 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
FW: Påminnelse/Fwd: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi Raschs vei, tidligere Rimi Karlsrud
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Jul 26, 2010 at 6:44 AM | |
|
To: Tore Hartmann <Tore.Hartmann@kiwi.no> | ||
| ||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
FW: Påminnelse/Fwd: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi Raschs vei, tidligere Rimi Karlsrud
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Jul 22, 2010 at 9:42 PM | |
|
To: Tore Hartmann <Tore.Hartmann@kiwi.no> | ||
| ||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Påminnelse/Fwd: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi Raschs vei, tidligere Rimi Karlsrud
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Jul 13, 2010 at 7:39 AM | |
|
To: Resepsjon Kiwi <resepsjon@kiwi.no> | ||
| ||
PS.
Enda mer fra den kommentarsiden:
Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=1&ThreadID=303224&page=1#item4923698
PS.
Nå fikk jeg ikke det systemet til Aftenposten, til å virke:
PS 2.
Og han ‘mobberen’, han sier at jeg bor i en liten leilighet.
Men den leiligheten her er ganske stor, synes jeg.
Den er vel på over 60 kvadratmeter, midt i Liverpool sentrum, i den mest snobbete delen av sentrum vel, (selv om det ikke er så veldig snobbete her, sammenlignet med London f.eks.).
Såvidt jeg husker, så finnes det mange leiligheter i Oslo, som er mindre enn den leiligheten jeg har, og som alikevel koster flere millioner.
Men det blir så lavmål, å angripe meg personlig, i en debatt som er om ledelse.
Det blir bare sånn at jeg blir kvalm av det.
Så det syntes jeg ikke var noe særlig.
Det er sånn at man blir forbanna på idioter med mangel på folkeskikk, synes jeg.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg sendte også en klage på det innlegget, til Aftenposten.
Men jeg fikk ikke noe kvittering, på klagen, (enda jeg måtte skrive inn e-post adresse).
Så jeg får ikke publisert klagen da.
Så det kommer vel ikke til å skje noe.
Her kunne Aftenposten i det minste sent folk en kvittering, på at det har klaget, synes jeg.
Så det er ræva-ræva, (synes jeg), som dem pleide å si i militæret, hvis noe var dårlig.
Hvis jeg husker riktig.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Jeg var på Tesco nå.
Så står det ei dame der, i 20-åra vel, og rasjonerer bæreposene, og sier at jeg måtte putte mer varer oppi hver pose.
Så jeg får bare to poser, enda jeg har varer nok til å gå oppi fire poser.
Så sier hun at det er for å spare miljøet.
Det er jo helt latterlig.
Da jeg jobba som butikksjef i Rimi, så var det omtrent det værste som kunne skje, at man gikk tom for poser.
Briter klager generelt mindre i matbutikkene, enn nordmenn, vil jeg si.
Hvis det hadde vært i Oslo, så hadde nok alle bortimot alle kundene klaga skikkelig.
Men så ikke i England.
Jeg mener, bæreposer, det er en vare som ikke går ut på dato, så det burde ikke en butikk klare å bli utsolgt for.
Da er de dårlige til å bestille varer.
Da har de dårlig opplæring på det.
Jeg pleide å ha 10-20 esker med bæreposer, stående på lageret, som et slags reservelager, i tilfeller noen glemte å bestille bæreposer.
Så dette skjedde aldri, i en butikk hvor jeg var butikksjef, at vi gikk tom for bæreposer.
Hun dama begynte å si at det ikke var hennes feil, osv.
Og jeg fortalte henne at jeg pleide å jobbe som butikksjef i Norge.
Og at hvis vi gikk tom for bæreposer, så måtte vi kjøre til en annen Rimi-butikk, og hente poser der.
Da sa hun bare ‘aha’, eller noe sånt.
Jeg veit ikke om det kom fram.
Det var vel kanskje ikke hu som hadde bestilt heller.
Men da kunne hun si fra den som bestilte da, eller sjefen sin, blir det vel da.
Hvis hun tørr det.
Vi får se.
Det var andre gangen, på en drøy uke vel, at dette skjedde, på Tesco i Liverpool One.
Så da begynte jeg å klage litt gitt.
For det syntes jeg var dårlig ‘bestillings’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
I Norge, og på Rimi, så er det sånn, at butikksjefene, som ansetter folk, de får beskjed av regionsjefen, (en som het Jon Bekkevoll, men sikkert også av andre), om å ringe politiet, ved ansettelser.
Så vi fikk beskjed om å ringe og spørre politiet, ‘synes dere at vi bør ansette den og den personen?’.
Også svarer politiet enten ‘ja’ eller ‘nei’.
Men det blir ikke gjennomsiktig, synes jeg.
I England, så er det sånn, at noen firma, forlanger å se rullebladet ditt, eller at du får en attest fra et privat sikkerhetsfirma, som sjekker rullebladet ditt.
Dette er vel kanskje et mer gjennomsiktig system, enn i Norge?
Jeg mener, hva hvis politiet er korrupte?
Da finner vel aldri N.N. ut av hvorfor han ikke får noen jobber?
Nei, dette virker som noe Stasi-opplegg, når jeg tenker tilbake på det.
En gang, like etter at jeg ble butikksjef.
Så stod jeg tilfeldigvis ved siden av to halv-kriminelle folk, eller hva de var, i baren, i over-etasjen, på So What.
Og da hørte jeg tilfeldigvis, at han ene sa til han andre, at det var umulig å få seg jobb for han, for det hadde blitt helt ekstremt.
Han hadde en liten plett på rullebladet, og kunne ikke få seg jobb på Rimi engang, sa han til kameraten.
Jeg fortalte at jeg var butikksjef i Rimi, og lurte på hva det var.
Men han fortalte bare det samme da.
Så blir ikke dette noen form for dobbelt straff?
Får ikke politiet for mye makt i Norge?
I USA og England, så sier de at samfunnet skal være gjennomsiktig.
Dette hører man sjelden at noen snakker om i Norge.
Er det mer grums i det norske byråkratiet, enn i andre land?
Er Norge en politistat?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Men når jeg tenker mer på det, så er jo Rimi(/ICA) et privat firma.
Så de kan vel gjøre som de vil, når det gjelder ansettelser.
Eller kanskje ikke som de vil, men de trenger vel ikke å ha gjennomsiktighet, mener jeg.
(Som myndighetene vel er ment å ha, ihverfall i England og USA, osv.).
Selv om ICA jo er et stort firma.
Jeg får prøve å tenke litt mer på det her.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
