johncons

Stikkord: Rimi

  • Sånt her liker ikke Magne Winnem, (at det er en, som driver campingplass, som ikke liker, å dra på camping selv). For jeg husker det, at Magne Winnem mente, (på siste halvdel av 90-tallet, en gang), at jeg ikke kunne reservere meg, mot telefonsalg, siden at jeg hadde jobbet, som telefonselger, (som en ekstrajobb, for å få råd, til kjøretimer), noen år tidligere. Noe sånt

    magne winnem liker ikke sånt

    http://www.kjendis.no/2015/11/13/kjendis/montebello_camping/camping/tvnorge/dokusape/41937980/?_ga=1.6152307.1180349226.1439249656

    PS.

    Så James Bond-skuespillerne, må like, å dra på kino.

    Ellers så klikker Magne Winnem.

    (Noe sånt).

    Men jeg mener, at dette blir, som noe dumt.

    For folk er forskjellige.

    Noen synes kanskje, at telefonsalg, er morsomt.

    Og andre, (som kanskje er yngre, og som kan gå på diskoteker osv.), synes kanskje, at telefonsalg, er kjedelig.

    (Noe sånt).

    Dette, (telefonsalg-jobben), var forresten, en jobb, som jeg fant, i Aftenposten.

    Så det var vel stuerent.

    Man må vel si det, at Winnem går for nærme, når han klarer, å si noe sånt, (som at jeg ikke kan reservere meg, mot telefonsalg, siden at jeg har jobbet, som telefonselger.

    Siden at det da blir som dobbeltmoral, (mente vel Winnem).

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var dessuten sånn, at jeg jobba skift, på den tida, som jeg reserverte meg, mot telefonsalg.

    (Det var vel sånn, at jeg noen ganger, ble vekket, av telefonselgere.

    Og at det også var sånn, at jeg hadde litt søvn-underskudd, (på den her tida), kanskje.

    Og at jeg derfor likte, å sove ut, på fridagene mine.

    Siden at jeg noen ganger, måtte opp, klokka seks deromkring, om morgenene, da.

    Noe sånt).

    Så det var vel det med søvn, som var hovedgrunnen, til at jeg reserverte meg, mot telefonsalg.

    (Noe sånt).

    Og ikke det, at jeg hatet telefonselgere.

    Selv om det også kunne være, noen telefonselgere, som var veldig sleipe, (husker jeg), fra da jeg jobba selv, som telefonselger.

    Og da jeg jobbet som telefonselger, så solgte vi dopapir, for cirka 200 kroner, per sekk.

    Men da ble det billigere, å kjøpe det billigste dopapiret, på Rimi, (hadde jeg funnet ut).

    For det kosta vel da, cirka 10-12 kroner, per åtte-pakning.

    Og da ble det en drøy hundrelapp, per sekk.

    Noe sånt.

    Og å kjøpe inn en sekk, av alt mulig, når man bor, på hybelleilighet.

    Nei, da må man vel tilslutt, sove på gangen, (eller noe sånt).

    (Siden at stua nok da, blir mer som et lager.

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og det var ikke sånn, at dette med å være telefonselger, var som et slags kall, for meg.

    Det var tilfeldig, at det var den ekstrajobben, som jeg begynte i.

    (Det var fordi, at Norsk Idrettshjelp, annonserte i Aftenposten, på den tida, som jeg så, etter en ekstrajobb).

    Jeg husker fra barneskolen, at klasseforstander Tore Allum, en gang sa det, at jobber som politi og sykepleier, var relativt lavt lønnet, siden at samfunnet ønsket, at de som tok på seg disse jobbene, skulle se på jobben sin, som et kall, liksom.

    Men at telefonselgere behøver, å se på jobben sin, som et kall.

    Nei, det hadde jeg ikke tenkt på, før Magne Winnem fikk denne reaksjonen sin, (på et av sine besøk, hos meg, på St. Hanshaugen).

    Jeg er ikke sikker på, om det er åpenbart liksom, at man må se på jobben sin, som et slags kall, for å ha en ekstrajobb, som telefonselger.

    Det er det nok delte meninger om, (i så fall), mistenker jeg.

    Så jeg må nok si det, at Magne Winnem, dreit seg ut.

    Da han sa dette, om at jeg ikke kunne reservere meg, mot telefonsalg, siden at jeg selv, hadde hatt en ekstrajobb, som telefonselger, (i sin tid).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    empen 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    empen 2

  • Mer fra Norge

    I dag, så var jeg og klipte meg, på St. Hanshaugen.

    Jeg fikk liksom, så mange ‘antenner’, i håret, da jeg klipte meg forrige gang, (på Grunerløkka), syntes jeg.

    Så nå bytta jeg frisør.

    Jeg har ikke så god råd, som arbeidsledig, ellers hadde jeg kanskje gått, til Alex frisørsalong, på Oslo City,  (for eksempel), hvor jeg pleide å klippe meg, rundt årtusenskiftet, (hvis den frisøren fortsatt finnes).

    Men jeg gikk, til den frisør-salongen, i Waldemar Thranes gate, som ligger like ved ‘Rimi-bygget’, (i Waldemar Thranes gate 5), hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004, (mens jeg jobba, som butikkleder, i Rimi).

    Det var noen nye folk, som jobba der.

    (To utlendinger.

    En mann og en dame).

    Så jeg spurte etterhvert, om det var den samme frisørsalongen, som jeg hadde klippet meg i, rundt årtusenskiftet.

    For jeg varierte litt, (hver måned), hvor jeg klipte meg.

    På den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Rundt 1997, så klipte jeg meg, ovenfor Tranen der cirka, ved Alexander Kiellands plass.

    Og jeg klipte meg også, en del ganger, på Østbanehallen og på Gunerius, (var det vel).

    (Det var samme frisør-firma, som hadde begge disse frisør-salongene, (på Østbanehallen og Gunerius), sånn som jeg husker det.

    Og etter at jeg ble butikksjef, i 1998.

    (Var det vel).

    Så begynte jeg, å klippe meg, hos frisører, hvor det kosta cirka 500 kroner, å klippe seg.

    Det var Alex frisørsalong, på Oslo City, (som nevnt).

    Og Adam og Eva, i Arkaden, på Aker Brygge og vel også på Bislett.

    (Noe sånt).

    Og jeg klipte meg også, andre steder, for jeg ble liksom aldri fornøyd, når jeg klipte meg, i Norge.

    I England, så sier de ‘number 4’ osv., når det gjelder lengden, på sidene.

    Men her i Norge, så sier man bare: ‘Kort’.

    Og da blir det opp til frisøren, å bestemme, (må man vel si).

    Og noen ganger, så var jeg fornøyd, (med klippen).

    Men så gikk jeg dit, neste gang.

    Og så ble det ikke like bra da, (ofte), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Hu frisør-dama, (på St. Hanshaugen), som jeg huska, fra rundt årtusenskiftet.

    Hu var fra Latin-Amerika, sa han pakistanske frisøren, (som hadde tatt over denne frisør-salongen, i Waldemar Thranes gate, virka det som), i dag.

    Og hu har jeg skrevet om, i Min Bok 5.

    For kanskje den tredje eller fjerde gangen, som jeg klipte meg der, (rundt årtusenskiftet).

    Så spurte hu: ‘Er du Erik?’, (eller noe i den duren).

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så jeg var nesten, litt som en slags kjendis, før jeg flytta til England, (må man vel si).

    For en gang, (som jeg vel også har skrevet om, i Min Bok 5), så var det noen, ved bussholdeplassen, utafor regjeringsbygget, (på den tida, som jeg studerte, ved HiO IU, hvor jeg studerte, fra høsten 2002 til våren 2004), som prata om det, at jeg jobba, på Rimi Bjørndal, (husker jeg, at jeg overhørte).

    Men det var jo ved siden av studiene.

    (Og det var fordi, at folk, på Rimi sitt hovedkontor, (nemlig distriktsjef Anne-Katrine Skodvin), spurte meg, om jeg kunne jobbe der.

    Og ikke fordi, at jeg var så fan, av stedet Bjørndal, liksom.

    For å si det sånn).

    Og dette var en ung mann og en ung dame, (på den bussholdeplassen).

    (Som var i begynnelsen av 20-årene, (eller noe sånt), vel).

    Så jeg ble liksom baksnakket da, av folk som jeg ikke hadde sett før engang, (husker jeg).

    Så jeg var nok ganske kjent, (siden at jeg hadde jobbet, i så mange matbutikker, og siden at jeg hadde vært ganske mye, ute på byen, osv.), også før, jeg begynte, å blogge.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og da jeg skulle ta bussen, (nemlig Rykkinn-bussen), tilbake til Høvik.

    (Etter å ha vært på Ikea og Kiwi, osv.).

    Så gikk jeg på bussen, og ‘scannet’ reisekortet.

    Men det lyste ikke grønt.

    Og jeg hørte ingen lyd.

    Men det stod noe tekst, på skjermen, til sjåføren, (som var en pakistaner, (eller noe sånt), i 50-60-åra).

    Og jeg spurte om det var greit.

    Og da måtte jeg lese av kortet på nytt, (sa sjåføren).

    Og så sa sjåføren noe om validering, (på sitt gebrokne norsk).

    Men jeg gjorde jo unna, det validerings-greiene, i går, (onsdag), etter at jeg hadde ‘ladet’ opp kortet, med penger og reisetid, liksom.

    Så buss-sjåføren ‘kvema’, må jeg si.

    Og jeg sa det, at vanligvis, så lyser det grønt.

    (Når man scanner reisekortet, på bussen).

    Og da sa buss-sjåføren, at det hadde lyst grønt.

    Og da sa jeg det, at: ‘Da har du sett noe, som jeg ikke har sett’.

    (For dette grønne lyset, er ganske stort, da.

    Dette er et lys, som kan sees, rundt hele leseplaten, liksom.

    Så det er vanskelig, å unngå å se det lyset, når det først lyser, (vil jeg si)).

    Så den personen, som hadde den ideen, å gå bort fra, de gamle busskortene.

    Og heller ha disse digitale reisekortene.

    Den personen, må nok ha vært mindre begavet, (mistenker jeg).

    Og de norske folka, aksepterer alt tullet, (rundt disse reisekortene), uten å klage, i avisa, for eksempel.

    (Akkurat som de aksepterer, å bli hånet, (som kunder), på Kiwi Mølla.

    Siden at den butikken, har sett ut, som noe fra en krigssone, i flere uker, under en såkalt ‘ombygging’).

    Min morfars onkel Asbjørn Dørumsgaard sa, i et intervju, med NRK radio, (det var vel Herbjørn Sørebø, som intervjuet han).

    At: ‘Mye av ulykka i verden, skyldtes det, at folk ikke turte, å si fra’.

    Og sånn er det nok enda, (virker det som).

    (Selv om dette kanskje høres litt rart ut, at ‘alle’ nordmenn, liksom er sånn, at de ikke tørr å si fra, hvis noe er galt.

    Men man kan lure ihvertfall, mener jeg.

    På hva grunnen kan være, til at ingen liksom rydder opp i noe, i dette landet.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og det som skjedde så, var at broren til buss-sjåføren, (eller noe sånt).

    Han satt seg, på setet ved siden av meg, (på bussen), mens han leste om Trumf-kort, på sin smart-telefon.

    Og han utlendingen, (tror jeg at han var, selv om jeg ikke så, så nøye på han), var nesten like stor, som meg.

    Så det ble veldig trangt og intimt, (må man vel si), på den trange bussen.

    (Ikea-bussen virka mye mindre trang, må jeg si.

    Det var en ny type Ikea-buss i dag, virka det som).

    Og selv om det ble ledig, på de andre setene, (når folk gikk av bussen, her og der).

    Så ble han klamme utenlanske gubben, bare sittende, ved siden av meg.

    Så dette var som noe klamt og ekkelt, må jeg si.

    Så heia Bærum, må jeg si da.

    Og heia Norge, som ser på, at jeg ikke får rettighetene mine.

    Og det er det.

    Nordmenn sitter og ser på.

    Min søsters venninne Monica Lyngstad, sa en gang det, på den tida, som hu bodde, sammen med min søster Pia, i et bofelleskap, i Christies gate, at: ‘Dykk sit og glor’.

    Og det er det visst flere i Norge, som gjør, virker det som.

    Men at folk ikke får rettighetene sine, og blir tulla med, på noe slags forskrudd sharia/vendetta-aktig måte, når de går ut døra.

    Skal det være underholdning, liksom?

    Da er det sånn, at folk, lider av, at de er avstumpede, (som vi vel lærte om på skolen, at betydde kynisk, eller noe i den duren), vil jeg si.

    Har nordmenn blitt et avstumpet folkeslag?

    (Eller har de vært det, hele tiden.

    Og er alt pratet om demokrati osv., bare noe tomt snakk, her i landet?).

    Det kan man lure på, mener jeg.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, så hadde jeg ventet, å få sosial-pengene, for november-måned.

    For jeg har jobbet, blant annet, i tolv år, i Rimi.

    Og der, så fikk vi alltid pengene, (inn på konto), den siste, i hver måned.

    Dette klarte Rimi, hver måned, i tolv år, (sånn som jeg husker det).

    Men Nav klarer aldri dette, da.

    Forrige måned, (eller om det var måneden før der).

    Så dro jeg til Nav.

    (For Nav har bekreftet, at de gjør dette, på ‘Rimi-måten’, i et brev, fra august, vel).

    Og da sa ei ‘kone’ der, (ei Anita vel), at: ‘Kjøringa går i dag’.

    Men dette var 1. september, (eller noe sånt).

    Så Nav skriver en ting, og gjør noe annet, (for å si det sånn).

    Og 1. november, er på søndag.

    Og hvis den siste, (for eksempel 31. oktober), var på en lørdag eller søndag.

    Så ville Rimi sende lønninga, sånn at vi fikk pengene inn på konto, fredagen før den 30./31.

    Men dette gjør visst heller ikke Nav, (virker det som).

    Så nå må jeg visst vente, til neste uke, før de pengene dukker opp.

    Innen data, så er det noe som heter ‘default’.

    Og når det gjelder sånne utbetalinger, så er det vel default, å gjøre det, på Rimi-måten.

    Så Nav gjør dette, på ‘Molbo-måten’, (må man vel si).

    Jeg vet ikke om Nav, er molboer, mot alle sine klienter, liksom.

    Eller om det er sånn, at de bare tuller, med meg.

    Det veit jeg ikke.

    For jeg kjenner ikke, så mange, sosialklienter, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Den bussen jeg tar, inn til byen, (her fra Høvik), nemlig 151-bussen.

    Den går, til Galleri Oslo.

    Og i dag, så lukket buss-sjåføren igjen døra, før jeg fikk gått av.

    Og han kjørte til ‘baksida’ liksom, av Galleri Oslo.

    Og for å gå, fra Galleri Oslo, og til Oslo City, (hvor jeg posta, all ‘tulle-posten’, sånn at denne posten, ble returnert).

    Så må man gå, på et rullebånd, inne på Galleri Oslo.

    Og ‘hver gang’, som jeg går der, så kommer det noen løpende bak meg, (må jeg si).

    Og det er ganske trange rullebånd.

    Så man må nesten begynne å ‘løpe’ selv og.

    Og jeg har dårlige føtter, siden København-oppholdet, hvor jeg ble sveket, av norske myndigheter, danske myndigeter og slekt.

    Så den ‘oppfinnelsen’, (å ha det rullebåndet, inne på Galleri Oslo), det veit jeg ikke, om er så særlig smart.

    For folk klarer ikke, å bare stå vanlig, på dette rullebåndet, (virker det som).

    De må liksom løpe, som ‘gærninger’, på det, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og på Kiwi Byporten, så hadde de ikke billig kneip-brød.

    Og jeg har jobba, som leder, i Rimi, fra 1994 til 2004.

    (Altså i ti år).

    Og i de fleste, av disse åra, så hadde jeg en distriktsjef, som het Anne-Katrine Skodvin.

    Og hu sa det, at vi ‘alltid’ skulle ha igjen, billig kneip.

    (For dette var en vare, som Rimi pleide å skryte av, (i annonser osv.), at de solgte billig, da.

    Noe sånt).

    Kiwi Byporten, hadde et brød liggende, som var ‘kunde-oppskåret’, og som lå, i en gjennomsiktig plast-pose.

    Men det brødet ble jeg bare kvalm av, (må jeg si).

    Det hadde ikke jeg latt ligge, i brød-avdelinga, som butikk-leder.

    (Selv om vi ikke hadde disse ‘brød-skive-maskinene’, på den tida.).

    For det kan jo ha vært, at det var noen uhygeniske folk, som hadde ‘tulla’, med det brødet, for alt hva jeg vet.

    Jeg husker at min onkel Håkon, en gang sa det, på 80-tallet.

    At han alltid la tre lag, med dopapir, på toalett-setet, hvis han brukte et offentlig toalett.

    Så at jeg skulle kjøpe et brød, som en ‘ekkel’ kunde, hadde skåret opp, (og tatt på).

    Nei, det er nok ikke noe særlig aktuelt, for å si det sånn.

    Og på Kiwi, på St. Hanshaugen, (i Waldemar Thranes gate).

    Så var de også utsolgt, for billig kneip, forresten.

    (For da dro jeg heller dit for å handle.

    Men de var også utsolgt, da.).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Nå blir nok David Hjort sur. For han pleide å kalle seg ‘kong_anus’, på irc osv., rundt årtusenskiftet, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5)

    admiral anus

    http://www.dagbladet.no/2015/10/24/kultur/kristopher_schau/musikk/the_dogs/fans/41463022/

    PS.

    ‘Admiral Anus’, blir forresten intervjuet, utafor den Kiwi-butikken, som ligger der, hvor Siri Rognli Olsen pleide å bo, (og hvor jeg var, på noen ‘ville nachspiel’, rundt årtusenskiftet, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5):

    kiwi butikk siri rognli olsen

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Jeg pleier forresten å handle en del, i den Kiwi-butikken der, faktisk.

    For den er veldig stor og oversiktlig, (vanligvis).

    Unntatt den siste uka, når de har drevet, å bygget om der.

    Da har butikken sett ut som en krigssone, (vil jeg si).

    (I Rimi, så ville de nok ha stengt butikken, mens de drev, med en så stor ombygging.

    Eller bygget om, på en søndag, for eksempel.

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Admiral Anus er forresten også fan, av Thomas Seltzer, (som prata dritt om meg, i TV-programmet ‘Tweet4Tweet), sitt band Turboneger, (kan det se ut som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, så dro jeg også, inn til Oslo, for å handle mat.

    Og igjen, så var det noe rart, på bussen.

    Det var ‘pipe-buss’ i dag, (for reisekortet pep, (istedet for å lyse grønt), når jeg gikk på bussen, (forbi den mørkhudede buss-sjåføren)).

    Og på bussen, så satt det en kar, med et nettbrett, da.

    Og han sa plutselig: ‘Unnskyld’, til meg.

    Så jeg måtte ta ut øreproppene, (siden at jeg hørte på walkman, da).

    Og da spurte jeg, om hva det gjaldt.

    Jeg spurte om det var billettkontroll.

    (Etter å ha forklart, at jeg hørte, på musikk.

    Noe han vel måtte ha skjønt).

    Men det var det ikke, sa han.

    Så spurte jeg, hva han lurte på.

    Han ville intervjue meg, sa han.

    Men det ønsket jeg ikke, (ihvertfall ikke etter at det hadde vært billettkontroll, de to siste gangene, jeg har reist med bussen, og dette er folk som nesten virker militante, må jeg si).

    Han med nettbrettet, virka også nesten militant, må jeg si.

    Jeg spurte om det var frivillig.

    Og da så han stygt på meg, (må jeg si).

    Og så sa han, (til meg), at: ‘Du er frivillig’.

    Så det var jo ikke noe som hadde noe særlig med norsk språk å gjøre, (vil jeg si).

    For det ga jo ingen mening, dette at han ‘nettbrett-fyren’ sa, at jeg var frivillig.

    Så de fyller opp bussene med berme, som trakasserer folk, må jeg nesten si.

    Når jeg sitter og hører på musikk, så kan ikke folk bare forstyrre meg, (sånn uten videre, på grunn av en markedsundersøkelse, eller hva det var), mener jeg.

    Da blir det som noe trakassering, (må jeg nesten si).

    Og han ‘nettbrett-fyren’, hadde heller ikke noe ID, som viste, hvem han jobbet for.

    Og han fortalte heller ikke hvilken organisasjon, som han representerte.

    Så dette var noe tvilsomme greier, må jeg si.

    Og jeg har hatt månedskort, i mange år, i Oslo.

    Og jeg har aldri opplevd, at noen i sivil, (eller i uniform), dukker opp, på bussen, og ber om å få intervjue meg.

    Så dette må være noe nymoderne ‘new age’ opplegg, (eller noe i den duren), mistenker jeg.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og så gikk jeg av Bærum-bussen, på en holdeplass, som heter Vika Atrium, vel.

    Og så tok jeg 21-bussen, til Thorvald Meyers gate, (hvor de har en stor Kiwi-butikk).

    Og da jeg gikk på 21-bussen, så scannnet jeg reisekortet mitt, (som jeg er vant med, fra Bærum).

    Og da lyste det grønt, (det pep ikke, som på Bærum-bussen), liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og på Kiwi, i Thorvald Meyers gate.

    Så var det bare kaos, (må jeg si).

    For de dreiv og bygde om der.

    Så jeg fant ikke, det jeg skulle ha.

    Så jeg bare gikk ut derfra, uten å handle noe.

    Da vi bygde om, i Rimi, så gjorde vi det som oftest, i helger og ellers utenom åpningstiden, da.

    Men det skjønner visst ikke Kiwi.

    Kjøledisker stod uten strøm der, (virka det som).

    Og man kunne ikke se hva de hadde i alle frysediskene, for de hadde sperret veien mellom frysediskene, med noen halvpaller, med brus.

    Og de gjorde også om, på en god del hyller.

    Så det var jo som en krigssone der, nesten.

    Så hva de tenker med, i Kiwi-kjeden, det kan man lure på, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Er det arbeiderklassen som tuller

    Det som jeg tenkte på, da jeg våkna, i dag.

    Er at det med safta, på Rema Fredensborg.

    (Det at de bruker brus-industrien sin emballasje, liksom).

    Det minnet meg om, at jeg hadde EMV-brus, (EMV betyr (Rimi sine) egne merkevarer), i brus-kasser, på Rimi Lambertseter.

    (Da jeg jobba, som butikksjef der, fra 1998 til 2000).

    Og da stod det et tårn liksom der, med gule 1.5 liters bruskasser.

    (Og Rimi brukte også de bruskassene, til kampanjer.

    For de hadde noe som kaltes kasse-skjørt.

    Og det var rød papp, (med Rimi-logo på), som skulle tres, utenpå store, gule brus-kasser, (for 1.5 liters brus), da).

    Og det minner meg på.

    At Magne Winnem, var landets yngste Rimi-butikksjef, i sin tid.

    (Noe hans far, sa i hans bryllup, (hvor jeg var forlover), husker jeg).

    Og da.

    (Etter at Winnem ble landets yngste Rimi-butikksjef).

    Så inviterte Winnem meg, til å besøke han, i butikken hans, (på Rimi Munkelia), da.

    Og da, så viste Winnem meg brus-avdelinga der, (som jeg har skrevet om tidligere, på blogg og i memoarer), vel.

    Og dette var i 1991.

    Og der skulle jeg egentlig bli butikksjef, i 1998.

    Men så ble det Rimi Lambertseter, istedet.

    Og da var det tull med brusen, husker jeg.

    ‘Audi-Monika’, (som var Winnem sin assistent, i 1991, vel), hadde vært butikksjef før meg, på Rimi Lambertseter.

    Og hu hadde fyllt opp inngangspartiet, med halvpaller, med EMV-brus.

    Så det hindret innsynet, i butikken, da.

    Og på et jobbintervju, som jeg var på, på Rimi Klemetsrud, i 1994, (var det vel).

    (Det var den dagen Johan Jørgen Holst døde, mener jeg å huske).

    Så var det noe, med en far, på pause-rommet, husker jeg.

    Så dette kan være, at noen innen Rimi, (og muligens også innen Coop, siden at Rimi Klemetsrud-butikksjefen Rune Løvdahl, hadde jobbet, i Coop, før han begynte, i Rimi).

    Ikke likte det, at jeg besøkte Winnem, på Rimi Munkelia.

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Men så kan man lure på.

    Hvorfor inviterte Magne Winnem meg, til å besøke han, på Rimi Munkelia?

    Jeg jobba, på den her tida, på Matland/OBS Triaden, i Lørenskog.

    Og det var jo en konkurrent, (til Rimi), må man vel si.

    Jeg skjønte vel egentlig ikke poenget helt, med dette besøket selv.

    Det er mulig.

    Det var som noe sosialt da, at jeg var som en slags støttekontakt, for Winnem, kan man vel kanskje si.

    At Winnem ville ha skryt, liksom.

    Hva vet jeg.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Men det blir vel ihvertfall en interessant diskusjon.

    Er det greit, å be kamerater, om å besøke en, på jobb?

    I ‘gamle dager’, (mens jeg bodde i Oslo, hvor jeg bodde, fra 1989 til 2004).

    Så kunne jeg diskutere sånne her ‘handel og kontor-ting’, med Magne Winnem.

    Men han gjemmer seg liksom nå, (må man vel si), av en eller annen grunn.

    (Etter at jeg begynte å blogge osv., i 2007).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Nå har jeg skrevet om dette, på blogg, tidligere.

    Og Winnem var sånn, (ifølge vår medruss Raymond fra Drammen), at han alltid fant på mye rart.

    Så det ble kanskje litt mye, til tider.

    Så jeg glemte kanskje, å spørre så grundig alltid, angående Winnem sine forslag, til ting vi skulle gjøre.

    (Det var ikke bare det, at Winnem ville, at jeg skulle besøke han, på jobb.

    Det var også sånn, at Winnem dro meg med, til Unge Høyre, (i Høyres Hus, i Stortingsgata).

    Og også på en generalforsamling, i et aksjefond, (hvor han hadde aksjer).

    Og dette var på rundt den samme tida, (nemlig på begynnelsen av 90-tallet), da).

    Men hvorfor Winnem fant på så mye rart, (som han ville ha med meg på), det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Men Winnem var også ‘sånn’, da vi gikk i samme klasse, på handel og kontor.

    Han ville at vi skulle inspisere matbutikker, (i Drammen sentrum), i storefri, liksom.

    Så dette var noe handel og kontor-greier, må jeg si.

    Eller, vi gikk jo, på datalinja.

    Men det var jo egentlig dataøkonom-linja.

    Så om dette var noe handel og kontor/økonom-greier, (fra Winnem), da.

    (Noe sånt).

    Og vi jobba jo også begge, i matbutikker.

    (Winnem jobba, (som leder), på en Rimi-butikk, i Asker.

    Og jeg jobba, på CC Storkjøp, i Drammen, (hvor jeg var utvekslingselev, dette skoleåret, da)).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Men jeg husker det, fra russeåret, (på Gjerdes videregående), i Drammen.

    At de fleste, i klassen vår, (inkludert meg selv), ønsket å studere, etter at vi var ferdige, med tolv års skolegang.

    Men ikke Winnem, da.

    Han ville jobbe, som Rimi-leder, (husker jeg).

    Så det var kanskje sånn, at Winnem følte seg litt ‘noldus’.

    Siden at ‘alle de andre’, liksom skulle studere, da.

    Og at han derfor, ønsket å henge litt sammen med meg, som gikk, på NHI osv., da.

    Det er mulig.

    Men i Rimi, så var det veldig få, som hadde, høyere utdannelse, (som NHI jo er), husker jeg.

    Så det er kanskje sånn, at butikkfolk, (både her og der), føler seg litt ‘noldus’, når de møter meg, som har gått, på NHI osv., da.

    (Hva vet jeg).

    Og at de derfor, tuller med meg, i butikkene osv., da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Men da Winnem ville, at han og jeg, skulle inspisere en matbutikk, (i Gågata), i Drammen sentrum, (skoleåret 1988/89).

    Så syntes jeg, at dette, virka litt merkelig.

    (At vi skulle inspisere, en matbutikk, som ingen av oss jobba i, liksom).

    Men da var det sånn, at Winnem bare smilte litt kanskje, og ikke ville forklare, da.

    (Noe sånt).

    Så Winnem kan være litt hemmelighetsfull, (vil jeg si).

    Så Winnem er kanskje litt som et mysterium, (noen ganger), må man vel kanskje si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, så dro jeg til Oslo, for å handle mat.

    Da jeg gikk på bussen, så lukket buss-sjåføren døra, foran ‘trynet’, på meg.

    Så jeg måtte stoppe døra, med armen.

    Makan.

    Jeg sa: ‘Oj, da’, (et uttrykk, som jeg vel har, etter min Romerike-tremenning Øystein Andersen, som jeg ikke har noe kontakt med, lenger).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På bussen, så satt det en ‘skummel’ kar, med grått hår, som gikk gjennom inneholdet, av en lommebok, (husker jeg).

    Hva har skjedd, med Bærum, kan man kanskje lure på.

    Siden at de nå ikke er så sossete og snobbete lenger, (som de vel var kjent for å være, på 80-tallet).

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Før jeg gikk på bussen, (i Høvik), så gikk jeg gjennom en fotgjenger-tunnel.

    Som går under E18, (altså motorveien mellom Oslo og Drammen), da.

    Og der var det litt vanskelig, å gå, den siste bakken, opp mot veien, hvor bussen kjører, (husker jeg).

    For det var litt glatt, da.

    Og det husker jeg, fra ifjor, (da jeg bodde på Slependen).

    At dem ikke er like flinke, til å strø/ise, i Bærum, som i Oslo, (må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    I Oslo, så handla jeg, på Kiwi, ved St. Olavs Plass.

    (For klokka var nærmere 22, vel.

    Og nesten alle Rema-butikkene, var stengt.

    Så jeg gikk i retning av Rema Fredensborg, (som er åpen, til klokka 23, på lørdagene), da).

    Og ei blond kassadame med briller.

    Hu trykte ut to handlelapper, (la jeg merke til).

    Jeg spurte om det var noe nytt.

    Og da sa hu kassadama, at det var fordi, at hu hadde måttet ta en ‘korriger siste’, på en bærepose.

    Så Kiwi-ansatte, må visst ta vare på kvitteringen, hvis de må bruke, ‘korriger siste’-knappen.

    Det har jeg ikke hørt om før, (i butikk-verdenen).

    Jeg har jobbet på CC Storkjøp i Drammen, Matland/OBS Triaden i Lørenskog og i mange Rimi-butikker.

    Men i alle disse butikkene, så var det sånn, at hvis vi måtte slå retur, (altså at vi måtte låne retur-nøkkelen, av en leder), så skulle vi ta vare på kvitteringen.

    Men ikke for ‘korriger siste’.

    Så i Kiwi, så har de veldig strenge rutiner, (i forhold til de jeg selv er vant til da, fra da jeg jobba som kasserer og seinere leder, i dagligvarebransjen, fra 1988 til 2004), må jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det stod ei ‘strigla’ blondinne, og ringte, på fortauet, like ved Rema Fredensborg, (la jeg merke til).

    Og Rema Fredensborg hadde også en rar kampanje, som de har reklamert for, en stund, vel.

    Nemlig at i dag, (lørdag 17. oktober), så ville alt overskuddet, fra deres plomme-salg, gå til regnskog-fondet.

    Jeg vet ikke hva plommer har med regnskogen å gjøre.

    Men det er kanskje noen andre som veit det.

    Og da jeg skulle pakke varene.

    Så dukka det opp en tyrker der, i 40-50-åra.

    Han gikk feil vei, inn i butikken.

    (Han gikk inn, der hvor jeg stod og pakka varer).

    Og begynte å snakke om at han skulle ha en kilo plommer.

    Og kassadama måtte vise han noe, da.

    Og da glemte hu, å spørre meg først, om jeg ville ha lappen.

    Så det måtte jeg spørre om, etter at hu var ferdig, med sin ‘plomme-utflukt’, da.

    (Hun kunne kanskje ha ringt opp en leder, på callinga, og bedt han/hun, om å gjøre ‘plomme-ting’.

    Men men).

    Dette virka litt snodig.

    (Og det kunne muligens virke, som noe ‘gateteater-sharia’, rundt det, at jeg bytta en flaske saft der, her om dagen.

    For jeg hadde kjøpt Lerum-saft, istedet for Rema-saft.

    Og Lerum-safta er cirka tre ganger så dyr.

    Og disse varene ser nesten like ut, og står ved siden av hverandre, på et slags plastbrett, (som vel egentlig er ment for brus), som de deler.

    (Istedet for å la disse varene stå, i sin originale emballasje, da).

    Så Rema er litt harry da, må man vel si.

    Og da, (når jeg bytta den safta, på tirsdag, (under fotball-landskampen, var det vel), så stod det ei brunette, og hang, (må jeg si), i/ved kassa, til en ung brunhåret arbeider, (som vel var den samme unge mannen, som var ‘over-vennlig’ mot meg, må man vel si, (og begynte å åpne bæreposene for meg, osv.), lørdag for en uke siden).

    Så dette var litt snodig da, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg kan også ta med om det.

    (Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    At Hava Özgyr, (fra Rimi Bjørndal), en gang fortalte meg det vel, på bussen, etter jobben, at fornavnet mitt, (Erik), betyr ‘plomme’, på tyrkisk.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    plomme tyrkisk

    https://tr.wikipedia.org/wiki/Erik

  • Mer fra Norge

    I dag, så tok jeg en buss, som går cirka klokken 22, fra den nærmeste holdeplassen, (Glassverkveien), fra der jeg bor.

    Og jeg la busskortet mitt, på ‘buss-leseplaten’, for å se, om den ville lyse grønt, som vanlig.

    Men den lyste ikke grønt, men istedet så pep leseplaten, (litt lavt).

    (For disse leseplatene, finnes det flere typer av, da.

    Så noen ganger så skal busskortet få leseplaten til å pipe.

    Og andre ganger så skal busskortet få leseplaten til å lyse grønt, da.

    (Noe sånt).

    Forstå det den som kan).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg tok Rykkinn-bussen til Galleri Oslo.

    Og slo huet i taket, når jeg skulle gå ut.

    Er dette en buss for dverger, (eller noe), tenkte jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Den Rykkinn-bussen, stopper på et nytt sted, hver gang, (på Galleri Oslo-området der), virker det som.

    Og når jeg hadde gått gjennom, en av de ‘uforståelige’ elektriske dørene, til senteret.

    Så gikk jeg videre.

    Til jeg havnet ved rulletrappene, (i midten av senteret).

    Og da fikk jeg minibanken, på venstre hånd, (mot normalt høyre hånd vel), når jeg kom fram til rulletrappene, (husker jeg).

    Og cirka mellom minibanken og rulletrappen.

    Så stod det tre karer, hvorav en med batong vel, (så han var kanskje en slags vekter), og hang, (husker jeg).

    En av vekterens kamerater, så rimelig skjeggete ut.

    Så hva dette var, det vet jeg ikke.

    Om det var sånn, at vekteren prøvde å få han med skjegget til å gå ut, eller noe.

    Det så ikke sånn ut heller.

    Men disse tre hang bare der, da.

    Så om dette var noe gate-teater?

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg tok rulletrappen opp.

    Men midt i rulletrappen.

    Så tenkte jeg det, at jeg kan prøve å finne den holdeplassen, til 37-bussen, som er en stasjon nærmere Helsfyr enn Jernbanetorget/Oslo City.

    Men den holdeplassen fant jeg ikke, i mørket der.

    Så jeg gikk bort, til ved Oslo City, da.

    Så tok jeg 37-bussen til St. Hanshaugen.

    Og dro på Rema.

    Og bussen, den hadde stoppa lenge, på hver holdeplass, (som om den var en trikk cirka), husker jeg.

    Så jeg hadde litt dårlig tid, da.

    Men jeg betalte for varene, (på Rema), cirka 22.50, (mener jeg at det var).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg skulle også på Kiwi, (hadde jeg tenkt).

    Og jeg var på Kiwi, klokka 22.59, (stod det, på mobilen min).

    Og jeg fikk gå inn i butikken.

    Men en butikkleder, (som minna meg litt om Kjetil Prestegarden, fra Rimi, må jeg nok si).

    Han sa et eller annet, som jeg ikke husker.

    Jeg sa det, at klokka var ikke 23, så de hadde vel fortsatt åpent.

    (Noe sånt).

    Og da sa butikklederen ‘greit’, vel.

    Og så sa jeg, at det stod en plakatbukk, foran inngangsporten.

    Og da sa lederen, at jeg måtte gå feil vei, gjennom kassa.

    Og da sa jeg greit, vel.

    Og jeg sa også det, (for å fleipe litt), at jeg kjente Tom (Gulbrandsen) som hadde vært butikksjef der.

    For butikklederen ville først ikke la meg handle der, vel.

    (Noe sånt).

    For han stod i døra, når jeg dukka opp der, da.

    (Eller, det stod ingen i døra.

    Men da jeg nærmet meg døra, så begynte han butikklederen, å liksom gå mot meg, (fra ‘ingensteder’), da.

    Så jeg trodde først, at det skulle gå greit, (å rekke butikken).

    (Siden at det først ikke stod noen, i døra).

    Og så dukka det plutselig opp en ‘fysak’ der, (eller hva man skal si), da.

    Noe sånt).

    Og så sa han butikklederen noe.

    Og så sa jeg, at var ikke Tom fra Romerike, da.

    Og så sa jeg det, at hvis de hadde hatt butikksjef, fra Romerike, så måtte jeg vel få lov til, å handle ferdig.

    Men så sa han lederen, at jeg ikke fikk lov til, å handle noe ‘storhandel’.

    Og da syntes jeg, at han butikklederen, ble så ‘klam’.

    For hva som menes, med storhandel, det er kan vel være så mangt, (må man vel si).

    Jeg hadde bare noen få ting, igjen på handlelisten min, (jeg hadde jo vært på Rema).

    Men jeg orka ikke, å diskutere, med han klamme butikklederen, om dette var en slags storhandel, (eller ikke), da.

    Og han butikklederen, var mer som en purk, enn en som drev med kundeservice da, (må jeg si).

    (For han dreiv og ropte etter meg, (må man vel si), sånn som jeg husker det).

    Så det ble litt utrivelig der da, må man vel si.

    Så jeg bare sa det, at jeg gikk heller på Rimi, (som stenger en time seinere, på St. Hanshaugen, enn det Kiwi og Rema gjør).

    (Selv om jeg har en arbeidssak, mot nettopp Rimi, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg har jo jobbet, på Matland/OBS Triaden, i Lørenskog.

    Og der var det sånn, at alle fikk handle ferdig, (sånn som jeg husker det).

    Og noen ganger, så fikk vi ikke begynt, å telle kassa, før en halvtime etter stengetid, (eller noe i den duren).

    Så det er flere måter, å stenge en butikk på, da.

    Det er helt sikkert.

    Og jeg tenkte litt, (mens jeg lagde mat), på hvordan dette kan ha vært, i gamle dager.

    Jeg handla en gang, på et landhandleri, på/ved Kvitfjell vel, på vinterøvelsen, under førstegangstjenesten.

    Og der, (på fjellet, i Lillehammer), så var det ei gammel kone og en gammel ‘gubbe’, som stod, bak en disk, da.

    Og så plukka disse ned varene, fra hyllene, som stod bak disken.

    Og stengte kanskje klokka 13, på lørdager, (for alt hva jeg vet).

    Og så kom jeg der, klokka 12.59, da.

    Med handleliste og alt.

    Hva hadde de sagt da, tro.

    Nei, du får ikke handle noe storhandel.

    Eller, nei vi har stengt.

    Hvem vet.

    Hvordan var dette i ‘oldtiden’, liksom.

    Hva er den riktige måten, å stenge butikken på.

    Jeg har jo jobba, på Matland/OBS Triaden, så jeg får vel holde, en knapp, på den stengemåten deres.

    Men hvis man kom på Vinmonopolet, et minutt før stengetid, i ‘gamle dager’.

    Så fikk man vel kjøpt, det man hadde, på handlelista si, (vil jeg nok tippe på).

    For det finnes en skjetsj, om en, (Rolf Wesenlund vel), som kommer for seint, på Vinmonopolet.

    Men hvis jeg skulle tolke den skjetsjen, så var det nok sånn, at man fikk kjøpt, så mye man ville, bare man rakk, å komme seg innenfor døra, (til Vinmonopolet), før stengetid.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

  • Da denne Rimi-figuren, (som vel ble kalt ‘Billy’, mener jeg å huske), var på TV, (i en Rimi-reklame), under ‘Min Bok 4-tida’, så sa søstera mi Pia, at det var meg, (husker jeg)

    på tv

    http://www.qxl.no/pris/samleobjekter-antikviteter-kunst/reklameeffekter/oevrig/reklame-rimi-figur/v/an806864972/

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om billy 2

    http://digitaltmuseum.no/011022443894/leketoy