johncons

Stikkord: Rimi Nylænde

  • Hilde assisterende butikksjef Rimi Nylænde, i 1994. (In Norwegian)

    Det er nok hun som tuller med meg, tror jeg.

    At hun og Elisabeth Falkenberg, butikksjef Rimi Nylænde, på samme tiden, er i noe ‘mafian’.

    Og myndighetene vil ikke hjelpe meg, fordi min morfar Johannes, visstnok hadde fornærmet Stoltenberg og/eller Gerhardsen-familiene, på 50 eller 60-tallet.

    Hun Hilde, hun stjal Rimis varebok, i 1994, var det vel, om høsten tror jeg, da hun istedet begynte som assisterende butikksjef i Rema, hvor jeg hørte av Ringnes-konsulent Kjell vel, at hun ble butikksjef ganske raskt.

    Så sånn var det.

    Rimis varebok, var der det stod hver enkelt vare, som Rimi hadde.

    Også stod det en bokstav, A til E, tror jeg, hvor A betydde veldig bra fortjeneste og E betydde dårligst fortjeneste.

    Når Rema da hadde den boka, så var det bare å sjekke prisene i butikken og sine egne innkjøpspriser, så kunne de eventuelt tolke på hvilke varer det var, som Rimi fikk mer rabatt fra leverandør, enn Rema.

    Og dette kunne vel da Rema bruke som noe slags pressmiddel kanskje, for å få lavere priser, fra leverandørene.

    Hvis jeg skulle gjette, så må det ha vært det.

    Dette visste også Elisabeth Falkenberg om.

    Dem prata nesten åpent om dette rundt meg.

    Og jeg prata med Elisabeth om det her.

    Såvidt.

    Jeg tok det opp såvidt, og Elisabeth sa at hun hadde sagt at det var greit.

    Så sånn var det.

    Og jeg hørte at Hilde sa til Elisabeth, en av de siste dagene, at hun var bekymra siden jeg visste om det her med vareboka.

    Så det er nok derfor jeg har blitt forfulgt av noe ‘mafian’.

    Så sånn er det.

    Mer da.

    Jo, folk lurer sikkert på hvorfor jeg ikke tok opp dette med distriktsjef Anne Katrine Skodvin.

    Men det var fordi, (som jeg også har tatt opp med Anne Katrine i ettertid, da jeg jobba som butikksjef på Rimi Langhus, i 2001), at hver gang hun var i butikken, så fikk Elisabeth og Hilde og kanskje delvis Solveig, panikk.

    Så det smitta litt over på meg og, som var ny som butikkleder.

    Og Anne Katrine har en tøff lederstil, så jeg har ikke vært så på bølgelengde med henne, i alle år.

    For hun er litt sånn at hun gjør seg til for å være tøff da.

    Og hun hadde en sånn skjennepreken, nærmest, ovenfor meg, om at jeg så ned, og ikke så folk i øya og sånn, på den her tida.

    (Noe som jeg ble litt paff av, må jeg si, på den her tida).

    Så jeg følte meg litt sånn, hva heter det, jeg følte meg litt sånn nedlatende behandlet av Anne Katrine.

    Og hun sa at jeg måtte si fra om hva som skjedde i butikken og sånn til henne.

    Men jeg var ikke helt på bølgelengde med henne heller, jeg synes hun behandlet meg nedlatende i det møte blant annet, og var litt vel tøff da.

    Så vi var ikke så på bølgelengde.

    Jobben var det eneste jeg hadde, omtrent, på denne tida, så jeg trådde ganske varsomt da, for å ikke drite meg ut.

    Jeg var ikke vant til å jobbe i et stort firma, så det var ikke sånn at jeg automatisk gikk bak Elisabeths rygg, som var butikksjef, ihvertfall ikke på den her tida, da hun Anne-Katrine hadde kjefte på meg.

    Hun Hilde sa også det, at jeg burde være sur på Solveig, for hun hadde sagt noe dritt om meg til Anne-Katrine, som visstnok ødela mine sjanser i butikken da.

    Så hun Hilde prøvde kanskje å sette opp meg mot Solveig, som var kassadama, fra Vestlandet, Sogndal kanskje, eller Stryn kanskje.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, en gang så jeg hun Hilde og søstra vel, i Bogstadveien, og da så dem meg og, og Hilde sa til søstra at der er han, også gikk dem over gata.

    Dem gikk som et par nesten.

    Dem gikk over gata for å ikke si hei til meg.

    Og Hilde fikk personsøker, da hun begynte i Rema.

    Av Rema da.

    Så viste hun sin personsøker.

    Og da hadde jeg nettopp kjøpt personsøker selv, siden jeg da ble nestleder i butikken.

    Og ikke hadde telefon.

    (Jeg ville prøve å spare penger, så jeg hadde ikke mobil).

    Jeg hadde vel ikke råd til mobil heller da, for lønningene i Rimi var ikke så høye.

    Men men.

    Så viste hun Hilde meg den nye personsøkeren sin fra Rema da, for å skryte.

    Og så viste jeg henne den nye personsøkeren min.

    Så ble hun forbanna og sverta, for hun hadde bare fått noe dritt av Rema, mente hu.

    Hun klagde også på at hun var i Jehovas Vitner, før, og at de plagde henne etter at hun ville slutte.

    Mer da.

    Jo, hun sjefa så mye med meg.

    Så på det andre julebordet, med Rimi Nylænde, (det første jeg var med på i Bekkelagshuset), altså i 1994 vel, så tok jeg henne til side, og kjefta på henne.

    For hadde oppført seg dårlig mot meg i butikken da.

    Thomas Sanne spurte hva vi hadde gjort.

    Så forklarte jeg det at jeg hadde kjefta på Hilde da.

    Så det syntes dem var artig.

    Men jeg drakk ikke så ofte på den her tida, så jeg var kanskje litt brisen, det er mulig.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Flere jeg tror er med i den her ‘mafian’:

    – Elisabeth Falkenberg og hennes samboer Liv(?) som er i LO.

    – Hun Hilde fra Lindeberg/Haugerud, som var assisterende butikksjef i Rimi før hun begynte i Rema i 1994 vel.

    – Falkenbergs venninne/kollega også i Hakon Raiders (Rimis MC-klubb), Bellina (eller noe sånt), som var butikksjef i Rimi Askergata (da sjef for Elin Winnem), senere butikksjef Rimi Ringen.

    – Magne og Elin Winnem.

    – Deres nabo på Bergkrystallen, på 90-tallet.

    Hva heter han da. Morten Jenker.

    Og han er gift med ei Kvehaugen, som enten er søstra til hun Therese Kvehaugen, eller er henne.

    – Kristian Kvehaugen(?).

    – Irene Ottesen(?).

    – Johan (Rimi Bjørndal, butikksjef 2003).

    – Songül(?) (Rimi Bjørndal)

    – Thomas Bruun(?) (Butikksjef Rimi Langhus, 2003).

    – Jon Bekkevoll.

    – Kjetil Prestegarden.

    – Thomas Sanne(?)

    – Jan Grårud(?)

    – Kenneth (Butikksjef Rimi Kalbakken og Rimi Ljabru, bl.a.)

    – Ambulerende til hun Anne Neteland, i år 2000 og 2001 vel, seinere butikksjef på Rimi Ammerud vel.

    – (Morten Jenker er nok noe Illuminati, tipper jeg, noe sånt).

    Han Thomas Kvehaugen tror jeg er noe slave kanskje.

    Bare noe jeg kom på det her nå.

    Jeg må på noe møte så, på the Jobcenter, så jeg får ikke forklart det her så i detalj nå.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte e-post til Rune Gerhardsen. (In Norwegian)







    Google Mail – Til Rune Gerhardsen om Johannes Ribsskog og 'mafian' i Oslo/Fwd: Problems back in 1983







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til Rune Gerhardsen om Johannes Ribsskog og ‘mafian’ i Oslo/Fwd: Problems back in 1983





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Mar 10, 2009 at 7:38 PM





    To:

    rune.gerhardsen@oslobystyre.no



    Hei,

    jeg er en kar egentlig fra Vestfold, men som har studert og jobbet i

    Oslo fra 1989 til 2004.

    Jeg jobbet meg blant annet opp fra ekstrahjelp til butikksjef, på Rimi

    Nylænde, på Lambertseter.

    Men men.

    Men i 2003, da gikk jeg på HiO ingeniørutdaningen, og tok en

    bachelor-grad i informasjons-teknologi,

    mens jeg jobba som låseansvarlig på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus.

    På Rimi Bjørndal, så overhørte jeg, i desember 2003, var det vel, at

    jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Jeg viste ikke hva dette var, for det står ingenting i avisene om slikt.

    Så jeg dro til England, hvor jeg har bodd i Sunderland og nå i Liverpool.

    Jeg har etterhvert kontaktet politiet, (som jeg egentlig ikke stoler

    på, siden de ikke har fortalt folk

    at det er mafia i Norge), men hverken politiet i Norge eller England,

    vil engang gi noe informasjon.

    Så fikk jeg en e-post igår, fra en som sier han er en amerikansk

    privat etterforsker, bosatt i London.

    Og han sier at min morfar, Johannes Ribsskog, visstnok har fornærmet

    Gerhardsen- eller

    Stoltenberg-familien, i sin tid som rådmann da antagelig.

    Min morfar døde jo i Spania, da jeg var tidlig i tenårene, så jeg har

    aldri pratet noe om sånne ting

    med han.

    Han bodde også i Nevlunghavn, mens jeg bodde på Berger i Vestfold, så

    jeg prata bare med

    besteforeldrene mine sånn en gang i året, og knapt nok det, for jeg

    var litt uvenn med bestemora mi,

    Ingeborg Ribsskog, under oppveksten, for hun var fra Danmark, og jeg

    fortalte det vi lærte om danske-

    tida, på skolen, og da ble vi litt uvenner da.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og i Ribsskog-familien, så er det også en som het Bernhof

    Ribsskog, som var en pioner innenfor

    pedagogikken, har jeg lest på internett.

    Og også en som var kirkeminister og senere ordfører i Trondheim vel,

    Ole Konrad Ribsskog.

    (Så jeg har gitt Trond Giske litt tyn, pr. e-post, på grunn av

    festingen hans og sånn, og har skrevet

    at han nok ikke blir ordfører i Trondheim, som Johannes sin

    grandonkel, hvis han ikke kutter litt

    ned på det tullet med klåing på fjortisser og drikking, som det har

    stått litt om på nettet.

    Jeg prøver å få litt oppstuss, her om min situasjon, at jeg har hørt

    at jeg er forfulgt av ‘mafian’, men

    ikke får noe hjelp av norske myndigheter.

    Så derfor har jeg skrevet e-post og klaget på Giske.

    Og jeg skriver også blogg, hvor jeg har tatt opp en del forskjellige

    aktuelle tema da).

    Men, faren din var jo Einar Gerhardsen, som styrte Norge etter krigen.

    Hørte du at han dreiv og så, å faen ta han Johannes Ribsskog, han er en jævel?

    Eller, sa han ikke sånn?

    Hva skulle jeg si.

    Jo, du virker jo som en oppegående og real politiker, synes jeg,

    iforhold til mange av de andre.

    Og nå er det jo ikke sånn, at jeg stemmer Arbeiderpartiet, selv om

    bestefaren min og andre på

    morssiden av familien min, som er fra Flatanger, i Trøndelag, var

    aktive innen Arbeiderpartiet.

    Og også farfaren min, Øivind Olsen, fra Berger, han stemte

    Arbeiderpartiet, husker jeg.

    (Moren min flytta fra faren min, i 1973, var det vel, og da bytta hu

    navn på meg og søstra mi,

    fra Olsen til Ribsskog da).

    Men jeg har nok mest stemt Høyre, og vært på et møte i Høires Hus, i

    Stortingsgata, på Unge-

    Høyre møte, på begynnelsen av 90-tallet.

    Men jeg fant ut at jeg hadde nok livserfaring, syntes jeg, til å drive

    med politikk, så det ble ikke

    noen vane for meg, å gå dit.

    Men men.

    Men kan det være Thorvald Stoltenberg, tror du, som bærer noe nag, til

    morfaren min Johannes Ribsskog,

    og derfor får sønnen sin Jens Stoltenberg, til å tulle med meg, sånn

    at norske myndigheter ikke gir meg

    mine rettigheter, og kanskje får den ‘mafian’ til å forfølge meg,

    siden jeg er barnebarnet til Johannes Ribsskog?

    Jeg ser jo at Jens Stoltenberg er Bilderberger.

    Dere i Gerhardsen-familien, går vel ikke for å være Bilderbergere?

    Thorvald Stoltenberg, slengte jo med leppa, i Kosovo-konflikten, og sa

    at ‘de er alle serbere’, og ødela vel for

    FNs fredsmekling der da.

    Kan det ha vært noe Illuminati/Bilderberger/New World Order-plott, tror du?

    Jeg tenkte jeg kunne sende denne e-posten siden jeg har tulla litt og

    sagt at vår familie, Ribsskog, er nesten

    som de andre kjente Arbeiderpartiet-familiene som Gerhardsen,

    Stoltenberg og Harlem osv. da.

    Men det er egentlig mest for fleip, for å få litt oppmerksomhet, om

    det her ‘mafian’-greiene som jeg har hørt

    foregår.

    (Jeg ble også forsøkt drept, av et slags jaktlag, på gården til min

    onkels nå eksdame, i Kvelde i Larvik, i 2005.

    Så rømte jeg til Liverpool da, hvor jeg er ennå.

    Her har det vært lignende problemer, når jeg har jobbet på

    Microsoft-aktiveringa, drevet av Bertelsmann Arvato,

    som er det samme firmaet, som var den største produsent av

    nazi-propaganda, for nazistene, under krigen).

    Men selv om jeg ikke er i Arbeiderpartiet selv, så synes jeg det

    virker som at du er en politiker, som har sin

    egen dømmekraft, og som ikke alltid bare mener det samme som

    statsministeren eller partilederen eller Kreml

    eller Rockefeller da, for å tulle litt.

    Så da tenkte jeg at jeg kunne sende en e-post.

    Så får man håpe at det var i orden!

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Ewans Nick <ewans.nick@gmail.com>

    Date: Tue, Mar 10, 2009 at 2:13 AM

    Subject: Re: Problems back in 1983

    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    >

    > Was that, that the woman contacted you, due to something to do with

    > me, or something to do with

    > my family?

    Both, actually. My employer has for some time been interested in the

    affairs of your father, who is part of some organization based in

    Germany.

    A certain Johannes Ribsskog apparently was followed by some mafia

    organization as well. This is why he had to move back from Svalbard in

    the 50s (he was interested in the "Sysselmann" job, but of course his

    application wasn’t even considered by the authorities). He seems to

    have offended the Stoltenberg and/or Gerhardsen family on one or more

    occasions.

    >

    > I’ve suspected that my father could be some ‘mafia’, due to eg. how he

    > acted on a holiday, to

    > Jugoslavia (Croatia), in 1980, when I think he made a sign, to the

    > people at the tourist-information,

    > so that we were to live with a local ‘maifa’-family or mafia-family.

    Well, you know at least as much as I do, it seems. Obviously, he’s

    working for someone. Also, his relationship with this Mr. Halvorsen is

    rather suspicious.

    >

    > Something like this.

    >

    > But, like I wrote, I lived with my mother in Larvik, till I was nine years old.

    >

    > Then I lived for some months with my father.

    >

    > Then my father moved to a woman called Haldis Humblen, living some

    > hundred meters away, on

    > the same place, Bergeråsen.

    >

    > Then I moved to Oslo, in 1989, and then to Sunderland in 2004.

    >

    > So I don’t know my family that well, since I’ve mostly lived alone

    > since I was nine years old.

    >

    > Sincerely,

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    >

    > On Mon, Mar 9, 2009 at 10:49 PM, Ewans Nick <ewans.nick@gmail.com> wrote:

    > > I’m an American living in London, and work as a private investigator. I was

    > > hired by a woman from Gütersloh some months ago to do some research on your

    > > family. I found some interesting information, linking family members to

    > > international organizations.

    > > 2009/3/9 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    > >>

    > >> Hi,

    > >>

    > >> I’ve told my father, Arne Mogan Olsen, (and I’ve also written on my

    > >> blog), that I don’t want anything

    > >> more to do with him, since he let me live alone from I was nine years

    > >> old and the final straw was that

    > >> he kept calling me, waking me up at night etc., earlier this year.

    > >>

    > >> So I’m not having anything more to do with my father.

    > >>

    > >> Enough is enough.

    > >>

    > >> I’m also wondering who you are, since you are sending me old

    > >> newspaper-articles about my mother etc.,

    > >> and I’m wondering why you are contacting me.

    > >>

    > >> I’m not answering any more e-mails from you, if you don’t explain who

    > >> you are, and why you are contacting

    > >> me.

    > >>

    > >> Sincerely,

    > >>

    > >> Erik Ribsskog

    > >>

    > >>

    > >> On Mon, Mar 9, 2009 at 9:38 PM, Ewans Nick <ewans.nick@gmail.com> wrote:

    > >> > Mr. Halvorsen called me again and told me his employer Arne Morgan

    > >> > Olesen

    > >> > would like to speak to you. Perhaps he’s going to tell you what’s going

    > >> > on?

    > >> >

    > >> > 2009/3/9 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    > >> >>

    > >> >> Hi,

    > >> >>

    > >> >> I don’t understand what’s going on at all.

    > >> >>

    > >> >> My father has let me live alone from I was nine years old, I don’t

    > >> >> really know my family that well.

    > >> >>

    > >> >> I don’t know who a Svein Halvorsen or Haldorsen is.

    > >> >>

    > >> >> This seems sureal to me.

    > >> >>

    > >> >> I don’t think anyone are going to tell me anything at all, but if you

    > >> >> can’t tell, then you can’t tell.

    > >> >>

    > >> >> I don’t know who this person is unfotunatly, but people have been

    > >> >> searching on ‘Halvorsen’, on

    > >> >> my tracking-cookie etc.

    > >> >>

    > >> >> Sincerely,

    > >> >>

    > >> >> Erik Ribsskog

    > >> >>

    > >> >>

    > >> >> On Sun, Mar 8, 2009 at 11:56 PM, Ewans Nick <ewans.nick@gmail.com>

    > >> >> wrote:

    > >> >> > PS: An angry fellow on the phone, calling himself Svein Haldorsen(?),

    > >> >> > just

    > >> >> > told me to stay away from you.

    > >> >> >

    > >> >> > 2009/3/9 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    > >> >> >>

    > >> >> >> Ok,

    > >> >> >>

    > >> >> >> thanks for the article anyway!

    > >> >> >>

    > >> >> >> Yours sincerely,

    > >> >> >>

    > >> >> >> Erik Ribsskog

    > >> >> >>

    > >> >> >> On Sun, Mar 8, 2009 at 11:41 PM, Ewans Nick <ewans.nick@gmail.com>

    > >> >> >> wrote:

    > >> >> >> > Sorry, I cannot be implicated in the business your father is

    > >> >> >> > involved

    > >> >> >> > in. As

    > >> >> >> > I said, however, he surely knows every detail of this whole

    > >> >> >> > affair,

    > >> >> >> > in

    > >> >> >> > which

    > >> >> >> > you are implicated, playing a key role in it.

    > >> >> >> > He called you night and day? Perhaps he tried to warn you, after

    > >> >> >> > all?

    > >> >> >> >

    > >> >> >> > 2009/3/9 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    > >> >> >> >>

    > >> >> >> >> Hi,

    > >> >> >> >>

    > >> >> >> >> I’m not on level terms with my father.

    > >> >> >> >>

    > >> >> >> >> He has called me night and day, some weeks back, so I’m not

    > >> >> >> >> speaking

    > >> >> >> >> with

    > >> >> >> >> him.

    > >> >> >> >>

    > >> >> >> >> If you know what’s going on, then please tell, I can pay for your

    > >> >> >> >> work

    > >> >> >> >> later, when

    > >> >> >> >> I get some money from the Bertelsmann/Microsoft-case etc.

    > >> >> >> >>

    > >> >> >> >> Thanks again for the article!

    > >> >> >> >>

    > >> >> >> >> Yours sincerely,

    > >> >> >> >>

    > >> >> >> >> Erik Ribsskog

    > >> >> >> >>

    > >> >> >> >>

    > >> >> >> >> 2009/3/8 Ewans Nick <ewans.nick@gmail.com>:

    > >> >> >> >> > I know a lot of what’s going on, but I’m not sure I’m the right

    > >> >> >> >> > person

    > >> >> >> >> > to

    > >> >> >> >> > tell you. You should talk to your "father" about this. He knows

    > >> >> >> >> > everything.

    > >> >> >> >> > Den 9. mars 2009 00:02 skrev Erik Ribsskog

    > >> >> >> >> > <eribsskog@gmail.com>

    > >> >> >> >> > følgende:

    > >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> Hi,

    > >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> well, I haven’t got any money at the moment.

    > >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> But if I get some money from the employment-case I have

    > >> >> >> >> >> against

    > >> >> >> >> >> Bertelsmann/Microsoft etc.,

    > >> >> >> >> >> then I can possibly pay for the time you spent on this.

    > >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> Why did you use time to search for the article, do you know

    > >> >> >> >> >> anything

    > >> >> >> >> >> about what’s going on?

    > >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> Thanks again for the help!

    > >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> Yours sincerely,

    > >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> Erik Ribsskog

    > >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> 2009/3/8 Ewans Nick <ewans.nick@gmail.com>:

    > >> >> >> >> >> > I spent two weeks researching. I expect to get paid!

    > >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> > Den 8. mars 2009 23:34 skrev Erik Ribsskog

    > >> >> >> >> >> > <eribsskog@gmail.com>

    > >> >> >> >> >> > følgende:

    > >> >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> >> Hi,

    > >> >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> >> thanks for the e-mail!

    > >> >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> >> Who are you then, and how, and why, did you find this?

    > >> >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> >> Regards,

    > >> >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> >> Erik Ribsskog

    > >> >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> >> 2009/3/8 Ewans Nick <ewans.nick@gmail.com>:

    > >> >> >> >> >> >> > As requested, I send you the article. Have a good day!

    > >> >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >> > Efterlyst

    > >> >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >> > Aftenposten Morgen

    > >> >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >> >  –  25.11.1983

    > >> >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >> >  –  Side: 4

    > >> >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >> > Larvik politikammer efterlyser den 35 år gamle Karen

    > >> >> >> >> >> >> > Elisabeth

    > >> >> >> >> >> >> > Ribsskog,

    > >> >> >> >> >> >> > som

    > >> >> >> >> >> >> > er savnet fra sitt hjem i Hestehavna 10, Larvik, siden

    > >> >> >> >> >> >> > begynnelsen av

    > >> >> >> >> >> >> > oktober. Hun er sett i København 31. oktober, og efter de

    > >> >> >> >> >> >> > opplysninger

    > >> >> >> >> >> >> > politiet har, også i Oslo 14. november.

    > >> >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >> > Den savnede er 170 centimeter høy, spinkel, har brunt hår

    > >> >> >> >> >> >> > og

    > >> >> >> >> >> >> > blå

    > >> >> >> >> >> >> > øyne,

    > >> >> >> >> >> >> > pene

    > >> >> >> >> >> >> > og regelmessige tenner og blek hudfarve. Savnede bar på

    > >> >> >> >> >> >> > en

    > >> >> >> >> >> >> > beige

    > >> >> >> >> >> >> > sportsbag.

    > >> >> >> >> >> >> > Hun snakker østlandsdialekt.

    > >> >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >> > Hun er for tiden deprimert, og familien er redd for at

    > >> >> >> >> >> >> > det

    > >> >> >> >> >> >> > kan

    > >> >> >> >> >> >> > være

    > >> >> >> >> >> >> > tilstøtt

    > >> >> >> >> >> >> > henne noe.

    > >> >> >> >> >> >> > Opplysninger gis Larvik politikammer, telefon 034 / 82

    > >> >> >> >> >> >> > 204

    > >> >> >> >> >> >> > eller

    > >> >> >> >> >> >> > til

    > >> >> >> >> >> >> > nærmeste politimyndighet.

    > >> >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >> > ©Aftenposten

    > >> >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >

    > >> >> >> >

    > >> >> >> > :/BCC Dedaj N

    > >> >> >

    > >> >> >

    > >> >

    > >> >

    > >

    > >






  • Hvorfor jeg ikke er så spinkel, selv om f.eks. mora mi var det. (In Norwegian)

    I den etterlysningen, som noen, av en rar grunn, sendte meg på e-post igår.

    Fra da mora mi forsvant, fra Larvik, da jeg bodde hos faren min i Svelvik, i 1983.

    Der stod det at mora mi var spinkel, og det var hu.

    Og jeg var også veldig spinkel som barn og ungdom.

    Jeg spilte fotball, men treneren, Skjellsbekk, klagde på at jeg trengte mer kjøtt på beina.

    Men jeg fikk ikke så mye kjøttmat og sånn, fra farmora mi.

    Selv om hu lagde kjøttkaker og sånn, noen ganger da.

    Men jeg spiste vel for mye potetgull og cola om kveldene.

    Det er mulig.

    Og Pizza Grandiosa.

    Men da jeg kom i infanteriet, som 22-åring, da la jeg på meg litt muskler.

    Selv om jeg ikke var så kraftig etter infanteriet heller, men da fikk jeg grunnlaget da.

    Så jobba jeg hardt i alle år på Rimi.

    Jeg var ofte den som la opp kjølevarer, som vel er de tyngste varene.

    Så nå, hvis jeg ser meg i speilet nå, så minner jeg mer om en bjørn, enn spinkel person, vil jeg si.

    Det er fordi at jeg jobbet hardt og pliktoppfyllende i alle år på Rimi.

    Jeg har trent litt, men grunnlaget er fra Rimi.

    Jeg er så vant til å jobbe hardt og pliktoppfyllende på Rimi, så da bare trener jeg på samme måte, og da får jeg resultater med en gang.

    F.eks. da jeg var i Sunderland, så kunne jeg svømme non-stop, i timevis, hvis jeg ville, uten å bli sliten.

    Det er nok pga. alt det harde og jevne arbeidet jeg gjorde i infanteriet og i Rimi.

    Likevel, så fikk jeg høre bak ryggen min, da jeg ble butikksjef, at jeg jobba dårlig.

    Det var vel kanskje fordi, at hvis jeg tok tid, og hjalp en kunde, (som man skulle gjøre), så trodde kanskje kassapersonalet, at jeg ikke jobba ordentlig da.

    Jeg kan ikke skjønne noen andre grunner.

    Jeg dusja hver dag før jeg dro på jobben, og hadde alltid nyvaska skjorte.

    Kanskje det var derfor de trodde at jeg ikke jobba.

    Jeg var også nøye med frukta, og sorterte bort all den dårlige frukta i disken hver morgen.

    Og det er det vel ikke alle som er like flinke til.

    Så det er mulig at jeg fikk litt ekstra tyn, siden jeg var grundigere med ting som å ta bort den dårlige frukta osv.

    Men på Rimi Langhus, så sa dem at det var bra at jeg brukte lang tid i frukta.

    Men det syntes ikke kollegene mine på Rimi Kalbakken, husker jeg.

    Men jeg var jo egentlig butikksjef, så jeg skulle jo egentlig bli dømt fra mine resultater, mener jeg da.

    Og ikke på bakgrunn av noe sladder.

    Jeg burde kanskje tatt med de som klagde, og latt de fotfølge meg i butikken en dag, så hadde de jo fått sett hva jeg gjorde.

    Ei som het Ida, da jeg var butikksjef på Nylænde.

    Hun spurte meg på det første personalmøte jeg hadde som butikksjef omtrent.

    ‘Hva gjør du da’, på en sånn lur måte.

    Akkurat som om jeg ikke gjorde noe.

    Det syntes jeg var ekkelt.

    Så jeg ble paff, og visste ikke hva jeg skulle svare.

    Jeg var ikke vant med så uhøflige folk fra Rimi Bjørndal.

    Men det har jeg tenkt i ettertid, at jeg kunne lat henne gått sammen med meg en dag i butikken da, så kunne hun fått sett hva jeg gjorde.

    Jeg vet ikke hva hun tenkte på, hun satt i kassa og trodde at jeg ikke gjorde noe da kanskje.

    Det er mulig.

    Det er mye rart.

    Når man jobba som butikksjef i Rimi, så skulle man prøve å få kundene fornøyd, sjefene fornøyd og de ansatte fornøyde.

    Jeg fokuserte mest på kundene jeg da, at de skulle bli fornøyde med butikken.

    Men jeg hadde ikke noe praktisk lederutdannelse, så jeg kunne kanskje vært flinkere med personalet.

    For det kan nok tenkes at jeg feilaktig fikk rykte på meg for å ikke jobbe bra nok.

    Det mener jeg at jeg hørte at hun Hilde, låseansvarlig på Rimi Nylænde, også prata om, bak ryggen min.

    Helt til en dag hvor vi jobba sammen, med å fylle opp platået på Rimi Nylænde, med noe såpe.

    Og da så hun at jeg jobba bra, og da fortalte hun vel det videre.

    Men det er vanskelig å måle dette, hvor mange kalorier hver enkelt bruker, på å jobbe, hver dag.

    Jeg var jo forsiktig med ryggen, og jeg var ikke sånn at jeg stønna hver gang jeg tok et løft.

    Så det kan ha vært at vi burde ha hatt noen slags kalorimålere da på jobben, for å registrere hvor mange som brukte hvor mange kalorier.

    Jeg bare tuller.

    Men jeg vet ærlig talt ikke hvordan man skal dømme en butikksjefs arbeid, annet enn ut fra resultatene.

    Man kan vel ikke ha en som går i hæla ens, og registrere og skrive opp alt man gjør i løpet av en dag?

    For jeg tror ikke jeg hadde kommet så dårlig ut da, for jeg er ganske disiplinert og hardtarbeidende egentlig.

    Ellers så hadde jeg vel ikke gått fra å være veldig pinglete i 1992, til å bli ganske kraftig 10-12 år seinere.

    Det skulle ikke jeg tro selv ihvertfall.

    Jeg veide kanskje litt i underkant av 60 kg., det første året jeg bodde i Oslo og studerte.

    Og nå veier jeg vel over 90 kg, tror jeg.

    Og det er ikke så mye fett.

    Så mye av de kiloene er nok pga. hard jobbing blant annet i Rimi og infanteriet da.

    Så det er ikke umulig at jeg fått litt urettferdig tyn, i Rimi, for å ikke være hardt-arbeidene da.

    Fra folk som kanskje ikke så hele bildet, og bare dømte det fra det de så selv.

    Det er mulig.

    Men men, man kan ikke være like heldig med alt.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Var det Jon Bekkevoll & Co. som fikk kverka hun butikksjef-dama på Rimi Ryen? (In Norwegian)

    Nå skreiv jeg jo det, i den forrige bloggposten, at i 1999, så overhørte jeg at Jon Bekkevoll sa til Jan Graarud, på Rimi Nylænde, hvor jeg var butikksjef, at skal vi nå få en ny butikksjef, som har grodd fast i en butikk, og som er vanskelig.

    For jeg vet at hun nede på Rimi Ryen, hun ble sett på som vanskelig av Rimi-sjefene Anne Katrine Skodvin og Jan Graarud osv., for det husker jeg de sa til meg, i et møte på Rimi Nylænde, på slutten av 1998.

    Så sånn var det.

    Og jeg husker at Rimi-Hagen holdt tale, om hun Kristin, eller Kirsten eller Kjersti, eller hva hu het, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, på slutten av 1999.

    Kan han Bekkevoll ha fått hun Rimi-sjefen på Rimi Ryen kverka, siden hun var en vanskelig Rimi-medarbeider, i deres øyne?

    Jeg satt jo ved samme bordet, eller ved nabobordet var det vel, som Bekkevoll, på Oslo Plaza, siden regionene satt samlet.

    Så jeg så at Bekkevoll stod oppreist under hele talen til Rimi-Hagen.

    Og så sa Bekkevoll, på slutten av talen til Rimi-Hagen, at ‘hu er ikke det nå lenger’, eller ‘hun gjør ikke det nå lenger’, altså ledet Rimi Ryen.

    Så her er det tydelig at noe har foregått.

    Var det en minne-tale, som Rimi-Hagen holdt om hun sjefen fra Rimi Ryen?

    Og har han Jon Bekkevoll vært noe ‘mafian’, og fått henne kverka, siden han ikke likte å jobbe sammen med henne?

    Og jeg husker jeg overhørte at Bekkevoll sa, til Jan Graarud, at jeg også var vanskelig å jobbe med.

    Er det derfor jeg ikke får rettighetene mine nå, fordi at Bekkevoll er i en mektig ‘mafian’ i Norge, som også er stor innen politiet osv., så derfor blir jeg nektet rettighetene mine.

    Er det sånn det henger sammen?

    Noe var det ihvertfall i forbindelse med hun sjefen på Rimi Ryen, det skjønte jeg fra Bekkevolls reaksjon på Rimi-Hagens minnetale, eller hvordan type tale det egentlig var.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Konflikter innad i Rimi. (In Norwegian)

    For det var sånn på Rimi Nylænde, som jeg fortalte i den forrige posten, at distriktsjefene og regionsjefene, de bare pøste på med prosjekter, da jeg ble butikksjef der.

    Det var Anne Kathrine Skodvin det, som sa til meg, at jeg var flink til å organisere prosjekter.

    Så selv om det var det første året mitt som butikkksjef, så pøste de på.

    Det var flytting av frukta, det var at vi skulle begynne med tipping, det var at vi skulle bytte fryserne osv., osv.

    Og, jeg ble også tilbudt butikksjef-jobben, på Rimi Manglerud, en Oslos største butikker, i 1999.

    Da jeg hadde vært butikksjef i ca. et halvt år.

    (Jeg vet at hun assistenten, Wenche Berntsen fra Manglerud, hun overhørte dette, at Graarud hadde tilbudt meg den jobben, for hun sa det videre til noen andre, mens jeg hørte det).

    Så det var tydelig at Rimi-sjefene, viste hvor flink jeg var til å lede butikker og arbeide strukturert og beholde kontrollen da.

    Men jeg kunne nok ikke så mye butikk-ledelse, så på den neste butikken, så fikk jeg problemer med personalet.

    Men jeg var flink til å jobbe strukturert og beholde kontrollen da.

    Og dette utnyttet nok Rimi-sjefene, ved at de pøste på med fler og fler prosjekter.

    Så jeg jobba ganske mye for de 230.000 kronene jeg fikk i året, vil jeg si.

    Men jeg hadde ikke tenkt å jobbe så lenge som butikksjef egentlig.

    Jeg hadde jo ‘slava’ rundt i Rimi, i 4-5 år som assistent, hvor jeg ikke leda butikken, men hvor jeg bare jobba som en maskin, omtrent.

    For jeg var i bra form etter et år i infanteriet.

    Jeg løp 3000 meter, på 11 minutter vel.

    Og etter infanteriet, så slutta jeg å røyke og.

    Jeg løp Oslo-løpet, i 1993, med Rimi Munkelia, på ca. 15 minutter vel.

    Det var 5 kilometer.

    Og da slo jeg to fotballspillere, som også var med på laget vårt, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Og etter militæret, så slutta jeg å røyke, så da ble nok kondisen enda bedre, ihvertfall utholdenheten når det gjaldt å fylle opp varer og rydde hyller, som var hoved-arbeidsoppgavene mine, disse årene etter militæret, før jeg ble butikksjef.

    Mer da.

    Jo, men jeg var litt knyttet til Rimi Nylænde.

    Jeg hadde tenkt å begynne å jobbe i data, på slutten av 90-tallet, for det var det mange som begynte med.

    Og jeg hadde data-utdannelse, på høyskole, fra begynnelsen av 90-tallet.

    Så jeg søkte en datajobb, i 1998.

    Men da sa jeg det til Skodvin og Kristian Kvehaugen i Rimi.

    Og da tilbudte de meg også butikksjef-jobb.

    Jeg syntes det hørtes artig ut, å ha det med på CV-en, at jeg hadde vært butikksjef i Rimi, når jeg først hadde jobbet der så mange år.

    Så jeg slo til på butikksjef-jobben.

    Men jeg hadde ikke planer om å jobbe i Rimi i resten av livet akkurat.

    Men så tok dot com-bølgen slutt, så da ble det litt vanskeligere å få jobb i data, men da begynte jeg heller å studere data, da jeg hadde fått nok av Rimi.

    Så sånn var det.

    Men jeg ville prøve å få Rimi Nylænde bra, før jeg slutta.

    Og i 1999, da jeg ble tilbudt Rimi Manglerud, av Jan Graarud, så var jeg ikke helt fornøyd med Rimi Nylænde.

    Jeg ville gjerne prøve å få Rimi Nylænde bra, før jeg slutta, siden jeg hadde jobba på Rimi Nylænde, i tre års tid, etter militæret.

    Det var på Rimi Nylænde, at jeg begynte å jobbe som leder i Rimi da, så jeg hadde et spesielt forhold til den butikken, pga. dette da.

    Så da ville jeg heller vente til jeg hadde blitt litt mer varm i trøya, som butikksjef, før jeg flyttet til en større butikk.

    I år 2000, på høsten da, så hadde jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, i to år.

    Så da syntes jeg, at jeg kunne begynne i en større butikk.

    Det var jo også press fra Rimi om dette, allerede i 1999.

    Og jeg skjønte det, at Rimi ikke ønsket å ha folk som ‘grodde fast’ i en butikk.

    Som hun som var butikksjef på Rimi Ryen, i mange år.

    Og som jeg tror kanskje døde, fordi Rimi Hagen holdt minne-tale, eller noe, om henne, på et Rimi-møte på Oslo Plaza, i 1999, eller noe.

    Like etter at moren min døde.

    Søstra mi ringte meg, like etter at jeg ble Rimi butikksjef, og fortalte meg at mora mi hadde fått kreft.

    Det var da jeg var på Rimi-seminar på Storefjell, første uka jeg var butikksjef.

    Så sånn var det.

    Så jeg ble nok sett på som å være dyktig til å organisere butikker og prosjekter osv., innad i Rimi.

    Og dette ble nok utnyttet litt, av Rimi-sjefene og, at de pøste på med fler og fler prosjekter.

    Mer da.

    Jo, og de ville ha meg til en stor butikk.

    Men jeg ville liksom gjøre ferdig jobben min, på Rimi Nylænde, og bli litt varm i trøya, før jeg begynte i en stor butikk.

    Fordi jeg hadde ingen kursing i personal-ledelse osv., fra Rimi.

    Og jeg hadde ikke lært å skrive lønninger engang, fra Kristian Kvehaugen, som var sjefen min på Rimi Bjørndal.

    Og ingen hadde forklart meg hva ‘LIS-brutto’, betydde, da jeg ble butikksjef.

    Jeg skjønner jo hva det betyr nå, men jeg kan ikke akkurat definisjonen på rams.

    For den har jeg aldri fått.

    Det betyr hvilken fortjeneste-prosent butikken er beregnet å ligge på etter svinn, ifølge budsjett.

    Og det hadde ingen pratet med meg om, før jeg ble butikksjef.

    Sånne ting var jeg helt grønn på.

    Jeg ble brukt som en slags slave, som måtte fylle opp varer, (spesielt kjølevarer, som var en ganske tung jobb), på raskt tid, hver kveld, på Rimi Bjørndal.

    Jeg lørte ikke noe om sånne butikksjef-greier der.

    Så sånn var det.

    Bare for å ta med litt mer om hvordan det var, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, på slutten av 90-tallet.

    Så sånn var det.

  • Begynte politiet å tulle med meg fordi Jon Bekkevoll i Rimi ikke likte hvordan jeg ledet butikkene? (In Norwegian)

    Nå har jeg sovet et par timer på sofaen.

    Og det som er i huet mitt nå, når jeg våkna, det er at jeg husker jo at Jon Bekkevoll i Rimi ikke likte hvordan jeg leda butikken, Rimi Nylænde, på slutten av 90-tallet.

    Han sa til en distriktsjef, Jan Graarud vel, at skal vi få en ny sånn butikksjef som ikke hører på hovedkontoret nå da.

    Noe sånt.

    Men jeg var jo ny som butikksjef, det her var jo første året mitt som butikksjef.

    Og jeg prøvde jo bare å si hva jeg mente da.

    At det var ikke ro nok i butikken til å starte med tipping, for jeg hadde ikke helt kontrollen, etter å ha flytta frukta osv.

    Men at vi måtte vente til vi fikk kontroll på frukta.

    Det var min mening da.

    Han tok jo ikke det opp noe videre da, han Bekkevoll.

    Så han hadde ikke noe møter eller noe, om at jeg som ny butikksjef, hadde egne meninger.

    Det var visst ikke lov å ha egne meninger som butikksjef, skjønte jeg.

    Jeg hadde jo et hue jeg og, og inni der så hadde jeg meninger.

    Og når dem spurte meg hvordan meninger jeg hadde, så svarte jeg hva jeg mente da.

    Men det ble tydeligvis for mye for han regionsjefen Bekkevoll, husker jeg at jeg overhørte, en gang, i 1999, må det vel ha vært.

    Da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde.

    Kan det være sånn, at politiet og næringslivet, samarbeider om å tulle med folk da?

    Sånn at Rimi da kunne si til politiet, at tull med han der, på Rimi Nylænde, for han har egne meninger.

    Kan det være sånn det fungerer i et demokrati da?

    Det er jo ikke et demokrati da.

    Vanlige folk, som meg, er jo ment å ha rettigheter dem og.

    Er myndighetene og stor-kapitalen så godslige at dem bare kjører over vanlige folk som meg, og har så mye samrøre, at dem driter i vanlige folks rettigheter?

    Det var det jeg hadde i hue når jeg våkna her nå.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en Facebook-melding til Wenche Berntsen, fra Rimi, angående noen problemer jeg hadde med noen ekstrahjelper på Rimi Nylænde på Lambertseter

    Hei
    Wenche,

    Between
    Wenche
    Berntsen

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 00:04

    sorry
    at jeg skriver litt seint her.

    Jeg har sovet på sofaen
    her skjønner du, også våkna jeg nå, med en
    tanke i hue, til en forrandring.

    Og da må jeg
    forklare.

    Jeg jobba jo som assistent i Rimi, fra 94 til
    98.

    Og da ble jeg litt ‘fucka opp’, vil jeg si, av de sjefene
    som lærte meg opp.

    Da du begynte på Rimi Nylænde,
    så var det en nestsjef der, som het Hilde, som seinere begynte
    i Rema.

    Og hun sa jeg måtte være streng mot
    bemanningen.

    Og jeg har jo ikke hatt så mye nær
    familie og venner, de årene jeg bodde i Oslo, så jobben
    var egentlig alt jeg hadde omtrent.

    Så jeg tilpasset meg
    litt, for jeg ville ikke miste jobben.

    Så jeg ble streng
    sjef da, siden hun Hilde sa at ellers så ble hun og Elisabeth
    upopulære.

    Og jeg jobbet jo på Bjørndal,
    fra 96 til 98.

    Og der også jobbet jeg jo veldig
    hardt.

    Jeg var i god form etter militæret, og jobbet som
    en maskin vil jeg si, hver seinvakt.

    Så i 98, så
    var jeg egentlig veldig overarbeida.

    Det var Falkenberg på
    Nylænde og Kristian Kvehaugen på Bjørndal, som
    kjørte meg så hardt som assistent da.

    Samtidig så
    ville jeg at butikken skulle få bra resultater, sånn at
    jeg fikk bra rykte som medarbeider, for jeg ville gjerne stige i
    gradene da, siden jeg manglet noen få vekttall på
    utdannelsen min, en toårs-grad fra NHI, Norges Høyskole
    for Informasjonsteknologi, som jeg tok fra 1998 til 92, med et
    jobbeår innimellom studieårene.

    Så sånn
    var det.

    Og jeg var jo også veldig bortskjemt på
    en måte fra Rimi Bjørndal.

    Og det var at det var
    så mange pene, unge damer, som jobba seinvaktene der, sammen
    med meg.

    Og de gjorde alltid som jeg sa.

    Så det
    var nesten som narkotika, at man ble avhengig av å jobbe sammen
    med 4-5 pene, unge damer, hver kveld.

    Og jeg pleide jo et par
    år, å kjøpe restplass til Syden, i
    sommerferien.

    Og det gjorde jeg også sommeren 98.

    Og
    da ble jeg sendt til Aiya Napa, som jeg ikke visste noe om.

    Og
    der var det jo også veldig mye pene, unge damer.


    jeg var kanskje litt for vant til å ha pene damer rundt meg, da
    jeg begynte som butikksjef på Rimi Nylænde, høsten
    1998.

    For jeg fikk jo problemer med Benedicte og Ida, som
    begynte å være noen hurper, vil jeg si.

    Og hun
    Ingunn, hun var i kassa, eller ved kassa, en dag.

    Og da kom
    hun Ungbo-dama, fra da jeg bodde på Ellingsrudåsen.

    Og
    spurte hvor jeg bodde.

    Jeg leide av Rimi, og hun syntes jeg
    hadde gjort det så bra.

    Men hun likte ikke at jeg leide
    av Rimi, for da var jeg avhengig av de.

    Og da begynte hun
    Ingunn å spre det, at jeg hadde bodd på noe hjem,
    overhørte jeg at hun sa bak ryggen min.

    Men det hadde
    jeg jo ikke gjort.

    Jeg hadde jo bare leid rom av kommunen, i
    bofelleskap, Ungbo, som var helt vanlig boliger, bare at man hadde et
    møte med en Ungbo-dame, en gang i måneden, som passa på
    at det gikk greit der.

    Men det var ikke noe hjem akkurat da,
    det var bare tilfeldig at jeg leide av Ungbo.

    Det var for at
    jeg trengte et ganske billig sted å bo mens jeg studerte.

    Men
    jeg kunne jo like gjerne ha leid privat, jeg holdt på å
    flytte inn sammen med to Rimi-damer på Grunerløkka,
    husker jeg, samme året som jeg flyttet inn på Ungbo.

    Det
    eneste kravet for å leie av Ungbo, var at man var ung, og hadde
    en tilknytning til Oslo.

    Og jeg var bare 21 år vel, da
    jeg flyttet inn der og jeg hadde jo studert i Oslo, og jeg hadde jo
    halvbroren min, Axel Thomassen boende i Oslo, så jeg
    kvalifiserte da til å bo i Ungbo.

    Men jeg visste ikke
    hvordan jeg skulle takle disse ryktene som hun Ingunn spredde, for
    det var ikke sånn, at noen tok opp dette med meg, de snakket
    bare om meg, bak ryggen, at jeg hørte at hun Ingunn pratet om
    meg, til Ida eller Benedicte, eller noe.

    Og en annen gang, så
    hørte jeg at hun Ingunn, sa at jeg var bare en flørt,
    til Hilde eller Ida eller Benedicte.

    Men jeg var jo ny som
    butikksjef, så jeg visste ikke hva medarbeidersamtaler var, for
    eksempel.

    For det var det aldri noen som hadde hatt med meg,
    for eksempel.

    Og jeg prøvde bare å være
    hyggelig og komme på bølgelengde med folka som jobba på
    Rimi Nylænde der.

    Men jeg var kanskje litt bortskjemt
    fra Rimi Bjørndal, at alle de unge damene som jobba der, var
    så hyggelige og vennlige der, i forhold, uten at vi gikk for
    langt, på noen måte, i å være vennlige på
    jobben.

    Men men.

    Så jeg lurte bare på, når
    jeg våkna her, om du veit noe om hva Ingunn og Hilde (Ikke hun
    som begynte på Rema, men hun fra Nordstrand, var det vel),
    Benedicte og Ida og Jørn og dem driver med.

    Og også
    Henning oppførte seg rart, når jeg tenker tilbake
    nå.

    For nå har jeg noen folk på nakken,
    merker jeg.

    Som har laget en hat-blogg mot meg osv., som jeg
    tar sterk avstand fra, det som står der, for det er bare
    jug.

    Så jeg lurer på om du har noe greie på
    hva de her folka driver med nå?


    forhånd takk for eventuelt svar!

    Med vennlig
    hilsen

    Erik

  • Dette er fra ifjor. Jeg publiserte det da, men da klagde hun Linn så mye, så jeg sletta det igjen. Nå har hun gifta seg nå da, så prøver igjen. (N)

    Heisann
    Linn,

    Between
    Linn
    T. Korneliussen

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    5:20pm
    Feb 5th

    har
    du noe kontakt med David og Erik Dahl og dem for tida eller.

    Bare
    lurte.

    Jeg har ikke hatt så mye kontakt med dem sjæl
    må jeg si, det virka som om det var noe som foregikk i Oslo,
    med noe mafia-greier, eller noe sånt noe, før jeg dro
    til utlandet, så jeg vet ikke om du har hørt noe om det
    f.eks.?

    Mvh.

    Erik

     

    Linn
    T. Korneliussen

    Today
    at 2:56pm

    hei,nei
    jeg har ikke snakka med Erik siden vi jobba sammen, og David snakka
    jeg sist med i 2001 eller 2002…Han hadde en fest en gang når
    vi var sammen der d var noen fra A-gjengen eller B-gjengen…tror
    jeg. Abba het han ene…

    Linn

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 3:04pm

    Hei,

    var
    det den festen på Bjørndal, hos David og Roger vel, når
    du hadde egentlig flytta til Bergen eller noe?

    Jeg viste at de
    folka var noe kriminelle osv., men jeg visste ikke at dem var i
    A-gjengen eller B-gjengen.

    Jeg husker David sa at vi måtte
    oppføre vårs ordentlig der, og de folka på festen
    begynte å si sånn at, dem sjekker opp dama di osv., til
    David, når jeg og Erik Dahl prata med deg, så det var vel
    litt ampert der da.

    Jeg dro til byen husker jeg, dere ble vel
    igjen og festa.

    Men men samme det.

    Jeg har hatt noe
    problemer med noe mafia greier i Oslo, overhørte jeg på
    Bjørndal i 2003 bl.a., og jeg mistenker at David kan ha vært
    involvert, på den måten at han skulle hjelpe de folka å
    få tak i meg da.

    Men jeg vet jo ikke sikkert hva som
    foregikk da, men David begynte plutselig å ringe mange rare
    telefoner til meg, i desember 2003, og skulle ha meg med i en bil
    nede ved Gunerius bl.a., samme dagen, var det vel, som jeg overhørte
    at jeg var forfulgt av ‘mafian’ da, som dem sa.

    Og seinere så
    skulle David absolutt møtte meg, når han skulle plukke
    opp en julegave til Melina, var det vel han sa.

    Og også
    en fest en fredag, i februar eller mars eller noe, som han ringte og
    skulle ha meg med på, synes jeg hørtes litt rar ut.

    Men
    men, det er sånn det er.

    Det er jo mye som har
    skjedd.

    Jeg fikk en e-post av David for en del uker siden, men
    jeg har ikke svart, men jeg får se hva som skjer.

    Det
    var vel kanskje en del som foregikk i Oslo, på den tiden vi
    jobba på Rimi Nylænde og, men jeg var vel ganske stressa
    rundt den tida, så jeg fikk vel ikke med meg alt som
    skjedde.

    Men nå får jeg se om jeg får gjort
    noe jobb her.

    Jeg har sent e-post til SMK osv., så det
    blir spennede å se om dem får ut fingeren, eller hva man
    skal kalle det, i forbindelse med å si hva som foregår
    osv.

    Så det blir spennende å se, skal jeg se om
    jeg finner link:

     

    Linn
    T. Korneliussen

    Today
    at 3:22pm

    d
    var en fest hos mora t David. David Toska var på en fest også,
    men jeg husker ikke hvor vi var…Alt skjedde i høsten 1999 og
    våren 2000.David ble mer og mer voldelig og han var jo sykelig
    sjalu, så jeg orka ikke mer.Han trua med å drepe meg når
    jeg flytta, men han mente d nok ikke.Men han va ustabil og hadde nok
    problemer med masse rart.
    Håper alt ordner
    seg for deg.
    Linn

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 3:28pm

    Ok,
    jeg trodde det var noe lureri her jeg, så klarte å legge
    de forrige postene på bloggen.

    Det var kanskje ikke så
    smart det, men nå er det vel litt sent, så nå tar
    jeg med alle de her postene på bloggen jeg.

    Selv om det
    kanskje ikke var så smart, men vi får se hva som
    skjer.

    Kanskje myndigheten osv. får ut
    fingeren.