En av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.
Så dro jeg til Gateshead, (husker jeg), for å sende en pakke, til Norge.
Det var nøklene til Rimi-leiligheten min, som jeg hadde tatt med meg, til Sunderland, (istedet for å legge dem, i postkassa, til vaktmester Karl Fredrik).
(Jeg var litt trøtt, da jeg flytta ut, fra Rimi-leiligheten min.
Siden jeg hadde vaska der, hele natta.
Så jeg tok med nøklene, i tilfelle at jeg plutselig skulle komme på, at jeg hadde glemt noe.
Og måtte inn i leiligheten igjen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg må vel først har ringt, til Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen.
(Antagelig med min ‘norske’ abonnement-mobil, fra rommet mitt, på the Forge).
Jeg husker ihvertfall det, at jeg prata med ei ung dame, på Rimi/ICA sitt hovedkontor.
(Ei som jobba med eiendom, da).
Og jeg forklarte det, at de hullene som var på veggen, (etter dartpil-kasting), i stua, i Rimi-leiligheten min, var der, da jeg flytta inn, (i 1996), da.
Og at kjøleskapet, (som liksom var innebygget, i leiligheten, sammen med en kjøkkenvask og et par kokeplater), plutselig hadde sluttet å virke, rundt årtusenskiftet, da.
Og at hennes kollega Karl Fredrik, (på ICA sin avdeling for eiendom), hadde nektet, å reparere, det kjøleskapet.
(Da jeg ringte han og forklarte, om det problemet, da.
En gang som jeg var på jobb, på Rimi Lambertseter, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg forklarte vel også hu ICA eiendom-dama.
At lampa, (over vasken), på badet, var gammel og porøs.
(En lampe som jeg bruke, som en slags baderoms-hylle, da.
Og jeg hadde vel tannbørsten min, (og sånn), oppå den).
Sånn at en after shave-flaske, som jeg hadde fått i julegave, av Pia sin samboer Negib, en gang, (av en eller annen grunn).
Hadde falt ned, fra den lampa, og laget et lite hull, i vasken, da.
Og at jeg hadde tetta igjen det hullet, (i vasken), med superlim, da.
For jeg hadde ikke orka, å ringe han Karl Fredrik igjen, om dette nye problemet, da.
Siden han liksom ikke hadde giddet, å reparere kjøleskapet mitt, da det plutselig slutta å virke, noen år tidligere.
(Men jeg kjøpte meg istedet et ganske stort kompiskap, (fra Elkjøp vel).
Et eller to år etter årtusenskiftet, (må det vel ha vært).
Noe sånt.
Men en ny vask, det syntes jeg ikke, at det var noe vits i, å liksom bruke penger på, da.
Siden vasken ble tett, da jeg reparerte den, med superlim.
Og det var vel egentlig Rimi, som hadde ansvaret, for reparasjoner og slikt, i den leiligheten.
Siden at det var de som var utleier, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg begynte å jobbe, for Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, i Liverpool, et snaut år seinere.
(Som jeg skal skrive mer om, i en av de neste Min Bok-bøkene, hadde jeg tenkt meg).
Så jobba det ei norsk dame, fra ICA sin eiendomsavdeling der, da.
Og det var ei dame fra Gulskogen vel, (utafor Drammen), som het Margrethe Augestad.
Og jeg forklarte henne, at jeg hadde jobba, som butikksjef, i Rimi, da.
Og hu visste hvem mange av mine distriktsjefene var, (som Anne Neteland, fra Min Bok 5), da.
Og jeg spurte vel da, (på Arvato, i august 2005), hu Margrethe Augestad, om det var henne, som jeg hadde prata med, på telefon, fra Sunderland, året før, (om hvor jeg skulle sende nøklene, til Rimi-leiligheten min, osv).
Men jeg fikk vel ikke noe klart svar på det, (tror jeg).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men jeg syntes nok det, at stemmen til hu Margrethe Augestad, minnet litt, om stemmen, til hu jeg hadde prata med, (året før), hos ICA sin eiendomsavdeling, da.
Så det kan nok ha vært henne.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.
Selv om jeg ikke tørr å si det, hundre prosent sikkert).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det, at Margrethe Augestad, (fra ICA sin eiendomsavdeling), jobba, på Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, da jeg selv fikk meg jobb der, (høsten 2005).
Det var som et merkelig sammentreff da, (må man vel si).
Som viser det, at verden ikke er så stor da, liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og grunnen til det, at jeg dro til Gateshead, for å sende de nøklene, (til Rimi-leiligheten min), til ICA.
Det var fordi, at jeg jo hadde overhørt det.
(På jobb, på Rimi Bjørndal, året før).
At jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så jeg ville liksom ikke det, at ‘halve Oslo’, skulle vite det, at jeg hadde flytta, til Sunderland, da.
Så derfor sendte jeg de nøklene, fra Gateshead, da.
Siden det stedet, lå ihvertfall noen få mil, unna Sunderland, da.
Og siden det stedet, (Gateshead), kanskje ikke er like kjent, (i Norge ihvertfall), som Sunderland er, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
