PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Rimi
-
Mer fra Rimi
Da jeg jobba, som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi 3164 Lambertseter.
(Noe jeg jobba som fra sommeren/høsten 1994 til våren 1996).
Så var det en gang sånn, (antagelig høsten 1994, eller noe i den duren), at jeg ble sendt, på frukt/grønt-kurs, hos Gartnerhallen.
(For Rimi skulle begynne med, å legge opp frukta sjøl).
Og på det kurset, så satt jeg nesten ved siden av, min tidligere Rimi Munkelia-kollega Terje Sjølie, (som i våre dager vel er mer kjent som en nynazist som er dømt for drapsforsøk).
Og i mellom oss, så satt Sjølie sin kollega.
(Disse jobbet på Rimi Ljabru eller Rimi Oppsalstubben, eller noe i den duren.
Noe sånt).
Og kollegaen var ei dame, med rødt hår.
Og hu dama, (som var i begynnelsen av 20-årene vel).
Hu skjelte så mye, at jeg ikke klarte å si sikkert, om det var meg hu prata til, (eller ikke).
Og det var en ting.
Men nå kom jeg på noe mer, liksom.
Og det var at distriktsjef Anne Katrine Skodvin, noen uker/måneder etter dette, (var det vel muligens), sa til meg, (i et slags ekstra-karriere-møte).
At hu hadde hørt, at jeg ikke klarte, å se folk i øya.
(Noe sånt).
Og at hvis jeg fortsatte sånn, så var hu ikke interessert i, å fortsette med, å samarbeide med meg, om min karriere-plan, (i Rimi), osv.
Og nå tenker jeg, at.
Var det hu ‘skjele-rødhetta’, (eller Terje Sjølie), som sa dette, til Anne Katrine Skodvin?
Det ble jo i såfall latterlig.
Ei som skjeler så mye, kan man ikke se i øynene, (vil jeg si).
Da må man selv skjele like mye.
(Og på samme måte).
Så dette ble muligens, som noe idiotisk og som noe sabotasje, (mot min karriere osv.), vil jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
I timene etter 22. juli-terroren, så trodde noen, at Terje Sjølie, (som forresten aldri har hatt blondt hår, såvidt meg bekjent hvertfall), var involvert:
-
Mer fra Liverpool
Søndag kveld, så gikk jeg, til Tesco Express-butikken, (som holder til hos en Esso-bensinstasjon), i Queens Drive.
Og ei brunette, (som bar på en stor pose potetgull), lagde propp der, (må jeg si).
Og i kassa, så hadde de to kasserere og en slask, som stod og hang, (eller om han halvveis satt), mot kassene, og skrev tekstmeldinger.
Og den slasken, var også en Tesco-ansatt, (la jeg merke til).
Det dukka opp et eldre kunde-par, som bestod av, ei dame i rullestol.
Og en mann som dytta.
Så det var kanskje de, som han slasken, sendte tekstmeldinger til.
For at de liksom, skulle gå i veien, for kundene.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det var også to ‘terrorist-kunder’ der, (eller om man skal si ‘islamist-kunder’), la jeg merke til.
Og da jeg skulle i kassa.
(Etter å ha tatt noen ‘ekstra-runder’.
For å summe meg litt, etter å ha sett, han slasken.
Og for å la ‘rullestol-folka’ gå før).
Så var det bare en kasserer der.
Og masse ‘nazist-kunder’, (eller hva man skal kalle dem).
Og kassereren stappa alle varene mine, oppi _en_ pose.
Og da jeg ba om et par poser til.
Så fikk jeg bare en pose til.
Og kassereren begynte å si patroniserende ting, som: ‘Don’t worry’, osv.
Så jeg ble trakassert, (vil jeg si).
Og han spurte også: ‘Petrol’.
Men det har aldri noen spurt meg om før, når jeg har handla, på en bensinstasjon.
Selv ikke når jeg kjørte dit, (med HiAce-en eller Sierra-en, (to biler, som jeg hadde, på 90/00-tallet)).
Så det var rimelig frekt, å si, av han kassereren, (må man vel si).
Og kassereren sa også: ‘All sorted’, altså ‘alt i orden’.
Men da hadde ikke kasseren spurt meg, om jeg ville ha kvitteringa.
Så det temaet, (om jeg ville ha kvitteringa), måtte jeg selv ta opp, (som kunde).
Og det strider mot all opplæring, som jeg noengang fikk, i de tre matbutikk-kjedene/organisasjonene, (CC Storkjøp, Matland/OBS Triaden og Rimi), som jeg jobba i, (fra 1989 til 2004).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Liverpool
I dag har jeg vært, og kjøpt, en ny stol.
(Etter at den ‘midlertidige’ camping-stolen, fikk nok).
Og de hadde ikke så bra utvalg, der jeg var, (på B&M Utting Avenue).
Så jeg endte opp med, en ‘stressless-aktig’ stol.
Men jeg har tenkt til, å ha stolen, foran et bord.
Så å slå den ut, blir nok ikke, så veldig aktuelt.
(Da må jeg eventuelt flytte bordet eller stolen).
Og jeg er ganske tung nå, (etter å ha jobbet, som tømmerhugger, (i Kvelde), og etter å ha jobbet med kroppsarbeid, i infanteret og i Rimi), så jeg trenger, en ‘ordentlig’ stol, da.
(For å si det sånn).
Men arm-lenene, på denne stolen, var rimelig tynne.
Så denne stolen, var ikke så bra.
(Må jeg si).
Så det er mulig, at dette også, blir en slags midlertidig stol.
(Vi får se).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
-
Jeg har jobbet, i Rimi, i Oslo og Follo, fra 1992 til 2004. Og iløpet av den tida, så solgte jeg ikke, en eneste fersk reke, (for å si det sånn)
http://www.dagbladet.no/mat/heftig-kamp-om-rekekundene—minst-n-kjede-ma-selge-med-tap/68499035
PS.
Og da jeg jobba, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden.
(Noe jeg gjorde, studieåret 1991/92).
Så solgte/pakket jeg ikke, en eneste fersk reke, (sånn som jeg husker det).
(Selv om jeg husker, at jeg pakket, hele fisk, (for eksempel laks og torsk), osv.).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men nå hadde vi, i alle Rimi-butikkene, en egen frysdisk, for frosne Grønlands-reker, (var det vel).
Og de solgte ganske jevnt og trutt, (husker jeg).
Men ferske reker, det er vel, for det meste, en ‘Sørlands-ting’, (må man vel si).
Selv om det smaker veldig godt, (husker jeg).
For faren min, er veldig ‘fan’, av ferske reker.
Og pleide å kjøpe de, på kaia, i Oslo, (fra en fiskebåt).
Selv om det var sånn, da jeg gikk, på NHI.
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
At en medstudent der, fra Hurum, (en som het Thomas vel), sa til meg det, at de ‘ferske rekene’, som ble solgt, fra kaia, i Oslo, de var frosne reker, som var tint, med varmt vann.
(Noe sånt).
For han NHI-karen, hadde jobba, som hjelpegutt, på denne fiskebåten, (sa han).
Men det var også sånn, en gang, (på begynnelsen/midten av 80-tallet), i Holmsbu.
(I Støa, heter det vel muligens).
At min far, og Idar Sandersen, (kan det vel ha vært), og meg.
Vi gikk, (eller om vi kjørte), til Støa, (var det vel), fra Bergstø, (ikke langt unna).
Og da, var det sånn, at det plutselig dukket opp, en fiskebåt.
(Eller om fiskebåten nettopp hadde dukket opp der, da vi kom fram, til brygga/kaia).
Og han fiskeren, hadde nettopp kokt reker, (ombord i fiskebåten).
(Og dette fikk faren min ‘snusen i’, da).
Og så spiste vi ferske reker, på brygga der, da.
(Husker jeg).
Og det var veldig god mat.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og da faren min dro meg med, ned til Jugoslavia, (sammen med Haldis Humblen og hennes datter Christell Humblen), sommeren 1980.
Så var det sånn, at den første dagen/kvelden, i Jugoslavia.
Så kjøpte vi hummer, (på et hotell), husker jeg.
(Etter å ha kjørt, i tre-fire dager, gjennom ‘hele’ Europa).
Og denne hummeren, åt vi utendørs, (med tilbehør), på en liten hotell-restaurant vel, (om kvelden), husker jeg.
Og det var også veldig god mat.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Men om Oslo/Follo-folk, vil ha, disse ‘havets fristelser’, (som min Rimi-butikksjef-kollega Arne Risvåg, (som bodde på Kolbotn), omtalte disse rettene, (som han ikke likte), som).
Det veit jeg ikke.
Men man kunne kanskje prøvd, å tatt inn, en kasse, (med ferske reker), til helga, liksom.
(I en budsjett-butikk, i Oslo/Follo).
Men det kan kanskje, bli en del lukt, fra disse rekene.
Min far åt mye (ferske) reker, nede hos sin samboer Haldis Humblen, (på 80-tallet), ,husker jeg.
Og da var det vel sånn, at det var smartest, å ta ut rekeskall-søppelet, før neste dag.
For dagen etter, så lukter, sånn rekeskall-søppel, veldig vondt da, (sånn som jeg husker det).
(Det var vel min fars stedatter Christell, som først begynte å klage, på dette.
Noe sånt).
Så hvis man selger disse ferske rekene, så må man nok muligens, være veldig nøye, med renhold, osv.
Så det blir kanskje, en del ekstra-arbeid, (når det gjelder renhold), hvis man ønsker å selge, ferske reker, (i en budsjett-butikk).
Og dette, (ferske reker), er kanskje sånn mat, som folk ønsker å spise, på brygga liksom, (for eksempel).
(For å si det sånn).
Men det selger/solgte vel ganske mye, (av ferske reker), fra fiskebåten(e), på kaia/brygga, i Oslo.
Så den varen, ville vel kanskje solgt, fra matbutikkene, i Oslo, også.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men det er mulig, at Meny selger ferske reker.
Det er kanskje en vare, som er mer aktuell, for Meny, (å selge), enn for budsjett-butikkene, liksom.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Plakaten ovenfor, er visst, fra en Rema-butikk.
Og den plakaten, står det ikke noe logo på.
Og det er ikke, noen farge, bak prisen, heller.
Så den plakaten er, litt kjedelig, (og lite selgende), må man vel muligens si.
(Og er nok ikke, i samsvar, med Rema sin profil.
Uten at jeg kan den på rams, liksom).
Det morsomste er, at det står PLU-koden, (på pris-plakaten), vil jeg si.
Da blir det, litt russisk nesten, (må man vel si).
For jeg tror, at kundene bryr seg, et sted sola aldri skinner liksom, når det gjelder, nøyaktig hvilken kode, som disse rekene, skal slås inn på, i kassa.
(For å si det sånn).
Kundene husker nok da heller kiloprisen.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og så sjekker de nok heller, (på kvitteringa), om den har blitt slått inn riktig.
Istedet for, å liksom stå, over kassadama, for å prøve å se, om hu trykker, på akkurat de og de tall-knottene, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Så her må butikk-lederne, henge opp, en lapp, i kassa.
Og på den lappen, må det stå, hvilken kode, som ferske reker, skal slås inn på, da.
(For å si det sånn).
Så den informasjonen.
(Hvilken kode, som ferske reker, skal slåes inn på).
Den hører hjemme, i kassa.
Og ikke på pris-plakaten, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg kan ikke huske, at jeg noen gang har sett, en Rema-butikk, med selvbetjenings-kasse.
Men det er mulig, at Rema Teie, (fra Dagbladet-artikkelen), har noen sånne kasser.
(Hvem vet).
Og da er det kanskje greit, å prøve, å lære kunden PLU-koden, for ferske reker.
(Allerede ute i butikken).
Det er mulig.
Men da viser nok dette, at det blir, en rolle-blanding, i butikkene, med disse selvbetjenings-kassene.
(Vil jeg si).
Kundene blir både kunder og butikk-folk, (må man vel nesten si).
De må lære seg PLU-koder og å scanne strek-koden med riktig vinkel, osv.
Og ikke slå feilslag, osv.
Når en kasserer slår feilslag, så er det jo butikken sin feil.
Men når en kasserer kan slå feil.
Så kan jo en kunde slå feil og.
Og da blir det kanskje, en juridisk gråsone.
Er kunden da å regne, som ansatt, eller kunde/butikktyv, liksom?
Hvis han skal regnes som ansatt, så må butikken si, at det er menneskelig, å gjøre feil.
(For det sier de jo, hvis en kasserer, slår feil).
Så kundene får altså, en dobbelt-rolle, (når de bruker selvbetjenings-kasser), vil jeg si.
De blir både kunde og butikk-medarbeider, liksom.
(Noe sånt).
Så dette med selvbetjenings-kasser, var det kanskje, noe tull, å ‘hive inn’, i butikkene.
(I forrige tiår).
For da får kundene også, en slags ‘sjef’, som står, og skriker til dem, hvis de glemmer, å slå inn, en bærepose, (for eksempel), på riktig måte.
For riktig måte, å slå inn bæreposer.
Det varierer, fra kjede til kjede, og fra land til land, da.
For å si det sånn.
Så kundene burde kanskje, fått opplæring/kurs, i å bruke, disse selvbetjenings-kassene.
(Noe sånt).
Og hvorfor ikke ha standarder, som er like, i alle kjedene, (når det gjelder hvordan man slår inn bæreposer, for eksempel).
Nei, det er kanskje vanskelig, å gjennomføre.
(Siden at disse kjedene, er konkurrenter, liksom).
Så kundene blir kanskje til slutt ‘surrete’, for det blir til slutt som, at de jobber, i mange butikk-kjeder, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg har også spist russisk kaviar forresten, (på Kiel-ferja, i 1979 eller 1980).
Og det var jo også, litt godt.
Eller, det er ihvertfall, en kjent delikatesse.
Og kreps har jeg også spist, (muligens på Pers hotell, eller noe sånt).
Så det er mye sjømat, de kunne solgt mer av, i matbutikkene.
Når det gjelder fersk mat.
(Men om russisk kaviar, er fersk, eller ikke.
Det kan man kanskje lure på).
Nordmenn har jo ganske god råd, for tida.
Så det er mulig, at vi burde hatt fler butikker, som solgte, litt mer ‘luksus-varer’, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Dette, (svinn-redusering), jobbet jeg mye med, som butikksjef, i Rimi, (spesielt år 2000, som butikksjef, på Rimi 3164 Lambertseter). Og her kan man se, at Ikea måler svinnet, for å dermed kunne redusere det. Og det var også ‘mantra-et’, i Rimi, at alt som ble kastet, skulle skrives opp, på svinn-lister
PS.
Men ‘i våre dager’, så prises varene, til halv pris, (istedet for at de blir kastet), i butikker, som Kiwi og Rema.
Og da får man ikke, like god oversikt, over svinnet.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Og da kan man lett havne, i en slags ‘ond sirkel’, ved at man kaster, (og priser ned), mer og mer varer, hver måned.
Så dette å prise ned varer, med dårlig dato, til halv pris.
Det er ulønnsomt, for butikkene, (vil jeg nesten si).
Det er bedre da, å heller kaste maten, som går ut, på dato, (vil jeg si).
For da kan man, ‘i samme slengen’, registrere svinnet.
Og så bruke dataene, fra denne svinn-registreringen, for å planlegge, hvordan man skal få mindre svinn, neste måned.
(For å si det sånn).
Mens hvis man ikke registrerer svinnet, og bare priser ned dato-varer, til halv pris.
Da vil man ofte, få mer og mer svinn, hver måned.
(Må man vel si).
Og dårligere økonomiske resultater ofte, (for butikken), vil jeg si.
Og hvis det er sånn, at Kiwi, (for å ta en eksempel-kjede), både registrerer svinnet og priser ned dato-varene til halv pris.
Da lurer jeg på, om maten, har godt, av dette.
For denne registreringen, gjorde vi i Rimi ihvertfall, i rom-temperatur, (inne på lageret).
Og å ha dato-kjølevarer, i rom-temperatur, (i X antall timer), mens man registrerer, disse varene.
Og mens man priser ned, disse varene.
(Og innimellom avløser pause i kassa, og tar retur og tipping.
Osv., osv.).
Da blir disse dato-kjølevarene, litt skumle, å spise etterhvert, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Og det er også sånn, at Kiwi, legger dato-kjølevarene, (som de selger til halv pris), i en slags ‘grise-binge’.
Hvor de blander kjøtt og frukt og alt mulig rart.
Men da jeg jobbet, i butikk, så fikk vi ikke lov til, å blande frukt og kjøtt.
For det er noe som heter: ‘Kryssforurensing’.
Og derfor, så måtte vi bruke, en annen kniv og en annen fjøl, når vi delte vannmelon.
Enn hvis vi skulle ha skåret opp kjøtt, (for eksempel).
(Noe som sjelden, var en arbeidsoppgave, (å skjære opp kjøtt), i Rimi.
Men likevel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/Kryssforurensing
PS 3.
Nå var det forresten ikke sånn, at vi i Rimi, kasta maten.
Nei, vi jobbet mye med svinn-varene.
Så i tillegg, til å registrere svinnet.
Så drev vi også, med kilde-sortering, (må man vel kalle det).
Vi tok av emballasjen, på alle dato-varene.
Og så la vi plast for seg, (i sin egen søppelsekk), osv.
Og selve maten, (med ben og alt), ble kastet, i en svær balje.
(For dette skulle bli grisefor.
Etter et oppkok, som ble foretatt, etter at avfallet, var hentet, fra vår butikk).
Dette var, på den tida, som jeg jobba, som leder, på Rimi Langhus.
(Noe jeg jobba som, (som butikksjef), fra våren 2001 til sommeren 2002.
Og så som låseansvarlig, (ved siden av studier), fra våren 2003 til høsten 2004).
Og denne dunken, (som var på mange hundre liter).
Den ble tømt/henta, en gang i uka, (eller noe i den duren).
Så alt det organiske liksom, fra dato-varene, lå i en balje/dunk, (i rom-temperatur, på lageret), og ble til, en slags illeluktende ‘bakterie-suppe’, (vil jeg kalle det).
Og dette var et miljø, som vi Rimi-folka/lederne, måtte jobbe i, hver dag, (mens vi registrerte svinn, osv.).
Nå er ikke jeg ekspert, på mikro-organismer, osv.
Men vi Rimi Langhus-lederne, pusta uansett inn lukta, av denne ‘bakterie-grøten’, (hver dag), mens vi jobba, med svinn-registrering, osv.
Så om det var sunt, eller ikke.
Det var det vel antagelig ikke.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Hvordan jeg tror det må ha vært, da butikksjefene, i Rimi-distriktet til Anne Neteland, skulle kjøre, til utestedet Dattera til Hagen, (på Grønland), etter å først ha vært, på bedriftsbesøk/butikksjef-møte, hos Gilde, (hvor vi Rimi-butikksjefene, i Anne Neteland sitt distrikt, fikk masse gratis Gilde-kjølevarer)
PS.
Eller kanskje det kan vært sånn her:
PS 2.
Eller kanskje sånn her:
PS 3.
Eller kanskje sånn her:
PS 4.
Det er mulig, at Rimi-folka, ikke tok med Gilde-varene, inn på nattklubben.
Men at de istedet, lot maten ligge igjen, i bilene sine, og bli varm.
Men han pakistanske butikksjefen, (i Anne Neteland sitt distrikt).
Han åt nok antagelig ikke svinekjøtt.
Så han la nok bare de varme Gilde-varene, sammen med butikken sine varer, da han etterhvert kom tilbake, til Rimi Veitvet, (eller hvor han jobba).
(For at butikken, skulle få bedre økonomiske resultater, da.
For å si det sånn).
Og jeg hørte ikke om, noe matforgiftning, i etterkant av denne mjølkedrikkinga, (eller hva man skal kalle det).
Så jeg regner med, at det meste, av Gilde sin gave-mat, gikk rett i søpla da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Så det nattklubb-besøket, til Anne Neteland, (på dagtid).
Det gadd ikke jeg, å bli med på, (må jeg innrømme).
For hvor morsomt er det, å sitte, og vente på, noe dårlig sushi-mat.
Eller noe lunka melk, (for eksempel).
Men man sitter, og tenker på, at noe ‘ordentlig’ mat, som man har, i bilen, blir dårlig.
Nei, det blir bare, som noe tull, (vil jeg si).
Og så fikk jeg kjeft, for at jeg ikke var kollegial, etter å ha skulka, dette diskotek-besøket.
(Jeg sendte tekstmelding, om at jeg dro på jobb istedet, til Anne Neteland.
For jeg visste ikke hvor jeg skulle parkere engang.
For jeg pleide ikke, å gå ut, på Grønland, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Og da jeg jobba, som praktikant, i Norsk Hagetidend.
(Noe jeg jobba som, fra august til oktober, i 1990, var det vel).
Så var det sånn, at jeg ble brukt, som altmuligmann.
Og derfor, så ble jeg dratt med, for å jobbe, med standen, til Det Norske Hageselskap, på en landbruksmesse, på Hellerudsletta.
Og da ble jeg dratt med, av en Hageselskap-kollega, til Prior, (som eies av Nortura, som Gilde), ved lunsj-tid.
Og så fikk vi gratis mat, (eller om det var kjempebillig mat), i Prior-kantina, siden at vi jobba, for Det Norske Hageselskap.
Som også var del, av ‘bondebevegelsen’, da.
(For å si det sånn).
Så hvorfor åt vi ikke, på Gilde sin kantine, liksom.
Hvorfor skulle vi kjøre, til Dattera til Hagen, etter møte, hos Gilde.
Nei, det ga ikke så mye mening, (må jeg si).
For det ville jo uansett, ikke blitt, som noe kjempefestlig, (på Dattera til Hagen), må man vel si.
For vi kjørte jo alle bil.
Og da kan man jo ikke drikke, en øl til maten engang, (for å si det sånn).
(For da får man vel, for høy promille, til å kjøre).
Så dette var, rimelig ‘merksnodig’, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Så det å dra, på nattklubb, for å drikke melk.
Da er det, noe gærnt, som ikke riktig, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Han pakistanske butikksjefen, (i distriktet til Anne Neteland), må antagelig, ha gitt Gilde-maten sin, til Anne Neteland.
Og spurt henne om: ‘Vil do ha min svinekjott?’.
(Noe sånt).
Og så fikk Anne Neteland ‘plutselig’ to poser, med Gilde-kjølevarer, da.
(Noe sånt).
Så hva som egentlig skjedde, med all Gilde-maten.
Det hadde det kanskje, vært artig, å visst, (for å si det sånn).
(Jeg kjørte først hjem, til St. Hanshaugen.
Med Gilde-maten.
Før jeg dro videre, på jobb.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det blir kanskje litt obskønt, (heter det vel), med sånne wienerpølser og firmafester osv. og, (må man vel si).
Så jeg får slutte å skrive, før det blir vitsing, med party-underholdning og selskapsleker, (som man kan bruke, disse nevnte Gilde-varene til), for å si det sånn.
For det skjedde litt av hvert, på Rimi-festene, (på 90-tallet ihvertfall), må jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
