PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
På mandag i forrige uke, (8. juli), så dro jeg til Ensjø, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
De norske jordbærbodene har ikke foretaksnavn, (som de tyske):
PS 2.
Rimi Langhus, (hvor jeg jobba som butikksjef, fra 2001 til 2002, og som låseansvarlig, (ved siden av HiO IU-studier), fra 2003 til 2004).
Der hadde vi jo, (som jeg har blogga om tidligere), ei vietnamesisk jente utafor, som solgte jordbær, (omtrent som på bildet ovenfor).
(Sommeren 2003, var det vel muligens.
Noe sånt).
Og hu hadde ikke noe foretaksnavn, (som de tyske jordbærbodene).
Så noen folk, har kanskje trodd, at hu vietnamesiske jordbær-jenta jobba på vegne av Rimi.
Men hu jobba, for et eget foretak.
Som hadde spurt butikksjef Thomas Bruun, (hvis ikke dette jordbær-salget var sommeren 2004, da var isåfall butikksjef Stian Eriksen som hadde gitt tilatelse), om å få selge jordbær utafor butikken.
(Noe sånt).
Men det skjønte kanskje ikke kundene.
Og så har de kanskje trodd, at hu vietnamesiske, var dattera, til en av Rimi-medarbeiderne, (for eksempel).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Narvesen, (eller om det er Extra), bruker visst t-bane-stasjonen, (på Bekkestua), som lager, for kaffe-maskiner, (kunne det se ut som at det var):
PS 4.
På Ensjø t-banestasjon, så hadde de noen informasjons-skilter, som var dumt satt opp, (må man vel si), for det stod om at t-bane-utgangen var sperret.
Og det er en ting.
Men denne informasjonen stod ved den enden av t-bane-stasjonen som ikke var sperret.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Enda mer om dette:
PS 7.
Det kan visst være helsefarlig å handle på Ensjø nå:
PS 8.
Disse er oftere i ustand, enn de gammeldagse stemplingsautomatene, (fra 80/90-tallet), kan det virke som:
PS 9.
Dette skiltet står også, ved feil ende, av t-banestasjonen, (må man vel si):
PS 10.
Kiwi Ensjø har visst en vanlig søppelkasse, ved flaskeautomaten, (i tillegg til de ‘nymoderne’/uhygieniske lukene):
PS 11.
Noen breiale kunder, lagde en slags ‘Berlinmur-propp’, midt i butikken:
PS 12.
Enda mer om dette:
PS 13.
Det ser også ut som, at det ligger, noen brødskiver, på gulvet, (på bildet i PS 11).
Og det er vel en uting, (å kaste mat), må man vel si.
Og hvor hygienisk er det, å bruke, de brød-oppskjærings-maskinene.
Det kan man kanskje lure på, (for å si det sånn).
For hvordan ‘kniv-systemet’, inni brød-oppskjærings-maskinene blir vasket.
Det kan man vel også lure på.
Og husker butikken å rengjøre ‘innmaten’, i disse maskinene, hver dag, (for eksempel).
Hm.
Det kan man nok lure på, (det og).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her har visst Kiwi glemt å henge opp pris-plakat, (for Eldorado Barmix).
(La jeg tilfeldigvis merke til).
Hvis man ikke har pris-plakat(er), så selger varene mindre, (lærte jeg, som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004)).
Og det finnes vel også, en regel/lov, som sier, at man skal opplyse, om prisen på varene.
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Enda mer om dette:
PS 17.
Det å ha en søppelbøtte, der hvor folk står og pakker varer, må vel muligens sies å være, litt uhygienisk, (av Kiwi):
PS 18.
Rema Ensjø har fjernet sine ‘Vinland-handlevogner’, (som bare stod og støva ned), men ‘handlevogn-gjerdet’ står der fortsatt, uten noen funksjon, (må man vel si), og da virker det sånn halvveis, (på tross av at denne butikken er Rema sin test-butikk og har samme adresse som Rema/Gladengen Drift sitt hovedkontor):
PS 19.
Ei voksen/middelaldrende Rema-dame, (som så litt sliten/herja ut), kasta masse papp, ned på gulvet.
I Rimi så ville vi ikke kasta papp på gulvet.
Men vi ville ha lagt pappen, oppi handlevogner eller containere, (for å si det sånn).
Så Rema er nok den mest ‘harry-e’, av dagligvarekjedene, (kan det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Her er mer om dette:
PS 21.
Det er fremdeles ‘bakvendtland’ nederst i juice-hylla/reolen, for appelsinjuice selger mer enn eplejuice, mener jeg å huske, fra da jeg jobba som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004):
PS 22.
Dette, (å ha billig dopapir på paller), hadde kanskje vært en ide, for ‘utsolgt-værstingene’ Rema Universitetsgata, Rema Parkveien og Rema Sporveisgata:
PS 23.
Mens jeg var i kassa, (for å betale).
Så var det sånn, at det plutselig dukka opp, en liten rumensk boms der, (eller noe lignende), med Rema-uniform, kroket rygg og svarte/stygge/snus-fargede tenner.
(Som dytta, en stabel handlekuver, gjennom kassa-gangen, (like ved der jeg stod, og pakka varer).
For å si det sånn).
Så dette var muligens noe slags gateteater, (eller noe lignende), hvis jeg skulle tippe.
(Noe sånt).
For butikksjefen/franchise-tageren der, er visst kroat, (eller noe lignende).
Så hvis de ansetter noe annet enn kroater eller nordmenn/østlendinger.
Så er det vel muligens noe tull, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Og denne rumeneren hadde så dårlig/slapp holdning/rygg, (og hadde så stygge tenner).
At man skulle ikke tro, at han hadde jobba, et eneste realt dagsverk, (i butikk), for å si det sånn.
(Noe sånt).
Så dette virka litt ‘merksnodig’.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Her er mer om dette:
PS 25.
Etter den episoden da den rumenske Rema-medarbeideren/lederen liksom sank sammen/mista holdningen sin.
Så var det sånn, at det var enda en episode der, (må man vel si).
En kunde, (som bare kjøpte fire esker med tilbuds-iskrem-pinner).
Han kalte kassamannen for Kristian.
Og begynte så, å prate kameratslig til han.
Og på Matland/OBS Triaden, så sa de, at hvis det dukka opp noen vi kjente, i kassa.
Så skulle vi rope på en leder, (som skulle slå inn varene).
For det var ikke lov å ekspedere folk man kjente.
Men jeg ropte aldri sånn.
Selv om adoptivforeldra, (Reidun og Kai), til min tremenning Øystein ‘adoptert fra Korea’ Andersen, pleide å handle, i kassa mi, en del ganger.
For det å huske, at man da skal rope på en leder.
Det er ikke så lett.
Og det er vel også det, at da ville kanskje disse, (Reidun og Kai), ha blitt fornærma, (og lurt på hva som foregikk), hvis jeg hadde gått ut av kassa.
Så dette med å rope på en leder, (for å slå inn varene til folk man kjenner).
Da må man kanskje granske trynene, til hele køen, ‘hele tida’.
Og når jeg da var fra et annet sted, (Berger/Strømm), enn Lørenskog/Romerike.
Så var jeg ikke vant med, at jeg kjente, de som handla der.
(På Matland/OBS Triaden).
Og hvis det da plutselig dukker opp noen man kjenner.
Så må man kanskje helst rope, på en leder, en stund før disse kommer til kassa.
Sånn at man kan snakke med lederen, (og forklare situasjonen), uten at disse man kjenner, hører hva som blir sagt, (for å si det sånn).
Men Matland/OBS Triaden, ble delvis sponsa/subsidiert, av Lørenskog kommune/Triaden-senteret, (som ville ha et stort hypermarked i underetasjen der), har jeg funnet ut i ettertid.
Så derfor var det ikke lange køer der, (unntatt i helgene).
(For vi skulle ha kjempebra bemanning i kassene, da.
Noe sånt).
Og derfor var det sånn, at Reidun og Kai dukka opp, (de handla vel i kassa mi en håndfull ganger), som lyn fra klar himmel, liksom.
(Noe sånt).
Og jeg ble da litt sur på disse.
For jeg hadde jo sett Kai Andersen, (min fars kusine Reidun sin ektemann), med en ung neger, (og svetteperler i panna), på ‘landstedet’ deres, på Sand/Bergeråsen/Strømm/Berger.
Så jeg ville egentlig ikke ha noe med Kai å gjøre, (etter det).
Samtidig så tagg Øystein, (Kai sin adoptivsønn), om at jeg måtte besøke han mye, (dette var inne på Oslo City, hvor jeg tilfeldigvis møtte Øystein, en gang, studieåret 1989/90).
Så dette med å rope på en leder, når det dukker opp folk man kjenner, i kassa.
Det er kanskje ikke så lett.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Denne butikken, har visst et slags ‘mongo-system’, for handlevognene.
For da jeg skulle prøve å sette tilbake handlevogna mi, (som var av plast, og ikke av den nevnte ‘Vinland-typen’, (som jeg har blogget om tidligere)).
Så passet ikke denne handlevogna.
Men den passet, i raden ved siden av.
Så denne butikken, har tydeligvis to forskjellige typer plast-handlevogner, som nesten er helt like, (men som ikke passer sammen).
Så det er jo rimelig idiotisk, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Her er mer om dette:
PS 28.
Enda mer om dette:
PS 29.
Ringnes har visst sitt eget fabrikkutsalg, på Ensjø.
Og jeg er litt skeptisk til fabrikkutsalg, (og jeg drikker ikke så mye Ringnes-varer for tida, med min lave kjøpekraft, som sosial-klient).
For da jeg bodde i Fairfield, (hvor jeg bodde, fra januar til mai, i 2012), i Liverpool.
Så var jeg nesten nabo, med den godterifabrikken, (Tangerine), som lager det kjente Taveners-godteriet.
Og jeg hadde jo en nettbutikk, (Posegodt), som jeg startet, (under navnet Godtebutikken.net), i 2010.
Og jeg prøvde da, å ta inn, en del varer, fra dette fabrikkutsalget, hos min nettbutikk, (noe jeg skrev om på Godtebutikken.net sin Facebook-side).
Og da jeg etterhvert flytta, til Walton igjen, (en annen Liverpool-bydel), i mai 2012.
Så fortsatte jeg å selge enkelte varer, fra Tangerine sitt fabrikk-utsalg.
Og da gikk jeg bare, innom dette fabrikkutsalget, når jeg likevel skulle ut, på min daglige handlerunde.
(Selv om det tok en drøy halvtime vel, å gå, (forbi Anfield osv.), til denne butikken.
For å si det sånn).
Og de siste gangene, som jeg handla, på dette fabrikkutsalget.
Så hadde de slutta med bæreposer, osv.
Så det var jo bare tull der, (må man vel si).
(Og de solgte også varer med dårlig dato, til redusert pris.
Noe som virka litt lugubert.
Må man vel si).
Så jeg måtte til slutt ta ut de Taveners-varene, som kun fabrikkutsalget solgte, av min nettbutikk sitt sortiment.
For de hadde så dårlig kundeservice, på dette nevnte fabrikkutsalget, da.
(For å si det sånn).
Så derfor ville jeg kanskje ikke ha handla, på Ringnes sitt fabrikkutsalg, (selv om jeg hadde hatt bil og bedre råd).
Og at produsenter, (som Ringnes og Tangerine), har sine egne butikker.
Da mister de vel spesialiseringen sin litt.
På samme måte som butikker, som har egne merkevarer/fabrikker.
Så det er nesten sånn, at man lengter tilbake til 70-tallet.
Da var tilstanden i dagligvarebransjen, mer sunn, (før butikkjedene fikk egne merkevarer og integrert distribusjonsledd), må man vel si.
(Også hvis man har Adam Smith sine økonomiske teorier, om det frie markedet osv., i bakhodet.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Her er mer om dette:
På tirsdag 25. juni, så dro jeg til Rema Signaturgården, (her på Bekkestua), for å handle mat.
(For de var vel utsolgt, for Prima karbonader, osv.
På Rema Ensjø, på 22. juni.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Frukta lå igjen høyt, til å være 20 minutter før stengetid, (må man vel si).
Men det er kanskje sånn, at de selger mye frukt der, om natta, (til zombier ala Michael Jackson sin ‘Triller-video’).
(Noe jeg har blogget om tidligere.
Når det gjelder denne butikken.
For blir nok mye svinn, når de stabler opp frukta, kvelden før.
Istedet for å stable opp frukta, om morningen/dagen/ettermiddagen.
Sånn at det selger ned, før kvelden.
Når man skal sette frukta, ut på kjølelager, for natta.
For da setter man gjerne frukt-eskene oppå hverandre, (på en/flere frukt-traller).
Men hvis eskene er toppa, så trenger man kjempe-mange traller, til å sette frukta på.
Og de trallene vil vel da ta mye plass.
Og det blir vel tunge løft, (med så toppede frukt-esker, som skal settes oppå traller osv.).
Så det virker litt ‘merksnodig’, må jeg si).
Og zombiene har visst også sin egen avis, (en slags spesialutgave av Finansavisen muligens), som Rema får, (fra de ‘ordentlige’ post-folka liksom, og ikke fra deres ‘post i butikk’-avdeling), like før stengetid.
(Og dette må vel da være snakk om aviser, som de selger, om natta, (skulle man vel tro), siden at de ligger rett innafor inngangsdøra, (uten å være pakket opp), et kvarter før stengetid.
For å fleipe litt.
Men likevel).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Enda mer om dette:
PS 4.
Og enda mer om dette:
PS 5.
Det at man stabler opp frukta, like før stengetid.
For å så å stable frukta ned igjen, (i vogner/traller), for så å kjøre disse inn på kjøle-lager, om natta.
For å så stable opp dette igjen, på morningen.
Det kalte min Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin, for dobbelt-arbeid, (mener jeg å huske).
Så det må man vel si, at er, på grensen til idioti, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg kom hjem fra Kiel, på lørdag 22. juni.
Så dro jeg til Ensjø, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Gjerdet/gelenderet i trappa, ned til t-banen, ved Bekkestua Handelshus, var litt sånn ‘brudd på HMS’, (helse, miljø, sikkerhet), må man vel si:
PS 2.
Ruter er visst ikke så opptatt av, å rydde t-bane-vognene, kan det virke som, (dette var et tog på vei til sentrum/Oslo, og ikke omvendt):
PS 3.
Kiwi Ensjø var utsolgt, for søppelposer:
PS 4.
Man må vel si, at de som jobber, på Kiwi Ensjø, mangler litt ‘butikk-gener’, (for her ser det ut som, at ingen har rydda, på mange dager):
PS 5.
Da jeg skulle i kassa, så var det, en slags scene der.
To tenåringsgutter, (som var fargede), skulle ta ut mye penger.
Og kassamedarbeideren, (en mann vel), spurte ei Kiwi-medarbeider/leder, (ei som minner om ‘Dverge-Lene’ fra Matland/OBS Triaden, men som også er farga vel), om hjelp.
Og hu forklarte hvordan de skulle gjøre det.
I Rimi, så var det vel sånn, at kundene, kunne ta ut, inntil 1000 ekstra, (per kunde, per dag), når de handla.
Men i Kiwi, så er det visst sånn, at man kan ta ut penger, selv om man ikke handler noe.
(Og det er vel ikke noen grense, når det gjelder hvor mye man kan ta ut.
For å si det sånn).
Samtidig har Kiwi slagordet: ‘Kjapt, trygt og billig’.
Men hvor kjapt det er å handle der, når det blir ‘bank-propp’, liksom.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Og hva med å lære opp sine medarbeidere, om sånne regler, før sånne situasjoner oppstår.
Det hadde kanskje vært en ide.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Enda mer om dette:
PS 8.
Kiwi skal visst nå slutte, med Axe deo-spray, (så man må visst nå muligens dra til utlandet, for å kjøpe deo-spray, som ikke koster skjorta):
PS 9.
Her er det dårlig renhold, fra Kiwi, (må man vel si):
PS 10.
På Rema Ensjø, så var det mye søppel, i handlevogna:
PS 11.
Pakkemaskinen til Nordfjord-kjøtt, har sett sine beste dager, (kan det virke som):
PS 12.
At de har to faceinger med appelsinjuice og ti faceinger med eplejuice, (av det billigste merket), virker som noe ‘bakvendtland-greier’, (siden at jeg husker fra da jeg jobba som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004), at appelsinjuice selger mer enn eplejuice):
PS 13.
Det var noen som hadde putta papir oppi pastilleskene i Tyskland, (for å fleipe litt, men likevel):
PS.
Etter å ha søkt litt på Google, om dette gjeldsregisteret.
Så virker det som, at dette, er noe, som noen private, (Evry), har fått konsesjon, (av staten), til å opprette.
(Dette nevnte ikke TV2 Nyhetskanalen noe om.
Sånn som jeg husker det).
Og Datatilsynet har visst vært mot dette.
Da kan man lure litt, mener jeg.
For dette går nok da på bekostning av personvernet, (og det som er).
Og det må muligens kalles ‘new age’, siden at vi ikke hadde noe tilsvarende gjeldsregister, da våre besteforeldre/oldeforeldre/tippoldeforeldre levde.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
TV2 Nyhetskanalen har også en annen ‘surrealistisk’ sak, som de har innslag om, hver halvtime cirka.
(Jeg pleier å ha på TV-en i bakgrunnen.
Når jeg surfer/blogger, osv.
For å si det sånn).
Og det er om, at de kaller elektroniske fotlenker, for: ‘Omvendt voldsalarm’.
Men elektroniske fotlenker er vel noe som er kjent, fra utlandet, osv.
Det er sånn at man er i fengsel hjemme, liksom.
(Sånn som jeg har forstått det).
Så det er egentlig ikke en voldsalarm, (på noen måte).
(Må man vel si).
Så det er sånn, at jeg nesten slår av TV-en, (eller setter på noe annet), når jeg ser på norske TV-nyheter.
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg jobba som Rimi-leder, (noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004).
Så hadde vi, (de siste årene), noen slags rans/sikkerhets-alarmer, som vi gikk med, i beltet.
(Disse hadde belteklipps, (og en antenne), og var grå/oransje, vel.
Noe sånt).
Og sånne kunne kanskje voldsofrene hatt og.
Det er mulig, at disse er enklere å bruke, enn de som politiet gir ut.
(Siden at voldsofrene visst ikke rekker, å varsle, når de blir angrepet).
Kanskje disse voldsalarmene, (som politiet gir ut), kunne ha vært gjort, litt mindre, (og mer robuste), for eksempel.
(Sånn som de vi Rimi-lederne hadde.
For å si det sånn).
Så hadde kanskje voldsofrene blitt flinkere, til å bruke de.
(Noe sånt).
De vi hadde i Rimi, tok det under et sekund, å bruke, (sånn som jeg husker det).
Men de til politiet, må man visst holde inne, i tre sekunder, (ifølge TV2 Nyhetskanalen).
Så det er kanskje litt ‘merksnodig’.
(Må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
I ‘våre dager’, så blir det kanskje litt rart, å diskutere, om voldsalarmer.
I en tid, hvor hver eneste snørrunge liksom, har sin egen mobil, (eller ti).
Som de når som helst kan ringe politiet fra.
(For å si det sånn).
Men hvis voldsofre har dårlig råd, (nå og da), så trenger de kanskje denne ordningen.
(Noe sånt).
Men det høres litt rart ut, at de ikke rekker, å bruke, disse volds-alarmene.
I Rimi, så hadde vi ransalarmer, allerede i 1992/1993, (da jeg begynte å jobbe der), husker jeg.
(Og muligens før den tid og.
For å si det sånn).
Disse alarmene var i kassene.
Og vi fikk etterhvert også andre stasjonære rans/sikkerhets-alarmer, her og der, (som inne på lageret osv.), sånn som jeg husker det.
Så å ha en stasjonær voldsalarm-knapp, i hvert rom, (for eksempel), hos voldsofrene.
Det burde vel vært mulig, å fått til.
Som en slags back-up-løsning, hvis de ikke får varslet, med den mobile voldsalarmen.
Da kan de liksom snike seg mot den stasjonære volds-alarmen, (som er gjemt et snedig sted, for eksempel), å trykke inn den.
Hvis de ikke rekker, å finne fram, den mobile voldsalarmen.
Når det skjer en episode.
Og det er også noe som heter ‘panic-room’, (som er kjent fra filmer osv.), som kanskje voldsofrene, kunne ha fått.
Og hva med video-overvåkings-systemer, for hage/uteområde/oppgang, osv.
Og lys som slår seg på, (ved hjelp av en sensor), hvis noen beveger seg utafor huset.
Det finnes masse sånt, på markedet.
Så at voldsofre ikke skal rekke å slå på voldsalarmen.
Da må man vel si, at problemet nok er, manglende vilje, fra politi/myndigheter.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå er det forresten sånn, at jeg har pleid, å lese aviser/nettaviser, hver dag, siden slutten av 70-tallet.
(Må jeg si).
Men jeg kan ikke huske, å ha lest noe særlig, om noe gjeldsregister, fra før.
Jeg tenkte, (etter å ha sovet noen timer), at dette gjeldsregisteret, er jo nesten snik-innført.
Siden at pressen ikke har skrevet så mye om det.
Men det kan jo være, at det egentlig, har vært enormt mange artikler, om dette gjeldsregisteret.
Og at jeg tilfeldigvis ikke, har fått med meg disse.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På torsdag 6. juni, så dro jeg, til Ensjø, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
De nymoderne stemplingsautomatene, (som denne på Bekkestua t-banestasjon), er visst oftere i ustand, (kan det virke som), enn sine konvensjonelle ‘fettere’, fra 80/90-tallet:
PS 2.
Flaskeautomaten på Kiwi Ensjø, var full av størknede slunker.
Så det var umulig, å få transportbåndet, til å ta med seg flasken.
(For det var som, at dette båndet, nesten var som limt fast, da.
For å si det sånn).
Og til slutt, så prøvde jeg, å dytte flasken, et stykke inn, (i flaskeautomaten).
Men da ble den ikke lest.
Så jeg ble ranet, for tre kroner, (var det vel), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Enda mer om dette:
PS 5.
Og enda mer om dette:
PS 6.
Det kan se ut som, at denne butikken, hadde tatt inn for få aviser, av Dagbladet, (og den scenen, (med hu gamle ‘skrulla’), var muligens noe gateteater, (for gamle koner handler når folk er på jobb, har jeg lest et sted)):
PS 7.
Før jeg ble butikkleder, (og etterhvert også butikksjef).
Så satt jeg jo mye i kassa, på CC Storkjøp, Matland/OBS Triaden og i Rimi.
Og av disse butikkene, så ligna Rimi mest på Kiwi.
(Kiwi er nesten som en grønn kopi, av Rimi, (må man vel si).
Noe sånt).
Og i Rimi, så ville jeg nok, har ropt på en leder.
Hvis jeg satt i kassa, og ei ‘skrulle’ dukka opp, for å klage på noe.
For da ville ikke kassa-køen stoppa helt opp.
(For da ville lederen, ha hjulpet hu ‘skrulla’, borte ved en annen kasse.
For eksempel).
Men så langt tenker de visst ikke, i Kiwi.
(Kan det virke som).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Da jeg gikk ut av butikken, så stod det en ledig taxi der, (av en eller annen grunn).
Og det var også sånn, at da jeg gikk inn i butikken.
(10-15 minutter tidligere).
Så la jeg merke til, at den samme drosjen, stod litt dumt parkert.
For den stod parkert, helt inntil trappa, (til butikken).
Så man kunne liksom ikke gå inn i butikken, på ‘vanlig’ måte.
Man måtte gå opp på trappa, et stykke ‘borti der’.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
Mandag i forrige uke, så dro jeg, til Ensjø, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Kiwi Ensjø kunne kanskje ha rydda rundt flaskeautomaten litt oftere.
Og de lukene, til å legge brukte bæreposer i, osv.
De kunne kanskje ha vært bytta ut, med sånne søppelsekk-stativ, som Rimi hadde, (på 90-tallet).
For å ta på de ‘luke-dørene’, (for å hive inn en brukt bærepose).
Det blir som noe litt uhygienisk/grisete, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 2.
Denne butikken var utsolgt for billige plastglass:
PS 3.
Denne butikken hadde fått tre-bestikk, (istedet for plast-bestikk).
Og det kjøpte jeg, (for de var utsolgt for plast-gafler osv.).
Og de tre-gaflene etterlot, en vond smak, i teen osv., (når jeg brukte de til å løse opp noen sukkerbiter).
Så de er jeg ikke helt fan av, (må jeg innrømme).
De tre-gaflene og tre-knivene, (av merket Unik, (som vel er en av Norgesgruppen sine merkevarer)), var visst laget i Kina, stod det på pakken.
Og man kan nesten lure på, om kineserne har brukt noen slags kjemikalier, når de lagde dette bestikket.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
De som jobba i denne butikken, hadde ikke ordentlige ‘butikk-briller’ liksom, siden at de lot det stå plastbrett her og der:
PS 5.
Denne butikken, var også utsolgt, for billige papirlommetørkle:
PS 6.
Noen nuddel-flerpakninger var åpnet, og da er det vel egentlig snakk om brekkasje, som skal tas ut på lageret, (pluss at det står varer/esker rett på gulvet, noe som visst ikke Næringsmiddelstilsynet er så glad i):
PS 7.
Når det gjelder de nøtte-eskene, (i PS-et ovenfor), som står rett på gulvet.
Så husker jeg, fra da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som, fra 1998 til 2000).
At jeg pleide å sette brus-tomkasser, med noe de kalte kasseskjørt, (noe man bestilte fra Rimi/ICA sitt grossistlager), under varene.
(Siden at varene ikke skulle stå rett på gulvet.
Og varene selger også mer, når de kommer litt opp i høyden.
For å si det sånn).
Og da var det sånn, at man noen ganger, måtte bytte kasseskjørt, (husker jeg).
Og det var hvis man hadde revet av pris-plakater, (som var festa med teip).
For da rev noen ganger teipen med seg noe av den røde ‘bakgrunnsfargen’, på kasse-skjørtet.
Sånn at det ble hvite flekker på det.
Og nederst på kasseskjørtene, så ble det også noen ganger ‘falmet’/stygt.
(Sånn at kasseskjørtet måtte byttes).
Og det var fordi, at vaskefolka, hadde dyttet moppen sin, (som var fuktig), mot tomkassen/kasseskjørtet.
Så vaskefolka, (til Kiwi Ensjø), vil da muligens dytte moppen, mot nøtte-eskene.
Og så vil kartongen, bli litt vassen/falmet, (etter noen uker).
Og da vil kanskje nøttene bli ‘forurenset’ av fukt/møkk, (fra moppene).
Siden at kartong, ikke er en såkalt ‘barriere-emballasje’, (som for eksempel plast kan være).
(Lærte jeg om, da jeg jobba, på vegne av Packaging Europe, (i England).
Noe jeg gjorde fra 2007 til 2008).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her har ingen med ‘butikk-briller’ vært, på ‘år og dag’, (kan det virke som):
PS 9.
En mor med en unge, (disse var fargede), stod lenge og snakka med kassamannen.
Og klokka var halv elleve om kvelden.
Så dette var kanskje noe tull/gateteater, (tenkte jeg).
(For da jeg var liten, så måtte jeg ofte legge meg, før Dagsrevyen, (som på 70-tallet begynte klokka halv åtte), husker jeg.
For min mor var rimelig streng/gammeldags, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
PS 11.
Etter at mora og ungen, hadde forlatt butikken.
Så gikk jeg bort til kassa.
Og kassamannen, var en ung albaner eller kroat, (eller noe i den duren).
Og jeg sa, at jeg ville ha to bæreposer.
Og kassamannen oppførte seg, som om han ikke hadde hørt noe.
Han hverken la opp poser eller svarte: ‘Det skal bli’, (eller noe lignende).
Så jeg måtte spørre, om han hadde hørt, hva jeg sa.
Så det var en litt ekkel episode, (må jeg si).
Så at de har så innadvente kassafolk, (på Kiwi Ensjø).
Det er kanskje ikke det helt store.
(For å si det sånn).
For da jeg purret på posene, så svarte kassamannen: ‘De kommer’.
(Noe sånt).
Men før jeg purret, så var han taus, da.
(For å si det sånn).
Men han tenkte kanskje på noe.
Ofte når jeg kommer hjem, så lekker dusjsåpa, (på de andre varer).
Men denne gangen, så kjøpte jeg to bæreposer, for å ha dusjsåpe og sjampo osv., (som kan lekke), i en egen pose.
(Og de andre varene, i en annen pose).
Så da måtte kanskje kassamannen tenke ut noe annen ‘faenskap’, (enn å åpne dusjsåpa på kødd da).
(For å si det sånn).
Hvis ikke det er sånn, at First Price-varer, (som er Norgesgruppen/Kiwi sin egne merkevarer), har veldig dårlig emballasje, da.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var også sånn, (på Kiwi Ensjø), at jeg tenkte, (når jeg skulle sjekke handlelappen osv.).
At det var nesten som å handle, i apeburet, på zoo.
(Hvis det er lov å si).
For det var ei negerdame, som sendte sønnen sin rundt, i butikken, for å finne ditt og datt.
(Eller om de var et par).
Og han unge negeren, fløy rundt, som en robotstøvsuger nesten, (så man fikk liksom ikke stå i fred da).
(For å si det sånn).
Så det var som noe slags unaturlig gate-teater der, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
I PS 7, så skriver jeg, om de kasseskjørtene, som Rimi hadde, på den tida jeg jobba som butikksjef der, (noe jeg gjorde fra 1998 til 2002).
Og de kasseskjørtene var jo, til å tre rundt, sånne halvannen-liter bruskasser.
Så det var kanskje litt sært.
(Og Ringnes og Coca-Cola undret seg kanskje litt over dette.
Hva vet jeg.
Eller om Bryggeriforeningen, (eller hva de heter), undret seg.
Hm.
Rimi burde kanskje heller, produsert sine egne røde kasser, til å ha under varene.
Noe sånt).
Jeg kan ikke huske å ha sett, noen lignende kasseskjørt, hos andre butikk-kjeder.
(Det kan være, at disse kasse-skjørtene oppstod, hos industrien, (som ønsker å ha aktiviteter/vare-eksponeringer i de forskjellige butikkene), i sin tid.
Og at Rimi så kopierte dette, (muligens etter Minde).
Hm).
Men poenget er ikke, at kampanjer/vare-eksponeringer, (eller om man bare sier _varer_), må stå, på brus-kasser som står opp ned, (med kasseskjørt på seg).
Men det vanligste er nok at varene står på paller, halv-paller, kvart-paller, displayer/sjokkselgere, osv.
Så poenget er bare, at varene ikke skal stå, rett på gulvet.
For det er ikke ‘kosher’, (som de sier), i mat-butikker, da.
(For å si det sånn).
Og det gjelder alle varer, uansett emballasje, (for å si det sånn).
Disse reglene gjelder også for Kavli tubeoster, (for eksempel).
Selv om de varene har metall-emballasje, (det er vel kanskje aluminium).
For reglene er muligens litt firkanta.
Og de som jobber, på kjedene sine hovedkontor, kjenner kanskje til skrekk-eksempler, på hva som kan hende, hvis varene blir eksponert, rett på gulv.
(Det virka ihvertfall litt sånn, på distriktsjef Anne Kathrine Skodvin.
På slutten av 90-tallet, (på Rimi Nylænde).
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Minde sine kasseskjørt, var vel mer ‘kasse-bokser’, muligens.
(Det begynner å bli en del år siden, at jeg jobba i butikk nå.
Så det er mulig at jeg husker litt feil).
Så det var kanskje litt tøysete av Rimi, å sette varene rett oppå tomkasser.
Men varene ble jo satt rett oppå halvpaller osv. og.
Men disse tomkassene ble også brukt, til å stå på, (mens man rydda varer opp eller ned fra topphylla).
(Fra før jeg begynte i Rimi).
Så det å seinere bruke, de samme kassene, til å ha varer på.
Det er vel kanskje litt på kanten.
Det kan vel være, at bakterier kan feste seg, under disse tomkassene.
(Når folk står på de.
Med sko som de kanskje bruker til og fra jobb).
Som så varene blir satt på.
Så om det med Rimi kasseskjørt var greit.
Det kan man kanskje lure på.
Det hadde kanskje vært bedre, hvis Rimi hadde fått seg, sine egne ‘forvokste Lego-klosser’ liksom, til å ha aktiviteter på.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Karlsen nevner ikke at han var datalærer, men han satt da mest i klasserommet, (og dreiv muligens med BI-jobbing), mens vi var i datasalen, (og ei som het Iris lærte oss programmering, et par timer i uka, i et annet klasserom):
https://www.linkedin.com/in/arne-j-karlsen-b1721260/?originalSubdomain=no
PS 2.
Man kan også se, (i PS-et ovenfor), at Karlsen har samarbeida med ICA, (om å lære opp norske butikkfolk).
Det var jeg ikke klar over.
(Selv om jeg har jobba tolv år, i Rimi/ICA.
Fra 1992 til 2004).
Men jeg husker, at Karlsen noen ganger, var innom CC Storkjøp, da jeg jobba der, (fra høsten 1988 til høsten 1989).
Og en gang fortalte han meg, (han var indiskret), at min klassekamerat Magne Winnem, hadde strøket, på engelsk-eksamen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det var mye rart, som skjedde, når jeg hadde Arne Karlsen som klasseforstander, (husker jeg).
Man kan kanskje si, at han var på meg.
En gang så beskyldte han meg, for å ha: ‘Fyrstikkøyne’, (foran hele klasserommet).
Så Karlsen var nok en umoden lærer, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
En annen ting jeg husker godt, fra dette skoleåret, (1988/89).
Det var, at Eli Muldbakken, (fra Lier vel), kjefta på meg, fordi at jeg kalte Karlsen for Karlsen.
Alle de andre elvene, hadde iløpet av året, begynt å kalle han, for Arne.
Men de hadde kanskje hatt, (mer eller mindre), intime samtaler med han, (alene i klasserommet), mens jeg satt i datasalen.
(Noe sånt).
Jeg hadde jo hatt programmering som hobby, siden jeg var 11-12 år gammel, (var det vel).
Så det var ikke sånn, at jeg trengte, så mye hjelp, (i tillegg til Pascal-timene til Iris).
(For å si det sånn).
Og jeg hadde både en far og tidligere stefar, som begge het/heter Arne.
Så å bruke det navnet, var ikke naturlig for meg, om en lærer.
(Må jeg innrømme).
Men hu litt lubne fra Lier, (Eli Muldbakken), mente at jeg var slem mot læreren, når jeg kalte han Karlsen.
For han hadde nettopp blitt skilt/separert.
Og han var nedfor på grunn av skilsmissen/separasjonen.
Og derfor måtte jeg kalle han Arne, (mente hu).
Men det syntes jeg, at ble, som noe klamt sprøyt/tull.
Så det hørte jeg ikke på.
(Må jeg innrømme).
Jeg var litt vant til, å være, i opposisjon, mot foreldre og lærere.
(Det å være i opposisjon mot lærere, er/var kanskje en ‘Berger-ting’.
Noe sånt.
Vi lærte litt, å være i opposisjon, av musikklærer Blix, (på Svelvik ungdomsskole).
For han spilte Pink Floyd sin sang ‘Another Brick in the Wall’ for oss, og prøvde å få oss til, å beundre, den opprørske teksten.
For å si det sånn).
Så det at Karlsen var inne i en følsom/sårbar fase.
Det hadde ikke jeg fått med meg, (for å si det sånn).
Og jeg var heller ikke overbevist om, at elvene skulle være, som støttekontaktene, for lærerne, (selv om de var inne i en krise).
Da får de jo en veldig rar dobbeltrolle, (må man vel si), som elev og støttekontakt.
Så det var antagelig noe tull, fra hu nevnte Eli, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Karlsen klage også, på måten jeg drakk cola på, (i timene).
Så det ble veldig vagt.
Han mente at jeg drakk cola feil, og brukte øynene mine feil liksom, (når jeg fulgte med i timene).
Så det var jo vanskelig å forsvare seg mot.
For det ble jo rimelig vagt, (må man vel si).
Men Karlsen gikk veldig nærme, da.
(For å si det sånn).
For noen ville kanskje ikke hengt seg opp i, hvordan elvene drakk brus og brukte øynene liksom, (når de fulgte med i timene).
Jeg hadde ikke hørt noe lignende før.
Annet enn at min yngre stesøster Christell sa til meg, på begynnelsen av 80-tallet.
At jeg drakk Grans-brus feil.
For jeg hadde leppene, for langt ut, på flasketuten, (mens jeg drakk), mente hu.
(Noe sånt).
Men sånt blir litt sært/vagt/rart, å ta opp.
(Må man vel si).
Det blir som at man går for nærme.
(Må man vel si).
Eller at det blir som noe pirking, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Siden at jeg lå så langt foran de andre, når det gjaldt programmering.
Så begynte jeg etterhvert, å lage, et spill, i datatimene, på Gjerde, (skoleåret 1988/89).
Og det var et hesteveddeløp-spill.
Som var inspirert, av hesteveddeløp-spilleautomater, som jeg hadde sett, i spillehaller, i Brighton og Weymouth, (hvor jeg hadde vært på språkreiser, tilsammen tre ganger, tidligere på 80-tallet).
Og det spillet kalte jeg: ‘Kentucky Derby’.
For jeg hadde svensk TV, på Bergeråsen, (i ‘min’ leilighet).
Og de hadde et program, fra det hesteveddeløpet, (noen måneder/år tidligere), da.
(Noe sånt).
Og etter at jeg var ferdig med å lage det spillet.
Så kjeda jeg meg litt, i timen.
Og jeg tenkte vel, at jeg kunne teste det spillet litt.
For det var kanskje for lett å vinne, hvis man valgte å styre en hest selv, ved å trykke raskt, på to knapper, på tastaturet.
(Noe sånt).
Og da dukka plutselig Karlsen opp, på en av sine nokså sjeldne ekspedisjoner, fra klasserommet.
Og så tok han disketten, (inngangen var bak i datasalen, så Karlsen kom bakfra, så jeg skvatt liksom).
Og så sa han, at det var forbudt å spille, i timene.
Men jeg vet ikke om Karlsen hadde fått med seg, at jeg hadde lagd det spillet selv.
(Og Fred Bing hadde laget noe data-musikk, som jeg fikk lov å bruke, som bakgrunnsmusikk, på spillet.
Og så ble det liksom ‘klasse-spillet’, da.
Noe sånt).
For Karlsen satt så mye i klasserommet.
Men jeg ble paff, og fikk ikke fram et ord.
(Før jeg fikk tilbake disketten, noen uker/måneder seinere.
Men da hadde jeg vel allerede kommet inn på NHI, (jeg kom inn på påskekarakterene).
Så det var andre ting jeg tenkte mer på da.
For å si det sånn).
Så Karlsen var litt som en ‘bitch’, mot meg, er kanskje det riktige ordet.
For han bare bitcha, når det gjaldt flere ting.
(Som hvordan jeg drakk cola, hvordan jeg brukte øynene når jeg fulgte med i org-timene, hva jeg drev med i datasalen og også når det gjaldt hvilke karakter-mål jeg satt meg, (for det skulle han ha på en lapp, i begynnelsen av hvert halvår).
Og Karlsen bitcha også om at jeg åt ‘Basic’-sjokolade, (som var noe nytt, det året), i en spisetime, (eller hva det het).
For det var kaos/knuffing/kø/trengsel, på konditoret, ved Gjerdes videregående.
(Spesielt når middelaldrende/teatralske koner skulle handle, i storefri).
Så jeg gikk heller på en kiosk, og kjøpte en sjokolade og en brus.
Og så gikk jeg på Cafe Lyche osv., og kjøpte meg en baguette, etter skolen, hvis jeg skulle jobbe, den dagen.
Jeg var vant med, å ikke spise frokost og lunsj, fra årene før.
For min far lagde ikke så fristende matpakker da, (når han kom opp udusja til Leirfaret, etter å ha sovet sammen med Haldis Humblen osv.)).
Så Karlsen var skikkelig på meg, da.
For å si det sånn).
Og på juleballet, så var også Karlsen.
Og da skulle han absolutt sitte, med beina sine, inne i mine, (var det vel).
(Noe sånt).
Så det var rimelig ‘merksnodig’, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Karlsen bitcha også med meg, på dataeksamen.
(Våren 1989).
Han klagde på at jeg kun satt foran PC-en og dreiv med programmering.
Men det var jo fordi at jeg var den på gruppa, som var eksperten, (må man vel si), på programmering.
Det å teste og lage dokumentasjon.
(Som Fred og Tim gjorde).
Det var kvinnfolk-arbeid, liksom.
(Må man vel si).
Så å klage på han som gjør det vanskelige arbeidet, fordi at han ikke jobber nok, med enkle-ting/rutine-ting.
Det blir litt ‘mongo’, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var også sånn.
At Gjerdes videregående, hadde mye strengere fraværs-regler, enn Sande videregående, (hvor jeg gikk de to første årene, på videregående).
Og da jeg lå akkurat på grensa, til å ikke få karakter.
Så bitcha Karlsen igjen, og heiv meg ut av timen.
(Og sa at jeg ikke fikk karakter i organisasjons-lære.
var det vel muligens).
Og da måtte jeg hente, en annen lærer, som het Herbjørnsen, som liksom var en original/type/jovial.
(Han var visst fra næringslivet.
Fortalte han vel, i en sos øk-time.
Noe sånt).
Og han fikk forklart for Karlsen, at han hadde tolka reglene feil.
For man kunne ha ti timer fravær, i det faget.
Men ikke elleve.
Og jeg hadde ti timer fravær, da.
Så jeg lå akkurat på grensa, sånn at jeg ikke kunne ha mer fravær.
(Og dette holdt jeg nøye oversikt over, i en skoledagbok.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Karlsen fylte visst 54 år i 2012, så han er født i 1958 deromkring, (så han er bare en halv generasjon eldre enn meg, og ikke en hel generasjon eldre, som jeg nok trodde, skoleåret 1988/89):
PS 10.
Hvis Karlsen er født, i 1958, (eller i 1959).
Så fylte han muligens 30 år, skoleåret 1988/89, (da jeg var russ i Drammen).
Så det Eli Muldbakken mente, var kanskje, at Karlsen hadde 30 års-krise.
(For det var ikke sånn, at kona til Karlsen, noen gang dukka opp, i en av timene, fordi at Karlsen hadde glemt matpakka si, for eksempel.
Så det at Karlsen hadde kone.
Det er vel bare noe jeg har hørt, fra Eli Muldbakken, (sånn som jeg husker det).
Noe sånt).
Og jeg var seint i puberteten.
Så jeg så vel rimelig ung ut.
Og samtidig var jeg ambisiøs, og ville ha mye ut av livet, og var optimistisk, med tanke på fremtiden.
Så Karlsen, (som nettopp var ferdig med 20-åra), kan kanskje ha blitt misunnelig på meg, (som hadde fått en skoleplass på en ettertraktet samarbeids-ordning, (mellom Nordre-Vestfold og Buskerud), og som til og med hadde russetida foran meg).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Karlsen likte ikke å jobbe i Lier:
https://www.lierposten.no/nyheter/uenige-om-veien-videre/s/2-2.1767-1.7201492
PS 12.
Karlsen fant seg visst ny kone, noen måneder/år etter sammenbruddet:
PS 13.
Karlsen gifta seg visst i 1988, og så forlot kona han under hvetebrødsdagene liksom, for så å returnere igjen, og ‘produsere’ diverse unger, (noen måneder/år seinere):
PS 14.
Kona er visst død:
PS 15.
Ikke at jeg er kjent, som noen Kirsten giftekniv.
(Selv om min yngre halvbror Axel og hans kamerat Lars Petter brukte meg som det, på utestedet Studenten, rundt årtusenskiftet.
For å si det sånn).
Men da måtte det vel vært en ide, om hu Eli Muldbakken, (som gikk i klassen min, det nevnte året i Drammen), ble sammen med Karlsen.
Siden at hu var så interessert i han, (på 80-tallet).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Det her er visst dattera til Karlsen:
PS 18.
Jeg skrev ovenfor, at musikklærer Blix, spilte Pink Floyd-sangen ‘Another Brick in the Wall’, for klassen vår, i sjuende klasse, (på Svelvik ungdomsskole).
Og at han ba oss, om å liksom beundre/lytte til, den opprørske teksten.
Men klassen vår kom egentlig i opposisjon, (mot lærere/skolen), mens vi gikk, på Berger skole.
(Sånn som jeg husker det).
Dette var mens vi hadde Tore Allum som klasseforstander.
(Noe vi hadde fra og med fjerde klasse til og med sjette klasse.
Mener jeg å huske).
Så var det sånn, at skolen skulle på en slags gudstjeneste, (eller noe lignede), i Berger kirke.
Og da var visst alle på lærerværelset enig om, at vår klasse, var den snilleste/stilleste klassen.
Så vi ble valgt ut, til å sitte, i en slags andre etasje, (nesten som en slags balkong, kan man vel kanskje si), ikke så langt fra kirkeklokkene vel, (nærme inngangspartiet til kirken).
(Dette kan muligens ha vært der Jebsen-familien pleide å sitte, i gamle dager.
Noe sånt).
Og da skjedde det en slags kollektiv oppvåkning, (må man vel nesten kalle det), i klassen vår.
For vi ville ikke ha det på oss, at vi var, noen slags englebarn.
Og etter kirketuren, så fikk klassen vår skjenn, for å ha bråka mye, (oppi den nevnte ‘andre etasjen’ da), husker jeg.
Og etter det, så var vi liksom, i opposisjon.
For vi ville ikke høre igjen, at vi var noen slags englebarn, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Det var også sånn, at da jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979.
Så gjorde jeg lekser, om kvelden, (i min fars leilighet).
(Husker jeg).
Og det var det ingen andre som hadde gjort, (viste det seg).
Det var visst bare jeg, som hadde gjort, alle leksene.
(Virka det som.
Da klasseforstander Sissel Borgen, tok opp dette temaet, i klasserommet).
Så etter det, så ble det til, at jeg også, slutta å gjøre lekser, (mer eller mindre).
Siden at det liksom ikke, var på moten, å gjøre lekser, i den nye klassen min, da.
(For å si det sånn).
Og jeg ville ha rykte på meg, for å være englebarn, liksom.
(Eller hva man skal si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Angående det jeg skrev om på bloggen i en bloggpost i går, (https://johncons-blogg.net/2019/05/mer-fra-norge.html).
Om at Kiwi har tomme esker, på topphyllene, (for å skape selgende varetrykk).
(Noe Rimi også hadde, rundt årtusenskiftet).
Så er det vel sånn, at kundene nok ser, at disse eskene, er tomme.
Og de synes nok da, at dette, (med tomme esker), er litt tacky/lugubert/humbug.
(For å si det sånn).
For dette er mye snakk om engangs-esker som egentlig skulle gått i papp-pressa, (les: søpla).
Så man må vel si, at dette, blir som, en slags devaluering, av varemerket Kiwi.
(Noe sånt).
Og dette er muligens et Oslo/Østlandet-fenomen.
(Uten at jeg har vært så mye i distriktene, (annet enn i ‘Rema/Bunnpris-land’/Trondheim), de siste årene).
For eskene som brukes, blir funnet i butikkene.
Det er ikke noe som sendes, fra hovedkontoret.
(For å si det sånn).
Og det kan være på grunn av at nordlendingene for eksempel, ikke henger med.
For jeg husker fra da jeg jobba som butikkleder, (i Rimi).
(Noe jeg jobba som fra 1994 til 2004).
Og da var det ofte mye varer, på topphyllene.
(De første årene).
Bestillingene ble kanskje tatt, i hui og hast.
Sånn at man bestilte for lite av den varen, og for mye av den varen.
(Noe sånt.
Man hadde kanskje ikke lært seg, hvor mye varene solgte.
Og man bestilte kanskje da, litt for mye.
Av redsel for å bestille for lite.
For da ville kundene klage, på at det var utsolgt).
Og da ville resultatet bli, at det ble en del varer, på topphyllene, (som ikke fikk plass i hyllene).
Men så rundt årtusenskiftet, så ble det kanskje sånn, at de som bestilte, ble flinkere/roligere, (og hadde lært seg mer om, hvor mye varene solgte).
(Noe sånt.
Og man fikk også automatisk vare-bestilling).
Så dette med å ha tomme esker, (eller om man skal si ‘dummy-esker’/’dummy-varer’), på topphyllene.
Det er kanskje noe, som ikke hele landet henger med på.
Og derfor er dette muligens noe, som kun regionkontorene, for Oslo/Østlandet, hos Kiwi, (og tidligere Rimi), driver med.
Noe som vel er litt snodig.
Her kunne man kanskje forvente, at kjededirektøren, (for eksempel), ville be Oslo/Østlandet-regionsjefen, om å slutte, med ‘kjede-devaluerende’ tom-esker/skrot, på topphyllene.
Men Norgesgruppen synes kanskje at dette er greit, (siden at det er snakk om Kiwi, som er en budsjett-butikk).
For ‘kremen’, i Oslo-gryta/på Østlandet.
De handler nok i andre butikker, enn Kiwi, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
De handler vel på Meny, osv.
(Meny er jo en konvensjonell/fullsortiment supermarked-kjede.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Og de har litt høyere priser enn Kiwi, (selv om de har mye av de samme ‘basis-varene’/grunnsortimentet).
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
I Rimi, så var jeg kanskje ikke, av de, som satt mest på kontoret.
Jeg lærte butikkdrift, fra ‘smilekurs’/møter og fra opplæring i butikken, fra sjefer/kolleger, (i årenes løp), må jeg si.
(Og jeg lærte jo om ledelse osv., på handel og kontor og NHI).
Men Rimi hadde en driftshåndbok og en profilhåndbok, i alle butikkene.
Og jeg kom aldri så langt, (det er ikke så lett, i en hektisk butikk), at jeg pugget profilhåndboka, fra perm til perm, liksom.
Men i profilhåndboka, (til Rimi), så stod det nok ikke, at man skulle ha ‘dummy-esker’/’dummy-varer’, på topphyllene.
Men dette var nok ikke nevnt spesielt.
(Hvis jeg skulle tippe).
Region-sjef Jon Bekkevold skremte med at nederlandske Ahold, (en av Rimi sine eiere rundt årtusenskiftet), var så strenge, når det gjaldt å få fortjeneste, på sin Rimi-investering.
Så ingen av butikksjefene turte vel, å nevne driftshåndboka og/eller profilhåndboka.
Når Bekkevold ville ha ‘dummy-esker’/’dummy-varer’, på topphyllene, (for å få selgende varetrykk, og dermed høyere fortjeneste).
For dette med Ahold var da noe helt nytt, (for oss Rimi-butikksjefene).
(Det stod i avisene at Ahold hadde butikker i USA, for eksempel).
Og det med Rimi sine profilhåndbøker og driftshåndbøker, ble kanskje litt traust/kjedelig, å nevne, i samme setninger, som Ahold, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Etter å ha vært på Kiwi Lambertseter Senter, (på tirsdag), så gikk jeg, til Rema Lamberseter, (noen hundre meter unna).
For å handle resten av det som stod på handlelappen.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
For å slippe, å gå gjennom de trange ‘mongo-katakombene’ igjen.
Så gikk jeg heller forbi Lambertseter gård.
Hvor noen Rimi Nylænde-kunder skulle ha bryllup, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).
Og jeg lot de få ha bryllupskaka på melkekjøla, (til butikken), husker jeg.
For butikken skal liksom være en del av nabolaget/lokalsamfunnet, da.
(Het det seg.
I Rimi sitt opplærings-materiale for butikksjefer, osv.
Var det vel).
Men de glemte det bort.
Så jeg måtte sende kaka bort dit, med en taxi.
(Ved stengetid.
Etter at vi hadde telt kassene, osv.).
Uten at jeg vet hvordan det gikk.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Det kunne se ut som, at tennis-banene, var borte.
(De tennis-banene som Magne Winnem dro meg med til, høsten 1992.
Var det vel).
Hvor jeg spilte mye tennis, sammen med min yngre halvbror Axel Thomassen og Glenn Hesler, (og Magne Winnem).
Fra 1992/1993 til 1996/1997.
Og hvor Axel og jeg, en gang møtte Terje Sjølie, (den kjente nazisten), som var en Magne Winnem sine ansatte, fra begynnelsen av 90-tallet.
Sjølie spilte fotball på en grus-bane, (bak tennisbanene), med sin yngre bror, (var det vel).
Og Axel og jeg spilte tennis.
Dette var kanskje i 1994 eller 1995.
(Noe sånt).
Selv om jeg ikke gikk rundt der så mye nå.
For det var masse unger, som spilte fotball, på en merket fotballbane, (hvor de tidligere spilte løkke-fotball og cricket osv.).
Og jeg drassa jo, på en del varer, fra Kiwi, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg søkte litt på nettet nå.
Og tennisbanene, (på Lambertseter), har visst fått seg hall, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Til og med ekornene husker meg, fra da jeg var butikksjef, i strøket:
PS 8.
På Rema Lambertseter, så var begge flaskeautomatene fulle:
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Enda mer om dette:
PS 11.
Butikken var så full av varer og kunder, (selv om det var kanskje en kunde, på Kiwi), at det ble like trangt/klamt, som i en Brustad-bu nesten, å handle der:
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Det stod masse kjølevarer, her og der.
Men da jeg skulle finne Idun ketsjup.
Så var det tre ansatte, som lagde propp, (sammen med noen paller), i en midtgang.
Men to av de, (to karer), stakk av, da jeg tok fram mobilen/kameraet.
Og så begynte de, å snakke/rope, på vestlands-dialekt, (var det vel).
Mens de gikk, på hver sin side av meg.
(For å si det sånn).
Så de ansatte la opp tørrvarene først, og så kjølevarene, (kunne det virke som).
Så det ble jo litt bakvendt-land, (siden at kjølevarene skal ha mest mulig ubrutt kjølekjede, som det het seg, i Rimi).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det var vel forresten først sånn.
At siden det var propp der.
(Ved ketsjupen).
Så kjørte jeg handlevogna ‘borti der’.
Og da var det sånn, at når jeg skulle rundt et hjørne.
Så gikk det pluselig, en unge der, (i 2-3 års-alderen), i nabo-midtgangen.
Som jeg ikke hadde sett, på grunn av at ungen var lavere, enn en kjøledisk, som stod, mellom midtgangene.
Og mora/bestemora stod, med ryggen til, og skravla, med to andre kjærringer, (var det vel).
Så jeg lurte på, om noen av de, var i Johanitterordenen, (eller noe lignende), for å si det sånn.
(Noe sånt).
For dette var rimelig skummelt, da.
Siden at vogna, vel var litt tungstyrt, siden at den stod utendørs, (og ikke var så veldig vedlikeholdt/oljet), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Da jeg skulle finne potetgull, så var det, ei dame, som ‘elget’, sånn at jeg nesten ble presset, inn i dip-displayene, (med den tungstyrte handlevogna):
PS 16.
Ved hygiene-hylla, så var det, ei dame, som dreiv med prisjakt, (med sin mobil), virka det som.
Og sånne prisjegere, er vel et særnorsk fenomen, (hvis jeg skulle tippe).
Så dette ‘annerledeslandet-fenomenet’, er kanskje noe ‘merksnodig’/degenerert, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette:
PS 18.
Både da jeg skulle gå inn i butikken, og ut fra butikken.
Så stod det vogner, med ti-kroner i, ved handlevognene.
(Og det var ei dame som tok den vogna, husker jeg.
Jeg lurte på om det var noe lureri, (ala skjult kamera, eller noe lignende).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Her er mer om dette:
PS 20.
Det var også sånn, da jeg gikk inn på Rema.
At en ropende neger, (i Rema-uniform vel), gikk ut av butikken, og inn en annen dør, i bygget.
(Noe sånt).
Noe som virka litt spesielt, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Det var også sånn.
At da jeg tok t-banen tilbake til sentrum.
Så var det sånn, at ei gammel dame.
(Ei som minna litt, om hu på Abildsø gård, som jeg var på visning hos, høsten 1989).
Hu satt på skrå, liksom.
(Istedet for å sitte/se rett fram).
Dette var i de klappsetene, som er, i enden av vognene, (på vår tids t-bane-vogner).
Og hu dama satt da, og så, mot meg, hele reisen.
Noe som virka litt spesielt, (må man vel si).
Og da hu endelig reiste seg, for å gå av t-banen, (på Jernbanetorget, var det vel).
Så la jeg tilfeldigvis merke til, (jeg fulgte med litt på henne, siden at hu satt og glante).
At hu hadde legger, som armene, til Skippern.
(Noe sånt).
Noe som var litt spesielt, (må man vel si).
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.