Jeg husker ikke om det var før jeg dro til Brighton, denne sommeren, at jeg var hos Runar og dem, i Son.
Men jeg husker det, at jeg dro til Ågot, på Sand, etter at eksamenene var ferdige, på NHI.
Og da var også min et par år yngre fetter Ove, på Sand, husker jeg.
Han hadde blitt enda mer nedlatende/ovenpå, siden sist.
Jeg husker det, at jeg syntes det ble litt ‘svett’ å være på Sand der, sammen med Ove og Ågot.
Jeg følte meg ikke helt hjemme.
(Pia var vel kanskje i Spania igjen.
Hva vet jeg).
Så jeg dro på en handletur, inn til Oslo, mens jeg var hos Ågot da.
Enda vel hybelen min på Abildsø stod tom, tror jeg.
Noe sånt.
‘Du skal få lov til å kjøpe med en sånn kassett til meg og’, mener jeg at Ove sa.
Altså, ‘du skal få lov til’.
Det er jo en høflig måte å be noen om en tjeneste på, for å si det sånn.
Så Ove hadde blitt veldig uhøflig da, må man vel si.
Han prata også om at han hadde vært i Gøteborg, og pult med ei ballerina der.
‘Nå er det din tur til å jobbe’, hadde han visst sagt til hu svenske ballerina-dama, sa han.
Og så måtte hu ri litt da.
Noe sånt.
Ove og noen kamerater var det vel som hadde dratt til Sverige.
(Hvis ikke dette var seinere da).
Ove prata en gang om at han, vår fetter Tommy og jeg, burde dra på bilturer til Sverige og Europa, sånn som våre tre fedre, hadde gjort, (da de var såkalte raggare vel), på 60-tallet.
Men jeg var ikke helt sikker, på hva jeg syntes om Ove, (om jeg likte han, eller ikke lenger), så jeg ble ikke med han på noen sånne turer.
Jeg hadde ikke så mye med Ove å gjøre, etter at vi gikk på ungdomsskolen.
Jeg hadde jo gått på samarbeidsavtalen, i Drammen, på en dedikert handelsskole der.
Og fått mange venner/bekjente, i Drammen og også delvis i Oslo.
Men jeg veit ikke om Ove helt fikk med seg det her.
At jeg kom inn på en sånn avtale for folk med bra karakterer, og gikk på en urban videregående skole da, midt i sentrum av Drammen, osv.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Ove og jeg, vi pleide også å spille badminton, i hagen til Ågot, en eller to somre, på rundt den her tida.
Så det er mulig at vi spilte litt badminton, den her sommeren også.
Det er mulig.
Ove bodde like ved en treningsbane, i Son, hvor han løp ganske mye da.
Så jeg måtte skikkelig ta meg sammen, for å slå Ove, i badminton da, husker jeg.
Det var nok Ove og dem sitt badminton-nett.
Og det var nok Ove som ville spille badminton, hos Ågot da.
Jeg var nok mer glad i å spille fotball og for eksempel kaste frisbee.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at Øystein Andersen og jeg, kom hjem, fra Brighton.
Så fikk jeg bo hos han, på Lørenskog, i en uke eller to da.
Før jeg dro til Ågot på Sand.
Vi spilte spill som Trivial Pursuit og et musikk-spørre-spill, i kjelleren, til Øystein og dem, på Hanaborg, i Lørenskog der da.
Vi spilte vel også mye Black Jack, tror jeg.
Det er mulig at Glenn Hesler hang der en del.
Jeg mener at det var på rundt den her tida, som jeg ble kjent med Glenn Hesler, fra Skjetten, gjennom Øystein da.
Så sånn var vel antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Foreldra til Øystein var ikke hjemme husker jeg, disse ukene.
Men Øystein sin kusine Anita, bodde i nabohuset der.
Hu skulle begynne å jobbe på cruiseskip, fortalte hu meg.
Familien hennes hadde også en slags sommerbolig vel, på Sand.
Og hu hadde tidligere jobba på Robsrudjordet Burger, og spandert gode, gratis burgere, på Øystein og meg der.
Så jeg visste godt hvem hu Anita var da.
Hu spilte fotball på et lag som het Kurland, fortalte hu meg.
Kurland hadde jeg aldri hørt om før.
Så da bare holdt jeg kjeft, da hu sa det, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg trengte jo å vaske klærna mine, etter Brighton-turen da.
Og hverken Øystein eller jeg skjønte noe særlig av vaskemaskinen, til mora til Øystein.
Så jeg spurte hu Anita om hjelp da.
Og da ble alle de hvite klærna mine rosa, (husker jeg).
Så man burde ikke spørre hu der Anita, (kusina til Øystein), om hjelp til å vaske klær.
Det er nok helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sov på et rom, i kjelleren til Øystein og dem, disse dagene, husker jeg.
Øystein ville at jeg skulle lese en bok, som stod i en bokhylle, hos dem, som het ‘Tolv glass’.
Jeg syntes at det virka som en kjedelig bok, så jeg gadd ikke å lese så særlig mye i den.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Foreldra til Øystein abonnerte også på Svelvik Nytt, husker jeg.
(Ved siden av at de også abonnerte på Romerike Arbeiderblad vel.
Noe sånt).
Siden de hadde hus ute på Sand/Bergeråsen, antagelig.
Og den avisa var det sjelden jeg leste.
For det var ikke sånn at jeg abonnerte på den selv akkurat.
Men jeg pleide å lese den avisa noen ganger hos Øystein og dem da.
Når jeg fant den oppe i stua i første etasjen der da.
Hvor foreldra til Øystein vanligvis holdt til, når de var hjemme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein sitt favorittpålegg, det var forresten ost og skinke, og med majones oppå skinka igjen vel.
Noe sånt.
Noe jeg også begynte å spise en del.
Etter å ha sett Øystein spise det her da.
På 90-tallet osv.
Ellers lagde vi vel mye Pizza Grandiosa, som fryseren til mora til Øystein vanligvis var ganske full av vel.
Og vi drakk cola da, som dem vel også hadde mye av, tror jeg.
Og vi gikk turer til kiosken, ved Hanaborg togstasjon, en del ganger.
Hvis vi ikke gikk til Statoil-stasjonen, som lå like ved Lørenskog togstasjon da.
Denne bensinstasjonen tulla vi med, og kalte for ‘Statens Oljeselskap’, (noe jeg fant på da).
For jeg prøvde vel å være litt morsom jeg og da.
Siden Øystein alltid hadde så mange morsomme ord og uttrykk på alt mulig da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein pleide noen ganger å ‘hoppe over skinna’, for å rekke toget, (ved Hanaborg togstasjon der).
Det er mulig at jeg også prøvde det en gang.
Det husker jeg ikke helt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein hadde også kjøpt seg en prosjektor, på begynnelsen av 90-tallet vel.
Noe som gjorde at han hadde egen kino, på rommet sitt.
Dette var en prosjektor, som han hadde kjøpt av et konkursbo, på Triaden-senteret, som lå på Skårer, et par kilometere unna der Øystein og dem bodde da.
Så han fikk kjøpt den prosjektoren, for noen ganske få tusenlapper da.
Og var kanskje en av de første i Norge, som hadde ordentlig hjemmekino.
Det er mulig.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein hadde kallenavn på Triaden og, og kalte det senteret for ‘Tragedien’, siden det hadde gått konkurs, eller noe, da.
(Ihvertfall så hadde hotellet der gått konkurs, husker jeg).
Og Maxi, som reklamerte med å kalle seg ‘den trivelige kjempen’.
Den butikken kalte Øystein for ‘den utrivelige kjempen’ da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble også kjent med en del av Øystein sine kamerater, siden jeg var såpass ofte på besøk hos han, i Lørenskog.
(Etter at han først hadde vært mye på besøk hos meg, på Bergeråsen da, noen år før det her).
Det var folk som Are, Tom Fachenberg, (fra Lambertseter), Glenn Hesler, Anita og Tom, (som seinere ble butikksjef, på Kiwi, på St. Hanshaugen).
Så det var etterhvert nesten som at jeg var like mye fra Lørenskog/Oslo kanskje, som fra Berger.
Jeg kjente ihvertfall folk fra Lørenskog og Abildsø da.
Og folk fra Drammen, Larvik og Tønsberg også da.
Så jeg kjente folk fra en del steder, etterhvert.
Selv om de fleste av disse for det meste var bekjente da, og ikke ordentlige venner/kamerater.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den dagen, som jeg skulle dra fra Øystein, og til bestemor Ågot, på Sand.
Så gikk jeg bort til Lørenskog togstasjon, en morgen, husker jeg.
Og jeg fikk jo nesten helt sjokk, (og trodde vel kanskje at jeg fortsatt sov), da jeg kom bort dit.
For da hadde noen malt Lørenskog togstasjon, i alle regnsbuens farger, (husker jeg).
Og dette tok det en stund, før jeg skjønte noe av.
Men det var visst sånn, at barne-TV-serien Sesam Stasjon, skulle spilles inn, på Lørenskog Stasjon da.
Så derfor hadde visst noen malt den stasjonen sånn da, (fant jeg ut seinere).
Selv om jeg nesten begynte å lure på, om noen hadde lurt noe LSD, (eller noe), inn i Pizza Grandiosa-en min.
(For å fleipe litt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom til Drammen, så møtte jeg Roger fra Fjell, tilfeldigvis, på Bragernes der.
Roger og noen kamerater, satt på en sånn båt/lekter vel, som lå i Drammenselva, like ved Bragernes Torg der.
Og jeg ble bedt om å ta en øl eller to da, sammen med Roger fra Fjell og en eller to av kameratene hans da.
Og han Roger fra Fjell, han skulle ha fest den dagen, sa han.
Så han ba meg med på fest, oppe på Fjell da.
Jeg hadde vel ikke sagt noen dag, til Ågot, for når jeg skulle reise dit.
Jeg tror at jeg nesten fikk lov til å komme og gå, som jeg ville, hos Ågot.
(Det var vel ikke langt unna, ihvertfall, tror jeg).
Så jeg bare heiv meg med på den festen da.
Og Roger dro meg med i en butikk, på Fjell, for å kjøpe øl, husker jeg.
Og så festa vi om kvelden da.
Roger bodde høyt oppe, i en blokk, på Fjell.
Og han hadde ei dame, i en leilighet, i en etasje under, eller noe.
Og jeg skulle kanskje hevde meg litt, siden jeg bodde i Oslo og hadde vært på ferie i Brighton, osv.
Så jeg lurer på om han Roger ble litt sur på meg, siden jeg liksom skulle hevde meg da.
Kanskje siden jeg var vant til å tenke på at jeg selv var bra da, etter å ha gått på den samarbeidsavtalen, i Drammen, året før, og siden jeg hadde vært en av de flinkeste studentene, på NHI, i Oslo, osv.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Dama til Roger, hu ville høre på the Kids.
Og det syntes også jeg, at hørtes kult ut, å høre på, etter at jeg hadde blitt litt brisen da.
Men han Roger, han tok bare den kassetten, og heiv ut fra ‘ørtende’-etasje, fra balkongen sin, hvor vi satt og drakk da.
Av en eller annen grunn.
(Sånn at den kassetten knuste mot asfalten, på en gangvei, (eller noe), nedenfor vinduet da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hu dama til han Roger, hu hadde også problem med telefonen sin, (eller noe).
Og jeg hadde jo hatt elektronikk, som hobby, da jeg bodde på Bergeråsen.
Så det var kanskje derfor jeg liksom ville hjelpe, og sånn, da.
Men da ble kanskje han Roger sur på meg, siden det her var dama hans da.
Så ville han liksom være den som skulle hjelpe da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med på festen så var det også en kar, som jeg kjente igjen, fra Gjerdes Videregående, (hvor jeg hadde gått, året før).
Og det var en kar, med lyst hår, og sleik, og som var liksom litt sånn ‘lang’ i trynet da.
(Han så litt russisk ut kanskje?
Hva vet jeg).
Han prata om det, på den festen, husker jeg.
At det var nok, at han bare viste trynet sitt, til noen rånere, (eller noe).
Også ville dem prøve å banke han opp da.
Men hvorfor folk ville banke han opp, bare fordi han viste trynet sitt.
Det veit jeg ikke.
Men han mente at det aldri slo feil da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg dreit meg forresten ut litt, på festen der.
For jeg sa at det var kult å drikke Aass Fatøl igjen.
(Etter å ha bodd et år i Oslo og vært på ferie i England da).
Men da ble jeg retta på gitt.
For den øl-en, som jeg hadde drikki, ombord på den lekteren, i Drammen, (sammen med de her folka), tidligere den her dagen.
Den øl-en hadde visst også vært Aass Fatøl da, ble jeg fortalt.
(Og det hadde ikke jeg tenkt på da, når jeg sa det her).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Roger sa til meg, dagen etter, eller noe, at han brukte ‘High Hair’-hårgele-produkter.
Og lurte på om jeg også gjorde det.
Jeg svarte vel ingenting, for jeg hadde ofte problemer, med å få sveisen min, sånn jeg ville ha den.
Og det varierte fælt, hvilken type hårgele, hårvoks eller hårpomade, som jeg pleide å kjøpe, inne i Oslo.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk sitte på med han Roger og faren hans, (eller noe), tror jeg.
Til ved Drammen Jernbanestasjon der vel.
Også tok jeg bussen til Ågot på Sand da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel også ei mørkhåra dame, med på den terrasse-festen, til han Roger, fra Fjell, (mener jeg).
Og det var ei som babla om at alle damer så pene ut i måneskinn, (eller noe).
(Mener jeg at det var).
Så dette her var altså en fest, som var i juli-måned, (når det var varmt da), og på en natt som det var måneskinn også da.
Så det var kanskje derfor at folk som han Roger fra Fjell, ble litt gærne, og kasta musikk-kassetter, ned fra 8.-10.-etasje, osv., på Fjell der da.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I det neste kapittelet, så tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, hvordan ferieoppholdet mitt, hos onkel Runar og dem, i Son, var, denne sommeren.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg så vel forresten aldri han Roger fra Fjell igjen, etter dette.
Og dette var forresten en kar, som jeg tilfeldigvis hadde blitt kjent med, på skytebanen, på tivoli en gang, på Strømsø.
(Som hadde prata til meg, mens jeg stod og skøyt med luftgevær der da).
Et par år før det her da.
Om min søster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde, de visste hvem han Roger fra Fjell var da.
(Husker jeg at de sa til meg en gang, uten at jeg vel hadde fortalt dem, at jeg kjente han Roger fra Fjell men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
