PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Rimi
-
Rune Hestenes, (som var driftsdirektør, i Rimi-kjeden, i år 2001, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, og prøvde å varsle Hestenes, om noen ‘ulumskheter’, i Rimi), sa noe dumt, om enhetspriser, (i Aftenposten), på slutten av 80-tallet, (synes jeg, at det virker som)
PS.
Det kan jo ikke være sånn.
At produsentene, skal bestemme prisene, til detaljisten, (altså Rimi).
(Nei, det må Rimi gjøre selv, (av åpenbare grunner), mener jeg).
Her har ikke Hestenes forstått, hva han prater om, (mistenker jeg).
For en slik enhetspris, det finnes jo, nå i ‘våre dager’.
Og jeg tror, at alle er enige om det, at denne enhetsprisen, den er det kjedene selv, (altså detaljistene), som regner ut.
(Basert på prisen, som kjeden selv har funnet ut, at den vil ha, for den bestemte varen).
Så det blir bare idiotisk, (vil jeg si), om kjeden vil ha denne enhetsprisen formidlet, fra produsenten, (som Hestenes er sitert på å ha sagt, av Aftenposten).
(For det vil bli for komplisert, mener jeg, å la produsenten regne ut dette.
Her trenger kjeden bare å ha en kalkulator.
Og så dele utsalgsprisen, (som kjeden bestemmer), på varens vekt eller volum.
Den løsningen, som Hestenes foreslår.
Ville bli veldig tungvint, (vil jeg si).
Når kjeden har bestemt prisen på varen.
Så må de så ringe produsenten, og be de regne ut enhetsprisen.
Da er det mye enklere, å bare ta fram kalkulatoren, (for kjeden), og regne ut denne prisen selv; (vil jeg si).
Hva hvis ‘enhetspris-ansvarlig’, hos produsenten, var syk eller var på ferie, for eksempel.
Nei, dette fra Hestenes, blir som noe ‘goddagmann økseskaft’, mener jeg.
Med masse tungvinte rutiner, som butikken, (og produsenten), må gjennom, hver gang Rimi bytter prisen, på en vare.
Og disse ekstra rutinene, (til Hestenes), ville nok da ført til høyere lønnsutgifter, (hos både produsenten og detaljisten).
Og dermed også, (til slutt), til høyere priser, på varene.
Så Hestenes sin ‘metode’, (for å regne ut enhetsprisen), virker ikke _rasjonell_, da.
(For å si det sånn).
For hvor vanskelig er det, å finne ut enhetsprisen, på 1.5 liter cola, for eksempel?
Nei, dette burde enhver ungdomsskole-elev klare, (mener jeg).
Så når Rimi, (som på den her tida het Rimi 800), vil at produsenten skal gjøre dette.
Så vitner kanskje dette om, at folka som jobba, i Rimi, på den her tida.
Ikke hadde fulgt med så mye, i timen, på ungdomsskolen.
Noe sånt).
Man kan kanskje mistenke, at Hestenes tuller litt, med journalisten, her.
Hva vet jeg.
Hm).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://www.forbrukerombudet.no/id/11003695.0
PS 3.
Enda mer om dette:
PS 4.
Når
jeg leser artikkelen, i PS-ene ovenfor, så må jeg si det, at det som
han driftsdirektøren, i Matkroken, (Roar Steingrimsen), sier.Nemlig at enhetsprisen, ikke tar hensyn, til kvaliteten på varen.
Og at dårlige merkevarer, kan vinne terreng.
Det virker gjennomtenkt, (synes jeg).
For enhetsprisen, viser bare, hvilken vare som er billigst, per liter eller kilo.
(Må man vel si).
Den tar ikke hensyn til, hva varen er laget av.
Den varen som er billigst, når man leser enhetsprisen, kan jo være mer usunn, (for eksempel), enn varer, med høyere enhetspris.
Eller det kan være sånn, at den billigste varen, bruker billigere råvarer, (for eksempel).
Så her kan man vel nesten ikke bare se på enhetsprisen, når man er ute og handler, (mener jeg).
Man må tenke litt på hvilken vare som smaker best og, (mener jeg).
Og for folk som er single.
Hvor viktig er det om enhetsprisen er lav, på to liter appelsinjuice, (for eksempel).
Hvis denne juice-kartongen, ikke blir drukket opp, siden at det ikke er så mange, i husholdningen?
Nei, enslige kan nok ikke alltid se på enhetsprisen.
De må tenke på holdbarhetsdatoen, (eller eventuelt ‘best før’-datoen), også.
Så det å handle matvarer, (spesielt for single folk, som ikke er millionærer, liksom).
(Og som kanskje er glade i mat, og som derfor også tenker litt, på varenes kvalitet).
Det kan være som en vitenskap, nesten.
(Det er helt sikkert).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
For å ta et eksempel, på hvordan dette ville blitt, hvis Rune Hestenes sin metode, skulle blitt brukt.
Så kan vi si det, at Rimi har bestemt seg for, at den nye prisen, for en liter lettmelk, nå skal være ti kroner.
Så ringer de meieriet.
Og spør om å få prate med deres ‘enhetspris-ansvarlig’.
Nei, han er på kurs i dag, svarer meieriene.
Og så sier Rimi-direktøren, at denne enhetsprisen, må vi ha i dag, for markedsdirektøren, trenger denne enhetsprisen, til kundebladet sitt.
Nei, da må dere vente til mandag, for han ‘enhetspriser’n’, skal ha Gro-dag også, i morgen.
Og så sier Rimi det, at kundebladet skal jo distribueres, på mandag.
Det skal i trykken, den dagen de ringer.
Og det kan ikke sentralbord-dama hjelpe med.
Så blir det bare tull og kaos og stress.
Både hos Rimi og meieriet.
Enda enhver barneskole-elev, skjønner det, at literprisen, (altså enhetsprisen), da blir ti kroner, (per liter/enhet), for lettmelka, (med den nye prisen).
Så dette blir jo som noe verre enn et supperåd, (må man vel si), med den her ‘idiot-metoden’, (må man vel kalle den), til Rune Hestenes.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer om min butikksjef-kollega, fra Rimi, (i distriktsjef Per Øivind ‘PØF’ Fjellhøy sitt distrikt, i år 2000), Renate Heder
PS.
Arne Risvåg, var en kollega, av Renate Heder og meg, (i det samme distriktet).
Alle vi tre, var med, på en nesten legendarisk, (må man vel si), rafting-tur, til Dagali, (som distriktsjef PØF dro oss med på), høsten år 2000.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om Arne Risvåg:
PS 3.
Arne Risvåg, har visst fått seg briller, siden jeg sist så han, (som vel var, sommeren 2002, (da han vandret rundt på Rimi Bjørndal, (hvor jeg da jobbet som ‘sommer-butikksjef’), sammen med butikksjefen der, Irene Ottesen, (mot slutten av hennes sommerferie))):
-
Mer fra Slependen
Nå var jeg og handla, på Kiwi, her på Slependen.
Jeg satt oppe litt lenge, i går.
Og var litt sliten, (etter mye søking, hos Nasjonalbiblioteket, kan det vel ha vært).
Så jeg sov rimelig lenge, i dag, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg gikk inn i butikken.
(Like etter to andre kunder.
Var det vel).
Så var klokka cirka 22.50, (vil jeg si), og de stengte elleve.
(Det stod 22.55, på pantelappen min, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Den pakistanske, (eller ‘fargede’), lederen, (en ung mann), trillet resten av ‘papir-brøda’, inn mot lageret, (var det vel).
(Like etter at jeg, hadde gått inn, i butikken).
Det kunne de kanskje ha ventet med, til den siste kunden, hadde gått ut, av butikken, (tenkte jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og ekspeditøren, (en svensk gutt).
Han spurte, om jeg ville ha med ‘regningen’.
Og at noen spørr, om jeg vil ha ‘regningen’.
Det har jeg aldri hørt før, (når de snakker om kvitteringen), i norske butikker.
Og jeg har handlet, noe sånt, som ‘ørten’ tusen ganger, i norske butikker, siden jeg var guttunge, (og min mor, første gang, sendte meg, for å handle for henne, (da vi bodde i Storgata, på Østre Halsen), i 1974, var det vel), vil jeg si.
Så dette var ‘merksnodig’, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4
Og butikken, hadde bare en flaske igjen, av varen First Price Cola 1.5 liter.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og jeg fant jo noen stillingsannonser, fra Rimi, (og Anne-Katrine Skodvin), fra 80-tallet, (på Nasjonalbiblioteket, i går).
Og på noen av disse, så står det, at Rimi 500, har: ‘Begrenset vareutvalg’.
Og alle disse budsjett-kjedene.
(Det vil si Rema, Rimi, Prix og Kiwi.
Og sikkert fler og).
De går tilbake, til Rimi 500, (og Stein Erik Hagen), må man vel si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Og det er greit, å ha begrenset vareutvalg, hos budsjett-butikkene, (må man vel si, for det har jo men selve konseptet, å gjøre).
(Eller ‘nummer 2-butikker’, som Magne Winnem vel kalte dem, (som butikksjef, på Rimi Munkelia), på 90-tallet.
Noe sånt).
Men var det meningen, at varebeholdningen, også skulle være begrenset, hos budsjett-butikkene?
(Iforhold til ‘vanlige’ butikker, (eller butikk-kjeder), på den tida.
Det vil vel si butikk-kjeder, som Jens Evensen og Oluf Lorentzen.
Noe sånt).
Det tror jeg ikke.
Så her bommer nok Kiwi.
(Når de bare har igjen en flaske, av sin First Price Cola 1.5 liter).
Vil jeg si.
Gi nå denne varen, mer plass, (i butikken deres, på Slependen), vil jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Så det er kanskje et paradoks, (som jeg har skrevet om, på bloggen, tidligere).
At pressen, så ofte hyller, Rema.
(For å ha lave priser).
For Rema-butikkene, de har et begrenset vareutvalg.
Og man må vel si det, at Rema ‘snylter’, på de andre ‘dagligvare-gruppene’.
(Nemlig Ica, Norgesgruppen og Coop).
For Rema kunne ikke ha eksistert, uten ‘nummer 1-butikker’.
(Det vil si butikker, som _ikke_ har begrenset vareutvalg.
Det vil si butikker som ICA Supermarked, Maxi, OBS! og Ultra).
For hvis vi, (i Norge), kun hadde hatt butikker, med begrenset vareutvalg.
Så hadde det blitt, omtrent som i Jugoslavia, sommeren 1980, (vil jeg si).
(Altså som bak jernteppet, før muren falt).
Og da hadde Norge blitt som en Sovjetstat, (må man vel nesten si).
Hvis vi bare hadde hatt, butikker med begrenset vareutvalg, (som Rema).
Og Rema/Reitan-gruppen, har ingen butikker, som _ikke_ har et begrenset vareutvalg.
Derfor kan man si det, at Reitan/Rema snylter, på de dagligvare-gruppene, (som Ica, Norgesgruppen og Coop), som har slike butikker, (som _ikke_ har et begrenset vareutvalg), vil jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Så for å skøye litt.
Så kan man kanskje si det.
At VG, har fulgt etter, en familie, som var ute og handla, i Jugoslavia, sommeren 1980.
Når de valgte ut hvilke varer, som skulle være med, oppi den kjente handlekurven deres.
Så handlekurven til VG, den burde kanskje flere lure på, hvordan blir satt sammen.
Den handlekurven, den styrer jo omtrent landet, (kan det virke som, noen ganger).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
For å skøye litt mer.
Så kunne kanskje VG, også ha fulgt etter, en amerikansk familie, (som var ute og handla).
Og så, kunne de, også ha begynt, med VG sin handlevogn.
Og da kunne den ha vært, for de butikk-kjedene, som _ikke_ hadde begrenset vareutvalg.
Og så kunne VG ha skrevet, noe sånt som, at:
‘Denne måneden, så vant Rema VG sin _handlekurv_-pristest.
Og Maxi vant VG sin _handlevogn_-pristest’.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Vi kan gå videre, fra den stillingsannonsen, i PS 7.
Der står nemlig Rimi 500 sitt konsept.
Og i tillegg til ‘begrenset vareutvalg’.
Så går konseptet ut på:
– Minipris-profil.
Og.
– 100 % selvbetjening.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter, i 1999.
Så sa distriktsjef Jan Graarud, en gang til meg, at de skulle legge ned, Rimi sine grunnsortiment-butikker.
Så de skulle gå bort fra konseptet, (med begrenset vareutvalg), kan det virke som.
Og Rimi grunnsortiment-butikkene, skulle bli til ICA Nær-butikker, (husker jeg).
(Noe sånt).
Men ICA Nær-butikkene, de hadde ikke en ‘minipris-profil’.
Så grunnen til, at ICA ‘tryna’, i Norge.
Det kan ha vært, at de ville fjerne Rimi sine grunnsortiments-butikker.
Som vel må sies, å ha vært de butikkene, som ligna mest, på de opprinnelige Rimi 500-butikkene.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Og Rimi Kalbakken.
(Hvor jeg jobba, som butikksjef, fra oktober 2000 til mai 2001, var det vel).
Den fulgte heller ikke Rimi sitt konsept, (per 1985).
Når det gjelder 100 % selvbetjening.
For Rimi Kalbakken, hadde en bemannet ferskvaredisk.
Hvor ferskvareleder Carolina, og hennes ‘undersotter’, stod og grillet og pakket kylling, (for kundene), osv.
Så her var ikke ICA tro, mot Rimi-konseptet, (må man vel si).
Og så lurte de, (altså Rimi sine ‘hovedkontor-folk’), på, (virka det som), hvorfor den butikken, hadde høyere lønnsutgifter, (og mer svinn), enn de andre Rimi-butikkene.
Og det ble jo som noe latterlig til slutt.
Siden at Rimi Kalbakken, egentlig var en ICA-butikk, (må man vel si).
Og at den ble sammenlignet, (når det gjaldt kostnader osv.), med de andre Rimi-butikkene, (i de nærmeste bydelene).
(Og Rimi Kalbakken sitt hemmelige konsept.
Var jo: ‘Å ta Meny Kalbakken’, som Jon Bekkevoll, visstnok skal ha sagt det, en tid før jeg begynte å jobbe, i den butikken, (ifølge min assistent, på Rimi Kalbakken, nemlig Kjetil Prestegarden)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Og for å se mer på Rimi sitt konsept, (per 1985).
‘Miniprisprofil’.
Hva er det?
Betyr det at butikkene, skal fremstå, som å være billige?
Hvorfor ‘miniprisprofil’, og ikke bare ‘minipris’?
(Dette kan man lure på, mener jeg).
Da blir det vel butikker, som _virker_ billige.
Istedet for butikker, som _er_ billige.
Mener jeg.
(Noe sånt).
Er det noe lureri her?
Siden at man ‘absolutt’, må ha med dette ‘profil’, etter ‘minipris’, (mener jeg).
Hm.
(Dette kan man ihvertfall lure litt på, mener jeg).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Anne Neteland, var min distriktsjef, på Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobba, som butikksjef), fra oktober 2000 til mai 2001, (var det vel)
PS.
Anne Neteland, gjør det visst bra, for tiden, som salgs- og driftssjef, i Jernia, (og har bytta ut skinnjakka, fra julebordet, (i Handelsbygningen, var det vel), i Drammensveien, i år 2000):
http://www.kjedemagasinet.no/Default.aspx?ID=108&Action=1&NewsId=5321&M=NewsV2&PID=219
