johncons

Stikkord: Rødtangen

  • Jeg sendte en ny e-post til Harald Inge Sand fra Sand







    Gmail – Søstera di Turid







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Søstera di Turid





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Feb 3, 2012 at 10:08 AM





    To:

    harsand@online.no


    Cc:

    Jan Henrik Håkestad <jan.henrik.hakestad@politiet.no>



    Hei,

    det søstera di Turid sa på Rødtangen, til meg og søstera mi Pia Ribsskog, at Turid hadde blitt fingra av en kar fra Oslo, som bodde på campingplassen på Rødtangen.

    Var det tull og tøys?

    Turid sa også til Pia at det burde Pia også prøve, for Turid syntes det var så bra å bli fingra da.
    Hvorfor prata søstera di sånn offentlig om det her?

    Ellers, så ble jeg tvunget av slekta mi, til å plukke jordbær, en andre sommer, for dere, på Sand.
    For fetteren min Ove ville ha selskap i åkeren.
    Jeg hadde ikke lyst, men ble tvunget, av min far.

    Siden jeg hadde fått språkreise-tur til Weymouth antagelig.
    Det var lite jordbær den sommeren.
    Fikk jeg noengang lønnen for den plukkinga?

    Dere sa sommeren før at jeg plukka de beste kurvene, som det ikke var noen dårlige bær i.
    Og som dere beholdt selv, eller noe.
    Var det bestefaren din det, som sa det?

    Bare lurte.
    Sender også kopi til lensmannen siden jeg har en omsorgssviktsak mot faren min.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Har søstera di gifta seg med naboen til onkelen min, nede i Follo.

    Thor Borgersen heter han naboen.
    Noen prøvde å myrde meg der i 2005, skjønner du.






  • Noen vil at allemannsretten skal fjernes. Men da mister folk friheten sin i Norge. Da kunne vi bare ha dratt til Mølen, på 80-tallet, uten den loven

    mister friheten

    http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4177683.ece

    PS.

    Det hendte at vi, (faren min, Arne Mogan Olsen, Haldis og Christell og jeg. (Det her var vel før søstera mi Pia flytta til Bergeråsen, tror jeg)), dro til rundt ‘A’ der cirka, som er noen svaberg, (eller hva det heter igjen), ved Rødtangen.

    Men, hvis han skibsrederen, fra artikkelen ovenfor, får vilja si.

    Så måtte vi ha dratt helt til ‘B’, Mølen, for å sole oss.

    (En fredet øy).

    Men der holdt han kjedelige regnskapsføreren, fra Olleveien, (på Bergeråsen), til, og de fæle ungene hans.

    Så der var det jo bare ‘hat’, for å si det sånn.

    (Et uttrykk vi brukte i militæret).

    Så sånn er det.

    (Og på den øya, Mølen, så ville det nok ha blitt ganske overbefolka da, uten den allemannsretten, for å si det sånn, (vil jeg nok tippe på).

    Til slutt så sitter nok folk bare hjemme i leiligheten sin, alle sammen, og går aldri ut for å gjøre andre ting enn å gå i butikken, osv.

    Så den allemannsretten, den er grei å ha, mener jeg.

    Men men).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mølen b

  • Idag er julemat reker fra Grønland. De kostet cirka 30 kroner vel, for en halv kilo, ferdig rensede reker, på Lidl, hvor jeg handler en sjelden gang

    Photo 2729

    Photo 2730

    PS.

    Det brødet er gluten-fritt brød, som er mye dyrere enn vanlig brød, her i England, dessverre.

    Det brødet koster £1.49, altså cirka 15 kroner, på Tesco Superstore, for 400 gram brød.

    Så det blir altså cirka 30 kroner, til sammen, for 800 gram brød, som er den vanlige størrelsen på brød vel, her i England.

    Til sammenligning, så kan man få et vanlig brød, fint eller helkorn, for 4-5-6 kroner, for et brød på 800 gram, på Tesco eller Lidl, osv.

    Så det er litt ‘drawback’, med å finne ut at man har gluten-allergi.

    På den annen side, så hadde jeg veldig vondt i magen, for noen uker siden.

    Og jeg måtte kjøpe plastglass, for å spytte i, for jeg fikk opp noe sånn betennelse, (eller hva det var), fra magen.

    Men det har gått over nå, heldigvis.

    Men nå går enda mer av budsjettet mitt til mat, siden det ikke er så lett å finne mat for glutenallergikere, som er billig.

    Men, jeg merker at magen er veldig mye bedre, så det er skikkelig digg.

    Og også at fordøyelsen fungerer bedre, merker jeg vel.

    Og jeg ser ikke så bleik ut, som jeg gjorde før, da jeg spiste brød osv., med gluten, synes jeg at jeg merker.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Sånne her rekesmørbrød spiste jeg forresten på Holmsbu bad, tror jeg det var, på 80-tallet.

    (Selv om de vel var med majones og persille og sitron vel).

    Like etter at faren min, Arne Mogan Olsen, bygde på huset til onkelen min Runar, i Son.

    For da pendla faren min og onkelen min Håkon, til Son, med båt, fra Berger, etter en bilulykke, på Mosseveien.

    Og da kjørte jeg den båten, mens faren min lå og solte seg, foran i båten vel, i en sommerferie da.

    (Eller om jeg satt foran og styrte, (og at den båten hadde ratt), mens faren min lå bak i båten, og solte seg.

    Det kan ha vært sånn det var og.

    Det er en del år siden det her, og jeg har kjørt ihvertfall 3-4 båter, på Drammensfjorden, på 70- og 80-tallet.

    Det var en cabin cruiser vel, (som faren min bygde selv, på 70-tallet), sammen med tvillingene i Hellinga der, og faren deres og faren min vel.

    Og tvillingene klagde på at jeg holdt på å kjøre mot et skjær.

    Men jeg var bare 5-6 år vel, og på ferie fra mora mi i Larvik, så jeg var nesten i sjokk, da jeg måtte kjøre båten, for jeg hadde ikke ordentlig lært det.

    Men men.

    Men vi var et stykke fra det skjæret da, (da tvillingene klagde på meg), så jeg hadde nok svingt unna etterhvert.

    Men jeg trengte noe å holde kursen etter da, så derfor kjørte jeg mot det skjæret.

    Så sånn var det.

    Men hvilken side jeg skulle passere møtende båter på osv., det hadde jeg jo ikke lært noe om da.

    Så det var nok ganske uansvarlig av faren min, å la meg kjøre den båten, for jeg var jo bare 5-6 år, og den båten gikk ganske fort, og vi var vel fem personer i den båten.

    Og faren min fulgte ikke med på kjøringa mi heller, men han skravla med faren til tvillingene. (De tvillingene så jeg forresten ikke så så mye til, etter at jeg flytta til Berger, noen år seinere, i 1979, men de var et par år eldre enn meg vel).

    Men de tvillingene fulgte med, og det var kanskje bra, for jeg hadde egentlig ikke lært å kjøre den båten, men var litt i sjokk da.

    Så sånn var det.

    Den andre båten jeg kjørte på Drammensfjorden, det var vel den båten faren min og onkelen min Håkon, kjørte med til Son vel, for å jobbe på huset til Runar, i sommerferien.

    Ellers så var det båten til Haldis, en cirka 16 fots vel, Askeladden seilbåt, som bare ble brukt som vanlig båt, med påhengsmotor.

    For seile den båten gikk vel også for å være litt tung å seile.

    Jeg kan ikke seile, og Jan og Viggo hadde jo seilt over til Rødtangen, og ikke klart å seile tilbake, så den båten lå i Rødtangen, i en del år.

    Men den båten kjørte jeg en del aleine da, (etter at min far lærte meg å kjøre den. Men han hadde bensindunker med rusk i, i båten, så jeg måtte være forsiktig og ikke bruke fra feil dunk, selv noen kanskje blanda de dunkene etterhvert, som jeg har vært inne på, på bloggen tidligere), med min fars påhengsmotor, en 7.5 hesters Mercury motor.

    Og båten til ØA aka. Øystein Andersen og dem, kjørte jeg også en del, på Drammensfjorden og Holmestrand og Sande, etter at båten til Haldis, ble ødelagt, i en kjent høststorm, på Østlandet, høsten 1987 vel, da Oslo Havn ble oversvømt osv.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Karl Frederik Fallen, han fikk meg forresten til å kjøre sin/deres båt, med en 9.9 hesters motor vel, en runde i Bergerbukta, en gang, da enten Ulf Havmo eller Espen Melheim var med vel.

    For de hadde vel båten i Bergerbukta, (eller Blindsand heter det kanskje der), og ikke på Sand, hos faren til ØA og dem, Kai Andersen, av en eller annen grunn.

    Og hvorfor Karl Frederik Fallan absolutt skulle låne meg båten hans, det veit jeg ikke.

    Men han skulla absolutt det da, når vi var sånn 15-16 år gamle, var det vel kanskje.

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det).

    Og da var jeg ikke så gammel, så folka i de andre båtene kikka rart.

    Så faren min ga opp det.

    Men han prøvde vel kanskje å bruke meg som ‘båt-sjåfør-slave’, eller noe, da kanskje, den sommeren.

    Hvem vet.

    Men det var gode rekesmørbrød og karbonadesmørbrød, på Holmsbu Bad, var det vel, (hvor det nå vel er Spa-hotell, tror jeg).

    Faren min dro ikke på Privaten, husker jeg, et annet kjent serveringssted, eller kro vel, i Holmsbu.

    Men men.

    (Det her lurte jeg også litt på, om kunne ha vært på Rødtangen først, (mens jeg spiste istad), at jeg spiste rekesmørbrød.

    Men jeg tror det nok var i Holmsbu.

    Gode smørbrød var det ihvertfall uansett).

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Og mora mi, Karen Ribsskog, i Larvik, på 70 og 80-tallet.

    Hu var fæl til å dra på kafeteria.

    Enten Carina eller hva de kafeteriaene het.

    En ved siden av Thorfinns, i Jegersborggate.

    En i 2. etasje over Narvesen, ved Torget, i Larvik.

    En kafetera var det også i 2. etasje i Domus-bygget, (altså Forbrukersamvirke-bygget), som ligger litt ned fra Torget, mot jernbanestasjonen.

    Og jeg hadde spist sånn fint tilgjort rekesmørbrød, på kafeteria, ihvertfall en gang før vi dro på Holmsbu bad der, på 80-tallet, jeg og faren min, (husker jeg).

    (Det var ikke sånn at jeg ikke visste hvordan sånne rekesmørbrød smakte liksom, mener jeg å huske).

    Så det er mulig at jeg fikk det en gang, av mora mi, i Larvik, på et sånt kafeteria-besøk da.

    Jeg mener å huske at de hadde sånne rekesmørbrød, i den kafeteriaen, ved siden av Thorfinns der.

    Men de var nok veldig dyre, tror jeg, så det var nok ikke ofte, at jeg fikk sånne smørbrød, (som var veldig gode).

    Men en sjelden gang kanskje.

    Kanskje en eller to ganger av mora mi, og kanskje en eller to ganger, av faren min, under oppveksten.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men det var nok ikke i kafeterian til Forbrukersamvirke, for den var den minst hyggelige av de tre kafeteriaene, som mora mi pleide å gå på i Larvik, synes jeg nå, når jeg tenker på dette nå.

    Men men.

    Så sånn var nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Det har vært mye lærdom om Berger, på bloggen. Nå har jeg plotta inn noen steder, sånn at det jeg har skrevet om, kanskje blir enklere å forstå

    mer lærdom om berger

    http://www.facebook.com/photo.php?pid=536409&o=all&op=1&view=all&subj=2306015054&aid=-1&id=548105255&oid=2306015054&fbid=16359225255

    PS.

    Det første jeg må få lov til å kommentere, det er at dette bildet, det fant jeg, på Svelvik sin Facebook-side(!)

    I gamle dager, så hadde nok Berger-folk blitt litt sure, hvis det hadde funnets Facebook da, og dette bildet hadde vært lastet opp noen andre steder, enn på Berger sin egen Facebook-gruppe.

    Men men.

    Dette får meg til å lure på om Berger-folk, i våre dager, mener at de er en del av Svelvik?

    Hm.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Punkt A, det er fotballbanen til Berger IL.

    Der spilte jeg på aldersbestemte lag, i 5-6 sesonger kanskje.

    Fra jeg var 9-10 år, til jeg var 15-16 år.

    Noe sånt.

    Fetteren min Ove, fra Son, var også med på en trening der, på begynnelsen av en sommerferie en gang, på 80-tallet, da det bare var seks stykker som møtte opp på treninga, (inkludert min fetter Ove, som egentlig var et eller to år for ung til å være med egentlig men. En som var barnbarn av fabrikkeier Jebsen, tror jeg, som gikk i klassen over meg, var også med på den treninga, husker jeg. Hvis jeg ikke blander. Men men).

    PS 3.

    Punkt B, det er Rødtangen, som er på Hurumlandet, tvers over Drammensfjorden.

    Broren min Axel, han sa en gang, da jeg bodde i Oslo, at han hadde vært på fest på Bergeråsen, (som vel må sies å være en del av Berger, litt lenger nord, enn der dette bildet er tatt), og han sa at det var et byggefelt, midt ute i ingensteder.

    Men, det er jo egentlig like ved Berger og Svelvik og Sand, og også rett over fjorden for Holmsbu og Rødtangen.

    Men broren min hadde kanskje glemt fjorden, fra da han var på Sand, for eksempel, sommeren 1991 var det vel, og var med meg, og besøkte bestemor Ågot, og søstera si Pia.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Rødtangen, det var også der som hu Turid Sand, fra Sand, poffa en fyrstikkeske, en gang, da jeg og hu og Christell var der.

    Nei, det var feil, stemmer det.

    Det var søstera mi Pia, som poffa en fyrstikkeske der.

    Turid Sand, hu ble fingra der av en fra Oslo, som var for å hente kondom, var det, som hu fortalte til meg og søstera mi, en gang sommeren 1988, den gangen jeg skulle ha forsinket 18 års bursdag-feiring, og min tidligere bestekamerat, fra Larvik, Frode Kølner, dro hjem fra festen, før festen begynte, med Jagermaisterflaske og kamerat fra Larvik, siden han ikke fikk låne vannsenga mi for natta, men måtte nøye seg med gjesterommet, må man vel kalle det gamle soverommet mitt.

    Det var bare jeg som blanda litt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Punkt C, det er Drammensfjorden.

    Det er der faren min, Arne Mogan Olsen, ihvertfall en gang sa, at det nesten bare er brakkvann, nordover, lenger inn mot Drammen, siden Drammenselva renner ut i den fjorden.

    Men men.

    PS 5.

    Punkt D, det mener jeg er øya Mølen, som hører til Buskerud fylke.

    (Grensa mellom Vestfold og Buskerud, går midt i Drammensfjorden.

    Enda landet på hver sin side av Drammensfjorden, i gamle dager, lå i det samme kirkesognet.

    Så noen mener vel det, (blant annet min farfar Øivind, tror jeg, som var fra Holmsbu, på Hurumlandet), at Berger(/Strømm)-sida, på en måte er en del av Hurumlandet.

    Men men).

    Øya Mølen, var dit hvor min fars gusje-gule jolle, (som jeg skrev om på bloggen, her om dagen), havna en gang, av en eller annen grunn.

    (Om den hadde drevet dit, eller hva som hadde skjedd).

    Og faren min prata med noen folk, om å hente den jolla, husker jeg.

    Men men.

    Jeg og faren min og Haldis og Christell kjørte en gang med båten til Haldis, (som hadde faren min sin motor på), til Mølen, for å hilse på min fars regnskapsfører, fra Olleveien, på Bergeråsen, som holdt til utpå der, med familie, i en sommerferie, en gang på begynnelsen av 80-tallet.

    Vi var også på Mølen, med Svelvik ungdomsskole og klasseforstander Aakvåg, husker jeg, en gang litt senere på 80-tallet vel.

    Mølen har masse fredede fugler vel, og også noen fredede planter, som for eksempel misteltein.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Her er mer om Drammensfjorden:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Drammensfjorden

    PS 7.

    Her er mer om øya Mølen:

    http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8len_(%C3%B8y)

    PS 8.

    Her er mer om Berger IL:

    http://www.bergeril.no/no/

    PS 9.

    Punkt E, der heter det vel Blindsand.

    Det tror jeg kommer av Blindvannet, som ligger noen kilometer lenger inn i landet.

    Jeg var fra Sand, delvis, siden Ågot og Øivind bodde der, og siden snekkerverkstedet, Strømm Trevare, som var familiebedriften, i vår familie, lå på Sand, så jeg likte egentlig ikke det navnet ‘Blindsand’, så godt.

    Blindsand, det var et stedsnavn, som jeg vel for eksempel aldri hørte at farmora mi Ågot nevnte vel.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg har skrevet om på bloggen, at fotballtreneren vår, Skjellsbekk, fra Øvre, på Bergeråsen, kjente en fotballtrener i Gøteborg.

    På et fotballag, hvor spillerne var 2-3 år yngre enn oss.

    Likevel så dro Skjellsbekk oss med til et sted utafor Gøteborg, hvor vi spilte to kamper, og dro på Liseberg, mens vi gikk på ungdomsskolen, i 7. eller 8. klasse, eller noe.

    Da det svenske laget skulle besøke oss igjen, på Berger, så var det ikke noe lignende av Liseberg, å dra på.

    Så det laget, (som vel først besøkte oss, tror jeg).

    De dro Skjellsbekk med, for å grille, ute på Blindsand der, i punkt E, mener jeg at det var.

    Noe jeg kanskje syntes var litt kjedeligere enn Liseberg.

    Men de fra Gøteborg syntes kanskje det var artig.

    De var kanskje ikke vant til fjorden og sånn, mener jeg.

    Eller kanskje dem kjeda seg.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 10.

    Punkt F, det er der Tutta, som var ei litt eldre venninne av Haldis Humblen, (min fars samboer), bodde.

    Ovenfor bedehuset.

    Faren min klagde på henne, en gang på slutten av 80-tallet vel, for at hu ikke ville slutte å røyke.

    (Røykinga var hennes eneste glede, hadde hu svart til faren min, (ifølge det faren min sa)).

    Så det var nesten som at hu var under min far og Haldis sin kontroll, nesten.

    En gang faren min var der, så ville jeg ikke bli med inn, (for jeg likte ikke Haldis, og ville ikke ha så mye med hennes venninner å gjøre).

    Så jeg måtte henge ute ved bedehuset der, som var rett ovenfor veien, fra hu Tutta da.

    Og da dukka det plutselig opp en norsk-amerikansk gutt der, som var på sommerferie, på Berger, og bodde i en eller annen amerikansk delstat, som jeg aldri hadde hørt om da.

    Men men.

    En julaften, på 90-tallet, (etter at jeg flytta til Oslo), så ble jeg bedt til Haldis og dem.

    Og da var enkemannen til Tutta der.

    Jeg spurte han om Tutta hadde dødd, eller noe.

    Men han svarte ikke et ord.

    Så det var kanskje noe spesielt rundt det dødsfallet til hu Tutta da.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Rune Bingen, i klassen min, bodde også like ved punkt ‘F’ der.

    Han hadde en gæern kamerat, og kjente søstera mi Pia ganske bra, av en eller annen grunn.

    Så en gang søstera mi, (og muligens Christell), hadde dratt meg med på diskotek, i Holmestrand, av en eller annen grunn, så kjørte Rune Bingen vårs hjem, mens han ‘idioten’ satt i passasjersetet foran, med et eget løst ratt, som han liksom styrte med da, mens han lagde ‘idiot-kjøre-lyder’ med kjeften osv., mens Rune Bingen kjørte da, hvis jeg husker det riktig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 11.

    Og hvordan klarte søstera mi Pia, å poffe en fyrstikkeske, på Rødtangen, lurer kanskje noen på.

    Det var ikke for å tulle.

    Det var fordi hu skulle tenne seg en røyk, en sommerdag, som jeg kjørte hu og Christell over til Rødtangen, med båten til Haldis, av en eller annen grunn.

    Det var nok de som dro meg med, som det ofte var, de siste par årene, som jeg bodde på Bergeråsen.

    Det var ikke sånn at jeg dro med søstra mi, Pia, og hennes stesøster Christell, noen steder.

    Nei, det var de som dro med meg, av en eller annen grunn.

    Men men.

    Den båten ble jo ødelagt i høststormen, i 1987, var det vel.

    Så dette var kanskje sommeren 1987 da, den samme sommeren som jeg og søstera mi var og besøkte tante Ellen i Sveits.

    Noe sånt.

    Og hvordan klarte søstera mi det, å poffe en fyrstikkeske, når hu skulle tenne seg en røyk, utafor en fullstappa uteservering, på en restaurant, på Rødtangen?

    Jo, hu var vel så giddalaus, tror jeg, at hu ikke gadd å lukke igjen fyrstikkesken, før hu tente fyr på fyrstikken.

    Noe sånt tror jeg det må ha vært.

    Så søstera mi er nok også litt sjuskete, vil jeg si.

    Hu gidder ikke å lukke igjen fyrstikkesker og sånn.

    Men men.

    Og da vi bodde i Oslo, etter at hu flytta inn der jeg bodde, på begynnelsen av 90-tallet, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.

    Da var hu sånn, at hu ikke tok ut tøyet sitt, av en vaskemaskin, som vi leide av Thorn, på flere dager.

    Og da jeg poengterte det, at jeg ikke fikk brukt vaskemaskinen, på grunn av tøyet hennes.

    Så sa ikke Pia unnskyld.

    Neida.

    Hu bare skreik på meg, og sa at jeg var som bestemor Ingeborg, og at jeg ikke hadde noe med hva hu gjorde.

    Men vi spleisa jo på å leie den samme vaskemaskinen, så når det gjaldt vaskemaskinen, så hadde jeg faktisk noe med henne å gjøre.

    Da burde hu sagt ‘nei’ da, når jeg spurte om hu skulle være med å spleise på vaskemaskin, hvis hu ikke ville ha noe med meg å gjøre.

    Men Pia vil ikke ha noe med meg å gjøre, det er greit å vite.

    Eller kanskje hun vil det, men bare når det passer hennes selv, og hennes komfort.

    Noe sånt kanskje.

    Så søstera mi Pia er nok litt sjuskete.

    Og også slitsom og til tider hylende og manipulerende.

    Litt som bestemor Ågot kanskje?

    Jeg orker ihvertfall ikke å ha noe mer med henne å gjøre.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.