johncons

Stikkord: Rimi

  • Kommunisten Knut Mørk, (som jeg kjenner fra Magne Winnem sin bursdag, i 1992), henger fortsatt med, i Norsk Butikkdrift/Rimi

    https://www.purehelp.no/m/company/details/norskbutikkdriftas/931186744

    PS.

    Lars Boye Halvorsen, (som også er i Norsk Butikkdrift sitt styre).

    Han husker jeg godt, fra min tid, som Rimi-leder, (noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004).

    Da jeg jobba som butikksjef på Rimi 3164 Lambertseter/Rimi Nylænde, (noe jeg jobbet som fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Så var Boye, (som han ble kalt), ansatt i Rimi sin sikkerhetsavdeling.

    Og han hadde min butikk, som en av sine butikker.

    Så hvis det var ran eller ansatte som stjal.

    Så var Boye en av de første, som jeg måtte ringe, da.

    (For å si det sånn).

    Og Boye røyka og bodde på Bjørndal, (noe som jeg ikke syntes, at var, så imponerende, for å si det sånn).

    (‘Svenske tilstander’, sier vi jo nå.

    Og da kunne man nesten like gjerne nevnt Bjørndal, (som jeg ofte hørte, at ble kalt, en ‘ghetto’).

    Så en sikkerhetsansvarlig som bor, i Rinkeby, (eller egentlig Bjørndal), liksom.

    Sammen med ‘pakkisene’ og sigøynerne, (Karoli bor like ved Bjørndal).

    Da kan man kanskje lure litt.

    Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Da jeg seinere jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    (Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).

    Så skulle ‘plutselig’ distriktsjef Anne Neteland ha med Boye, på et møte, om driften, av butikken.

    Og da var det ikke åpenbart, hva Boye sin rolle var.

    (Vil jeg si).

    Men da jeg seinere begynte, som låseansvarlig, (ved siden av studier ved HiO IU), på Rimi Bjørndal, høsten 2002.

    Så var det sånn, at Boye etterhvert, (noen måneder før jeg slutta der, i desember 2003), ble distriktsjef, med ansvar for blant annet Rimi Bjørndal.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og fra da jeg jobba, på Rimi Kalbakken, som butikksjef.

    Så virka det som, at Boye var med på driftsmøtet, som representant for sikkerhetsavdelingen.

    (Noe som vel ikke virker så artig, (for butikksjefen).

    At noen fra sikkerhetsavdelingen skal være med på møtet med distriktsjefen.

    For å si det sånn).

    Men da Boye plutselig var distriktsjef, (et par år seinere), så ble jeg overrasket, (husker jeg).

    For å gå fra sikkerhetsavdelingen til drift.

    Det er vel ikke så vanlig.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så det at Boye var med på det nevnte møtet, til distriktsjef Anne Neteland, (med meg), på Rimi Kalbakken, (i 2000 eller 2001).

    Det kan ha vært på grunn av, at Anne Neteland hadde ansvaret, for Boye sin opplæring, som distriktsjef.

    (Noe sånt).

    Og Boye gjorde også mye rart, som distriktsjef.

    Han gikk blant annet mellom meg, (som da var låseansvarlig), og en butikksjef ved navn Johan.

    (Når det gjaldt hvordan man skulle rydde flaskerommet på Rimi Bjørndal.

    Dette var på en travel lørdag, (som jeg hadde ansvaret for butikken), vel.

    Og Boye var vel egentlig bare innom, for å handle.

    Sånn som jeg husker det).

    Så Boye tok ikke ting ordreveien, da.

    (Som man vel sier)

    Noe jeg klagde på, til Boye, (den nevnte lørdagen), husker jeg.

    For jeg fikk mer enn nok arbeidsoppgaver, fra butikksjef Johan, (i den hektiske butikken).

    (Vil jeg si).

    Men butikksjef Johan, var verre enn Hitler, (må jeg si).

    For han tålte ikke at jeg, (eller noen av de andre ansatte), spurte om noe engang, (husker jeg).

    (Det skulle bare være enveis-kommunikasjon, fra denne Johan, (som var en svær homse fra Telemark/Grenland).

    Husker jeg).

    Så det var ikke sånn, at jeg kunne gitt en beskjed, (til Johan), fra Boye heller.

    (For å si det sånn).

    Så jeg måtte bare si til Boye, at dette måtte han selv ta, med Johan.

    (Husker jeg).

    Siden at jeg hadde mer enn nok arbeidsoppgaver, (som skulle gjøres den dagen), fra før.

    Og hvis Boye og jeg, liksom skulle drevet butikken, bak ryggen, til butikksjef Johan.

    Så ville det bare blitt surr, (vil jeg si).

    Og som en umyndiggjøring, av butikksjef Johan.

    (Må man vel si).

    Noe som kanskje ville vært greit, på en måte.

    Siden at butikksjef Johan var som Hitler.

    (For å si det sånn).

    Men jeg tenkte kanskje ikke så langt, da.

    (På den tida).

    Mitt perspektiv, var fram til våren 2005, da jeg ville vært ferdig, med min bachelor-grad/utdannelse, i IT, (fra HiO IU).

    (Og arbeidsmarkedet/utsiktene for folk med den utdannelsen, var bra, i 2003, osv.

    Så jeg kunne da sett fram til en årslønn, på kanskje 600.000.

    (Som var en del, på den tida).

    Og slutta i Rimi, (med alle sine intriger/trakassering osv., som jeg har om, i en arbeidssak).

    Og mitt perspektiv var også fram til våren 2004, da jeg ville vært ferdig, med høyskolekandidat-delen, av den samme utdannelsen.

    For det var sånn, at man fikk en høyskolekandidat-grad, (i IT), etter to år.

    Og en bachelor-grad, (i IT), etter tre år.

    Hvis alt gikk etter planen. (på HiO IU).

    Og jeg hadde også mange fag/vektall, fra NHI, (fra studier der drøye ti år tidligere), som jeg kunne spe på med.

    (For å få den og den graden).

    Så mitt fokus var ikke egentlig på å drive Rimi-butikken.

    (På den tida).

    For jeg var på vei ut av Rimi.

    Så det siste jeg ønsket, var å bli blandet inn, noen nye intriger/tull.

    (For det hadde det vært nok av, da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    For å si det sånn).

    Så jeg måtte bare be Boye, om å ta det, med Johan.

    Men det er klart, (vil jeg si), at det var et problem, at butikksjef Johan, var sånn, at han ikke tålte, at man sa noe til han.

    (Noe lignende har jeg ikke hørt om, hverken før eller siden.

    I arbeidslivet).

    Og det var også et problem, at butikksjef Johan, la for mange arbeidsoppgaver, på de ansatte, i en av Norges mest hektiske butikker, (må man vel si).

    (Snitthandelen var veldig lav.

    Siden at de som bodde, i ‘ghettoen’, ofte hadde dårlig råd.

    For å si det sånn).

    Blant annet så var det sånn, at ‘Rimi Bjørndal-negerdama’, begynte å okke seg, om at vi drevet for hardt.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg hadde tidligere lært, (som sjauer, en jobb jeg ble shanghaiet, (av min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen), til å være med på, noe jeg har skrevet om i Min Bok 2).

    At man ikke skulle _løpe_ og jobbe.

    (Som jeg begynte med.

    Siden at det var så høy timelønn, i denne jobben.

    Som kun varte, i en helg).

    Man skulle _gå_ og jobbe.

    (Lærte jeg, av en sjaue-kollega, som var Tønsberg, vel.

    Noe sånt).

    Men på Rimi Bjørndal, (under butikksjef Johan), så måtte man nesten jogge rundt, for å rekke det man skulle.

    Man måtte stresse rundt ihvertfall, (vil jeg si).

    Og jeg trengte ofte, å slappe av, både søndag og mandag.

    Etter å ha jobba, fra 12 til 19, (var det vel), på Rimi Bjørndal, (som leder), på lørdagene.

    Så hektisk var det.

    Og jeg hadde jo jobba på Rimi Bjørndal, på midten av 90-tallet og, (som assistent).

    Og da gikk det stort sett greit å jobbe der, (jeg måtte ikke hvile i flere dager etter å ha jobba i seks-sju timer liksom).

    Men da var det sånn, at man brukte huet.

    Man tok høyde for, at Rimi Bjørndal var kanskje Norges mest hektiske butikk.

    Og derfor så gikk vi ikke, for hypermarked/Matland-standard, (på alle tørrvare-hyllene), hver dag, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så da butikksjef Johan, (med sine ‘Hitler-krav’), ikke var sjef der.

    Så var det enklere, å jobbe der.

    (Vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg tenkte mer på det, med Boye, som begynte å kommandere meg, på Rimi Bjørndal, da jeg jobba som låseansvarlig der.

    (Noe jeg jobba som fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Og det var at.

    (Muligens i forbindelse med HMS-arbeidet/feltet, i Rimi).

    Så var det en slags regel, som sa, (muligens bestemt fra myndighetene).

    At det skulle henge et organisasjonskart, (på et bakrom/kontor), i butikken.

    Og det organisasjonskartet, er vel da sånn.

    (For noen butikksjefer/ledere, (muligens Hilde fra Rimi Hellerud), kom så langt, at de fikk laget organisasjonskart.

    Mener jeg å huske).

    At butikksjefen er øverst.

    Og så går det en strek, (på linjeorganisasjon-vis), fra butikksjefen, og ned, til hver og enkelt ansatt, (inkludert de andre lederne).

    (Noe sånt).

    Men på butikkens organisasjonskart.

    Så er ikke distriktsjefen nevnt engang.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så fra det, så kan man tyde, at distriktsjefen ikke har noe ‘business’, med å gå rundt, i butikkene, (på fritiden), og kommandere de forskjellige ansatte.

    (Må man vel si).

    Selv om dette vel må sies, å være, en litt vanskelig sak.

    Mange vil kanskje si, at distriktsjefen er sjefen til butikksjefen.

    Og derfor så bestemmer distriktsjefen.

    Men butikksjefen ble sammenlignet, (av regionssjef Jon Bekkevold), med en administrerende direktør, i et mellomstort (norsk) firma.

    Så butikksjefen er en toppleder.

    Så da gir det ikke noe mening, å ha en sånn distriktsjef, som går rundt, og ‘hersjer’, med de ansatte, (og underminerer butikksjefen), i de forskjellige butikkene.

    (Vil jeg si).

    Da henger det ikke på greip, mye av det, som jeg lærte, i Rimi, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Tullet i Rimi, (grunnen til at jeg har arbeidssak osv.), har jeg skrevet mer om, i Min Bok 5.

    (Som jeg har publisert, (som en slags føljetong), på denne bloggen.

    For noen år tilbake).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Internett er mer enn et medium. Det er også en slags korrespondanse-metode, (må man vel si). Og postvesenet, det har vi nasjonal kontroll på. Mens internett, vel er styrt, fra USA. Så at det offentlige skal ha alt på internett, det er vel ikke alltid helt ideelt, (må man vel si). Her går det bekostning av nasjonal sikkerhet og personvernet til borgerne, (kan det virke som). Noe sånt

    https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/m69mXO/Sauebonden-som-aldri-har-brukt-internett

    PS.

    Ting som personvern og nasjonal sikkerhet, må det ikke ‘skusles’ med, (vil jeg si).

    Så her er det offentlige på ville veier, (vil jeg si).

    Vi skal ha internett, og vi skal ha fremskritt.

    (For å bruke tonen til min morfar Johannes, fra hans radiokåserier).

    Men vi må også ha personvern og nasjonal sikkerhet.

    Og selv om borgerne bruker internett, sånn og sånn.

    Så betyr ikke det, at det offentlige, må følge etter, (vil jeg si).

    (Med sine ‘russiske’ nett-postkasser.

    Som er som at de er oppfunnet, av professor Baltazar.

    For å si det sånn).

    Her kan man lure på, om det er fremmede makter, som ønsker, at vi skal legge ned vårt postvesen.

    (Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er ikke bare, at internett, er styrt, fra USA.

    (Når det gjelder ip-adresser osv.).

    Men folk i Nigeria, (eller Kina), kan jo sitte, og prøve å hacke, våre ‘Baltazar-postkasser’.

    Så jeg vet ikke hvor gjennomtenkt det er, med disse ‘russiske’ nett-postkassene.

    Her er det kanskje bedre, å bruke vårt nasjonale postvesen.

    For det er jo ikke sånn, at posten blir sendt via Nigeria, (eller Kina), liksom.

    Posten blir kanskje sendt via Otta, (eller noe lignende).

    Men den holder seg vel stort sett innenfor Norges grenser, (hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Når det gjelder posten, så kommer den, i postkassa, 3-6 ganger i uka.

    Og posten kommer innenfor kontortiden, (må man vel si).

    (Unntatt hvis min tidligere klassekamerat Magne Winnem går med posten.

    For han ble alltid seint ferdig, med sine lørdags-postruter, på Lambertseter, (på midten av 90-tallet), klagde han.

    Noe sånt).

    Og da er det, bare 3-6 ganger, som man kan få brev, fra staten, (hver uke).

    Men på nettet, så kan staten sende brev/e-poster, på noen millioner forskjellige tidspunkter, (blir det vel), hver uke.

    Og internett er også et medium, (som det står ovenfor).

    Så om staten har noe å gjøre, på internett.

    (Når det gjelder å sende brev/e-poster, til borgerne, osv.).

    Det veit jeg ikke.

    Det blir som at man blir ufredet, (som borger), kan man kanskje si, når staten kan kontakte en, til alle døgnets tider, (enten per e-post eller mobil).

    Borgerne trenger søvn/hvile.

    Det trenger ikke staten, (staten er en organisasjon, som består av mange ansatte, så de kan holde på natt og dag, 24/7, 365 dager i året).

    Så det er maktmisbruk, fra staten, å kontakte borgere per e-post eller telefon/mobil, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Når man henter posten, så er man, i ‘ærend-modus’.

    Mens når man sitter i stua, og leser nettaviser og e-post, osv.

    Så er man i ‘hjemme-modus’.

    Så det at staten sender e-poster til borgerne.

    Det blir som et slags ‘overgrep’, mot privatlivet, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Da jeg jobba i Rimi.

    Så var det bare, hvis det var noe som hastet, at de ringte folk, på fritiden.

    Så at staten legger opp til, at alt skal være på e-post/mobil.

    Da er de verre enn en arbeidsgiver, (vil jeg si).

    Hvis en Rimi-butikk trengte hjelp til noe, (som de ikke klarte selv).

    Så kunne de ringe en Rimi-distriktsjef, som hadde vakt-helg, (var det vel).

    Og da fikk nok den Rimi-distriktsjefen ekstra penger, for å ha på mobilen.

    Og min ‘vanlige’ distriktsjef, (Anne-Kathrine Skodvin).

    Hu bare skrudde av mobilen, når hu hadde fri.

    Og det var for å slappe av/komme seg, på fritiden.

    For så å være på topp, når hu først var på jobb, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Av verdens 110.000 panteautomater er 82.000 laget av Tomra

    https://www.dt.no/nyhet/naringsliv/lier/pantegiganten-tomra-skal-ansette-opptil-2-000-personer/s/5-57-996587

    PS.

    Så pant er noe som sprer seg fra Norge, (må man vel si).

    Og det som kanskje ikke alle vet.

    Men som jeg vet, siden at jeg jobba som Rimi-butikksjef på den tida.

    (Dette var på slutten av 90-tallet).

    Det er at panteautomaten, var en av de første, i Norge, som fikk internett.

    (For å overdrive litt.

    Men likevel).

    Og det skulle man kanskje ikke tro.

    At panteautomaten fikk internett, før Olga på 90 år.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Olga på 90 år, det var forresten noe Rimi-folk sa istedet for Hvermansen, osv.

    Jeg har sett på noen episoder av Ullared.

    Og der sier de: ‘Asta på 70 år’.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    På Ullared så sitter forresten alle kassa-folka pent i kassa si.

    Og det er jo sånn, at dette nesten, virker helt utrolig.

    Når man bor i/ved Oslo.

    Hvor de fleste kassafolka nå står i kassa, (av en eller annen grunn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Men Ullared blir noen ganger litt rart, (må jeg si).

    De har en sjef, (han hadde ihvertfall eget kontor, så det ut som, i serien), som heter Boris.

    Og han sa til noen slags russisk-svenske kvinnfolk, (en mor og en datter vel), som lagde skohorn for barn.

    (Som de prøvde å selge til Ullared.

    Ved å vinne en oppfinner-konkurranse).

    At han ikke likte displayer, for de stod i veien overalt.

    Men da har han ikke hørt om (faste) aktivitetsplasser, (vil jeg si).

    I Rimi, (på den tida jeg jobba som butikksjef der, noe jeg jobba som fra 1998 til 2002).

    Så hadde vi faste aktivitetsplasser.

    Og der skulle det noen ganger stå displayer, (sånn som jeg husker det).

    Og det var jo ikke sånn, at disse displayene, da stod noe mer i veien, enn aktiviteter som kun bestod av esker, (som var stabla oppå noen tomkasser, med Rimi-kasseskjørt).

    Nei, det var heller omvendt.

    At displayene tok litt mindre plass.

    Så dette ble kanskje litt svensk for meg.

    Grunnen til at de ikke likte displayer, (som forresten blir kalt ‘sjokk-selgere’, på norsk).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5,

    I Rimi så varte en aktivitetsperiode i to uker.

    Og så stabla vi bort de gamle aktivitetene, (på slutten av uke to).

    Og da satt vi mest mulig varer inn i hylla.

    Og resten på topphylla.

    Så man behøver ikke å ha disse sjokkselgerne stående lenger enn aktivitetsperioden.

    (For å si det sånn).

    Men det er mulig, at Boris, bare skulle teste, hu ‘russisk-svenske’, (eller hva hu var).

    For når Boris sa, at han ikke likte displayer.

    Så skulle hu ‘russisk-svenske’ ha sagt, at varen også kommer i esker.

    (Noe sånt).

    Men da visste ikke hu ‘russisk-svenske’ hva hu skulle si.

    Så hu hadde nok ikke jobba i matbutikk.

    (For å si det sånn).

    Men når Ullared har en sånn konkurranse.

    (Dette var at folk/oppfinnere kunne få sitt produkt inn i butikken deres.

    Men det skulle være et produkt som ikke fantes i andre butikker.

    For å si det sånn).

    Så må de kanskje regne med, at de som selger varen, ikke har så mye kjennskap, til dagligvarebransjen.

    Men de har mye rart for seg, på Ullared.

    Plutselig sitter konserndirektøren ved et bord, inne i butikken.

    (Med et skilt på bordet, om at kundene kan spørre spørsmål).

    Mens en av de faste kundene, (ei gammel dame, som er kjent fra TV-serien), klagde på at de var utsolgt for noe.

    Det var kanskje sånn, at konserndirektøren satt der, på grunn av TV-serien, (kunne det nesten virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg søkte på nettet, og pant betyr sikkerhet for et lån.

    (Noe sånt).

    Så man låner en tomflaske, og betaler sikkerhet/pant for den.

    Sånn var det i gamle dager.

    Og nå har vi fremdeles tomflasker.

    Men verdien på dagens tomflasker og ‘tom-bokser’ er vel lavere enn selve panten.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så her har pante-systemet endret seg, fra å ha et økonomiske preg, (for bryggeriene ville ikke miste sine flasker/kasser, som muligens var dyre å lage).

    Til å ha preg av et avfalls-system.

    (For våre dagers brus/øl-emballasjer.

    De ville nok ha blitt kalt søppel, for noen tiår siden.

    For å si det sånn.

    Og vi låner nå ikke lenger flasken av bryggeriet.

    Men flasken, (de med pantemerke), blir knust i en maskin, i butikken.

    Og så sendt til et slags avfalls-håndterings-firma via grossisten.

    Sånn som jeg husker det).

    Så her har vi med et ‘forvandlet’ system å gjøre.

    Og dette ‘forvandlede’ systemet, det eksporterer vi nå, til resten av verden.

    (I stor skala).

    Det høres litt ‘merksnodig’ ut for meg.

    (Må jeg si).

    For pante-systemet, (som er et ‘forvandlet’ system).

    Det ville nok ikke ha blitt sånn som det er nå.

    Hvis det hadde vært et nytt system, (som ble funnet opp i år, for eksempel).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    I hvertfall så er det ikke noe tvil om, at dette med pant, er ‘big business’.

    Her er det snakk om høye pengebeløp, (i disse landene, som skal begynne, med flaskepant).

    Og samtidig, så er det mange historier, i pressen, om hvaler som har mye plast i magen, osv.

    Her kan man kanskje lure, (vil jeg si), om det er noen som eier panteautomat-firma, (for eksempel), som lager ‘fake news’.

    Hm.

    Firma som Tomra, (som tjener penger på å lage panteautomater), har ihvertfall et motiv, for å tulle, med nyhetene, (om at det har blitt så mye plast-søppel osv.), vil jeg si.

    (Noe sånt).

    Og det er også mange arbeidsplasser, (hos Tomra), som har stått på spill.

    (Når man ‘forvandlet’ pante-systemet, (og begynte med engangsflasker/bokser med pantemerke, osv).

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Når det gjelder hu ‘russisk-svenske’ med de skohorna for barn.

    Så var vel de displayene sånn, at det hang mange varer på de.

    Så hvis man skulle rydde bort aktiviteten/displayet/sjokk-selgeren.

    Så vil det antagelig gått greit, å henge noen varer, på noen pigger, i hylla.

    (Hvis det ikke var fullt, på de piggene, fra før).

    Men resten av varene, måtte da ha ligget, oppi en banan-eske, (eller noe lignende), oppå topphylla.

    (Sånn som det så ut som, for meg.

    Må jeg si).

    Så hvis man lagde sjokk-selgerne/displayene sånn, at det var esker, som stod, oppi sjokk-selgeren.

    Så kunne man bare satt eskene oppå topphylla.

    Når aktiviteten var ferdig.

    (Ihvertfall hvis man gjør det.

    Sånn som vi gjorde det, i Rimi).

    Men om varen, (skohorn for barn), har/hadde noe for seg.

    Det veit jeg ikke.

    Det blir kanskje en litt for spesiell vare.

    (Det er/var vel for eksempel sånn, at det ikke er lov, å lage reklamer, rettet mot barn.

    Noe sånt).

    Og kanskje foreldrene vil, at ungene skal lære seg, å bruke vanlige skohorn.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    På handel og kontor.

    (Hvor jeg gikk, fra høsten 1986 til våren 1989).

    Så brukte vi ikke Olga på 90 år, som eksempel-navn.

    (Og heller ikke Asta på 70 år.

    Eller Hvermansen.

    Eller Ola Nordmann).

    Men det var noen navn som gikk igjen, i oppgavene, i lærebøkene, (sånn som jeg husker det).

    Og en av de var vel Peder Ås, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    Men det ble aldri sagt, at Peder Ås var 90 år, (for eksempel), sånn som jeg husker det.

    Vi lærte, (i rettslære var det vel), at vi kunne skrive brev osv., (som kunde), som Ola Nordmann, liksom.

    (For eksempel så behøvde ikke brev fra kunder, å være maskin-skrevne.

    De kunne like godt være skrevet med blyant/penn.

    De var like fine, juridisk sett, liksom.

    For å si det sånn.

    Og språket behøvde heller ikke å være i ‘forfatter-klasse’.

    Man kunne skrive så mange skrivefeil man ville, liksom.

    Brevet var like fint juridisk sett.

    For å si det sånn).

    Men handel og kontor-lærerne sa aldri, noe bestemt alder, på Ola Nordmann, (sånn som jeg husker det).

    Så på handel og kontor.

    Så var det ikke så stort fokus på alder, som i Rimi, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Da jeg gikk på handel og kontor, så var Peder Ås en rettskaffen kar, (sånn som jeg husker det), men han har visst skeia litt ut, i det siste:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Ås

  • Erna Solberg sier på Senkveld, at hu har en hemmelig avatar, som folk ikke vet om. Og sånn var det for meg og, da jeg var op, på #quiz-show, (på ef-net, på irc)

    PS.

    Nå var ikke jeg statsminister.

    Men jeg var butikksjef, (i Rimi).

    Så jeg visste ikke, om det var noe særlig, at folk fikk vite, hva mitt irc-nick var.

    (Hva ville min arbeidsgiver si til dette, for eksempel.

    Og irc-inga var jo for å koble av, liksom.

    Så jeg ønsket ikke, at alt skulle være som jobb, hele døgnet.

    For å si det sånn).

    Men da var det sånn, at de andre irc op-ene, mente at jeg burde skrive navnet mitt, på en #quiz-show-nettside.

    Men dette ønsket ikke jeg, da.

    Og da ble det en slags konflikt, (må man vel si), med en med-op, som het Laly, (som var en Trondheims-studine vel).

    (Dette var vel rundt årtusenskiftet).

    Men da jeg begynte som #quiz-show-op, i 1997, (var det vel).

    Så ble det ikke satt som betingelse, at jeg måtte fortelle, hva mitt virkelige navn var, (på en offentlig/søkbar web-side).

    Så det ble litt rart, at #quiz-show, begynte å mase, om dette, etter to-tre år, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mer om min tidligere kamerat Kjetil Holshagen

    https://www.facebook.com/pg/TrendyMessiah-145643108792836/about/

    PS.

    Da jeg bodde i Leirfaret 4B, (hvor min far tvang meg til å bo alene, fra 1981 til 1989).

    Så var det sånn.

    (Dette må nok ha vært etter høsten 1986.

    Siden at Øystein Andersen var der).

    At jeg snakka om, med ‘Leirfaret 4B-gjengen’, (som vel må sies å være Kjetil Holshagen, Øystein Andersen og meg, (og muligens min lillesøster Pia)).

    Om at det hadde vært artig, å sampla noe jeg hadde tatt opp, på en videokassett, (dette var et lydklipp fra et svensk TV-program, hvor en amerikansk tenåringsjente forklarer om hvordan livet med spilleavhengige foreldre er).

    (Noe sånt).

    Og dette var før noen hadde hørt om sampling, nesten.

    Og det som skjedde.

    Var at ‘plutselig’ en helg, (dette kan ha vært i 1988, for eksemel).

    Så hadde Øystein Andersen med seg en sampler, da han skulle på helgebesøk, (med sine foreldre), til Berger/Sand.

    Og så ble ikke ‘Leirfaret 4B-gjengen’ med på å lage en sang.

    Neida.

    De bare forlot meg, med sampleren.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så jeg sampla det aktuelle lydklippet.

    Og lot det klippet gå i loop.

    Og så tok jeg det opp, med kassettspilleren min.

    (Dette var kassettspilleren på stereoanlegget som Kjetil Holshagen sin storebror, hjalp meg med å transportere, (den dagen jeg kjøpte det), fra Oslo til Bergeråsen, våren/sommeren 1988, var det vel).

    Jeg tok opp dette lydklippet, på slutten av en opptaks-kassett, (hvor det ellers var sanger, fra radioen).

    Det var egentlig ikke sånn jeg hadde sett for meg dette.

    Jeg hadde vel bare sagt dette, som noe slags ‘small-talk’.

    Og tenkte vel, at sammen ville vi i ‘Leirfaret 4B-gjengen’, kanskje klart å lage en sang.

    (Noe sånt).

    Så dette ble ikke sånn som jeg hadde tenkt meg det.

    Så dette var litt underlig fra Øystein Andersen, (må man vel si).

    Men det var sånn, at Arve ‘Bergen’ Karlsen, ble sluppet inn, (må jeg si), av min søster Pia, i Leirfaret 4B, påsken 1989.

    Og da skulle han egentlig bare besøke Pia og meg, en kort stund.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Men besøket til ‘Bergen’ varte og rakk.

    Og tilslutt så hørte vi tilfeldigvis på den nevnte opptaks-kassetten, da.

    Og da klikka ‘Bergen’, (må jeg si), for han syntes at den ‘loopinga’ mi, var så kul, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg var antagelig en av de første, i Norge, som brukte sampler.

    (For å si det sånn).

    Men på den tida, så var nok Kjetil Holshagen mer interessert i å spille spill, enn å lage musikk.

    (Kunne det virke som, ihvertfall).

    Så dette at Kjetil Holshagen, seinere synes, at det var så kult å lage musikk.

    Det er muligens noe han har ‘arvet’, fra meg, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men den nevnte sampleren, (fra PS-et ovenfor).

    Den hadde jeg bare, i leiligheten ‘min’, i en helg.

    (Var det vel).

    For så skulle Øystein Andersen tilbake igjen, til Lørenskog, da.

    Og noen bekjente av han, (som jeg ikke vet hvem var), skulle ha tilbake sampleren sin, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og da jeg leide hybel-leilighet av Rimi, på St. Hanshaugen, fra 1996 til 2004.

    Så var det sånn, at jeg pleide å se på TV-programmet ‘Åpen Post’.

    (Jeg var mest på irc.

    Men jeg pleide å ha på TV-en i bakgrunnen.

    Og det var vel bare når de viste Åpen Post, (og Everton-kamper), at jeg så mer på TV-en enn på dataskjermen, liksom.

    For å si det sånn.

    Og jeg pleide å ta opp disse Åpen Post-programmene.

    På en VHS-video.

    (Som jeg fortsatt hadde, fra ‘Ungbo/Min Bok 4-tida’).

    For jeg syntes at den humoren, til Eia/Johansen, var så artig, (fra ‘Ungbo/Min Bok 4-tida’), da).

    Og Åpen Post hadde ‘alltid’, en populær artist, med i programmet.

    Og Frost sang en cover-versjon av Jørn Hoel sin sang: ‘Elske i sneen’.

    Og jeg pleide å ha på en playliste, (med kanskje 50-100 mp3-er), samtidig med at jeg chatta på irc.

    (For jeg hadde kobla PC-en til stereoanlegget).

    Så jeg tenkte, at den sangen, hadde det vært kult, å hatt, i den nevnte playlist-en.

    Og da nevnte jeg det, (på samme måte som på 80-tallet, når det gjaldt det ‘sample-greiene’), på min irc-kanal #blablabla.

    Og da ble liksom Glenn Hesler som Øystein Andersen.

    For dagen etter, så våkna jeg av, (jeg skulle vel jobbe seinvakt som vanlig), at Glenn Hesler, (som bodde på Skjetten, en del mil unna), var på døra mi.

    Og han hadde en scart til lydkort-ledning, (må man vel kalle det), med seg.

    (Uten at jeg vet hvor han hadde fått den kabelen fra).

    Men det ble liksom ikke på samme måte, som på 80-tallet.

    For en sånn ledning ville jeg nok klart å funnet selv, (på Claes Ohlson for eksempel), på noen dager/uker.

    (For å si det sånn).

    Så Glenn Hesler var underlig på 90-tallet, (når det gjaldt noe med å ta opp sanger/lyd).

    Og Øystein Andersen var underlig, på 80-tallet, (når det gjaldt det samme).

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    https://tv.nrk.no/serie/aapen-post/FUHA22001099/18-02-1999#t=19m0s

    PS 5.

    Da jeg jobba som butikksjef i Rimi.

    (Noe jeg gjorde fra 1998 til 2002).

    Så hadde jeg en leder-kollega, (som vel aldri ble butikksjef, men som ble assisterende butikksjef), som het David Hjort.

    Og han fikk ikke Rimi-leilighet like sentralt som meg.

    Så han ønsket å feste hos meg.

    Noe jeg sa var greit.

    (Jeg hadde nok David Hjort for nærme, fra den tida vi jobba sammen, på Rimi Bjørndal.

    Hvor jeg jobba, før jeg ble butikksjef).

    Og David Hjort hadde en Sagene-kamerat som het Roger.

    Og Roger jobba med å leie ut diskotek-utstyr.

    Så han tok med en røykmaskin, på festen.

    Og da fikk jeg kjeft av min Rimi-distriktsjef Jan Graarud, (på jobb).

    Han ville ha det til at jeg hadde røyklagt hele Waldemar Thranes gate.

    Og det sjekka jeg på, på kartet, for noen år tilbake.

    Og Waldemar Thranes gate går ganske langt ‘borti der’.

    Så hvis det hadde vært sant, (det om at jeg hadde røyklagt hele Waldemar Thranes gate), så ville jeg også ha røyklagt Slottsparken og en ganske stor del av indre Oslo by.

    Så hvis Jan Graarud hadde hørt, at jeg hadde testa, en sampler, en gang, på 80-tallet.

    Så ville han nok sagt, at det var jeg som hadde laget ‘the Wall’-albumet til Pink Floyd.

    (Noe sånt).

    For han Rimi-distriktsjef Jan Graarud overdriver fælt, (sånn at en fjær liksom blir til flere høns, (og mere til)), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2015/10/jeg-har-gatt-pa-university-of.html

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Jeg sendte en e-post til LO

    Erik Ribsskog
    Attest for jobbing på CC Storkjøp
    Erik Ribsskog  22. mai 2018 kl. 15:07

    Til: LO Postkasse Organisasjon

    Kopi: post@hkinorge.no, Akademikerforbundet , Politikk Høyre , Einar Staff , LO Postkasse LO

    Hei,

    takk for svar!

    Jeg får sende en kopi til de, så kanskje de kan hjelpe meg, med mine arbeidssaker mot CC Storkjøp/Staff-gruppen, OBS Triaden/Coop og Rimi/Hakon-gruppen/ICA.

    Igjen takk for svar!

    Mvh.


    Erik Ribsskog

    PS.

    Dere burde forresten endre den e-post-adressen: ‘post@hkinorge.no‘.

    For jeg ser at det står: post@hKINOrge.no.

    Det står altså ‘kino’, inni e-post-adressen.

    Og da ser det ut som at det er noe med kino, (og ikke fagforening).

    For jeg husker da jeg fikk internett, (fra Schibsted), i 1996.

    Da var min e-post-adresse noe med ‘ribssko’.

    Og da mente min tidligere klassekamerat Magne Winnem, at det så ut som, at det var e-post-adressen til en skobutikk, (husker jeg).

    Så han mente at jeg da burde endre den e-post-adressen.

    Men jeg hadde gått på NHI, hvor de vel kalte meg ‘riberi’.

    (‘riberi’ var de tre første bokstavene fra etternavet, etterfulgt av de tre første bokstavene fra fornavnet).

    Så jeg var vant til lignende ‘navn-surr’, da.

    Og jeg mente at det ikke så ut som e-post-adressen til en skobutikk.

    Og jeg lo derfor litt av Magne Winnem, da.

    Men dere får se på det, eventuelt.


    22. mai 2018 kl. 12:41 skrev LO Postkasse Organisasjon <organisasjon@lo.no>:

    Hei igjen!
    Er du medlem eller har vært medlem av Handel og Kontor kan de kontaktes på post@hkinorge.no Det er Handel og Kontor som organiserer innen varehandel.
    Med vennlig hilsen
    Tonje Herlufsen   |   Kontorsekretær
    th@lo.no 
    Landsorganisasjonen i Norge
    Organisasjonsavdelingen
    Sentralbord 23 06 10 00
    cid:image001.gif@01CF5885.3D63D080
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 16. mai 2018 21:38
    Til: LO Postkasse Organisasjon
    Kopi: Akademikerforbundet; Politikk Høyre; Einar Staff; LO Postkasse LO
    Emne: Re: Attest for jobbing på CC Storkjøp
    Hei,

    jeg bare sendte en kopi til deres orientering, som det vel heter.

    Jeg kjenner faktisk såvidt en ‘LO-pamp’, (som er død nå, men likevel), som het Liv Undheim.

    Hu var lesbisk samboer med en av mine Rimi-butikksjefer, (Elisabeth Falkenberg), før jeg ble Rimi-butikksjef selv etterhvert.

    Så da var liksom bare LO for kvinnfolk, da jeg jobba på Rimi Nylænde.

    Så da må jeg nesten regnes som medlem, siden at jeg ble fryst ut av ‘lesbe-klubben’, vil jeg si.

    Så her får dere skjerpe dere.

    (Og hjelpe meg med mine arbeidssaker, osv.).

    Erik Ribsskog

    16. mai 2018 kl. 11:14 skrev LO Postkasse Organisasjon <organisasjon@lo.no>:
    Hei og takk for din henvendelse!
    LO organiserer arbeidstakere innenfor alle bransjer og sektorer. LO består av 26 forbund som ivaretar medlemmene innenfor sine respektive fagområder. Det er i et av LOs forbund man blir medlem og vil gjennom dette medlemskapet være kollektivt tilknyttet LO.
    Når det gjelder attest fra tidligere arbeidsgiver anbefaler jeg deg å ta kontakt med daglig leder. LO eller forbunda har ikke noe system hvor man kan etterspørre attest fra arbeidsgiver dessverre
    Med vennlig hilsen
    Tonje Herlufsen   |   Kontorsekretærth@lo.no 
    Landsorganisasjonen i Norge
    Organisasjonsavdelingen
    Sentralbord 23 06 10 00
    cid:image001.gif@01CF5885.3D63D080
    Fra: Nina Hegli På vegne av LO Postkasse LO
    Sendt: 16. mai 2018 08:00
    Til: LO Postkasse Organisasjon
    Emne: VS: Attest for jobbing på CC Storkjøp
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 16. mai 2018 01:31
    Til: einar@staffholding.no
    Kopi: LO Postkasse LO; Akademikerforbundet; Politikk Høyre; sande.vgs
    Emne: Attest for jobbing på CC Storkjøp
    Hei,

    jeg jobba deltid på CC Storkjøp i Drammen, ved siden av skolen, (Gjerdes handelsskole), skoleåret 1988/89.

    (Jobbet også heltid sommeren 1989, litt mot min vilje.

    Jeg ble bare satt opp til å jobbe heltid, av ei lederdame fra Bergeråsen, (hu bodde i Havnehagen 4, mener jeg å huske), som ikke hadde så god greie på ferieplaner, virka det som.

    For de godkjente ikke ferie før ferien begynte, var det vel.

    Så å feriere i slutten av juni, (som min søster og hennes venninne Cecilie Hyde dro meg med på), det var ikke mulig, (uten å få kjeft), virka det som.

    Så det var som noe tullball, må jeg si).

    Jeg hadde tidligere en slags arbeidsbekreftelse for denne jobbinga.

    Men i 2005, så bodde jeg hos en onkel i Kvelde, (som jeg hjalp med gårds/skogsarbeid), og jeg måtte rømme derfra, (lang historie).

    Og jeg fikk ikke med meg mine viktige papirer, i farta.

    (Og mine slektninger nekter å sende disse).

    Så hvor kan jeg få tak i en ny attest/arbeidsbekreftelse for denne jobbinga fra, (lurer jeg).

    Det var vel Staff/Favør som eide ‘erteris-butikkene’ CC Storkjøp og CC Matsenter på den tida.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Normal blir hyllet, for at de er så billige. Men dette er tidstyveri, (må man vel si)

    https://www.nettavisen.no/na24/normal-sjef-forklarer-de-lave-prisene—vi-er-en-veldig-liten-organisasjon-med-lave-utgifter/3423457635.html

    PS.

    Man kan ikke gå inn på Normal, med en handlelapp.

    For da finner man kanskje en ting av ti, liksom.

    For Normal har ikke middagsmat, (for eksempel).

    De har vel bare tørrvarer og småvarer.

    (Som vi sa i Rimi).

    Og selv om de har en del tannpasta, osv.

    Så har de nok ofte ikke akkurat den som man vanligvis bruker.

    Og så kan man kanskje spørre: ‘Har dere tannpastaen min’?

    Og så sier de: ‘Nei, dessverre’.

    (Noe sånt).

    Og så sier man: ‘Får dere den inn etterhvert, da’.

    Og så sier de: ‘Kanskje hvis vi får tak i et overskudds-parti av den’.

    (Noe sånt).

    Så disse har ikke noe fast sortiment, (må man vel si).

    Så det er som å gå på basar, virker det som.

    (Noe sånt).

    For denne kjeden, (Normal), har de hatt, i Danmark, i en del år.

    Så jeg kjenner denne kjeden, fra Frederikshavn og København, da.

    Og som oftest, så går jeg ut, av disse butikkene, uten å finne noe som helst, (må jeg innrømme).

    Selv om jeg prøver å være økonomisk, osv.

    Så er det vanligvis ikke noe som frister, (når jeg drar innom denne kjeden på vei til Føtex, for eksempel).

    Så for meg, så er dette mest noen slags tulle-butikker, med morsomme/’morsomme’ tegneserie-plakater.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og hvis man er kresen, og vil ha den tannpastaen som man vanligvis bruker, liksom.

    Da er man liksom ikke normal, da.

    Så man blir stigmatisert, (vil jeg si).

    Så dette Normal oser nesten litt av mafia eller jihadisme, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Man kunne kanskje sagt, at Normal var som Rimi 500, (i sin tid).

    For Rimi 500 innrømte at: ‘Her finner du ikke alle varene’.

    (Noe sånt).

    Men Rimi 500 hadde varene på paller.

    Sånn at de slapp å bruke så mye tid på å stable.

    Så her har de heller ikke prøvd å gjøre det billigst mulig, (virker det som).

    (Siden at de ikke har varene på halvpaller/paller).

    Så å bruke navnet Normal, på disse butikkene.

    Det blir mest tull, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Normal har jo ikke matvarer.

    Så å kalle matbutikker for konkurrenter, (sånn som Nettavisen gjør).

    Det blir kanskje dumt.

    Man kanskje kalle Normal, for en ‘krimskrams/restparti/overskuddsparti-butikk’.

    En butikk som har alt unntatt mat, liksom.

    Eller basar.

    Men en ‘krimskrams/restparti/overskuddsparti-butikk’ som ikke har alle varene innen noen varekategori, liksom.

    Det blir litt som Nille muligens, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så de konkurrerer kanskje mest mot Nille, (og ikke mot Kiwi og Rema), liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette virker snålt, synes jeg. Prisspioner var nesten aldri et tema, da jeg jobba i butikk, (fra 1988 til 2004). Det virker rart at en av kjedene skal ha kontaktet sine konkurrenter, for å bli enige om regler for prisspioner. I gamle dager så var det vel sånn, at kjedene sendte folk, for å handle varer, i konkurrentenes butikker. Og så lot disse som at de var vanlige kunder. (Noe sånt). Men hvor lang tid tar det å handle 3000 varer per måned, liksom. Nei, det kan man kanskje lure på. Det virker som at dette med prisspioner er blåst opp. Hm

    prisspioner

    https://www.aftenposten.no/okonomi/i/7lg4X8/Ekspert-om-dagligvarebransjen-Slik-kan-kjedene-ha-samarbeidet

    PS.

    Det står også, at prisspioner fører til, at tilbud blir kopiert.

    Men tilbud.

    De blir jo annonsert i aviser, osv.

    Så de er jo uansett aldri hemmelige.

    (For å si det sånn).

    Så her kan konkurrentene herme uansett.

    Det kan være sånn, at kjedene har prøvd å bruke prisspioner, for å roe ned kundene.

    Kundene savner kanskje at butikksjefen går rundt og bestiller varer.

    Etter at butikkene har fått butikkdata-systemer, som bestiller varer automatisk.

    (Noe ihvertfall Rimi fikk seg, i 2002, (var det vel)).

    Og derfor har man istedet hevet inn, en haug med ‘dummies’, som kundene innbiller seg, at bestiller varer, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til Helsetilsynet

    Erik Ribsskog
    Og enda enda en purring/Fwd: Klage/Fwd: Enda en purring/Fwd: Ny purring/Fwd: Purring/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Informasjon
    Erik Ribsskog  12. mars 2018 kl. 12:42

    Til: Postmottak HTIL

    Kopi: “post@sivilombudsmannen.no” , Akademikerforbundet , Politikk Høyre , “sande.vgs” , LO Postkasse LO , “HRET (postmottak)” , amnestyis , tilsynsutvalget@domstol.no, Postmottak@domstoladministrasjonen.no, fmoapostmottak@fylkesmannen.no, postmottak@fmoa.no, Lars Aasen , postmottak@helsedir.no, post@opo1.no, HRW UK , post@arbeidstilsynet.no

    Hei,

    nå var jeg på møte på Nav Falkenborg, i Trondheim, i dag morges.

    Og igjen, (for tredje uke på rad), så fikk jeg høre rare ting, av Nav.

    Ei veileder-dame der, (fra Bergen), ved navn Torhild Gundersen, sa at jeg var: ‘Veldig sjuk’.

    (Før hu begynte å ro faktisk, seinere i møtet.

    Det var ei som ikke ville si navnet sitt, med University of New Orleans-kaffekopp også med i møtet.

    De sa først at det var opplæring, men seinere sa de at hu var også en slags veileder).

    Jeg har klaget til dere to uker på rad nå, om at det er som å få seg en på trynet, når jeg møter disse Nav-damene.

    De fråtser i det at jeg ble urettsmessig tvangsinnlagt, i 2015.

    Og det blir som noe sadistisk over det.

    At jeg må møte på Nav, for å snakke om jobbsøking, osv.

    Og begynner de istedet å si at jeg er sinnsyk, osv.

    Det kan ikke være riktig, at det skal være sånn, at jeg liksom får meg en på trynet, fra frekke Nav-damer, (som mangler finfølelse og vett må jeg si), en gang i uka.

    I 2015, så ble forklart det med, at det var noen som ikke likte Nato/HV, som fikk meg tvangsinnlagt, (jeg ble håndplukket til forløperen til elite-HV-styrken Derby, i 1996).

    Altså at det var noen slags Jihad-John/Al Quaida-folk/talibanister, som stod bak dette.

    Og jeg ble enig med lederen der, (etter at jeg først måtte rømme til Danmark for å unngå å bli ‘lobotomert’ må jeg si, på et sykehus i Drammen hvor min fars stedatter, i hans nye familie jobber).

    Om at jeg skulle legge dette oppholdet på sinnsykehuset Blakstad bak meg, og gå videre.

    Men folk, (muligens islamister), angriper meg fortsatt, og skriver tulle-e-poster i mitt navn, til gud og hvermann, for å gjøre livet mitt til et helvete, virker det som, (og uten at norske myndigheter som Datatilsynet virker interesserte i å finne ut hvem disse plageåndene/terroristene er).

    Og jeg ‘navet’ også i Bærum, fra 2015 til 2017.

    Uten at de fornærmet meg på samme måte som trønder/bergenser-damene, ved å mangle finfølelse, og hele tida ønsker å ta opp, (først i alle møter), om at jeg er så sinnsyk liksom, osv.

    Noe jeg ikke er, mener jeg.

    Og derfor må jeg få en klekkelig erstatning, fra Helsetilsynet.

    Selv om Nav nå har satt en slags dame som har med økonomi på meg.

    Og hu klager på at 14.000 i måneden til hotell/pensjonat, er så mye.

    Så jeg skjønner at helse-myndighetene også har lignende budsjett.

    Og at de nødig vil betale erstatning til folk som har blitt urettmessig tvangsinnlagt osv., (som meg).

    Da finner de kanskje på andre ting, som at de på en søkt måte heller da fokuserer på klamme ting, som folks helse.

    For å ikke overskride budsjettet for erstatninger.

    Så dette må jeg klage på.

    (Vi vet alle at i Amerika, så er sånne erstatninger mye høyere, enn i Norge/Skandinavia.

    Og det blir som en uting, og nesten som noe slags ‘russisk’, vil jeg si).

    De sa også i møtet, at en tidligere arbeidsgiver har kontaktet de, etter å ha lest min blogg, og sagt stygge ting om meg.

    Jeg spurte om de kunne opplyse hvilken arbeidsgiver dette var.

    Men det hadde de ikke mulighet til, sa de.

    Så det er hemmelighetskremmeri uten like, hos Nav, virker det som.

    Hvordan skal jeg få ryddet opp i dette, hvis jeg ikke vet hvilken arbeidsgiver det er.

    Ica heiv meg inn i mange ‘urias-poster’ på Bjørndal osv., (to ganger), under dekke at det var en karriereplan.

    Og den samme distriktsjefen brukte meg også som noe slags ‘opprørs-politi’, (for å slå ned et opprør fra de ansatte), på Rimi Langhus, (hvor jeg var butikksjef fra 2001 til 2002), i 2003.

    Så de utnyttet meg i Rimi.

    Jeg har drevet med slektsforskning, for min danskfødte mormor var etter adelige/kongelige, og har funnet ut at jeg er direkte etterkommer etter Kong David, og Karl den Store, og Gange-Rolf, osv.

    Og Kong David er visst noen som kalles ‘illuminati’ veldig besatt av, så det skulle ikke forundre meg om det er derfor at jeg ble gitt så mange urias-poster i Rimi.

    Og det vil de nok ikke vedkjenne seg.

    Så jeg sender kopi til Arbeidstilsynet og.

    Og det med urias-poster var på toppen av en arbeidssak jeg har mot Rimi/ICA, om at distriktsjefene tullet med meg der, for å få meg opp i stry, i forbindelse med at jeg byttet butikksjef-jobb fra Rimi 3164 Lambertseter til Rimi Kalbakken høsten 2000.

    Nav-damene ville også at jeg ikke skulle nevne navn på Nav-folkene, på min blogg.


    Men det blir jo sensur av ytringsfriheten, (må man vel si).

    Så jeg sender kopi til Amnesty og Human Rights Watch og.

    Og de hadde fått rare e-poster fra meg, sa Nav.

    Men det er jo nettopp sånt jeg sender om til Datatilsynet, at folk leser min blogg, og så sender e-poster i mitt navn til gud og hvermann, (uten at noen bryr seg, og vil rydde opp, av norske myndigheter).

    Og jeg nevnte i Nav sin resepsjon at Utleiemegleren A/S ikke godtok Nav-garanti.

    Og da sa ei Anne Lise der at da kunne jeg søke kommunal bolig.

    Men det viser seg, at i Trondheim, så må man da ha bodd i byen, i to år, samt at man må feile noe helsemessig.

    Så nå vil Nav ha det til at det feiler meg noe helsemessig, for at jeg skal få kommunal bolig, (sånn at de kan spare noen tusenlapper i sosial-støtte, i måneder, (for jeg har jo tak over hodet, og dette med kommunal bolig var ikke noe jeg tok initsjativet til å søke på)).

    Men det var muligens bare noe mobbing/forsterkning fra hu Nav-dama Anne Lise.

    (Nav i Trondheim har surra mye mer med utbetalinger osv.


    Så jeg har vært mange fler ganger hos Nav Trondheim enn jeg var hos Nav Bærum, i sin tid, i 2015).

    Og Nav Bærum ba meg også om å søke kommunal bolig.

    Men uten at jeg fikk inntrykk av at det var noe klamt, og at man måtte feile noe liksom helsemessig, for å det.

    Men jeg fikk uansett avslag på søknad om kommunal bolig i Bærum, (siden at jeg skaffet meg bolig på det private markedet, før kommunen var ferdig med den nevnte søknaden, noe de brukte en del måneder på vel).

    Så det blir litt klamt, med Nav, må jeg si.

    Kanskje det er bedre hvis de gir folk et lån.

    Sånn at de ikke blir stigmatisert fordi at de kun har Nav-garanti.

    Men da jeg var hos Fredensborg i romjula, i Oslo.

    Så hadde jeg fortsatt 40.000-50.000 igjen, av pengene for et sameie som ble solgt, i sommer, (selv om jeg ikke fikk alle pengene jeg skulle ha, etter surr fra Drammen tingrett).

    Og da fikk jeg ikke bolig, av en som liksom venta på meg ved resepsjonen der.

    Så det var som at de ikke ville leie meg bolig.

    Man måtte ha jobb, sa de.

    Og så må man ha leilighet for å få jobb, virker det som.

    Så det er jo en catch 22.

    Men at Fredensborg skal spørre så mye rart om jobb osv., da.

    Det blir jo snart ikke noe forskjell på Nav og husvert-firmaene.

    Nav ville også ha meg unna arbeidsmarkedet virka det som.

    De prøvde å friste meg med en uføre-pensjon, virka det som.

    Men blir søkt, at jeg skal være ufør, mener jeg.

    Og også klamt.

    Dette virka snodig.

    De misforstår kanskje det at jeg kontaktet Nav fra England, i 2010, (under finanskrisen), for å få min pensjonsbeholdning.

    Det var ikke fordi jeg ville pensjonere meg.


    Men fordi at jeg var lei av klamme arbeidsformidlings-folk som mente at jeg burde jobbe gratis med veldedighet, (etter at jeg jobbet gratis på gården til min onkel osv., i 2005).

    Men jeg har mange forretningsideer, som jeg kunne tenkte meg å jobbe med.

    Jeg lagde et kryssordprogram, på NHI, i 1992, som fortsatt er ‘state of the art’.

    Og det må være mulig å få noen penger ut av.

    Og jeg har også mange andre forretningsideer, (som memoar-bøker og nettbutikk, osv.).

    Og dette leste jeg om på et ex-pat-forum, for nordmenn i ‘langtvekkistan’, at man burde få sin pensjonsbeholdning, sånn at man kunne bruke den på bolig eller hva som helst, istedet for å råtne på lav sosial-støtte i England, for eksempel.

    Så her ble jeg sveket av Nav, som bare tulla med meg.

    Ellers hadde jeg nok fått mer ut av 40-årene mine, (som liksom skulle være årene hvor jeg etablerte meg og fikk meg kone og hytte og hus og båt osv. og bra jobb og bra lønn osv.).

    Og det var ei Lunde hos Nav Larvik som tulla, med pensjonsbeholdningssaken.

    Og forliksrådet i Larvik ødela min kredittverdighet ved å kalle meg inn til møte uten å sende meg brev om det, (mens jeg bodde i England).

    Så jeg få jo ikke ordentlig internett osv., noe som er dumt når man driver med nød/varsel-blogg og web-design osv.

    Og jeg får ikke kryssordprogrammet mitt og de andre tingene mine fra City Self Storage.

    Og jeg får ikke skryte-brev fra Rimi-Hagen fra min Kvelde/Stokmarknes/Hurum/Nevlunghavn/Ås-onkel Martin Ribsskog.

    Osv. osv.

    Så dette må jeg klage på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    http://johncons.angelfire.com/rettighetssaker.html

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 7. mars 2018 kl. 15:25
    Emne: Klage/Fwd: Enda en purring/Fwd: Ny purring/Fwd: Purring/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Informasjon
    Til: “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>
    Kopi: Postmottak HTIL <postmottak@helsetilsynet.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, LO Postkasse LO <lo@lo.no>, “HRET (postmottak)” <post@hoyesterett.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, tilsynsutvalget@domstol.no, Postmottak@domstoladministrasjonen.no, fmoapostmottak@fylkesmannen.no, postmottak@fmoa.no, Lars Aasen <lbf@lbf.no>, postmottak@helsedir.no, torhild.gundersen@nav.no, post@opo1.no, HRW UK <hrwuk@hrw.org>

    Hei,

    jeg kan se på et tracking cookie-program, (se vedlegg), at staten/Helsenett sitter og nileser bloggen min, som noen slags ‘storebror ser deg’, fra George Orwell sin bok ‘1984’.

    Er dette riktig, lurer jeg.

    Dette mistenker jeg at er overtramp og snoking i folks private anliggender som staten ikke har noe rett til å blande nesa si oppi.

    Så dette må jeg klage på.

    Erik Ribsskog

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 5. mars 2018 kl. 13:25
    Emne: Enda en purring/Fwd: Ny purring/Fwd: Purring/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Informasjon
    Til: Postmottak HTIL <postmottak@helsetilsynet.no>
    Kopi: “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, LO Postkasse LO <lo@lo.no>, “HRET (postmottak)” <post@hoyesterett.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, tilsynsutvalget@domstol.no, Postmottak@domstoladministrasjonen.no, fmoapostmottak@fylkesmannen.no, postmottak@fmoa.no, Lars Aasen <lbf@lbf.no>, postmottak@helsedir.no, torhild.gundersen@nav.no

    Hei,

    nå var jeg igjen på møte hos Nav, i dag.

    Og igjen så begynner veilederen der, å ‘gnåle’, om sinnsykehus og tvangsinnleggelse, osv.

    Men jeg fikk opplyst, fra Blakstad sinnsykehus, i 2015.

    At det var en pakistansk sikkerhetsansvarlig ved UIO som det hadde klikka for.

    Og at folk der, var redde for Heimevernet, (som har valgt ut meg, til å være medlem der, (av forløperen til Derby), i 1996).

    Men da er det snakk om islamister, hvis de ikke liker Heimevernet, (vil jeg si).

    Ellers er det kanskje tyskerne, som ikke vil ha militære styrker nord for seg.

    (Han legen som tvangsinnla meg var en tysker ved navn Schneider, eller noe sånt.

    Og de hadde visst Heimevern i Tyskland, sa han, (da jeg prøvde å forklare at de ikke hadde rett til å gå inn der jeg bodde, selv om de hadde med to politifolk).

    Men det tviler jeg litt på, at de har.

    For det ville vel ikke de allierte latt Tyskland ha, etter Hitler-tida deres.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Så her må dere sender erstatning, sånn at jeg slipper å høre mer om dette tullet, (som jeg ble enig med lederen på sinnsykehuset at jeg skulle legge bak meg).

    For det spiller liksom ikke noe rolle, at jeg forklarer om dette, i det første møtet med veileder.

    Likevel blir det samme tatt opp på neste møte.

    Og min CV og Nav.no-profil er visst ‘sinnsyke’, på den måten, at de var så omstendelige, sa hu Nav-dama, (Gundersen).

    Men man kan si det sånn, at jeg har drevet med mye forskjellig.

    Men å ha en CV på 5-6 sider, det er liksom ‘styggdom’, for da blir firmaene redd for en, (sa hu også).

    Men da er man liksom gal da, hvis man har hatt mange verv/ansvar, osv.

    Det må da være positivt.

    Men hvis man er ambisiøs, og prøver å få med om alt man har gjort, på sin CV osv., så er man visst gal.

    Det er kanskje at noen har mer driv, enn andre.

    Og da er man liksom gal.

    Jeg har også en omsorgssvikt-sak mot min far, som tvang meg til å bo alene, fra jeg var ni år.

    Og er involvert i mange arve-saker.

    Og da er det vel greit å få med om forskjellige verv osv., for å forklare at man ikke er en nerd, fordi at man har studert data, liksom.

    Men da er man visst gal, (kan det virke som, fra det Nav sier).

    Så her må jeg få en klekkelig erstatning, for urettmessig tvangsinnleggelse.

    Det hører ikke noen steder hjemme, at jeg skal bli angrepet på Nav, mens dere i Helsetilsynet ikke gidder å svare engang.

    Det hører ingen steder hjemme, vil jeg si.

    Nav har også rotet bort søknader, byttet saksbehandler, operert med karensdager, ikke sendt meg vedtak per e-post/MittNav, fått meg kastet ut av hotell-rom tre ganger på like mange uker, på grunn av sommel/rot.

    Og har dratt meg til kontoret deres, (hvor de har ‘vimse-resepsjonister’ som driver med forsterkning, istedet for konvensjonelle resepsjonister), cirka femten ganger på fire uker.

    Og de har anbefalt meg å søke om kommunal leilighet, (da jeg sa at Utleiemegleren ikke godtok Nav-garanti).

    Men det var visst bare noe forsterkning/tull, (fra ei Anne Lise der), virker det som, for i møtet i dag, så sa veilederen at man måtte ha bodd i Trondheim i to år og ha folkeregister-adresse i Trondheim for å få kommunal bolig.

    Så det er altså bare at man blir mobbet og blir servert sludder da.

    Når de sier at man bare kan søke kommunal bolig.

    Og sa kan man ikke det likevel, viser det seg.

    For det som ble sagt var bare noe svada, som resepsjonisten bare spyttet ut liksom, for å gjøre narr, virker det som.

    Så dette tar jeg med her, for Nav har ikke en e-post-adresse for generelle henvendelser.

    Så hvor man skal sende Nav-klager nå, det kan man kanskje lure på.

    Erik Ribsskog

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 22. februar 2018 kl. 12:46
    Emne: Ny purring/Fwd: Purring/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Informasjon
    Til: Postmottak HTIL <postmottak@helsetilsynet.no>
    Kopi: “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, LO Postkasse LO <lo@lo.no>, “HRET (postmottak)” <post@hoyesterett.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, tilsynsutvalget@domstol.no, Postmottak@domstoladministrasjonen.no, fmoapostmottak@fylkesmannen.no, postmottak@fmoa.no, Lars Aasen <lbf@lbf.no>, postmottak@helsedir.no

    Hei,

    jeg var i dag hos Nav Trondheim.

    (Siden at jeg er arbeidsledig, og nettopp har flytta tilbake fra utlandet).

    Og da begynte ei Nav-dame, (i et møte), å spørre masse om da jeg var tvangsinnlagt, i 2015.

    Og det var ikke noe morsomt, (må jeg si).

    Hva har Nav med dette å gjøre, (lurer jeg).

    Jeg svarte som jeg fikk opplyst der, (på sinnsykehuset), at det liksom hadde klikka, for en pakistansk sikkerhetsansvarlig, ved UIO.

    Og det var jo sånn, at jeg ble enig, med lederen der, (på sinnsykehuset), om at dette var noe jeg skulle legge bak meg.

    Så det var nesten som å få et slag i trynet, (må jeg si), når Nav skulle prate om dette i dag.

    Da visste jeg nesten ikke hva jeg skulle si.

    Jeg har jo søkt om erstatning for urettmessig tvangsinnleggelse.

    Og det er vel bare rett og riktig, at jeg skal få det, (må jeg si).

    Men det er også greit, å forklare en sånn urettsmessig tvangsinnleggelse med, at jeg har fått erstatning for det.

    For da skjønner nok selv blondiner det, liksom.

    At det ikke var meg det var noe galt med.

    Men at det var noen forvirra idioter, (innen myndighetene osv.), som det hadde klikka for, liksom.

    (Jeg er jo også i Heimevernet.

    Men dette var en tysk lege, som ikke forstod hva Heimevernet var, osv.

    Samt noen islamister visstnok, som ikke likte Nato/Heimevernet.

    Så det skulle tatt seg ut, at Heimevernet håndplukker galninger, til sine innsatsstyrker, (jeg var i 2018 Støtteområdet, (forløperen til Derby), i mange år etter endt førstegangstjeneste).

    Her må jeg få en klekkelig erstatning.

    Sånn at folk forstår at det ikke er jeg som er gal.

    Men tyskerne har en agenda om at de ikke vil ha soldater nord for seg, (leste jeg en gang på et bibliotek i Danmark).

    Så dette er nok politisk, hvis jeg skulle tippe.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 9. september 2017 kl. 13:46
    Emne: Purring/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Informasjon
    Til: Postmottak HTIL <postmottak@helsetilsynet.no>
    Kopi: “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, LO Postkasse LO <lo@lo.no>, “HRET (postmottak)” <post@hoyesterett.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, tilsynsutvalget@domstol.no, Postmottak@domstoladministrasjonen.no, fmoapostmottak@fylkesmannen.no, postmottak@fmoa.no, Lars Aasen <lbf@lbf.no>, postmottak@helsedir.no

    Hei,

    venter fortsatt på erstatning, (altså økonomisk erstatning), for urettmessig/ulovlig/feilaktig tvangsinnleggelse(r), i 2015.

    Erik Ribsskog

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 21. juni 2016 kl. 22:43
    Emne: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Informasjon
    Til: Postmottak HTIL <postmottak@helsetilsynet.no>
    Kopi: “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, LO Postkasse LO <lo@lo.no>, “HRET (postmottak)” <post@hoyesterett.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, tilsynsutvalget@domstol.no, Postmottak@domstoladministrasjonen.no, fmoapostmottak@fylkesmannen.no, postmottak@fmoa.no, Lars Aasen <lbf@lbf.no>, postmottak@helsedir.no

    Hei,

    jeg har tidligere klaget til helsemyndighetene om at jeg ble tvangsinnlagt, (selv om jeg er i Heimevernet osv.), i fjor vår.

    Og nå var fem folk fra Asker og Bærum legevakt på døra mi, litt etter klokken 21.

    Jeg sov som en stein, for jeg har litt dårlig døgnrytme, og hadde hatt en våkenatt.

    Så det passet vedlig dårlig.

    Og det var bare tull, som ifjor.

    Det står i skrivet som ei blond legedame ga meg, at jeg har undratt meg legeundersøkelse etter bekymringsmelding.

    Men jeg har ikke hørt noe om bekymringsmelding eller legeundersøkelse.

    Så dette er bare tull.

    Og det er et annet navn, som er streket over, med svart, på arket, (som bare er en kopi), og mitt navn er skrevet med blyant/penn.

    Så dette er bare noe tull, vil jeg si.

    Legedama sa at det var Nav som hadde sendt bekymringsmelding.

    Men det var nytt for meg.

    Så dette er noe tull bak ryggen min.

    Noe som er kvalmende, må jeg si.

    Og den Nav-saken tar jeg med Sivilombudsmannen og Spesialenheten, (forklarte jeg, til hu legedama).

    Så her bruker man ‘Sovjetrussiske’ metoder, for å stoppe demokratiet, mener jeg.

    Det var også snakk om en bekymringsmelding, fra en nabo.

    Jeg bor på tidligere Thon hotell Høvik, (tidligere Esso motorhotell).

    Og dette er litt som et asylmottak, med hundrevis av tidligere hotellrom, fylt med utlendinger.

    Og som jeg forklarte til legedama, så pleier jeg å gjøre ting, som å dra med Stena Lina, cirka en gang i måneden, for å få lufta meg litt, med kino og diskoteket og sosiale ting.

    (Og jeg er også på Facebook, osv.).

    Så jeg har ikke noe kontakt med disse russiske og afrikanske naboene her, (som flyr rundt i undertøyet og lager apelyder og sånn, om kveldene, i helgene).

    Så kjenner ingen av naboene mine, må jeg innrømme.
    Så det må være noe kveming, (på afrikansk vis), i såfall, hvis noen naboer har sendt bekymringsmelding, mener jeg.
    For her bor det hundrevis av folk.
    Så man må oppføre seg, som om man bor på hotell, mener jeg.
    Og det er grenser for hvor morsomt det er, å sitte og skravle, ved postkassene, langs Ramstadsletta.
    Det blir som noe russisk, (eller øst-europeisk), mener jeg.
    Så noen bekymringsmelding, fra noen klamme naboer, (jeg har ikke blitt introdusert for noen naboer, og har bare prata med husverten og vaktmesteren her, for man må kjøpe ‘poletter’ til vaskekjeller, osv.).
    Det blir som noe tull, mener jeg.
    Og jeg fikk ikke oppgitt hvilken nabo, som det skulle ha vært.
    (På en postkasse står det tullenavnet Johan Snusmumbrikken.
    Så dette er kanskje litt som et tullested da.
    Og da bilforretningen som leier her hadde ombygging, så var det som et diskotek her, med show-girls, i glitrende sølvkjoler, i det tidligere konferanserommet.
    Men det var noen innlede luksusmodeller, og ikke noen naboer, som jeg så, da jeg skulle ut for å hande noe mat, i hovedstaden, sånn som jeg forstod det.
    De damene som bor her er mye mer kjedelige, vil jeg si).
    Jeg vedlegger en kopi av dette ‘terror-skrivet’ deres, og venter fortsatt på erstatning for denne ‘Sovjetstat-virksomheten’ deres.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2016-06-15 23:10 GMT+02:00
    Subject: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Informasjon
    To: post <post@spesialenheten.no>
    Cc: “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, nav.baerum@nav.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, Lars Aasen <lbf@lbf.no>, postmottak@asd.dep.no, LO Postkasse LO <lo@lo.no>, “HRET (postmottak)” <post@hoyesterett.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, tilsynsutvalget@domstol.no, Postmottak@domstoladministrasjonen.no, “post@inkassoklagenemnda.no” <post@inkassoklagenemnda.no>

    Hei,

    jeg viser til et brev, (se vedlegg), som jeg mottok, fra politiet, i dag.

    Jeg må klage på dette.

    Det strider mot min rettferdighetsfølelse, at jeg, skal straffes, for dette.

    Dette var noe, jeg gjorde i nødverge, når Nav nektet meg penger til mat og drikke osv., (i sommervarmen).

    De sendte kun husleie-penger for juni, (av en uforståelig grunn).

    Og jeg skulle visst bare leve, av luft og kjærlighet, i juni.

    Og dette er ikke første gang, at noe lignende skjer, (se videresendt e-post).

    De bare kødder og kvemer, på Nav, må jeg si.

    Jeg fikk snakke med ei Mary i resepsjonen, (og ei kollega av henne, i resepsjonen), og det var alt.

    Jeg må få prate med en saksbehandler, når jeg drar til Nav, mener jeg.

    Så her er det Nav som tuller og provoserer.

    De vil ikke høre på meg, men begynner bare å finne på grunner, til å nekte, å gi meg penger.

    Nav ønsker meg nok død, siden at de tulla, når jeg bestilte pensjonsbeholdningen min, mens jeg bodde, i Leathe Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Da kvema bare Nav og sendte ikke pengene.

    Og dette som skjedde, (at hu Mary ‘babler’ om at de skal ringe innen 48 timer, noe som er forkastelig, mener jeg, for man kan vel ikke gå med mobilen teipet til øret, i 48 timer, og det uten mat og drikke, nei her må Nav hjelpe folk når de drar til deres kontor, mener jeg).

    Det minner om noe som skjedde, i England, for noen år siden.

    Så her har noen bokstav-gjenger, eller lignende, lest på min blogg, og så kvemer og plotter de og spiller gate-teater, ut fra at de har på uetisk måte spionert på meg, via å lese min blogg, virker det som.

    Dette må jeg klage på.

    Her må Nav sende min pensjonsbeholdning, (som jeg bestilte, for mange mange år siden), og slutte med sine provokasjoner, mener jeg.

    Jeg har også flere titalls politiklager, fra før, hos Spesialenheten.

    Og disse klagene blir bare ignorert.
    Så dette er som at dere ikke eier skam, vil jeg si.
    Spesialenheten er korrupte og nekter å gjøre jobben sin, virker det som.
    Jeg ringte Kripos i 2005, og forklarte at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt av mafian, (på Rimi Bjørndal, hvor jeg jobbet), i 2003.
    Og så har nok politiet istedet begynt å tulle med meg, istedet for å gjøre jobben sin.
    For de synes kanskje det er enklere å tulle med en vanlig borger istedet for de skumle kriminelle da.
    Så både Nav og politiet ønsker meg død, mistenker jeg.
    Og da må jeg nesten kaste en stein, for å få penger til mat og drikke.
    Jeg har gått handel og kontor, og alt mulig, men Nav bare kødder med meg.
    Så dette er som noe fra bak jernteppet, før muren falt, mener jeg.
    Så her må dere skjerpe dere.
    Politiet skriver også på brevet, at jeg bor, i leilighet 100.
    Men det har jeg aldri sagt.
    Så det er tydelig, at politiet er korrupte, (som korrupte sørstats-politi-folk, som man vel noen gang hører om), og ikke ville, at jeg skulle få, dette brevet.
    Så disse korrupte og sleipe politi-folka må jeg klage på.
    De skriver også: ‘Stien’ istedet for: ‘Stein’.
    Og ‘vindus_a_rute’, istedet for: ‘Vindusrute’.
    Min grandonkel Øivin Ribsskog var lensmann i Aurskog, og han skrev en bok, som het hemmelige koder og tegn, (eller noe i den duren).
    Og dette forbryterspråket, (som min grandonkel skrev om), har nå politiet selv begynt å bruke, synes jeg, at det virker som, fra disse nevnte skrivefeilene.
    Og det er også rart at det tsåt noe om politimesteren i Oslo, i brevet.
    For dette skjedde i Sandvika.
    Og såvidt jeg vet, så ligger Sandvika i Bærum og ikke i Oslo.
    (Selv om Sandvika for meg, egentlig er en strand, ved Berger, i Vestfold.
    For jeg er ikke fra Bærum, men ble sendt hit, fra Nav Grunerløkka og Skullerud.
    Da jeg flyttet tilbake til Norge, etter ti år, i England, i 2014.
    Og igjen ble jeg sendt til Bærum, av Nav St. Hanshaugen, (på Bislett), da jeg flyttet tilbake igjen til Norge, (fra Danmark), i fjor.
    Og her i Bærumsbygda blir jeg bare tulla med, av tingretten og namsfogden osv., som er korrupte, vil jeg si, og sender meg til forliksrådet og alt mulig, og gir meg betalingsanmerkninger og den slags, selv om dette er saker, som er til behandling, hos Inkassoklagenemda.
    Noe jeg har forklart disse ‘bygde-domstolene’ om.
    Så dette må jeg klage på.
    Jeg er snart 46 år gammel, og derfor, så er det ikke sunt for meg, å gå uten mat og drikke, tror jeg.
    Og jeg har aldri vært i fengsel, og aldri fått bot, (kun en parkeringsbot, en gang jeg handla, på Rema Ila vel, hvor det nå er treningsstudio).
    Så dette må jeg klage på!
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2016-06-04 0:00 GMT+02:00
    Subject: Klage/Fwd: Informasjon
    To: “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>
    Cc: nav.baerum@nav.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, Lars Aasen <lbf@lbf.no>, post <post@spesialenheten.no>, postmottak@asd.dep.no, LO Postkasse LO <lo@lo.no>

    Hei,

    jeg har gitt Nav Bærum mitt nye mobilnummer flere ganger, (seinest til ei Mary der på torsdag), men de later som at de ikke har fått det telefonnummeret, virker det som.

    Og de pleier å stoppe livsopphold-pengene, uten grunn.

    Da må jeg vanligvis gå dit.

    Og da begynte ei Anita der, å si noe med ‘kjøringa’, som for å mobbe meg, for at jeg ikke kjørte, (virker det som).

    Og jeg har hatt problemer med en røykvarsler som står over kjøkkenbenken, her jeg bor.

    Og har av den grunn ikke laget kjøttdeig-retter, på mange måneder, (jeg har jobbet som tømmerhogger blant annet, og trenger en del mat).

    Og da har jeg fått jernmangel, virker det som.

    Og forrige måned, kjøpte jeg jerntabletter, og ble da bedre igjen, (etter å ha vært dårlig, i påsken).

    Og jeg har også begynt å trene.

    Men jeg tror at jeg trenger ordentlig med mat osv., på grunn av det at jeg var dårlig, i påsken.

    Og når Nav da bare stopper pengene, uten grunn, og når jeg da går dit.

    Så må jeg få snakke med en saksbehandler.

    Jeg har gått handel og kontor.

    Og hvis man sender et brev, så skal man få svar per brev, osv.

    Og det må også gjelde, når jeg går til Nav.

    Da må jeg få snakke med en ansvarlig der.

    Men de begynner med noe telefon-surr.

    Og det var greit, når de ringte, innen stengetid, og ryddet det opp.

    Men på torsdag, så gjorde de ikke det.

    Og i den varmen.

    Så hvis jeg ikke hadde knust den ruta, (i et anfall av solstikk, må jeg si, for jeg måtte sitte i sola, mens jeg ventet på at de ikke ringte, (for å si det sånn), for på biblioteket, så står det noe om, at det er en times frist, (selv om jeg vanligvis går på Nasjonalbiblioteket, for jeg er egentlig ikke fra Bærum, men Nav Grunerløkka og Nav Skullerud sendte meg til Bærum da jeg flyttet tilbake fra England i 2014, og Nav Bislett det samme, da jeg flyttet tilbake fra Danmark, ifjor).

    Og på et brev jeg har, så står det, at de skal sende pengene, den siste dagen, i måneden.

    Men de sender aldri før neste måned, (untatt hvis den siste er en fridag).
    Så da jeg var på Nordea Sandvika i dag, for å høre om jeg hadde fått penger, så klagde ei nordlending-dame på at kontoen hadde vært overtrukket.
    Men det blir den hver måned, for Nav sender pengene til livsopphold etter at Nordea belaster gebyrene for kortbruk, på slutten av hver måned.
    Og jeg har jobbet i Rimi/Hakon-gruppen i tolv år, så jeg er vant med der, (for min kollega Irene Ottesen visste sånt, husker jeg), å vite, at pengene kommer inn på konto, den siste i måneden.
    Men sånn gjør ikke Nav det, for å si det sånn.
    Men denne måneden, så var ikke det problemet.
    For da tenker jeg bare sånn, at jeg får pengene den første.
    Men det fikk jeg ikke, denne måneden.
    Så jeg gikk til Nav, den andre.
    Men da ble jeg bare tulla med, må jeg si.
    Og jeg spurte om hva Nav Bærum-sjefen het, men hu Mary bare unnlot å svare.
    Så jeg blir ikke møtt med respekt, fra Nav.
    Jeg er et menneske, som trenger mat og drikke, som andre mennesker.
    Og dopapir, hadde jeg ikke mer igjen av nå.
    (Siden at jeg ikke hadde fått livsopphold-pengene, som jeg er avhengig av).
    Min stesøster Christell Humblen, fortalte en gang, (på 90-tallet), at hu hadde vært, på jorda rundt reise, og i ørkenen, så måtte hu bruke den venstre hånda, som ‘toalett-hånd’.
    Men jeg har ikke vært i ørkenen, så det har ikke jeg lyst til å gjøre, for å si det sånn.
    Så det må jeg klage på.
    Da jeg snakka med Mary, rett før klokken 15, (den andre gangen jeg snakka med henne), på torsdag.
    Så stod det en Securitas-vekter, (med grått og svart ‘OJ-skjegg’, må man vel si), rett bak meg.
    Så det blir svett og klamt der, mener jeg.
    Og han ropte også etter meg, etter at jeg på vei til Rema, (etter å ha knust ruta).
    Og han sa at jeg skulle sette meg ned.
    Og beklagde seinere at han hadde skreket til meg.
    Og Nav-sjef Bøhn, som dukka opp der, snakket om følelser, med en pakistansk Securitas-vekter.
    Som svarte at han ikke ‘klarte’ noen.
    Var det baksnakking av meg, lurte jeg.
    Jeg ble litt fremmedgjort der, må jeg si.
    Før han ene fra politiet, (ikke hu afrikanske, men han norske), lurte på, om jeg ville være med, på et eller annet vagt.
    Det ble som noe rart, må jeg si.
    Og hu afrikanske politidama, stod litt nærme.
    Så jeg ble tørr i munnen, og fikk nesten et illebefinnende.
    For jeg er snart 46 år, og har ikke trent så mye, de siste årene, (før jeg begynte igjen, når for en drøy måned siden).
    Så det er helt håpløst, må jeg si.
    Det er som at Nav, ikke vil mitt beste, eller at de liksom tester meg.
    Og at jeg liksom må ‘klikke’, for at de skal være brydd med, å ta meg, på alvor.
    Så dette må jeg klage på.
    Dette er helt uholdbart, mener jeg.
    Jeg forstår at det er feil, å knuse, en sånn rute.
    Og jeg er glad for, at ingen ble skadet.
    Men hva skal en stakkar gjøre, når en blir tullet med sånn.
    Som jeg sa til de to politifolka, de to vekterne, Bøhn og gårdeieren.
    Så er det for mye forlangt, mener jeg, at man skal gå, uten mat og drikke, i 48 timer, (spesielt i denne varmen).
    (For hvis jeg drikker sånn vanlig vann fra springen, (som hu afrikanske politidama sa, hu ville visst at jeg skulle leve på vann og brød, eller noe sånt), så får jeg mye luft i magen, (som fra før er litt tjukk), virker det som.
    Og det er ikke bra for helsen min, tror jeg.
    Og heller ikke det, å ikke spise ordentlig mat, er bra, tror jeg.
    Og ei Janniche Fjellhaug, fra Bergen, (som bor i Rykkinn vel), som jeg har chatta med, på nettet, på 90-tallet, har advart meg, mot å drikke vannet, i springen.
    Selv om hu ikke ville si hvorfor.
    Men jeg er ikke så ‘fanatisk’, når det gjelder det.
    Men å _bare_ drikke vann fra springen.
    Det er jeg ikke sikker på, om er så lurt, (ihvertfall ikke hvis man er litt tjukk, som meg).
    Så dette må jeg klage på.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Dessuten, så bestilte jeg, min pensjonsbeholding, (som nå er på cirka en million), da jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde, fra 2004 til 2014).
    Jeg har nemlig jobbet, i England, og har pensjonsrettigheter der.
    Hvis jeg hadde fått disse pengene, så hadde nok min virksomhet der gått bra, og jeg hadde nok kunnet leve av den etterhvert.
    Så disse pengene venter jeg fortsatt på.
    Og det leste jeg om, på et nettforum, for norske ‘ex-pat-folk’, at man kunne bestille, når man bodde, i utlandet.
    Men Nav begynte bare å ‘kveme’, når jeg ba, om disse pengene.
    PS 2.
    Dessuten, så var jeg arbeidstager, og hadde opp til 300.000 i inntekt, (det var vel i 2002), i årene før jeg flytta, til England, (i 2004).
    Og da måtte jeg flykte, fra England, for jeg ble tullet med, av britiske myndigheter.
    Og da fikk jeg ikke arbeidsledighetstrygd.
    Det lurer jeg på om jeg skulle hatt, for jeg flyktet til England, (i 2004), etter å ha overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi Bjørndal, i 2003.
    Og da jeg bodde i Danmark, i fjor, så fikk jeg ikke arbeidsledighetstrygd der, (enda jeg hadde sagt til Ingrid Øyen, hos Nav, at jeg hadde blitt jobbsøker, etter å ha studert).
    Så jeg måtte pante tomflasker, før danskene fikk meg ‘transportert’ tilbake til Norge.
    Så Nav har bare tulla, i ‘alle år’, må jeg si.
    Så dette må jeg klage på.
    Her må jeg få min pensjonsbeholdning pluss en stor erstatning for ‘tort og svie’, mener jeg.
    ———- Forwarded message ———-
    From: (PK) NAV Bærum <nav.baerum@nav.no>
    Date: 2016-06-03 10:55 GMT+02:00
    Subject: Informasjon
    To: “eribsskog@gmail.com” <eribsskog@gmail.com>

    Vi har forsøkt å få tak i deg pr telefon på tlf. 93667792. Vi har kommet til en telefonsvarer og vil derfor informere deg pr e-post.
    Med bakgrunn i hendelsen i går er du utestengt fra NAV Bærum i perioden 02.06.16 – 01.09.16. Du får beslutningen skriftlig pr post. Du kan henvende deg til NAV Bærum skriftlig.
    Det overføres livsopphold på kr 5850,- i dag.
    Med vennlig hilsen

    NAV Bærum