johncons

Stikkord: Rødtangen

  • Drammensfjorden – fjord eller elv?

    Jeg tror at sjamanistene/finnene/illuministene, mener at Drammensfjorden er deres, siden det er så mye strøm der.

    De mener nok at elvene er deres, i Norden kanskje.

    Og at de herjer med/dreper de norske folka, rundt Drammensfjorden, f.eks. på Berger, hvor jeg er fra.

    Siden de mener det, at det Drammensfjorden egentlig er en elv.

    Eksempler:

    – Faren min, Arne Mogan Olsen, lagde et poeng av at det bare var brakkvann oppover i Drammensfjorden mot Drammen.

    – Faren min fikk noen folk til å hente en jolle han hadde støpt, på Mølen, i Oslofjorden, som hadde drevet, eller ‘drevet’, dit.

    – Båten til Haldis, en Askeladden båt, lå lenge på Rødtangen, siden hennes sønner Jan og Viggo hadde seilet med den, og ikke klart, eller ‘klart’, å seile tilbake med den til Berger, pga. strømmen.

    – Faren min tulla med bensinen i båten til Haldis, og en kanne inneholdt bensin med rusk i, så motoren slutta å virke, en gang Karl Fredrik Fallan, dro meg med ut med båten.

    Espen Melheim eller Ulf Havmo, var også med.

    Det var utafor Ulvikfjellet at bensinen gikk tom, og motoren stoppa pga. rusk i den nye bensinen, og det nytta ikke å ro, pga. strømmen.

    – En gang, da vi kjørte fra Larvik, hos mora mi, til Bergeråsen, så lot faren vår, meg og søstera mi vasse i en elv, ved Verningen der, (det blir kanskje Lågen da, selv om den elva var vel mindre enn Lågen. Hm).

    Så det er nok det som er koden, at skogfinnene/sjamanistene etc., har definert Drammensfjorden, til å være en elv, og derfor krever denne delen av Norge.

    Og derfor tuller med de norske, som meg.

    Noe sånt er det nok som foregår, vil jeg tippe på.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ringte Idar Sandersen i Holmsbu

    Nå ringte jeg grandonkelen min, Idar Sandersen, i Holmsbu, igjen.

    Det var litt dårlig linje, så han hørte ikke alt jeg sa.

    Jeg kjenner ikke han omtrent i det hele tatt egentlig, så jeg sleit litt med å finne tonen.

    Men men.

    Han var også litt ordknapp, synes jeg, og svarte bare på akkurat det jeg spurte om da.

    Han forklarte ikke noe mer liksom.

    Han svarte bare et eller to ord, på hvert spørsmål liksom.

    Så det var liksom sånn at jeg ikke var sikker på om jeg kunne ringe.

    Men men.

    Det eneste han våkna litt av, det var da jeg fortalte at bestemor Ågot var kristen, og stemte Kristelig Folkeparti.

    Men men.

    Men han sa det gikk greit, når jeg spurte hvordan det gikk, så han var ikke sjuk, eller noe sånn, sånn som jeg kunne skjønne ihvertfall.

    Men men.

    Jeg spurte om hvordan utdannelse, som farfaren min Øivind hadde, og det var Folkeskolen, (eller førskolen som det het nå), sa han.

    (Det heter vel kanskje ikke førskolen men.

    Han mente nok Grunnskolen.

    Noe sånt).

    Han sa det var kaldt i Norge, det var 15 kuldegrader, og frostrøyk på Drammensfjorden, (som dem har panoramautsikt til der, over til Sand og Bergeråsen, osv).

    Men men.

    Jeg sa det var kaldt i England også.

    Øivind hadde gått ‘alminelig’ skole.

    Og han var ikke kjent for å være dum, for å si det sånn.

    (Da jeg spurte om Øivind var klok, eller lærd, eller hva man skal si).

    Jeg fortalte at Ågot hadde sagt at Øivind var slem, da han døde.

    Men Idar Sandersen sa at Øivind ikke gikk for å være slem.

    Øivind kunne være skøyeraktig, og kom med morsomheter.

    Så sånn var det.

    Jeg spurte om det faren min skrev, om at han gikk tilbake til Iver Huitfeldt.

    Idar Sandersen fortalte at hans mor, (som var fra Svelvik), hadde en bestemor, fra Hurum, som gikk tilbake til Iver Huitfeldt.

    Idar Sandersen kjente ikke noe til noen malerier av Kittelsen, sa han.

    Selv om han svarte litt uklart først, men det var kanskje på grunn av at han ikke forstod hva jeg spurte om.

    Jeg sa ‘malerier’, og han svarte ‘mange ja’.

    Men jeg får nok tolke det som at han ikke hadde noen malerier fra Kittelsen.

    Men maleren Henrik Sørensen hadde vært innom hos dem, fortalte han.

    Flere ganger, synes jeg det virka som på han.

    Da heva han røsten litt, når han forklarte om det.

    Broren hans Gunnar Bergstø, hadde ikke vært elev av Henrik Sørensen.

    Men han hadde fått litt undervisning, i maling, av Henrik Sørensen, noen få ganger vel.

    Det stemte at Gunnar Bergstø, grandonkelen min, hadde malt en altertavle, i en kirke nordover.

    Det var visst i Buskerud, sa han Idar Sandersen.

    Henrik Sørensen bodde i Støa, som var et sted like ved der.

    Så det var ikke sånn som jeg trodde, at Henrik Sørensen hadde bodd på Bergstø.

    Men faren min kaller Bergstø for Støa, tror jeg, så jeg blanda litt der.

    Jeg spurte om han Idar Sandersen kunne sende kopi av noe slektsforskning, som han hadde liggende.

    (Som han fortalte meg om, forrige gangen jeg ringte).

    Men, han hadde ikke tilgang til kopimaskin der, sa han, så det kunne han nok ikke fått ordna.

    Så sånn var det.

    Jeg spurte om hu budeia fra Eggdal igjen, som var en av formødrene til faren hans.

    Hu kom til Filtvedt, til Røed gård.

    Da spurte jeg, om Rødtangen, (som er like ved der han Idar Sandersen bor), om det kommer fra Røed gård.

    Men det gjorde det ikke, kunne han Idar Sandersen fortelle meg.

    Det kom av at det var noe rød granitt, osv., der borte, på Rødtangen.

    Stedet Bergstø, hvor han Idar Sandersen bor, det ligger vel nesten midt i mellom Rødtangen og Holmsbu, hvis jeg husker det riktig.

    Eller, kanskje litt nærmere Holmsbu enn Rødtangen da.

    Det ligger rett overfor Sand/Bergeråsen, (der hvor Teskjekjærringa bor/bodde), på Berger-sida, mener jeg å huske.

    Det ligger altså rett over fjorden fra Strømm Gamlehjem, (eller det tidligere gamlehjemmet i Strømm), som kanskje fler veit hvor er.

    Men men.

    Så det er ikke så langt fra Rødtangen, for å si det sånn.

    Og det er ikke i Holmsbu sentrum.

    Og det er ikke i det stedet som heter Støa heller.

    Selv om det visst er like ved.

    (Jeg er ikke så kjent der.

    Jeg har bare kjørt dit en gang.

    Og det var i begravelsen til han grandonkelen min, Gunnar Bergstø, i 2001 vel.

    Og da fikk jeg ikke kjørt innom hverken Rødtangen eller Holmsbu, så jeg fikk ikke orientert meg helt da, på landjorda liksom.

    Jeg hadde nok enklere funnet det stedet, Bergstø, hvis jeg hadde kjørt båt på Drammensfjorden, enn hvis jeg skulle kjøre bil på Hurumlandet, for å si det sånn.

    Men men).

    Han Idar Sandersen, han kjente ikke noe til historia til Ågot, om spritflaska, som fabrikkeier Jebsen bestilte på rasjoneringskortet hennes, under krigen.

    Og som hu hadde tatt med ned til ‘n Ola.

    Men Idar Sandersen, han kunne fortale at Ola, det var broren, til a Ågot.

    Så sånn var det.

    Øivind hadde begynt som snekker, på den gamle skolen, (på Berger sikkert), i 1954.

    (Etter først å ha jobba i mange år, for fabrikkeier Jebsen.

    Siden før krigen ihvertfall, tror jeg).

    Idar Sandersen, visste ikke hvem ØA var.

    Jeg trodde at kanskje Idar Sandersen var i slekt med tremenningen min Øystein Andersen.

    Som er adoptert fra Korea.

    Og som bor rett over fjorden, fra Bergstø, nedafor Teskjekjærringa, (eller Solveig, som jeg sa til Idar Sandersen. For hu Teskjekjærringa/Solveig, er venninne av min fars samboer, Haldis Humblen, så jeg har faktisk vært på besøk der en gang, hos Teskjekjærringa. Selv om jeg har tulla mye med hu og, og en gang som barn ropte ‘jævla teskjekjærring’, og en annen gang, så kjørte jeg radiostyrt bil, med en fæl sirene festa på, bort til huset hennes, (på det som hu alltid kom ut og sa var privat vei, hvis noen ville kjøre ned til stranda der), når jeg var i tenårene. Men men), på Sand.

    Eller de bor i Lørenskog.

    Men de har sommerhus der, som vel er den gamle boligen/gården til foreldrene til mora til Øystein.

    Så sånn var det.

    De navna, (Kai, Reidun og Øystein Andersen), de var ikke noe kjent for han Idar Sandersen.

    (Selv om de bor tvers over fjorden, fra han.

    Men men).

    Det snekkerverkstedet, som farfaren min, Øivind, bygde, på Sand.

    Jeg spurte om det var noe der før.

    Men han Idar Sandersen, trodde ikke at det var noen bygninger der før.

    (Ikke noe bondegård, eller noe sånt, altså).

    Men men.

    Men Idar Sandersen visste ikke noe om hvordan det var med tomta.

    Han Idar Sandersen, visste ikke hvem han Lersbryggen var, som eide tomta, og hvordan det greiene rundt tomta der var.

    Så sånn var det.

    Arnestø, det var der dem bodde før, han Idar Sandersen, og de.

    Det var på det samme området, (ihvertfall mer eller mindre).

    Arnestø, det var nede ved stranda der, sa Idar Sandersen.

    Men det huset, det hadde brent ned.

    Så da bygde de nytt oppå fjellet.

    Jeg prøvde å høre, om faren min, (som heter Arne), var oppkalt etter den eiendommen som het Arnestø.

    Men Arnestø, det hadde det visst hett, fra før Idar Sandersen og farfaren min Øivind sin familie, flytta dit.

    Noe sånt.

    Så sånn var visst det.

    Jeg spurte også, ganske tidlig i samtalen, om farfaren min Øivind, var kristen.

    Men nei, Øivind var ikke noe spesielt kristen, sa Idar Sandersen.

    Ikke noe mer enn alle andre, eller som var vanlig, ihvertfall.

    Det var da jeg sa at Ågot var kristen.

    Og at hu stemte Kristelig Folkeparti, osv.

    Og det visste ikke han Idar da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så jeg får sende noen e-poster til Tingretten i Drammen nå, tror jeg.

    For faren min har jo sagt at han Idar Sandersen, og brødrene, hadde mange malerier etter Kittelsen.

    Men, det var visst ikke sant da, ettersom jeg skjønte på han Idar Sandersen.

    Så det får jeg kanskje sende til politiet om og.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og under krigen, (det spurte jeg også om), så var ikke Øivind med i noe greier, hverken på den ene eller andre sida.

    Sa han Idar Sandersen.

    (Han sa det vel ikke ordrett sånn, men det var vel ihvertfall meninga, i det han sa.

    Sånn som jeg skjønte det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Er søstera mi oppkalt etter Karl den Store, tenkte jeg nå

    For hu blei så ‘forkvakla’, en gang på Rødtangen, på slutten av 80-tallet, da hu poffa en fyrstikkeske, da hu skulle tenne seg en røyk.

    Og jeg ropte ‘Pia Charlotte’, til a, for å mobbe henne litt da.

    (Christell var også der.

    Vi hadde vel sitti på med noen da, for båten til Haldis gikk jo føyken, i en kraftig høststorm, i 1986 var det vel, da Oslo Havn bl.a. ble oversvømmet.

    Men men).

    Og da spurte søstera mi, (Pia Charlotte Ribsskog da), om hvorfor jeg kalte henne for ‘Charlotte’ også.

    Men hu heter jo Pia Charlotte.

    Så det var vel kanskje ikke så rart at jeg brukte det navnet og.

    Selv om jeg vanligvis sa Pia.

    Men men.

    Men, Karl den Store, som jeg og søstera og broren min, er direkte etter.

    Han blir jo også kalt for ‘Charlemagne’, i Frankrike og i England og USA vel.

    Og da er vel ‘Charlotte’, etter ‘Charlemagne’, tenker jeg nå.

    Men men.

    Og jeg er vel oppkalt etter den danske kongen Erik V Glipping, tror jeg.

    (Selv om Glipping ikke var så fint.

    Fordi den danske kronen ble devaluert, og myntene fikk fjernet en bit fra seg.

    Derav ‘glipping’, siden han devaluerte de danske myntene, sånn at de fikk en ‘glipp’ i seg.

    Men men).

    Axel, (halvbroren vår), han heter jo Axel Nicolay.

    Så han er kanskje oppkalt etter noen av de fyrstene av Novgorod, eller lignende, som vi også er direkte etter.

    Hvem vet.

    Det var bare noe jeg tenkte på nå.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så da sprutet dragen ild, kan man kanskje si da, om søstera mi, da jeg kalte henne for ‘Pia Charlotte’.

    Så søstera mi er ikke noen vanlig dame, vil jeg si.

    Hun er nok mer som en mann, eller en drage, vil jeg si.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Han var visst uekte-født, han tippoldefaren min, Ole Sandersen, i 1837. Mora var visst fra Eggedal, og bodde på Rødtangen, ytterst på Hurumlandet

    uekte

    http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?urnread_imagesize=full&info=ingen&hode=nei&show=120&uid=234735&js=j

    PS.

    Jeg leste om Eggedal, på Wikipedia, og det var visst en bygd, som maleren Kittelsen ‘oppdaget’.

    Og det kan stemme med det som faren min sa, på telefonen ifjor, at i det huset som jeg og søstra mi arva ca. 1/9 hver av, på Bergstø, i Holmsbu, på Hurumlandet, så er det mange malerier av Kittelsen.

    Så han kommer ikke bare med røverhistorier ihvertfall, faren min.

    Selv om det nok er noe rart som foregår.

    Men men.

    Vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    Kunst og kultur i Eggedal [rediger]

    Kunstnerene Christian Skredsvig og Theodor Kittelsen “fant” denne bygda og bosatte seg her for over 100 år siden. Begge disse kunstnerhjemmene er åpne for besøk i sommerhalvåret. Eggedal Mølle, en gammel nyrestaurert bydemølle, kan du se i drift lørdager og søndager om sommeren.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Eggedal

    PS 3.

    Noe som er rart her, er at farfaren min, og brødrene hans, valgte forskjellige etternavn.

    Noen het Bergstø.

    Farfaren min het Olsen.

    Og han siste broren til farfaren min, han mener jeg heter Idar Sandersen.

    Så sånn er det, hvis jeg husker riktig.

    Så sånn er nok det.

    Så det er mye rart.

    Men men.

    PS 4.

    Klokkeren uti Hurum der, har også skrivi bok.

    Jeg klarer ikke å tyde hva han skriver heller, når det gjelder navnet til faren til han tippoldefaren min.

    Men mora het visst Gunild Olsdatter i Rødtangen fra Eggedal, vil jeg si.

    Her er mer om dette:

    Gunild Olsdatter

    http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?urnread_imagesize=gigant&info=ingen&hode=nei&show=143&uid=236404&js=j

  • Jeg sendte en ny e-post til Annika Horten







    Google Mail – Og forresten/Fwd: Hei igjen Annika,







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Og forresten/Fwd: Hei igjen Annika,





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Nov 16, 2009 at 1:10 PM





    To:

    Annika.Horten@d-ikt.no



    Hei,

    bare en ting jeg glemte.
    Det var at da Frode Kølner og en kamerat av han, fra Larvik, skulle på 18-års dagen min, i 1988.
    Så ville søstra mi og han Frode, så gjerne, at Kølner skulle få vannsenga mi, den natta, bursdagsnatta mi.

    Og var det noe jeg ikke ville, så var det å gi bort vannsenga mi, (eller faren min sin), for den var jeg glad i.
    Jeg hadde planer om å innlosjere Frode Kølner og de, på mitt gamle rom, (Gry og Hege Stenberg sitt gamle rom, da de bodde i Leirfaret).

    Men søstra mi og Kølner dro meg med til Sandvika, (noe jeg ikke ville, og jeg ble helt svimmel for de tulla så mye med meg, at jeg glemte å kjøpe øl til og med, så derfor ble det ikke noe fest, og Kølner og dem dro tilbake til Larvik, uten å åpne Jegermeister-flaska si.

    Og søstra mi dro meg med på Rødtangen, og vi møtte deg og typen din, og du sa du ville på fest hos meg, og klagde fordi jeg ikke hadde 18-års fest likevel).
    På Rødtangen, så møtte vi klassevenninna di Turid Sand, som var på fylla.

    Hu fortalte oss at hu hadde latt en Oslo-kar fingre henne, og han var nå for å hente kondomer.
    Søstra mi sa at jeg ikke måtte si det til noen.
    (Men det var vel strengt tatt mellom meg og Sand).

    Søstra mi var så sjefete, og gikk alt for nærme på meg, på bursdagen min.
    Så hun, (som var lillesøstra mi), skulle liksom bestemme at Kølner fikk vannsenga, enda det var min leilighet, min kamerat, mitt rom, min vannseng og min 18 års dag.

    Så da måtte jeg bare finne på noe, på Sandvika der, så sa jeg til søstra mi og Kølner, at der skal jeg ha Annika og Anne Uglum, (i vannsenga), så jeg må ha vannsenga selv.
    (Jeg var så svimmel fordi søstra mi og Kølner overstyrte meg så mye, så jeg bare så noe, jeg var ikke helt meg selv, så jeg beklager det, at jeg sa noe galt da, men de Larvik-folka kødda så mye med meg, så jeg ble helt svimmel, og bare sa noe som falt meg inn).

    Så sånn var det det foregikk, hvis søstra mi har fortalt deg om du.
    Du hadde jo type og det hadde sikkert Anne Uglum og, så det var ikke akkurat noe seriøst, det var bare noe tull jeg fant på, for jeg ville beholde vannsenga mi, på bursdagen min.

    Så da ble jeg deppa, seinere, når Kølner, som liksom skulle være bestekameraten min, fra Larvik, tok med Jagermaister flaska si, fra fryseren til Haldis, på rommet mitt, og forsvant tilbake til Larvik, med kamerat.

    Så sånn var det.
    Så derfor ble jeg med søstra mi til Rødtangen, for jeg var litt nedfor, for jeg hadde mista han som jeg trodde var den gamle bestekameraten min.
    (Men han var visst mer som Pia's kamerat).

    Så sånn var det.
    Så derfor ble det ikke noe av den annonserte 18-års festen min, beklager det!
    Du sier jeg skal spørre min egen familie, men søstra mi vil ikke være venn med meg på Facebook, så hu stoler jeg ikke på.

    Faren min og onkel Håkon og onkel Runar, har kutta meg ut.
    Og Christell vil ikke prate om gamle dager, og jeg har kutta ut søstra mi, og faren min, (for han kødderingte på mobilen min hele tida), og halvbroren min i Oslo, Axel.

    Så jeg kutta ut Christell og, for det ble litt dumt, å ha noe med henne å gjøre da, siden hun kjenner jo søstra mi og faren min bedre enn meg.
    Så jeg har kutta ut eller blitt kutta ut, av min familie.

    Så derfor er det jeg må kontakte alle andre om det jeg prøver å finne ut av, for jeg har hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.
    Så jeg prøver å skjønne hva det betyr, og har derfor flyttet til England.

    Sånn, nå har jeg fått forklart ferdig, så nå skal jeg ikke skrive mer.
    Beklager alle e-postene!
    Mvh.

    Erik Ribsskog


    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/11/16
    Subject: Re: Hei igjen Annika,

    To: Annika Horten <Annika.Horten@d-ikt.no>

    Hei,

    nei, jeg skal ikke sende noe mer e-post til deg.
    Du får slutte å skrive 'med vennlig hilsen' da vet du, hvis du ikke vil ha e-post.

    Du husker vel ikke at Christell tok med deg, for å banke på alle vinduene og dørene, i leiligheten min i Leirfaret heller, da jeg skulle kopiere en videofilm, for noen i Havnehagen, og Christell sa jeg fikk låne videoen deres.

    Og hva med den gangen du og Anne Uglum, gikk toppløse ned hele Havnehagen sammen med Espen Melheim?
    Og søstra mi og Christell hadde dratt meg med på stranda, mellom Teskjekjærringa og Sand, for å sole oss, (der hvor ingen soler seg vanligvis), og du og Anne Uglum og Espen Melheim, skulle tilfeldigvis, eller 'tilfeldigvis', windsurfe der, to og Anne toppløse.

    Hva var det om egentlig?
    Jeg skal slutte å kontakte deg, men grunnen til at jeg kontaktet deg på denne e-post adressen var fordi firmaet du jobber i tulla med e-posten jeg sendte til Svelvik kommune.

    Kanskje du skulle ha forsatt å jobbe på Hennes og Mauritz i gågata i Drammen istedet?
    Hei og hopp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog


    2009/11/16 Annika Horten <Annika.Horten@d-ikt.no>

    Jeg kan ikke huske at noen andre enn Røkås har bodd der. Du må spørre din egen familie. Det hadde vært fint om du sluttet å sende epost til meg. Dette er min jobbe adresse og jeg bruker ikke denne til privat.
    
    Med vennlig hilsen Annika Horten D-ikt
    --- opprinnelig melding ---
    Fra: "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>
    Emne: Hei igjen Annika,
    Dato: 15. november 2009
    Klokkeslett: 12:35:52

    beklager at jeg skriver så mange e-poster.

    Men jeg har tenkt en stund på nå, om jeg var fra Berger eller Larvik.

    Så mener jeg å huske, fra 80-tallet, at du sa en gang, da jeg møtte deg og Christell, at mora di huska meg og søstra mi, fra da vi bodde på Toppen der, der hvor Røkås-famlien vel flytta til, mener jeg, i Toppen 4.

    Stemmer det, dere var vel naboene våre da, eller?

    Stemmer det?

    Bare noe jeg kom på, beklager at jeg sender mange e-poster!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






    PS.

    Og jeg har allerede fått kjeft og tyn, av søstra mi, fordi jeg var innbilsk, og trodde at jeg hadde sjangs på Annika og Anne Uglum, som begge gikk i klassen til søstra mi og Christell.

    Søstra mi forklarte meg veldig klart, og smilte og lo av meg, mens hu dreit meg ut, og sa, ‘å ja, har du liksom sjangs på de’, og smilte på en ekkel og stygg måte da.

    Så det har jeg fått kjeft for allerede det her, at jeg sa det at Annika og Anne Uglum skulle ligge sammen med meg, i vannsenga mi, i et forsøk på å slippe å gi bort vannsenga mi til de to kameratene fra Larvik, som jeg hadde vært dum nok til å invitere på 18-årsdagen min, og som absolutt ville ha senga mi for natta.

    Og søstra mi støtta de Larvik-folka.

    Så det var akkurat som om at det var tre Larvik-folk der, søstra mi og Frode Kølner og kameraten til Kølner.

    Mens jeg var den eneste fra Berger der da.

    Og de bare tulla med meg, og dro meg med på Sandvika, som ikke var min strand der, i det hele tatt.

    Jeg hadde lyst til å kjøpe øl og pizza og snacks i butikken, og dratt bort på Bergeråsen, og begynne å gjøre klar til festen, (for en del folk visste at jeg skulle ha fest).

    Så jeg hadde ikke lyst til å dra til Sandvika, i det hele tatt.

    Jeg følte meg ikke hjemme der, i det hele tatt.

    Med Sandvika, så mener jeg en strand, som ligger akkurat over grensa til Sande vel, fra Berger, hvis jeg ikke tar feil.

    (Og ikke Sandvika, tettstedet/byen, i Bærum, i Akershus, like ved Oslo. Det er et helt annet sted, selv om det heter det samme).

    Så sånn er det.

    Mer da.

    Jo, hvis jeg skulle ha vist den gamle bestekameraten min, fra Larvik, Frode Kølner, mitt sted, på Berger/Sand, da ville jeg ha vist han Krok på Sand, eller der båten til Haldis lå, nedafor Teskjekjærringa på Sand, eller Ulvika, ved Bergeråsen.

    Men _ikke_ Sandvika.

    Det var ikke mitt sted, i det hele tatt.

    Det var vel heller Christell sitt sted, og de liksom ‘kule’ ungdommene, fra Bergeråsen, vil man vel kanskje si.

    Christell likte seg godt i Sande, tror jeg nok, og pleide å dra til Sandvika, (som lå i Sande kommune, mener jeg ihvertfall), og til Fremad, som var et ‘lokale’/samfunnshus, i Selvik, i Sande kommune.

    Så Christell var nesten mer enn Sande-jente, enn en Berger-jente, de siste årene hun bodde på Bergeråsen, kan man vel si.

    Mens jeg var en ganske rolig Berger-kar da.

    Hvis jeg dreiv og sjekka jenter, så gjorde jeg det mest i Brighton, hvor jeg vel egentlig var på 18-års dagen min.

    Men kanskje jeg feira festen når jeg kom hjem fra Brighton?

    Ja, sånn tror jeg det var.

    Noe sånt.

    Hm.

    Det her husker jeg ikke helt, men det var kanskje sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra 18-års dagen min. (In Norwegian)

    Jeg skrev jo på bloggen igår, fra 18-års dagen min, på Berger, i 1988, var det da.

    Jeg kjente jo folk ganske mange steder, så jeg hadde bedt en del folk da.

    For jeg syntes jeg måtte ha fest, når jeg fylte 18 år.

    Så jeg ba som sagt Frode Kølner, fra Larvik, siden jeg har bodd mange år i Larvik.

    Og han hadde med en kamerat.

    Så ba jeg han tremenningen min, fra Lørenskog, som ofte var på Berger, for de hadde sommerhus der.

    Han Øystein Andersen, som er adoptert fra Korea vel.

    Jeg pleide å ta kjøretimer i Drammen.

    Og jeg var en del i Drammen, siden faren min og Haldis hadde vannsengbutikk der.

    Og søstra mi, Pia, hun dro meg med på diskotek i Drammen, en gang eller to.

    Og hun var mye i Drammen, så jeg kjente noen Drammensfolk og, selv om det her var før jeg begynte på skole i Drammen og før jeg begynte å jobbe i Drammen.

    Det var sånn tivoli i Drammen, som var ganske artig, for man kunne spille OutRun-bilspill og man kunne skyte med luftgevær.

    Så da ble jeg kjent med en som het Roger, fra Fjell, som også var på det tivoliet og skøyt med luftgevær da.

    Så vant vi premier, som vi ga til noen damer.

    Eller jenter heter det vel, dem var vel tenåringer dem og da, selv om dem vel var et år eller to yngre enn oss.

    Men men.

    Men jeg var litt sjenert ovenfor jenter, da jeg var i den 17-18 års alderen vel, så jeg prata ikke med hu jenta, selv om ikke stakk av akkurat, da hun fikk den premien.

    Noe blomst, eller noe, muligens.

    Som man vant på skytebanen.

    Noe sånt.

    Så jeg hadde vel fortalt han Roger-karen og, at jeg hadde fest, eller hvordan han hadde fått vite det.

    Men Frode og søstra mi, de kødda med meg, og dro meg med bort på Sandvika, og der, så la de press på meg, for at jeg skulle la Frode låne vannsenga mi.

    Det gadd ikke jeg.

    Men jeg ble jo helt svimmel, må jeg si.

    Når søstra mi og Frode begynte å kødde med meg.

    Jeg var ikke vant til at folk hersja med meg sånn.

    Så jeg ble helt svimmel, må jeg si, jeg hadde ikke venta at søstra mi skulle kuppe det besøket fra kameraten min i Larvik, Frode.

    Hm.

    Så jeg ble helt svimmel, av å plutselig være på Sandvika, enda jeg ikke ville være der.

    Så jeg glemte å kjøpe øl og alt mulig.

    Jeg var jo ikke vant til å ha fest da.

    Annet enn at jeg og søstra mi og Espen Melheim pleide å drikke hos meg på nyttåraftenene, et par år.

    Så sånn var det.

    Frode og dem hadde med Jägermeister, som dem la i frysern til Haldis, som hu hadde fått satt på det gamle rommet mitt.

    Og Øystein Andersen fra Lørenskog hang rundt der.

    Men jeg var vel ikke helt fornøyd, etter å ha blitt tulla med, av søstra mi og Frode.

    Og jeg ga ikke han Frode lov til å ligge i vannsenga mi.

    Så dem dro hjem til Larvik, han Frode og han kameraten hans.

    Øystein sa at Jägermeister var hostesaft osv., da Frode spurte Øystein om han like Jäger.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, søstra mi hadde jo spredd det, at jeg skulle ha fest.

    Så Geir Arne og Ditlev og Odd-Arne, tror jeg det var, dukka jo opp.

    Hvis ikke det var Jan.

    Men det var ikke noe kul stemning.

    Jeg hadde jo ikke noe drikkevarer og sånn heller.

    Jeg var ikke helt med, jeg var ikke meg selv, fordi søstra mi og Frode tulla så mye med meg.

    Så dro Geir Arne og Ditlev og dem, for dem kjeda seg.

    Så dukka søstra mi opp, og dro meg med til Rødtangen, tror jeg, med noen folk i en båt.

    Der dukka hun Turid Sand opp.

    Litt full.

    Og snakka om, til søstra mi, om at hun hadde latt en gutt fingre seg osv.

    Og sa til søstra mi, at hun også burde prøve å ha litt sex.

    Søstra mi, var skikkelig kald, og hadde kontrollen, og var ‘laid back’ da, selv om hun Turid Sand fortalte om sexeventyrene sine da.

    Så sa søstra mi til meg, på en sånn nesten ned-talende måte, at nå måtte ikke jeg drive å si det her rundt.

    Det med hun Turid Sand.

    Jeg pleide ikke å spre sånt, så det var ikke noen grunn for søstra mi, til å prate til meg, på den nedlatende måten.

    Så hun var skikkelig hurpe på Rødtangen og, må jeg si.

    (Som hun var tidligere på dagen, på Sandvika).

    Så dro vi til Berger igjen.

    Og da traff vi Annika og en kar hun var sammen med, som jeg egentlig ikke kjente.

    Og var Annika litt sur, for dem hadde tenkt seg på fest til meg, sa hu.

    For sånne rykter sprer seg fort på steder som Bergeråsen, at jeg skulle ha fest.

    Men da var vi på vei til Rødtangen da vel.

    Så dro jeg hjem igjen.

    Og prata med Øystein igjen vel.

    Han dukka vel opp kanskje.

    Og det var ikke ferdig med ting som skjedde enda.

    Nei da.

    Da hadde jeg jo sagt til Annika at det ikke skulle være fest likevel.

    Frode og dem hadde dratt tilbake til Larvik.

    Og søstra mi dro meg med til Rødtangen.

    Så dukke det opp en bil med folk fra Drammen.

    Han Roger, fra Fjell, og en gjeng han kjente.

    Jeg bare sa at det ikke var fest, så måtte dem dra tilbake til Drammen igjen.

    Det ble så tullete hele opplegget.

    Jeg mener, når jeg tenker tilbake på det nå, at søstra mi saboterte hele festen, og ødela 18-års dagen min, ved å dra med meg til Sandvika og Rødtangen, og overalt, så jeg ble helt svimmel og fikk ikke ordna med å kjøpe øl engang.

    Fy fillern.

    Så hele bilen fra Drammen, måtte dra tilbake til Drammen.

    Det var bare meg og Øystein der, og vi bare chilla, vi drakk ikke, så det ville bare vært dumt å hatt fest.

    Men det var det en kar i Drammen, som mobba meg for, et år eller to seinere vel.

    Om jeg var han som fikk en hel bil med folk på døra, til fest, og heiv dem ut, før dem fikk komme inn på festen.

    Ja, det var meg.

    Så det her var kjent i Drammen.

    Så sånn er det, med kamerater og søstre, som skal begynne å dra en til Sandvika og Rødtangen, og stjele senga ens, og hive Jägermeister i frysern.

    Og ingen blir med å kjøpe øl, og sitte og prate og høre på musikk og ha det hyggelig.

    Neida, alle skulle bare drive med tull og kødding.

    Mer da.

    Jo ut på natta, så dukka en som het Arve opp, som var et år yngre enn meg, og for det meste ble kalt ‘Bergen’, for han var fra Bergen, og prata Bergensdialekt.

    Så sånn var det.

    Og han hadde med en hel bøling, som begynte å lage all maten, i frysern.

    Frysern på kjøkkenet denne gangen.

    Noe mat som sikkert Haldis hadde kjøpt, eller noe.

    De bare gikk rett inn i huset de.

    Og jeg husker ikke hva de andre folk heter nå.

    Jeg viste vel knapt navna dems da.

    Det var sånne som bare ødela fester og sånn.

    De bare gikk rett inn i huset.

    Inn på kjøkkenet.

    Og begynte å lage all maten i frysern.

    Ledet av han Bergen da, hvis jeg husker riktig.

    Søstra mi var ikke der da, men det var nok hu som hadde spredd det.

    Så sånn var det.

    Så møkka dem til alle tallerkenene, og bestikk osv.

    Og så gikk dem igjen, når dem hadde spist opp all maten.

    Så sånn var det.

    Det var litt surrealistisk, omtrent.

    Men dem nekta å gå ut, når jeg sa at dem ikke fikk lov å komme inn der.

    Så sånn var det.

    Og dem var 5-6 stykker vel, så det var ikke så mye jeg kunne gjøre.

    Men jeg likte ikke å vaske opp.

    Og jeg spiste for det meste pizza selv.

    Så all oppvasken, som var ganske grisete, siden de hadde steika noe gamle, frosne karbonader og sånn.

    All oppvasken, den ble bare liggende der.

    I noen uker.

    Så dukka faren min opp, på en sjelden inspeksjon i leiligheten, eller hva man skal kalle det.

    Siden det var han som eide leiligheten.

    Så sa han, om at jeg ikke kunne vaske opp litt på kjøkkenet osv., for det så helt jævlig ut der.

    Det her var kanskje 2-3 uker etter festen.

    Noe sånt.

    Hvis det ikke var 3-4 uker etter.

    Så sa jeg at det var ikke min oppvask.

    Men det var Bergen og en annen sin oppvask da.

    Som jeg ikke husker hva heter da.

    Men faren min, han er jo fra Berger, så han kjenner masse folk osv. der.

    Så da tror jeg det var sånn, at dem måtte dukke opp i leiligheten, en gang jeg var på jobb eller skole i Drammen, og vaske opp den oppvasken, en måned seinere, eller noe.

    Jeg skal ikke si at det var dem, men jeg lurer på om faren min fikk dem til å vaske opp igjen da, eller hvordan han ordna det.

    Noe var det.

    Så sånn var det her.

    Så igjen et spørsmålstegn ved den her lure-aktig oppførselen til søstra mi, med å dra meg med til Sandvika, mot min vilje omtrent.

    Og med å lokke meg med til Rødtangen.

    Var det her med hun Turid Sand, noe tull, for å dekke over det med at Frode skulle låne vannsenga, og dro tilbake til Larvik, når han ikke fikk lov til det?

    Ikke vet jeg hva det her var.

    Men mye rart var det, må jeg si.

    Og søstra mi var uhøflig i tonen, til meg.

    Hun sa det på en uhøflig og nedlatende måte, til meg, at jeg ikke måtte si det Turid Sand sa, om at hun hadde tulla litt med å la en gutt fingre seg, på Rødtangen, og at hun anbefalte søstra mi å prøve det.

    Men han gutten hadde gått for å hente kondom, sa hun Turid Sand, som da var 16 år vel.

    Søstra mi gikk i samme klassen.

    Men søstra mi var et år eldre enn de andre nesten, så hun var nok 17.

    Eller 16 og et halvt, var hun nok.

    Men men.

    For søstra mi var født i 1971, men hun gikk i 1972-klassen, siden hun var født helt på slutten av 1971, og hun begynte i første klasse, i 1978/79.

    Men da ble hun sendt hjem første uka, og begynte da i første klasse igjen, i 1979/80, på nytt altså, på Torstrand skole i Larvik.

    Forstå det den som kan.

    Men søstra mi var kanskje litt dum for alderen da, det er mulig.

    Hva vet jeg.

    Noe var det nok.

    Men men.

    Så her var det nok noe lurings, fra søstra mi.

    Så hun ødela festen min på 18-års dagen, vil jeg si, og det var ikke noe hyggelig fest, som jeg hadde tenkt at det skulle være.

    Så det var litt kjedelig.

    Men sånn var det, så får jeg håpe at jeg ikke blanda fester og sånn her.

    Det høres kanskje litt rart ut at jeg var på Rødtangen på samme dagen som alt det andre skjedde, men jeg mener det var sånn.

    Søstra mi visste om noen som kunne kjøre oss over fjorden osv. vel, som jeg ikke kjente.

    Men men, sånn er det.

    Man kan ikke skjønne alt.

    Så sånn er det.

  • Flashback til sommeren 1988. (In Norwegian).

    Nå hadde jeg den forrige posten jeg skrev, i bakhodet.

    Så fikk jeg flashback, til sommeren 1988, tror jeg det var.

    Da hadde Christell, stesøstra mi, eller dattra til Haldis, og søstra mi, Pia.

    De her bodde jo i huset til Haldis, så om de var søstrene mine, eller ikke, det er ikke så lett å avgjøre.

    Eller, søstra mi, må vel sies å være søstra mi, siden vi bodde hos muttern begge to, på 70-tallet, og også siden vi hadde samme foreldre.

    Men Christell, hun var det litt vanskeligere med.

    For vi hadde ikke bodd i samme hus, annet enn på noen ferier, kanskje hvert annet år, eller noe sånt.

    Så om hun var en jente jeg kjente på Bergeråsen, eller om hun var stesøstra mi, det er ikke så lett å si.

    Vi ble jo enige, etter Jugoslavia-ferien, som vi og brødrene til fattern sine familier, og Stenberg-familien dro på, i 1980, at vi skulle være som søsken da.

    Før det, så kjente vi vel ikke hverandre så veldig bra, men vi ble vel litt bedre kjent på den ferien, selv om det vel skjedde mye forskjellig der og.

    Og da skulle vi være som søsken da, så skulle jeg få halvparten av singel-platene, som Haldis hadde funnet på loftet.

    Og det ble vi enige om da, at da var vi som søsken.

    Men, neste gang jeg kom ned til Haldis der, så fikk jeg ikke lov å få de singlene likevel, av faren til Christell sin familie.

    Og jeg møtte aldri noen fra faren til Christell sin familie, såvidt jeg kan huske.

    Så Christell var vel en mellomting av stesøster, og en jente som bodde på samme stedet som jeg bodde.

    Noe sånt.

    Så det ble ofte litt problematisk, siden hun var liksom ikke hverken fugl eller fisk.

    Og hun var veldig pen og.

    Så hvordan jeg skulle oppføre meg mot henne, det var litt kinking.

    Men men.

    Sommeren 1988, så dro søstra mi, og Christell, meg med, på badestranda, på Sand der.

    Nesten borte ved sommerhuset, til tremenningen min Øystein, fra Lørenskog, og huset til teskjekjærringa.

    Så ligger vi der og slapper av på stranda, og prøver å få litt sol.

    Jeg vet ikke hvorfor dem skulle ha meg med dit.

    Christell pleide vel å dra på Sandvika, som var en bedre og mye mer populær strand, i retning Sande.

    Men men.

    Så dukka pluteslig Espen Melheim, Annika Horten og Anne Uglum opp.

    Dette her kan også ha vært sommeren 1989.

    Jeg tror det antagelig var sommeren 1989, for jeg kan ikke huske, at jeg så Espen etter det her.

    For jeg flytta jo til Oslo, for å studere, høsten 1989.

    Og Espen bærte på et windsurfer-brett, og Annika og Anne, de gikk i bare bikinitrusa.

    Så de hadde vel gått gjennom hele Havnehagen, i bare bikinitrusa.

    Det tror jeg ikke hadde skjedd nå for tida.

    Og det var vel litt uvanlig, på den tida og, at to så pene jenter, skulle gå toppløse, gjennom hele byggefeltet.

    Men hvis det var sommeren 1989, så var vel Annika og Anne og Christell, de var vel sånn 17 år.

    Det var i hvertfall året de fyllte 17.

    Søstra mi, fyllte 18 seinere det året.

    Og jeg og Espen, fyllte 19 det året.

    Og Espen var vel den eneste kameraten min, på Bergeråsen.

    Og det var litt kjedelig å bare ligge i sola.

    Og jeg kjente jo såvidt både Annika og Anne fra før.

    De gikk i klassen til Pia og Christell, på Berger skole og Svelvik Ungdomsskole osv.

    Så jeg kjeda meg litt sammen med Christell og Pia.

    Christell så litt bleik ut, mener jeg å huske.

    Og Pia og Christell hadde vel på seg bikiner, vil jeg tro.

    Så jeg gikk jo bort til Espen og dem, når dem dukka opp.

    Jeg tenkte jeg kunne gå bort til dem, siden jeg kjente alle tre av dem, og stemningen, der jeg lå sammen med søstra mi og Christell, var ikke så bra, så jeg synes det var artig, at det dukka opp noen nye folk.

    Så fikk jeg lov å være med å teste windsurfing da.

    Espen, han hadde windsurfa så mange ganger, så han bare så på.

    Mens så bytta jeg og Anne og Annika.

    To veldig pene lyshårede jenter, må man vel si.

    De to og Christell, vil jeg si var de peneste jentene på Bergeråsen.

    Og Aina da, som bodde ovenfor huset jeg hadde, i Leirfaret, hun var også veldig pen.

    Men men.

    Men da bytta jeg og Annika og Anne, på å ha på seg en våtdrakt da, og prøve windsurfing.

    Så det var en ganske heftig opplevelse, må man vel si, for de jentene er jo veldig pene, og det var artig å teste windsurfing også, og prøve å holde balansen da.

    Så stakk Espen og Anne og Annika, omtrent like fort som de dukket opp.

    Så gikk jeg tilbake til Pia og Christell da.

    Så spurte Christell om jeg likte de, Anne og Annika da.

    Jeg kunne jo nesten ikke si at jeg ikke likte de, for de var jo veldig pene, og fine jenter.

    Greit at de var to år yngre enn meg, men jeg var jo ikke i puberteten, før jeg var 17 år, så jentene på min alder, mange av dem, dem syntes nok at jeg så alt for ung ut.

    Og de Annika og Anne, de var ganske greie og omgjengelige og vel.

    De var ikke sånn som Linda Moen for eksempel, i klassen, at hun lo meg i trynet hver gang hun så meg, omtrent.

    Nei, de Annika og Anne, og også andre av jentene i klassen til Christell, som Turid Sand, og også hun Anette, borte på Høyen vel.

    De var ofte høflige og hyggelige og sånn.

    Jeg husker noe greier fra Turid Sand, hun ble vel litt gira i fylla.

    Jeg husker, på Rødtangen, sommeren 1988, var det vel.

    Så fortalte hun søstra mi, mens jeg satt ved siden av.

    At hun hadde blitt fingra av en gutt der.

    Som ikke var fra Rødtangen.

    Og ikke fra Berger heller.

    Og gutten gikk for å hente kondom.

    Men da stakk hun.

    Hun Turid sa til Pia, at hun burde prøve å ha litt sex hun og, for det var å anbefale da, sa hun til Pia.

    Eller framkom det, av det hun Turid sa.

    Pia var ikke sjokka av det her, hun var tilbakelent.

    Jeg lurer på om det her var på 18 årsdagen min, 25. juli 1988.

    Noe sånt.

    Pia, hun beholdt kontrollen, og sa noen setninger tilbake.

    Og sa til meg, at nå skal ikke du si det her til andre osv.

    På en litt nedlatende måte vel.

    Jeg svarte ikke noe, for jeg ville ikke bli uvenner med søstra mi.

    For jeg var litt nedfor, etter å ha bodd alle årene aleine, i Hellinga, og i Leirfaret.

    Så jeg fant meg i ganske mye, fra søstra mi, vil jeg nok si, på den her tida.

    Men jeg hadde også sett at søstra mi, hadde lapper, i en eske på rommet sitt, hvor Christell hadde skrevet, før de dro til Bournemouth, sommeren 1988.

    At skal vi drikke oss fulle, og knulle gutter, i England.

    Eller, det blir kult i england, å drikke oss fulle, og knulle gutter.

    Noe sånt.

    Og den lappen tok søstra mi vare på.

    Jeg vet ikke om det var noe utpressing.

    Og skoleåret 88/89.

    Altså året etter, at jeg hørte, at Turid Sand, fortalte om, at hun ble fingra av en gutt, på Rødtangen.

    Da hørte jeg, i leiligheten til Jan, på Gulskogen.

    At Christell, sa til Tom Bråten, tror jeg det var, at han hadde vært slem, og utnytta vel, hun Turid Sand.

    Tom Bråten hadde fått Turid Sand, da de var i Holmestrand, på diskotek osv. der, til å fingre seg, i bilen, mens han så på, eller noe.

    Noe sånt.

    Dette var vel også i 1988, så både Christell og Turid Sand, var vel 16 år, det året.

    Alikevel, så kom de inn på Marylin, i Holmestrand, med 18-års grense.

    Eller hva det stedet het.

    Madonna kanskje.

    Noe sånt.

    Christell og Pia dro også meg med dit, til Holmestrand, og det diskoteket der, et par ganger, uten at jeg husker hvorfor.

    Men men.

    Så det var mye rart.

    Men hvorfor Christell lurte på, om jeg likte de her to smellvakre damene, som var 17 år da, Anne og Annika.

    Jeg vet ikke.

    Hvorfor spurte hun om det.

    Trodde hun at jeg bare likte henne?

    Mente hun at jeg ikke burde like Anne og Annika, siden de var 17 år, og jeg var 19 år.

    At de altså var to år yngre?

    Eller var hun bare nysgjerrig.

    Ikke godt å gjette på hva som foregår i hodet hennes alltid, så det tror jeg ikke at jeg skal prøve på.

    Men jeg var på Drammensbadet, på Marienlyst, forresten, et par dager før jeg dro til Brighton på ferie, sommeren 1989.

    Og da var Christell der tilfeldigvis.

    Hun var mye i Drammen, siden broren hennes bodde der, og mora henne og fattern, hadde vannsengbutikken, i Tordenskioldsgate.

    Christell bodde vel mer eller mindre hos Jan, det året, i det gamle bedehuset, i Rødgata på Gulskogen, i Drammen.

    Eller i hvertfall i helgene osv.

    Men men.

    Men da, på Marienlyst-badet, så sprada jo Christell rundt toppløs der.

    Og da hadde hun fått enda større fordeler, enn da hun fikk en edderkopp på seg, et år eller to tidligere, på terrasen dems, utenfor huset til Haldis, da jeg og Pia og Christell var der, og Christell vrengte av seg genseren, rett foran tryne på meg.

    Men da var Christell hyggelig igjen.

    Og var ikke sjenert, for at jeg, og resten av badet, så henne toppløs osv.

    Og da var vi vel som venner omtrent.

    Jeg tror ikke hun visste at jeg skulle på Marienlyst-badet, den dagen.

    Jeg bodde jo ved fjorden, men på Sand og på Berger, så er det egentlig ikke noen kjempebra strender.

    Så derfor dro jeg inn til Drammen da.

    Også for å komme litt unna Pia og Cecilie kanskje, som også bodde hos Ågot, den sommeren, i hvertfall Pia.

    For fattern hadde solgt huset i Leirfaret da.

    Jeg trengte å få meg litt ro, før jeg dro til England.

    Så da dro jeg til Marienlyst-badet da, med bussen.

    Der var Terje Bakken, og Christell.

    Terje Bakken, var en venn av Cecilie og Pia.

    En punker, som dem kjente, som var dyktig med data, husker jeg folk sa.

    Pia og Cecilie, kjente omtrent alle ungdommene i Drammen.

    I hvertfall av de som ikke var sosser.

    Men men.

    Da ville Terje Bakken henge sammen med meg, sikkert fordi jeg traff Christell der.

    Men jeg og Christell, vi var vel ikke uvenner da tror jeg.

    Men etter det her, så så jeg vel ikke Christell, på et år eller to kanskje.

    Etter at jeg dro til Oslo for å studere.

    Eller et halvt år etter, vil jeg tro det var.

    Da jeg var på besøk hos Pia og Ågot, på Sand.

    Da hadde Christell huset fullt av noen jenter, som kjente Elin, fra Nesbygda, som gikk i klassen min, i 2. klasse på handel og kontor, på Sande VGS.

    Venninna til Lene Andersen.

    Pia sa at de jentene ville at jeg skulle gå bort til huset til Haldis, i Havnehagen.

    Jeg skjønte ikke helt poenget.

    Men Christell hadde to pene venninner der vel.

    Som jeg vel prøvde å småprate litt med da.

    De jentene og Christell.

    Men Christell hadde på seg, en sånn stretch-bukse, eller hva det heter.

    Eller joggebukse kanskje.

    En sånn bomullsbukse i hvertfall, med tynt stoff, sånn at dem nesten like gjerne kunne gått nakne omtrent.

    Men men.

    Men Christell hadde en flekk på buksa da.

    Så det syntes jeg ikke var så bra, at hun gikk med en sånn bukse, med flekk på.

    Så da spurte jeg henne hva det var, og kjefta nesten litt på henne da.

    Da ble Christell borte, en stund, og drev med et eller annet.

    Om hun skifta bukse, eller hva hun gjorde.

    Vanskelig å si.

    Men hvorfor Pia ikke skulle være med, det er også vanskelig å si.

    Hvorfor skulle Christell og to jenter jeg ikke kjente, møte meg.

    Det var ikke lett å si.

    Men det var sikkert noe.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog