaret og gi tilbakemelding på dette.

Hilsen

Vigdis Osbak

Fg avdelingssjef

Vernepliktsavdelingen

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 08. oktober 2009 14:04

Til:

Emne: Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis

Hei,

jeg vet at jeg egentlig ble bedt å sende dette pr. post, men av praktiske grunner, så prøver jeg å sende det på e-post.

Jeg ville gjerne klage på en del ting, under førstegangstjenesten.

1.

Det første er at jeg fikk frostskade på øret, og det har jeg blitt bedt å skaffe en legeattest på, og det skal jeg prøve å få gjort så fort som mulig, så ettersender jeg denne.

2.

Jeg fikk en datajobb under førstegangstjenesten, en tre måneders stilling, som assistent, på et kurs i data, for høyere offiserer, på Terningmoen, høsten 1993.

Denne jobben mistet jeg etter en dag, uten noe forklaring.

Jeg mener at dette ikke hadde gått ann i arbeidslivet, og det var nedgangstider i Norge, på 90-tallet, så jeg endte opp med å jobbe 12 år i Rimi, fremfor å få en karriære innen data, som jeg sikkert hadde fått, hvis jeg hadde hatt erfaring fra data, fra militæret.

Så her synes jeg at jeg ble urettferdig behandlet, og jeg synes ikke at slikt går ann, for å si det sånn, å gi en person en jobb, og så ta fra personen jobben igjen, dagen etter, uten at vedkommende har gjort noe galt.

Så sånn er det.

Jeg har blitt tullet med på jobb, for Rimi i Norge og for Bertelsmann/Microsoft, i England.

Jeg har funnet ut, at min stesøster Christell Humblens familie, på Vestlandet, er i noe som heter 'Malteserordenen'.

Og min mormor, er fra en familie i Danmark, på morssiden som heter Nyholm og hennes morfar het Anders Gjedde Nyholm, og han var general i Danmark, i mellomkrigstiden.

Og min mormor sa, at de var fra en gammel dansk adelsfamilie, kalt Gjedde.

Men jeg har lest på nettet og kontaktet Rigsarkivet, i Danmark, og det viser seg at den adelsfamilien, (hvor bl.a. den kjente Ove Gjedde fra dansk Skåne var fra), er utdødd.

Så min mormor har løyet.

Og jeg er redd for at han danske generalen kan ha vært noe tysk(?) spion, for det står på nettet at disse er fra Kurlandsk adel, etter en Charlotte von Geidern (eller Geldern), og i Kurland så styrte den tyske orden da.

Og jeg har selv sett, at min mormor, (som var husmor i Norge, og vel ikke har jobbet en dag av sitt liv, hun døde tidligere i år, forresten).

Jeg har sett selv, da min mormor bodde i Herman Wildenveys vei, i Stavern, på slutten av 80-tallet, at hun hadde flere forretningsfolk/butikkeiere osv., på besøk, til møte, i leiligheten sin, i Stavern.

Så jeg lurer på om min mormor var noe innen frimureriet, eller en orden som tyske orden, malteserordenen, eller rosenkorsordenen.

Antagelig så har min mormor blitt sur, fordi jeg flytta fra min mor til min far, som niåring, (enda moren min fikk istand dette).

Så har nok min mormor vært i Malteserordenen da.

Så har min fars nye dame, vært Malteserordenens person, på Bergeråsen.

Så har min far måtte flytte til henne da, blitt lurt eller truet.

Så fikk min mormor hevn mot meg, fordi hun var skrudd, og ikke likte at jeg flyttet fra min mor da.

Så har nok dette fortsatt, også da jeg var i militæret.

For, jeg nevnte, julen 1993, (et halvt år etter at jeg var i militæret), at jeg ble boksemester, på rommet vårt i militæret.

For lagfører Marvin Bricen, (som er bror til programleder på TVN, Silvanny Bricen).

Han arrangerte boksekonkurranse.

Hele lag 2, som jeg nettopp hadde blitt med på, (for jeg var reserve, i et par måneder etter rekrutten), var med på konkurransen, med Bricen var jo lagfører da.

Og da sa Christell, ved julemiddagen, til sin halvbror Jan Snoghøj, (med dansk far), noe sånt som 'hva driver de med de folka da'.

Og da brydde hun seg ikke om jeg hørte.

Så jeg lurer på om Christell og Malteserordenen stod bak den boksekonkurransen, for å tulle med meg, som hevn, fordi mormoren min ikke likte meg, fordi jeg klagde på at Danmark hadde behandlet Norge dårlig under dansketida, da jeg gikk i 1. klasse, blant annet, husker jeg, til mormora mi.

Så jeg lurer på om noe nettverk, (Malteserordenen?), har tulla med meg, opp gjennom livet, under oppveksten, på jobb, under studier, og i militæret.

Så når det gjelder militæret, så lurer jeg på om det var Malteserordenen som tulla, sånn at jeg ikke fikk datajobb?

Og med denne boksekonkurransen, som kanskje skulle lede til at jeg ble skada da?

Lagfører Bricen, han jobbdimma, i mai 1993, var det vel, og den siste dagen, så angrep han meg, uten noe grunn, og slang meg i gulvet på rommet, så jeg nesten ble skada, hvis jeg ikke hadde holdt meg fast.

(Og noen sa også at Bricen var i Cupido, så han hadde kanskje ikke helt kontroll?

Han fortalte det, at han hadde solgt seg til nabokona en gang, så han var kanskje ikke helt på topp.

Men men).

Mer da.

Jo, han legen vi hadde på Terningmoen, han ble kalt Dr. Mengele, på folkemunne.

Og han kødda så mye med meg.

Jeg får fokusere på da jeg fikk frostskade.

Da ga han meg en salve, som inneholdt vann, og som ville ha gjort frostskaden værre.

Men, Odd Sundheim, fra Valdres, på laget vårt, (lag 2, tropp 1, Geværkompaniet, Terningmoen), han sa det, at den salven måtte jeg ikke bruke, for den inneholdt vann.

Så da gjorde jeg ikke det.

Og dattera til 'Dr. Mengele', (jeg husker ikke det vanlige navnet hans), hu la seg etter Thomassen, på lag 1, fra Bøler, som fikk blåveis av lokalbefolkningen, etter en torsdagskveld på Alexis.

Så her er det noe med han Mengele, mistenker jeg, for de lokale damene, fra Elverum, de ville sjelden ha noe med oss i militæret å gjøre.

Men men.

Det andre jeg husker fra 'Mengele', det var at akilles-scena mi hovna opp skikkelig, og han sa at den bare hadde hovna litt opp.

Så han hadde tydeligvis noe mot meg, siden han 'underdrev' skaden.

Videre, så fikk jeg noe skikkelig vondt i armen, etter filminnspilling, av Secondløytnanten, i Kvikne, hvor jeg måtte være tysk soldat.

(Vi var statister).

Da måtte vi løpe med hjelmen på armen, og jeg fikk vondt i armen av det, for vi måtte hoppe.

Så det militæret sa, i forbindelse med Max Manus, at norske værnepliktige ikke ble brukt som tyske soldater i filmer, det er ikke sant, for vi fra Terningmoen, tropp 1 og halve tropp 2 vel, vi måtte spille tyske soldater i Secondløytnanten, høsten 1992, i Kvikne i Østerdalen.

Så sånn var det.

Så han 'Dr. Mengele' han kan ha hatt et (Malteser)-horn i siden til meg.

Hele øret hadde nok forsvunnet, hvis jeg hadde fulgt hans råd.

Men jeg stolte ikke på han fra før dette skjedde med frostskaden på øret, så jeg hørte helle på han Sundheim da.

Han Mengele hadde utrolig dårlig rykte forresten.

Det samme med tannlegen der.

Jeg skulle trekke en visdomstann, og da jeg fortalte at onkelen min i Ås, Runar Mogan Olsen, (som jeg ikke har noe mer kontakt med lenger), var tannlege, så fant han plutselig fram et annet sett instrumenter da.

Så her var det forskjellsbehandling, hvis man hadde en onkel som var tannlege.

Så her var det å plage de vernepliktige mest mulig, synes jeg det virka som.

Jeg skjønner at det ikke kan være noe 'kjære mor' i militæret, men å plage folk på den måten, og gi medisiner som ville fått øret til å falle av nærmest, nei, det synes jeg ikke noe om.

Så her vil jeg at dere undersøker 'Dr. Mengele', det med den datajobben, og lagfører Bricen og den boksinga.

Om dette var noe i forbindelse med Malteserordenen, eller hva det var.

Og jeg synes jeg burde få noe oppreisning og erstatning for tort og svie, etter å ha blitt tullet med sånn.

Førstegangstjenesten er ikke frivillig, og derfor burde man ha krav på å bli behandlet ordenltlig, og hvis ikke så burde man få erstatning og oppreisning for det, mener jeg.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-

From: Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

Date: 2009/10/1

Subject: SV: Forespørsel etter tjenestebevis

To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Hei!

Skal du komme med en klage på førstegangstjenesten din, så må du gjøre følgende:

Sende skriftlig (pr post) klage på person behandling.

Denne sendes ikke til meg, men til Vernepliktsverket v/ avdelingssjef Sandnes eller Osbak.

Adressen er: VPV, Postmottak, 2617 Lillehammer.

Jeg er ikke rette vedkommende, og jeg kan ikke ta denne saken for deg.

Vennligs henvend deg som beskrevet ovenfor.

Mvh

Wenche Molstad

VPV

________________________________

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: to 01.10.2009 11:54

Til: Molstad, Wenche

Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis

Hei,

ok, da kommer jeg med en sånn anmodning da, for jeg synes det her var litt spesielt.

Jeg har folk i slekta som er i Malteserordenen osv., og kanskje også den russiske mafiaen, (Christell Humblen, min fars stedatter, fra Drammen), og min mormor var i slekta til en dansk general som het Anders Gjedde Nyholm, og som var øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden, og som ikke rustet opp, og de var fra noe Kurlandsk adel, og ikke etter den kjente Ove Gjedde, så de har også løyet om å være adelige.

Og jeg har også blitt tullet med på jobb i Norge og England, som jeg har tatt med LO nå, og som jeg kan sende deg en kopi av e-posten for.

Så da synes jeg det best og også prøve å finne ut hva dette 'tullet' under førstegangstjenesten skyldes, så kom gjerne med krigsadvokatene og hele hurven.

Det var troppsjef Frøshaug, som var min troppsjef da dette skjedde, og vi hadde også en sersjant som het Dybvig, som jeg husker ropte til meg, under stridsløypa, dagen etter jeg fikk sparken, at 'dette er mye bedre enn data, Ribsskog'.

Så dette lurer jeg på hvordan kan ha skjedd, for jeg måtte da jobbe i 12 år i Rimi, istedet for å få meg en mye bedre karriære, som jeg nok ville ha fått, hvis jeg hadde hatt erfaring fra data, fra Forsvaret.

Mvh.

Erik Ribsskog

2009/10/1 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

Hei igjen!

Det blir vanskelig å ta opp ting som har skjedd så lang tid etter fullført førstegangstjeneste.

Du har mange rettigheter som vernepliktig, men når du avslutter tjenesten, og det ikke er tatt opp og avklart forhold da, så ser vi på førstegangstjenesten som avsluttet.

Du kan evt komme med en anmodning om å gjennoppta saken. Da må vi antagelig kalle inn berørte parter til avhør/samtaler for å få klarhet i om dette er en sak som vi skal gå videre med. Dette gjøres ikke av Vernepliktsverket, men vi vil da sende saken videre til Krigsadvokatene.

Dette til informasjon.

Mvh

Wenche Molstad

Vernepliktsverket

________________________________

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: to 01.10.2009 10:02

Til: Molstad, Wenche

Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis

Hei,

ok, og det tullet med den datajobben jeg fikk, (som kursleder for en gjeng med 'stjerne-offiserer', på Terningmoen), og så fikk sparken fra etter en dag, (uten å ha gjort noe galt), det er vel sånn jeg kan ta opp seinere kanskje, når det andre er ordnet.

Man har vel ikke så mye rettigheter som vernepliktig, eller hvordan ser du på dette?

Takk for svar forresten, jeg skjønner at det meste av det resterende nok er en politisak, som du skriver ja.

Mvh.

Erik Ribsskog

2009/10/1 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

Hei!

Sender deg tjenestebevis til den adressen du har oppgitt i England.

Vi har ingen diplomer e.l skannet inn hos oss, desverre, så det får jeg ikke sendt, men det kommer frem på tjenestebeviset hva du har gjennomført i militærtjenesten.

Når det gjelder frostskade du pådro deg under førstegangstjenesten, må evt en legeerklæring/attest fremsendes VPV for behandling hos våre leger. Denne kan sendes: VPV, Postmottak, 2617 Lillehammer.

Utover dette har VPV ingen kommentarer til ditt skriv/mail. Politiet vil være rette instans.

Mvh

Wenche Molstad

Vernepliktverket

________________________________

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: on 30.09.2009 23:38

Til: Molstad, Wenche

Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis

Hei,

jeg har ikke mottat tjenestebeviset ennå, sender dere det til England eller folkeregister-adressen min i Norge, for den adressen er ikke riktig, for jeg har måttet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' i Norge, og de har prøvd å drepe meg, på min onkels gård, i Larvik, sommeren 2005, så jeg dro til England.

Og da vet ikke jeg hvor lenge jeg blir i England, og det må man vite, for å melde adresseforrandring til utlandet, det er til jeg får rettighetene mine fra politiet i Norge, at de forteller meg hva som foregår.

Så i mellomtiden, så ligger det feil adresse, på meg, hos Folkeregisteret.

Så det må dere sende til England:

Erik Ribsskog

Flat 3

5 Leather Lane

Liverpool

GB-L2 2AE

Storbritannia.

Mvh.

Erik Ribsskog.

PS.

Dere sier også at dere ikke har noen kommentar, til at jeg fikk frostskade og ble tullet med, under førstegangstjenesten.

Men hvem er det jeg må ta sånt med da, mener dere?

2009/9/15 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

Hei!

Viser til tilsendt mail til Forsvaret.

Informerer med dette om at utskrift av tjenestebevis fra militærtjenesten vil bli sendt deg pr post.

Når det gjelder det andre du bemerker i din mail, har Vernepliktsverket ingen synspunkter på dette.

Mvh

Molstad

VPV

3. november 2009

Nå la jeg merke til noe feil, på tjenestebeviset mitt, fra Forsvaret

PS.

Og den feilen er, fra det året mora mi døde, i 1999.

Da jobba jeg som butikksjef, på Rimi Nylænde, og hadde en ny assistent der, som het Stian Eriksen, for den gamle assistenten, Jan Henrik, dro i militæret.

Så ringte jeg HV, og spurte om jeg kunne slippe unna den øvelsen i 1999, siden jeg hadde en helt ny assistent, som ikke klarte seg aleine, for han var under opplæring.

(Dette gjorde jeg i samarbeid med distriktssjefen, Jan Graarud, som også mente det at jeg burde få fri da, siden assistenten var under opplæring, så han ba meg ta det med HV, når jeg forklarte problemet med rep.-øvelsen, for han).

Og dette gjaldt en øvelse i Hurdal.

Og da sa HV, at jeg kunne få fri, mandag og onsdag.

Så da måtte jeg kjøre til Hurdal, tirsdag morgen, veldig tidlig.

Og så tilbake til Oslo, tirsdag kveld.

Og så tilbake til Hurdal torsdag morgen.

Og så fikk jeg fri fredagen og, for jeg spurte på torsdagen, (noen høye HV-offiserer, var det jeg spurte, som smilte og var glade, for øvelsen var så og si ferdig, på torsdag kveld).

Så tro jeg tilbake til Oslo, torsdag kveld, (jeg hadde en svart Ford Sierra), og dro på jobb på Rimi, på fredagen.

(Jeg var også på en date, på onsdagen, (tror jeg det var), på Grunerløkka, med en dame jeg traff et eller annet sted på nettet, som likte litteratur, så jeg tok med noen bøker.

Men jeg var sliten av all jobbingen og kjøring og rep-øvelsen, så det funka ikke så bra, med daten, husker jeg.

Jeg møtte aldri henne igjen, selv om hun, (som jeg ikke husker navnet på), fikk låne to bøker av meg.

Men men).

Men jeg ser på tjenestebeviset, så står det at jeg bare var der en dag i 1999:

30. august.

Men det er feil, jeg var der både tirsdagen og torsdagen.

Jeg skal se om jeg finner de datoene.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det må vel ha vært 31. august og 2. september da, som jeg var på øvelse, i 1999, vil jeg tippe:

http://www.timeanddate.com/calendar/?year=1999

3. november 2009

Jeg sendte en ny e-post til lederen av Arbeidslivstelefonen, Grace Beathe Mathisen

Google Mail – Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd:

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd:

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Thu, Oct 22, 2009 at 1:14 PM

To:

gbm@mentalhelse.no

Hei,

jeg fikk råd fra LO, om å kontakte dere, angående en arbeidssak, hvor jeg ble 'tulla med' av ledere oppover i systemet, da jeg jobba for Rimi, fram til 2004.

Jeg begynte å jobbe med denne saken ifjor.

Grunnen til at jeg ikke drev med den, fra 2004 til 2008, er at jeg har flyttet til England, og har hatt mye praktiske ting å ordne, i forbindelse med denne flyttingen, til et annet land.

Så jeg håper at dere kan hjelpe meg, med å få ordnet opp i problemene i Rimi, hvor jeg ble satt i en felle, vil jeg si, for å miste jobben min der.

Og min tremenning, fra Nordre Vestfold, Stine Mogan Olsen, hun har hørt det, at det er vanlig i Rimi, at kvinner 'har seg med' toppsjefene i Rimi, og blir forfremmet.

Så her er det mye 'råttenskap', i Rimi, vil jeg si.

Og jeg har også en arbeidssak, mot Bertelsmann/Microsoft, som jeg trenger råd om, i England, hvor jeg ble mobbet mye av norske ledere, som jobbet i England, på jobb.

Og her brukte de forsterkning, for å lede oss ansatte, forsterkning, som jeg har lest at skal brukes til hundeoppdrett!

Også så bruker de metoder hos Bertelsmann/Microsoft, som er ment for å oppdra hunder, det bruker de for å 'oppdra' medarbeidere som sitter og tar imot telefoner, fra kunder som ønsker å aktivere Windows og Office, og andre Microsoft-programmer, over telefon.

Jeg ble også mye mobbet i tillegg til dette, der.

Og dette tror jeg dere har greier på, så nå tenkte jeg at jeg kunne sende det til deg, som jeg så var leder, på nettsidene til Arbeidslivstelefonen, og høre om jeg kunne få noen råd av dere, om hvordan jeg skal gå videre med disse arbeidssakene, som LO rådet meg til, å kontakte dere, når jeg sa at jeg kjente hun Liv, fra Nordstrand, som jobber i LO, for hun er kona, eller 'kona', til Elisabeth Falkenberg, som var sjefen min på Rimi Nylænde, på Lambertseter, på midten av 90-tallet.

Så sånn henger det sammen, at jeg kontakter dere.

Beklager hvis jeg var litt drøy, i en av de forrige e-postene, til hun representanten deres, men det var ikke noe personlig, jeg bare blitt sendt til mye rundt, nesten som en kasteball, så jeg mista litt tålmodligeten, dessverre.

Så det beklager jeg, så jeg håper ikke at det ødelegger noe, for at dere kanskje kan svare meg.

Håper dette er i orden!

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/10/9
Subject: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

To: Turid.Remme@mentalhelse.no

Hei,

jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/10/2
Subject: Re: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

To: Turid Linda Remme <Turid.Remme@mentalhelse.no>

Hei,

altså forsterkning er ikke en ledelsemetode, det er en del av psykologien.

Jeg ble anbefalt av LO å kontakte dere, hvordan kan det være at de kan anbefale meg, å kontakte dere, hvis det ikke er noen hensikt, ifølge dere?

Altså, grunnen til at jeg nevner det, at jeg nå har leilighet og bredbånd, (og ikke bor i bofelleskap, f.eks., som jeg har gjort), det er at nå så har jeg mulighet til å endelig ta opp disse problemene.

Det er for å forklare forsinkelsen, siden 2004, med å ta opp saken mot Rimi, det var grunnet dette, at jeg har flyttet til England, og har jobbet i jobber med britisk minstelønn, og jeg har derfor ikke hatt så god mulighet til å kontakte dere i Arbeidslivstelefonen.

Hva mener du med 'andre typer utfordringer i arbeidslivet'.

Var det riktig eller feil av LO å sende meg til dere, med disse arbeidssakene?

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg likte ikke at det står 'Mentalhelse.no', er dere noe for folk med psykiske problemer, eller gir dere råd innenfor arbeidslivet, jeg blir litt irritert når LO driver å sender meg til sånne 'tullesteder', som dette, eller hva nå dette kan være.

2009/10/2 Turid Linda Remme <Turid.Remme@mentalhelse.no>

Hei Erik.

Det som skjedde på Rimi for noen år siden er en komplisert sak

med mange momenter og jeg ser ingen annen løsning enn at du kontakter advokat for

å hjelpe deg om det er riktig å forfølge saken eller legge den bak deg. Som du

skriver har du nå leilighet med telefon og bredbånd i England.

Du spør videre om Arbeidslivstelefonen sitt syn på forsterkning

som ledelsesmetode. Dette er ikke vi eksperter på da vi først og fremst er en

telefontjeneste for ansatte og ledere som har andre type utfordringer i

arbeidslivet. Jeg foreslår at du sjekker ut diverse ledelsessider og søker generelt

på nettet etter akkurat denne ledelsesmetoden.

Du er velkommen til å kontakte oss dersom du har behov for det.

Mvh

Turid Remme

Rådgiver Arbeidslivstelefonen

Mobil: 483 04 833

815 44 544

www.arbeidslivstelefonen.no

Fra: Erik Ribsskog

[mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 1. oktober 2009 12:35

Til: Arbeidslivstelefonen kontakt

Emne: Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot

Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd:

Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding

fra Svartjenesten

Hei,

jeg ble rådet av LO, til å kontakte dere.

Så var det opptatt på linjen deres nå, så jeg sender en e-post.

Det jeg lurer på, er hva jeg kan gjøre nå, som jeg har kommet meg såpass opp i

England, at jeg har leilighet og telefon og bredbånd, og ønsker å ta opp det,

at jeg ble lurt i en felle, da jeg jobbet i Rimi, som butikksjef, på den måten

av distriktsjefer og andre, satte opp en jobb som butikksjef på Rimi Kalbakken,

som en slags felle for å få meg til å miste jobben, virker det som, i ettertid.

Jeg lurer også på en engelsk jobb jeg har hatt, for

Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering.

Her var det mye mobbing, fra ledere, men det jeg la spesielt merke til, var at

firmaet brukte forsterkning, som ledelsesmetode, (som lederne ble opplært til å

bruke), har dere noe synspunkt på forsterkning som ledelsesmetode, for jeg

leser på nettet, at det skal brukes for å dressere hunder mm.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/9/30

Subject: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann

Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da

jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra

Svartjenesten

To: lo@lo.no

Hei,

jeg klarer ikke å få noe hjelp av Arbeidstilsynet og heller

ikke Fri Rettshjelp, fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, angående en

arbeidssak, som jeg har mot Rimi, etter å ha jobbet som butikksjef og leder i

Rimi, i ti år.

Jeg har også blitt plaget mye på jobb i England, i en sak

hvor de brukte ulovlig ledelsesmetoder, og det var mye mobbing og trakassering

fra leder, hos Bertelsmanns Microsoft-aktivering, i Liverpool:

http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

Jeg var ikke medlem i LO, da jeg bodde i Norge.

Men jeg samarbeidet ihvertfall med LO, på den måten, at da jeg var ny som butikksjef,

i 1999, på Rimi Nylænde, så gjorde jeg som LO sa, da en jurist fra dere ringte,

angående an klage fra assistenten min, Wenche Berntsen, som hun hadde sendt til

LO, angående at hun hadde fått færre ansvarsoppgaver, når hun kom tilbake,

etter å ha vært sykemeldt.

Da lot jeg henne få tilbake de arbeidsoppgavene, som jeg hadde gitt midlertidig

til Jan Henrik da, som han heter.

Jeg visste jo ikke at det var så nøye, men jeg regnet med at LO visste det, når

en jurist derfra ringe, så jeg lot Berntsen få tilbake de arbeidsoppgavene da.

Det likte nok ikke Jan Henrik da.

Og heller ikke distriktsjefen, Jan Graarud, likte dette, han kjefta på meg, for

å ha hørt på LO, husker jeg.

Jeg trodde nesten at LO visste hva de prata om jeg da, så jeg hørte på dere.

Men, Berntsen begynte å jobbe på Rimi Manglerud, så da ble Jan Henrik assistent

da, til han skulle i militæret, seinere samme år vel.

Så det ordna seg vel på en måte, selv om jeg kanskje burde ha tatt det med

Graarud, men han var sånn, at det første han gjorde, når han ble den nye

distriktsjefen min, i 1999, (etter Skodvin), det var å stå bak potetgullhylla,

og spionere på meg, mens jeg var pauseavløser i kasse, på Rimi Nylænde da, så

jeg var litt skeptisk til han Graarud, og prøvde å ordne mest mulig selv, siden

Skodvin også hadde gitt signaler om det, at de likte at butikksjefer ikke ringe

og ba om å få mer bemanning til butikken og sånt da.

Men men.

Dere får se om dere har tid å se på dette, og eventuelt

gjøre noe med dette, for jeg klarer ikke få noe respons fra noen andre.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/9/23

Subject: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser

tilbakemelding fra Svartjenesten

To: oslo@arbeidstilsynet.no

Hei,

jeg har litt kommunikasjonsproblemer, med svartjenesten til

Arbeidstilsynet.

Men jeg jobbet i Rimi, fram til 2004 og dro så til England, etter å ha blitt

forfulgt av noen av Rimi-Hagens lakeier, eller lignende.

Så jeg ikke hatt så mye penger, og har ikke klart å komme meg opp, og å få egen

leilighet og bredbånd og telefon, før nå i det siste, men nå har jeg fått meg

disse tingene, og nå vil jeg gjerne ta opp disse problemene i Rimi.

Dette er komplisert å ta opp, så nå har jeg laget en tegneserie angående noe av

det som skjedde.

Jeg vil at dere etterforsker Rimi pga. disse tingene, (og jeg overhørte i 2003

at jeg var forfulgt av noe 'mafian', da jeg jobbet som låseansvarlig på Rimi

Bjørndal, ved siden av studier på ingeniørhøyskolen i Oslo, kan dette ha vært

linket til Rimi-Hagen, eller andre gruperinger innen Rimi i Oslo, f.eks?):

Saturday, 12 September 2009

Idag tar jeg

det litt rolig, så jeg tenkte jeg skulle lage Rimi Kalbakken tegneserie

Her

er rute 1:

PS.

PØF heter egentlig Per Øivind Fjellhøy, og var en disktriktsjef, som jeg hadde

fra januar til oktober år 2000.

(Dette var på Rimi Nylænde, på Lambertseter.

PØF var ikke distriktsjef, på Rimi Kalbakken, så da PØF sa at 'vi' ville dette,

så trodde jeg at han også mente distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne

Neteland, (men det skulle det vise seg senere, at hun ikke var informert om

dette), og sannsynligvis også regionsjef Jon Bekkevoll, som var regionsjef for

både Rimi Nylænde og Rimi Kalbakken, høsten år 2000, han trodde jeg også PØF

mente, på grunn av måten han sa 'vi' på).

Han var en distriksjef som kjente butikksjefene sine godt, (kanskje litt for

godt, når det gjaldt et par av damene, Sophia og hu fra Rimi Oppsahl? Jeg

husker ihvertfall at PØF beordra de to opp i boblebadet, på en butikksjeftur,

høsten år 2000, med distriktet hans, til Dagali).

PØF kan nesten gå for å være en sånn typisk snobbete, nesten overklasse,

vestkanttype, men et par ting avslører han:

1. Han har uklipte og gule negler, som om han røyker rullings kanskje,

ihvertfall så har han ikke stelt negla sine ordentlig, på mange år, kunne det

ihvertfall se ut som, for meg.

2. Sikkerhetssjef Lars Boye, han nevnte, i år 2000, da både PØF og Boye var

innom Rimi Nylænde samtidig, at Fjellhøy hadde hatt en frynsete fortid i Rimi.

(Boye hadde vel tilgang til personalmappa til Fjellhøy, siden Boye jobbet i

sikkerhetsavdelingen).

Boye sa dette sånn at jeg hørte det, noe han vel egentlig ikke skulle ha gjort,

siden dette vel var konfidensielt, og ikke ment for PØF sine underordnede sine

ører, hvis jeg skulle gjette, og koble dette til organisasjonsteori osv.

Så sånn var det.

Her ser vi vedkommende PØF, Per Øivind Fjellhøy:

Og her er den videoen, som dette er tatt fra:

PS 2.

Jeg lurer på om hun butikksjefen, som er i den filmen der, (det står Hege

Grymyr, på slutten av filmen), jeg lurer på om det var hun fra Rimi Oppsal, som

PØF beordra opp i boblebadet, (sammen med hun Sophia fra Rimi Skullerud), på

den store hytta, hvor vi var på butikksjef-tur, med PØF sitt distrikt, høsten

år 2000, og at den butikken er Rimi Oppsal da kanskje, i såfall.

Eller Rimi Oppsalstubben, heter vel den butikken, hvis det er den(?)

Men det skal jeg ikke si helt sikkert, men det ser ut som om det er noe

OBOS-blokker og sånn, rundt der, så det er nok ikke helt umulig.

Jeg var på Oppsal på en fest en gang, med Magne Winnem og noen folk, men det

var vel i 1990, eller noe, tror jeg, så jeg husker ikke helt hvordan det ser ut

der.

Og jeg pleide å spille badminton, på Skøyenåsen badmintonklubb, het det vel.

(For det var omtrent den eneste badmintonklubben, i Groruddalen).

Men jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det så ut der.

Jeg var bare der et par ganger og spilte, når jeg var med å spille der, så

spilte jeg for det meste i Ekeberghallen og Haugerudhallen, et år eller to på

90-tallet, etter at jeg var ferdig i militæret, i 1993.

Så sånn var det.

PS 3.

Det står at ei av dem som er med der, heter Cecilie.

Jeg lurer på om det kan være hun Cecilie, fra Rimi Kalbakken, da jeg var

butikksjef der.

Det ligner litt ihvertfall.

Hun var forresten sterkt knytta, til han assistenten der, og seinere

butikksjef, (når jeg slutta, noen måneder seinere), Kjetil Prestegarden.

Det vil si hun i videoen, med det lyse håret.

Denne videoen er vel fra 2-3 år etter at jeg slutta på Rimi Kalbakken, tror jeg.

Det var hun Cecilie, som alltid satt i kassa, på kveldsvaktene, til han Kjetil

Prestegarden da.

Hun jobba vel 2-3 vakter i uka.

Noe sånt.

Også tok ei assistent, som heter tja.

Hva heter hun da.

Monika ja.

Hun nevnte på personalmøte, like før jul år 2000 kanskje, at Kjetil, (og også

den tidligere butikksjefen der, Kenneth, som også hadde vært butikksjef på Rimi

Ljabru, mener jeg å huske), at de satt med lyset av inne på kontoret, og glante

på hu Cecilie da, mens hu satt i kassa.

De må ha hatt noe slags avtale om dette, for på personalmøte, så sa hu Cecilie,

at det var så fint så, for hun likte å bli sett på sånn av de, for hun var

'blond', som hu sa, på personalmøtet.

Og da trodde jeg at det bare var snakk om uskyldig titting, på hun Cecilie.

(Og jeg pleide alltid å skru på lyset på kontoret der, når jeg var der inne, på

kontoret).

Men, en gang jeg gikk inn på kontoret, så satt han Kjetil Prestegarden der i

mørket, og glante på hu Cecilie da.

Og da ble han så stille og rar, når jeg gikk inn der, og skrudde på lyset.

Så jeg tror han faktisk må ha sitti og ronka, mens han satt i mørket der, og så

på hu Cecilie.

(Grunnen de sa først, til at de satt i mørket, det var for at de ikke ville at

kundene skulle få se inn der, på kontoret).

Men hvis de hadde sagt det på møtet, at det ikke var snakk om titting på hun

Cecilie, men ronking, da hadde jeg ikke tillatt det, da hadde jeg satt foten

ned.

Men dette her var altså da isåfall en misforståelse fra min side, jeg trodde

det bare var snakk om uskyldig titting, som hun Cecilie også var med på, og

syntes var artig.

Det var det inntrykket jeg fikk fra hva som ble sagt på personalmøtet, så

derfor gjorde jeg ikke noe med dette.

Og jeg tok det ikke opp seinere heller, for det er først når jeg har tenkt

tilbake på det igjen nå, at jeg skjønner det, at han nok satt der, han Kjetil

Prestegarden, på kontoret på Rimi Kalbakken, i 2001, var vel kanskje det her,

og tok en 'stille Anders', som det pleide å bli kalt i gamle dager, ihvertfall.

Så det var litt tvilsomt, det opplegget der.

Jeg var ikke så flink til å ta opp det problemet, i år 2000 og år 2001, så jeg

får heller ta det opp nå da, når jeg har blogg osv.

Så sånn var det.

Jeg skal se om jeg får laget noe mer tegneserie her og.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Det ble konflikter på Rimi Kalbakken, fra dag 1, med assistent Kjetil

Prestegarden:

PS 4.

Distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun kjente assistenten, Kjetil

Prestegarden, fra før, så hun tok hans side i konfliktene:

PS 5.

Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i et par måneder, så skjønte jeg at

distriktsjef Anne Neteland, nok ikke var med, i disse 'vi', som min forrige

distriktsjef, Per Øivind Fjellhøy, hadde sagt at ville at jeg skulle drive Rimi

Kalbakken, som Rimi Nylænde.

Da jeg skjønte dette, så bestemte jeg meg for å slutte i Rimi:

PS 6.

Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i ca. et halvt år, med alle problemene og

arbeidet der, som tæret på meg, så sa distriktsjef Neteland, at enten måtte jeg

slutte, ellers så måtte alle de andre slutte:

PS 7.

Like før 17. mai 2001, så dukket driftsdirektør Rune Hestenes og regionsjef

Steinar Ohr opp, på Rimi Kalbakken.

Jeg var veldig sliten, og hadde ikke venta at de skulle dukke opp, men jeg ble

likevel skuffet over at de ikke ville høre om hva som hadde foregått:

PS 8.

Jeg var ikke så flink til å forklare, hva som hadde foregått, til han

driftsdirektøren, Rune Hestenes.

Jeg ville bare markere, at det var mye galt som hadde foregått i firmaet.

Hvis han hadde latt meg få en sjangse, til å ta opp dette, i et møte f.eks., så

kunne jeg ha forklart det mye bedre, men det var ikke snakk om å diskutere

engang.

Så sånn var det dessverre.

Jeg var nok litt prega, av at han Rune Hestenes, nesten ble som en konge, som

kom på besøk, han var innom de forskjellige butikkene, to ganger i året, til

jul og 17. mai vel, og da burde alt være i tipp-topp stand.

Så jeg ble ordknapp, eller at jeg ikke fikk forklart, for han var så myndig, og

ville ikke diskutere og jeg hadde litt respekt for han da, for det var liksom

sånn, at jeg merka at min tidligere butikksjef, da jeg jobba som assistent, på

Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, Kristian Kvehaugen, reagerte litt på han

Hestenes og, og behandla han med respekt da, mens jeg bare så på at de prata,

så han var veldig høyt på strå, når man jobbet som butikkleder da, i Rimi, en

som var veldig mektig i Rimi-systemet da.

Det var en begivenhet liksom, når han Rune Hestenes dukka opp i butikken, siden

han var så høyt på strå, så da ble man kanskje litt preget av stundens alvor,

når han dukket opp i butikken, siden han var så myndig osv.

Så det skjedde nok med meg, den dagen, i 2001, da han Rune Hestenes, var innom

butikken, at jeg ble litt preget av studens alvor, og bare sa noe greier, som

for å markere, at det var noe greier som hadde foregått da, og som ikke var som

det skulle være.

Og jeg var ikke vant til å prate med de høyest oppe i Rimi-systemet.

Det var ikke sånn at jeg prata med Stein Erik Hagen eller Johannes Hagen, selv

om jeg jobba som butikksjef i Rimi.

Nei, de høyeste jeg prata med, det var regionsjefene.

Og han Steinar Ohr var ny som regionsjef da, hvis jeg ikke husker feil.

Og jeg hadde aldri prata ordentlig med han Rune Hestenes før.

(Selv om PØF fortalte meg et par ganger, at Hestenes skrøyt så fælt av meg, da

jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, så jeg trodde Hestenes hadde et godt

inntrykk av meg.

Men det kan ha vært meg som misforstod PØF også.

Det virka ikke da, da jeg prata med Hestenes, på Rimi Kalbakken, på meg, som at

han hadde noe bra inntrykk av meg, så jeg trodde ikke det var noe vits i å

prøve å prate mer med han seinere heller, for han virka ganske bastant, når han

avviste å prate om problemene jeg hadde hatt som butikksjef på Rimi Kalbakken.

Han skjønte kanskje ikke at det var sjefene jeg ville klage på, men han lot meg

ikke forklare heller, så det ble bare veldig dumt, vil jeg si.

Så sånn var det).

Høsten 2001, så jobbet jeg på Rimi Langhus, som butikksjef.

Da prøvde jeg å ta disse problemene opp, med distriktsjef Anne Katrine Skodvin,

men hun ville ikke bli innblandet, sa hun.

Og Skodvin sa heller ikke hvem jeg burde prate med.

Men da var jo regionsjefen og driftsdirektøren, involvert, fra før.

Så da måtte jeg ha tatt det med Johannes Hagen eller Stein Erik Hagen, eller

noe.

Og Johannes Hagen, han huska jeg, at så stygt på meg, da han stod sammen med

Morten Jenker vel, i en pause, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, i år 2000 vel,

da Stein Erik Hagen holdt tale, om bl.a. hun Kirsten, het hun vel, som hadde

vært butikksjef, på Rimi Ryen.

Så jeg hadde ikke noe bra inntrykk akkurat, av han Johannes Hagen.

Og folka ville vel trodd at jeg var gal hvis jeg hadde tatt dette med Stein

Erik Hagen.

Han fikk jeg også et brev fra, med et hull, slitt gjennom konvolutten, i

bretten på brevet, så hullet så ut som en vagina omtrent.

Så jeg trodde at kanskje Stein Erik Hagen var sur på meg og.

Ihvertfall var det hullet i det brevet veldig merkelig.

Men men.

Det var Sølvi, assistenten der, som viste meg det brevet, men det hadde vel

kommet med posten, jeg vet ikke hvem som hadde tulla med det brevet.

(Det gjaldt at jeg vant butikkdrifts-konkurransen, Rimi Gullårer, for 2.

halvår, 2001, med Rimi Langhus).

Eller om det var 3. kvartal.

Noe sånt.

På nyåret, 2002, så hadde jeg ordna med Rimi Langhus, syntes jeg, sånn at den

butikken hadde fått en skikkelig standard-heving, siden jeg begynte der, et

drøyt halvår tidligere.

(Det kan man se på at jeg vant Rimi Gullårer-konkurransen f.eks., at jeg fikk

opp resultatene og standarden, på Rimi Langhus).

Men jeg hadde jo bestemt meg, for å slutte i Rimi, pga. at systemet oppover var

så fylt av råtne folk, som jeg hadde blitt utsatt for en felle fra, da jeg

jobba på Rimi Kalbakken.

Så helt siden det møte med Anne Neteland, i PS. 5, ovenfor, så hadde jeg

bestemt meg for å slutte i Rimi.

Og på starten av 2002, så syntes jeg, at jeg hadde fått hevet standarden, på

Rimi Langhus, (som var helt jævlig, vil jeg si, da jeg begynte der, det så ut

som om ingen med noe butikkfagelig kunnskap, (på annet enn kundeservice da),

jobbet i butikken, da jeg begynte der), sånn at jeg kunne slutte i den

butikken, syntes jeg, med god samvittighet.

Men, Anne Katrine Skodvin, hun ville ikke høre om problemene i PS. 5, som var

grunnen til at jeg ville slutte i Rimi.

Så jeg kunne ikke involvere Skodvin, i den prosessen, som det var, for meg, å

slutte i Rimi.

For Skodvin ville ikke bli involvert, i disse problemene.

Så derfor bestemte jeg meg, for bare å gå til fastlegen min, og få sykmelding,

for jeg var veldig overarbeidet.

Søstra mi hadde fortalt, om noen hun kjente, som hadde fått atføringsovergang,

til en annen jobb.

Jeg prøvde først å hinte litt om det, men legen ville ha meg tilbake til jobb,

etter noen uker.

Jeg var ikke klar for Rimi igjen da, for de problemene var jo der fortsatt i

firmaet, og jeg var forsatt overarbeidet.

Så da sa jeg at jeg var deprimert da, og jeg leste om depresjon på nettet, og

om manisk-depresivt syndrom, eller hva det heter.

Jeg var ganske langt nede, for det var kjedelig, å bare sitte hjemme å se på

Ski-VM, selv om det var bedre enn prøvebildet.

Det som skjedde, var at moren min, hun hadde jo vært på institusjon, pga. noen

nerveproblemer, eller hva det var, på 80-tallet.

Så jeg lurte også på det, hva det egentlig var.

Om det var sånn, at hvis jeg fikk barn, så kunne de bli sånn som mora mi.

For jeg tenkte framover, på karriære og på å få kone og familie og sånn da.

Og da tenkte jeg det, at jeg kunne jo ta noen tester, hos fastlegen, for å se

om jeg hadde arva noe sånt fra mora mi.

Bare for å få tatt opp dette temaet, for jeg var nysgjerrig på det, på hva det

var, som hadde feilt mora mi, i tilfelle det var arvelig osv., og jeg lurte på

om fastlegen kunne hjelpe meg å finne ut av det.

Men jeg tok en sånn test da, og da syntes jeg at det bare var dumt, for jeg

skjønte jo det, at jeg ikke var manisk-depresiv, eller noe, for det var ikke

sånn, at jeg hørte noe stemmer, eller noe.

Så jeg bare kutta ut det greiene der.

Men, jeg måtte jo ringe Anne Katrine Skodvin da, distriktsjefen, og si fra det,

at jeg var fremdeles sykmeldt.

Og hun har sånn tøff tone.

Og jeg var litt flau over å ringe, og si at jeg var sykmeldt lengre.

Så jeg prøvde å ta en sånn tøff tone da, som hun pleier å ha, og sa at jeg

hadde blitt sinnsyk, så jeg var fortsatt sykmeldt, sånn på fleip da, må jeg vel

si, jeg var bare litt sliten og deprimert, men jeg hadde bestemt meg for å

begynne å studere igjen, fra høsten 2002.

Jeg hadde studert arbeidsmarkedet, og visste at det ble behov for ingeniører og

folk med utdannelse i data, fremover.

Så jeg regnet med at jeg ville få en bra jobb, hvis jeg fikk en bachelor i

data, våren 2005.

Så derfor meldte jeg meg på bachelor i data, på HiO ingeniørutdanningen, fra

våren 2002.

Og da ville jeg nok ha fått meg en veldig bra jobb, i 2005.

Men, jeg overhørte, på slutten av 2003, da jeg jobbet som låseansvarlig, på

Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.

Så jeg dro til Sunderland, istedet for å bli i Oslo, høsten 2004.

Men da tulla Lånekassa og HiO med meg, så jeg fikk studielånet, fire måneder

forsinket, og mistet kontrollen over studiene der, og over økonomien min, i

Norge, fordi jeg måtte bruke mye tid og overskudd, på problemene med Lånekassa

og HiO da.

Så etter det problemet med studielånet, så har alt gått på tverke omtrent, må

jeg vel si, når det gjelder karriære osv.

Nå har jeg blitt tullet med så mye, av så mange.

Og jeg får ikke rettighetene mine fra politiet og heller ikke advokat fra

Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Så hvor dette skal ende, det vet ikke jeg.

Men det er ihvertfall et komplett kaos nå, og myndighetene har ingen respekt

for mine rettigheter, så det er begrenset hva jeg kan klare å utrette selv, for

å få rydda opp i alt det tullet som har skjedd mot meg, siden PØF begynte å

tulle, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, i år 2000.

Så sånn er nok det, dessverre.

Så får vi se om det er mulig å få ryddet noe opp i dette etterhvert, eventuelt.

Om det er mulig å få rettighetene sine, fra myndighetene, tenker jeg på, først

og fremst.

Rettigheter, som jeg har, ifølge Grunnloven, blant annet, så jeg skjønner ikke

hvorfor jeg ikke får rettigheter, som for eksempel advokat/fri rettshjelp og

hvorfor jeg ikke får lov til å anmelde kriminalitet, som har blitt begått mot

meg, til politiet, og hvorfor politiet driver å mobber og er bøllete mot meg.

Vi får se om hva disse, (jeg må vel si), forvirrede myndighetene våre klarer å

finne ut av, etterhvert.

Vi får se.

PS 9.

Når jeg leser dette igjen nå, om Rimi Oppsalstubben osv., så kommer jeg på det,

at jeg var faktisk på jobbintervju der, høsten 1990, mens jeg jobbet på en tre

måneders praksisplass, (gjennom Arbeidsformidlingen), hos Det Norske

Hageselskap, hos bladet deres, Norsk Hagetidend.

Det var bare betalt 4000 i måneden.

Og jeg betalte 1000 kroner i husleie, for å leie et rom, hos familien til

stebroren min, Axel Thomassen.

Så da hadde jeg bare 3000 igjen i måneden.

Og jeg hadde noen uvaner, som jeg hadde fra å henge for mye sammen med søstra

mi, fra vi var på ferie, hos tanta vår i Sveits, i 1987, altså tre år før, så

begynte jeg å røyke, siden søstra mi, mer eller mindre, pusha den her røykinga

si da, på meg, og jeg ville liksom ikke være mindre tøff, enn min et år yngre

lillesøster.

Så jeg røyka da, fremdeles, i 1990.

(Jeg slutta å røyke fast, i 1994, var det vel.

Selv om jeg begynte igjen, da det var mye problemer på jobb osv., rundt år

2001, og så slutta igjen, i 2006, her i Liverpool.

Så nå har jeg ikke røyka på tre år, er det vel.

Og jeg har ikke lyst til å begynne igjen heller).

Men i 1990, så røyka jeg, og ingen hadde lært meg å lage mat, så jeg kjøpte mye

ferdigmat da.

Og jeg var bare 20 år, og jeg hadde vært student året før, så jeg likte å gå ut

på byen litt.

Så 3000 i måneden, etter husleie, det var litt lite.

Jeg måtte også lage middag til broren min Axel, som da var 12 år, eller noe.

For foreldrene hans, de var alltid på bingo eller travbanen, når jeg kom hjem

fra jobben, hos Det Norske Hageselskap.

Så jeg var som faren til Axel, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap, kan

man nesten si.

Men, denne jobben varte jo bare i tre måneder, (praksisplassen hos Det Norske

Hageselskap), og jeg hadde ikke fått noen signaler om at jeg kom til å få en

fast jobb, etter at de tre månedene var utløpt.

Derfor regnet jeg ikke den jobben, som en ordentlig jobb.

Siden den var så dårlig betalt, og ikke var fast.

Derfor søkte jeg 'vanlige' jobber, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap.

Og jeg kom på jobbintervju, på Rimi Oppsalstubben, mener jeg det var, og på OBS

Triaden, i Lørenskog, som da het Matland, hvor jeg prata med Klara, på kontoret

der.

Jeg fikk begge jobbene, siden jeg hadde jobba et år i butikk tidligere,

skoleåret 1988/89, på CC Storkjøp, mens jeg gikk siste året på videregående, i

Drammen.

På Rimi Oppsalstubben, så var jeg på kontoret der, og prata med en kar i

Ball-genser.

(Som egentlig var populært et par år før, så han jobba nok så mye, at han ikke

fikk fulgt med ordentlig, på klesmotene osv).

Men men.

Jeg ble tilbudt et 6 ukers vikariat, på Rimi Oppsalstubben.

Og et 6 måneders vikariat på OBS Triaden, eller Matland, (på Skårer), som det

het da.

Jeg valgte jobben på Matland, for da hadde jeg friåret mitt i boks omtrent.

For jeg skulle jo studere igjen, året etter.

Så hvis jeg da fikk et seks måneders vikariat, i oktober, så varte jo det til

ca. april-mai måned da.

Og da var det bare 3-4 måneder, til studiene på NHI begynte igjen.

Hvorav to av månedene var sommerferie.

Så derfor valgte jeg heller Matland, enn Rimi Oppsalstubben, for det var bare

et seks ukers vikariat.

Så sånn var det.

Men hvis jeg hadde fått et seks måneders vikariat, på Rimi Oppsalstubben, så

hadde jeg nok valgt det, for jeg kjente jo Magne Winnem, som jobba som

butikksjef i Rimi, som han vel ble i 1990 eller 1991, på Rimi Munkelia, på

Lambertseter, men han jobba i 1990 som assistent på Rimi Nadderud og seinere på

en Rimi ned mot rådhuset der, i Oslo, og også seinere som assistent i Waldemar

Thranes gate, på Rimi der.

(Og da mener jeg at sjefen til Magne Winnem, da han jobba som assistent på Rimi

Waldemar Thranes gate, i 1990, var det vel, var Steinar Ohr, regionsjefen, fra

PS 7 ovenfor.

Hvis jeg ikke tar helt feil, så mener jeg at jeg var med Winnem, og noen andre

folk, hjem til han Ohr, i 1990, og så filmen 'Bad Company', hos Ohr, på

Bislett.

Men, dette husket nok hverken jeg eller Ohr, i 2001, i PS 7 der.

Ihvertfall ikke mer enn vagt, husket jeg dette da.

Men jeg har tenkt mer på dette i mellomtiden, så jeg tror det var sånn, når jeg

tenker på det nå, ihvertfall.

Så sånn var nok det).

Jeg mener det var Rimi Oppsalstubben, som jeg var på jobbintervju på.

Så jeg begynte på Rimi Munkelia, i 1992.

Men jeg kunne faktisk ha begynt i Rimi, allerede i 1990, hvis det hadde vært

snakk om mer enn et seks ukers vikariat, som jeg fikk da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Posted by johncons at 14:00 0 comments Links to this

post

Labels: 'Rimi-fella', Anne Neteland, Kjetil

Prestegarden, Lars Boye

(Rimi sikkerhet og distriktsjef), Oslo, Per Øivind

Fjellhøy (Distriktsjef Rimi), Rimi, Rimi Kalbakken, Rimi Nylænde, Tegneserie

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/09/idag-tar-jeg-det-litt-rolig-sa-jeg.html

———- Forwarded message ———-

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/9/9

Subject: Re: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

To: Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>

Hei,

jeg vil at direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på

dette.

Er dere trege?

Mvh.

Erik Ribsskog

2009/9/9 Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>

Hei,

Erik Ribsskog.

Din henvendelse

er allerede besvart 11 august av John Holdal. Viser til tidligere e-post

nedenfor. Selv om du ikke har kunnet kontakte Arbeidstilsynet grunnet et

startet utenlandsopphold i 2004, endrer ikke det faktum at dine

problemstillinger både ligger utenfor Arbeidstilsynets og Direktoratet for

Arbeidstilsynets myndighetsområde. Hvis du ønsker å forfølge saken videre er

eneste alternativ å ta kontakt med juridisk rådgivning, for eksempel i form av

advokat. Saken må således bringes inn for en sivil domstol for en endelig

avgjørelse.

Din henvendelse

til Arbeidstilsynet/Direktoratet for Arbeidstilsynet anses med dette som

besvart. Du vil ikke motta flere svar fra oss angående denne problemstillingen.

”Hei

og takk for din henvendelse til svartjenesten.

Beklager

sent svar!

Strid

om kursbevis, brev og diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en

privatrettslig sak. Dersom du mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er

dette også privatrettslig.

Arbeidstilsynet

vil ikke kunne gjøre noe med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju

år siden.

Hvis du

vil gå videre i det private rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar

kontakt med juridisk rådgivning.

Link

til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/ (Tlf: 22 84 29 00)

Vennlig hilsen

John Holdal

Rådgiver i Svartjenesten

Tlf: 815-48222 www.arbeidstilsynet.no

Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som besvarer

spørsmål om rettigheter og plikter i henhold til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven

og andre forskrifter som går på arbeidsmiljøet.

Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en

kortinformasjon og veiledning. Forespørsel som krever saksbehandling på grunn

av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan ikke besvares med e-post og bes rettet

skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.”

Håper dette var

oppklarende.

Med vennlig

hilsen

Svartjenesten

Svartjenesten:

815 48 222

Internett: www.arbeidstilsynet.no

E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

————————————————————————————

Svartjenesten er

en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i

henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Vær oppmerksom på

at vårt svar i denne e-post kun er en veiledende kortinformasjon. Forespørsler

som krever saksbehandling kan på grunn av bestemmelsene i forvaltningsloven

ikke besvares per e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt

distrikt.

Fra: Erik Ribsskog

[mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 31. august 2009 17:01

Til: Singsaas, Gry

Emne: Re: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

Hei,

ok, jeg kan ikke se at jeg fikk noen e-post fra dere 11. august, når jeg

sjekka her, men det kan vel ha vært noe misforståelse.

Altså, dere skriver at dere ikke kan gå inn i et syv år gammelt

arbeidsforhold.

Men, nå forklarte jeg jo det, at denne forsinkelsen skyldes at jeg måtte dra

til England, i 2004, (altså for fem år siden), og ikke har hatt

fasttelefon og internett osv.

Så jeg kan altså forklare forsinkelsen rundt min kontakt til dere.

Så hvis det er dette som gjør at dere ikke kan hjelpe, da synes jeg det er litt

merkelig.

Hvem var det som svarte meg nå, var det Arbeidstilsynet, eller var det

Direktoratet for Arbeidstilsynet?

Vennligst gi et presist svar på det siste spørsmålet, om hvem som skrev

svaret fra 11. august, var det noen i Direktoratet for Arbeidstilsynet, for jeg

ønsker at Direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på dette, og jeg vil klage

på at de dikter opp fiktive svar fra 11. august.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-

From: Holdal, Jon Abelsen <jon.abelsen.holdal@arbeidstilsynet.no>

Date: 2009/8/11

Subject: SV: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi

To: eribsskog@gmail.com

Hei og takk for din

henvendelse til svartjenesten.

Beklager sent svar!

Strid om kursbevis, brev og

diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en privatrettslig sak. Dersom du

mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er dette også privatrettslig.

Arbeidstilsynet vil ikke

kunne gjøre noe med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju år siden.

Hvis du vil gå videre i det

private rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar kontakt med juridisk

rådgivning.

Link til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/

(Tlf: 22 84 29 00)

Vennlig hilsen

John Holdal

Rådgiver i

Svartjenesten

Tlf:

815-48222 www.arbeidstilsynet.no

Svartjenesten

er en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter

i henhold til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og andre forskrifter som går på

arbeidsmiljøet.

Vær oppmerksom

på at vårt svar i denne e-post kun er en kortinformasjon og veiledning. Forespørsel

som krever saksbehandling på grunn av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan

ikke besvares med e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt

distrikt.

Fra: Erik Ribsskog

[mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 10. august 2009 10:57

Til: Svartjenesten

Emne: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi

Hei,

jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så jeg

prøver å sende den igjen.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/7/30

Subject: Problemer da jeg jobbet i Rimi

To: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

Hei,

jeg jobbet i Rimi, fra 1992 til 2004, og det oppstod noen problemer, som jeg

har vært

delvis i kontakt med dere om tidligere, for noen uker siden.

I Rimi, så jobbet jeg som butikksjef, på tre Rimi-butikker, fra 1998 til

2002.

Og grunnen til at jeg sluttet som butikksjef, var at det var mye 'faenskap',

som ble

gjort mot meg, fra lederne over meg i firmaet.

Det virker som at de satte med i en felle, for å få meg til å miste jobben.

Driftsdirektøren, ville ikke la meg ta opp problemene, ei heller regionsjef,

eller

distriktsjef Skodvin.

Det var også flere problemer, uten at jeg skal gå i detalj om det nå.

Men disse problemene fortsetter, når jeg nå kontakter firmaet, og spørr om

de kan

sende papirer fra arkivet, til meg.

Men de sier bare at det ikke finnes noen papirer i arkivet på meg, etter 12 års

jobbing

i Rimi.

Og de latterliggjør meg, og kaller et brev jeg fikk, som vinner av en

internkonkurranse,

kalt Rimi Gullårer, (som bare en håndfull av butikksjefene klarte å vinne,

og som var

en ganske presisjefull konkurranse), det brevet jeg fikk fra Stein Erik

Hagen da,

det kaller de bare 'diplom'.

Og de vil ikke sende meg kursbevis osv.

Så de bare tuller med meg, og trakasserer meg, hos Ica, når jeg kontakter de

nå.

Så disse problemene fortsetter inn i våre dager.

Og jeg har også måtet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er

forfulgt av noe

kalt 'mafian', i Oslo, så jeg dro fra Oslo, uten at jeg vet om dette er

forbundet med

problemene i Rimi, men jeg kan ikke skjønne så mange andre ting det kan

komme

av, ettersom jeg aldri har vært noen kriminell eller har hatt noe business

med kriminelle

å gjøre.

Men det er altså grunnen til at jeg ikke har hatt mulighet til å ta opp

disse problemene

i Rimi, som en arbeidssak, tidligere i Norge, at jeg måtte dra til England,

i 2004, og

dermed har vært nødt til å fokusere mest på studier og jobb osv., i England,

før jeg nå,

har laptop og telefon og bredbånd i England, noe som jeg ikke hadde de

første årene,

så nå prøver jeg å oppdatere meg, og komme ajour igjen, med det som har

foregått

i Norge også.

Så derfor ville jeg gjerne ta opp disse problemene, i Rimi, fra den øvre

ledelsen der,

og gjøre dette til en arbeidssak, noe jeg forstår at dere kan har mulighet

til å gå

videre med, problemene i Rimi.

Så vennligst forklar til hvilken e-post adresse, som jeg skal sende en mer

spesifisert

e-post, med fler detaljer om problemene i Rimi.

Mvh.

Erik Ribsskog

22. oktober 2009

Fler Facebook-meldinger fra Wenche Berntsen

PS.

Her er mer om dette:

12. oktober 2009