PS.
Her er mer om dette:
http://www.svelviksposten.no/nyheter/svelvik/brann/batbrann-var-royk-fra-dampbat/s/5-57-431374
PS 2.
Dette lagde jeg en tegneserie om, ifjor:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/09/rimi-distriktsjef-jan-graarud-tegneserie.html
I dag, (onsdag kveld), så dro jeg inn, til Oslo, for å handle mat.
Jeg var på Coop Prix Waldemar Thranes gate, cirka en halvtime, før de stengte, (noe de gjør, ved midnatt).
Butikken hadde 30% avslag, på Gilde kjøttdeig og karbonadedeig.
Men de skriver ikke prisene, i tilbudsavisa.
Kun rabatt-prosenten.
Og det tror jeg, at er, en ‘dum’ ting.
Det lærte jeg ihvertfall, som Rimi-butikksjef.
(En gang, som jeg var, på noe slags butikksjef-kurs, inne på hovedkontoret, (på Sinsen), vel).
At varer som er på aktivitet/kampanje, selger mye mer, hvis de er ordentlig priset.
Det vil si, at prisen på varene, skal stå, på plakater, som henger på/ved varene.
Og det stod jo prisen, (det vil si tilbudsprisen), på Gilde kjøttdeig, på en liten label, på en slags aktivitets-kjøledisk.
Men prisen stod ikke, i kundeavisa, da.
Noe som jeg synes, at er, litt ‘merksnodig’.
(For å si det sånn).
Disse tilbudene hadde kanskje solgt bedre, hvis prisene hadde stått, i kundeavisa, til Coop, (og også på plakater, inne i butikkene), mistenker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Det var også sånn, (på Coop Prix Waldemar Thranes gate), at kassereren, var en tøff albaner, eller noe sånt, (som muligens var ubarbert), med tatovering, på armen.
(Det stod at han het Marcus, på kvitteringa).
Og kassereren, sa ikke, takk og værsågod.
Så dette var litt, som at denne butikken, har blitt infiltrert, av noen slags gangstere, (eller noe sånt), må man vel si.
Så det var ikke noe hyggelig, (må jeg si), å handle, i denne butikken.
(En butikk, som fra før, har små ‘kiosk-kasser’, (ihvertfall den kassa, de bruker, om kvelden), med kun en bås, der hvor kundene sine varer havner, etter at de er slått inn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Jeg sa opp dette abonnementet, (siden at jeg ikke har så god råd, for tida, for å si det sånn):
PS.
Det står ikke noe om, et slikt Rimi-besøk, i det offisielle programmet, (såvidt jeg kan se ihvertfall), så det er mulig, at dette, bare var noe tull, (fra Rimi/Ica), eventuelt:
I dag, så var jeg, i Oslo, for å handle mat.
Og jeg var blant annet på Bunnpris, i Therese gate, (på/ved Bislett).
Og da skulle i kassa, så sa kasseren: ‘Hei’, vel.
Og jeg sa, at jeg skulle ha to poser.
Og kassereren spurte så, om hvordan jeg hadde tenkt, å pakke varene.
Hvordan tror du, (sa jeg da).
For jeg har jobbet, som kasserer, i mange år, (på CC Storkjøp, Matland/OBS Triaden og i Rimi), og aldri spurt noen kunde, om noe lignende.
Og da begynte kassereren, (som var en ganske ung og svær neger, som stod i kassa, istedet for å sitte), å prøve å forklare noe, (på sitt vel litt dårlige norsk).
Mener du om jeg skal ha en pose i lomma, (spurte jeg).
For kassereren klarte ikke å gjøre rede for seg, (må jeg si).
Nei, han begynte å si noe mer uklart.
Han mente vel, om jeg skulle ha to poser utapå hverandre.
Eller om jeg skulle ha varene pakket, i to poser.
Noe sånt.
Men dette klarte ikke kassereren, å forklare ordentlig, (vil jeg si).
Og jeg hadde heller ikke bedt kassereren, om å pakke varene mine.
Så dette var noe tull, (må jeg si).
Så jeg sa bare: ‘Nei’.
Og begynte å sette inn Visa-kortet, i bank-terminalen, (siden at kasserern var ferdig, med å slå inn varene).
Men dette var noe slags kveming, (må jeg si).
Det irriterer meg, at jeg må liksom skrive en hel bok, hver gang jeg går ut døra.
Landet har gått hundene, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Erik Ribsskog
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html
PS.
I 1985, så jobbet Kristian Kvehaugen, som butikksjef, på Rimi Karlsrud, (som man kan se, i annonsen ovenfor).
Og da jeg var ferdig, med førstegangstjenesten, sommeren 1993.
Så jobbet Kristian Kvehaugen, som butikksjef, på Rimi Nylænde, (også kjent som Rimi 3164 Lambertseter), husker jeg.
For han ansatte meg, i en 50-60%-stilling der, (var det vel), høsten 1993.
(Noe sånt).
Og det passet meg greit, for jeg jobbet fra før, i en 10-15% stilling, på Rimi Munkelia.
(En lørdagsjobb, som jeg hadde begynt i, mens jeg var cirka halvferdig, med førstegangstjenesten min, (i Elverum)).
Og jeg hadde også programutvikling, som hobby, (etter å ha studert, ved NHI, osv.).
Og min russe-kamerat Magne Winnem, (som ansatte meg, på Rimi Munkelia, i desember 1992), ble etterhvert butikksjef, på Rimi Karlsrud.
Og da ble jeg, en slags fast ringehjelp der, (som den butikken kunne ringe, hvis de slet med sykdom osv., på mine fridager, fra Rimi Munkelia og Rimi Nylænde).
Så jeg jobbet tilnærmet heltid, (i Rimi), fram til sommeren 1994, da jeg begynte, som låseansvarlig, (en stilling som var heltid), på Rimi Nylænde.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og da jeg begynte, som låseansvarlig, (som var en lederstilling), sommeren 1994.
Så var det ikke sånn, at Kristian Kvehaugen var butikksjef, på Rimi Nylænde.
Nei, for da hadde Kristian Kvehaugen begynt, som ny butikksjef, på Rimi Munkelia.
(Og Elisabeth Falkenberg, hadde blitt ny butikksjef, på Rimi Nylænde).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og da jeg opererte kneet mitt, på Aker sykehus, våren 1996.
Så var det sånn, (da cirka halve sykmelding-tiden, etter operasjonen, hadde passert).
At jeg ble sendt, (av distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), til Rimi Bjørndal, for å få erfaring, fra å jobbe, som assisterende butikksjef, i en større butikk.
Og da, så var Kristian Kvehaugen butikksjef, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).
Så Kristian Kvehaugen, var butikksjef, på ihvertfall fire Rimi-butikker, (det vil si Rimi Karlsrud, Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Bjørndal), mellom 1985 og 1996, da.
(Og det kan godt hende, at det var snakk om, enda fler Rimi-butikker, som han jobba, som butikksjef i, (iløpet av de årene), også.
Hva vet jeg).
Men det merket jeg selv, som butikksjef, i Rimi.
(Noe jeg begynte som, høsten 1998, på Rimi Nylænde).
At distriktsjefene og regionsjefene, ikke ønsket å ha folk, som liksom hadde ‘grodd fast’, som butikksjefer, i en bestemt butikk, da.
Rimi lederne, (fra hovedkontoret), de ønsket å ha butikksjefer, som kunne bytte butikk, hvis regionsjefen knipset, liksom.
(Noe sånt).
Og det kunne kræsje, med det som de andre butikksjefene mente, (for eksempel).
(Nemlig at man ikke burde slutte, som butikksjef, i en butikk, før lageret og alt mulig, var skikkelig bra ryddet.
Det overhørte jeg, på et butikksjefmøte, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen, en gang).
Og medarbeiderne, de ville noen ganger, at man ikke skulle bytte butikk, (sånn som jeg forstod det).
(Jeg mener å huske, at Hanna Østberg, (på Rimi Bjørndal), sa noe sånt til meg, (at det var kjedelig, å jobbe, i små butikker), da jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998).
Og kundene, hadde vel også en mening, om dette.
(Jeg husker at ei dame, (muligens ei Balstad), en gang sa til meg, i fruktavdelingen, på Rimi Nylænde.
Like etter at jeg begynte, som butikksjef der, høsten 1998.
At: ‘Det er forskjell på folk’.
(Noe sånt).
Og da mente vel hu, at jeg var spesielt flink, med frukta osv. da, (sånn som jeg forstod det).
(Noe sånt)).
Så butikksjefene ble noen ganger skvisa, mellom forskjellige meninger, når det gjaldt det, å bytte butikk, (i Rimi), da.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Kristian Kvehaugen har visst også jobba, (før han begynte, i Rimi), som butikksjef, i Stabburet sin tidligere butikk, nederst i Karl Johans gate:
(Samme link som ovenfor).
PS 5.
Dette var visst, i 1979:
(Samme link som ovenfor).
PS 6.
Den Stabburet-butikken, i Karl Johan, var jeg forresten innom, en gang, på midten av 80-tallet, (var det vel antagelig).
(Muligens i forbindelse med et språkreise-besøk, til England, (før jeg skulle ta toget tilbake til Drammen), eller noe sånt.
Hvis ikke dette var studieåret 1989/90, da jeg gikk, på NHI, og bodde, på Abildsø, (i Oslo), og byttet buss, på Jernbanetorget, når jeg skulle, til NHI, og ble derfor gående litt rundt, i Oslo sentrum, noen ganger, før jeg kom meg, på NHI, siden at jeg da ofte, ville være, ganske sulten, og derfor kjøpte meg, en burger for eksempel, før jeg dro videre, til NHI, (på Frysja), fra Oslo sentrum)).
Og den Stabburet-butikken, var litt som en Grans-butikk, (vil jeg nesten si).
Det var liksom ikke så mange vareslag, i butikken.
Og det var ikke noe særlig utvalg, av fristende godteri/snacks der, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Den Stabburet-butikken, i Karl Johans gate.
Den var kanskje ment, for turister, (som ville kjøpe med seg, noen norske matvarer, (som hermetikk og spekemat, var det vel), mens de var, i Norge), tenker jeg nå.
(Noe sånt).
Så denne butikken, var kanskje, som en slags ‘Norway-butikk’, (for matvarer), da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Og da Kristian Kvehaugen jobba, på Rimi Bjørndal.
(Da jeg jobba seinvaktene og han jobba tidligvaktene.
Noe vi gjorde, ganske mye, av tida, som jeg jobba, i den butikken.
Hvor jeg jobba, fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det sånn, at han ganske ofte jobba, i hermetikkhylla, (med å fylle på Stabburet-hermetikk osv.), husker jeg.
Det var vel omtrent, det eneste, som Kristian Kvehaugen jobba med, på Rimi Bjørndal), sånn som jeg husker det.
(Eller Kristian Kvehaugen dreiv også, med å regne lønninger.
Og han satt vel også opp aktiviteter.
Og han pleide også, å legge opp frukta, (uten å fjerne så mye råtten/gammel frukt vel), husker jeg.
Men hvis han satt opp tørrvarer, så befant seg ofte, i/ved hermetikk-hylla, da.
(Sånn som jeg husker det).
Og Kristian Kvehaugen pleide vel også, å noen ganger, fylle opp frysevarer, for eksempel.
(Selv om det vel ikke var, så ofte, sånn som jeg husker det).
Og noen ganger sette opp brøda.
(Men ikke så ofte, vel).
Og ganske ofte sette ut nye label-er, (hvis det var pris-forrandringer, på noen varer).
(Noe sånt).
Og det var også mer kontorarbeid, (enn bare det, å regne lønninger), som skulle gjøres.
Men Kristian Kvehaugen jobba ikke aleine, (som leder), på tidligvaktene.
Han hadde vanligvis også, en assistent, (enten Irene Ottesen eller Merethe fra Follo), som hjalp.
Og også tre-fire-fem-seks heltidsansatte, (det var hans sønn Thomas Kvehaugen, Thor-Arild ‘Toro’ Ødegaard, Gry fra Mortensrud, David Hjort, Rahat og Linda Karlsson, (fra Sverige), vel).
Noe sånt).
Og det var kanskje, fordi at Kristian Kvehaugen var vant til, å jobbe, med (Stabburet) hermetikk, fra denne nevnte Stabburet-butikken, i Oslo sentrum, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Jeg jobba, i samme butikk, som Kristian Kvehaugen, i noen uker/måneder, på Rimi Nylænde, høsten 1993.
Og jeg jobba også, i noen måneder, i samme butikk, (Rimi Munkelia), som Kristian Kvehaugen, våren 1994.
Men på Rimi Nylænde, så gikk det ikke så langt tid, før Kristian Kvehaugen bytta jobb, til Rimi Munkelia.
(Det var vel rett etter julebordet, i 1993.
Noe sånt).
Og på Rimi Munkelia, så jobba jeg bare, annenhver lørdag.
Og den første tida, på Rimi Nylænde, (før Kvehaugen slutta), så satt jeg mest i kassa, (og rydda hyllene, rundt kassaområdet), vel.
(Noe sånt).
Så jeg kjente ikke Kristian Kvehaugen, så bra.
(For han så jo ut, som om han var, cirka 50-60 år gammel, i 1993, (da han ansatte meg, på Rimi Nylænde, vil jeg si).
Selv om han da var, i slutten, av 40-åra, (vet jeg nå, etter å ha funnet dødsannonsen hans, hvor det stod, hvilket år, som han var født)).
Og selv om jeg jobbet, i samme butikk, som Kristian Kvehaugen, (på Rimi Bjørndal), fra 1996 til 1998.
(Og på Rimi sitt butikksjef-seminar, på Storefjell høyfjellshotell, (heter det vel).
Så delte jeg rom, (i to netter), med Kristian Kvehaugen.
Da jeg var med der, som ny Rimi-butikksjef, (fra Rimi Nylænde), høsten 1998, husker jeg).
Men likevel, så visste jeg ikke, før på fredag, (da jeg så dette, da jeg søkte, hos Nasjonalbiblioteket), at Kristian Kvehaugen hadde jobba, (som butikksjef), i Stabburet-butikken og på Rimi Karlsrud.
Så det var ikke sånn, at Kristian Kvehaugen og jeg, pleide å ‘chatte’ så mye, på jobb.
Vi var nok, rimelig forskjellige, (vil jeg si).
Kristian Kvehaugen var jo fra Gudbrandsdalen.
Så man kan kanskje si, at han var, en litt sær døl, da.
(Noe sånt).
Og jeg var vant med døler, (og syntes at de ofte kunne være, lite sære/merkelige), fra førstegangstjenesten.
Hvor jeg hadde vært, på samme lag, som enkelte ‘døla-folk’, som Odd Sundheim, (fra Valdres), Skjellum, (fra Vågå), Andresen, (fra Vinstra, i Gudbrandsdalen), Pålhaugen, (fra Gudbrandsdalen) og Blekastad, (som jeg forresten ikke var, på samme lag som, men som var, fra et eller annet, mer eller mindre gudsforlatt sted, fortalte Løvenskjold, (fra troppen), noe om, etter at han kom tilbake, fra en påskeferie, (som han hadde vært på, blant annet sammen med Øverland og Nybø i troppen vel), der Blekkastad bodde/var fra, i 1993).
Og sersjant Johansen, (fra Terningmoen), fulgte nøye med, på ‘døla-guttene’, (som han vel kalte dem), nemlig Andresen og Pålhaugen, (husker jeg).
(For de fant visst noen ganger, på litt ‘ugang’ da, mente vel Johansen.
Noe sånt).
Så døler er ikke som andre nordmenn, (fikk jeg inntrykk av, fra førstegangstjenesten).
Så jeg var nok litt skeptisk, når det gjaldt, denne dølen Kvehaugen, da.
Men jeg hadde også respekt for han.
For jeg husket, at Skjellum, (fra Vågå), kunne være veldig ‘hårsår’, når det gjaldt ting, som dialekten hans, osv.
(For vi var på samme lag, i store deler, av førstegangstjenesten).
Og Blekastad var sånn, at han ikke likte, å prate, om personlige ting, (noe vi ble bedt om, å snakke om, på et jobbsøker-kurs, da Blekastad og jeg, ble satt til å samarbeide/havna på samme gruppe, vel).
Så det var ikke sånn, at jeg maste mye, på Kvehaugen, om forskjellig, (må jeg si).
Hvis vi prata sammen, så var det mest, for å si hei, (i forbindelse med vaktskiftet), og for å bli enige om, hvordan arbeidet, i butikken, skulle gjøres, sånn at ikke butikken, skulle bli seende ‘bomba’ ut liksom, (for å si det sånn).
(Og da var det Kristian Kvehaugen, som ga innstrukser liksom.
Siden at det var han, som var ‘sjølveste’ butikksjefen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Og det var også sånn, på leder-fest/møtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia/Lambertseter), på begynnelsen, av 1997.
At Kristian Kvehaugen visste Irene Ottesten og meg, et bilde/fotografi, som han hadde, på veggen.
Og det var, av en gård, som lå, ‘der ingen skulle tru, at nokon kunne bu’, liksom.
(Oppe i Gudbrandsdalen, da).
Men den gården hadde han vel egentlig solgt, (lurer jeg på ihvertfall), fra det jeg fant, da jeg søkte, hos Nasjonalbiblioteket, (her om dagen).
Så hvorfor Kristian Kvehaugen viste Irene Ottesen og meg, det bilde, av slekts-gården.
Det veit jeg ikke.
Men da tulla han kanskje litt, da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Kristian Kvehaugen solgte visst slektsgården, i år 2000, (drøye tre år etter, det nevnte ledermøtet):
(Samme link som ovenfor).
PS 12.
På det samme leder-møtet, (eller om man skal si leder-festen), i 1997.
Så fortalte Kristian Kvehaugen, at han hadde, så høye telefonregninger, (husker jeg).
Og det var visst, fordi at han ringte mye, til sex-telefonen, (som det stod annonser for, i Dagbladet osv., vel), fortalte Kvehaugen.
(Noe sånt).
Så Kristian Kvehaugen var igjen ungkar, (etter å ha vært gift, med ei lærerinne Skarpsno, og fått tre unger, med henne), og hadde et kjedelig sex-liv, (må man vel si, at det virka som).
(Noe sånt).
Men når jeg ser, på dødsannonsen, til Kristian Kvehaugen, på nytt.
Så står det noe, om ei Kari-Lise der.
Og det må vel ha vært, en kjæreste, (som vel også, noen ganger, var innom Rimi Bjørndal, (på den tida, som Kristian Kvehaugen jobba der), sånn som jeg husker det, (selv om dette er en del år siden nå)), som Kristian Kvehaugen hadde, (men som han ikke bodde sammen med vel).
(Sånn som jeg forstår det, etter å ha jobba sammen, med Kristian Kvehaugen, fra 1996 til 1998.
Og fra å ha vært, på det nevnte ledermøtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, i 1997).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 14.
Denne ‘sex-telefon-pratinga’, til Kristian Kvehaugen, på det nevnte ledermøtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia), i 1997.
Det kan muligens ha vært, fordi at min assistent-kollega Irene Ottesen, også var med, på dette møtet, (eller om man skal si festen), tenker jeg nå.
Så det er mulig, at Kristian Kvehaugen, kanskje prøvde, å legge noe slags press, på Irene Ottesen.
For å få henne, til å ha sex, med han.
Siden at han liksom hadde, et så kjedelig sex-liv, da.
(Noe Kristian Kvehaugen vel gjorde et poeng av, da han nevnte, sine høye telefonregninger).
Men Kristian Kvehaugen fortalte vel ikke noe, om sitt forhold, til Kari-Lise, på dette ledermøtet, (sånn som jeg husker det).
Så det er mulig, at Kristian Kvehaugen, var en slags ‘kåt gris’, (eller ‘rundbrenner’), da.
Som ville ned i trusa, på alle damene, som han jobba sammen med.
Hva vet jeg.
(For jeg tror ikke at jeg selv, ville ha begynt, å prate om, mitt sex-liv, på den måten, på et ledermøte, for eksempel. (for å si det sånn).
Det var ikke sånn, at jeg prata med de ansatte, (på Rimi Kalbakken), om mitt sex-liv, på ledermøtene der, (for å si det sånn).
Da ble det vel egentlig, litt for personlig, vil vel kanskje mange mene.
Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Kristian Kvehaugen hadde visst også, ei hytte.
Så jeg, da jeg søkte, (om Kristian Kvehaugen), hos Nasjonalbiblioteket, på fredag.
(Det er mulig, at det var denne hytta, som det hang bilde av, på veggen, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia/Lambertseter).
Det er jeg ikke helt sikker på.
For jeg satt bare, og så på det bildet, (etter at Kristian Kvehaugen, hadde pekt på det vel), fra min plass i sofaen, (jeg satt vel ovenfor Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen, sånn som jeg husker det).
(Og dette er, en del år siden nå).
Så jeg husker ikke det bildet, (av det ‘fjell-bygget’, til Kristian Kvehaugen), så bra da, (for å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 17.
Her står det noe, om en ‘do’, men jeg tror nok, at dette egentlig, er snakk om, en hyttetomt, (hvis jeg skulle tippe):
(Samme link som ovenfor).
PS 18.
Her er mer om denne eiendommen:
http://www.luseterfritidsgrend.no/
PS 19.
Enda mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html
PS 20.
Når det gjelder Stabburet-butikken, i Karl Johans gate, så var nok det antagelig, landets eneste Stabburet-butikk, (hvis jeg skulle tippe).
(Hvis de ikke hadde, lignende butikker, i andre store turist-byer, som Bergen og Trondheim, da.
Hva vet jeg).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Sel kommune, (hvor Kristian Kvehaugen hadde hytte), har bilde av Pillarguri, i kommune-våpenet:
https://no.wikipedia.org/wiki/Sel_(kommune)
PS 22.
I bildet øverst i blogg-posten, så kan man også se, at Rimi Karlsrud, (hvor det nå er Kiwi Karlsrud), har vært, en Rimi 500-butikk.
Og ikke så lenge etter, at jeg var ferdig, med førstegangstjenesten.
(Dette var vel på slutten av 1993 eller begynnelsen av 1994, en gang).
Så var det sånn, at jeg var med.
(Jeg jobbet blant annet med, å sette opp varer, etter planogram).
Da Rimi Karlsrud, ble gjort om, fra Rimi grunnsortiment, til Rimi mellomsortiment.
Så Rimi, de ‘stappa’ mer og mer varer, inn i noen ganske trange butikker da, (må man vel si).
Og min russekamerat Magne Winnem, (som var butikksjef, på Rimi Karlsrud, på den tida, som de gjorde om, til mellomsortiment der).
Han sa seinere, (på den tida, (dette var vel, i 1999), som det var snakk om, (fra min distriktsjef Jan Graarud), å gjøre om Rimi Nylænde, til mellomsortiment).
At han syntes, at: ‘Disse mellomsortiment-butikkene er så trange og upersonlige’.
(Noe sånt).
Så at det ble problemer, med å finne plass, i disse butikkene.
Når sortimentet økte fra 500 til 5000 varelinjer, (eller noe i den duren), var det vel.
Det er vel da ikke, så veldig rart kanskje, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
11:42
13:4220:20
http://www.nettavisen.no/na24/–rema-taper-en-milliard-i-aret/3423239997.html
PS.
Dessuten, så har jeg inntrykk av, (noen ganger, når jeg er på Rema).
At Rema prøver å være, som Meny, og ha mange og kjempestore fruktdisker, osv.
(Noe som vel må være ganske dyrt, (når det gjelder lønningskroner), å stable opp/passe på, hele tida).
Og Rema har også sagt, i pressen, at de ikke har svinn.
Men da lurer jeg på, om Rema virkelig har oversikten, over hva de driver med.
Her havner nok mye mat, (med dårlig dato), i søpla, (eller i bag-ene til de Rema-ansatte), mistenker jeg.
(Noe sånt).
Så her kan kanskje Rema tjene penger, på å bli bedre, på å bestille varer, (og redusere svinnet), mistenker jeg.
Dessuten, så er det sånn, at Aldi-kjeden, (i Tyskland), som Rema liksom ‘hermer’ etter, (må man vel si).
(Eller Rema hermet etter den tidligere Rimi-kjeden, som i sin tur, hermet etter Aldi-kjeden.
Så man må vel si, at Rema ‘hermer’, etter Aldi-kjeden).
Og Aldi har _kun_ egne merkevarer, (mener jeg å huske, fra å ha bodd, i England og Danmark).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dessuten, så har Reitan/Rema også begynt, å drive Narvesen-kiosker, (hvis jeg har forstått det riktig).
Og da, så har de kanskje, mistet litt av spesialiseringen/fokuset sitt, mot billig-butikker.
(Hva vet jeg).
Og Rema har også, sitt eget grossist-ledd, noe som kanskje, tar fokuset litt bort fra, å drive billig-butikker.
(Hvem vet).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Dessuten så har Rema fått hjelp, av Konkurransetilsynet, som nektet NorgesGruppen å kjøpe Rimi/ICA-kjeden.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hva med Rema XL-butikker, (som har like stort sortiment, som Meny og/eller Coop Mega/Extra).
Da ville kanskje Reitan fått høyere markedsandeler.
Og Rema er ofte utsolgt, for det ene og det andre, (har jeg merket, når jeg handler der).
(Og på Rema Universitetsgata, så gidder de ikke, å ta inn, billig dopapir, (virker det som).
Og på andre Rema-butikker, så gidder de ikke, å ta inn nok billig appelsinjuice, for eksempel).
Og de har uhøflig betjening, (som nekter folk å handle, hvis de er der, fem minutter før de stenger).
Og de har vaskefolk, i butikken, (som står i veien ‘overalt’), under åpningstiden.
Og det ene med det andre.
Og de har kasserere som står i kassa, (istedet for å sitte).
Og de har frekke folk, i kassa, (sånn som han ‘I nøden spiser fanden fluer’, på Rema Sandvika).
Så at Rema ikke har like høy omsetning, som NorgesGruppen, det skjønner jeg litt.
Selv om NorgesGruppen også sliter, med lignende problemer, (i for eksempel mange av Kiwi-butikkene), må jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Så enten, så kan Rema gjøre, som Coop og NorgesGruppen, og også begynne, med supermarked.
(Som i England, hvor både Tesco og Sainsbury’s, (og muligens også Morrisons), har butikker, i mange størrelser).
Eller de kan gjøre, som Aldi og Lidl, som begge, er veldig spesialiserte, mot billig-butikker.
Så hvis Reitan/Rema selger Narvesen-kioskene sine, (og de andre kioskene, som det ser ut som, at de har, på Wikipedia, hvor det står, at eier Pressbyrån osv.), så klarer kanskje Rema/Reitan, å fokusere mer, på hva som skjer, i billigbutikkene sine, (sånn at de får mindre svinn og bedre service og dermed etterhvert også høyere omsetning, skulle man vel tro).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Siden at jeg skriver om dagligvarebransjen, så kan jeg ta med mer, om Coop.
For Coop fikk lov til, (av Konkurransetilsynet), å kjøpe ICA/Rimi.
Men når jeg går på Coop nå, så er de folka som jobber der, nesten alltid, skikkelig ‘klamme’, (må jeg si).
Så jeg lurer litt på, om det hovedkontoret, til Rimi/ICA, (på Sinsen), som finnes fremdeles.
(Og som nå heter: Norsk butikkdrift, vel).
Er det sånn, at de, (mer eller mindre), har tatt over Coop.
Hm.
For Coop består jo, av små samvirker, (egentlig).
Så Coop har/hadde kanskje ikke, et så stort hovedkontor.
Og de har visst ikke lagt ned, ICA/Rimi sitt hovedkontor.
Men de har visst fått lov til, å ‘dure’ videre, (i Coop), med de samme ‘inkompetente’ folka sine, (må man vel kalle dem, siden at de var så dårlige, (må man vel si), til å drive Rimi, (og siden at jeg har arbeidssak osv., mot Rimi/ICA)).
Så er det egentlig sånn, at det er Sinsenveien 45-49, (Rimi/Hagen-gruppen/Hakon-gruppen/ICA Norge sitt tidligere hovedkontor), som har tatt over Coop.
Mer enn at det er Coop, som har tatt over ICA/Rimi, (lurer jeg).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Selvaag, (som eier City Self-Storage, som tuller, med tingene mine, som jeg har hatt, i en lagerbod, hos dem, siden jeg flytta, til England, i 2004), har visst planer om, å bygge leiligheter, i Sinsenveien 45-49, (Rimi/ICA sitt tidligere hovedkontor, som nå heter Norsk Butikkdrift A/S):
http://sinsenboeren.blogspot.no/2015/02/selvaag-bolig-og-veidekke-overtar.html
Katarina Murie, (fra Arvato), fortalte meg, en gang, (på svensk), om at de hadde, en så bra, midtsommer-feiring, i Sverige, (husker jeg).
Og det ble vel sagt, at vi i Norge, bare hadde sankthans, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Katarina Murie fortalte meg også, (en gang), av en eller annen grunn, at hu hadde kjøpt seg, sitt eget headsett, (som hu brukte, når hu svarte, på Microsoft-telefonene).
Men da jeg spurte henne, om hvorfor hu hadde kjøpt, sitt eget headsett.
Så svarte hu ikke noe.
(Sånn som jeg husker det).
Og jeg tror ikke, at det var, noen andre Arvato-folk, som hadde, sitt eget headsett, (på jobb).
(Ihvertfall ikke på Arvato MSPA).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til, at Katarina Murie, kjøpte seg, sitt eget head-ett.
Det kan ha vært, fordi at, noen ganger, når man kom på jobb, (når man hadde seinvakt), så var det sånn, at det ikke fantes, noen ledige headsett, (som virket), liksom.
Og da måtte man rote, oppi en boks, med ‘skrot’, for å prøve å finne, et headsett, som man kunne bruke, (husker jeg).
Og det var også sånn, at når en slags tapp, (på headsett-ledningen), som man skulle stikke, inn i telefonen, brakk.
Så var det sånn, at man, på Arvato, brukte blu-tack, for å erstatte, denne ødelagte tappen.
Men da hendte det ganske ofte, (må jeg si), at headsett-ledningen falt ut, midt i telefonen.
Og da hørte man jo ikke, hva Microsoft-kunden, hadde sagt.
Så det var en dårlig løsning, å bruke blu-tack, for å reparere headsett-ene, (synes jeg).
Hvor mye kunne et sånt headsett koste, liksom.
Kanksje en tier, (i norske kroner).
Nei, her var det sånn, at Arvato, var gjerrige, når det gjaldt, å holde call-centre-utstyret sitt, i bra stand, (vil jeg si).
I Rimi, (hvor jeg jobbet, i ti år, som butikkleder), så hadde vi noen ting, (som kulepenner og papp-kniver osv.), som vi kalte: ‘Forbruk’.
Og de tingene, som ble kalt forbruk, kunne butikkene bestille inn, sånn at de hadde, et lite lager av, da.
Men sånn var det visst ikke, på Arvato, (kunne det virke som).
For da ville de vel hatt, et lite lager, av nye headsett, (for eksempel), skulle man vel tro.
(Istedet for å bruke, disse blu-tack-kulene, (som man liksom skulle rulle, på en spesiell måte da, som jeg ikke hadde lært om, på handel og kontor, for å si det sånn), til stadighet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på Arvato), at jeg husker, at Katarina Murie, en gang ‘skrålte’ om, (like ved meg), at folk, (i Sverige vel), noen ganger, pleide å spørre henne, om: ‘Var det ni som hade den asgrymma studsmattan?’.
(Noe sånt).
Og det var noe, som Katarina Murie sa, til en annen svensk Arvato-medarbeider, (muligens Anna Nordmark), vel.
Mens jeg satt, like ved, og svarte, på Microsoft-telefoner, da.
(Det er mulig, at jeg hadde tidligvakt, for eksempel.
Og at Katarina Murie, hadde seinvakt.
Og at hu derfor ikke, hadde begynt, å svare, på Microsoft-telefoner enda, (den dagen).
Noe sånt).
Og dette husker jeg, for jeg syntes, at det var, rimelig rart, at hu Katarina Murie, liksom skulle ‘kringkaste’ dette, (nokså høyt), med en opphisset stemme da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så jeg lurte nok litt på, om dette var, noe underfundig, liksom.
Og om dette var noe, som liksom skulle være morsomt, (muligens på min bekostning), da.
(Hm).
Og jeg lurte vel også litt på, om det svenske ordet: ‘Asgrymma’, var et banneord, (eller noe i den duren).
(Og om hu Katarina Murie, hadde stått, og banna høyt, (midt i det store kontorlandskapet), liksom.
For å si det sånn).
Så dette var, en rar/bemerkelsesverdig episode da, (må jeg si, at jeg syntes).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at et par måneder, (eller noe sånt), etter at Marianne Høksaas, flytta tilbake, til Norge.
Så skulle Katarina Murie flytte, til New Zealand, (med sin kjæreste), var det vel.
Og da, så syntes jeg, at det var litt trist, at ‘alle’ de gamle kollegene, (fra min første arbeidssdag der), skulle slutte, osv.
(Jeg savnet kanskje Marianne Høksaas litt, (som vel var ganske norsk), da.
For hu hadde jo hatt ansvaret, for opplæringen, av meg, osv.
Noe sånt).
Og da, så ville ikke Katarina Murie, si: ‘Farvell’, (husker jeg).
For hu hadde sendt, en e-post, (hvor hu tok farvell), til alle, på Arvato MSPA, (husker jeg, at hu sa).
(Noe sånt).
Og i den e-posten, så var det vel sånn, at Katarina Murie solgte, en del brukte ting, som sin varmovn osv., (mener jeg å huske).
Og dette var vel, rett etter, at jeg hadde flytta, til Leather Lane.
(Noe jeg gjorde, i juni/juli 2006, vel.
Noe sånt).
Men jeg hadde vel allerede kjøpt meg, en varmeovn, (på Argos, eller noe sånt), tror jeg.
Ihvertfall så syntes jeg, (husker jeg), at det ville, vært litt rart, å kjøpe, en sånn olje-radiator-ovn, av Katarina Murie.
For hvordan skulle det kjøpet gjennomføres, (i såfall), liksom.
Nei, det hadde nok blitt litt slitsomt, (tror jeg).
Hvis ei sånn svensk-amerikansk dame, (som ikke var singel), for eksempel skulle dukka opp, der jeg, (som var ungkar), bodde aleine.
(Med en varmovn).
Nei, det kunne nok lett, ha blitt til, en slags pinlig ‘seanse’, (eller noe i den duren), hvis jeg skulle tippe.
Så derfor, så kjøpte jeg heller, sånne ting som varmovner, kjøkkenmaskiner og TV-er osv., i butikker som Argos og Tesco, (må jeg innrømme).
(For jeg hadde da ganske nylig, fått en arv, etter min grandonkel Otto Bergstø, i Norge.
Så jeg hadde litt penger, akkurat denne våren/sommeren, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_29.html
PS.
Det var også utafor denne kirken, (ved Birkelunden), at bussen vår stoppet, da klassen min, på Berger skole, dro på leirskole, (til Barnas Gård), høsten 1982.
For vi skulle dra, på leirskole, sammen med, en klasse, fra Grunerløkka, da.
Og de gikk på bussen, utafor den kirken her da, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog