PS.
Mer om disse ‘container-beboerne’, (fra Aftenposten 20. februar 2003):
PS 2.
Enda mer om Hilde Resvoll, (fra Aftenposten 20. mars 1985):
Stikkord: Rimi
-
Det er ikke bare-bare alltid, å rydde opp, i en ukultur. Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001), så møtte jeg på, noen lignende problemer
https://www.vg.no/nyheter/meninger/europaraadet/vi-har-faatt-nok-naa-jagland/a/24167681/
PS.
I denne Rimi-butikken, (Rimi Kalbakken), så hadde de nemlig, en ukultur, som gikk ut på, at de ansatte, pleide å ta med seg, en juice-kartong, (ikke av de billigste), til spiserommet, (uten å betale), når de hadde matpause.
Og i personalhåndboka, så stod det klart og tydelig, at det eneste som det var lov til, å drikke gratis, (annet enn kaffe vel), var melk, (og da skulle det vel være, en halvliter-kartong).
(Noe sånt).
Så her var det snakk om, en ukultur, da.
(Må man vel si).
Og jeg tok opp dette, på et personalmøte.
(Sånn som jeg husker det).
Med det resultatet, at jeg ble upopulær, (som butikksjef), og etterhvert måtte slutte.
(Noe sånt).
Og hvordan hadde nå denne ukulturen oppstått, egentlig?
Nei, det må nok ha vært, en tidligere butikksjef, som har sagt, (kanskje i en vanskelig periode, hvor det nesten ble drevet rovdrift, på de ansatte), at medarbeiderne nå fikk lov til, å ta gratis juice.
(Noe sånt).
Og da har jo egentlig medarbeiderne lov til, å drikke gratis juice.
(Selv om det står noe annet, i personalhåndboka).
For da har de fått lov til dette, av en butikksjef.
Og da går vel den avtalen, (med butikksjefen), foran/over personalhåndboka.
(For å si det sånn).
Så for å endre en ukultur, så må man vel også, ha med seg, alle de involverte, liksom.
Og man må få de, til å forstå, at ‘ditt og datt’, liksom er galt, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og det er heller ikke alle ansatte, som tørr å heve stemmen liksom, på et personalmøte.
(Og noen er kanskje syke/fraværende, under møtet.
For å si det sånn).
Folk er kanskje redde for, å dumme seg ut.
Og så klager de kanskje seinere på, at det er dumt/dårlig, at de ikke lenger får lov til, å drikke gratis juice, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det med pause-melk, var forresten, en nesten antikvarisk ordning, (mer eller mindre), på den tida, som jeg jobba, i Rimi.
(Vil jeg nesten si).
For når man tok med seg denne halvliter-kartongen.
Så skulle man føre opp den, på svinnlista, for: ‘Diverse’, vel.
(Noe sånt).
Men i min tid, i Rimi, (hvor jeg jobba fra 1992 til 2004), så kan jeg ikke huske, å ha sett, sånne melkekartonger skrevet opp, på svinnlistene, en eneste gang.
(Med litt forbehold, siden at dette jo er, en del år sida nå.
For å si det sånn).
Men dette kan ha variert, fra butikk til butikk.
Og jeg mener vagt å huske, at Magne Winnem, muligens nevnte, denne gratis-ordninga, (da jeg begynte, på Rimi Munkelia, (ved siden av førstegangstjenesten), i desember 1992).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Den som er daglig leder, for Coop Prix Postgirobygget, (hvor jeg ble kasta ut fra, for noen måneder/år siden), er visst Steinar Ohr, (som jeg har hatt som regionsjef i Rimi, og vært på video-kveld hjemme hos, (på Bislett, på begynnelsen av 90-tallet), da han var Magne Winnem sin butikksjef, på Rimi St. Hanshaugen)
-
Mer fra Rimi
Da jeg jobba, som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi 3164 Lambertseter.
(Noe jeg jobba som fra sommeren/høsten 1994 til våren 1996).
Så var det en gang sånn, (antagelig høsten 1994, eller noe i den duren), at jeg ble sendt, på frukt/grønt-kurs, hos Gartnerhallen.
(For Rimi skulle begynne med, å legge opp frukta sjøl).
Og på det kurset, så satt jeg nesten ved siden av, min tidligere Rimi Munkelia-kollega Terje Sjølie, (som i våre dager vel er mer kjent som en nynazist som er dømt for drapsforsøk).
Og i mellom oss, så satt Sjølie sin kollega.
(Disse jobbet på Rimi Ljabru eller Rimi Oppsalstubben, eller noe i den duren.
Noe sånt).
Og kollegaen var ei dame, med rødt hår.
Og hu dama, (som var i begynnelsen av 20-årene vel).
Hu skjelte så mye, at jeg ikke klarte å si sikkert, om det var meg hu prata til, (eller ikke).
Og det var en ting.
Men nå kom jeg på noe mer, liksom.
Og det var at distriktsjef Anne Katrine Skodvin, noen uker/måneder etter dette, (var det vel muligens), sa til meg, (i et slags ekstra-karriere-møte).
At hu hadde hørt, at jeg ikke klarte, å se folk i øya.
(Noe sånt).
Og at hvis jeg fortsatte sånn, så var hu ikke interessert i, å fortsette med, å samarbeide med meg, om min karriere-plan, (i Rimi), osv.
Og nå tenker jeg, at.
Var det hu ‘skjele-rødhetta’, (eller Terje Sjølie), som sa dette, til Anne Katrine Skodvin?
Det ble jo i såfall latterlig.
Ei som skjeler så mye, kan man ikke se i øynene, (vil jeg si).
Da må man selv skjele like mye.
(Og på samme måte).
Så dette ble muligens, som noe idiotisk og som noe sabotasje, (mot min karriere osv.), vil jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
I timene etter 22. juli-terroren, så trodde noen, at Terje Sjølie, (som forresten aldri har hatt blondt hår, såvidt meg bekjent hvertfall), var involvert:
-
Mer fra Liverpool
Søndag kveld, så gikk jeg, til Tesco Express-butikken, (som holder til hos en Esso-bensinstasjon), i Queens Drive.
Og ei brunette, (som bar på en stor pose potetgull), lagde propp der, (må jeg si).
Og i kassa, så hadde de to kasserere og en slask, som stod og hang, (eller om han halvveis satt), mot kassene, og skrev tekstmeldinger.
Og den slasken, var også en Tesco-ansatt, (la jeg merke til).
Det dukka opp et eldre kunde-par, som bestod av, ei dame i rullestol.
Og en mann som dytta.
Så det var kanskje de, som han slasken, sendte tekstmeldinger til.
For at de liksom, skulle gå i veien, for kundene.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det var også to ‘terrorist-kunder’ der, (eller om man skal si ‘islamist-kunder’), la jeg merke til.
Og da jeg skulle i kassa.
(Etter å ha tatt noen ‘ekstra-runder’.
For å summe meg litt, etter å ha sett, han slasken.
Og for å la ‘rullestol-folka’ gå før).
Så var det bare en kasserer der.
Og masse ‘nazist-kunder’, (eller hva man skal kalle dem).
Og kassereren stappa alle varene mine, oppi _en_ pose.
Og da jeg ba om et par poser til.
Så fikk jeg bare en pose til.
Og kassereren begynte å si patroniserende ting, som: ‘Don’t worry’, osv.
Så jeg ble trakassert, (vil jeg si).
Og han spurte også: ‘Petrol’.
Men det har aldri noen spurt meg om før, når jeg har handla, på en bensinstasjon.
Selv ikke når jeg kjørte dit, (med HiAce-en eller Sierra-en, (to biler, som jeg hadde, på 90/00-tallet)).
Så det var rimelig frekt, å si, av han kassereren, (må man vel si).
Og kassereren sa også: ‘All sorted’, altså ‘alt i orden’.
Men da hadde ikke kasseren spurt meg, om jeg ville ha kvitteringa.
Så det temaet, (om jeg ville ha kvitteringa), måtte jeg selv ta opp, (som kunde).
Og det strider mot all opplæring, som jeg noengang fikk, i de tre matbutikk-kjedene/organisasjonene, (CC Storkjøp, Matland/OBS Triaden og Rimi), som jeg jobba i, (fra 1989 til 2004).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
