johncons

Stikkord: Rimi

  • Mer fra Norge

    I dag, (onsdag kveld), så var jeg, i Oslo, for å handle mat.

    Og på Kiwi Waldemar Thranes gate, så var det ei kunde-dame, som absolutt, måtte gå i veien for meg, da jeg skulle finne noe, i den trange butikken.

    Og på Rema Ila, så stod det en kar, og leste ukeblader, foran kassene.

    Han stod delvis, foran køen, til den ene kassa.

    Og hu kina-dama som satt der, begynte å kjefte, på kundene, og sa at de stengte, om et minutt.

    Men stengetiden, det er vel tidspunktet, for når _inngangsdøra_ stenger, (mener jeg).

    Og så må kundene, få lov til, å bruke den tida, som de trenger, på å handle.

    Det er ikke riktig, at kundene, skal få kjeft, (fordi at de handler), mener jeg.

    Da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba, fra høsten 1990 til høsten 1992), så var det ganske ofte sånn, at vi ikke fikk begynt, å telle kassene, før kanskje en halvtime, etter stengetid.

    (Og en gang, så fikk vi vel ikke begynt, å telle kassa, før nærmere en time, etter stengetid.

    Fordi at det var, så mange kunder, som dukka opp, før de fikk stengt butikken.

    Noe sånt).

    Men jeg jobba ikke, med å stenge butikken, på Matland/OBS Triaden.

    Men jeg jobba, med det, (som leder), i Rimi.

    (Det var spesielt, på Rimi Bjørndal, (på lørdager), som dette var aktuelt.

    For der dukket det opp, ganske mange kunder, den siste timen, da).

    Og da stengte jeg utgangsdøra, sånn at det ikke gikk an, å komme inn, (i butikken), ved stengetid.

    (Og så stod det, en vanlig medarbeider, (ved inngangsdøra), og sa fra, til de kundene, som dukka opp, etter stengetid, at det var stengt.

    Noe sånt.

    Og de fikk noen ganger, lov til, å handle, hvis de ikke skulle ha så mye, (husker jeg)).

    Men jeg gikk ikke å kjefta, på de kundene, som var igjen, i butikken.

    (Selv om jeg fulgte med på dem, (må jeg innrømme).

    For jeg måtte liksom vite, når det ikke var, fler kunder igjen, i butikken, (sånn at jeg kunne låse), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Høvik

    Jeg er har litt sein døgnrytme.

    Men jeg våknet, av en brannalarm her, (i tidligere Thon hotel Høvik), cirka klokka 17.

    Og klokka 16-17, er vel et vanlig tidspunkt, for å lage middag.

    Så det kan virke som, at dette må ha vært, noen som prøvde, å lage middag.

    Og så startet ‘konsentrasjonsleir-røykvarsleren’, (som står, rett over kjøkkenbenken), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg er så vant med, at brannalarmen går, ‘hele tida’, fra da jeg studerte, ved University of Sunderland, studieåret 2004/05, og bodde, på student-leilighet-komplekset the Forge, (som er noe lignende, av Kringsjå, for eksempel).

    Der gikk brannalarmen, cirka en gang i døgnet, de første ukene/månedene, (vil jeg si).

    Så til slutt, så var det sånn, at de folka, som jeg bodde sammen med, (utvekslingstudentene bodde sammen, så jeg bodde sammen med seks andre utvekslingsstudenter, fra forskjellige land, i Europa), ikke gadd, å gjøre noe, når alarmen gikk.

    (De første 5-10 gangene, så evakuerte vi.

    Og da skulle man stå utendørs, i en time, (eller noe sånt), til brannvesenet dukket opp der, med sine biler.

    Selv om det alltid var falsk alarm.

    Og de britiske studinnene, (som bodde, i etasjene over, ‘vår’ leilighet), begynte jo, å gå ut, i bare undertøyet, (husker jeg).

    Kanskje fordi, at de ble slitt ut, av disse stadige alarmene, da.

    Hva vet jeg).

    Vi ble bare liggende, i sengene vår, med puta over huet, liksom.

    (Det var vel en av mine medstudenter, som anbefalte oss andre, (når praten gikk, om dette temaet, i lounge-en), å bare ligge i senga, med puta over huet, når brann-alarmen gikk.

    Og da, (som her på tidligere Thon hotel Høvik), så bodde jeg, i første etasje.

    Så vi regnet vel med, at det bare var, å klatre ut av vinduet, hvis det faktisk ikke, var falsk alarm, en gang.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Men da jeg bodde, i Waldemar Thranes gate, (jeg leide av min arbeidsgiver Rimi), i Oslo, fra 1996 til 2004.

    Så gikk ikke brannalarmen en eneste gang, (sånn som jeg husker det).

    Så at brannalarmen, skulle gå så ofte, (og at det var falsk alarm, hver gang), i Sunderland.

    Det var en skandale, vil jeg si.

    Og nå er det det samme her, (på tidligere Thon hotel Høvik), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Nettavisen tror visst, at LO sine medlemmer, går rundt i butikkene, (‘forkledd’ som vanlige kunder), for å bølle. Noe sånt

    kundene var lo medlemmer paint 2

    http://www.nettavisen.no/na24/pr-radgiver—rema-1000-kunne-vunnet-kampen-om-sndagsapent/3423224568.html

    PS.

    Det har jo skjedd, et par ganger, (nemlig på Kiwi Sandvika kino og Coop Prix Oslo S.), at ‘vanlige’ kunder, har lagd bråk, (må jeg kalle det), når jeg har klaget, på et eller annet, (som at kassereren bare har slått inn, en ‘tulle-vare’, på handlelappen, tidligere), til butikk-folka.

    Og så har det endt med, at jeg har blitt ‘bannet’, fra å handle, på Coop Prix Oslo S., osv.

    Kan disse ‘kundene’, ha vært LO-folk, (tenker jeg nå).

    Hm.

    For jeg har aldri, blitt ‘bannet’, fra noen butikk før.

    (Og jeg har til og med jobbet, som butikksjef/butikkleder selv.

    I Rimi, i mange år).

    Og jeg er 45 år gammel, (for å si det sånn).

    Så om det har blitt sånn, at LO nå har, noen slags ‘nazister’, rundt omkring, (i butikkene), som begynner å bølle, med ‘vanlige’ kunder.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • En sånn her skygge, (som min Follo-fetter Ove viste meg, i sin tegnebok, var det vel), brukte jeg forresten også, (men uten de hvite feltene), på logoen, til et dataspill, som jeg begynte å lage, på 80-tallet

    ove fargela hm

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10153887040886747&set=gm.824309344347399&type=3&theater

    PS.

    Dette var et skytespill, (som jeg ble cirka halvferdig med vel), som het Acapulco.

    Og dette spillet lagde jeg, på en Sharp-datamaskin, (min andre hjemme-computer, som jeg kjøpte, på Spaceworld, i Drammen, (og dro med meg hjem, på bussen, eller noe sånt vel), på begynnelsen/midten, av 80-tallet).

    Og min kamerat Kjetil Holshagen, hadde Commodore 64, og det var vel derfor, at han maste om, at jeg skulle kjøpe, en Commodore 128, (som var ‘bøff’), av storebroren hans, (som da vel bodde, i Drammen).

    Og det sa jeg til slutt, at var greit, (for jeg ble lei, av masinga, til Kjetil Holshagen, må man vel si).

    Og for å ikke bli blakket helt, (eller noe i den duren), av det kjøpet, så solgte jeg Sharp-maskinen, (med alle programmer osv.), til onkelen min Runar, i Son, (for noen hundrelapper, var det vel).

    (For han ville ha en maskin, som ungene hans, kunne lære data på, var det vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2

    Og da jeg var i min fetter Tommy sitt bryllup, i Fredrikstad, sommeren 2002, (var det vel).

    Så fikk jeg vite, at onkel Runar sin datter Susanne, studerte IT.

    (Noe jeg selv også skulle begynne med igjen, (etter å ha jobbet, en del år, som Rimi-leder), høsten etter).

    Og det kan muligens ha vært, fordi at Susanne, fikk dilla på data, da farens hennes kjøpte, min tidligere datamaskin, (rundt midten, av 80-tallet), har jeg tenkt.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og i etterkant av dette, (at Ove viste meg sine grafitti-tegninger, under et av ‘onkel Runar og dem’, sine besøk, i ‘Ågot-huset’), må det vel ha vært.

    Så ville Ove, at jeg skulle bli med han, inn til Drammen, for å kikke, etter grafitti-tegninger, (på bygninger osv.), husker jeg.

    Og vi fant en tegning, (eller om man skal si vegg-maleri), ved en skole, (var det vel), på Strømsø, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Men jeg ble aldri helt bitt, av ‘grafitti-basillen’, (må jeg si).

    Grafitti var liksom Ove sin ting.

    På samme måte, som at elektronikk, var Kjetil Holshagen sin ting.

    Og frimerke-samling, var Frode Kølner, (eller faren til Frode Kølner), sin ting.

    Min ting, det var Basic-programmering, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, (torsdag kveld), så dro jeg inn, til Oslo, for å handle mat.

    Jeg tok halv elleve-bussen, fra Høvik.

    På bussholdeplassen, så oppholdt det seg, en pakistansk gjeng, (som bestod av unge menn, eller gutter i slutten av tenårene).

    Så jeg gikk, til neste holdeplass, (siden at jeg tilfeldigvis hadde tid, til det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På den neste holdeplassen, så gikk det en norsk kar, på bussen, før meg.

    Han oppførte seg, som meg, den første tida, som jeg bodde, i Oslo.

    (Da jeg bodde, på Abildsø.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    Da hørte jeg på walkman, mens jeg gikk på bussen og viste fram månedskortet/halvårskortet.

    (Det var vel antagelig sånn jeg gjorde det, under ‘Min Bok-tida’.

    Da jeg var utvekslingselev, (på samarbeidsavtalen), i Drammen.

    Noe sånt).

    For et svakt system, han norske karen bruker, (tenkte jeg).

    For han hadde billett, på smart-telefonen sin.

    (Og akkurat det, har jeg skrevet et ‘høyre-sarkastisk’ innlegg om, på bloggen.

    Siden at NRK, (var det vel), etterlyste mer høyre-sarkasme, i media.

    Noe sånt).

    For en sånn smart-telefon, den er som en PC, (vil jeg si).

    Og en PC, den kan være både som en spillemaskin, tekstbehandler, og alt mulig.

    Og en smart-telefon, har ofte walkman og kamera, og mye mer.

    Og det dumme er, at batteriene, til disse smart-telefonene, de varer, alt for kort tid ofte, (vil jeg si).

    Så man må huske på, å hver kveld, lade mobilen.

    Men sånn var det ikke, med månedskortet.

    Det kunne man bare ha liggende, i lomma si.

    Og det virket, ‘okke som’, dagen etter, (så lenge det fortsatt var samme måned eller halvår).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    På bussen, så var det, som å være, på en Bjørndal-buss, (eller noe sånt), vil jeg si.

    For den ‘pakkis-gjengen’, skravla høyt, (på bakerste benk, var det vel), hele veien, fra Høvik til Oslo.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Bussen var, ved St. Olavs plass, cirka klokka 22.50.

    Klokka var ihvertfall 22.51, (så jeg på mobilen min, (som viser samme tid nå, som PC-en min, sjekka jeg), da jeg gikk inn, på Kiwi St. Olavs plass, (som stenger, klokka 23.00)).

    Men det gikk ikke bra.

    For der stod det, en svær plakatbukk, rett på innsiden, av inngangsdøra.

    Og den plakatbukken blokkerte, det meste, av inngangsporten.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Enten så er en butikk åpen, ellers så er den stengt, (mener jeg).

    Men her var det ikke klart, hva som foregikk.

    Så jeg tok ut øreproppene, til walkman-en, (eller smart-telefonen, for å være nøyaktig).

    Og så spurte jeg, den unge, pakistanske kassamannen, om: ‘Stenger dere klokka elleve, eller?’.

    (Noe sånt).

    Og da, så skjedde det, noe helt surrealistisk.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det som skjedde, var at bak meg, så dukka det opp, en ung mann, i 30-års-alderen kanskje.

    (En som ligna litt, på Jan Ivar Lindseth, fra økonomilinje-året, (på handel og kontor), på Sande videregående).

    Og han begynte, å blandet seg.

    Og brøytet seg liksom inn i butikken, og sa, noe sånt, som at: ‘Det er bare å gå sånn her’, osv.

    Mens han gikk inn i butikken, feil vei, (må man si), gjennom kassene.

    Da ble jeg ‘forbasket’.

    For jeg hadde jo en klage, på Kiwi, som jeg ville ta, på en ordentlig måte.

    Og ble avbrutt, av en ‘fysak’, som liksom skulle lære meg, hvordan jeg skulle oppføre meg, da.

    Så det var jo som noe patronisering.

    Og det er noe jeg ikke ønsker, (at folk oppfører seg, som om de tror, at de er mora mi).

    Så dette var trakassering, mot meg, fra han ‘olja-lyn-kunden’.

    (Jeg har tidligere skrevet om, på bloggen, at det ‘plutselig’ dukker opp kunder, (eller ‘kunder’), i denne butikken.

    Som ikke har handlevogn eller handlekurv.

    Og som oppfører seg, som om de er med, på et rebusløp, eller noe sånt.

    Og disse har faktisk ligna, på Rimi Langhus-folk.

    Som Kjetil Furuseth, Magnus, (og Fredrik Karlsen, vel).

    (Hvis jeg skal prøve, å gi, noen signalement).

    Så jeg sa til han ‘olja-lyn-fyren’, (som ikke kunne oppføre seg), at: ‘Å blande seg sånn, da’.

    Og akkurat da, så dukka en butikkleder opp, og begynte å ‘kveme’, med den nevnte, plakatbukken, (som stod og sperret, i det nevnte inngangsport-området).

    Han ‘olja lyn-kunden’, sa bare: ‘Hæ’.

    Og da sa jeg, (som var ‘forbaska’): ‘Åndsing’.

    (For jeg ble så provosert da, må jeg si).

    Og så gikk jeg ut.

    For jeg snakka egentlig, med kassamannen.

    Og så blanda han ‘olja lyn-kunden’ seg.

    Og så kom butikklederen også.

    Og at jeg liksom skal snakke med tre folk, på en gang.

    Det blir bare surr.

    Så situasjonen var kaotisk.

    Så jeg bestemte meg for, at det smarteste var, å bare gå, til en annen butikk.

    Og så gikk jeg, til Coop Prix Waldemar Thranes gate, (som har åpent, til midnatt, på hverdager), og handla der, istedet.

    (Før det ble noe bråk, eller noe lignende, på Kiwi St. Olavs plass).

    Men jeg må innrømme, at jeg ble skikkelig forbanna.

    For jeg har jobba i mange år, som butikkansatt og butikkleder.

    Og makan til oppførsel, som han ‘blander’n’.

    Det kan jeg ikke huske å ha sett, (fra før jeg flyttet tilbake, til Norge, i forfjor).

    Så jeg husker at jeg tenkte det.

    At han ‘blander’n’, må ha vært, i en johanitter-korsfarer, (eller noe sånt).

    Siden at Kiwi jo er eiet av Norgesgruppen/JoJo/Johan Johannesson.

    Som jo er, et ‘johanitter-navn’, må man vel si).

    Og jeg tenkte det, at han ‘blander’n’, og de som jobba, i butikken, antagelig var, i samme ‘bokstav-gjeng’, (eller noe sånt).

    Og at denne grupperingen, nok har en slags base, et eller annet sted, (antagelig i nærheten av inngangen, til Kiwi St. Olavs plass.

    Og at dette er en gjeng, som overvåker meg, og som sender tekstmeldinger, osv.

    Når de ser meg, på bussen, for eksempel.

    Eller om de sitter et sted, hvor de har utsikt, til inngangen, til Kiwi St. Olavs plass.

    Eller om det kan være uro-politi, eller noe sånt.

    Noe sånt.

    Men for meg, så blir dette, som noe Al Quida-greier, og noe terror.

    Når jeg blir overfalt, (må jeg kalle det), på denne måten, av disse hemmelige spionene, (eller gateteater-folka), må man vel kalle dem.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6,

    På Coop Prix Waldemar Thranes gate, (på St. Hanshaugen), så gikk det heller ikke så bra, (må jeg si).

    ‘Kassa-negeren’, (som het Mahdi, stod det vel, på handlelappen), sa: ‘Hei’ til meg, like etter at jeg gikk inn, i butikken.

    Men jeg er jo fra Bergeråsen, (hvor vi ikke hadde, hverken homser eller pakkiser, for å si det sånn), så jeg er egentlig ikke så begeistret, for negre, (hvis det er lov å si det).

    Og å si hei, til alle folka, i butikken.

    Det lærte jeg om, at vi Rimi Lambertseter-folka, skulle si, da jeg jobba som butikksjef der, fra 1998 til år 2000.

    Men det var etter at vi hadde hatt, en ransbølge der.

    Og det var sikkerhetsavdelingen, (må man vel si), som ville, at vi skulle si hei, til alle kundene.

    For da ville potensielle ranere, (som kundene da ble sett på), forstå, at de hadde blitt lagt merke til/observert liksom, (i butikken), da.

    (Noe sånt).

    Ifølge Rimi/Ica sin sikkerhetsavdeling.

    Og på den tida, var jeg nærmest i sjokk, på grunn av alle ranene.

    (Vi hadde vel to-tre ran der, i løpet, av noen få måneder.

    Og så var det enda et ran, året etter.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Noe sånt).

    For de la liksom, (i Rimi), skylda over på butikksjefen, (altså meg), for disse ranene, (fikk jeg inntrykk av, fra noe jeg overhørte, at regionsjef Jon Bekkevoll sa, til distriktsjef Jan Graarud vel, etter det første ranet der vel, i 1999).

    Og dette med ran, la også press, på butikksjefene, (og ikke bare skyldfølelse).

    For butikksjef Thomas Kvehaugen fra Rimi Munkelia, (en av nabo-butikkene), ringte meg, (på jobb), og klagde over, at de hadde blitt ranet, (de ble ranet, før det første ranet, på Rimi Lambertseter, men det var under samme ransbølgen, (på Lambertseter), da).

    Og butikksjef Thomas Kvehaugen, fortalte det, at han var bekymret, for hans ansvar, ovenfor personalet, når det gjalt, å roe ned disse, i etterkant, av ranet, (sånn at medarbeiderne, ikke ble for triste, (og sluttet eller sykmeldte seg), på grunn, av dette ranet, da.

    (Noe sånt).

    Så Thomas Kvehaugen dramatiserte, (eller krise-maksimerte), kanskje også litt, (og lot muligens som, at han var mer trist/bekymret, enn han egentlig var).

    (Noe sånt).

    Men da syntes nok jeg, at jeg også, måtte være flink, og roe ned de ansatte, når vår Rimi-butikk, også ble ranet.

    Så derfor, så fikk jeg liksom mye press og skyld/skyldfølelse, (må man vel si), ‘slengt over på meg’, etter at vår butikk, ble ranet.

    Og dette med press og skyld/skyldfølelse økte, omtrent ‘opp i mente’, for hver gang, som butikken, så igjen ble ranet, da.

    (På tross av alt arbeidet vi la ned, for å prøve, å få butikken mer ranssikker, da).

    Selv om jeg selvfølgelig, ikke hadde noe, med disse ranene å gjøre, i det hele tatt.

    Så det er altså sånn, (vil jeg si), at butikksjefene, får skylda, for det, som noen ranere gjør.

    (Ihvertfall i Rimi).

    Så når en fremmed Prix-neger sier hei, til en kunde.

    Så er ikke det, noe med kundeservice.

    Men det altså butikken, (og kundeservicen), som blir styrt, av sikkerhetsavdelingen, (i det firmaet), da.

    (Og det er nok forresten snakk om, den samme sikkerhetsavdelingen, som jeg selv hadde, da jeg jobbet, som butikksjef, i Rimi.

    For Coop Prix Waldemar Thranes gate, er en tidligere Rimi-butikk, som nå drives av Norsk Butikkdrift A/S, og det er egentlig samme firma, som Rimi, (ihvertfall når det gjelder hovedkontor, osv., (siden at Coop kjøpte Rimi-butikkene, av Ica, men Coop har vel ikke noe stort hovedkontor selv, (de har mange små samvirkelag/forbrukersamvirke-avdelinger liksom, som vel antagelig styrer, (sånn som jeg husker det, fra da jeg jobbet, som kassamedarbeider osv., på Matland/(Coop) OBS Triaden), med mer av markedsføringen og sikkerheten osv. selv, (enn det Rimi-butikkene pleide å gjøre), så det er kanskje ikke bare-bare, å gjøre om, fra Rimi/Ica til ‘ordentlige’ Coop Prix/Extra-butikker. Det er kanskje en lang prosess, i såfall, (for man må vel da opprette, nye geografiske samvirker, og også få med lokalbefolkningen, på dette), og det er vel ikke bestemt, om en sånn prosess skal gjennomføres engang, sånn som jeg husker, det jeg har lest om, i pressen, etter Coop sitt oppkjøp av Ica).

    Noe sånt).

    Og det tenkte jeg selv på, faktisk.

    (På den tida, som jeg liksom ble ‘programmert’ til, å si hei, til alle kundene).

    At er ikke det litt uhølig, å si hei til, (og/eller se/glane på), alle i butikken.

    (Som Rimi sin sikkerhetsavdeling ba meg og min assistent Stian Eriksen om å gjøre).

    Er dette noe, som kundene setter pris på, liksom?

    Blir det ikke som noe ekkelt, merkelig og ‘innpåslitent’?

    Og det var også sånn, på et senere butikksjefmøte, (mener jeg å huske), at ei Rimi-butikksjef-dame, (som jeg ikke fikk med meg, hvem var, i farta), sa noe sånt, som at hu ikke syntes, at det var noe bra kundeservice, å si hei, til alle kundene, (da regionsjef Jon Bekkevoll, (var det vel), sa at vi burde begynne, å gjøre det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var forresten sånn, at jeg hørte på walkman, da jeg gikk inn, på Prix.

    Men det ignorerte han Mahdi.

    For han sa likevel hei til meg.

    (Noe jeg hørte såvidt.

    For jeg hørte ikke, på det absolutt høyeste volumet.

    For å si det sånn).

    Og det var vel antagelig da fordi, at han Mahdi, har blitt beordret, til å si hei, til meg, (og alle de andre kundene, på Coop Prix Waldemar Thranes gate.

    (Eller noe i den duren).

    For da tenker man vel muligens ikke, så langt, som på, om noen hører på walkman, (eller ikke).

    (Hva vet jeg).

    For for alt hva jeg vet, så sender kanskje hovedkontoret da ‘Mystery Shoppers’, som sjekker, om butikk-folkene, sier hei, til alle de møter, rundt om, i butikken, (for eksempel).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg hadde med en bag, med tomflasker.

    (For jeg går ‘aldri’, i mine nærbutikker, på Høvik.

    For jeg klarer ikke tøffe albanske kassamenn, som står i kassa, i nærbutikken, (på Kiwi Høvik), osv.

    For å si det sånn.

    Og det var også en episode, på nærbutikken, (Kiwi Slependen), da jeg bodde, på Slependen.

    Og det var en BI-student, (eller noe sånt), som satt i kassa der, og nekta, å gi meg mer enn en bærepose, (enda jeg ba om to).

    Det finnes liksom ikke grenser, når det gjelder butikk-folka, sin dårlige oppførsel, i ‘våre dager’, (kan det virke som).

    Da er det bedre, å handle, i byen, tror jeg.

    (Noe sånt).

    For da får man ihvertfall litt avstand, til ‘dritt-folka’.

    (For å si det sånn).

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Og mens jeg stod, og panta flasker, (på Coop Prix Waldemar Thranes gate).

    Så kom det enda en utlending ‘luskende’.

    Så jeg flytta handlevogna litt.

    For jeg trodde, at dette var en kunde, som skulle ha, en melkekartong.

    Men så viste det seg, at dette var en butikk-ansatt, som gikk, i en ganske anonym genser.

    Og han begynte så, å telle, noen melkekartonger, med fingeren, liksom.

    Så jeg måtte jo vente, en liten stund, (før han ‘butikk-utlendingen’, stakk inn, på melkerommet), før jeg kunne pante resten, av flaskene.

    Så det er mulig, at de har gjort om, på hvor melka stod da.

    For jeg kan ikke huske, at det var så trangt der, (og så vanskelig, å pante flasker), fra den tida, som jeg bodde, over denne butikken, (da det het Rimi Waldemar Thranes gate 5 der).

    (Et sted jeg bodde, fra 1996 til 2004).

    Så dette var jo en veldig dum episode, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Og det var også sånn, at en neger-kunde, (var det vel), stappa trynet sitt, nesten oppi mitt, mens jeg liksom stod og liksom ‘spanet’, etter ‘Brød Deal’-tilbudene.

    (For jeg tok med meg, en kundeavis.

    Fra et stativ, som stod, ved inngangen).

    Og da tenkte jeg, at hva hvis Coop Prix kunne hatt disse varene, stående ved siden av hverandre.

    (De kunne kanskje hatt, en liten ferskvaredisk, med skinke-pålegg osv. i, ved siden av brød-avdelingen.

    Selv om det kanskje blir risiko for kryss-forurensing, da.

    Det måtte man kanskje, ha sjekket opp om først.

    Noe sånt).

    Men denne butikken, hadde nå, flyttet Brød Deal-kjølevarene, til et en egen kjøre-reol, (la jeg tilfeldigvis merke til, mens jeg gikk og leita, etter noen varer, som stod, på handlelista mi).

    Så de har visst sluttet, å sette vippetasser, (om Brød Deal-tilbud), i den ‘vanlige’ kjøledisken.

    (Noe sånt).

    Så det blir nesten, som et rebusløp, (eller orienteringsløp), å prøve å finne ut, av disse Brød Deal-tilbudene.

    (Må man vel si).

    Og når det også er sånn, at de noen ganger er utsolgt, for brød-tilbudsdelen.

    Og andre ganger, er utsolgt, for kjøle/tørrvare-tilbudsdelen.

    Da blir det nesten sånn, at man lurer på, om det er verdt det, å gå på ‘leteaksjon’, etter disse Brød Deal-tilbudene, liksom.

    (Noe sånt).

    For man må også, (når man som meg, ikke har fått kjøpt brødkniv enda, etter å ha bodd, i ti år, i England), huske å skjære opp brødet, (som det er Brød Deal-tilbud på), i en brød-delings-maskin, (som nå har blitt obligatorisk, virker det som, i norske matbutikker, men som jeg kun kan huske, å ha sett, i en butikk, fra tida før, jeg flytta, til England, (nemlig på Strømsø supermarked, i Drammen, skoleåret 1988/89, var det vel).

    Så man kan jo bli surrete og/eller utslitt tilslutt, av disse Brød Deal-tilbudene, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Denne butikken, (Prix Coop Waldemar Thranes gate 5), pleide å ha, cirka 20 handlevogner, da det var Rimi Waldemar Thranes gate 5 der.

    (Noe sånt).

    Men nå har de bare tre handlevogner der, (var det vel).

    Og jeg syntes også, at jeg ble klissete, på henda, av noe.

    (Mens jeg var, i denne butikken).

    Og det må vel da ha vært, fra håndtaket, på denne handlevogna, (tror jeg).

    (Hvis det ikke var, fra våtserviettene, ved flaskeautomaten.

    Som ikke var, som fra Rimi sine dager.

    (Men de lå/hang liksom bare der, og fløyt, (eller hang for langt ut), husker jeg, litt vagt.

    Noe sånt).

    Så han ‘luske-utlendigen’, (som dreiv med melka), hadde kanskje tulla, med de serviettene.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Noen synes kanskje det er rart, at jeg handler, på Kiwi.

    (Selv om jeg lurer på, om den butikk-kjeden, er en del, av en slags ‘korsfarer-bevegelse’).

    Men den billigste cola-en, koster 12-13 kroner, (for 1.5 liter), på Kiwi nå.

    Og på Rema og Prix, så koster den billigste cola-en 16-17 kroner, (for 1.5 liter).

    Og sånn er det også med nudler.

    (De koster 12-13 kroner, for en fem-pakning, på Kiwi.

    Mens på Rema, så koster de billigste nudlene, 3.80 per pakke, nå.

    (Reitan har ganske nylig mer enn doblet prisen, på de nuddel-pakkene, av en eller annen grunn).

    Og på Prix, så koster det, 17-18 kroner, (var det vel), for en fem-pakning nudler).

    Og shower gel, koster 5-6 kroner, på Kiwi.

    Men på Prix, så måtte jeg ut, med cirka 12 kroner, (var det vel), for noe de kalte: ‘Dusj-krem’, (eller noe i den duren).

    (Selv om Prix sin vare, vel var, i en bortimot dobbelt så stor pakning, vel.

    Så blir det likevel billigere, per måle-enhet liksom, på Kiwi, da.

    Noe sånt).

    En krone spart, er en krone tjent, (heter det, i et ordtak).

    Og jeg er jo utdannet økonom.

    Så jeg burde vel være, litt økonomisk, (når jeg hander osv.), må man vel si.

    Så derfor, så pleier jeg, å handle enkelte varer, (som nudler og shower gel), på Kiwi, (siden at Kiwi er billligst, på akkurat de varene).

    Men Rema er også billigst, på en del varer.

    (Dopapiret der, har bedre kvalitet, enn Kiwi sitt.

    Så jeg bruker dopapiret der, som tørkepapir, (siden at tørkepapir, er generelt ganske dyrt, i Norge), må jeg innrømme.

    Og Rema har også, en type appelsinjuice, (som jeg synes er god), som koster 6-7 kroner, for en liter.

    Og Kiwi har også appelsinjuice, til cirka den samme liter-prisen.

    Men de selger den billige juice-en, i to liters-kartonger, som er ‘umulige’ å helle fra, (vil jeg si).

    Så sålenge jeg ikke har oppvaskmaskin og saft-mugger, (heter det vel)..

    Så vil jeg nok ikke handle, så mye billig appelsinjuice, på Kiwi.

    For den er det, et ‘helvete’, å helle over, i glass, (vil jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Og da jeg kom fram, til kassa.

    Så dreiv han kasserer Mahdi, å slo innen varer, for seg selv.

    Jeg var litt jovial, og spurte om han slo inn varer, til seg selv.

    (Noe sånt).

    ‘Kassa-negeren’ sa, at det snart var stengetid.

    Jeg lurte på, om det liksom skulle være, en klage på meg.

    (På samme måte, som Kiwi klager på kundene sine, må man vel si).

    Jeg var ikke vant med, å handle, i den butikken.

    Og jeg hadde panta varer, og drivi og prøvd å finne ut, av Brød Deal-tilbud.

    Så jeg hadde ‘surra’ rundt der, en stund.

    Men jeg fulgte med, på klokka, (på mobilen).

    Så jeg visste, at det fortsatt var, ganske lenge, til de stengte.

    Så jeg så på mobilen, og sa, at det var mer enn tjue minutter, til de stengte.

    Og da sa ikke kassereren så mye, vel.

    Men jeg sa, at han fikk spørre sjefen, hvis han skulle handle, til seg selv.

    (Så kunne kanskje sjefen sitte i kassa, mente jeg.

    For det ser rart ut, at folk skal vente, på kasserere, som handler, med seg selv, vil jeg si.

    Og det fikk ikke vi, i Rimi, lov til, da jeg jobbet, i den kjeden, husker jeg.

    Og heller ikke på Matland/OBS Triaden eller CC Storkjøp, så var det lov, (å handle, i sin egen kasse), husker jeg).

    Jeg bare heiv varene mine opp, i vogna, (før jeg pakket de).

    For kassene er så små der, (vil jeg si).

    (Og noen av kassene, har bare en bås, hvis jeg husker riktig).

    Og så sa, han ‘kassa-negeren’, etter at jeg hadde betalt vel, at: ‘Ha en fin kveld, da’.

    Men da skreiv jeg, et notat, i min syvende sans-bok, (må jeg innrømme).

    For å si god kveld, til noen, (for eksempel en annen mann), like før midnatt.

    Det kan kundene gjøre, (mener jeg).

    Men det blir klamt, hvis kassa-negre, (og andre butikk-folk), sier: ‘God kveld’, (vil jeg si).

    Kveld og natt, det forbindes, med damer og senge-hygge osv., mener jeg.

    Så det blir feil, at kassa-folk, (som liksom skal være, den profesjonelle parten, (her som representant for Coop Prix/Norsk Butikkdrift A/S), i en vanlig matvare-handel/transaksjon), sier: ‘God kveld’, til kundene, mener jeg.

    Det blir nesten som noe usømmelig, (vil jeg si).

    Da er det bedre, hvis kassa-folka, bare sier hadet, (eller holder kjeft), vil jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg har tidligere skrevet om, på bloggen, at politiet liksom hadde ‘veto’, når vi Rimi-butikksjefer, skulle ansette folk, (rundt årtusenskiftet). Og dette med politiråd, kan jeg ikke huske, å ha lært om, på grunnskolen. Dagens norske samfunn, minner litt, om en totalitær politistat, (må man vel nesten si). Noe sånt. Hm

    politiråd eller politistat hm

    http://www.svelviksposten.no/notis/politi/vold/politiradet-fortsetter/s/5-74-17644

    PS.

    Når det gjaldt det systemet, for å ringe politiet, når det gjaldt nyansettelser, (i Rimi).

    Så var det _ikke_ snakk om, å be, om en vandelsattest, fra jobbsøkerne, (for eksempel).

    Det ville i såfall, ha vært, en mer åpen prosess, (må man vel si).

    Men dette, (at butikksjefene ringte politiet, og spurte, om de kunne anbefale, en jobbsøker).

    Det var noe som skjedde, bak ryggen, til jobbsøkerne.

    Så det hadde kanskje vært mer ryddig, (av Rimi), å bedt, om en vandelsattest, fra nye jobbsøkere, (for eksempel).

    For hvis politiet da tullet med folk, (og ikke ville skrive ut, en sånn vandelsattest).

    Så kunne da i såfall, jobbsøkeren ha klaget, til for eksempel Spesialenheten, hvis han syntes, at han ble urettferdig behandlet, av politiet.

    Men sånn var ikke dette systemet, (til Rimi), da.

    Så her skjedde ting, helt bak ryggen, til jobbsøkerne, da.

    (For å si det sånn).

    Så dette må man vel muligens si, at var noe slags ‘samrøre’, mellom Rimi/Ica og politiet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • ‘Discount-butikker’ er danskene, sitt navn, på kjeder som Kiwi og Rema. Magne Winnem, kalte disse butikkene, for noe lignende, av ‘nummer 2-butikker’, da han jobbet, som butikksjef, på Rimi Munkelia, i 1993, (husker jeg). Noe sånt. En kunde, på Rimi Langhus, kalte disse butikkene, for ‘kommunist/østblokk-butikker’, (en gang, på begynnelsen av 00-tallet), husker jeg

    discountbutikker

    http://www.bt.dk/erhverv/kendt-supermarked-goer-klar-til-discountkrig-saadan-vil-de-vinde-kampen-om-dig

    PS.

    Discount-kjedene, i Danmark.

    Det er forresten Netto, Fakta, Rema, Kiwi, Lidl og Aldi, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Noe sånt).

    Og det finnes også, en Spar-kjede, som vel muligens også, må regnes med.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om dette wiki dk

    https://da.wikipedia.org/wiki/Discountbutik

    PS 3.

    Det var derfor, at jeg syntes, (som jeg skrev om, på bloggen, for noen måneder siden), at det ville blitt feil, å la Rema, få overta Ica.

    For Rema/Reitan har bare lavpris/discount-butikker, (med begrenset varesortiment og fokus på hurtig omsettelige varer).

    Så i teorien ihvertfall, så ville det, muligens ødelegge, en god del, for de grisgrendte strøkene, i Norge.

    Hvor folk da, ikke ville hatt, noen _vanlige_ butikker lenger, (men kun ‘nummer 2-butikker’), i nærheten, av hjemstedet.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Så man kan kanskje si, at nummer 2-butikkene, de snylter liksom, på nummer 1-butikkene.

    Siden at man nok ikke, (uten at det blir som noe ‘gruff’, for folk), kan ha _bare_ nummer 2/discount-butikker.

    Ethvert sted, med respekt for seg selv, må vel da, (i teorien ihvertfall), ha minst en nummer 1-butikk, (vel også kalt: ‘Supermarked’).

    (Som Meny, Centra, Mega eller Coop Extra).

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og hvis Reitan/Rema, hadde fått kjøpt Ica.

    Så ville nok, en del Ica supermarked-butikker, ha blitt, til Rema-butikker.

    (For Reitan har jo bare Rema-kjeden.

    Og ingen supermarked-kjede, liksom).

    Men nå, som Ica-butikkene, har blitt, til Coop.

    Så kan ‘lokalbefolkningen’, prøve å mase, på Coop/Norsk Butikkdrift.

    Og høre, om de kan få en Mega eller Extra-butikk.

    (Istedet for Prix-butikk).

    Hvis det er langt, til nærmeste ‘supermarked-by/sted’.

    Og hvis butikklokalet, er stort nok.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Man kan også si det, at VG.

    De skviser de grisgrendte strøkene, i Norge.

    Når de bare hyller Rema/Reitan.

    I sin ‘Jugoslavia-handlekurv-pristest’.

    For i England, så var det sånn, (husker jeg).

    At ‘dedikerte snylter-kjeder’, som Aldi og Lidl, ofte ikke var med, i pris-sammenligningene.

    (Det var ofte bare Asda, Tesco, Morrison og Sainsburys, som fikk være med.

    Sånn som jeg husker det).

    Men i Norge, så får den ‘dedikerte snylter-kjeden’ Rema være med.

    Da skviser man supermarkedene, (i forhold til hvordan de gjør det, i England).

    Og dette kan føre til, at noen steder, mister sine supermarkeder, (og ender opp, med å istedet ha, en discount/’østblokk’-butikk).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    discount 2015

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/09/hvordan-rimi-kunne-ha-banket-rema-i.html

    PS 8.

    I PS-et ovenfor, (som var noe jeg skrev om, på bloggen, ifjor).

    Så skrev jeg, at Rimi kunne ha banket Rema, ved å ha Rimi supermarkeder og Rimi hypermarkeder.

    Men så var det jo sånn, at mange folk sa det, at Rema og Rimi, var det samme, liksom.

    Så dette hadde kanskje ikke funket, (som metode, for å liksom ‘banke’ Rema).

    Men Kiwi begynner jo nå, (ihvertfall i Danmark), med Kiwi+.

    (Som det står om øverst, i denne bloggposten).

    Og Rema kan ikke begynne, med Rema+.

    For Rema har ikke store nok distribusjonslagre.

    (For de satser rendyrket, på discount-konseptet, med begrenset sortiment.

    Og det har de gjort, i en årrekke.

    Så hvis Rema skulle hatt Rema+, så måtte de nok, ha utvidet, både her og der, på sine grossist-lagre.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så hvis Kiwi fortsetter sånn, (med for eksempel Kiwi supermarkeder/hypermarkeder), i Norge.

    Så må muligens Rema, bytte navn, til Kewa.

    (Sånn at folk etterhvert, begynner å si, at Kiwi og Kewa, er det samme, liksom.

    Noe sånt).

    For å liksom ikke, få ‘bank’, av Kiwi, da.

    (For å fleipe litt, (må man vel si).

    Men likevel).

    Så det blir artig, å se fremover, hva som skjer.

    (Det er helt sikkert).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Samtidig med at det nok er sånn, (som jeg skrev om ovenfor).

    At etterhvert sted, med respekt for seg selv, har ihvertfall et supermarked.

    Så er det også sånn, at det er mer eller mindre umulig, (må man vel si), for noen ‘lokale folk’, å bare starte opp, et supermarked.

    For alle grossistene, er nå eiet, av kjedene.

    Så for grossistene, så vil et sånt supermarked, bli en konkurrent.

    Og kjedene ønsker å ha høyest mulig markedsandel selv.

    Så de er nok ikke interessert i, å ha så mange uavhengige butikker, med ‘på lasset’.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så hvor er den frie konkurransen her?

    Nei, det kan man lure på, (mener jeg).

    Her har vel Konkurransetilsynet sviktet, (i årenes løp), må man vel si.

    (Mens dagligvarebransjen, har gjennomgått, sine ‘strukturelle endringer’, (eller hva man skal kalle det), og fått seg, et ‘integrert’ grossist-ledd.

    Noe sånt).

    Så her kan man nok, ikke bare si det sånn, at Rema må få lov til, å ha butikker, hvor de vil.

    For det er egentlig ikke, fri konkurranse, på grossistleddet.

    Så derfor, så kan man heller ikke late som, at det er fri konkurranse, på detaljistleddet.

    Og derfor må Konkurransetilsynet, prøve å regulere det sånn, at Rema ikke får for mange av butikkene, i grisgrendte strøk, (siden at Reitan, ikke har en supermarked-kjede), mener jeg.

    Ihvertfall hvis man skal følge teorien, fra Wikipedia-artikkelen ovenfor.

    Hvor det står om, hva som kjennetegner disse ‘discount-butikkene’.

    Og hvor det forklares om, at dette _ikke_ er snakk om, ‘vanlige’ butikker/supermarkeder.

    For eksempel, så er det nesten umulig, å få inn, en vare, (som kundene etterlyser), i en sånn ‘nummer 2-butikk’.

    (Husker jeg, fra min tid, som Rimi-leder.

    Noe jeg jobbet som, fra 1994 til 2004).

    For det begrensede sortimentet, skal være likt, i alle kjedens butikker, da.

    Og da må en annen vare ut, før en ny vare, kommer inn.

    Så disse ‘discount’/’nummer 2’-butikkene, gjør nok også sitt til, at små leverandører, liksom føler ‘gruff”, når det gjelder dagens situasjon, (i Norge), i dagligvarebransjen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg kan også ta med om det, at Rimi, var nesten besatt av, å ha, flere egne merkevarer.

    (Noe sånt).

    Og det samme, er vel dagens aktører, (som Rema, Kiwi og Prix).

    Så på kjedene sine hovedkontor, så driver nok folk, med mye rart, (vil jeg nok tippe på).

    Og dess mer ‘rart’, som kjedene driver med.

    Dess mindre tid, får de vel, (for å si det sånn), til å drive, med kundeservice, (og det å ta klager osv., på alvor).

    (Har jeg ihvertfall tenkt, nå i det siste).

    ‘Det enkle, er ofte det beste’, sier Rema, i en reklame.

    Men er det virkelig enklere, å lage ‘alle’ varene selv, istedet for å bare kjøpe de, fra en leverandør.

    Hm, (må man vel nesten si da).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Dette med egne merkevarer.

    Det kjenner jeg forresten litt til, fra da jeg jobbet, for min fars slekt, sin møbelfabrikk/forretning, Strømm Trevare, under oppveksten, (på 70 og 80-tallet).

    (Min far leverte trevare-senger, direkte fra produsent.

    Og jeg var ofte med, og leverte disse sengene, (hovedsakelig i Oslo-området), på 70/80-tallet).

    Vi hadde, (husker jeg, at min far fortalte meg, en gang, nede på verkstedet).

    En veldig norsk/norrøn, (vil jeg ihvertfall tippe på), dobbeltseng.

    (Dette var vel antagelig, en kane-seng, (som jeg mistenker, at er den mest ‘norske’, av dobbelt-seng-typene, som faren min og dem lagde).

    Noe sånt).

    Og denne ‘norske/norrøne’ dobbeltsenga, den het: ‘Gyda’, (som viking-kona, i tegneserien Hårek), mener jeg å huske.

    Men hva køyesenga vår/dems het, det husker jeg ikke.

    Det er mulig, at den senga ikke hadde noe merkenavn, (for alt hva jeg vet).

    Men det var nok ikke sånn, at min far og dem, tok dette, med merkenavn, så veldig alvorlig.

    Så det var nok ikke sånn, at denne senga, (‘Gyda’), ble registrert, som et ‘offisielt’ varemerke, (som ‘Coca-Cola’, for eksempel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.