johncons

Stikkord: Ringnes

  • Mer fra Norge

    På mandag i forrige uke, (8. juli), så dro jeg til Ensjø, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    De norske jordbærbodene har ikke foretaksnavn, (som de tyske):

    PS 2.

    Rimi Langhus, (hvor jeg jobba som butikksjef, fra 2001 til 2002, og som låseansvarlig, (ved siden av HiO IU-studier), fra 2003 til 2004).

    Der hadde vi jo, (som jeg har blogga om tidligere), ei vietnamesisk jente utafor, som solgte jordbær, (omtrent som på bildet ovenfor).

    (Sommeren 2003, var det vel muligens.

    Noe sånt).

    Og hu hadde ikke noe foretaksnavn, (som de tyske jordbærbodene).

    Så noen folk, har kanskje trodd, at hu vietnamesiske jordbær-jenta jobba på vegne av Rimi.

    Men hu jobba, for et eget foretak.

    Som hadde spurt butikksjef Thomas Bruun, (hvis ikke dette jordbær-salget var sommeren 2004, da var isåfall butikksjef Stian Eriksen som hadde gitt tilatelse), om å få selge jordbær utafor butikken.

    (Noe sånt).

    Men det skjønte kanskje ikke kundene.

    Og så har de kanskje trodd, at hu vietnamesiske, var dattera, til en av Rimi-medarbeiderne, (for eksempel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Narvesen, (eller om det er Extra), bruker visst t-bane-stasjonen, (på Bekkestua), som lager, for kaffe-maskiner, (kunne det se ut som at det var):

    PS 4.

    På Ensjø t-banestasjon, så hadde de noen informasjons-skilter, som var dumt satt opp, (må man vel si), for det stod om at t-bane-utgangen var sperret.

    Og det er en ting.

    Men denne informasjonen stod ved den enden av t-bane-stasjonen som ikke var sperret.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Enda mer om dette:

    PS 7.

    Det kan visst være helsefarlig å handle på Ensjø nå:

    PS 8.

    Disse er oftere i ustand, enn de gammeldagse stemplingsautomatene, (fra 80/90-tallet), kan det virke som:

    PS 9.

    Dette skiltet står også, ved feil ende, av t-banestasjonen, (må man vel si):

    PS 10.

    Kiwi Ensjø har visst en vanlig søppelkasse, ved flaskeautomaten, (i tillegg til de ‘nymoderne’/uhygieniske lukene):

    PS 11.

    Noen breiale kunder, lagde en slags ‘Berlinmur-propp’, midt i butikken:

    PS 12.

    Enda mer om dette:

    PS 13.

    Det ser også ut som, at det ligger, noen brødskiver, på gulvet, (på bildet i PS 11).

    Og det er vel en uting, (å kaste mat), må man vel si.

    Og hvor hygienisk er det, å bruke, de brød-oppskjærings-maskinene.

    Det kan man kanskje lure på, (for å si det sånn).

    For hvordan ‘kniv-systemet’, inni brød-oppskjærings-maskinene blir vasket.

    Det kan man vel også lure på.

    Og husker butikken å rengjøre ‘innmaten’, i disse maskinene, hver dag, (for eksempel).

    Hm.

    Det kan man nok lure på, (det og).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her har visst Kiwi glemt å henge opp pris-plakat, (for Eldorado Barmix).

    (La jeg tilfeldigvis merke til).

    Hvis man ikke har pris-plakat(er), så selger varene mindre, (lærte jeg, som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004)).

    Og det finnes vel også, en regel/lov, som sier, at man skal opplyse, om prisen på varene.

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Enda mer om dette:

    PS 17.

    Det å ha en søppelbøtte, der hvor folk står og pakker varer, må vel muligens sies å være, litt uhygienisk, (av Kiwi):

    PS 18.

    Rema Ensjø har fjernet sine ‘Vinland-handlevogner’, (som bare stod og støva ned), men ‘handlevogn-gjerdet’ står der fortsatt, uten noen funksjon, (må man vel si), og da virker det sånn halvveis, (på tross av at denne butikken er Rema sin test-butikk og har samme adresse som Rema/Gladengen Drift sitt hovedkontor):

    PS 19.

    Ei voksen/middelaldrende Rema-dame, (som så litt sliten/herja ut), kasta masse papp, ned på gulvet.

    I Rimi så ville vi ikke kasta papp på gulvet.

    Men vi ville ha lagt pappen, oppi handlevogner eller containere, (for å si det sånn).

    Så Rema er nok den mest ‘harry-e’, av dagligvarekjedene, (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Her er mer om dette:

    PS 21.

    Det er fremdeles ‘bakvendtland’ nederst i juice-hylla/reolen, for appelsinjuice selger mer enn eplejuice, mener jeg å huske, fra da jeg jobba som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004):

    PS 22.

    Dette, (å ha billig dopapir på paller), hadde kanskje vært en ide, for ‘utsolgt-værstingene’ Rema Universitetsgata, Rema Parkveien og Rema Sporveisgata:

    PS 23.

    Mens jeg var i kassa, (for å betale).

    Så var det sånn, at det plutselig dukka opp, en liten rumensk boms der, (eller noe lignende), med Rema-uniform, kroket rygg og svarte/stygge/snus-fargede tenner.

    (Som dytta, en stabel handlekuver, gjennom kassa-gangen, (like ved der jeg stod, og pakka varer).

    For å si det sånn).

    Så dette var muligens noe slags gateteater, (eller noe lignende), hvis jeg skulle tippe.

    (Noe sånt).

    For butikksjefen/franchise-tageren der, er visst kroat, (eller noe lignende).

    Så hvis de ansetter noe annet enn kroater eller nordmenn/østlendinger.

    Så er det vel muligens noe tull, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Og denne rumeneren hadde så dårlig/slapp holdning/rygg, (og hadde så stygge tenner).

    At man skulle ikke tro, at han hadde jobba, et eneste realt dagsverk, (i butikk), for å si det sånn.

    (Noe sånt).

    Så dette virka litt ‘merksnodig’.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    PS 25.

    Etter den episoden da den rumenske Rema-medarbeideren/lederen liksom sank sammen/mista holdningen sin.

    Så var det sånn, at det var enda en episode der, (må man vel si).

    En kunde, (som bare kjøpte fire esker med tilbuds-iskrem-pinner).

    Han kalte kassamannen for Kristian.

    Og begynte så, å prate kameratslig til han.

    Og på Matland/OBS Triaden, så sa de, at hvis det dukka opp noen vi kjente, i kassa.

    Så skulle vi rope på en leder, (som skulle slå inn varene).

    For det var ikke lov å ekspedere folk man kjente.

    Men jeg ropte aldri sånn.

    Selv om adoptivforeldra, (Reidun og Kai), til min tremenning Øystein ‘adoptert fra Korea’ Andersen, pleide å handle, i kassa mi, en del ganger.

    For det å huske, at man da skal rope på en leder.

    Det er ikke så lett.

    Og det er vel også det, at da ville kanskje disse, (Reidun og Kai), ha blitt fornærma, (og lurt på hva som foregikk), hvis jeg hadde gått ut av kassa.

    Så dette med å rope på en leder, (for å slå inn varene til folk man kjenner).

    Da må man kanskje granske trynene, til hele køen, ‘hele tida’.

    Og når jeg da var fra et annet sted, (Berger/Strømm), enn Lørenskog/Romerike.

    Så var jeg ikke vant med, at jeg kjente, de som handla der.

    (På Matland/OBS Triaden).

    Og hvis det da plutselig dukker opp noen man kjenner.

    Så må man kanskje helst rope, på en leder, en stund før disse kommer til kassa.

    Sånn at man kan snakke med lederen, (og forklare situasjonen), uten at disse man kjenner, hører hva som blir sagt, (for å si det sånn).

    Men Matland/OBS Triaden, ble delvis sponsa/subsidiert, av Lørenskog kommune/Triaden-senteret, (som ville ha et stort hypermarked i underetasjen der), har jeg funnet ut i ettertid.

    Så derfor var det ikke lange køer der, (unntatt i helgene).

    (For vi skulle ha kjempebra bemanning i kassene, da.

    Noe sånt).

    Og derfor var det sånn, at Reidun og Kai dukka opp, (de handla vel i kassa mi en håndfull ganger), som lyn fra klar himmel, liksom.

    (Noe sånt).

    Og jeg ble da litt sur på disse.

    For jeg hadde jo sett Kai Andersen, (min fars kusine Reidun sin ektemann), med en ung neger, (og svetteperler i panna), på ‘landstedet’ deres, på Sand/Bergeråsen/Strømm/Berger.

    Så jeg ville egentlig ikke ha noe med Kai å gjøre, (etter det).

    Samtidig så tagg Øystein, (Kai sin adoptivsønn), om at jeg måtte besøke han mye, (dette var inne på Oslo City, hvor jeg tilfeldigvis møtte Øystein, en gang, studieåret 1989/90).

    Så dette med å rope på en leder, når det dukker opp folk man kjenner, i kassa.

    Det er kanskje ikke så lett.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Denne butikken, har visst et slags ‘mongo-system’, for handlevognene.

    For da jeg skulle prøve å sette tilbake handlevogna mi, (som var av plast, og ikke av den nevnte ‘Vinland-typen’, (som jeg har blogget om tidligere)).

    Så passet ikke denne handlevogna.

    Men den passet, i raden ved siden av.

    Så denne butikken, har tydeligvis to forskjellige typer plast-handlevogner, som nesten er helt like, (men som ikke passer sammen).

    Så det er jo rimelig idiotisk, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Her er mer om dette:

    PS 28.

    Enda mer om dette:

    PS 29.

    Ringnes har visst sitt eget fabrikkutsalg, på Ensjø.

    Og jeg er litt skeptisk til fabrikkutsalg, (og jeg drikker ikke så mye Ringnes-varer for tida, med min lave kjøpekraft, som sosial-klient).

    For da jeg bodde i Fairfield, (hvor jeg bodde, fra januar til mai, i 2012), i Liverpool.

    Så var jeg nesten nabo, med den godterifabrikken, (Tangerine), som lager det kjente Taveners-godteriet.

    Og jeg hadde jo en nettbutikk, (Posegodt), som jeg startet, (under navnet Godtebutikken.net), i 2010.

    Og jeg prøvde da, å ta inn, en del varer, fra dette fabrikkutsalget, hos min nettbutikk, (noe jeg skrev om på Godtebutikken.net sin Facebook-side).

    Og da jeg etterhvert flytta, til Walton igjen, (en annen Liverpool-bydel), i mai 2012.

    Så fortsatte jeg å selge enkelte varer, fra Tangerine sitt fabrikk-utsalg.

    Og da gikk jeg bare, innom dette fabrikkutsalget, når jeg likevel skulle ut, på min daglige handlerunde.

    (Selv om det tok en drøy halvtime vel, å gå, (forbi Anfield osv.), til denne butikken.

    For å si det sånn).

    Og de siste gangene, som jeg handla, på dette fabrikkutsalget.

    Så hadde de slutta med bæreposer, osv.

    Så det var jo bare tull der, (må man vel si).

    (Og de solgte også varer med dårlig dato, til redusert pris.

    Noe som virka litt lugubert.

    Må man vel si).

    Så jeg måtte til slutt ta ut de Taveners-varene, som kun fabrikkutsalget solgte, av min nettbutikk sitt sortiment.

    For de hadde så dårlig kundeservice, på dette nevnte fabrikkutsalget, da.

    (For å si det sånn).

    Så derfor ville jeg kanskje ikke ha handla, på Ringnes sitt fabrikkutsalg, (selv om jeg hadde hatt bil og bedre råd).

    Og at produsenter, (som Ringnes og Tangerine), har sine egne butikker.

    Da mister de vel spesialiseringen sin litt.

    På samme måte som butikker, som har egne merkevarer/fabrikker.

    Så det er nesten sånn, at man lengter tilbake til 70-tallet.

    Da var tilstanden i dagligvarebransjen, mer sunn, (før butikkjedene fikk egne merkevarer og integrert distribusjonsledd), må man vel si.

    (Også hvis man har Adam Smith sine økonomiske teorier, om det frie markedet osv., i bakhodet.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Her er mer om dette:

  • Coop Øst-England har visst begynt med noe lignende, av Kiwi og Rema, i Norge

    IMG_20171205_045745[1]

    PS.

    Coop Øst-England, skal visst kun, ha tørrvarer, med i denne ordningen.

    (Ordningen går ut på, at varer som har gått over best før-datoen, skal selges, for 10 pence, (eller cirka en krone)).

    Og da jeg jobba som butikksjef, på Rimi 3164 Lambertseter.

    (Noe jeg jobbet som fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Så var det veldig lite svinn, på tørrvarer.

    For tørrvarer har som regel, en holdbarhet, på cirka et år, (og noen ganger lenger).

    Og Rimi hadde en slags ‘politikk’, om at de kun skulle selge de varene, som ikke var hyllevarmere, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så i Rimi, så ville ikke, en slik ordning, hatt noe mening, (vil jeg nesten si).

    Siden at det var så lite svinn, på tørrvarer.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er også det, at hvis man bestiller like mye igjen, av en vare, som ikke selger.

    Så vil man måtte kaste like mye mat, neste måned, liksom.

    Så hvis Coop Øst-England bare priser ned dato-varer, (som Kiwi og Rema), uten å samtidig føre opp svinnet, på svinnlister, (og så jobbe med disse svinn-listene).

    Så vil det bli kastet mer mat.

    (Og ikke mindre).

    Og det vil også bli en slags ond sirkel, når det gjelder det økonomiske resultatet.

    (For å så det sånn).

    For disse varene, (som ikke selger), blir kanskje da liggende hjemme hos kundene.

    Sånn at de havner, i søpla, hjemme hos kundene.

    Og hvis disse dato-varene, ikke blir ført opp, på svinnlister.

    Så vil kanskje butikksjefen bestille like mye, av denne varen igjen, neste måned/år.

    (Istedet for å gi varen mindre plass i hylla.

    Eller kutte ut varen, av butikkens sortiment).

    Og hvis dette er en ny vare, som kundene egentlig ikke liker.

    Så skal egentlig butikken, kunne få retur, på denne varen, fra leverandøren.

    Så da er det dårlig økonomi, å selge disse varene billig.

    Dårlig rullering, kan føre til, at butikken får problemer med varer, som går ut på dato.

    Og hvis det da ikke føres statistikk, så kan dette gå i glemmeboka.

    Men hvis man hadde ført svinnlister, så kunne man tatt opp dette, på personalmøte, osv.

    Og jobbet med problemet dårlig rullering.

    For her er antagelig problemet, at ansatte, ikke gidder å rullere.

    (Enten på grunn av dårlig motivasjon.

    Eller på grunn av dårlig opplæring).

    Og ved å bare selge dato-varene, (istedet for å registrere disse, som svinn).

    Så vil ikke dette problemet bli fanget opp.

    Og det er dumt, for samfunnet, (må man vel si).

    At butikk-folk setter den nye maten, foran den gamle.

    Og at butikken da gir bort den eldste maten, når den går ut på dato.

    Det gir lite mening.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Når jeg skriver, at det var lite svinn, på tørrvarer, (i Rimi).

    Så mener jeg dato-svinn.

    Men brekkasje var det noe av.

    For eksempel mel eller sukker-poser, som det gikk hull på, var en gjenganger.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Om denne ordningen, (fra Coop Øst-England), også inkluderer øl og mineralvann, (og sprit/vin).

    Det veit jeg ikke.

    Men man kan forestille seg, at butikkene, vil få kjeft, for å selge varer, som ikke er med i ‘fem om dagen’, for billig.

    (Noe sånt).

    Så her kan det bli bråk.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Rimi heiv ut industrien, av butikkene, på den tida som jeg var butikksjef der.

    (Noe jeg var, fra 1998 til 2002).

    Men de beholdt industrien, når det gjaldt øl og mineralvann.

    Så Ringnes, Coca-Cola og Borg-Hansa og vel også Mack.

    De var innom butikken opptil flere ganger i uka.

    Og de tok også ofte bestillingene selv.

    (Selv om det gikk mer og mer over til, at Rimi, tok bestillingene selv.

    Når det gjaldt øl/mineralvann.

    Siden at Rimi ville, ha mindre bryggeri-varer, på lageret.

    For dette bandt kapital og tok mye plass.

    Og skapte liksom også rot.

    Må man vel si.

    For bryggeriene sendte ofte forskjellige folk, (som ikke skjønte/visste hvor mye butikken solgte), ‘hele tida’.

    Og man måtte liksom ta tak i disse folka, (når de var i butikken), for å få de til å holde det ryddig, på sin del liksom, av lageret.

    Og butikkledere har ofte mye å gjøre, fra før.

    (For å si det sånn).

    Så det at man fikk tatt en prat, med nye selgere, (fra Coca-Cola og Ringnes), var ikke en alltid selvfølge).

    Og øl/mineralvann hadde, en egen svinnliste, i Rimi.

    Og selgerne tok seg ofte av dato-svinn/brekkasje, når det gjaldt disse vare-kategoriene.

    (Og byttet brekkasjen, i nye varer, (var det vel).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Utlendingene tror visst at brus og øl er det samme

    noen som tror at Villa Farris er øl

    PS.

    Her er mer om dette:

    villa wiki

    https://en.wikipedia.org/wiki/Ringnes

  • Min Bok 4 – Kapittel 93: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XXXII

    Etter den ombyggingen, som var, på Rimi Nylænde, på den tida, som ICA Lambertseter ble åpnet.

    (Som vel må ha vært, mellom januar 1995 og sommeren 1995 en gang.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Da kasse 4 ble hevet ut, (som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken)).

    Så ble jeg satt, til å bestemme hvordan safta skulle stå plassert, i en av de nye hylle-seksjonene, (husker jeg).

    (En hylle-reol som stod der, hvor frukta senere ble plassert, (i 1998, da jeg jobba som butikksjef der), i inngangspartiet, på Rimi Nylænde.

    Og som det ble plass til, siden vi heiv ut kasse 4, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det her tror jeg må ha vært en 90-, (centimeter), hylle, for jeg hadde vel ikke noe planogram, når jeg drev med den her jobben, vel.

    Og det hadde kommet en ny safttype, fra Delight, (var det vel), en av Rimi sine egne merkevarer, da.

    (Som for eksempel Diva og Hakon også var, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg syntes at denne nye safttypen.

    Som var to-litere med Delight husholdningssaft vel, var artige, da.

    (For de så ut som de to-liters kartongene med melk, som fantes i gamle dager, husker jeg).

    Så jeg satt de to esker i bredden, i hylla, da.

    Sånn at det ble fire saft-kartonger, i bredden da.

    Men da ’tilta’ Elisabeth Falkenberg, (husker jeg).

    For hu ville bare ha to saft-kartonger i bredden, da.

    Men da gadd ikke jeg å gjøre om det igjen, husker jeg.

    For jeg syntes at det var greit å ha fire kartonger i bredden, da.

    (Og egne merkevarer, (eller EMV), det var jo noe jeg hadde hørt om, at Rimi skulle satse på og, vel.

    Kanskje i ‘Rimi-nytt’, eller på møter for assistenter, på Hakons hovedkontor, på Sinsen).

    Så Elisabeth Falkenberg og meg, vi hadde en konflikt da, husker jeg.

    Og jeg hadde fått så bra selvtillit, etterhvert, etter å ha jobbet der en stund, mens vi bare hadde vært to ledere.

    Så jeg ville ikke la meg kommandere for mye da, av Elisabeth Falkenberg, (husker jeg).

    (Uten at jeg husker nøyaktig hvorfor jeg ikke ville det.

    Men jeg mener å huske at det var sånn.

    Og jeg fikk henne jo også til å sette den motorsykkelen sin, (som hu hadde nede i kjelleren, på Rimi Nylænde, fordi hu skulle selge den vel), opp på den kampanje-plassen, i butikken, hvor kundene kunne vinne en motorsykkel, da.

    Så det var nesten sånn at jeg tok over litt, på Rimi Nylænde, på den tida som vi bare var to ledere der.

    Enda jeg bare var assistent der, da.

    For jeg var ganske sterk, utholdende og i god form, da.

    Så jeg ble vel ganske selvsikker, i butikken der, etterhvert som jeg ble mer ‘varm i trøya’, og vant til å jobbe, som leder der, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var kanskje fordi, at jeg først ville se, hvor mye de to-literne med Delight husholdningssaft solgte, da.

    Før jeg lot de få mindre plass.

    For dette var jo Hakons egne merkevarer, liksom.

    Som Hakon tjente mer penger på, enn de andre varene, da.

    (Selv om de ble billigere for kundene, også.

    Siden denne typen varer ikke ble reklamert så mye for).

    Og Rimi hadde som mål å selge mer EMV, da.

    Men butikksjef Elisabeth Falkenberg, hu visste visst hvor mye, som den saft-typen kom til å selge, med en gang, da.

    Og det syntes nok jeg, at hørtes litt rart ut.

    Jeg ville vel la den saft-typen få sjansen til å ha to face-inger, siden det var en ny EMV-vare, da.

    Og så kunne vi heller minske plassen, hvis de solgte lite, (tenkte vel kanskje jeg, da).

    (Og safta fikk så mye plass, når vi fikk inn den ekstra reolen, så noe måtte liksom ha ekstra plass også, da).

    For jeg shina jo alle hyllene i butikken, hver kveld, uansett.

    Og da hendte det at jeg samtidig foretok små justeringer, på hvordan varene stod i hylla.

    Hvis det var noe som så litt ‘harry’ ut, for eksempel.

    Og jeg bestilte, (eller lagde), nye labler, hvis det for eksempel var labler som manglet, osv.

    Så jeg hadde jo oversikten over det her uansett.

    Så det var kanskje derfor at jeg syntes at butikksjef Elisabeth Falkenberg var ‘dum’, da.

    Siden hu ikke lot meg styre det her, da.

    Noe sånt.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg må også ta med det.

    At butikksjef Elisabeth Falkenberg, hu så ikke på klokka, når hu skulle hjem.

    Hu så på hvordan ‘ståa’ i butikken var da, (må man vel si).

    Og så pleide hu å si noe sånt som, at ‘nå rekker dere å ta resten av varene selv’, (og rydde butikken da, men det var liksom inneforstått), ganske lavt, (og muligens litt innsmigrende vel), til meg, da.

    Også dro hu hjem da, når hu trodde det, at jeg ville klare å få tatt ferdig alle varene, og rydde alle hyllene, (sammen med de ‘vanlige’ medarbeiderne), da.

    Så det var ikke sånn at butikksjef Elisabeth Falkenberg hver dag dro hjem på slaget klokka 14, liksom.

    Nei, det hørte nok heller med til sjeldenhetene vel, tror jeg.

    Men hu pleide vel oftere å dra hjem i 15-16-tiden, for eksempel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og fordi at butikksjef Elisabeth Falkenberg og jeg, heller så på ‘ståa’ i butikken, (istedet for å se på klokka). da.

    (Og jeg pleide jo også å komme cirka en time for tidlig, på jobben, hver dag, på den her tida).

    Når vi bestemte oss for når vi skulle gå hjem.

    Så var kanskje dette grunnen, til at butikksjef Magne Winnem, på Rimi Karlsrud, kalte oss for ‘strebers’, da.

    For det mener jeg å huske, at jeg overhørte, at Magne Winnem kalte oss Rimi Nylænde-lederne, ovenfor Morten Jenker, (som på denne tiden jobba som butikksjef på Rimi Askergata, vel), eller hvem det kan ha vært igjen, (på en eller annen fest, eller noe), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke bare en Kjell fra Ringnes, forresten, (som jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet, av denne boken), på Rimi Nylænde.

    Det var også ei Ina, fra Ringnes, (eller om hu kalte seg ‘Ina på Ringnes’), som pleide å ringe hver fredag, (eller noe sånt), for å få lest opp Ringnes-bestillinga, da.

    Og hu var visst sur og fæl, skjønte jeg, på Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud og butikksjef Elisabeth Falkenberg, da.

    Selv om jeg selv vel ikke merka noe særlig til at hu skulle være så forferdelig da, (hvis jeg skal være ærlig, ihvertfall).

    Men det var visst noe spesielt med henne da, (sånn som jeg skjønte det, på butikksjef Elisabeth Falkenberg og Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, da jeg jobba som ny leder, på Rimi Nylænde), ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå har jeg igjen seks stikkord-linjer her, på A4-arket mitt, med notater, (for denne boken).

    (For jeg har kommet på et par nye ting, og også ta med om da, siden i går).

    Så det blir vel et par-tre kapitler til, av denne boken da, antagelig.

    (Avhengig av om hvor mange andre ting, som jeg også kommer på, å eventuelt ta med om).

    Så vi får se når jeg klarer å få skrevet de siste kapitlene.

    Vi får se.