Den samme måneden, som jeg ble butikksjef, så fikk mora mi diagnosert brystkreft.
Det husker jeg at søstera mi ringte og sa.
Det var da jeg var på butikksjef-seminar, på Storefjell, med Rimi, høsten 1998.
Den samme uka som jeg begynte som butikksjef.
(Så det var kanskje en litt rar tilfeldighet?
At disse tingene skjedde samtidig, mener jeg.
Men men).
Og et år etter, så var mora mi død.
Og jeg trodde det var pga. brystkreften.
Men, en lege i Helgeroa, (som var legen til mormora mi).
Han hinta litt om, syntes jeg, da jeg var hos han, i forbindelse med at onkel Martin, ville at jeg skulle gå til lege og psykolog, etter at jeg overhørte i 2003, i Oslo, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’.
Dette var i 2005.
Og da hinta han Dr. Ness, i Helgeroa, om at mora mi hadde tatt selvmord, mener jeg det var.
Men, ingen i min familie har sagt noe til meg, som skulle tyde på at det var snakk om noe annet enn den brystkreften.
Mora mi fikk cellegift, på Radiumhospitalet.
Men hun mista ikke håret, men hu fikk grått hår da.
(Noe jeg syntes var litt rart, at hu ikke mista håret av cellegiften.
Men men).
Så det var litt spesielt, syntes jeg.
Men men.
Det var onkel Martin, som fant mora mi, i Drøbak, der hu bodde.
Da hadde hu visst hatt noe slags sammenbrudd da.
Og søstera mi ringte meg, så kjørte jeg ned til Moss sykehus da.
Og besøkte mora mi, høsten 1999.
Og søstera mi og Axel satt på.
Dette var en søndag vel, mener jeg.
Og noen dager seinere, så ringte søstera mi, og sa at mora vår var død da.
Og da vi var og besøkte mora vår, så satt hu i rullestol.
Men hvorfor hu gjorde det, det veit jeg ikke.
Men Martin, han var litt som en klegg, rundt alt det her.
Han fant mora vår.
Og han skulle også bli med og ha noen ting i boet, etter mora vår.
Enda Martin ikke egentlig skulle hatt noe arv, etter mora vår.
Men jeg tenkte ikke på det boet, til mora vår, i Drøbak, som noe særlig verdt.
Så jeg så på det mest som et ork.
(For mora mi var så uhygenisk, osv., husker jeg.
Så jeg så på f.eks. tallerkner og sånn, og glass, som noe ekkelt, for hu vaska ikke opp ordentlig.
Og jeg syntes ikke at hu hadde noen særlig fine ting da).
Så det med å dele boet etter mora mi.
Det kalte søstera mi, ‘å rydde’.
Så jeg våkna aldri opp av det.
Det er første gang jeg har drevet med noe sånn dødsbo-greier.
Og jeg bare svarte helt vilkårlig, om jeg skulle ha det og det.
Men de andre har kanskje tatt det her dødsviktig.
Det her med delinga av boet etter mora mi.
Jeg hørte at onkel Martin klagde på meg, i 2005, på at jeg fikk alle bøkene, etter mora mi.
Men hva gjorde onkel Martin der i det hele tatt da?
Jo, søstera mi, hadde invitert han til å bli med, å dele boet etter mora mi.
Derfor har jeg klagd til Tingretten i Follo, for søstera mi, Pia Ribsskog, var arbeidsledig da.
Og det passet at hun fikk jobben, å dele boet etter mora mi.
Siden jeg var travel Rimi-butikksjef.
Men, søstera mi gjorde det ikke riktig, synes jeg.
Siden hu hadde med onkel Martin der.
Så han var litt som en klegg kanskje, under den prosessen.
Så det har jeg også klaget på, til Tingretten i Follo.
Det var nye eiere, og desperasjonen, etter å klare de nye, høye lønnsomhetskravene, fra Ahold, spredde frykt og kaos, og det som var, gjennom hele firmaet, må man vel nesten si.
Og det var forrandringer hele tida, i kjedenavn, og måten vi skulle drive på.
Og nesten fullstendig kaos da.
På toppen av det, så ble jeg fanget i noe jeg har kalt for ‘Rimi-fella’, av noen distriktsjefer osv., (Per Øivind Fjellhøy, osv.), som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
Det virket som at jeg ble fanget i en slags krig, mellom forskjellige politiske(?) fraksjoner, som var representert, (som spioner?), i Rimi?
Var det Johanniterordenen eller CIA eller muslimsk mafia kanskje?
Hvem vet.
Det virka som at jeg ble fanga mellom to sånne grupperinger ihvertfall.
(Det var ihvertfall sånn det virka som for meg).
Så etterhvert, så syntes jeg ikke at jeg ville fått så mye ut av livet mitt.
Annet enn å bli veldig sliten og overarbeida.
Hvis jeg hadde blitt i Rimi.
Så det var ikke noe fremtid, for meg, syntes jeg.
Så derfor begynte jeg å studere igjen, på bachelor i IT, på HiO IU, høsten 2002, etter å ha jobbet bare fire år, som butikksjef.
Så sånn var det.
Men dette var nok ikke så lett, for folk i min omgangskrets, som familie og venner, å skjønne.
Hvor mye kaos og krig, som det var i Rimi.
Og hvor tøft det var, for en selvstendig person, (uten tilknytning til noen politisk spion-fraksjon), å bare jobbe som vanlig butikksjef, i det firmaet.
Så det ble litt tøft for meg å slutte.
Siden jeg ikke trodde at jeg klarte å forklare ordentlig, hvorfor jeg slutta som butikksjef, til familie og venner.
For da måtte de nesten ha kjent bra til hvordan det egentlig stod til i Rimi.
Så det er ikke alltid jeg får dykket så mye ned i den haugen.
Men men.
Fordi, jeg tror litt, at det nok er for å gjøre narr av meg, det da.
Så det er jeg ikke så helt begeistret for, må jeg innrømme.
For det andre, så er det trykket, på den t-skjorta, (som jeg har sett på en video, som noen sendte).
Det trykket er jo tatt fra et bilde, som jeg har copyright til.
Og jeg har vel copyright til mitt eget ansikt også, får jeg håpe.
Så dette er jeg ikke så begeistret for.
Her sitter jeg nesten 24 timer i døgnet, og skriver blogg.
Om problemer med mangel på rettigheter i Norge osv.
Og er arbeidsledig, og må spise sånne bokser med bønner og nudler osv., (og noen ganger bare ris, selv om det er en stund siden), innimellom, ihverfall.
Også skal noen rappe mine copy-rettigheter, å lage t-skjorter, og andre ting, med trynet mitt og sånn på.
Nei, da blir jeg litt ‘irriterings’.
Selv om denne bloggen først og fremst er om, å kjempe for at folk skal få rettighetene, som de har krav på, i Norge, (og også litt i utlandet, som nordmann i EØS-området og i USA, osv).
Så jeg er ikke helt sikker på egentlig, hvordan jeg skal gjøre det med sånne ting.
Men jeg er også blåruss, så instinktene mine, de sier at jeg må klage.
Og hvis det bare er for å gjøre narr, så er ikke det noe morsomt, synes jeg.
Men jeg får se om klarer å få klagd noe mer på det her.
Jeg har en ganske tjukk bunke, med ark, over ting jeg skulle ha gjort.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er den haugen jeg har, med papirer, om ting jeg burde fått gjort.
Som jeg får se om jeg klarer å få redusert litt på, etterhvert.
Jeg skal prøve ihvertfall.
Vi får se jeg om jeg klarer det.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og når jeg tenker mer på det nå.
Så hadde det kanskje vært bra, å hatt kontroll på sånt.
For jeg vil jo ikke det, at noen kanskje litt halvveis ‘lugubre’ personer, skal tjene penger, på å trykke trynet mitt, på noen t-skjorter osv.
Nei, jeg får tenke litt mer, på hvordan jeg skal gjøre dette.
De som jeg savner, at skriver osv.
Det er avisene i Norge.
Hvor er de?
Hva driver de med?
Vi får se hva som skjer.
Jeg kommer nok kanskje til å trenge en assistent, eller to, til å drive med det her, hvis det her tar av.
Og da må jeg jo ha noen inntekter og, til å betale lønninger og sånt av.
Så derfor er det dårlig, at dette foregår, utenfor avisenes verden, av en eller annen rar grunn, synes jeg.
Det virker som at det bare er ‘elitister’, som avisene ønsker å skrive om.
Og ikke om vanlige folk.
Altså at vi lever i en elitistisk verden da, hvor andre folk blir tullet med.
Det kan kanskje virke litt sånn, at det er dette som foregår, synes jeg.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Og jeg er forresten fra Berger i Vestfold, og ikke fra Bergen.
Så hvorfor noen går rundt med t-skjorter, med mitt ansikt på, i Bergen, (hvis det stemmer), det skjønner jeg ikke helt.
Men, da jeg jobba som butikkleder, i Rimi, på 90-tallet, så hadde jeg jo internett, fra 1996.
Og, det var sånn, at jeg ga ganske mye på jobben, (mye fordi jeg måtte det, men også fordi jeg syntes det var artig, å være leder, og også fordi jeg prøvde å få meg en karriære da).
Så jeg jobba ofte hardt, og ble sliten da.
Så på fritida, så var det ikke sånn, at utelivet på byen, frista så mye, alltid.
(Ihverfall ikke midt i uka.
Men jeg gikk noen ganger ut på byen, på lørdagskvelder, f.eks.
Men men).
Så da ble det sånn, at jeg satt foran PC-en om kveldene, og spiste masse mat, som pizza og kebab og burger osv.
Siden jeg trengte mye mat, siden jeg jobba hardt, og siden jeg ikke fikk til å spise så mye på jobben, i hvertfall ikke de siste årene jeg var leder i Rimi.
For da, så er det alltid noe som hefter og avbryter.
Så en butikksjef i Rimi, han kan sjelden sitte ned en halvtime, og ha lunch, sånn som kontorfolk kan, f.eks.
(Magne Winnem, husker jeg, han prøvde å løse det problemet der, ved å sende noen unge kassadamer, inn på spiserommet, for å smøre brødmat til seg.
Men det, det fikk han kjeft for da, av noen assistent-damer, som var litt feminister kanskje.
Så det kan man ikke gjøre, som mannlig butikksjef, i Norge.
Men det er mulig at man kan gjøre det i andre land.
Hvem vet.
Jeg skjønte automatisk det, at jeg ikke kunne sette ei kassadame, til å smøre mat for meg, sånn at jeg kunne få spise i fred.
Da ville det bare blitt bråk.
For det var ikke jobben deres da.
Det skjønte jeg helt av meg selv, uten problemer, at der gikk det en grense.
Men det skjønte ikke Magne Winnem da.
Kanskje fordi han er fra en kristen familie, hvor man er ganske patriarkiske osv. da.
Hva vet jeg.
Men, jeg ville ikke heller ha gjort det sånn.
Hvis det var ei kassadame der da, som av en eller annen grunn.
(Som kanskje virka som en bagatell for meg, som var i ‘Rimi-leder verdenen’, en god del av den tida, et sted som kunne være litt spesielt, avhengig av kolleger osv., for vi var jo et leder-team, i butikkene, ihvertfall i de butikkene jeg var assistent).
Så kanskje kassadama ville ha tulla med brødskivene, og spytta under pålegget, for eksempel.
Hvis man hadde satt ei kassadame, som ikke likte en, til å smøre mat for en.
Så det tenkte jeg aldri på, som en realistisk mulighet engang, å be ei kassadame smøre brødskiver for meg, som butikkleder, siden butikkledere ofte ble avbrutt, av retur i kassa og kunder og selgere osv.
Men Magne Winnem, han regna med at det ville være uproblematisk.
Så her kan man se, at det var en kulturforskjell, (eller hva man skal kalle det), mellom meg og Magne Winnem.
Kanskje fordi at jeg vokste opp med masse, mer eller mindre, feministiske søstre/stesøstre og kusiner og at mora mi nok kanskje var, mer eller mindre, feministisk.
Mens Magne Winnem kanskje vokste opp i en mer kristen og bibeltro familie-verden, i Røyken, (et sted ganske langt fra Berger, hvor jeg bodde, så jeg hadde opprinnelig ikke noe oversikt, (da jeg begynte på skole i Drammen, det året jeg var russ), over hvordan forholdene var ute i Røyken osv., og i de forskjellige familiene osv., der da), hvor ting mer fulgte kristendommens og bibelens regler om dette?
Det er mulig.
Noe sånt var det nok ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men).
Så jeg spiste mye etter jobben da.
Og var på irc.
For jeg var også op, (det betyr operatør, dvs. en slags administrator/sjef da), på den norske irc-kanalen #quiz-show, på EF-net.
Jeg var fast der, i noen år, for det var en av de få norske irc-kanalene, hvor det skjedde noe.
Og jeg hadde ikke så mange gode venner, i Oslo.
Mine søsken og Magne Winnem osv., de var litt sånn strenge og alvorlige, alltid nesten.
Mens på irc, så hendte det at jeg kunne chatte med folk som var litt mer ‘laid back’ da.
Og det var en befrielse for meg.
For det var nesten klaustrofobisk, for meg, syntes jeg, rundt 1995, i Oslo.
For jeg kjente ingen, som hadde et behagelig vesen, som jeg kunne prate med om forskjellig da, syntes jeg.
Men irc løste delvis dette problemet for meg, vil jeg si.
For på #quiz-show og #Oslo og #Norge og #Sol.20ognoe, osv. på undernet, så kunne man noen ganger treffe på hyggelige norske folk.
Og jeg startet også en irc-kanal selv, #blablabla.
For David Hjort fra jobben, og Glenn Hesler, som jeg kjente gjennom tremenningen min Øystein Andersen, i Lørenskog, de fikk også seg internett.
Så da chatta vi på irc-kanalen min da, (eller ihvertfall som jeg startet), #blablabla da.
Og der dukka det også opp, mer eller mindre tilfeldig nesten.
Folk som jeg tilfeldigvis hadde chatta med andre steder da, og som jeg syntes var joviale og sosiale og kanskje hyggelige eller trivelige da.
Eller ihvertfall interessante kanskje.
Eller hva man skal si.
Folk med irc-nick som Tosh, (Torstein Bjørnstad, fra Trondheim), Cilla, (Janniche Fjellhaug, fra Nattlandsfjellet, i Bergen), Zera, (Linda Wold, fra Halden).
Og også en kar, fra ‘Strile-landet’, (det vil vel si ‘bonde-landet’, på vanlig norsk, og ikke Bergensdialekt), rundt Bergen, som kalte seg ‘Wasted’ vel, eller ‘Wazted’, eller noe sånt.
(Pluss at folk som var bekjente av enten David Hjort eller Øystein Andersen/Glenn Hesler, de kunne også stikke innom den kanalen, noen ganger, og bare si ‘hei’ kanskje.
Noe sånt).
Han var fra et sted som het Ågotnes.
Og han syntes jeg da, at jeg nesten burde oppføre meg litt høflig mot da.
Siden farmora mi het Ågot, nemlig.
Han, og noen kompiser, de kjørte også inn til hun Cilla, i Bergen.
Husker jeg at de prata om, på #blablabla, at de skulle gjøre en dag.
Uten at jeg fikk med meg, hva som skjedde i detalj da.
Men men.
Så kanskje det er de folka i Ågotnes, som driver å tuller meg meg nå, tenker jeg.
Hvem vet.
Jeg vet ikke helt hvor jeg har de folka, så jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om det.
Men men.
Han Wazted, han hadde forresten kutta av ledningene til de elektriske kirkeklokkene, til kirka i Ågotnes.
Og var litt som en legende der, (skjønte jeg), på grunn av det.
For det var en søndag morgen da, som han var fyllesyk osv.
Og da hadde han blitt irritert på kirka, (som var like ved huset dems da, var det vel), og kutta av ledningene til kirkeklokkene der da.
Så det var en litt artig historie, fra 90-tallet vel, husker jeg at jeg syntes da.
(Det var litt artig for meg, å høre om hva som skjedde på et sted som het Ågotnes, (husker jeg at jeg syntes), siden farmora mi het Ågot, og var nesten som en mor for meg, ihvertfall noen år, under oppveksten min, på 70 og 80-tallet da.
Siden min egen mor, kanskje var litt kald, som person, så var det litt artig syntes jeg, å ha en ganske snill, (vel), farmor, som het Ågot da.
Så derfor syntes jeg det var artig, med det navnet, Ågotnes, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her kan man se det, at Ågotnes, det ligger ganske fint til, (må man vel si), på en øy, like utenfor Bergen:
PS 6.
Jeg lurer på om han ‘Wazted’ egentlig het Ove.
(Det samme som fetteren min, Ove Olsen, fra Son).
Lurte jeg på såvidt nå.
(Jeg mener å huske det, at hu Cilla, en gang nevnte det, ihvertfall.
Men men).
Bare noe som plutselig dukket opp i underbevisstheten her nå.
Mer eller mindre tilfeldig vel.
Så da er det kanskje mulig å spore opp han, hvis det er riktig.
Vi får se om det er mulig.
Vi får se.
PS 7.
Man kan også se det, at øverst til høyre, på kartet over Bergen.
Der ligger Ytre Arna, hvor de har en kopi av Berger kirke.
Siden Jebsen-slekten, hadde to ‘fabrikk-byer’.
Både på Berger på Østlandet, og i Ytre Arna, på Vestlandet.
Faren min, han likte ikke Jebsen-kirka, på Berger.
Antagelig siden han het Arne.
Og siden Jebsen-kirka hadde en kopi, i Ytre Arna?
Kanskje det finnes en dame der, som heter Arna, som er litt som min fars tvilling?
Det skulle vel kanskje ikke forrundre meg, nå i vår moderne og kanskje noen ganger litt overnaturlige verden(?)
Hvem vet.
Vi får se.
PS 8.
Nå er jeg ute på Ågotnes der, og leiter etter han Tor-Ove Angeltveit, som jeg lurer på om er han ‘Wazted’, fra #blablabla, på irc.
Vi får se om jeg klarer å finne han, der ute.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 9.
Jeg lurer på om det her er ‘kyrkja’ til ‘n Wazted.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 10.
Er det her ute i Ågotnes/Fjell der, på Sotra, (ved Bergen), lurer jeg:
Jeg sendte en anmeldelse av Magne Winnem, for mordbrann, til Politiet i Drammen:
Gmail – Anmeldelse av Magne Winnem for mordbrann
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Anmeldelse av Magne Winnem for mordbrann
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Aug 29, 2010 at 8:56 PM
To:
post.sondre.buskerud@politiet.no
Hei,
jeg gikk i 3. klasse, på Gjerdes VGS., i Drammen, skoleåret 1988/89.
Og en av mine klassekamerater, det var Magne Winnem, fra Røyken.
Jeg flytta til Oslo for å studere, og Winnem var ofte på besøk hos meg i Oslo, for vi festa mye sammen i russetida osv.
Selv om Winnem nesten var kristenruss, må man vel si.
Men men.
Jeg var forlover for Winnem, da han gifta seg med ei som heter Elin, fra Skarnes, i 1993.
Og et par år seinere, så flytta de fra Bergkrystallen i Oslo, til Spikkestad.
Winnem fikk seg en stor villa der, enda han ikke hadde noe formue, da han flytta til Oslo, bare noen få år tidligere.
Ikke noe særlig formue, ihvertfall.
Men, jeg husker at han klagde til meg, på de sosialbeboerne, som bodde i nabohuset der, like etter at han hadde flytta til Spikkestad.
Og så går det noen år, og så brenner det huset ned.
Jeg vet at Winnem er nesten som i en gjeng, med Morten Jenker, og noen tøffinger fra Røyken.
De fikk nesten sjokk av meg, da jeg festa med de, på Bergkrystallen, hos Winnem, nyttårsaften 1992.
Da kjørte han ene Winnem-kameraten, fra Røyken vel, i fylla, ned til Oslo sentrum.
Og seinere på kvelden, så klenga ei flatbrysta dame på meg, med ei venninne, på Scotsman i Karl Johan, hvor følget ville.
Og en Winnem-kamerat, som var veldig tøff, han hang seg på oss tre, i en taxi.
Så gikk de damene av på Alfaset, eller noe.
Og da måtte jeg la han kameraten til Winnem ligge over på sofaen, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde da.
Men det var noe som skjedde i fylla.
Jeg var ikke helt meg selv, for jeg skjønte ikke hvorfor han kameraten skulle kjøre i fylla.
Det ble ikke forklart for meg, på noen forståelig måte.
Men men.
Etter militæret, så jobba jeg i Rimi, (hvor Winnem ansatte meg, deltid, etter problem på OBS Triaden, med ei ny sjef der).
Jeg ble bedt på fest hos Jenker, som var nabo med Winnem, på Bergkrystallen, i Avstikkern.
Jeg jobba hele lørdagen som leder eller vanlig ansatt.
Så tenkte jeg, at jeg måtte vel dusje før jeg dro på fest, og ta på meg reine klær, og slenge fra meg Rimi-tøyet, fra Rimi Nylænde, på Lambertseter.
Så jeg dro tilbake til Ellingsrudåsen, og så dro jeg tilbake til Lambertseter, og Bergkrystallen.
Men da ringte jeg på og ringte på, hos han Jenker, men ingen åpna.
Jeg skjønner det sånn nå, at de tulla med meg, for jeg hadde jo nettopp vært et år i infanteriet.
Og gått på klatring på Tøyen, med Winnem osv., som dro meg med dit, Tyreli, het det vel.
Så jeg klatra bare opp balkongene, der Jenker bodde.
For jeg var i så bra form fra militæret.
Og de balkongene var sånn, at man bare kunne falle ned en balkong, sånn som jeg skjønte det.
Det var ganske enkelt å klatre opp.
Jeg hadde stått der lenge, og ringt på, og det ville vært nedtur, og kjedelig å bare måtte dratt tilbake til Ellingsrudåsen.
Og dem hadde ikke høy musikk på, da jeg gikk inn der.
Men da ble dem sure på meg.
Eller skremt av meg.
Og spurte hva jeg syntes om EU osv., (dette var like før EU-valget, i 1994 vel).
Og om hvorfor jeg syntes Norge burde gå inn i EU, og sånne ting.
Det var også noen damer, der mener jeg å huske.
Og jeg har også vært med den gjengen der, og Winnem, på et utested ved Solli plass.
Og de kameratene til Winnem de hadde damer hele tida, virka det som for meg.
Og ei hinta og tulla, om det var noe med han, som hun burde vite om.
Og jeg og Winnem gikk god for han kameraten, for jeg hadde ikke hørt noe, ihvertfall.
Men men.
Og Winnem hadde visst vært på hyttetur/slalomtur med dem, i Hemsedal, eller noe, påsken 1990, var det kanskje.
Og da hadde visst ei venninne av dem, gått rundt med en sånn body, som var for stor, sånn at man så fitta, sa Winnem.
Dette husker jeg at Winnem prata om, det første året jeg bodde i Oslo, og leide en hybel på Abildsø, i første etasje, hos et eldre ektepar, som het Jorås der, i Enebakkveien 239 B vel.
Og det året skulle også Winnem på Rimi julebord.
Og jeg fikk i lappen før i 1995, selv om jeg tok kjøretimer i Drammen, men ble tulla litt med der, av den kjøreskolen som er vel den matbutikken, på Strømsø, i Tordenskioldsgate, det supermarkedet der, ved en bensinstasjon.
Og vi hadde drikki, så jeg var ganske full.
Og plutselig sier Winnem, at jeg, (som bare hadde hatt kjøretimer, men ikke hadde lappen, og var full).
At jeg måtte kjøre Winnem, for han måtte ikke komme for sent, til Rimis julebord.
Så jeg syntes jeg måtte hjelpe Winnem siden det var noe viktige jobbgreier.
Jeg var jo full, så jeg tenkte meg ikke helt om.
Og kjente jo bare Winnem fra vgs., året før, i Drammen, og visste ikke at han hadde sånne 'nykker', om å kjøre i fylla, osv.
Men men.
Han sa jeg måtte kjøre han til bensinstasjonen på Abildsø, like ved, og der hoppa han av, for å ta en taxi.
Han hadde en litt dau Volvo, 'bybil', som han eide sammen med faren og broren, var det vel.
Og i krysset, på vei tilbake til Enebakkveien, så kom det en 'jævel', i veldig rask fart, i motgående felt, så det var så vidt at jeg unngikk å kræsje med den bilen, for det her var i oppoverbakke, og med en dau Volvo, og jeg hadde ikke lappen, og kjørte i fylla.
Jeg hørte jo bråket fra motoren på den bilen, så jeg ga på litt ekstra gass da, så gikk det akkurat greit, at jeg kom meg over veien, før den andre bilen kom i full fart, uten å ha hatt muligheten til å stoppe vel.
Men men.
Så han Winnem, han har et image av å være en som ikke drikker, for eksempel.
Ihvertfall nå.
Men jeg lurer på om han er i noe illuminati eller Ku Klux Klan, eller B-gjengen, eller noe.
For jeg har sett de gjengfolka han henger med, fra Røyken-området, men jeg husker bare navnet på han Jenker, (som jeg ikke vet hvor er fra egentlig, men han jobber på hovedkontoret til Rimi, med noe revisjon av Rimi-butikker, og var nær kollega med tidligere Rimi-direktør Johannes Hagen, virka det som for meg, (for de to stod liksom litt sammen), i en pause, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i år 2000).
Jeg lurer på om den 'gjengen'/det miljøet, som Winnem er i.
At de har hatt kontakter i brannvesenet også, og kanskje kjent han som overlevde den brannen i sosial-boligene på Spikkestad.
Også har dem bare latt de andre brenne opp.
For dem synda mot en dødssynd da kanskje, siden de sov lenger enn til kl. 10.
(Det er visst en dødssynd å være b-menneske muligens, i noen trangsynte folks øyne kanskje.
Hvem vet).
Også har noe slags kristen-mob, kanskje, brent opp det huset.
Også har Winnem visst om dette.
Og kjøpt villa på tilbud, fordi nærmeste nabo, var sosialklient-huset.
Midt på 90-tallet.
Også har kristen-moben, brent opp det huset og de sosial-klientene, som bodde der.
Også steg huset til Winnem i verdi, og han slapp å bekymre seg for at ungene sine skulle leke ute blant fylliker og det som var.
Jeg mener, hvorfor kjøpte Winnem hus der, hvis han mislikte at det bodde sosialklienter like ved?
(Som jeg husker at han prata om, like etter at han flytta dit).
Nei, dette henger ikke på greip, synes jeg.
Så jeg lurer på om han Magne Winnem har vært med på noe mordbrann der.
Og jeg var jo forlover, i hans bryllup, blant annet.
Så da har jeg liksom gått god for han.
Men jeg har jo bare kjent han, siden 1988.
For han var fra Røyken i Buskerud, og jeg var fra Berger i Vestfold.
Så jeg kom på datalinja, i Buskerud, siden jeg hadde gode karakterer, fra Sande VGS.
Og det var en samarbeidsavtale, på den tida, mellom Vestfold og Buskerud, hvor de ti beste søkerne, fra Sande, kunne gå på VGS., i Drammen, siden det var bedre utvalg, i linjer der.
Og Winnem han dro meg også med på Gulskogen-senteret, for se på klær(!), i Matte-valgfag timene, på Gjerdes VGS.
En eller to ganger.
Så han virker kanskje som mors beste barn, siden mora hans var kristen osv.
Og de sikkert har et bra rykte i Buskerud, faren var jo i kommunestyret, og det som var vel.
Men jeg tror ikke at Winnem egentlig er mors beste barn.
Jeg så han med ei lagerhjelp-jente, på et julebord, i Rimi, i 1993 eller 1994, i Bekkelagshuset.
Etter at han hadde gifta seg, og jeg var forlover.
Det var ei jente i 17-års alderen vel, som Winnem var sjef for, på Rimi Karlsrud, i Oslo, hvor han var butikksjef da.
Så den var også litt drøy, husker jeg at jeg syntes.
For de to satt helt alene, ved utgangen der.
Så det virka ihvertfall litt på kanten, siden jeg var Rimi-kollega og forlover, mener jeg.
Og da fikk litt sjokk, så jeg gikk tilbake inn igjen, og drakk mer.
Og så dum ut, for de andre som jobba på Rimi Nylænde, hvor jeg da var assisterende butikksjef vel.
Noe sånt.
Så jeg lurer på om godeste, (eller værste?), Winnem, har vært med på å brenne noen sosialklienter, i nabohuset hans, på Spikkestad, for å øke prisen på egen eiendom, og for å slappe av, med tanke på at hans unge datter og hans enda yngre sønn, skulle kunne gå ifred, blant de 'fyllefantene' der, dvs. sosialklientene i nabohuset hans.
Jeg synes ihvertfall at jeg har en plikt til å melde fra om dette, siden jeg ikke ville blitt forundra, hvis det var sånn her, som dette hang sammen.
Så derfor synes jeg det er mest ansvarlig å anmelde dette.
Jeg ønsker gjerningsmannen/gjerningsmennene tiltalt og straffet.
Jeg hjalp han en gang, med noe datagreier, da han bodde på Kolbotn.
(Jeg prøvde ihvertfall å hjelpe han.
Jeg husker ikke akkurat hva det var, som han trengte hjelp til.
Men jeg syntes det var spesielt at han ba meg om hjelp.
Litt ihvertfall.
For vi kjente vel ikke hverandre så bra).
Men men.
PS 2.
Coca-Cola delte ut gratisbilletter, til Fotball-EM, til oss Rimi butikksjefene, da vi hadde PØF, (Per Øivind Fjellhøy), som butikksjef, sommeren år 2000.
PØF sa at jeg måtte snakke med Coca Cola, så ville de gi meg gratisbillett, til Fotball-EM, i Belgia og Nederland, var det vel.
Men, jeg hadde mye annet å drive med den sommeren.
(Jeg hadde ikke hørt om dette engang, før PØF nevnte det.
Og jeg pleide å bestemme ferien min selv og.
Jeg syntes ikke at sjefen min skulle bestemme hvor jeg skulle dra på ferie.
Da ble litt av gleden med å ha ferie borte, syntes jeg.
Så å dra på noe slags ‘PØF/Coca-Cola’-sommerferie.
Nei, det ble bare som et herk og et mas for meg.
Så det frista ikke i det hele tatt.
Jeg syntes det var nok å ha PØF som sjef, når jeg jobba.
Jeg ville ikka ha PØF som sjef, på fritiden min og i feriene også.
Da ønsker jeg derimot å koble av fra jobb.
Men det tror jeg ikke at PØF skjønte.
Han ville også at jeg skulle sende lønningene på e-post til han, hjemmenfra.
(For vi hadde ikke e-post på Rimi-ene da).
Så PØF ville være sjefen min 24/7, hver dag, hele året, virka det som for meg.
Mens for min del, så var Rimi bare en slags plan C for meg.
Jeg ville egentlig heller jobbe med data eller kontor.
Så butikk, det valgte jeg bare, fordi det var vanskelige tider, på begynnelsen av 90-tallet, da jeg var ferdig med militæret.
Så det var ikke sånn, at jeg hadde noe ønske, om å være noe slags ‘Rimi-Erik’, hver time av døgnet, hele året.
Nei, jeg satt pris på å koble av fra jobben, for å hente krefter og få litt fred fra ‘Rimi-universet’.
Så jeg satt pris på å bare være en vanlig kar, på fritiden min og i ferier, og ikke leve i noe slags Rimi-verden da.
Men det aksepterte antagelig ikke han Fjellhøy, tror jeg.
Han ville vel gjerne eie sjela mi og.
Han nøyde seg ikke bare med de timene jeg hadde som arbeidstid.
Han skulle liksom eie meg hver time, hver dag hele året, kan det kanskje virke som.
Noe sånt kanskje?
Vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Jeg syntes ikke at Fotball-EM var så kult liksom, heller.
(Kanskje hvis det hadde vært Fotball-VM eller OL, for eksempel.
Så hadde det nok frista mer.
Men men).
David Hjort, hadde invitert meg med på Arvika-festivalen osv., den samme sommeren, (år 2000), så det var vel kanskje nok ferie for meg.
(Og Hjort var vel også tidligere ute, med å spørre, enn PØF var).
Jeg hadde også begynt å få noe problemer med rynker osv. og, så jeg prøvde egentlig litt å bli kvitt sånt først og, for selvtilliten min liksom.
For jeg fikk noen sånne litt stygge streker i trynet osv., i Syden, sommeren 1998.
Så jeg var egentlig ikke så hypp, på å dra på så utrolig mye ferie, på den tiden.
Og jeg ville også ha kontroll på økonomien min.
En sånn nesten impuls-kjøretur, til Belgia/Nederland, med hotell osv., det ville jo også, mer eller mindre, fullstendig ha tømt bankkontoen min.
For jeg hadde mye utgifter til mat, (for jeg var veldig aktiv på internett også, så jeg hadde ikke mye tid til å lage mat, (og jeg var mye sliten fra jobb, så jeg hadde ikke så mye ‘ork’ heller), og kokemulighetene var veldig dårlige der jeg bodde, (jeg leide av Rimi, og en som het Karl Fredrik, ville ikke bytte ut kjøleskap/vask/komfyr-møbelet, som var fra 70-tallet, da dette ble ødelagt grunnet at det var gammelt), så jeg brukte mye penger på ferdigmat), og jeg hadde også veldig mye utgifter til bilen, som det stadig var innbrudd i, der den stod parkert, på St. Hanshaugen, og som det stadig var noe galt med, som gjorde at jeg måtte ut med masse penger i reparasjoner, nesten regelmessig).
Så jeg gadd ikke det, å spørre Coca-Cola, om gratisbilletter, til Fotball-EM.
Fordi jeg likte heller ikke å ‘bruke opp’ integriteten min.
Da kunne nok Coca-Cola ha satt aktivitetene hvor de ville omtrent, etter det, for å gi et eksempel.
Så jeg ville ikke ‘selge sjela mi’, som butikksjef for Rimi da.
Så sånt ba jeg aldri om, (fra leverandører osv).
(De gratisbillettene, til Fotball-EM, fra Coca-Cola, de må man vel nesten si, at gikk under det som ble kalt ‘smøring’, i Rimi-verdenen.
Og det ble sett på som en uting.
Og som noe man som butikksjef burde prøve å unngå, å motta noe særlig av.
Smaksprøver, for nye varer, var greit.
Men ikke noe særlig annet, ble sett på som å være greit.
Så de gratis-billettene, til Fotball-EM, fra Coca-Cola, de må man vel kalle smøring.
Uansett om de ble godtatt av min distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, (aka. PØF), eller ikke, mener jeg.
Så sånn var nok det).
Men PØF, (som var sjefen min), han syntes visst at sånt var greit.
Kanskje grunnen til at PØF tulla med meg, (se labelen ‘Rimi-fella’), var det her, med at jeg ikke tagg Coca Cola, om å få graits Fotball-EM billetter?
Hvem vet.
Risvåg, han hadde dratt ned, (med noen andre Rimi-butikksjefer vel), og de hadde blitt stoppa på grensa til Belgia eller Nederland.
Og politiet hadde funnet noe verktøy i bilen deres, og trodd at de var hooligans, så de fikk ikke sett noen kamper.
(Sa Risvåg til meg, da jeg spurte han hvordan det var på Fotball-EM, under Rimi-seminar på Storefjell, høsten år 2000 vel.
Det var på den tida like før jeg skulle bytte til en større Rimi-butikk, nemlig Rimi Kalbakken.
Som PØF hadde spurt meg om da.
Og som jeg godtok, siden jeg hadde jobbet på Rimi Nylænde, i to år da, og syntes jeg hadde fått rydda den butikken bra, og fått den så lettdrevet osv., som jeg trodde jeg kom til å klare.
Så det var liksom ferdig med den utfordringen, Rimi Nylænde, syntes jeg.
Og hadde lyst til å prøve noe nytt.
Men men).
(Det var tøft å jobbe i Rimi, med mye arbeidspress og press fra sjefene oppover i systemet, om å oppnå resultater.
Så Rimi-butikksjefer så ofte litt ‘barka’ ut kanskje.
(Så kanskje det var derfor, at Risvåg & Co., ble stoppa av politiet i Belgia/Nederland, mener jeg).
Men men).
Så kanskje han PØF var i noe mafia styrt av CIA/amerikanerne?
(Siden han var i så god forbindelse med Coca Cola?
Hans ambulerende assistent, (en med lyst hår vel, en såkalt ‘handy-man’.
Han hadde Frutopia-klistremerke, på vinduet sitt, der han bodde, ved Grenseveien vel.
Og Frutopia var også eiet av Coca-Cola, mener jeg, ihvertfall på den tiden.
Det var en Rimi-fest hos han, det året jeg jobba som butikksjef i distriktet til PØF, (år 2000).
Så det var derfor jeg husker det.
Plutselig sovna dem alle, i senga til han ambulerende.
Så det distriktet der, det var noe for seg.
Og Irene Ottesen, hu sovna i en seng på et annet rom.
(Det er mulig at alle bare lot som at de sov.
Hva vet jeg).
Da dro jeg bare hjem.
Da syntes jeg dem var litt spesielle, for å si det sånn.
Selv om dem drikker mye, så var det rart, syntes jeg, at dem sovna samtidig.
Men men).
Og tuller med meg, siden jeg ikke ville tigge Coca Cola, om gratisbilletter, til Fotball-EM, år 2000?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Grunnen til at jeg prøver å få tak i han Risvåg.
(Som holder med Liverpool forresten.
Men men.
Så det var kanskje litt rart at han ba meg om hjelp med PC-en sin, da han bodde på Kolbotn.
Siden jeg holder med Everton, mener jeg.
Men men).
Da Risvåg var butikksjef på Rimi Karlsrud, så fikk han et kursbevis, i posten, fra Rimis hovedkontor, som egentlig var til meg, (som jobba på Rimi Nylænde da).
For et butikksjef-kurs jeg var med på, på hovedkontoret til Rimi, som butikksjef for Rimi Nylænde, på Lambertseter.
Men jeg prøver å ringe han på mobil nå, og da får jeg ikke svar.
Så jeg må nesten prøve å finne en annen måte å spore han opp på.
Vi får se hva skjer.
Vi får se.
PS 4.
Jeg sendte en melding til Risvåg, gjennom AirsoftNorge.net:
Og han Rune Hestenes, han ble visst plutselig distriktsjef, for Europris i Drammen, hvor min tremenning, Stine Mogan Olsen jobba, fant jeg ut på Facebook, i forfjor.
Så det var vel litt spesielt, at Hestenes, etter en så lang karriere i Rimi, (hvor han nådde så høyt som driftsdirektør), skulle bli ‘degradert’ til distriktsjef, i Europris.
Fikk Hestenes sparken i Rimi, lurer jeg nå.
Var det et oppgjør, ‘på kammerset’, innad i Rimi, i forbindelse med de problemene jeg prøver å ta opp med LO nå, om det som skjedde på Rimi Kalbakken, i 2001?
Da Hestenes ikke ville høre på meg, da han var innom, på Rimi Kalbakken, sammen med regionsjefen, rundt 16. mai, 2001.
Dette var allerede bestemt, sa Hestenes, jeg skulle bli ny butikksjef på Rimi Langhus.
Så det var ikke noe vits i, for meg, å ta opp de problemene som hadde vært på Rimi Kalbakken, mente Rune Hestenes.
Men jeg mente det motsatte.
For det var klart for meg, at jeg ble lurt i en felle, av distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, (aka. PØF), da jeg gikk over fra å jobbe som butikksjef på Rimi Nylænde, i PØF sitt distrikt, til å jobbe på Rimi Kalbakken, i Anne Neteland sitt distrikt.
Men dette ville ikke Hestenes la meg ta opp med han.
Så han var døv på begge ører ovenfor meg, vil jeg si.
Så jeg følte meg ikke trygg i Rimi, etter dette.
For jeg skjønte at det var ledere høyt opp i Rimi, som dreiv og lagde feller for meg osv.
Så derfor endte det med at jeg forsvant ut av Rimi.
For ingen ville høre på meg, når jeg hadde tenkt å klage angående Per Øivind Fjellhøy, osv.
Hverken driftsdirektør Hestenes eller min nye distriktsjef, på Rimi Langhus, Anne Katrine Skodvin, ville høre på meg.
Så jeg fant ut at Rimi ikke var noe blivende sted.
Så jeg måtte sykmelde meg, for jeg var også overarbeida.
Og prøvde å få ny utdannelse på attføring.
(Som søstra mi hadde noen venninner, som hadde fått, sa hu).
Men jeg fikk ingen signaler, fra legen, om dette.
Så jeg valgte heller å ta opp studielån, og studere på vanlig måte, (ikke attføring), ved HiO IU, fra høsten 2002.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her står det at Rune Hestenes har gått over til Coop, fra jobb som distriktsjef i Europris.
(Så hu jugde ikke, hu tremenningen min i Drammen, Stine Mogan Olsen, virker det som.
Så det var jo bra, i det minste.
Men men).
Så Rune Hestenes, han er sånn, at han har jobba i Rimi, i 20-25 år, kanskje.
Også begynner han plutselig å skal jobbe i Europris og Coop da, altså at han plutselig skal jobbe i ‘masse’ andre kjeder.
Her har det nok skjedd noe, vil jeg si.
(Han er jo involvert i en arbeidssak jeg har, mot Rimi, så jeg har vel lov å lure på hva som har skjedd, vil jeg tro).
Men men.
Vi får se om det er mulig å finne ut mer i fremtiden, hva som foregår, rundt den arbeidssaken jeg har.
Jeg jobba jo heltid, på CC Storkjøp, i Drammen, sommeren 1989.
Og den butikken var kanskje like billig da.
Det er mulig.
I det skoleåret, som jeg nettopp var ferdig med da, så hadde jeg jo en klassekamerat, som het Magne Winnem.
Som dro meg med på dansketurer osv.
Og han, han jobba ved siden av skolen, på Rimi i Asker.
Og jeg var og så i den butikken en gang, jeg og noen andre fra klassen vel, en gang vi satt på med Magne Winnem vel.
Og jeg var ikke så imponert.
Men så var jeg litt vant med CC Matsenter og sånn da, som var et ganske bra supermarked.
Men jeg hadde egentlig ikke hørt så mye om Rimi egentlig.
Men Rimi Asker, var jo bra, til å være en Rimi.
Til å være en budsjettbutikk.
Men ikke til å være en matbutikk.
Da var jo f.eks. CC Matsenter bedre, vil jeg si.
Men Winnem var så stolt av butikken.
Men jeg så bare en ganske liten Rimi-butikk.
Så jeg syntes ikke det var så mye å skryte av.
Og jeg hadde vel bare vært i en Rimi butikk, før dette, og det var den i Ås.
En del år før dette.
Og da het det Rimi 500, eller noe sånt.
Og det var en veldig kjedelig butikk, med nesten ikke noe godteri i.
Så sånn var det.
Og grunnen til at jeg ikke kjente til butikkjeden Rimi.
(Matbutikk-kjeder, var ikke så vanlige, på 70 og 80-tallet.
Det var mye enkeltstående butikker osv.
Bortsett fra Samvirkelagene da.
Så sånn var det).
Grunnen var, så jeg nå, at Rimi-butikkene, de spredde seg fra Oslo og utover.
Så Rimi de var i Oslo og Akershus.
De hadde ikke kommet fram til Buskerud og Vestfold, i 1989.
Så sånn var det.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg skrev ovenfor, at den første Rimi-butikken jeg var i, var Rimi 500 i Ås.
Men jeg må ha blanda det.
For onkelen min Runar, han jobba som tannlege i Ås.
Men de bodde ved Vestby.
Så dette må ha vært en gang jeg var med kona hans, tante Inger, og fetteren min Ove og dem, til Vestby, antagelig.
(En gang jeg har vært på besøk hos dem, i Vestby eller Son, som de flytta til seinere).
Så Rimi 500 Vestby, var nok antagelig den første Rimi-butikken jeg var i da.
Ganske tidlig på 80-tallet.
Og som jeg syntes var en kjedelig butikk da.
Som jeg gikk ut av, uten å kjøpe noe vel.
De hadde vel noen sånne sjokoladeblokker med gjennomsiktig plast rundt, eller noe, ved kassa vel.
Men ellers var det ikke noe som frista.
Mye papp og sånn.
Men men, jeg var jo ikke vant med de Rimi-butikkene så.
Kanskje det var derfor.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Man kan også se det, på det nest øverste bildet, ovenfor.
At den første Rimi butikken, som jeg var butikksjef i, Rimi Nylænde.
Det var en av de første Rimi-ene.
Så det var litt artig, å ha vært butikksjef i en av de første Rimi-ene.
Men men.
Og Rimi Karlsrud, hvor min klassekamerat fra Gjerdes VGS., i Drammen, var butikksjef, (noen år før jeg ble butikksjef), det var også en av de første Rimi-ene.
Så det var litt artig.
Så det var kanskje litt rart, at ICA nå har solgt begge disse butikkene.
Rimi Nylænde er nå Bunnpris, har jeg sett på Google Maps.
Og Rimi Karlsrud er nå Kiwi.
Så sånn er det.
Så det var kanskje litt rart, at ICA/Rimi har solgt de butikkene.
