Stikkord: Risto (Sønn av Grete Ingebrigtsen)
-
Dette er ikke sant. Jeg har aldri engang rørt hun Isa Ingebrigtsen. Hun var jo bare et barn, da jeg bodde på gården Løvås, og vi er jo også i slekt
PS.
Men hun Isa var sånn, at hu var veldig opptatt av sex og gutter, osv., sånn som jeg husker det.
(Hu var vel født høsten 1993, (så jeg på en side hun har på et nettsted som heter Pizco vel, her om dagen), så hu var vel bare 11-12 år, da jeg bodde på den gården.
Men jeg var ikke så oppmerksom på alderen hennes akkurat, og jeg ville vel kanskje ha tippet at hun var enda yngre, for hu hadde ikke begynt å få pupper, eller noe, da, for eksempel, (som sin storesøster Andrea vel, som ble konfirmert, på den her tida, da jeg bodde på den gården, våren, (og sommeren), 2005).
Men men).
Og jeg husker at Isa er sånn, at hvis hu sitter bak i bilen, med søstera si Andrea og broren Risto, så kanskje hu snakker og halvveis hvisker til dem, om noen gutter på skolen, eller noe lignende, (og kanskje fniser litt da).
(Dette var kanskje en episode jeg husker, fra jeg var på besøk hos dem, et par år tidligere igjen, enn fra da jeg bodde på den gården Løvås, i Kvelde, i 2005.
Det er mulig, det skal jeg ikke si helt sikkert).
Og hu og Andrea dreiv vel med noe sex-leker, eller noe, tror jeg, på rommet til Isa, (mener jeg at jeg hørte), en gang jeg og Martin drakk øl, i hagen, sommeren 2005, (en fredag kanskje?), for doen er like ved siden av rommet til Isa.
For da hørte jeg at Isa sa, ‘tenk hvis han hadde visst hva vi gjorde nå’, til Andrea.
Og da var det ikke sånn, at jeg gikk inn på rommet til Isa.
Nei, da lot dem bare være i fred.
(For det var ikke min business, tenkte jeg.
Jeg var jo bare en som jobbet og bodde i et uisolert skjul, på gården der, og som trengte meg på der, på en måte ihvertfall, (selv om det var mora deres, Grete Ingebrigtsen, som foreslo at jeg skulle bo og jobbe på den gården, da jeg hadde et slektsråd der, i påsken 2005, istedet for å dra inn til Oslo, på Perminalen, hvor jeg hadde bestilt, for så å prøve å få meg jobb og leilighet, osv.), i noen måneder, våren og sommeren 2005.
Men men).
Men på en sånn gård, så kan man komme litt for nære hverandre noen ganger.
Derfor brukte jeg ikke badet så mye heller.
For de ungene hadde rom, i samme etasje, som der badet lå.
Noe som var litt dumt, siden jeg ikke engang hadde innlagt vann, i den uisolerte hytta, som jeg bodde i.
Men jeg pleide å pusse tenna og sånn, etter at de ungene hadde gått på skolen da.
(Og før de kom tilbake igjen, fra en eller annen skole, i Kvelde vel, som de tok buss til da.
Noe som kunne være ganske tidlig egentlig, ihvertfall hvis det for eksempel var noen sånne tentamener, eller noe, som de hadde den dagen da.
Men men).
Og hu Isa var også sånn at hu dansa til den sangen til hu Pink vel, ‘if I was a rich girl’.
I stua der da, mens mora, Grete Ingebrigtsen, også var der.
Når jeg kom inn i stua/kjøkkenet der, for å smøre meg noen brødskiver, eller hente meg en flaske vann, eller noe da, for å ha med ut i skogen, når jeg rydda kvist, eller ut på den enga der, når jeg gravde dreneringsgrøfter der.
Jeg rydda vel hele tunet og skogen og enga der, (i løpet av disse ukene, når jeg egentlig skulle planlegge, å flykte til Canada, eller noe, siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt, var planen, men jeg ble utnyttet da, må jeg vel si, og satt til forskjellig arbeid hele tiden da, og ble detaljstyrt, av min onkel Martin også da, så jeg var som en slave som jobbet der gratis, og også betalte mellom 500 og 1000 kroner i uka, for mat. Penger som egentlig var fra studielånet mitt, i Sunderland, men det gikk ikke bra der, så jeg prøvde å finne meg en jobb, da jeg skjønte hvordan det bar, etter at søstera mi Pia, dukket opp på en lang juleferie der, med ei venninne og deres to unge sønner, Daniel og Dennis, så havnet jeg på etterskudd med studiene, for de ungene ville hele tida bruke PC-en min, og det var krøll med universitetet der, og enda mer krøll, med HiO IU og Lånekassa), vil jeg si.
Men men).
Og en gang, så fortalte jeg ved matbordet, om at det var en grevling, som lagde bråk under den uisolerte hytta, som jeg bodde i, om natta, (til onkel Martin da).
Og da sa Isa, (som også satt ved bordet, og som hørte hva jeg sa), at det ikke var noe grevling, men at det var henne, som dreiv og romsterte under hytta mi om natta da.
Så Isa er nok gutte-gæern.
Men jeg ønsket ikke å ha noe med henne å gjøre.
For hu var jo så ung.
Og vi var jo også i slekt.
Så jeg har ikke engang rørt hu Isa Ingebrigtsen.
Selv om hu var gutte-gæern, (sånn som det virka for meg).
Så var jo hu veldig ung, og vi var jo også i slekt.
Så jeg lot henne bare være i fred.
Og det samme med storesøstera hennes Andrea, som var ei brunette, som var cirka 2-3 år eldre enn Isa vel, (og som altså ble konfirmert på den tida jeg bodde og jobba på den gården, (i skjul fra noe ‘mafian’, som jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av, i Oslo), våren og sommeren 2005.
Jeg tenkte at det var mest fornuftig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg synes fitta hennes så litt brei ut og, til å være bare 13 år. Hu var vel ikke jomfru. Tror ikke fitta til søstera mi Pia, så sånn ut, på 70-tallet
http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-26
PS.
Jeg så også min fars stedatter Christell og venninna hennes, Nina Monsen, som bada nakne, i et sånt plaskebasseng, i hagen til Haldis, på begynnelsen av 80-tallet, (før de kom i puberteten).
Og de løp til og fra bassenget.
Og de hadde vel heller ikke noen sånne kjønnslepper, som hang og slang, tror jeg.
Så de var vel også jomfruer, tror jeg, (hvis det er sånn man kan se det).
Og søstera mi Pia, på 70-tallet, da hu var ungjente.
Hu gikk alltid med trusa oppi fitta.
Sånn at man kunne se en sånn ‘camel-toe’ da.
Og hu hadde en veldig tynn sånn sprekk, vil jeg si.
Og det betyr vel at hu var jomfru da, tror jeg.
Og det kan jeg ikke si at hu Isa har, en like tynn sprekk i ‘camel-toe’-en liksom.
Så jeg lurer på om hu har blitt tulla med.
Av hesten eller onkel Martin, eller noe.
(Eller broren Risto, eller naboen Thor).
Hvem vet.
(Bare tuller).
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og Pia, hu var også jomfru, da hu var sånn 9 år vel.
For da var hu på besøk hos ‘meg’, i Hellinga.
(Fordi at faren min bodde nede hos Haldis).
Og da begynte søstera mi plutselig å prate om at ei venninne av henne, i Larvik, (hvor søstera mi bodde, på den tida, hos mora vår, mens jeg hadde flytta til faren min, et og et halvt år tidligere, eller noe), (Desire), sa at det hullet var fitta, osv.
For Pia begynte bare å vise hvilket hull som var fitta, (og rompa da), og til å tisse med.
(Så det var nesten som Kroppen med Trond Viggo Torgersen).
Og da ville søstera mi, at jeg skulle prøve å putte tissen min, inni fitta hennes da.
(For hu hadde lært av ei venninne i Larvik, hvilket hull som tissen skulle inn i da).
Og jeg fikk jo ståtiss, for faren min hadde lagt fram pornoblader der osv., noen dager før, med bilde av ei pen lyshåra dame vel.
(Et Aktuell Rapport, eller noe).
Men jeg klarte ikke å få tissen min inn i fitta til Pia da.
(Som hu ville da).
For fitta til Pia var så trang.
Og jeg hadde egentlig ikke noe særlig lyst, til å pule med søstera mi heller.
Så jeg tok egentlig ikke i så hardt.
Og det var søstera mi som utfordra meg, vil jeg si.
Så da måtte jeg nesten være tøff jeg og, syntes jeg.
For ellers så ville søstera mi liksom fått et overtak på meg, vil jeg si.
Men etter den episoden, (som var da jeg var 10 år vel), så gadd jeg aldri å tulle mer sånn med søstera mi.
Selv om hu la opp til det, også i voksen alder, da jeg lot henne bo hos meg, på Ellingsrudåsen, (på Ungbo der), da hu var hjemløs, på begynnelsen av 90-tallet.
Så søstera mi er ikke helt god sånn sett, ihvertfall, (vil jeg si).
Jeg tenkte bare, hva hvis farmora vår Ågot hadde visst det, at jeg hadde prøvd å pule med søstera mi Pia.
(Fordi søstera mi bare satt rumpa i været, og utfordra meg, til å gjøre det).
Nei, da hadde nok Ågot blitt lei seg, tror jeg.
Så derfor gadd jeg aldri å tulle mer sånn, med søstera mi, (eller andre jeg var i slekt med, som kusiner osv.), etter dette.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Så da søstera mi Pia, presenterte de hulla sine for meg, da hu var ni år vel.
Så var alle de tre hulla, som hu forklarte for meg, hva var.
(Det vil si urinrøret, fitta og rompehullet da).
De tre hulla var cirka like store, vil jeg si.
Så hu var nok jomfru ja.
Så derfor tenker jeg noen ganger sånn, at ‘ener’n’, er urinrøret.
Og at ‘toer’n’ er fitta.
Og at ‘treer’n’ er rompehullet.
(For noen sier sånn enern og toern osv., istedet for navnene på hullene).
Men jeg husker en gang, som stussa på det.
Og det var mens jeg jobba på OBS Triaden.
(Hvor jeg jobba fra høsten 1990 til sommeren 1992 vel).
Og da satt jeg og spiste, på pauserommet.
Også var hu Hege der.
(Ei på min alder vel, med lyst hår vel, og som var ganske pen og hu hadde liksom utstråling da.
Noe sånt).
Og hu begynte å prater om ‘toern’, osv.
Men da skjønte jeg, at hu mente rompehullet.
(I en eller annen sammenheng, som jeg har glemt.
Men men).
Men jeg har alltid tenkt, etter min søstera Pia sin fremvisning, på begynnelse av 1981 vel.
At ‘toern’ er fitta.
(Siden fittehullet til søstera mi, (da hu var ni år ihvertfall), var like lite som urinrøret nesten, vil jeg si.
Ihvertfall cirka).
Så jeg så kanskje litt rar ut, da hu Hege på OBS Triaden, begynte å prate om ‘toern’.
For hu mente nok at det var rompehullet da.
Mens jeg mente nok at det var fitta da.
Så da måtte jeg tenkte litt, må jeg innrømme, før jeg skjønte hvordan hu Hege der tenkte.
Men men.
Så det ble kanskje litt rart.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en e-post til Karl Ove Knausgård, og spurte om det var riktig, at jeg kjefta på min stekusine Isa, på bloggen, siden hu viste fram fitta
Gmail – Til Karl Ove Knausgård, spørsmål i forbindelse med Min Kamp 2, osv.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Til Karl Ove Knausgård, spørsmål i forbindelse med Min Kamp 2, osv.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, May 21, 2011 at 2:18 PM
To:
oktober@oktober.no
Hei,jeg bor i England, så jeg har lasta ned Min Kamp-bøkene, som lydbøker, fra Pirate Bay, må jeg innrømme.Men jeg kjøpte den første boka di, den med bilde av hu nakne jenta på, da jeg bodde i Oslo, må jeg innrømme, for jeg hadde nesten lånt alle bøkene på biblioteket, som jeg syntes var artige.Og jeg pleide å lese for å sovne, så da pleide jeg å kikke innom bokhandlerne, nå og da, for å se om noe ny, artig litteratur hadde dukket opp.
Så sånn var det.Jeg har også en slags stekusine, i Norge, som er i tenårene.Og faren hennes, som var halvt russisk, og halvt finsk, er død, og mora, Grete Ingebrigtsen, har psykisk diagnose, ifølge søstera mi, Pia Ribsskog.Så jeg syntes jeg burde følge med litt på hu her Isa Ingebrigtsen også.Fordi jeg jobba på den gården hu bodde på også, i 2005, og pleide å spise middag osv., sammen med hu og søsknene hennes, Andrea og Risto.Og hu Isa sa jo nabokaren, Thor, at ville bli ei jente som aldri var hjemme, for hu ville bli populær blant gutta.Og jeg sa en gang, ved matbordet, til onkelen min Martin, at det var en grevling, under den uisolerte hytta, som ble satt til å bo i.(Jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av 'mafian', i Oslo, så jeg ville ikke bo der.Jeg jobba som butikksjef og studerte IT på ingeniørhøyskolen).Og grunnen til at jeg flykta til England, var at noen prøvde å myrde meg, på den gården, i 2005.Men men.Men hu Isa, hu er jo nå 17-18, og har blitt forlovet, med en kar, med masse tatoveringer, og truer med at han skal sende Bandidos på døra, hvis jeg skriver om slektningene mine, på bloggen min.(Omtrent sånn som du skriver, i Min Kamp-bøkene dine).Jeg har kommet til del 2, og du skriver om at du bytter pleier på døtrene dine osv.Så jeg tenkte at du kanskje skjønner deg mer på ungjenter, enn meg, som ikke er gift, og ikke har noen barn.Men hu Isa, hu poserte på et fotografi, som hu har publisert på nettet, da hu var 13-14 år gammel.I bare undertøyet.Så man kunne se fitta, og den var vel åpen, gjennom undertøyet.Det var nesten porno, for hu skræva vel litt da, sånn at fitta åpna seg, eller noe.Noe man kunne se gjennom den hvite Bjørn Borg-boksershortsen hennes.Men jeg skrev til henne, på bloggen min, at hu måtte passe på å holde kjønnsleppene sine lukket på bildene.Men det er kanskje ikke så lett for disse jentene?Eller klarer dem å lukke igjen fitta, for å si det sånn.Men det er vel usømmelig, hvis man kan se inn i fitta?Syntes du jeg gjorde riktig, når jeg kjefta på henne, på bloggen?Jeg har kutta ut familie og slekt, for jeg har en omsorgssviktsak, mot faren min, som lot meg bo alene, fra jeg var ni år.
Så jeg visste ikke hvem andre jeg skulle be om råd fra.På forhånd takk for eventuelt svar!Mvh.
Erik Ribsskog
-
Isa, som bodde på den gården i Kvelde, hvor jeg ble forsøkt myrdet, i 2005, har visst blitt forlovet nå. Kanskje de kunne ha sendt de tinga mine og da
PS.
Her er mer om Isa, (som det ser ut som at blir 18 år, i september, og som jeg ikke visste, at var kvart russisk. Men men.):
http://isa-i.piczo.com/?g=1549871&cr=5
PS 2.
Da jeg bodde på gården i Kvelde, i 2005, så var Isa bare en liten jentunge, vil jeg si.
Og hun hadde katt og ikke hund.
(Selv om de hadde en hund på gården og, men det var en større gårdshund, eller noe, som ble kalt ‘Gunnar’ vel).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Isa er født i 1993, står det, så hu var altså bare 11-12 år, da jeg bodde på Løvås.
Men hu så nesten enda yngre ut, vil jeg si, og hadde ikke fått pupper, eller noe, på den tida, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men storesøstera hennes, Andrea, hu var da 15 år, (og ble konfirmert, mens jeg bodde på gården), og hadde vel både pupper og type fra Askim, og det hele vel.
Men men.
Men det var ikke sånn at jeg la meg etter de her jentene på gården.
Jeg prøvde å la de være i fred, for sømmeligheten og familiefredens skyld, osv.
Og jeg grodde meg til og med skjegg, og brukte ikke badet deres ofte.
(For å la de være i fred da).
Og jeg prøvde meg ikke engang på noen lokale hestejenter, som dukka opp gården, (en gang jeg var alene der, og passa på gården, mens familien på gården, var ute i båten til Trond på Farris vel. Men men), som kanskje var i 15-16 års alderen da.
Så jeg prøvde å oppføre meg, vil jeg si.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her kan man se det, at Isa er nesten som en yngre utgave, av Paris Hilton:
http://isa-i.piczo.com/?g=22635187&cr=5
PS 4.
Risto, (broren til Isa og Andrea), har også vært på johncons-blogg før:
http://isa-i.piczo.com/?g=39832311
PS 5.
Mora til Andrea, Isa og Risto, Grethe Ingebrigtsen, var den som lot meg bo på Løvås gård, i 2005.
Faren har dem aldri fortalt noe om.
Grethe var sammen med min onkel Martin, som var som en stefar/far for de ungene da, må man vel si.
Selv om de ungene kanskje var mer voksne, enn mora deres og onkel Martin, som krangla ofte.
(Noe som kunne ende i at begge løp ut i skogen, midt på natta, og hylte og skreik, ofte på en dramatisk måte, og gjerne i fylla, for begge drakk, selv om Martin vel drakk mest, han var veldig ram på whiskyen, og var ikke så utrolig langt unna å være alkoholiker kanskje. Hvem vet.
Martin fylte forresten 50 år, mens jeg var på gården, og han fikk en kasse øl av meg, og ingen kamerater av han dukka opp, det var Grethe. Martin og jeg, som drakk bak låven, og Grethe holdt tale, og jeg måtte også holde tale, (fikk jeg ganske plutselig høre), og jeg kjente ikke Martin så bra, men jeg hadde blitt litt kjent med han, de første ukene på gården, så det eneste jeg sa i talen, var at ‘Martin var en mann som klarte å tenne bål overalt’, det var det eneste jeg sa i talen, men det var det eneste jeg kom på å si og.
Martin har gått på Landbrukshøyskolen i Ås, og gikk også landbruk på VGS. vel, og er kanskje litt som en mørkhåret utgave av Lars Monsen.
Hvem vet.
Noe sånt).
Men men.
(Søstera mi Pia, sa en gang, at både Martin og Grethe, hadde psykiske diagnoser.
Eller at de fikk trygd, pga. psykiske problemer.
Noe sånt.
Men men).
Men likevel dro jeg til Løvås, fordi det var på landet, og jeg kunne være i skjul der, for jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
Jeg måtte liksom si fra til familien om dette og, syntes jeg.
Og vi hadde blitt bedt ofte, til Løvås, Pia og Axel og jeg, i årene før, så det var nesten som et slags familiehjem for oss og, etterhvert.
Det var nesten det stedet vi møttes oftest vel.
Ikke langt unna ihvertfall.
Selv om det vel bare var cirka 2-3 ganger, at vi var der, før jeg bodde der noen måneder, i 2005.
Men men.
Så sånn var det.
PS 6.
Her er mer om dette:
http://isa-i.piczo.com/?g=26571330
PS 7.
Grethe, Andrea, Isa og Risto, flytta tilbake til Østfold igjen, i 2007 vel.
Men onkel Martin ble boende alene på Løvås vel.
Det her er visst fra sommeren 2007, (mener jeg det stod).
Han karen på bildet, ligner ikke noe særlig på onkel Martin, synes jeg, så det her er vel kanskje den nye kavaleren, til hu Grethe Ingebrigtsen da.
Det er mulig.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 8.
Her er mer om dette:
http://isa-i.piczo.com/?g=45481586
PS 9.
Jeg skrev at onkelen min Martin, ikke hadde noe 50 års-lag.
(Med unntak av at Martin og Grethe og meg, trakk en kasse øl, eller to, bak låven der, på Løvås, hvor Grethe holdt en lang tale, og jeg holdt en improvisert tale).
Mens Andrea hun hadde vel tre konfirmasjons-lag, mener jeg.
Et hvor hennes morfar dukket opp.
Som var en eldre, dannet kar, som hadde jobbet i etterretning vel, for Norge da.
Og som vel var bosatt i Moss, mener jeg, med et slags reklame TV-studio, eller noe, der.
(Uten at jeg noen gang var der, jeg bare hørte hva som ble sagt, av Grethe, osv.).
Og jeg mener det var sånn, at både hans nåværende dame og eksdame, var der.
Samt Grethe sin søster, som vel var fra Skedsmo, tror jeg.
Og som hadde en sønn, muligens, Adrian, og en datter, som Martin sa, at hadde vært sammen med en pakistaner, inne i Oslo/Skedsmo.
Også hadde de vært et vakkert par, som Barbie og Ken, sa Martin.
Men så ble hu Barbie gravid, og da stakk Ken av.
Så hu Barbie ble visst alenemor da.
Hu var også der, (altså søstera til Grethe, ikke ‘Barbie’).
Og jeg prata noe engelsk, et uttrykk vel, (for jeg hadde nettopp studert i 4-5 måneder, i Sunderland, fra høsten 2004 til februar 2005, og også bodd noen uker i London, etter det), og da fikk hu litt ‘Karasjokk’, virka det som for meg, (hu søstera).
(Hu søstera jobba forresten i et sosialkontor, eller noe, som byråkrat vel).
I en pause, i matspisinga vel, i konfirmasjonsmiddagen, til hu Andrea da.
Så det var vel muligens noe som foregikk.
Men men.
Det var også fler folk i den konfirmasjonen.
Martins datter, Liv Kristin Sundheim, fra Ås, (som er jevngammel med Andrea), var vel også der.
Det var kanskje 12-15 personer, ved et bord, på gården på Løvås der da.
Noe sånt.
Men men.
Så kom tante Ellen også inn til Løvås, og det lurer jeg på om var i anledning av Andrea sin konfirmasjon.
Og da satt vi ute og spiste og drakk vel.
Men da var ikke Grethe sine slektninger der.
I tillegg, så dro Martin, Grethe, Andera, Isa og Risto, inn til Hotell Wassilioff, for å ha en konfirmasjonsmiddag, for Andra da.
Og da ble jeg spurt, om jeg ville være med.
Men, jeg syntes at jeg hadde kommet nærme nok til den familien, fra før av.
Så jeg meldte ‘pass’ da, og ble hjemme på gården.
(Jeg likte vel kanskje ikke at det hotellet hadde et russisk navn, heller.
Selv om bestemor Ingeborg, hadde sitt 70-årsselskap, faktisk, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere), på det samme hotellet, (med fri bar, osv), sommeren 1987, var det vel.
Og da ble jeg med, og drakk mye vodka, og gikk sammen med min søster Pia, som da vel bare var 15-16 år, ned på diskoteket i kjelleren på det hotellet, i sentrum av Stavern, siden dette var på en lørdag.
Men så ikke 18 år senere, i den tredje konfirmasjonsmiddagen til Andrea vel.
Da ble jeg nok heller på gården, dessverre.
Jeg var ikke så russisk av meg liksom.
Og lite visste jeg da, at Isa, var kvart russisk.
(Som jeg så idag, at hun har skrevet, på sin pizco-profil, heter det vel, som man kan se i PS 1 vel, i denne bloggposten).
Og Andrea er jo søsteren til Isa, så både Andrea og Risto er vel også da kvart russiske, hvis jeg skulle tippe.
Jeg leste noen bøker av Hamsun, om kvelden, for å få sove, da jeg bodde i den uisolerte lille hytta, på Løvås, fra april til juli 2005.
Grethe hadde fått Hamsun sine samlede verker vel, i pocket-utgaver, fra bestemor Ingeborg, (i bursdag-gave, eller noe, vel).
Og disse leste jeg i ganske vilkårlig rekkefølge.
(Jeg hadde lest kanskje halvparten av romanene til Hamsun, fra før og.
For jeg fikk for eksempel hans bok ‘Mysterier’, i gave fra mora mi, en jul, på slutten av 80-tallet vel, og dette ble vel da den første boken av Hamsun, som jeg leste.
Men men).
Så sånn var det.
Men en gang jeg spurte om å få låne fler Hamsun pocket-bøker, av Grethe.
Så skjedde det noe rart.
Grethe overtalte meg til å prøve meg på en av Dostojevski, eller noe sånt rart, kan det kanskje ha vært.
Og det er kanskje andre gang, i livet, at jeg har prøvd meg på en russisk forfatter.
For min farfar og farmor hadde også en eller to oversatter russiske romaner, i reolen, i stua, i Ågot-huset, (hvor jeg disponerte noen skuffer, som jeg har skrevet om på bloggen.
Og da jeg bodde i Ågot-huset, fra juni 1989, (da faren min solgte leiligheten, som jeg bodde i), fram til august 1989, da jeg flytta inn til Oslo, for å studere.
Da prøvde jeg meg såvidt på en russisk roman der, som jeg ikke klarte helt å fordøye gitt.
Det ble for kjedelig og ensformig, rett og slett, vil jeg si.
Å lese denne russiske forfatteren.
Det samme 16 år senere, i 2005.
Det ble igjen for ensforming og kjedelig og ‘tomt’, (vil jeg si), å lese den russiske roman til hu Grethe.
Hamsun sine romaner, var fulle av noe, liv kanskje, som den russiske romanen manglet helt, syntes jeg.
Jeg har begynt å lese russiske romaner, to ganger i mitt liv.
Og begge gangene har jeg måttet gi opp, dessverre.
Enda jeg virkelig har prøvd, vil jeg si, (å lese de her bøkene).
Men men.
Men det er kanskje oversetterne, som ikke er gode nok til å oversette disse bøkene, på en livlig nok måte?
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Men den russiske boka ble liggende så godt som ulest, alle sommermånedene i 2005.
I den uisolerte hytta jeg bodde i.
Så sånn var det.
Så det var kanskje litt mye russisk, ved hu Grethe Ingebrigtsen?
Russisk/finsk eksmann.
Russisk restaurant i Stavern.
Og russisk favorittforfatter.
Hvem vet, var det også noe russisk ‘mafian’, ved hu Grethe Ingebrigtsen.
Hvem vet.
Men man kan vel lure ihvertfall.
Men men.
Bare noe jeg tenkte såvidt på nå.
‘Er du helt rusk’, kunne mora mi, Karen Ribsskog, finne på å si, noen ganger, på 70-tallet.
Og det er vel kanskje hu Grethe Ingebrigtsen.
(Altså litt ‘rusk’/russisk)?
Hvem vet.
Det er mulig.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg skriver jo om hele slekta. Min onkel Martins stedatter, Isa, har visst blitt sammen med en med masse tatoveringer. Det virka kanskje litt skummelt
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Isa er ei livat jente, som bodde på den gården, Løvås, i Kvelde, som jeg ble forsøkt myrdet på, sommeren 2005.
Isa og søsknene hennes, Andrea og Risto, var da hos sin mormor vel, i Svelvik(!)
(Hvor jeg tilfeldigvis gikk på ungdomsskole, osv).
Men men.
Jeg jobba på den gården fra cirka april til juli da.
Så i cirka fire måneder kanskje.
Og spiste middag osv., sammen med de her ste-søskenbarna mine, (eller hva man skal kalle dem), og mora deres Grethe Ingebrigtsen og onkel Martin da.
Og Martins datter, Liv Kristin, var også en del innom, fra Ås.
Og min søster Pia, var også en del innom.
For jeg hadde hatt et slektsråd der, i påskeferien, 2005.
Og fortalt at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, osv.
Men men.
Jeg bodde i en ganske liten, uisolert hytte.
Og en dag, så fortalte jeg ved matbordet, at en grevling, hadde vært under hytta hele natta, og lagd en del bråk, osv.
(Antagelig tiltrukket av varmovnen, som stod på gulvet).
Så smalt det fra Isa, at det var henne, som var under hytta mi om natta.
Så Isa er nesten grevlingen min, vil jeg si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
En natt, så var det til og med to grevlinger, under hytta, som jeg bodde i.
Onkel Martin begynte da å sitte litt vakt, og en kveld eller natt, så skøyt han den ene grevlingen.
Så sånn var det.
Så det var en del med grevlinger og sånn, som skjedde ihvertfall, mens jeg bodde på den gården, (og jobba, og ble nesten slavedrevet, må jeg vel si, av min onkel Martin).
Men men.
Før jeg ble forsøkt drept der da, på 35-års dagen min, i slutten av juli, i 2005.
(Etter at jeg hadde rydda opp ganske mye, i rotet, i skogen og bak låven osv., på den gården).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det jeg tror nå, er at Axel er med i Olsenbanden
At fetteren min Ove, har fortsatt med Olsenbanden, (en klubb jeg startet, for moro skyld, i ‘Ågot-huset’, da jeg var guttunge, på begynnelsen av 80-tallet, for mine fettere og kusiner, og katter, og søstera mi Pia), bak min rygg.
Også har den gjengen spredd seg fælt.
Jeg synes det kan virke som at det kan være noe sånt.
Risto ga meg og Axel hver vår øl, i gave, i 2003, (før vi dro ut til bestemor Ingeborg, osv).
Og han hadde fått seg røde Dr. Martin sko, (jeg pleide å gå i svarte sånne, på jobb, på Rimi, osv).
Jeg lurer på om dette kan ha vært en Follo-gjeng som spredde seg.
Hm.
Broren min, Axel, var jo sammen med Heidi fra Son, for eksempel.
Enda broren min jo var en skikkelig Groruddalen-kar, vel, som bodde på Furuset og Vestre Haugen, osv.
Kanskje litt merkelig.
Hva er det som foregår?
Hm
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg husker medlemmene enda.
Katta mi, som het Kitty, var ikke medlem.
Så jeg slutta med det her, før jeg fikk den katten, sommeren jeg fylte 12 år vel.
Så dette var noe jeg holdt på med, når jeg var sånn 9-10 år vel.
Noe sånt.
Kire, det var meg.
Evo, det var fetteren min Ove.
Aip, det var søstera mi Pia.
Enel, det var kusina vår Lene.
Idieh, det var kusina vår Heidi.
Ymmot, det var fetteren vår Tommy.
Ennasus, det var kusina vår Susanne.
Og Isup, det var (den døde) katten min Pusi, (som vel døde i 1981, mens jeg var 10 år gammel).
Og Isup 2, det var Pusi 2, som døde som liten kattunge, fordi faren min sa den kunne klare seg ute, sikkert sommeren 1981.
Og Regit, som var katten Tiger, som var fra samme kull som Pusi 2, og som jeg fikk da Pusi 2 døde, og Tiger levde ihvertfall i en del måneder, før den forsvant sporløst.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Så hvis noen har fortsatt med dette, så er ikke dette noe jeg har noe med nå.
Dette har ingen som helst forbindelse til meg.
Jeg er uavhengig av min familie, siden cirka 1990, må jeg vel si.
Så jeg vil understreke det, at dette var bare noe jeg dreiv med, når jeg var 9-10 år.
Og jeg var eldst av mange fettere og kusiner, så det var liksom naturlig, at jeg var en slags leder av den gjengen med fettere og kusiner, som vi var.
Bestemor Ågot pleide, da jeg var barn, (på 70-tallet, da jeg egentlig bodde i Mellomhagen på Østre Halsen), å prate til meg, om de andre barnebarna sine, som om jeg var voksen og de var barn.
Så etter det, så ble det bare sånn.
Men men.
Men siden jeg flytta til Oslo, så har jeg nesten ikke hatt noe med Olsen-familien å gjøre.
Siden min søster Pia, fortalte meg, i 1989, (sammen med Christell Humblen og Jan Snoghøj), at min far, Arne Mogan Olsen, hadde misbrukt henne seksuelt, da hun var barn, på 70-tallet.
Så etter det, så har jeg bare hatt med Pia å gjøre, i Olsen-familien, må man vel si, men noen få unntak, når jeg har møtt Ove i Oslo, som kanskje ikke har vært så vellykket.
For jeg har jo da kutta ut Olsen-familien.
(For søstera mi var vel kanskje mer i Ribsskog-familien).
Så jeg har ikke hatt lyst til å ha hatt Ove for nærme.
Så derfor har jeg ikke hatt så mye med Ove å gjøre, som også forrandra seg, fra en nærsynt tegneserie-leser, til en litt mer uhøvla kar, som kræsja biler i fylla, og gikk inn i folks hus og knulla dattera og tømte kjøleskapet, med ‘medlemmet sitt’, i ‘giv akt’, mens eieren av huset, også var på kjøkkenet, (ifølge ‘røver’-historier, fortalt av Ove, på 90-tallet).
Men jeg ønsket ikke å ha Olsen-familien for nærme, etter at faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år, og etter at han hadde også misbrukt søstera mi seksuelt.
Så derfor fortalte ikke jeg noen røverhistorier til Ove.
Den gangen han dro meg med på røverhistorie-kveld, på Underwater Pub, på St. Hanshaugen.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en anmeldelse, av broren min Axel Thomassen, til Politiet i Steinkjer, for barnemishandling
Gmail – Anmeldelse av broren min Axel Thomassen, for barnemishandling
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Anmeldelse av broren min Axel Thomassen, for barnemishandling
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Dec 2, 2010 at 9:44 PM
To:
post.nord-trondelag@politiet.no
Hei,nå ser jeg på noen bilder, som min mormor, sendte meg, i 2005/2006.Jeg ser at min halvbror Axel Thomassen, han holder rundt sin ste-fetter, Risto Ingebrigtsen.Jeg har nettopp vært på storbyferie i London her, og har kjørt min tante Ellen sin bil, i Nevlunghavn, på veier jeg ikke er vant til å kjøre, og er hos bestemor Ingeborg, som var ganske masete.Så jeg er ikke helt med.Men jeg følte meg også litt utfryst her, men tankene mine er kanskje i London enda.
Siden jeg kom rett fra ferie der.Men nå, så tenker jeg at dette må være arrangert, av broren min Axel, i noe nettverk, for å få det til at jeg synes at sånn pedofil-aktig oppførsel er vanlig, eller noe.Det må være noe konstruert, tror jeg.
For vi var nesten aldri nede i Larvik-området, og besøkte de, for jeg og Axel bodde i forskjellige deler av Oslo.Så jeg skjønner ikke at han kunne kjenne Risto Ingebrigtsen så bra.Men jeg merka ikke noen reaksjon, fra han Risto, da min mormor, Ingeborg Ribsskog, tok de her bildene.Og hun reagerte heller ikke.Så derfor reagerte ikke jeg heller, for man kan jo ikke se noe på ansiktet til Risto, at han er ukomfortabel, eller noe, synes jeg.Så han gråt ikke, eller prøvde å ta bort armen, til Axel, eller noe.Så derfor tenkte jeg kanskje ikke noe på det, annet enn at jeg syntes de oppførte seg rart og unaturlig, for de liksom posterte på en måte, sånn at de så bort da, på en unaturlig måte, som liksom for å fryse ut meg.Dette var sommeren 2003.Sommeren 2005, så jobba jeg på gården til min onkel Martin Ribsskog, og Ristos mor, Grete Ingebrigtsen, i Kvelde.Jeg husker jeg overhørte at Grete sa, at hun ikke visste om hvor mye hun kunne klare å kontrollere ungene sine, fra å unngå å si, (om et eller annet), i Kvelde-bygda.Men det er klart for meg, at ungene til Grete, Risto, Andrea og Isa, de var under kontroll av hun Grete da, som kontrollerte hva de prata om til andre, tydligvis.Så jeg mistenker at det kan ha vært noe slags form for barnmishandling involvert her, enten fra min halvbror Axel Thomassen og/eller fra Grete Ingebrigtsen og min onkel Martin Ribsskog.Dette tenkte jeg på nå, når jeg så den måten Axel holdt rundt Risto her igjen.Axel var jo i midten av 20-årene vel på det bildet, og Risto gikk vel i en av de første klassene på barneskolen kanskje.Men jeg har ikke hatt mye med min onkel Martin å gjøre, før etter min mor døde, i 1999, så jeg kjenner ikke han Risto, som er/var Martin sin stesønn, så bra.Så derfor syntes jeg det er rart, at Axel kjente han så bra, at han holdt armen rundt han.Her må det ha vært noe muffens, mener jeg.Så det vil jeg gjerne anmelde.Mvh.Erik RibsskogPS.Min mormor, Ingeborg Ribsskog, skriver på baksiden av bildene, som hun sendte meg, et par-tre år før hun døde, ifjor sommer, hit til England, at bildene er fra 2005.Men i 2005, så hadde jeg helskjegg, da jeg jobba på den gården, Løvås, husker jeg, for jeg hadde ikke innlagt vann, i den lille, uisolerte hytta, som jeg bodde i da.Så disse bildene må være fra sommeren 2003.Jeg kjenner også igjen den grønne t-skjorta, som jeg har under den blå tennisskjorta.Den kjøpte jeg i London, på storby-sommerferie, uka før det her, eller noe.Og jeg pleide ikke å kle meg så kult, så den t-skjorta brukte jeg ikke så mye, så dette må ha vært sommeren 2003, mener jeg.For det er ikke sånn at jeg har kjøpt mange sånne t-skjorter, det var nok bare en, for sånne militærfarga klær, var på moten, husker jeg, sommeren 2003, pga. Irak-krigen eller noe.Men jeg tenkte jeg måtte nesten kjøpe med noen nye klær fra London, når jeg var der, men jeg var kanskje litt stressa da, derfor kjøpte jeg bare en sånn militær-farga t-skjorte, for jeg fant kanskje ikke så mye andre klær jeg trengte, eller syntes var kule.Men jeg var litt stressa da, for jeg var ikke så vant til å handle klær i London akkurat, jeg hadde vel ikke da vært i England, siden en ferie i Brighton, hvor jeg var mye i tenårene, i 1990.Så sånn var det.
Bare kontakt meg hvis det er noe dere eventuelt lurer på i forbindelse med anmeldelsen.
4 attachments nevlunghavn 2003.JPG
119Knevunghavn2003bakside.JPG
26Knevlunghavn20032.JPG
162Knevlunghavn20032bakside.JPG
37K
PS.
Her er vedleggene:
-
Odin og Frøya, (og meg)
Så Odin er altså min tipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptippoldefar da, kom jeg frem til nå, da jeg telte på lista, fra MyHeritage.
Og Frøya, (aka. Freia vel), er da, (hvis det stemmer at hun var Odins kone), min tipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptippoldemor.
Ikke dårlig.
Senere skal jeg finne ut hvor mange tipp, som Karl den Store er, i forhold til meg.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg tror det faktisk må være broren min Axel (Thomassen), som har arvet mest etter Frøya, av oss tre søsknene.
For Frøya, hun var visst av vanene, som jeg tror var det folkeslaget som var i Norden, (finnene?), før æsene, (Odin og de), dukket opp da, og som jeg tror hadde lyseblondt hår da mye, sånn som Axel.
For Axel er også veldig pen og kjekk, så jeg tror nok ganske sikkert, at det er Axel, (av oss tre søsknene), som har arvet mye etter Frøya.
Mens jeg selv nok kanskje har har arvet mest etter Odin da.
Kanskje noe sånt.
Mens vår søster Pia (Charlotte Ribsskog), hun har nok arvet mest etter Loke, tror jeg nok.
Noe sånt.
Så jeg skal se om jeg klarer å finne noen bilder, som forklarer mer om dette.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
PS 2.
Her er et bilde, fra bestemor Ingeborg sitt hus, i Nevlunghavn, fra sommeren 2003.
(Som bestemor Ingeborg sendte meg i 2005, da jeg bodde i Walton vel).
Jeg, (som da var veldig tynn, synes jeg), har på meg blå skjorte.
Axel har på seg rød t-skjorte.
(Og han har også en finsk venn, på bildet, nemlig Risto Ingebrigtsen, vår onkel Martin sin daværende stesønn, som senere har flyttet med moren sin, Grete Ingebrigtsen, tilbake til Askim, fra Kvelde i Lågendalen, utafor Larvik.
Så sånn var det).
Her er mer om dette:
PS 3.
Her er mer om dette:
-
Det her er hu eldste dattera, til hu Grethe Ingebrigtsen, som var samboer med onkelen min Martin, på den gården jeg rømte fra, i Kvelde, i 2005
PS.
Man kan se ovenfor, hvem som har fått musikk CD-ene som lå i kofferten min, da jeg jobba på den gården.
Hu er liksom sjefen over de andre søsknene hu der da.
PS 2.
Og hu har en lillesøster, som heter Isa.
Og hvis det her er henne, så har hun blitt mye større, på de fem årene, som det er siden, at jeg bodde på den gården, til mora hennes og onkel Martin.
Men men.
Her er mer om dette:
PS 3.
De har også en bror, som heter Risto, men han er visst ikke på Facebook, tror jeg.
Men men.
PS 4.
Da jeg bodde på den gården, så var hun Andrea, sånn 15 år da, og de andre søsknene hennes, litt yngre.
Og da fikk Grete og Martin, hun Andrea, til å stå med rumpa i været, og skru på TV-en, mens jeg satt og så på TV.
For å spionere på hvordan jeg reagerte osv.
Så det var helt sykt det der, å være på den gården.
Så derfra skjønner jeg at dem flytta.
Til Østfold, eller noe.
Men onkel Martin, han bor visst fortsatt på den gården da.
Men men.
Så det er mye rart, det er helt sikkert.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Jeg var nesten som storebroren, eller som onkelen, eller noe, til de her ungene da.
(Eller fetteren, blir det vel).
Eller ste-fetter, eller noe, (hvis det er noe som heter det).
(Men mora mi var eldst i søskenflokken da, og Martin var litt attpåklatt vel.
Så derfor er vår kusine Liv Kristin og disse her tidligere ihvertfall, ste-søskenbarnene, til meg og søstra mi og broren min, en god del yngre enn oss da.
Så sånn er det).
Så jeg husker ca. hvordan musikk de likte.
Den her sangen likte Isa:
PS 6.
Og den her sangen likte Andrea, (hvis jeg husker riktig):
PS 7.
Også hørte de på den sangen her:
Også tulla Martin.
Når Andrea skulle rydde rommet.
Også sa han, at ‘jeg synger r-ordet, (r for å rydde da), for første gangen i historien’.
Så det var litt morsomt.
At han mobba Andrea da.
Men jeg lot som at jeg ikke syntes det var noe morsomt.
For jeg ville ikke være for nærme den her familien da, eller hva man skal kalle den.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 8.
Den familien her, den bodde i Østfold, dvs. i Askim, rundt den tida, som mora mi, Karen Ribsskog, døde.
Og de hadde vel aldri bodd i Vestfold/Larvik-området, såvidt meg bekjent.
(Bortsett fra at jeg husker nå, at Martin hadde et rom, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn.
Så han bodde nok i Nevlunghavn.
Men, han pleide ikke å være der så ofte, når mora vår dro oss med ut dit, på søndagsmiddager, på 70-tallet.
Så Martin, han var liksom ikke i den ‘faste kjernen’, (han var kanskje litt en ‘outsider’?), i Ribsskog-familien, i Larvik, på 70-tallet, vil jeg si.
For han var aldri hos sine foreldre, i Nevlunghavn, for å spise middag, på søndagene.
Sånn som jeg og søstra mi og mora vår var hele tida, husker jeg.
Men akkurat hvorfor det var sånn, det veit jeg ikke.
Men men).
Og onkel Martin sin samboer, dvs. Grete Ingebrigtsen og ungene hennes.
De har jo flyttet tilbake til Askim.
(Muligens til den samme gården?
Jeg husker det stod en svær amerikansk bil i en låve eller et fjøs vel, det første stedet, som de bodde i Askim.
En bil fra 60-70 tallet kanskje vel, som stod der som en veteranbil omtrent da.
Så sånn var det).
Men men.
Grete Ingebrigtsen og de, de flyttet tilbake til den gården, (eller ihvertfall tilbake til Askim), et par år etter vel, at jeg flykta til England da.
(Etter at jeg ble forsøkt likvidert, (av et slags ‘jakt-lag’, må man vel kalle det), på den gården Løvås, i Kvelde, på 35 års-dagen min, den 25. juli, i 2005 da).
Jeg har jo tidligere skrevet på bloggen, at onkel Martin, var nesten som en ‘klegg’, på den tida, som mora mi døde.
(Virka det nesten som for meg da.
Ihvertfall hvis jeg tenker tilbake på den her tida).
Og det var også fordi, at søstera mi, hu ville kjøre ut til onkel Martin og de.
Etter at vi så at mora vår var død, på sykehuset.
De bodde på en gård i Askim.
Som ikke var så utrolig langt unna Moss da.
Så jeg sa det var greit å kjøre dit.
Og da venta vi ved et stort kryss i Askim, (var det vel), også kom Martin i bil eller på motorsykkel da.
Like etter det året mora vår døde, så fortalte søstera mi meg, at dem hadde flytta til en gård i Kvelde.
Onkel Martin var jo en attpåklatt, så jeg kjente ikke han så godt, fra oppveksten.
For han var liksom fortsatt ungdom, da jeg og søstera mi var sånn 3-4 år da.
Da var kanskje Martin 14 år, og drakk fremdeles sjokolademelk, husker jeg, fra da han var på besøk hos oss, på Østre Halsen, (i 1974, eller noe, da).
(Og jeg fikk ikke sjokolademelk, av mora mi.
Så hu skjemte kanskje bort Martin litt.
Hvem vet).
Midt på 90-tallet, så maste Axel om at vi møtte besøke Martin som da bodde i Spydeberg.
Men søstera mi hadde fortalt, (litt vagt), at hu hadde møtt onkel Martin på byen, (eller sett han på byen i Oslo), og da hadde han visst vært en sånn tøffing, (eller bølle?), ovenfor noen damer eller noe da.
Og ikke noe snill da, skjønte jeg vel.
Ved Schaus Plass, eller noe, mener jeg det var, at søstera mi babla om.
Men det ble til da, at vi ble kjent med den her familien, i forbindelse med at mora vår døde.
(Jeg og søstera mi og broren min.
Eller søstera og broren min, de kjente dem bedre.
For de var og besøkte Martin, i Spydeberg, ihvertfall en gang, på midten av 90-tallet.
Men det frista ikke meg da, av en eller annen grunn.
Martin oppførte seg noen ganger ganske tøft mot meg da.
F.eks. den gangen min mormor, Ingeborg Ribsskog, ba meg besøke Martin på et sykehus, i Oslo, (Sophies Minde? Eller, jeg mener å huske nå, at det kanskje var et sykehus ved Carl Berner, eller noe. Men men.), etter at onkel Martin hadde kræsja på motorsykkel, i 1990 var det kanskje.
Da var Martin aggressiv mot meg, husker jeg, da jeg besøkte han, mens han lå i sykesenga.
Og hu Kari Sundheim, heter hu vel, mora til kusina vår Liv Kristin, hu var også og besøkte Martin da, mener jeg å huske.
Martin sa senere at han var aggressiv, for han hadde først trodd, at jeg var en medstudent av han, (som jeg hadde ligna på da, mente han), fra Landbrukshøyskolen på Ås, hvor Martin jobba, (og vel tidligere studerte), som han var uvenn med, eller ikke likte da.
(For vi så hverandre ikke så ofte, jeg og min mors familie, og kanskje spesielt Martin da, på 80-tallet, for jeg bodde hos faren min, på Berger, under hele 80-tallet, og foreldra mine ble skilt på 70-tallet da).
Men men).
Og da dro vi ned til Larvik og Kvelde, og besøkte dem et par ganger, ihvertfall, på begynnelsen av 2000-tallet da.
Så sånn var det.
Så da jeg var på flukt fra “mafia’n”, i Norge, i 2005, så var dette det eneste stedet jeg trodde jeg kunne dra til.
For “mafia’n” var mye noe Oslo-greier, innbilte jeg meg.
Og jeg tenkte jeg kunne være i skjul, på den gården da.
Omtrent som folk var under krigen osv.
Men men.
Mer da.
Jo, men han onkel Martin, han var nok litt forelska i hu tenårings stedatteren sin, Andrea.
Var det jeg tenkte såvidt på istad.
For ikke nok med at Martin gjorde om ‘E-ordet’, til ‘R-ordet’, når Andrea skulle rydde.
Han ble også voldsomt sjalu, husker jeg.
(Eller ihvertfall litt sjalu vel).
Da Andrea sin ‘kavaler’, kom på besøk til gården, fra Askim.
(En gutt på Andrea sin alder, som hun kjente, (og var kjæreste med da), fra hun bodde i Askim, som 10-11 åring.
Noe sånt).
Og da følte også jeg meg dum, husker jeg.
Siden jeg var godt over 30 år, og fortsatt var singel.
Også hadde Andrea kjæreste, enda hu bare var 15 år.
Men men.
Eller ‘elsker’, som Martin kalte han unge karen fra Østfold.
Så Martin var nok litt sjalu, eller noe, virka det som, på måten han sa ‘elsker’, syntes jeg.
Men men.
Jeg bodde i en liten, u-isolert hytte, for meg selv.
Så jeg vet ikke helt hva som skjedde inne i den hovedbygningen, når han gutten til Andrea var på besøk.
Men det var heller ikke min business, syntes jeg.
Så jeg prøvde å holde avstand til alt det der, egentlig.
Men jeg var litt nedfor, fra før.
Så når Martin og Grete fortalte det, at ‘kavaleren’ til Andrea, skulle til gårds, noen dager seinere.
Da ble jeg enda litt mer nedfor.
For da følte jeg meg litt ‘tapete’, siden jeg ikke hadde noen kjæreste selv da.
Liksom, en 15 år gammel jente, hadde mer liv enn meg da.
Så da ble jeg enda litt nedfor.
For jeg visste ikke at hu Andrea hadde type engang.
Så det kom litt overraskende på meg.
(At det plutselig skulle bo en ung ‘kavaler’, fra Østfold, på gården, i en del dager).
Vi bodde jo på den samme gården.
Jeg spiste jo sammen med den familien oftest da, ihvertfall i starten.
Men men.
Men jeg ble ihvertfall ikke sjalu, og prata ikke nedlatende om han kavaleren til Andrea, og kalte han for ‘elskeren’ hennes, sånn som onkel Martin gjorde.
Selv om jeg ikke var så fornøyd med meg selv.
At det nesten var nok til å knekke meg liksom.
Men dette var en vanskelig tid for meg da.
Jeg hadde også problem med trynet mitt, etter at det ble ødelagt, på en hudpleiesalong, i Oslo, på slutten av 2003.
Og trynet mitt hadde ikke blitt normalt enda, på den tida, som jeg bodde på den her gården da.
Så en gang jeg barberte av meg alt skjegget, mens jeg bodde på den gården, sommeren 2005 vel.
Så overhørte jeg at hun lillesøstra til Andrea, hun Isa, sa at ‘Erik ser ut som en unge i trynet’.
Eller noe.
Hvis jeg ikke hørte helt feil.
Så det var et eller annet rart som skjedde med trynet mitt, når jeg barberte av meg alt skjegget husker jeg.
Så da bare lot jeg skjegget gro igjen.
Så på den første tida, som jeg jobba på Arvato, her i Liverpool, høsten 2005.
Så husker jeg at hu Karianne, fra Hedmark vel, sa at jeg så ut som en ‘julenisse’.
(Det var ikke helt bra tilstander, i det huset jeg bodde, i Walton.
Når det gjaldt de andre beboerne osv.
Så det å ha skjegg som en julenisse, enkelte ganger, det var kanskje min måte, å si fra om, at noe ikke var som det skulle da.
Jeg hadde jo også overhørt, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt “mafia’n’, i Oslo, i 2003.
Og som jeg ikke fikk hjelp fra Kripos eller Politiet i Liverpool, i forbindelse med, på slutten av sommeren, (og høsten), 2005.
Så jeg var litt i sjokk, i 2005 og 2006 osv., siden politiet ikke ville gi meg rettighetene mine, osv.
Så det kanskje var derfor jeg gjorde ting som å la skjegget gro kjempelangt, (som en julenisse nesten).
(Selv om det skjegget mitt også vokste veldig raskt.
Og var veldig tjukt, husker jeg.
Men men).
For det her var kanskje min måte å si fra om, at noe var galt da.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
For da ble jeg litt skeptisk til å barbere meg igjen da.
Men, jeg ville da ofte klippe skjegget litt, med en saks da, når jeg begynte å se ut som julenissen.
Så sånn var det.
Men på begynnelsen av år 2006, så barberte jeg av meg alt skjegget for godt.
Og har ikke hatt skjegg siden.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.