Fordi Thomas Kvehaugen, sa til meg på Facebook, at Rimi Personalarkiv, var flyttet til Sverige, etter at ICA tok over Rimi.
Men nå ringte jeg og pratet med Trude Indregård, på HR, hos Ica-gruppen, og hun sa at personalarkivet, for de som jobber i Norge, er i Norge, i Oslo, i Sinsenveien.
Så han Thomas Kvehaugen, har kanskje jobba i litt for mange kjeder, som jeg sa.
Først Rimi og så Shell eller noe, og så Rema, hvis det ikke er mer jeg ikke har fått med meg da.
Så det er ikke noe rart han blander Sverige med Norge da, når han har jobba i så mange kjeder.
Nå har jeg skrevet mye om søstra mi, og ste-søstra mi Christell, og stemora mi, eller dama til fattern, Haldis osv., på bloggen.
Men jeg har ikke skrevet så mye om fettern min Ove og kusina mi Heidi, som jeg var ganske mye sammen med, i oppveksten.
Jeg var jo mye på Sand, hos besteforeldrene min der, foreldrene til faren min, som hadde et veldig sivilisert hjem, må man vel si, abonerte på flere aviser, Drammens Tidende og Aftenposten, så alltid på nyhetene på NRK, og bestemor pleide å ha alle tre ukebladene, Hjemmet, Norsk Ukeblad og Allers, hver uke, og også Donald, og senere Fantomet.
Det var ikke internett eller satelitt-tv, på den tida, så sånt kom bra med.
Mens søstra mi, hun flytta ikke til fattern, før hun var sånn 11 år, kanskje tre-fire år, etter at jeg flytta til Berger.
Og da ble hun hengende sammen med Christell, dattra til Haldis.
Så hjemmet til søstra mi, det var liksom nede hos Haldis.
Så hun var ikke så mye hos bestemor Ågot, som jeg var.
Hjemmet mitt var jo i leiligheten til fattern, hvor han aldri var, og også litt borte hos foreldrene til fattern, vil jeg si, for jeg var der hver dag etter skolen, og fikk middag osv.
Og huset deres, lå like ved siden av verkstedet til fattern.
Så prata jeg med fattern, når han hadde pause og sånn da, og skulle hjem og sånn.
Og jeg kunne også låse meg inn på verkstedet, når alle hadde gått hjem, og plaffe løs med spikerpistoler f.eks., ellers så kunne jeg lage en bane, mellom alle maskinene, og kjøre på jekketralla, det var faktisk ganske morsomt, det var ganske stort verksted, til å være på 80-tallet osv., bygningen var vel noe sånt som femti eller hundre meter lang, kanskje, så det var god plass å kjøre rundt på jekketralla med, f.eks.
Det var også en traktor der, som jeg kunne kjøre hvis jeg ville, som hørte til verkstedet, men det var litt harry synes jeg, så det var ikke så ofte jeg kjørte den, for det var vel egentlig ikke noe poeng å gjøre det, og ingen hadde lært meg å kjøre den traktoren, men jeg skjønte hvordan man kjørte den da, og hvis jeg kjeda meg veldig, så kunne jeg starte den.
Jeg fikk lov å gjøre hva jeg ville omtrent.
Men jeg var ikke så mye nede på verkstedet, mens dem jobba, det var ganske kjedelig egentlig, men jeg var på kontoret der, og hadde jobb, å pakke skruene, til vannsengene og køyesengene, i sånne plastposer, som følger med sengene da.
Og også å trille ved, og hive ned i kjelleren, til huset til bestemor, som hun fyrte med om vinteren.
Så sånn var det.
Ellers så var det en matbutikk der, som jeg var innom minst en gang hver dag, og kjøpte enda fler tegneserier, aviser, og godteri, cola og pizza og sånn.
Jeg maste mye på fattern, om sånne ting, så var nok umulig.
Fattern har også sagt det på telefonen, nå i det siste, at jeg var veldig umulig og utspekulert, så jeg var nok det.
Jeg var vant til muttern, og prøve å takle henne, og Arne Tormod osv., og også søstra mi, og ikke minst foreldrene til muttern, i Nevlunghavn, hvor det var veldig disiplin, på søndagene.
Mens foreldra til fattern, og fattern, der var det ikke sånn kardaverdisiplin.
Farmora mi, Ågot, var veldig snill, og holdt huset veldig rent og ordentlig og alt sånt, så jeg husker jeg trivedes mye bedre der, enn hos besteforeldrene mine i Nevnlunghavn, foreldrene til muttern, og også enn hos muttern og Arne Thormod, hvor det også var slitsomt å vokse opp, så jeg var veldig glad, når jeg flytta til Bergeråsen, for da kom jeg meg unna muttern og bestemor Ingeborg, osv., og også Arne Thormod, jeg likte slektingene mine på farssida, mye bedre, for dem var mye roligere, og mer laid-back, og ikke så strenge og slitsomme.
Og da hadde vært noen sånne episoder, opp gjennom åra, at jeg og søstra mi, ikke fikk lov å besøke fattern.
Og muttern dytta bestemor Ågot, ned trappa, fra hytta vi bodde på i Brunlandnes, da jeg var fem år, så hu brakk armen.
Og vi var på besøk hos fattern og dem, kanskje en gang i året, fra jeg var tre år og til jeg var sånn ni år da.
Og en gang, så ville jeg ikke tilbake til muttern, så jeg låste meg inn på do, hos bestemor Ågot.
Dette skjedde vel to ganger, tror jeg.
En gang, da jeg var fire år, og en gang, da jeg var syv år vel.
Da lovte muttern meg hund, første gangen, så ble jeg med tilbake.
Og andre gangen, så skulle jeg få sykkel, av bestefar Johannes, så da låste jeg meg ut fra do, etter en halvtime, eller noe, det ble litt dumt, men jeg fikk ihvertfall protestert litt.
Og en gang, så kom fattern og onkel Runar, til Mellomhagen, da jeg var fem eller seks år, og kidnappa meg og søstra mi.
Så var vi hos fattern i nesten to uker, før han tok vårs med tilbake til muttern, i Larvik.
Så det var ganske befriende, synes jeg, å få flytte til fattern da, hos noen folk, som var mer rolige, enn muttern og dem da, hvor det hele tida, var noe slags terror, vil jeg si.
Så da ble jeg vel litt borskjemt da, og jeg var litt fucka opp, fra å ha bodd hos muttern, hu sa, at hvis jeg ikke oppførte meg ordentlig, så måtte jeg flytte til fattern.
Og da oppførte jeg meg dårlig, i flere måneder, før jeg fikk flytte.
Så sånn var det.
Så jeg ble litt bortskjemt der.
De første månedene, så satt jeg bare i huset til besteforeldrene mine, og leste blader og aviser osv.
Og så TV og sånn da, om ettermiddagen da.
Også dro jeg til leiligheten, på Bergeråsen, om kvelden, og så mer på TV.
Gjerne program fra 2. verdenskrig og sånn, som de sendte ganske mye av, var artig.
Også var jeg medlem i plateklubb osv., og fikk masse plater sendt i posten, hver måned, på postordre.
Dr. Hook osv., var det de sendte.
Så kom muttern på besøk, og da sa hun at jeg måtte begynne på fotball eller noe.
Eller det gjorde jeg kanskje før hun kom på besøk, men hun likte ikke at jeg bare satt inne på Sand der, etter skolen, etter middagen osv. da.
Selv om jeg dreiv jo med andre ting og, når jeg var på Bergeråsen, jeg leika med Christell og Nina Monsen og dem, og Gry Stenberg, og også Petter og Christian, som bodde i Havnehagen.
Så jeg tror muttern misforstod litt, jeg satt ikke bare i huset på Sand der, sammen med bestemor Ågot og bestefar Øivind, men jeg var der ganske mye, før jeg kom i tenårene. Nesten hver dag, for jeg hadde jo ikke noen som lagde mat til meg, hjemme, men bestemor Ågot, lagde alltid middag osv., og hadde hjemmebakt brød og alt mulig.
Så det var ikke dårlig.
Da fikk jeg roet meg litt ned, etter maset, med å bo i Larvik, sammen med muttern og dem.
Så det tror jeg egentlig at jeg hadde godt av, å få roet meg ned litt etter det.
Ellers så tror jeg det hadde blitt veldig slitsomt, og bodd hos muttern og dem, for muttern tilta hele tida, for alt mulig.
Og hun var ikke flink til å lage mat, og å vaske opp og sånn, som bestemor Ågot.
Jeg og søstra mi, måtte vaske opp.
Men sånn var det ikke hos bestemor Ågot, hun gjorde alt husarbeidet, så der var det veldig fint, sånt sett, så det var sånn, at det tok det som en selvfølge nærmest, men det var veldig sivilisert, vil jeg si, så jeg synes jeg var ganske heldig, som fikk lov å gå der for å spise middag osv., hver dag, for da fikk jeg litt ro, i forhold til sånn det var hos muttern.
Og der var det også et kontor, vegg i vegg med stua, så jeg kunne sitte der, og det var nesten mitt rom det, så kunne jeg skrive på skrivemaskin, og leike da, for jeg var bare ni år, da jeg flytta dit.
Men jeg lagde en sånn vitseavis, Vitseposten, på det kontoret, da jeg var sånn ni år, og solgte den, på skolen og sånn, eller også ofte, på toget, til Larvik osv.
Sånne ting.
Og jeg fikk også hjelp av Petter og Christian, til å selge den avisa, når de var inne i Oslo osv., så tok de med en bunke, og solgte de.
De kosta en krone.
Og en gang, var det en som betalte Petter og Christian, 10 kroner, for en eksemplar av Vitseposten.
Men så døde mora til Petter og Christian, og da flytta de til faren sin, i Mexico.
Og da var det ikke noen andre folk jeg kjente der, som jeg kjente så bra, untatt Christell og Nina og Gry da, som pleide å komme opp til meg, da jeg bodde i Leirfaret, da jeg var 11 år osv. da.
Et år før søstra mi flytta dit vel.
Det som skjedde da, var at jeg spurte søstra mi, om hu ville bo i leiligheten, hvor jeg bodde, i Leirfaret, for det var ikke så artig, om kveldene, fordi det var bare jeg som bodde der, og jeg var litt trist, siden jeg hadde bodd aleine, siden jeg var ni år, om kveldene og nettene.
Men det ville ikke Pia, hun ville bo nede hos Haldis, sammen med Christell.
Og da ble jeg enda tristere, for jeg hadde trodd, jeg hadde jo hørt det, i noen uker eller måneder, at Pia skulle flytte til Berger, hun og.
Og da trodde jeg, at jeg endelig skulle slippe å bo aleine, men det skjedde ikke.
Så da ble jeg ganske deprimert, etter dette.
Så jeg hadde ikke så mange venner, fra jeg var 12, til jeg var sånn 14-15 vel.
Jeg hadde noen kamerater fra klassen, Ulf og Espen, osv.
Og Tom-Ivar.
Og også en kamerat som het Kjetil, som kjente tremenningen min, fra Lørenskog, Øystein, så da hang jeg sammen med dem ganske, og dreiv med data osv., fra jeg var sånn 14-15 kanskje.
Men onkelen min i Son, Runar, broren til fattern.
Faren min, han hadde jo to brødre, som var noen år yngre, Håkon og Runar.
Og de, de var mye sammen og kjørte bil til Sverige og sånn, og gikk bra sammen, tror jeg.
Og alle fikk jo pene koner osv.
Søstra mi, sa ihvertfall, at muttern var pen, som ung osv., da hun så på bilder osv., fra muttern, da hun var sånn i 20-årene osv.
Og tanta mi Tone, er jo pen, hun ble sammen med onkelen min Håkon, da hun var sånn 15 år, tror jeg muttern sa.
Så muttern nevnte noen ganger sånn ting, for meg og søstra mi, når vi var sånn 5-6 år, men jeg hadde jo ikke så mye greie på sånt, men jeg hørte jo hva hun sa da.
Og de bodde på Bergeråsen, så de hadde to barn, Lene og Tommy, kusina og fettern min.
Men Lene, var døv da, så hun var det ikke så lett å kommunisere med, selv om jeg lærte noe på døvespråk da.
Jeg og Pia og Christell, var på sånn kurs, hvor vi lærte døvespråk, i Holmestrand.
Og Pia og Christell, ble veldig flinke til tegnspråk, de øvde nok mye sammen, nede hos Haldis, siden de bodde der.
Men jeg bodde jo i Leirfaret, så jeg glemte det meste, skal jeg være ærlig.
Men jeg kan alfabetet osv., det kan jeg.
I hvertfall til f.
Og Tommy, var noen år yngre, enn meg, så jeg var ikke så mye sammen med han, selv om jeg ble bedt i bursdagen hans, noen ganger, og da var det litt rart, siden Tommy, var mange år yngre enn meg, og alle de andre der, han var vel født i 1975 kanskje, altså fem år yngre enn meg da.
Noe sånt.
Jeg får sjekke.
Ja, kusina mi Heidi, var født i 1975, og jeg mener de er like gamle, så da er nok Tommy født i 1975 og.
Jeg var liksom voksen, da jeg flytta til Berger, i 1979, synes jeg, så da fikk Tommy alle lekebilene jeg hadde fra Larvik osv da, i 1980, eller noe, kanskje.
Noe sånt.
Og Runar, som er den yngste broren til fattern, han gifta seg med en lyshåret dame, fra Sande, som heter Inger, tanta mi.
Jeg har vært hos foreldra hennes, en gang, med fettern min Ove og dem, og de bor på en gård, langs en gårdsvei, eller en villa var det kanskje, men de dyrker sukkererter og sånn, hvis jeg husker riktig, det er mange år siden dette.
Og fettern min, Ove, han har en fetter der, på morsida, som heter Eskil, som er utviklingshemma da, som bor der sammen med besteforeldra sine da, eller noe.
Eller i hvertfall rundt 1985.
Noe sånt.
Jeg lurer på om det var på Kleiverhagan, i Sande.
Noe sånt.
Og Ove og Heidi, fettern og kusina mi, dem var ofte på besøk, hos Ågot, mens jeg bodde på Berger.
Så når dro til bestmuttern og bestefattern, etter skolen, på fredag, så hendte det, at Runar og Inger og dem, dukka opp da.
Så da hang jeg ganske mye sammen med Ove og Heidi osv., vi gikk ganske bra sammen.
Dem var nesten som søsken, men ikke helt, men nesten vil jeg si, i hvertfall et par år, vi gikk ganske bra sammen, jeg og Ove og Heidi og Tommy osv.
I hvertfall da vi var snørriser.
Vi hadde en klubb, som het Olsenbanden osv., siden vi het Olsen da.
Og også kattene mine var medlem der.
Jeg var veldig trist fordi den ene katta døde da.
Og da hadde vi medlemsnavn, som var navnet vårt bakvendt da.
Jeg var altså Kire, Ove var Evo, Pia var Aip osv, og katta ble da Issup, for noen hadde sagt, sikkert for å være morsomme, at Pusi, ble stavet Pussi, uten at jeg husker hvem det var som sa det, men det skulle ikke forundre meg om det var muttern, hun var alltid veldig morsom, eller ‘morsom’, og det var vel hun som døpte katta.
Men men.
Og en god del ganger, så var jeg på besøk hos onkelen min og dem, først i Vestby, og så I Son.
Og også et par ganger på Kolbotn, før de flytta til Vestby.
Blandt annet en gang, i 1979 eller 1980, da fattern og Runar, skulle til Kiel, med ferja fra Oslo, og da fikk jeg være med.
Og så på at folka spillte rullett og sånn da.
Og vi gikk i et supermarked, i Tyskland, og kikka, i Kiel da.
Også kjørte vi litt rundt, i Tyskland, og skulle finne en kro.
Og da var kroverten dritings, så vi måtte dra et annet sted.
Så kjøpte vi snitzel, mener jeg å huske på en kro da.
Og på supermarkedet, som vi kikka i, for vi synes det var morsomt å se hvordan det var i utlandet, da ble fattern plaga av en butikkdame, som spurte hva han dreiv med hele tida, enda han bare kikka.
De var vel ikke vant med nordmenn, som kikke i butikkene, og ikke skjønte hva alle varene var, og ikke handla hele butikken.
Kiel-ferga, var roligere, enn danskebåtene.
Og egentlig kjedeligere vel, med gamlinger, som stod og spilte hele kvelden, på enarma banditter osv.
Og de maskinene, de behøvde man ikke trykke på.
Så hjula bare gikk rundt, mens gamlingen, stod og glodde på maskinen da, uten at han behøvde å trykke, eller noe.
Så når jeg, som var ni-ti år, gikk forbi, mellom gamlingen, og maskinen da, da ble det bråk og kjefting.
Så sånn var det.
Men jeg klarte å snike meg inn, i baren, og se på rulett-spillinga da, som var med høyere beløp, enn danskebåten, tror jeg.
Det var i hvertfall mange som stod og kikka på rulettbordet.
Og det var egentlig 18 års grense.
Men jeg fikk lov å stå der.
Cupiren, eller hva de heter igjen, de som styrer rulett-bordene, han prata fattern med, dagen etter.
Han lurte vel på om de hadde noen hemlige pedaler, de kunne styre kula med osv.
Da fortalte jeg, at jeg hadde sett på, kvelden før.
Og da sa han, at hvis han hadde sett meg, så hadde han kasta meg ut.
Men det er mulig at det bare var noe han sa, jeg stod ganske rolig der, så det kan jo ha vært, at han ikke så meg, eller så meg, men bare lata som at han ikke så meg.
Det er mulig.
Noe sånt.
Men Ove, han er et par år yngre enn meg vel, han fikk ikke lov å være med.
De bodde på et byggefelt der, på Kolbotn, før de flytta til et byggefelt, i Vestby, like ved Hvitsten.
I gåavstand fra Hvitsten.
Før de flytta til et villaområde, der fattern og Håkon bygde villaen, rundt 1985 kanskje, i Isdamveien, i Son.
Så jeg var ganske ofte i Son også et par år, mens fattern bygde huset dems der da, en stor villa, så det tok litt tid å bygge.
Og Runar, jobber som tannlege, i Ås, på Åstunet, og tidligere i et annet bygg der, så jeg er også ganske kjent i Ås.
Eller, jeg har i hvertfall hvert der noen ganger.
Og de hadde også en pub der engang, i samme bygget, som det gamle tannlegekontoret til Runar lå vel.
Noe sånt.
Runar sa, rundt 1985, husker jeg, da han og fattern diskuterte religion, at han også begynte å få litt sansen for Jehovas Vitner da.
Men fra starten av, så tror jeg ikke han var så inne i det, det var vel bare kona hans, som var, eller fortsatt er, Jehovas Vitner, hvis jeg husker riktig.
Så hun lager ikke istand til jul, og heller ikke bursdager.
Så de pleide ofte å være hos bestemor Ågot, i jula.
Fattern hadde jo ofte forklart meg, at det med Gud og sånn, bare var tull, så jeg var litt bekymret, for at Ove og Heidi, skulle bli Jehovas Vitner, de og.
Så etter at de flytta til Son, på midten av 80-tallet, så husker jeg at jeg og Ove og Heidi, hadde vært nede i Son, eller noe, og kjøpt godteri da sikkert, som vi pleide å gjøre.
Og da var tenkte jeg det var best å tulle litt med den her religionen og Jehovas Vitner osv., så jeg forklarte om Cola-guden og sånn da, og bare tulla da.
Så tror jeg de skjønte, at det her med religion, bare var noe tull da, det er mulig.
Men de siste åra, så har fettern min Ove, blitt litt bajas, må man vel si.
Jeg lurer på om han er noe mafia nå.
Jeg husker da jeg bodde på Berger, da tok jeg han med på fotballtrening en gang, den siste treninga før ferien vel, og da var det ikke mange der, så Ove fikk lov å spille da, av treneren Skjeldsbekk, selv om han var et par år yngre.
Og en gang, så ble Ove med å plukke jordbær, på gården til Sand og dem vel, en sommer jeg skulle til England vel.
Jeg hadde plukka jordbær sommeren før jeg da.
Men jeg kan ikke huske om jeg huska å hente pengene da.
Første sommeren, så henta jeg penga, når det nesten var høsten, for jeg hadde alltid masse penger, jeg fikk av fattern.
Så jeg plukka mest jordbær, fordi de andre skulle gjøre det, og hypa det her da, og lurte på om jeg skulle det.
Da fikk man jo spise mye jordbær osv., så det var jo artig, i to dager, før man ble lei av det.
Men jeg skjønte ikke helt det, at vi måtte hente penga, men det måtte vi altså, så jeg fikk fattern til å kjøre ned der, en god stund seinere, og var hun dattra dems der, Turid, som gikk i klassen til søstra mi, og Christell, og hun bare stod der, mens mora henta penga.
Men jeg synes hun mora var ganske streng.
En gang, noen år før, da jeg var nede ved stranda, så skulle jeg gå en vei, tilbake til Bergeråsen.
Men så viste det seg, at den veien jeg gikk den gangen, som så omtrent ut som de andre veiene, det var deres privat vei da.
Og det var jordbærsesong.
Og da traff jeg hun bondekona, på veien, når jeg var nesten oppe ved Svelvikveien.
Og da måtte jeg gå hele veien tilbake igjen, til den offentlige veien da.
Siden de ikke lot folk gå aleine der, i jordbærsesongen, enda jeg ikke hadde tenkt på at det var jordbærsesong, eller noe, jeg var egentlig ikke så glad i jordbær og sånn da, jeg likte mest cola og godteri osv.
Så etter det, så synes jeg hun Fru Sand, var ganske streng da, så da var det ikke sånn, at jeg begynte å prata med dattra hennes, for eksempel, da hun stod der, mens mora henta lønninga osv., det ble det ikke noe av.
Jeg kjente liksom ikke henne, så da bare holdt jeg vel kjeft vel.
Men jeg plukka jordbær der, sammen med fettern min Ove, sommeren etter også.
Men ikke så mye da, da hadde jeg vel penger, tror jeg.
Og den sommeren, så skulle jeg vel til England, Brighton da sikkert.
Jeg husker vi var med fattern til Drammen og.
Og hørte på en sang, på kassett, eller radio.
Noe 80-talls greier.
Hva var det da.
Jeg kom ikke på det nå.
Men jeg husker en gang, som jeg var med fattern, og besøkte Ove og dem, på begynnelsen av 80-tallet.
Da spilte Ove den her, på rommet sitt osv.
Jeg var også hos Ove og dem, i Vestby, den gangen han tyske keeperen, kvesta han franske angriperen, i Fotball-VM, i 1982, var det vel.
Skal jeg se om jeg finner mer om det her:
Skal jeg se om jeg finner den Elvis-sangen:
Da var jeg kanskje 10-11 år da, da jeg var med fattern inn til Runar da.
Og da satt Ove på den sangen her, han var på rommet sitt enda, og ikke våkna, eller stått opp enda vel.
Noe som kanskje var litt rart.
Jeg trodde dem sang ‘devil in the sky’, jeg da.
Og oversatte sangen til norsk, og fikk det til å bli, ‘du er djevelen oppi skya osv.’, men det skjønner man jo seinere, at det ikke var.
Nå driver jeg å tenker, om det kan være noe slags mafia, med Runar og Ove og de her.
Jeg får skrive mer om det seinere.
Vi får se.
Ove kræsja i hvertfall den ene bilen til Runar, i fylla, og de lurte forsikringsselskapet, rundt 1990 vel, og Runar har dobbelt bokholderi, på tannlegekontoret sitt i Ås.
Det er mer og, jeg er bare litt trøtt nå.
Jo, kusina mi, Susanne, sier at fattern, Runar og Håkon, alltid prater med så høy stemme, når dem er sammen, sa hun på begynnelsen av 2000-tallet.
Og fettern min, Øystein, bror av Heidi, Ove og Susanne da.
Han hørte jeg, at ikke hadde noe jobb.
Og jeg trengte folk til å jobbe, på Rimi Langhus, i Ski, ikke så utrolig langt fra Son, i 2001.
Og da ringte jeg å hørte om Øystein ville jobbe da.
Og det ville han etterhvert.
Han satt i kassa, fordi det var i kassa vi trengte folk, og det var ikke så lett å få tak i folk alltid, på Rimi.
Men jeg ville jo ut av Rimi.
Og i bryllupet til fettern min, Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002, så klagde hun Jehovas Vitner tanta mi, Inger, på at jeg skulle slutte i Rimi da.
For, ‘hva skulle skje med Øystein da’.
Men Øystein hadde jo jobben.
Han hadde jo vaktene sine, så han trengte vel ikke meg der, for å passe på han, han var vel 20 år vel, eller noe.
Så jeg skjønte egentlig ikke hvor hu ville hen.
Men, jeg var litt deppa, for jeg skjønner det, at når jeg hadde slutta som butikksjef, for å studere.
Så visste jo ikke folka der, i familien, som jeg nesten aldri hadde kontakt med, hva det skyldtes, at jeg ville slutte.
Så folk kom sikkert til å tro ting, som at jeg hadde fått sparken, eller noe.
Når jeg ville heller ha en karriære, i et ordentlig firma, eller bransje, og med ‘ordentlige’ kollegaer da, som jeg ikke synes folka, altså lederne, i Rimi, var.
Dette er jo ikke sånn som folk skjønner automatisk.
Så jeg var ikke helt høy i hatten, i bryllupet til Tommy, noen uker etter at jeg slutta som butikksjef, men jeg kom meg da gjennom det, på en måte.
Så sånn er det.
Men planen med utdannelse osv., har gått ganske rett vest da.
Jeg har vel blitt brukt som noe target guy, av politiet, mot noe mafia.
Kanskje siden politiet trodde at jeg var en taper da, og at de derfor kunne kødde med livet mitt, siden jeg da ikke ville jobbe som en slave omtrent, på luselønn, må man vel si (sett i forhold til hvor mye man jobber som butikksjef), på Rimi, resten av livet.
Som vi ser, på dette skjermbildet, så brukte JensPetrus, på Veggavisen, en ‘New World Order’-avatar, med noe dna eller blodtype-greier, ved siden av teksten ‘New World Order’, da han skrev den aktuelle posten, om Märtha, om at hun sugde som en søpplebil i Bergen omvendt, eller noe.
Skal jeg se om jeg finner det skjermbildet:
Noen veldig skeptiske folk, vil kanskje tro, at det er jeg som har lagt på ‘New World Order’-avatar, på bildet, og at JensPetrus, egentlig har hatt koffert-avatar, hele tiden, som han har i tråden nå. (Se tråden lenger ned i denne tråden).
Men, grunnen til at jeg tok en skjermkopi, av hva JensPetrus sa, i den tråden, var at det virket som at han visste noe intimt, nærmest, om prinsesse Märtha.
Kan det ha vært slik, at prinsesse Märtha, har vært i New World Order (eller Illuminatis) hender?
At de altså har hatt kontroll på prinsessen, og utført støvsuger eller søplebil fra Bergen -lignende aktiviteter med henne?
Det kan nesten virke sånn.
Hvorfor skulle ellers JensPetrus skrive dette.
Var det ikke litt merkelig dette, at Rimi-Hagen, ga prinsessen en hingst?
Er ikke det en litt rar gave å gi en prinsesse?
Traff ikke prinsessen, en gift eller skilt engelskmann, og startet et forhold med han?
Har det vært noe slags mafia-greier involvert?
Jeg har jobbet i Rimi i 12 år selv, og vet at noe er galt i det firma.
Om det er med Rimi-Hagen, eller ikke, det vet jeg ikke, men det kan nesten virke sånn.
Han sendte meg en kulepenn, i 2001, da jeg vant Rimi driftskonkuranse, som butikksjef.
Og et brev, som var slitt i bretten, så det var et avlangt hull i brevet.
Dessuten, sa hun som hadde ansvaret for Rimi parkeringsplassene, i kjelleren under rimi-leilighetene i Waldemar Thranes gt. 5, på St. Hanshaugen i Oslo.
Hun dama, fortalte meg, i 1998, at Rimi-Hagen, eller Stein Erik, som hun sa, hadde lovt 2 parkeringsplasser i kjelleren, bort til to gutter, som egentlig ikke jobba i Rimi, men som bodde i W. Thr. gt. uansett, virket det som.
Var dette selskapsguttene, til Rimi Hagen?
Jeg husker jo at min tidligere butikksjef, på Rimi Bjørndal, Kristian Kvehaugen, sa at han trodde Rimi Hagen var homo, pga. måten han smilte.
Det husker jeg godt at Kristian Kvehaugen sa, fordi han gamle butikksjefen min Kristian, han sa, at han hadde hilst på Rimi Hagen, på noe butikksjefmøte, på fjellet, i 1997, kan det kanskje ha vært.
Da var jeg bare assistent, så jeg fikk ikke lov å være med.
Men da hadde ikke Rimi Hagen svart engang, til Kristian, da Kristian tilfeldigvis møtte Rimi Hagen og dem, og Kristian Kvehaugen, fra Hallingdal, hilste høflig og sa hei da.
Og da svarte ikke Rimi Hagen, enda han Kristian, hadde vel jobbet i Rimi i 20 år eller noe kanskje, hva vet jeg, og var en litt eldre kar, i 60-åra kanskje.
Så det var vel litt uhøflig.
Og seinere, da jeg ble butikksjef, i 98, så fikk jeg Jan Grårud, som distriktsjef, i 1999, og da lurte han på hvem jeg hadde som butikksjef, før jeg ble butikksjef selv.
Og da nevnte jeg Kristian Kvehaugen da, på Bjørndal.
Og da nesten spytta han Jan Grårud, og sa føj.
Noe sånt.
Så noe må ha foregått.
Det er noen puslespill-biter som jeg serverer nå, så kanskje andre har andre puslespill-biter og kan lage noe fornuft ut av dette.
Det står mer om e-post osv. til Stein Erik Hagen, på blogg osv.
New World Order-link
Men hvis man kikker i den nevnte tråden, fra Veggavisen, hvor jeg så, at JensPetrus, hadde en New World Order-avatar.
(Jeg skjønner vitsen med JensPetrus nicket, at han skal være han fra Skomakergata, og han ble det jo vitsa med, på Åpen Post osv., at han var pedo osv. Bare sånn for å ta med det og, at det nicket nok er noe vitsing, eller noe, med noe pedo greier.
Det er nok mulig).
Men men.
Men jeg skrev da en link, til New World Order, i den tråden.
Fordi jeg visste egentlig ikke da, hva New World Order var.
For det er vel ikke så offisiellt, dette med New World Order.
Og jeg var ikke så vant til å diskutere på Veggavisen, jeg hadde alltid diskutert på VGD, tidligere, før jeg ble bannet der, da jeg skrev om problemene da jeg jobbet i Rimi, i VGD tråden, ‘Norge er ikke som du tror’, som vel også skal finnes på blogg.
Så jeg hadde ikke lagt merke til den New World Order avataren før da.
Men da jeg så den, da han skrev det stygge om Märtha, eller hva det var.
Da skjønte jeg, at her må det være noe sånn sub-kultur greier, som var ute og gikk, tenkte jeg.
Så jeg tenkte at jeg fikk jo se, hva denne New World Order subkulturen, var for noe.
Og da fant jeg linken.
Men jeg var litt uvant, med Veggavisen sitt diskusjonsforum, så linken skulle vel vært på slutten av posten, men den havnet på begynnelsen av posten.
Skal jeg se om jeg får tatt et skjermbilde, dette er vel enklere å skjønne, hva jeg mener, fra et bilde, vil jeg tro.
Skal vi se.
Her fikk jeg tatt et skjembilde av denne linken:
Så dette burde hjelpe å vise, at dette med New World Order-avatar, fra JensPetrus på Veggavisen, ikke er noe jeg har funnet på, men at det nok er noe undergrunn New World Order-greier, som foregår.
Jeg tror egentlig ikke at det burde være så mye tvil om at det er noe slikt som foregår.
Og her har jeg også tatt med en kopi av den aktuelle delen, av tråden på Veggavisen, en kopi fra i dag, hvor JensPetrus har koffert-avatar, men det skulle i hvertfall være mulig å se, at jeg la inn den New World Order-linken der, siden jeg at JensPetrus brukte New World Order-avatar.
Bare for å forklare mer om dette, i tilfelle det var noen som lurte mer på dette med den New World order avataren osv.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er den aktuelle delen av den nevnte Veggavisen-tråden:
02/11/2007 12:39
JensPetrus Avdelingssjef Innlegg: 1501 Ble medlem: 18/02/2006
Svarte og hvite hull?
Om noe, så er Märtha mer som en støvsuger (eller en slik stor bossugbil som de har i Bergen) baklengs.
lendbor Konserntrainee Innlegg: 632 Ble medlem: 05/10/2004
"It is more convenient to follow one’s conscience than one’s intelligence, for at every failure, conscience finds an excuse and an encouragement in itself. That is why there are so many conscientious and so few intelligent people." (Nietzsche)
————————- It is more convenient to follow one’s conscience than one’s intelligence, for at every failure, conscience finds an excuse and an encouragement in itself. That is why there are so many conscientious and so few intelligent people. (Nietzsche)
cons Heltidsansatt Innlegg: 406 Ble medlem: 01/09/2007
Ja, nå har jeg drivi og har pussa tenna osv.
Så tenkte jeg litt på hvordan jeg skulle utdype den forrige posten, så og si.
Jo det første jeg tenkte var jo at, hun har jo på en måte solgt prinsessetittelen og ærbarheten sin som en h*re.
Dette er ikke personlig altså, jeg kjenner ikke noe til (ex)-prinsessen personlig.
Men for å ‘ta den helt ut’, som vel til og med også jenter sier i Norge for tiden, mener jeg å huske å ha lest.
Så mens jeg dreiv og pussa tenna da.
Så tenkte jeg på at (ex)-prinsessen har jo alltid så sterkt, fast blikk og blanke øyne har jeg inntrykk av.
Så for å ta den helt ut som sagt, så lurte jeg på om Märtha kanskje er det man på engelsk kaller en ‘sl*t’.
Det vil si at hun er like ‘lysten som en mann’ da, hvis jeg har klart å oversette det rett, siden jeg skulle forklare mer om det med den forrige posten og rødmingen osv.
Og det er vel litt snodig, og verdt å ta opp, hvis det er tilfelle, fordi hvordan er det kvinner blir det da?
solmull Avdelingssjef Innlegg: 1781 Ble medlem: 15/11/2006
Originally posted by: cons
Originally posted by: Professor
KOKOOOO [IMG][/IMG]
…
Hör ni gjökorna?
Var det ikke det Fleksnes sa?
koko koko….
så her er jeg rett og slett i selskap med "den overlegne rasen"? Ikke dårlig til å være meg..
Originally posted by: Professor Hva har det med saken å gjøre?
Kvinner som løper med ulver,myter og fortellinger om villkvinne-arketypen
Det står også i innledningen: Estes viser oss hvordan vi kan bringe våre tapte kvinnelige instinkter opp til overflaten igjen, og advarer mot farer for dem som lever i en egen drømmeverden. og advarer mot farer for dem som lever i en egen drømmeverden
Poenget er nettopp det at denne boka bruker eventyrene for selvutvikling! Nettopp for at vi IKKE skal leve i en falsk drømmeverden, men lære oss selv å kjenne
Hvis alt dette er ukjent for deg, så forstår jeg jo dine fordommer overfor Märthas skole? Men vær klar over at de fleste "fordommer" vi mennesker har overfor hverandre, består i mangel av kunnskap
solmull
Edit: Jeg innser at noen menn er så "smale" i sitt intressefelt, at en ikke burde diskutert med dem"
————————- "Vi ser ikke tingene som de er. Vi ser dem som vi er." – Anaïs Nin –
Maimonides and rationalism In the Middle Ages, some Jews presented a rationalist view of angels that is accepted by many Jews.
The rationalist view of angels, as held by Maimonides, Gersonides, Samuel Ibn Tibbon, etc., states that God’s actions are never mediated by a violation of the laws of nature. Rather, all such interactions are by way of angels. Even this can be highly misleading: Maimonides harshly states that the average person’s understanding of the term "angel" is ignorant in the extreme. Rather, according to Maimonides, the wise man understands that what the Bible and Talmud refer to as "angels" are actually metaphors for laws of nature, or the principles by which the universe operates. This is explained in his Guide of the Perplexed II:4 and II:6, and differs from the more widespread perception of angels in the Torah.
II:4 "…This leads Aristotle in turn to the demonstrated fact that God, glory and majesty to Him, does not do things by direct contact. God burns things by means of fire; fire is moved by the motion of the sphere; the sphere is moved by means of a disembodied intellect, these intellects being the ‘angels which are near to Him’, through whose mediation the spheres [planets] move….thus totally disembodied minds exist which emanate from God and are the intermediaries between God and all the bodies [objects] here in this world."
[edit] Christian views
Det kan vel tenkes at sannheten om "engler" ikke er sagt en gang for alle . En vet jo at vitenskap er i utvikling , og at forståelse av naturfenomen forandrer seg . Det er ikke sikkert at vitenskapen og religion er så "fjernt" fra hverandre …? Kanskje en dag kan vi forklare mer enn i dag ?
Joda, men det kan vel ikke regnes som dokumentasjon for feltet: å undervise om hvordan man prater med engler, kan det det da?
(Forresten når jeg kikka på tråden her nå nettopp, så kom jeg på en link jeg hadde lest angående illuminati og New World Order, ettersom det å vite ikke personlige i forbindelse med avatarer og debattanter, vel er greit å vite, ettersom det med avsender og mottaker av budskap, vel er relevant innen det meste av kommunikasjon.
Men dette er altså ikke ment personlig i det hele tatt mot noen, og grunnen til at jeg tok det med i denne posten er bare fordi jeg kom på det akkurat nå, og har ingenting med den jeg svarer i denne posten å gjøre.
Så jeg håper dette er greit, siden jeg er trådstarter, og skal drive å oppsummere og sånne ting, så tok jeg en liten oppsumering her på slutten av denne posten samtidig, så håper det er greit!).
Jeg er i England jeg skjønner du, og her er det dårlig med Rimi.
Men det er kanskje noen som tror at hvis man en gang er Rimi butikksjef, så er man alltid Rimi butikksjef, men jeg er dessverre dårlig oppdatert på prisene i Norge, jeg har ikke vært i norske butikker siden 2005, men jeg vet at det nok er veldig dyrt.
Jeg pleide å bo i Walton, så nærme Goodison, at jeg kunne høre at de brølte når Everton scorte.
Og jeg var der et par ganger.
Og i Stanley Park, en god del ganger, så jeg såvidt Anfield.
Men jeg holder med Everton, så jeg har vært mest ved Goodison.
Men jeg har noe problemer med at jeg har fått noe mafia-greier etter meg i Norge, så jeg bruker mest tid på å prøve å finne ut av det, og ikke så mye på fotball, dessverre.
jeg har vært i kontakt med pressens faglige utvalg, og de sier at det er lov å skrive om, og ha
meninger om privatpersoner.
Så jeg vil altså ikke fjerne navnet ditt, som du spurte om.
Dessuten, så var det vel du, som skrev at Orkla ikke likte at jeg skrev om Grandisoa på
Wikipedia.
Noe som jeg oppfattet som et sensurforsøk.
Noe det helt klart var.
Du sa, at du jobbet i Stabburet, Rimi, Wikipedia, telsys og jeg tror det var en femte jobb også.
Dette høres litt rart ut for meg, hvordan kan det ha seg at du jobber i så mange firma?
Ettersom jeg har skjønt, så er du sønn av tidligere minister Ansgar Gabrielsen.
Du burde vel ikke tulle sånn med folk på nettet, hvis du ikke vil at slikt skal bli kjent.
Jeg skjønner ikke hvorfor Ansgar Gabrielsens sønn driver å tuller med meg på nettet, og
skriver ting som dette:
John Cons: Kan du lese dette så er jeg like i hælene på deg.
Og så klager du, på at jeg har utsnitt fra nettstedet ditt på bloggen, når det er for å vise
det tullet du driver å skriver om meg (nicket mitt), på webstedet ditt.
Det er selvfølgelig lov, å poste slikt, som dokumentasjon, på trakassering på web.
Dessuten skriver du på Wikipedia, på min diskusjonsside:
Det er ikke ønskelig fra Orkla Food (Stabburets eier) at du bidrar på artiklene om Pizza Grandiosa. [[Bruker:Flums|Flums]] 20. mar 2008 kl. 00:24 (CET)
Vil forøvrig så uhyre sterke tvil om dine motiver her på Wikipedia. Kan det være du jobber for et hemmelig organ? [[Bruker:Flums|Flums]] 20. mar 2008 kl. 00:29 (CET)
Jeg husker for år 2000, så jobba jeg og Stian Eriksen, assistent, på Rimi Nylænde.
Stian begynte vel som assistent, i 1999, hvis jeg ikke husker helt feil.
Han kom da rett fra militæret, men han jobba veldig bra, så jeg var veldig fornøyd med hvordan han jobba, i forhold til de forrige assistentene, selv om mye av det var min feil og, som ikke var vant til å være butikksjef, og nok var for sjefete, antagelig.
Men Stian, han jobba veldig bra, og tok mye ting som frukta, legge opp frysevarer, sette opp brød om morgenen, og telle safen.
Stian, hadde alle tidligvaktene, og jeg hadde alle seinvaktene.
Jeg tok det meste av kronglete bestillinger, og ansvar for svinn-reduserings programmet osv.
Jeg begynte på Nylænde, høsten 1998, som butikksjef.
Og det året, så var Anne Kathrine Skodvin distriktsjef, for vår butikk.
I 1999, så var det Jan Graarud, som var distriksjef for Rimi Nylænde.
Mens på slutten av 1999, så sa Jan Graarud, at neste år, så skulle han og PØF, bytte distrikt, var det bestemt sentralt.
Så i år 2000, så var det PØF, Per Øivind Fjellhøy, som var distriktsjefen for vår butikk.
Jeg hadde også Anne Neteland, som distriktsjef i Rimi, da jeg jobbet på Kalbakken, og vi hadde våre problemer der, jeg startet der senere i år 2000.
Men PØF, han startet med svinn-reduserings program, på Rimi Nylænde, og fikk vi kontroll på resultatene, med en gang.
Vi hadde bra kontroll på butikken, siden jeg jobba alle seinvaktene, og Stian alle tidligvaktene, (untatt lørdag da, jeg jobba alle seinvaktene lørdag forresten, men Stian hadde fri da i hvertfall, og jeg hadde vel fri noen fredager, når Khaldoon osv. jobba, hvis jeg husker riktig).
Men men.
Så det som skjedde, var at vi bare sjonglerte litt på arbeidsoppgavene, det var ikke så vanskelig.
Stian var vant til å være i militæret, og stå på og gjøre jobben sin ordentlig, og det var vel jeg og, selv om jeg hadde jobbet som en slag slave, i Rimi i 5 år ca., etter militæret, for Falkenberg på Rimi Nylænde, og Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, som assistent da.
Men vi fikk alle tallene helt bra på Rimi Nylænde i år 2000.
Butikken var på LIS-brutto nøyaktig, mener jeg å huske, og det var ganske bra, for en såpass liten butikk, som hadde ca. 300′ i omsetning i uka osv.
Og vi lå nøyaktig på budsjett vel på omsetning, og snitthandel lå vel høyere.
Vi var litt dårlige på lønnsbudsjettet, men på resultater osv., så tror jeg vi lå på budsjett, hvis jeg ikke tar helt feil.
Det var i hvertfall veldig bra på brutto.
Det vil si, at svinnet var veldig lite.
Vi hadde full kontroll på svinnet, både varer som ble dårlige pga. utgått dato, og svinn pga. tyveri, i butikken.
Og alle resultatene var fine, untatt lønn, som var litt høyt, men ikke så mye, og vi hadde aldri ambulerende butikksjef, til å hjelpe i butikken, selv om vi betalte en del av lønna hans.
Og vi hadde nesten aldri PØF i butikken heller, og i hvertfall ikke lenge av gangen.
Så det var egentlig greit om vi lå litt over på lønn, vil jeg si, vi kunne i hvertfall forklare det.
Men det var ikke så mange tusen vi lå over på lønn, og det tror jeg ikke gjorde så mye på resultatet, for jeg tror vi hadde spart på noen andre utgifter, og også svinnet da selvfølgelig.
Høsten 2000, så spurte PØF, om jeg var interessert, i å starte, i en større butikk.
Det vil si, Rimi Kalbakken.
Jeg hadde hørt, at Kenneth, som jobba der før meg, som butikksjef, at han hadde 300′ i året, pluss frynsegoder.
Jeg lå på 260′ i året, på Rimi Nylænde.
(Eller Rimi Lambertseter, ble butikken også kallt, den lå i Lambertseterveien, altså i veien ned fra Lambertseter, mot Abildsø, og hadde vært matbutikk, siden Lambertseter ble drabantby, vil jeg tro, med en kolonial, som var veldig kjent der, før det ble Spar og Rimi osv., så butikken hadde mange kunder som hadde handla der, siden Lambertseter ble drabantby omtrent, vil jeg tro, kanskje siden 50-tallet).
Og de butikksjefene, som fikk best resultat, de fikk også bonus.
Jeg begynte som butikksjef på Kalbakken, i Oktober eller November 2000.
Men vi hadde vareopptelling, før jeg slutta, så de tallene var egentlig mine tall, som butikksjef.
Og Stians som assistent da, selvfølgelig.
Men det som skjedde, var at det var så mye å gjøre på Kalbakken.
Jeg fulgte det PØF sa, og prøvde å drive Kalbakken (det er der det var kino på kalbakken før, jeg husker jeg så James Bond der, engang, på 90-tallet, i romjula en gang, med bruttern. Hvis ikke så var det ved siden av der.).
PØF sa jeg skulle drive Kalbakken på samme måte som Nylænde.
Så jeg havnet i en del problemer, på Kalbakken.
Så det ble mye konflikter, og dette gikk ofte ut over arbeidet, så jeg hadde mye å gjøre på jobben.
Da bonusmiddagen, for år 2000 var.
Det må ha vært på begynnelsen av 2001.
Så dukket det opp en butikksjefdame fra en annen butikk, i sentrum, eller noe, og skulle jobbe noen dager hos oss, og hjelpe Carolina, i ferskvaren, eller noe.
Dette var vel noe Anne Neteland, hadde satt istand, hvis jeg husker riktig, og jeg lot selvfølgelig gjøre det hun skulle i butikken.
Jeg mener Bekkevold, den gamle regionsjefen for regionen, sendte noen invitasjoner, og purringer, om jeg skulle på bonusmiddagen.
Jeg lurer på om noen ringte og jeg.
Men det var ganske mye å gjøre på jobben, og jeg jobba vel den kvelden, tror jeg, så jeg droppa den middagen.
Jeg var ikke noe glad i sånne rimi sentrale møter osv.
Eller møtene var greie, men de sosiale greiene, de var jeg ikke så glad i.
Hvis det var noe greier på Plaza og sånn, og man måtte kle seg opp og sånn, så synes ikke jeg det var så artig, med masse direktører, og regionsjefer, og andre butikksjefer, som målte en opp og ned, noen ganger, virka det som.
Jeg hadde jo vært student, værnepliktig, og på lav rimi assistent-lønn i de 8-9 årene før jeg ble butikksjef, så det var ikke sånn at jeg hadde ti dresser i garderoben, eller noe.
Det var vel en dress som var slitt, og en smoking vel, som jeg hadde kjøpt da jeg skulle være forlover i bryllupet til Magne Winnem osv.
Og jeg hadde ikke så mye klær til å gå ut med, og da var vel de klærna ganske kule kanskje, og det passa vel bedre med klær som var mer klassiske, på sånne Rimi-møter, så jeg hadde ikke så mye klær, som passa å brukes på sånne møter.
Jeg hadde egentlig ikke så mye klær, for jeg var jo vant til å gå i Rimi klær på jobben, nesten hver dag, og da bare tok jeg på meg en t-skjorte osv., når jeg kom hjem.
Og man kunne jo ikke gå med t-skjorte, på viktig Rimi-møte på plaza.
Og jeg hadde noen gamle flanell-skjorter, fra begynnelsen av 90-tallet vel, men dem hadde jeg slutta å gå med da, for dem virka litt gammeldagse osv.
Så da hadde jeg bare et par gensere osv, og man kunne vel ikke gå med samme genser hele tida.
Så da jeg ble butikksjef, da måtte jeg kjøpe masse klær osv., og jeg var ikke så flink til å finne klær osv., i Oslo alltid, som var brukbare, eller hva man skal si.
Og frakk hadde jeg jo ikke fra før, så det måtte jeg kjøpe.
Og ny dress kjøpte jeg.
Osv.
Men det var mye stress den første tida som butikksjef, for det var mye problemer med bilen og, så penga fløy, som dem sier.
Men jeg var altså ikke så glad i sånne formelle tilstelninger, med Rimi.
Jeg likte bedre mer uformelle fester osv.
Men hvis jeg hadde hatt masse penger og tid, og fått kjøpt meg en del mer klær osv., så kunne det vel vært greit, men mye av garderoben, som jeg hadde de første årene i Oslo, da jeg gikk på juleball med NHI osv., den var slitt ut, og jeg hadde ikke hatt så bra lønn i militæret og i Rimi osv., så det var vel mest t-skjorter i skapene mine, og et par gensere og et par skjorter.
Så sånn var det.
Men jeg ba hun som var butikksjef, fra en annen butikk, om å ta med bonus-sjekken min, hvis jeg fikk bonus da.
Men det fikk jeg da ikke.
Så jeg lurer på nå, om det kan ha vært noe lureri her.
Siden resultatene var veldig bra på Rimi Nylænde, så skulle man kanskje tro at jeg burde fått bonus.
Så om det har skjedd noe lureri her.
Jeg sier ikke at det var noe lureri, men at det kan ha vært noe.
For resultatene var såpass bra, så jeg hadde forventa at jeg skulle få litt bonus i hvertfall.
Og det var jo så mye annet rart i forbindelse med det, at jeg ble overført til Rimi Kalbakken, så jeg lurer på om det kan ha vært noe tull med bonustildelingen også.
Uten at jeg skal si det for sikkert.
Men det var bare noe jeg kom på nå.
Så får vi se hva som skjer.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg ser jo at jeg blir tulla med, på stort sett alt som heter debattforum osv. i Norge, om det kan være folk fra Rimi f.eks., som har gjort noe fanteri, eller hva man skal kalle det, og som prøver å sabotere at jeg skal få kontroll f.eks.
Det skoleåret, så hadde jeg sjakk og bordtennis valgfag, så da ble jeg kjent med noen folk fra Svelvik og, mest med en som het Kenneth Sevland, men også noen andre vel.
Og da prata sikkert jeg om, at jeg hadde vært på språkreise i Brighton, sommeren 1985 da.
Og det syntes jeg jo var artig osv.
Så skulle noen folk fra Svelvik, til Weymouth sommeren 1986 da, så da spurte han Kenneth om jeg skulle bli med dem, siden jeg synes det var så artig i England, og kanskje hadde tenkt meg over igjen neste sommer da.
Siden fattern sa det var greit at jeg dro til England om sommeren.
Og dem skulle til Weymouth, som er en litt mindre by enn Brighton, og som ligger i Dorset da.
En ganske rolig by vil jeg si, så det er vel fint å slappe av der, om sommeren.
Jeg lurer på om det er rundt der som fawlty towers er fra og, i hvertfall i Dorset.
De hadde en hest, på veien inn til Weymouth, skal jeg se om jeg finner den.
Jeg tror det var den her.
Det skulle forestille en konge, sa kurslederen.
Men da kongen kom til byen, og fikk se hesten, og folka fortalte at det skulle være kongen da.
Da ble kongen sur visstnok og dro visst ganske kjapt hjem igjen, siden hesten som kongen satt på, red vekk fra Weymouth da.
Så da mente kongen at han var uønsket da.
Så kongen var ikke så begeistret for den hesten da, kan man si, ifølge kurslæreren vår.
Så sånn var det.
Weymouth var kanskje en kjedelig by, for meg som hadde vært i Brighton, og stranda var vel ikke noe særlig der heller, ikke sand, men pebbles da, eller hvordan det skrives.
Men familien vi bodde hos, var ganske grei da, må man vel si.
De hadde en jobb, som gikk ut på å feste sammen noen trekuler, i en strikk, og hive dem oppi en sekk.
For en fabrikk da sikkert.
Dem er ganske kreative med jobber i England, og finne jobber som passer til alle osv., alstå, jobber er vel ofte mer spesialisert, i England, enn i Norge, hvis jeg ikke tar helt feil.
Men samme det.
Jeg ble også lært opp til å feste sammen de her trekulene da, da jeg satt å så på tv der osv.
Og da kom hun kona i huset, hele tida, med potetgull og annet godteri da.
Så da følte jeg meg hjemme, for det var det jeg var vant til å spise på Bergeråsen.
Men samme det.
Dem hadde en sønn, i huset der, som var yngre enn meg og Kenneth.
Han var vel kanskje 12-13 år da, og likte a-ha, som var populære da, så det var derfor de ville ha noen norske til å bo der da.
Men jeg vet ikke om han gutten var homo selv om han likte a-ha, det var kanskje bare at han likte musikken, det er nok mulig.
Der hadde de også et supermarked, like ved der vi bodde.
Og der kosta f.eks. en boks cola, 16 pence, hvis jeg husker riktig, og nå koster nok de boksene to-tre ganger så mye, så prisene øker her og.
Også pleide jeg å kjøpe barbecue hoola-hops snacks, eller hvordan det skrives.
Også hadde de en kiosk der og, og der solgte de blant annet, Judge Dredd, eller hvordan det skrives.
Så jeg pleide å kjøpe de her tinga, og andre ting da.
De politifolka i Judge Dreed da, de hadde lov å dømme selv, og også straffe selv, jeg lurer litt på om politifolk, som jobber i politiet nå for tiden, også har lest det bladet, uten at jeg skal si dette for sikkert, i og med at jeg ikke nøyaktig vet hva som foregår, men noe er det ihvertfall, siden folks rettigheter ikke står så høyt i kurs, må man vel kunne si.
Men men.
Jeg pleide også å da inn til byen da, etter skolen osv.
Og der hadde de noen spillehaller, som var kjedeligere enn de i Brighton, selvfølgelig.
Men men.
De hadde en Dixons butikk da, som heter Curry Digital, eller noe, nå.
Og der hadde dem en Casio klokke, som jeg synes var kul.
Det var digitale visere, og også digitale tall da.
Så den så ganske kul ut, synes jeg.
Men den kosta kanskje 29 pund da.
Og jeg kom hjem, så sjekka jeg, på en klokkeforretning, ved Bragernes Torg der, på venstre side, av torget, hvis man ser mot kirka.
Og der kosta den samme klokka 600, mener jeg det var.
Så da ringte jeg først, og hørte om de hadde klokka enda.
Og så sendte jeg et brev, med sedler, 30 pund da sikkert, og at de skulle kjøpe noe godteri fra en kiosk der, for resten av pengene.
Det gjorde de ikke da.
Men de sendte i hvertfall klokka.
Så stakk fattern, på posten, og sa at det var gave, og da slapp jeg å betale toll.
Så fikk jeg klokka da, for 600 var litt mye for en klokke egentlig, men 30 pund, det gikk ann.
Noe sånt.
Og den klokka mista jeg i militæret, for reima røyk.
Og da spurte noen, jeg tror det var sersjant Johansen, om noen hadde mista en klokka.
Så merka jeg det da, at det hadde jeg, for reima var av svart plast, så den måtte byttes, sånn annenhvert år, eller noe.
Så spurte han hvordan merke da.
Casio da.
Jeg vet ikke om den finnes på nettet.
Det var samme klokka, som den her, bare at reima osv. var svart da.
Og den klokka brukte jeg til langt ut på 90-tallet, til jeg jobba som leder i Rimi.
Da hadde jeg også personsøker, fordi mobiler var litt dyrt enda, og vi hadde ikke fasttelefon, på Skansen Terrasse.
Og det var jo klokke på personsøkeren.
Men jeg ble nok drevet litt for hardt, som Rimi assistent, på Rimi Nylænde, i 1994-96, med Elisabeth Falkenberg, som butikksjef, som tok over etter Kristian Kvehaugen, som ansatte meg der, til å jobbe 3-4 dager i uka, i kassa, høsten etter militæret, ved siden av at jeg jobba noen vakter på Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud.
For jeg orka ikke å bruke klokka lengre, for jeg ble stressa av alt stresset på Nylænde.
For alle hyllene skulle være shina hver dag.
Og det var også mye varer jeg måtte sette opp, og melka og brøda skulle telles, og det var kjølevarer som jeg måtte sette opp.
Så det var ganske mye egentlig.
Men jeg var i topp form etter militæret, hvor jeg løp 3000 meter på litt over 11 minutter osv., etterhvert, som var nesten fire minutter under kravet.
Og jeg løp vel 5 kilometer, på Osloløpet, på 15-16 minutter, eller noe, uten at jeg husker tida helt nøyaktig, men jeg slo noen som var elite idrettsøvere, som Magne Winnem kjente, som løp sammen med oss, var det vel.
Så jeg i bra form.
Og jeg trente også etter militæret, og slutta å røyke, så jeg jobba nok for to, kan man nok si, hvis ikke tre, uten å overdrive for mye.
Og lønna var kanskje 130 eller 140 tusen i året.
Så jeg tror nok ikke Rimi tapte på å ha meg ansatt som leder der, på Rimi Nylænde, med den lønna, og hvis man tenker på hvor hardt jeg jobba.
Så det var nesten slaveri, vil jeg si, sett på, i ettertid.
Så sånn er det.
Så tilslutt, så ble jeg så stressa, hvis jeg så på klokka, at jeg måtte bare slutte å bruke klokka, og da hadde jeg personsøker da, så var det jo klokke på personsøkeren, så da overlevde jeg.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er personsøkeren jeg hadde da jeg jobba på Rimi Nylænde.
Bare at min var mørkeblå da, (og ikke gjennomsiktig).
Og når det gjaldt mobiler, så kjøpte jeg en Alcatel mobil, som var ganske billig, i 1995, eller noe.
Så slutta vel den å virke, eller at jeg slutta å bruke den, jeg husker ikke hvordan det var.
Det var ganske luksus å ha mobil rundt 1995, det var nesten unødvendig, i hvertfall når jeg hadde personsøker også.
Så fikk jeg låne en sånn ‘murstein’-mobil, Sony Ericsson vel, hvis jeg husker riktig, da jeg jobba på Rimi Bjørndal, i 1998, kan det vel ha vært.
Så ble jeg butikksjef, seinere samme året da, og da kjøpte jeg en Bosch-mobil, som virka helt greit, jeg var ikke så opptatt av at mobilen skulle være kul osv., jeg var fornøyd så lenge mobilen funka.
Så døde muttern, i 1999, og da fikk jeg og søstra mi og Axel, over 100.000 hver, i noe dødsforsikring, som muttern visstnok hadde tegna.
Enda jeg ikke hørte noe om det, før hu døde.
Og hu hadde jo kreft, så det var kanskje rart, at hu skulle få lov å tegne sånn forsikring.
Men det var veldig snillt gjort av henne egentlig, hun hadde jo masse problemer å slite med selv, så at hun gjorde noe sånt, det hadde jeg ikke forventa, selv om jeg synes kanskje det der var litt rart, uten at jeg skal noe for sikkert.
Så da fikk vi sånn 108.000 eller noe da, i noe dødsforsikring, jeg og Axel og Pia.
Og da, når Bosch mobilen vel begynte å streike, så kjøpte jeg meg Nokia 3210 da.
Den veit vel alle hvordan ser ut, men alikevel.
De kosta ca. 2000, vinteren 1999/2000.
Så mista jeg den mobilen da, en dag det var mørkt, etter jobben, når jeg skulle kjøre hjem, jeg var vel litt sliten etter jobben.
Så tenkte jeg at jeg måtte jo ha mobil, siden jeg var butikksjef osv.
Så da kjøpte jeg meg en lik mobil til, en dag eller to seinere.
Jeg var litt stressa på den tida, med at det var mye stress som butikksjef, og muttern hadde nettopp død osv.
Så kom jeg på jobben da, så opplyste Jan Henrik, i kassa, og seinere assistent, meg om, at noen hadde funnet mobilen min, og sett at telefonnummerne til assistent Jan Henrik og assistent Wenche, var på mobilen, så hadde dem levert mobilen på Rimi Nylænde da.
Så da hadde jeg plutselig to Nokia 3210.
Og da kjente jeg David Hjort, fra Rimi Bjørndal.
Og han skulle absolutt ha meg med ut på byen, etter at muttern hadde dødd osv.
Jeg tenkte han var sånn at han alltid skulle feste osv., så han skjønte kanskje ikke at man skulle ta det litt rolig, etter at foreldrene hadde dødd osv.
Men da skulle han absolutt ta bilde av vårs, utafor Rimi, kameraten hans Roger, var det vel, eller noen andre, tok bilde, utafor tilbudsplakaten, til Rimi, for November 1999, husker jeg.
Og da lagde han sånn rar grimase vel, hvis jeg husker riktig, hva nå det kan ha vært i forbindelse med.
Men uansett da, han hadde ikke mobil da, så jeg sa han kunne få kjøpe den ene Nokia 3210 mobilen min, for tusen kroner da, som var halv pris av hva de kosta da.
Men jeg kan ikke si at han betalte det tilbake, for han skylder meg vel et par tusen enda, eller noe vel.
Noe sånt.
Men jeg har sagt til han, at det er nok smartest at vi ikke har så mye med hverandre å gjøre, siden han kjenner en del kriminelle folk osv., og jeg ikke får rettighetene mine av politiet og myndighetene, uten at jeg skjønner hva det kommer av.
Så de pengene har jeg nok egentlig avskrevet, som det heter, så det er ikke sånn at jeg regner med å få tilbake de.
Og det er vel ikke så smart å ha noe med folk som kjenner mange kriminelle å gjøre heller, særlig ikke etter forskjellige ting som har skjedd, så de pengene kan han David bare beholde, for min del.
Noen tror jeg stjal penger, da jeg jobbet på Rimi, de 12 årene jeg jobbet der.
Men det gjorde jeg altså ikke.
Jeg var nok såpass kjedelig, at jeg prøvde å ha kontroll på økonomien, sånn at lønningen rakk, helt til slutten av måneden osv., sånn at jeg ikke behøvde å tulle med sånne ting.
Jeg har vært åpen om hva som har skjedd i løpet av oppveksten osv., og som jeg har skrevet om på bloggen.
Og da har jeg innrømmet, at da jeg var i begynnelsen av tenårene, og var på besøk i Larvik, hos muttern, så var jeg ganske kleptoman i de forskjellige bokhandlene osv. i byen.
Og de som gikk i klassen min, i syvende eller åttende klasse, var det kanksje.
De husker kanskje at jeg hadde noen sånne dyre sølv og gull-tusjer, som jeg skrev på pulten med.
Ulf, i klassen, var også med da jeg rappa de.
Det var i åttende klasse, tror jeg.
Da var Ulf med meg og søstra mi, til muttern.
Så fikk vi ikke noe mat, muttern hadde en litt eldre kar boende der, på det gamle rommet til søstra mi, av en uforklarlig grunn.
En som likte å hekle, eller noe sånn, men jeg tror ikke han var homo, uten at jeg skal si det helt sikkert.
Men samme det.
Men da fikk vi ikke noe mat, omtrent, hele helga.
Jeg og Pia, vi hadde jo bodd mange år med muttern, i Jegersborggt. og andre steder i Larvik, så vi var vant til, at maten til muttern, den var ofte såpass lite god, så den havna oftest i søppla, eller under bordet til katta.
Men sånn var det.
Men Ulf, var ikke vant til sånn her.
Så jeg fant på et triks, på veien hjem.
Fordi vi var sultne.
Så gikk vi på toget, i Larvik.
Så sa vi, at vi ikke hadde hatt tid å kjøpe billett.
Jeg hadde tatt toget alene til Larvik, mange ganger, så jeg kjente rutinene til konduktørene.
Da ville nemlig konduktøren, dukke opp, etter Sandefjord, og selge vårs billetter, på toget.
Men da fikk jeg med de andre på det her, så hoppa vi av toget i Sandefjord.
Så dro vi på en kafeteria, og kjøpte en pizza til 30 kroner, eller noe, for de pengene vi sparte på togbilletter, ved å lure konduktøren.
Men det var bare fire biter i den pizzaen.
Så det er mulig de andre ble litt sure, når jeg rappa den fjerde biten også.
Men det var ikke så store pizzabiter, så det var ikke så lett å dele dem heller.
Men det var kanskje litt uhøflig, det er umulig.
Så tok vi toget til Holmestrand da, og bussen hjem.
Egentlig sa vi på toget i Larvik, at vi skulle til Drammen.
For det gikk også ann, og så ta bussen fra Drammen.
Det her gjorde vi litt forskjellig, når vi besøkte muttern, ettersom hva vi synes hørtes artig ut osv.
Toget stoppa ikke i Sande, på 80-tallet, av en eller annen grunn.
Men men.
Og jeg rappa også litt på sånne datamesser osv., da jeg gikk på videregående.
Men, da jeg begynte på skole i Drammen, i 1988, så slutta jeg med de kleptomane tendensene da.
Jeg gjorde det vel mest for adrenalinkicket osv., for jeg pleide alltid å få penger av fattern.
Untatt en gang, så hadde jeg ikke penger til bussen, da jeg jobba på CC Storkjøp.
Det var sommeren 1989 vel.
Og da hadde jeg haika de tre milene hjem til Berger, hver dag.
Dette var vel etter at jeg hadde vært på ferie i Brighton, det var vel derfor jeg var så blakk.
Så hadde dem plassert meg ute i hallen, i CC-bygget i Drammen der.
For der hadde dem 10-kroners salg.
Så ble jeg stående alene der da, for å selge 10-kroners varene, som det gikk mye av.
Og noen ganger, så ga bare en kone meg noen tiere, mens jeg slo inn varene til ei kone som var foran i køen.
Så ble noen tiere liggende der da.
Så mangla jeg noen kroner til bussen da.
Så da må jeg innrømme at jeg rappa en tier gitt.
Det har jeg vel også skrevet om på bloggen før.
Jeg var ikke sikker på om de lurte meg, siden jeg måtte stå aleine ute i hallen der, og passe på ti-kroners salget, eller ikke.
Så jeg lurte litt på det her da.
Men etter det, etter at jeg flytta til Oslo, i 1989, så bestemte jeg meg, for at nå måtte jeg være voksen, å ha kontroll på økonomien osv.
At det var såpass stressende, å sitte på toget f.eks., hvis man ikke hadde billett.
På månedskort-vogna, til Drammen f.eks., og vente på at det skulle være kontroll.
Så da bestemte jeg meg for, at nå fikk jeg være voksen, og slutte med sånn sniking på toget og t-banen osv.
Og jeg kan ikke huske at jeg har stjålet noe, etter at jeg flytta til Oslo, i butikker, eller noe sånt.
Det tror jeg ikke.
Untatt smågodt, på Rimi og OBS Triaden, men det var fordi, at en sjef vi hadde, på OBS Triaden, sa at det var lov, å ta noe smågodt, en gang i blandt.
Hun finske eller svenske Helene vel.
Så da blei det en vane, at man gjorde det en gang i blandt, selv om jeg ikke spiste så mye smågodt i Rimi, men kanskje for 5 eller 10 kroner tilsammen eller noe, siden jeg huska den uvanen, fra OBS Triaden.
Dessuten, da vaskefirmaet kvalitetsrengjøring, skulle bone gulvet, i 1997 eller 1998, var det vel, på Rimi Bjørndal, så sa sjefen der, Kristian Kvehaugen, at da måtte jeg jobbe, den søndagen.
(Uten lønn da selvfølgelig, det var jo Rimi).
Men da kunne jeg ta is og brus, sa Kristian, under boninga, da var det lov.
Så det har jeg gjort et par ganger, når det har vært boning.
Men ellers, så kan jeg ikke huske at jeg har rappa noe.
Så hvis jeg har spist smågodt og is og brus, for kanskje 40-50 kroner da, i de 12 årene i Rimi, under boning osv., så tror jeg ikke det er så galt beløp.
Men om dette er lov eller ikke, det tror jeg ikke egentlig.
Men det er vel ikke lov, å la noen jobbe en hel søndag uten lønn heller.
Og butikksjefen sa jo, at dette var vanlig, at det var lov å ta en is og en brus, når det var boning.
Og hun sjefen på OBS Triaden, sa at det var lov å ta smågodt, en sjelden gang.
Så da festa vel dette seg på minnet da.
Og ofte, når jeg jobba i butikk, så var jeg veldig overarbeida, og jeg tok smågodt, når jeg jobba på Rimi Langhus, så var veldig sliten, og jobba kanskje aleine i butikken, etter stengetid.
Så da var det sånn, at det var vanskeligere å dy seg da.
Så huska man kanskje det hun sjefen hadde sagt på OBS Triaden da, at det var lov å ta et eller to godteri på slutten av dagen, en sjelden gang, så da må jeg vel innrømme at vel gjorde det på Rimi et par ganger og, spesiellt på Langhus, men da var jeg alstå veldig sliten, da jeg jobba der, etter å ha jobba som en slave omtrent, må man vel si, i Rimi, i mange år.
Men man har lov å skrive om det som har skjedd en.
Så om du forteller meg, at din far har lagd hjemmebrent, på ketchup som har gått ut på dato.
Så har jeg lov å skrive om det bloggen.
Siden man har lov å fortelle om det som har skjedd en.
Og nå påstår du, at din far aldri har produsert hjemmebrent.
Så dette får ikke jeg til å henge sammen.
Hvorfor heter e-post adressen din thomas.sk@hotmail.com, når du heter Thomas Kvehaugen?
Er du sikker på at du er Thomas Kvehaugen, og ikke bare en som gir seg ut for å være han?
Hva står den s-en for?
Nåja, samme det.
Det var du som kontaktet meg på Facebook, og skulle være 'friend' der.
Jeg trengte noen filer for å søke jobb osv.
Og ringte Rimi (Ica Norge), og ble satt over til å prate med søstra di.
Og da var jo du på Facebook-siden min fra før.
Så da det gikk en uke, eller noe, og de filene fra Rimi, ikke dukket opp, så spurte jeg deg, om du gadd å høre med søstra di, om hu hadde glemt det her da.
Så det var ikke noe mer enn det.
Jeg trodde man kunne spørre om såpass, fra en som var på Facebook-siden ens.
Så kom jeg jo på det da, fra et butikksjefmøte, i Rimi, og det var vel etter 1999, det var vel i noe sånt, som 2001, vil jeg tippe, så at du ikke har jobba i Rimi på ni år, er du sikker på det?
Men samme det.
Men da sa Irene det her da, at du fikk sparken pga. av noe tull med safen.
Så da tenkte jeg, at det hadde jo ikke hun, lov å si.
Så da tenkte jeg, at her er det noe rart som har skjedd.
Når Irene forteller det til meg, at du fikk sparken, pga. det og det, da ble jo jeg blandet inn i det her, av Irene.
Jeg skriver alt jeg vet, på bloggen, siden jeg ikke vet hvem jeg skal stole på i det her.
Så synes jeg det er mest ryddig å fortelle alt jeg vet.
Siden jeg ikke vet, om hvem man kan stole på, i det her, om det er du som man kan stole på, eller Irene, eller Anne-Kathrine, eller noen andre i Rimi.
Hvis jeg skal være ærlig, så kan jeg ikke si, at det er noen i Rimi, som jeg stoler 100% på.
Så da tar jeg det heller på bloggen.
Så forteller jeg det jeg vet der.
Da synes jeg det er mest ryddig.
Og hvis du vil klage på, at jeg visste om det at du fikk sparken, så får du klage til Irene, som blanda meg inn i det.
Og jeg synes nesten ikke du kan klage på, at jeg skriver om ting som skjedde i forbindelse med jobben, fordi ting skal være ryddig, som en hovedregel, når det er med jobb.
Så hvis det skjer noe rart, på jobb, og man ikke har noen i firma, man kan stole på, så må det være i orden, å ta det på nett, sånn som nå, så kanskje noen har mulighet til å rydde opp i det.
Jeg synes det i hvertfall er mest ansvarlig, å gjøre det sånn her, med alle problemene i Rimi.
Og nå, har jo Ica Sverige, vært på bloggen min, tidligere i dag, så det er tydelig at det er noe som foregår.
Men jeg kjenner altså ikke deg, fra annet enn jobb.
Så jeg skriver ikke om private ting, som ikke er i forbindelse med jobb.
Siden vi kun har omgåtts, i forbindelse med jobb.
Og hvis Vanja Bergersen, sier til meg, og lager et poeng av, at du ikke ligner på faren din.
Så er vel det sånn som man kan si fra om?
Det er vel en grunn, for at hun sier fra om det?
Og jeg ser jo at du juger nå, og sier, at faren din ikke lagde hjemmebrent.
Enda jeg husker du klagde på faren din, at du ikke likte han, og nevnte det her med at han brente hjemmebrent på gammel ketchup istedet for gjær da.
Og en annen gang, klagde du på samme måten, om den her lada-en da.
Og dette her skjedde på jobb.
Og vi jobba i samme butikk.
Rimi Bjørndal.
Så da synes jeg det er greit å ta det opp med deg.
Mens vi alikevel er inne på lignende tema.
Så lurer jeg fortsatt på det, at hvorfor Ica Sverige var inne på bloggen min i formiddag, og du så sender meg e-poster i kveld.
Nå blir jeg sint. Hva har du med mitt forhold til pappa å gjøre? Hva har du med mitt ansettelsesforhold i Rimi å gjøre? Synes du det er unaturlig og spørre sin far om han kan kjøpe med en pizza? Kanskje jeg hadde glemt penger hjemme…. Kanskje jeg var blakk… Til din informasjon har mitt forhold til min far alltid vært, og er fortsatt utmerket! Det er uansett ikke noe du skal stikke nesa di opp i! Og ditt forhold til min far som sjef og kollega er meg revnende likegyldig!!!!! Det var en sak mellom han og deg! At jeg tar opp dette med deg er KUN fordi jeg ikke liker at personer jeg trodde jeg hadde et bra forhold til utleverer meg på offentlige nettsteder!! Det burde du holde deg for god til!
Og min far har ALDRI produsert hjemmebrent. Jeg husker at en person fra Heidal gjorde det, og at jeg synes det var en artig historie! Mitt forhiold til ICA/ Rimi var over for snart ni år siden. Hvorfor skal jeg rippe opp i noe som for min del OG Rimis del er opp og avgjort for lenge siden??? Jeg har mitt liv som jeg lever nå, og ikke faen om noen skal komme og forsure det uten å ha noen grunn til det! Så vennligst IKKE plag meg med å legge ut dine teorier om meg og hendelsene i mitt liv, og RESPEKTER at jeg ikke utleverer detaljer fra mitt liv til en person (Les: DEG), som jeg ikke har hatt kontakt med på nesten ti år. Jeg slo deg opp på Facebook fordi jeg synes vi hadde et fint arbeidsforhold, og at det hadde vært hyggelig med en oppdatering på hvor du er i livet. Jeg har ikke et vondt ord å si om deg fra tiden vi hadde kontakt, og kan ikke forstå hva ditt forhold til ICA, Stein Erik Hagen, Rimi, Kristian, eller Irene har med meg å gjøre! JEG HAR DET BRA, SÅ SLUTT Å GNAG PÅ MITT PERSONLIGE LIV! Jeg HÅPER du respekterer dette, og at du er som jeg hele tiden har trodd; nemlig en som er til å stole på!
det er selvfølgelig fordi jeg tror noe er galt, som beskrevet i forrige e-post osv.
For eksempel da begge vi to jobbet på Rimi Bjørndal.
Da jobbet jeg som assistent, faren din som butikksjef.
Og du var nettopp hjemme fra FN-tjeneste, i Libanon, og faren din, ga deg jobb i kassa, var det vel, på Rimi Bjørndal.
Det her var fra før du ble assistent.
Og da var du vel, voksen mann, må man vel si, etter flere år, i FN-tjeneste, i Libanon.
Alikevel, så måtte du tigge faren din, Krisitian, om han kunne kjøpe en Pizza Mexicana til deg, til middag.
Så jeg tror noe er galt.
Dessuten, husker du da vi var på butikksjef-tur, med PØF, eller Per Øyvind Fjellhøy, sitt distrikt.
På rafting-tur, på en hytte, i Dagali, eller noe sånt.
Da feste vi der hele helga.
PØF, hadde med masse gratis sprit og røyk, fra Rimi.
Det var høsten 2000, like før jeg begynte på Kalbakken.
Du, og Kristian, som var butikksjef på Ryen, satt i boblebadet, lørdags-kvelden vel.
Og kosa dere, og skulle ha meg oppi.
Men det stod jeg over dessverre.
Jeg var i boblebadet dagen før.
For da skulle dem løse sånn oppgave, med gruppa mi, og da var det han Terje, butikksjef han og, som ville ha det møtet, i boblebadet da.
Med øl osv.
Og en svensk kar var der og tror jeg.
Og en norsk dame, som het Renate, eller noe, tror jeg, som var butikksjef, på Rimi Ryen, etter Kristian.
Og da, synes jeg det ble litt homo, med alle de gutta oppi boblebadet, så jeg hadde egentlig fått nok.
Men da var hun norske dama så grei, at hu klagde ikke, da jeg la beine inntil henne, i boblebadet, for jeg synes det ble litt for homo, med så mange gutter i boblebadet, så det stod jeg over.
Så da skylder jeg hu dama en tjeneste.
Noen lurte på hvor hun var, til middagen, fredag vel, og da sa noen at hun lyshåra dama, dreiv å sugde Anders, som var butikksjef på Rimi Manglerud.
Jeg vet om det var en vits, men noe var det.
Jeg tar det med i hvertfall.
Videre, så husker jeg, også på lørdagen, at PØF, beordret hun Sophia, som var butikksjef på Rimi Skullerud, vel fremdeles da, og hun som var butikksjef på Rimi Oppsal, opp i badekaret, senere lørdag kveld, etter vindrikking osv., hvis jeg husker riktig.
Jeg husker PØF ba meg kjøpe hvitvin på polet, for å ta med på turen, og ta regningen på Rimi Nylænde.
Så jeg gjorde som han sa, og kjøpte Madonna og en annen tysk hvitvin.
Og noen andre kjøpte sprit, og rødvin da vel, på sine butikker.
Og PØF hadde med kassevis med øl, og også gratis røyk og sigarilloer.
Så det var heisatur.
Og rafting var artig og.
Du kommenterte hvordan jeg så ut i våtdrakt, husker jeg, så jeg vet ikke hva det var om?
Jeg trente vel ikke så mye da?
Men men.
Og hun butikksjefen fra Oppsal, var jo helt forskrekka, av raftinga, og spurte om jeg hadde røyk osv.
Men men.
Mer da.
Ja jeg huska det lufta skikkelig vondt, der vi sov.
Jeg husker du lukta skikkelig vondt, så jeg vet ikke hvorfor du ikke vaska deg så mye.
Men du virka ikke så komfertabel, på den turen.
Så jeg lurer på hva det var som foregikk.
Om det var noe som foregikk.
Jeg synes det var litt rart PØF skulle komandere de damene opp i boblebadet.
Og at du og Kristian, fra Ryen og Askergata vel, skulle ha meg oppi boblebadet på lørdagen.
Det var litt mye rart.
Så hva det her var i forbindelse med, det vet jeg ikke.
Men jeg er litt bekymra, for at noen driver å tuller med deg.
Siden man skulle vel ikke tro, at noen som har vært FN-soldater, skal få sparken, sånn uten videre,
fra Rimi Munkelia, som butikksjef, for å ha tulla med safen.
Jeg hadde i hvertfall inntrykk, av at du var ganske streight osv., da du jobba på Rimi Bjørndal.
Jeg husker du sa, at faren din var litt spesiell
At du ikke forstod deg på han.
At han brukte ketchup, som var gått ut på dato, istedet for gjær, når han lagde hjemmebrent.
Så hjemmebrenten smakte ketchup.
Så det fortalte jeg til faren din, en gang, våren 1997, i fylla, når vi drakk hos han, på Munkelia, jeg og han og Irene, siden vi var ledere.
Det er mulig det var Anne-Kathrine, distriksjefen, som hadde beordret dette litt påtvungne ledermøte, eller sosiale samværet, hos Krisitian.
For vi gikk ikke så bra sammen, vi tre, vi var vel ganske sterke personligheter, alle tre, så det ble en del konfrontasjoner osv., som lå i bakgrunnen, da vi jobbet der.
Men da lo ikke faren din, da jeg sa det, om ketchupen, i hjemmebrenten.
Han ble bare taus, og litt arg, synes jeg, at jeg merka.
At han ble forbanna, og holdt det inni seg.
Så at han faren din, er litt sånn slavedriver-typen, og driver å herjer med folk?
Jeg er litt bekymra for at det kan være noe sånn.
Da jeg, etter fem år som leder i Rimi, uten å ha blitt butikksjef, fortalte, at jeg hadde tenkt å få meg datajobb.
Det var våren 1998, mens jeg jobba på Bjørndal.
Da rådslo, faren din, og Anne-Kathrine, i butikken da, mens jeg hadde spisepause, eller noe.
Og da virka det som, at dem liksom så på dette, som problematisk/uønsket, at jeg hadde spurt om mulighetene for å bli butikksjef.
At de tok det opp, som at de liksom var en slags mafia eller noe da.
Dette om at, ja vi får vel la han bli butikksjef nå.
Enda jeg var vel sånn, at jeg var vel best i omtrent alle fag på skolen osv., så jeg skjønte ikke de drøyvde så lenge, med å la meg bli butikksjef.
Og så motvillig.
Var det noe, at de bare ville bruke meg som slave, med fysisk slitsomt arbeid?
Jeg lurer på om det kan ha vært noe sånt.
Noe kommunist-mafia greier?
Siden faren din ville selge meg, dytte på meg, lada-en, som du arva fra bestemora, di, eller hva det var, og som du klagde over, at du hadde fått, husker jeg.
Kanskje du blir tulla med, av faren din og andre og, lurer jeg på da.
Så det er ikke for å kødde med deg det her.
Det er fordi jeg tror noe er galt, med faren din osv., og de folka jeg nevnte da.
Selv om faren din, viste meg og Irene, at han kom fra noe vindblåst gård, oppi Hallingdal, eller noe, var det vel.
Så tror jeg noe kan være galt her.
Så da er det vel bedre, å prøve å finne ut hva det er som foregår, skulle man vel tro.
Nå så jeg også, at Ica Sverige, har vært å lest, har lest om deg og søstra di, på bloggen min, i dag:
Har din henvendelse, noe med Ica Sverige, og det tullet, med at Ica Norge, ikke sender meg Rimi-papirene mine, (brev fra Stein Erik Hagen, om at jeg vant Rimi Driftsskonk, i 2001, for Rimi Langhus, et papir, som hadde vært bra å ha, i forbindelse med å søke jobber osv.)?
Prøver Ica å ødelgge for meg, på noen måte, eller hva er det her tullet?
Hvorfor klarte ikke søstra di, å finne noen dokumenter, i mappa mi, på Ica Norges hovedkontor, enda jeg har jobbet i 12 år i Rimi.
Og hu andre søstra di, er gift med Morten Jenker, som sa høyt på en fest en gang, at en dame jeg sjekka opp da, Sophie, fra Rimi Karlsrud, hadde sagt, at hun 'skulle suge pikken min', når hun bare sa hadet.
Mens hele festen hørte det.
Så jeg tror ikke alt er som et burde være.
Vanja Bergersen, fra Rimi Bjørndal, hun lagde forresten et poeng av, en gang, at du ikke ligna på faren din, Kristian Kvehaugen, som var butikksjef på Rimi Bjørndal.
Og han skulle en gang, ha meg til å kjøpe, en lada, som du hadde arva, fra tanta di, eller noe.
Og en gang, så tok han faren din, rundt hun Hanna, som jobba der, og skikkelig rista i hu, og sa hei jenta, jeg er gutt.
Og Thomas Sæther, var det vel, sa at han var alkis.
Og kjøpte sånne Alkis-bomber (0.7 litere med øl), tre stykker vel, hver dag.
Så jeg tror at noe ikke er riktig.
Og Irene, sa at faren din, hadde sagt at noen kamerater av deg, hadde fått deg til å ta penger fra safen, på Rimi Munkelia, for å låne dem de pengene.
Så her synes jeg det er så mye rart, at jeg tror det er best å skrive om det på bloggen.
I tilfelle noe av dette, har med det, at Rimi (eller Ica Norge da), ikke vil gi meg filene mine, brev fra Stein Erik Hagen osv., enda jeg har jobbet i Rimi, i 12 år, og jobba veldig hardt, blant annet på Rimi Bjørndal, da faren din, var sjef for meg.
Nesten som en slave, må jeg vel si, at jeg jobbet som, på Rimi Bjørndal.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg husker jeg hadde fest, i Waldemar Thranes gt., i en leilighet jeg leide av Rimi, for Rimi Bjørndal, i 1997, var det vel.
Og da, så kommenterte du, til Thor-Arild, at det var så bra fjæring i senga mi, som jeg måtte bruke som sofa da, med sengeteppe og sånn da, for de leilighetene var jo mer som fuglekasser, eller hva det var, som faren din kalte dem.
Og da gliste du, og hoppa i senga, husker jeg.
Hvorfor kommenterte du fjæringa i senga, som jeg kjøpte av Magne Winnem da, for jeg trengte ny seng, det var noe revet opp osv., den senga, i trekket.
Var det noe tull med den senga, som du visste om eller?
Ser at du har lagt ut en personlig dialog mellom oss fra en PRIVAT innboks på Facebook… Jeg har ingen interesse av at du legger ut dette så alle og enhver kan se det, og jeg ser helst at du fjerner dette. Det samme gjelder alt du har skrevet som inneholder mitt fulle navn! Ikke spesielt kult å google seg selv, når man ser at det er lagt ut PERSONLIGE og SENSITIVE opplysninger om en selv!
Kan du gjøre meg den tjenesten?
Ellers håper jeg du har det strålende der borte i England
