Stikkord: Roger (fra Sagene. Kamerat av David Hjort)
-
Min Bok 5 – Kapittel 240: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XIII
Et år eller to etter at jeg ble kjent med David Hjort.
(Tror jeg at det må ha vært).
Så dro David Hjort meg med, på en fest, på Lambertseter, (like ved t-banestasjonen der), husker jeg.
Og da ‘babla’ David Hjort om det, (husker jeg).
At han hadde lyst til å ha sex med en femten år gammel dame.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noen år etter det her igjen.
Mens David Hjort, Erik Dahl og meg, (var det vel).
(Og muligens Roger fra Sagene.
Eller Bjørn Erik fra Elkjøp Storo).
Gikk rundt i Oslo sentrum.
Mens vi leita etter et utested, (eller noe sånt), vel.
Så sa plutselig David Hjort det, (husker jeg).
At han hadde lyst til å banke opp noen.
(Altså en tilfeldig person, da.
Som dukket opp, mens vi gikk rundt der, liksom).
David Hjort spurte om han kunne ‘få lov’ til det, da.
(Kanskje han spurte meg, fordi at jeg hadde vært sjefen hans tidligere?
Hvem vet).
Men jeg svarte ‘nei’ da, (mener jeg å huske).
Og prøvde å roe det ned, vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Langhus.
(Noe jeg jo gjorde, fra våren 2003 til høsten 2004).
Så dukka Espen Karlsson sin tvillingbror Mats Karlsson opp i kassa mi, en gang som jeg avløste pause, (eller noe sånt), husker jeg.
Og Mats Karlsson, han var litt molefunken, (husker jeg).
For han klagde over det, (husker jeg), at hans tvillingbror Espen Karlsson hadde fått seg arbeidsuke-jobb, på en Lamborghini-butikk, i Oslo, (eller noe sånt).
Mens Mats Karlsson selv ikke hadde fått seg en like kul jobb, da.
(Noe sånt).
Så etter det så lurte jeg på om det var noe spesielt med Espen Karlsson, (som forresten var Anders Karlsson sin lillebror), husker jeg.
(Siden Espen Karlsson hadde klart å få seg en så kul arbeidsuke-jobb, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på Rimi Langhus, etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (husker jeg).
(Det her må vel ha vært sommeren 2004).
At Anders Karlsson sa til en eller flere av medarbeiderne, (på Rimi Langhus).
(Mens han var i kassaområdet der.
Mens jeg selv var borte ved vindfanget der vel, (eller noe sånt), av en eller annen grunn).
At: ‘ingen er både sterkere og smartere enn Erik’.
(Noe sånt).
Og uten at jeg vet hva det her skulle bety.
Men det var kanskje noe i forbindelse med jeg hadde overhørt, nemlig at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da.
(Hvem vet.
Det innbilte jeg meg ihvertfall, på den tida, som jeg overhørte den her pratinga, til Anders Karlsson, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus, forresten.
(Noe jeg jo gjorde fra våren 2001 til sommeren 2002).
Så overhørte jeg det.
At Espen Karlsson sa det.
Om meg, (virka det som for meg, ihvertfall).
At: ‘Han er alltid et steg foran de andre’.
(Noe sånt).
Og uten at jeg forstår helt hva det var, som Espen Karlsson mente, med den her ‘bablinga’ si.
(Men det er det kanskje noen andre som forstår.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 180: Mer fra festene hos mora til David Hjort, med mere
Det var også sånn, at etter at David Hjort, fikk høre, at jeg hadde prøvd hasj.
Så begynte han å røyke hasj, på fester, hjemme hos mora si, (i Langgata), på Grünerløkka.
Jeg husker spesielt en gang, da David Hjort og Linn Korneliussen.
Og også Roger fra Sagene vel.
Og også muligens Bjørn Erik fra Elkjøp Storo.
Og meg, da.
Vi satt, inne på rommet til David Hjort og Linn Korneliussen, (må det vel ha vært), og røyka hasj, da.
For da ble det sånn, at jeg liksom ble med på dette, for å være sosial liksom, da.
(For David Hjort, han kalte meg jo ting, som ‘overkonstabel Cons’, osv.
Så jeg ville vel ikke det, at de her folka, skulle tro, at jeg var en sivilpurk, (eller noe sånt), da.
For da hadde det kanskje blitt vanskelig, for meg, å fått noe særlig gjort, på jobben.
Hvis noen hadde begynt å sladre om, at jeg var noe sånt, mener jeg).
Og etter denne ‘hasj-røykings-seansen’, så husker jeg det, at Linn Korneliussen, hu klagde på meg.
For jeg hadde visst begynt å prate om, noe greier, i hasj-rus, da.
Noe om vi hadde klart å slå oss ut gjennom døra, til det her rommet, (som vel var låst), hvis et eller annet hadde hendt, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er også mulig, at jeg prøvde hasj, enda en gang, hos David Hjort og dem.
(For å være sosial, når de andre skulle røyke, da).
Men jeg tror ikke at dette kan ha vært snakk om mer enn et par ganger, at dette skjedde.
Etterhvert, så sa jeg bare til folk som David Hjort og Glenn Hesler, osv.
At jeg fikk nok rus, av alkohol og sigaretter, da.
Etter at jeg hadde funnet ut det, at hasj ikke hadde noe særlig effekt på meg, uansett.
(Sånn som jeg skjønte det selv, ihvertfall).
Så jeg skjønte ikke helt poenget, med å røykte hasj, hvis skal jeg være ærlig.
Og jeg ble lei av masinga, fra Glenn Hesler, om at jeg skulle be søstra mi Pia, om å få tak i mer hasj, for han, da.
For Glenn Hesler, han ba meg, cirka 5-6 ganger, (eller noe sånt), om å få tak i fem gram hasj, for han, (gjennom søstra mi), da.
Og dette gjorde meg lei, av hasj, da.
Og til slutt, så spurte jeg bare Glenn Hesler, om han ikke heller kunne ta kontakt med søstra mi selv, når han ønsket å kjøpe seg denne hasjen, da.
For jeg hadde funnet ut det, at det var best, å holde seg til lovlige rusmidler da, som alkohol og sigaretter.
Og at dette holdt for meg, liksom.
Og stimulanser, som sigaretter og alkohol, det var jo dessuten mye enklere å få tak, enn hasj, da.
For hvis man skulle røyke hasj, så måtte man jo ha kontakt med masse lugubre personer liksom, da.
Selv om dette var søstera mi, for det meste, (når det gjaldt meg), da.
Og jeg ble også stressa, av det å finne gjemmesteder, i leiligheten min, for å ha hasjen i, da.
Så etterhvert, så orka jeg ikke det, å stresse, med å røyke hasj, da.
For å si det sånn.
Og jeg lærte jo aldri engang å lage jointer.
Så det at jeg røyka hasj, det var bare at jeg prøve hasj, vil jeg si.
Siden jeg var nysgjerrig, på hvordan hasj var, da.
Siden noen på irc, jo hadde sagt til meg det, at hasj var mindre skadelig, enn alkohol.
Og jeg var kanskje litt lei av å bli skikkelig fyllesyk da, (som jeg noen ganger ble), på søndagene.
Og jeg hadde jo lest det, i Aftenposten, (må det vel ha vært), at det ikke lenger var straffbart, å bruke hasj, i land som Tyskland og England, var det vel.
Og det var vel noe lignende i Norge og, mener jeg å huske.
Det har jo vært protesttog, for at hasj skal være lov å bruke, i Oslo, mange ganger.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Så å bruke hasj, det ble vel ikke sett på som så alvorlig, rundt årtusenskiftet, da.
Det ble vel ikke sett på som noe særlig kult heller, tror jeg.
For hvis man skulle være kul, på den tida, så brukte man vel ecstacy, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg jo hadde som tradisjon, å ferie jul, hos søstera mi Pia, i Tromsøgata.
Fra og med jula 1996, vel.
Og til og med jula 2003, da.
(For jeg flytta jo til Sunderland, høsten 2004).
Og der, så pleide sjelden Pia sin samboer Negib, (fra Etiopia), å være, når Pia, hennes sønn Daniel og jeg, feiret jul, da.
(Dette kan vel ha vært fordi at Negib er muslim, og ikke liker julefeiring.
Hva vet jeg).
Men en gang, som jeg feira jul, hos søstera mi Pia.
Så gikk Daniel, å la seg, ganske tidlig, da.
(For han var jo var født, i 1995.
Så han var jo fortsatt bare liten negergutt, (eller hva man skal si), på den tida, som jeg bodde, i Norge, da).
Og etter at Daniel hadde lagt seg.
(Og før Negib, hadde kommet hjem, fra et besøk hos sine kamerater, eller hvor han var).
En julaften, rundt årtusenskiftet, da.
Så fant Pia fram en hasjklump, som hu lagde en joint av da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Og så røyka vi hasj da, som en slags rocka julefeiring, (må man vel si).
Og jeg pleide jo å være litt nedfor i jula, (må man vel si).
Siden det vel minte meg om oppveksten min, som jeg tilbragte mye aleine, da.
(Siden faren min bodde nede hos Haldis, mener jeg).
Så da Pia ville røyke hasj, så sa vel ikke jeg noe imot det.
Men jeg ble med på det, for å være sosial liksom, da.
Siden Pia jo har fødselsdag, på første juledag.
Og siden jeg jo, som butikksjef, hadde fri, både første og andre juledag.
Så det var ikke noe fare, for at dette skulle gå ut over jobben min uansett, liksom.
(Siden jeg jo da hadde et par fridager, å komme meg på, før jeg måtte tilbake på jobben min, som butikksjef , da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 179: Enda mer om David Hjort & Co
Festene som David Hjort arrangerte, i huset, til mora si.
(Som het Elsa Hjort, mener jeg å ha skjønt, etter å ha søkt litt, på Facebook, i dag.
Og jeg mener også å huske, at mora til David Hjort bodde i Langgata, (like ovenfor Sofienberg-parken), etter å ha sett litt, på Google Maps, i dag).
De var ganske ville, da.
Men David Hjort, han er en slags innsmigrende type da, (må man vel si).
Som vet akkurat hva han skal si, for å få deg med, på den og den festen, på lørdagskvelden, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker en fest, som David Hjort hadde, i huset til mora si, på slutten av 90-tallet, (må det vel ha vært).
Og da var David Hjort veldig kameratslig, (husker jeg).
Og han prata om et slags ludder, (ei tenåringsjente), som var på festen der, og som David Hjort mer eller mindre kontrollerte da, (virka det som, for meg, ihvertfall).
(Ei med mørkt hår, vel).
Og David Hjort, han sa det, at hu kunne jeg ‘knulle’, (eller noe sånt), da.
Og da begynte jeg jo å ro, som bare søren.
Siden jeg ikke ønsket å være i noe slags avhengighetsforhold, av David Hjort, da.
For jeg ønsket ikke å være en i hans gjeng liksom, som hadde David Hjort, som en slags gjengleder, da.
For jeg ønsket jo selvfølgelig å beholde integriteten min, både på jobb og som privatperson, da.
(For å si det sånn).
Så jeg måtte liksom finne på noe å si, da.
Så jeg nikket vel istedet mot David Hjort sin kusine, (som het Marion), og som vel også hadde brunt hår vel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og så sa jeg vel noe sånt, som at: ‘Hva med henne, da?’, (eller noe lignende).
For jeg syntes at hu Marion så finere ut, enn hu ‘ludder-jenta’, da.
Og jeg var nok antagelig ganske full og sikkert også sliten, etter mye butikksjef-jobbing.
Og jeg syntes vel ikke at det frista så mye, å pule på ei såkalt felleshore heller, sikkert.
Ei som alle de andre, i David Hjort sin omgangskrets, sikkert også hadde drivi og pult på, da.
(For å si det sånn).
Så jeg begynte jo bare å ro, i full panikk nesten, da.
For å slippe å bli avhengig av David Hjort og hora hans liksom, da.
Så derfor, så begynte jeg å liksom bable, om kusina til David Hjort, (istedet), i fylla, da.
For å slippe å ha noe med hu ‘Langgata-hora’, (eller hva man skal kalle henne), å gjøre, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette var vel antagelig like etter, at jeg hadde blitt forfremmet, til butikksjef.
(Noe jeg jo begynte å jobbe som, høsten 1998).
For David Hjort, han satt vel da hue sitt litt på skakke, (eller noe lignende), og så sa han at det var greit, at jeg istedet pulte hu kusina hans, (nemlig Marion), da.
(Noe sånt).
Men jeg tror at hu Marion fikk med seg hva som ble sagt, da.
Og jeg er ikke sikker på om hu Marion likte den her preikinga.
Og dette var jo bare som noe løst fylle-preik, for meg da, (må jeg innrømme).
Så det var aldri sånn, at jeg noen gang begynte å pule, med hverken hu Marion eller hu ‘Langgata-ludderet’, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På en annen fest, som David Hjort arrangerte, i rekkehus-leiligheten, til mora si, et par år etter den festen jeg nevnte ovenfor, vel.
Så begynte plutselig David Hjort å snakke om sex igjen, i fylla da, (husker jeg).
Og da, så fortalte David Hjort det, at han hadde hatt sex, med 9-10 damer, (eller noe sånt).
På de månedene, som han hadde vært sammen, med Linn Korneliussen, da.
Og de hadde vel vært sammen, i drøyt halvår, (eller noe sånt kanskje), på den her tida.
Så David Hjort var skuffa, over meg, da.
(Sånn som jeg skjønte det).
Siden jeg bare hadde klart å bli runka, av hu Malena fra Drammen, på de her samme månedene.
(Noe sånt).
Og David Hjort forklarte også det, at ei dame, (nemlig hu Langgata-ludderet vel, sånn som jeg skjønte det, ihvertfall), hadde han ikke knulla, selv om han hadde sjansen til det.
For hu hadde nemlig liggi i den samme senga som han, og ‘gått tørr’, (mener jeg at David Hjort sa.
Så da hadde han ikke villet pule henne da, (for å si det sånn).
Men hvorfor David Hjort, begynte å babla om det her, til meg, det veit jeg ikke.
Jeg kjente jo egentlig ikke David Hjort så bra.
Og David Hjort visste vel egentlig ikke så mye, om meg, tror jeg.
(Altså annet en hvordan jeg var på jobben, og sånn, da).
Så det ble litt rart, (må jeg vel si), å prate så mye om sex og damer, med David Hjort, da.
Jeg prøvde ihvertfall å roe ned det her litt, da.
Så det var ikke sånn at jeg pleide å ta opp sex, som noe tema, når jeg var på fester, sammen med David Hjort, osv.
Det var vel hele tida David Hjort som skulle prate om ditt og datt, da.
Mens jeg prøvde liksom å holde avstanden litt, siden jeg mest tenkte på kameratskapet, med David Hjort, som noe kollegialt, (og noe ‘Rimi-greier’), da.
Men hvordan David Hjort så for seg det her.
Det veit jeg ikke.
Men jeg prøvde ihvertfall å ha det i bakhodet, at det den her festinga, ikke skulle ødelegge, for meg, på jobben, liksom.
Så det var ikke sånn at jeg for eksempel skrøyt, til David Hjort, hvis jeg hadde hatt sex, med ei dame.
For det syntes jeg ikke at egentlig hørte så hjemme, på de her ‘fredagspils-aktige’ festene, som David Hjort ganske ofte pleide å dra meg, (og også andre Rimi-ansatte), med på, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at David Hjort inviterte meg med, på en fest, oppe ved Kjelsås, (eller hvor det var igjen), på slutten av 90-tallet, (husker jeg).
(Det var ihvertfall et sted nord i Oslo.
Altså nord for Store Ringvei, da.
Må det vel ha vært).
Og jeg tror at jeg muligens dukket opp litt seint, på dette vorspielet, (som denne festen var, husker jeg nå).
For jeg husker ikke noe av selve vorspielet.
Men jeg husker at David Hjort, Roger fra Sagene, (og muligens også deres kamerat Bjørn Erik, fra blant annet Elkjøp på Storo-senteret vel), og jeg, vi gikk gjennom en drabantby-gate, (eller hageby-gate, er kanskje riktigere), i Oslo nord, (eller om det var nord-vest), da.
Og da, så begynte kanskje David Hjort å kalle meg noen av disse ‘degenererte’ titlene, som han noen ganger presterte å kalle meg, (spesielt på nettet).
Som ‘overkonstabel cons’, osv.
Uansett, så må vel David Hjort ha fornærmet meg skikkelig, (mener jeg).
Og jeg var vel kanskje sliten, etter mye butikkleder-jobbing, så alkoholen gikk nok antagelig fort til hodet mitt, da.
(Noe sånt).
Så da David Hjort begynte å liksom erte meg, da.
Så var jo jeg, fra min jobb som Rimi-leder, vant til å bli tatt alvorlig, av medarbeidere og leverandører, osv.
Så jeg var nok ikke vant til å bli skøya så mye med da, (for å si det sånn).
Så jeg, (som jo tidligere har spilt fotball, for Berger IL, (på aldersbestemte lag), som jeg jo har skrevet om, i Min Bok).
Jeg ga jo da bare ertekroken, (må man vel kalle han), David Hjort, et velrettet tupp i ræva.
Mens vi gikk gjennom disse hageby-gatene da, (eller hva det var), en hel gjeng av oss.
Og da, så smalt det plutselig fra David Hjort sin unge kusine Marion.
(Som vel var kanskje 16-17 år gammel, på den her tida).
At: ‘Skal du ikke sparke meg i rumpa også, da?’.
(Noe sånt).
Så hu begynte jo å skikkelig råflørte med meg da, (må man vel si).
Og dette var jo ei sprek, ung dame, i 16-17 års alderen, kanskje.
Så hu var jo ei veldreid tenåringsjente, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så det var jo ikke mye overflødig flesk på den rumpa der, (sånn som jeg husker det, ihvertfall, fra da ‘David Hjort-gjengen’ og jeg, gikk til T-banen, (eller om det var til en taxi-holdeplass), denne kvelden).
(Som vel var en vår, sommer eller høst-kveld, vel.
På slutten av 90-tallet).
Nei, dette var en stram og fin damerumpe, (eller tenåringsjente-rumpe), som hu Marion gikk og visste fram skikkelig, gjennom en åletrang olabukse, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men det var ikke sånn, at jeg også ble sinna, på hu Marion, da.
For da, så hadde jeg jo liksom nettopp fått ut aggresjonen min, da.
(Siden jeg jo nettopp hadde sparka David Hjort i ræva, mener jeg.
Som en slags markering da, må jeg vel si, at det var.
For jeg prøvde vel å markere det, at David Hjort hadde gått over grensa, når det gjaldt erting.
For jeg var en ganske selvstendig og uavhengig person, da.
Så jeg fant meg ikke i, å bli tulla for mye med, da.
(For å si det sånn).
Og jeg var jo også op, på #quiz-show, (på irc), og derfra, så var jeg jo litt vant til det, å sparke ut folk, som begynte å oppføre seg, som ‘bøllefrø’, da.
Så det var kanskje denne op-jobben, på irc, som førte til det, at jeg liksom var vant til å markere meg, da.
Hvis noen gikk over grensa, for oppførsel, som jeg tolererte, (ovenfor meg selv ihvertfall), da.
Noe sånt).
Så det var ikke sånn at jeg begynte å sparke hu Marion Larsen, (heter hu vel), i sprettrumpa hennes, (må man vel kalle den).
Nei, det hadde nok blitt litt vel mye da, (syntes nok jeg).
Så jeg lot rumpa til David Hjort sin unge kusine Marion, være i fred, (denne kvelden da), husker jeg.
Og jeg har heller ikke vært bortpå den rumpa, (til hu Marion), seinere heller, (må jeg innrømme).
For litt grenser bør det vel finnes.
Jeg kan vel ikke sparke alle i slekta til David Hjort, i ræva heller, liksom.
(Tenkte nok jeg, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 176: Mer fra den tida jeg bodde på St. Hanshaugen
Etter at David Hjort og meg, hadde møtt hu Janniche Fjellhaug aka. Cilla, (fra Bergen), på Oslo S., i 1998, (må det vel ha vært).
Så var det sånn, at David Hjort og hans kamerat Roger fra Sagene.
De ba med meg og også hu Cilla, til et utested, som het John Dee, (ved siden av Rockefeller), husker jeg.
Og jeg lurte på hva hu Cilla mente, siden hu ville møte meg.
Men det var vanskelig å skjønne hu Cilla, (syntes jeg).
For på John Dee, så hadde hu med en annen kar, (nemlig Degos, fra Majorstua), husker jeg.
Så hva hu Cilla egentlig ville.
(Om hu ville ha sex, eller hva det var).
Det var litt vanskelig å skjønne da, (må jeg vel si).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg jobba, på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef.
(Noe jeg gjorde, fra våren 1996 til høsten 1998).
Og mens David Hjort også jobba der.
(Noe han gjorde, fra høsten 1997 til våren 1998, vel.
Før han ble assisterende butikksjef, på Rimi Ljabru).
Så hendte det en del ganger, at David Hjort og meg, ble satt opp gratis, på gjestelista, på en techno-club, som pleide å arrangere techno-partier, på Chateau Neuf, på lørdager, (husker jeg).
Det var vel Thor Arild Ødegaard aka. Toro, (vår kollega, på Rimi Bjørndal), som fikk oss satt opp, på den nevnte gjestelista, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Og jeg prøvde jo å forstå poenget, med sånne techno-partier, da.
(For dette her var jo på slutten av 90-tallet.
Når techno og rave-musikk, liksom var noe nytt, da).
Men jeg vet ikke om jeg helt klarte å skjønne poenget, med den her techno-kulturen.
Man måtte kanskje bruke dop, for at man skulle få noe ut av det.
Hva vet jeg.
Selv om jeg må innrømme det, at musikken noen ganger kunne liksom ta av, da.
Og at man da liksom kunne digge den høye techno-musikken litt.
Og det var også et slags ‘chill-out’-rom, på disse techno-parry-ene, på Chateau Neuf, (husker jeg).
Og en DJ, som jeg husker ganske bra, (og som jeg husker at jeg syntes, at var en god DJ, da).
Det var DJ Lemon, (husker jeg).
Men ellers så husker jeg ikke så mange, av disse DJ-ene, som spilte på disse techno-festene.
Det var jo ihvertfall to saler, hvor det ble spilt musikk.
(I ‘hoved-rommet’ og i ‘chill-out-rommet’).
Så det var kanskje 10-15 DJ-er, som spilte, iløpet av en sånn ‘techno-kveld’, da.
Men den eneste av disse DJ-ene, som jeg husker ennå, det er han DJ Lemon da, (må jeg innrømme)..
(Som jeg ikke husker hvordan så ut, engang).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På disse techno-party-ene, så var det så høy musikk forresten.
At det var nesten umulig, å bli kjent med folk.
Og mange drakk vel vann der, (mener jeg å huske).
(Siden de kanskje gikk på dop, da).
Men jeg drakk øl der da, (for å si det sånn).
Så jeg var der bare som en musikkinteressert kar, som hadde en DJ, (DJ Toro), som kollega, på Rimi Bjørndal.
Og derfor ble dratt med, på disse festene, som noe slags fredagspils, da.
(Som jeg har skrevet om tidligere).
Og jeg hadde jo vært på Chateau Neuf tidligere.
(Da det ble arrangerte et diskotek, som het Circus der.
På slutten av 80-tallet).
Og jeg var også utafor Chateau Neuf der, før en Alarm-konsert, en gang.
(Da Siri Rognli Olsen, og venninna, lå over hos meg, på Abildsø, påsken 1990.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Og min adoptiv-tremenning, fra Lørenskog, Øystein Andersen.
(Som var adoptert, av min fars kusine Reidun Andersen, (født Olsen eller Zakariasen vel), og hennes ektemann, Kai Andersen.
Fra Sør-Korea.
På begynnelsen av 70-tallet, vel.
Men som jeg ikke ble kjent med, før på midten av 80-tallet.
Gjennom min kamerat, (som da bodde på Bergeråsen), Kjetil Holshagen.
Som jeg vel må ha skrevet om, i Min Bok).
Han dro meg en gang med, på en russeprinsesse-kåring, på Chateau Neuf, der.
(Et av de første årene, som jeg bodde, i Oslo).
Eller Øystein Andersen, han hadde en ‘jappe-aktig’ kamerat, (som jeg ikke kjente), som dro med både Øystein og meg dit, da.
Og vi dro vel dit i taxi, vel.
Og på veien dit, så kjørte vi innom der han jappen bodde, da.
For han jappen, han henta to ola-skjorter, som han ville, at Øystein og jeg, skulle gå med, på den her russe-prinsesse-kåringa, da.
Siden vi begge bare hadde hatt på oss t-skjorter, da.
Når vi var hos Øystein der.
(For jeg hadde vel ikke planlagt, å gå ut på byen, liksom.
Så jeg hadde ikke på meg den party-dressen min, for eksempel da, (for å si det sånn).
Det var bare hvis jeg skulle gå ut på byen, sammen med Magne Winnem, at jeg pleide å gå i dress.
Hvis jeg hang med Øystein Andersen, så pleide jeg bare å ha på meg vanlige klær, da.
For å si det sånn).
Og Majorstua, det lå jo i gåavstand, fra St. Hanshaugen, hvor jeg bodde.
Jeg hadde jo tidligere gått, fra Frognerparken, og ned til sentrum.
(En sommerferie, (som jeg ikke hadde hatt råd til å dra på ferie), da jeg bodde på Ellingsrudåsen.
Sommeren 1995, vel.
Da jeg dreiv og tok kjøretimer).
Og jeg klarte også å finne veien, fra Majorstua, til St. Hanshaugen da, (hvis jeg måtte det).
Og jeg jobba jo som assisterende butikksjef, (og hadde en lønn på 170-180.000 i året, vel).
Og hadde ikke bil, på den her tida.
Og jeg hadde også slutta å røyke, noen år før det her.
Så jeg pleide alltid å ha noen hundrelapper, i lommeboka mi, da.
(Det var sjelden at bankkontoen min ble tom, før jeg fikk neste lønning, (da jeg jobba i Rimi), for å si det sånn).
Så jeg følte meg ganske hjemme, på Chateau Neuf der, (på Majorstua), da.
Så jeg følte meg aldri redd, (for eksempel), siden jeg var på disse techno-party-ene, som var som en ny verden liksom, for meg, da.
Men jeg ble heller aldri kjent med noen nye folk, på disse festene, (må jeg innrømme).
For det syntes jeg at var vanskelig, på grunn av den høye musikken, da.
(Og jeg var vel også en av de eldste, som dro på disse festene, hvis jeg skulle tippe.
Siden dette var det året, som jeg fylte 28 år, da.
Selv om jeg pleide å lese FHM, og lignende livsstils-magasiner.
Som jeg hadde begynt å lese, siden jeg kjeda meg vel, før jeg fikk internett.
Så jeg prøvde å ha en sånn ‘FHM-aktig’ klesstil liksom, da.
Og da gled jeg vel nesten inn i mengden, på disse techno-party-ene, da.
(Noe sånt).
Men hvorfor Toro og David Hjort ‘alltid’ ville ha meg med ut, på byen, (på den her tida), det veit jeg ikke.
Men det var alltid de som maste da, (for å si det sånn).
Det var aldri sånn, at det var jeg som stod bak, disse ‘fredagspils-kveldene’.
Jeg arrangerte personalfesten og julebordet, (to fester som begge var i 1997).
Men det var fordi at jeg, (mer eller mindre ihvertfall), ble presset til å arrangere disse festene, av butikksjef Kristian Kvehaugen, (på Rimi Bjørndal), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som David Hjort, Heidi fra Nord-Norge og meg, var på ‘før-Blå’, (må det vel ha vært), i Brenneriveien.
På slutten av 1997, en gang.
(Eller om det var på begynnelsen av 1998).
Så satt vi tre, på et bord, (var det vel).
Som var i en bar, som lå liksom på innsiden av ‘dansegulv-rommet’, på ‘før-Blå’ der, da.
Og mens vi tre satt der, og drakk øl, (var det vel).
Så kom det plutselig ei dame, i midten av 20-åra vel, bort til meg, (husker jeg).
Dette var vel en av de første gangene, som jeg var på techno-party, da.
(Noe sånt).
Så jeg følte meg ikke så veldig hjemme, da.
For jeg hadde aldri vært på noen utesteder, i Brenneriveien, før.
(For da jeg var student, på NHI, på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.
Så fantes det vel ikke noen utesteder, i Brenneriveien, ennå.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og ‘før-Blå’ hadde ikke noe navn engang, på den her tida, (for å si det sånn).
Så da hu dama liksom skulle prate med meg.
(Som bare prøvde å gjemme meg litt bort, liksom.
Og satt helt stille og bare drakk.
Siden jeg ikke følte meg så hjemme der, da.
Og ikke var så høy i hatten, liksom).
Så trodde jeg at noe måtte være galt, da.
Siden ei ganske voksen dame, ville prate med meg, som følte meg litt dum og harry der, liksom.
Så jeg sa ikke noe, til hu dama, da.
For jeg syntes at hu oppførte seg så unaturlig, da.
Jeg var jo ikke en av de kule techno-kara, liksom.
Jeg hadde jo aldri vært på dette utestedet før, engang.
Og jeg hørte jo på alternativ rock, (og ikke på techno), til vanlig, liksom.
Dette var ikke min generasjon sin musikk, liksom, (tenkte nok jeg da).
(Noe sånt).
Jeg var jo bare en litt harry butikkleder, som hadde blitt dratt med inn, i denne techno-verdenen.
Av noen litt kulere kolleger av meg, på Rimi Bjørndal, da.
Så jeg bare venta til hu voksne dama gikk bort fra meg igjen, (og bort til en ganske voksen kar, som hu kjente fra før, som stod borte ved bardisken, (var det vel), i dette bar/’chill out’-rommet), da.
Og så snudde jeg meg mot David Hjort, som satt ved siden av meg.
‘Sivil-snut’, (eller noe sånt), sa David Hjort.
‘Ser du at de er litt eldre, enn de andre som går her, og ikke fullt så kule’, sa David Hjort, da.
(Noe sånt).
Og da måtte jeg le, husker jeg.
Siden David Hjort liksom dreit ut de her sivil-snutene, da.
Som jeg syntes at oppførte seg så unaturlig, at det ble ekkelt liksom, (for å si det sånn).
Så David Hjort, han var altså hjemme, i den her techno-verdenen, da.
Og kunne liksom skille ut sivile politifolk, fra de andre festdeltagerne, til og med.
Så dette var David Hjort og Toro sin kule partyverden.
Og ikke min verden, liksom.
Så jeg var i dette partymiljøet, som om jeg var på en slags safari, (eller noe sånt da), må man vel si.
Og jeg ble bare dratt med, på disse kule techno-festene.
Siden jeg tilfeldigvis jobbet som leder, på Rimi Bjørndal, da.
Hvor disse to kule kara, (David Hjort og Thor Arild Ødegaard aka. DJ Toro), jobba som ‘undersotter’ liksom da, (for å bruke David Hjort sitt uttrykk).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som Heidi fra Nord-Norge, David Hjort og meg, også satt, i det her litt roligere bar-rommet, på ‘før-Blå’, da.
Muligens den samme gangen, som vi så, de her to sivilpoliti-folka.
(Som David Hjort mente at de var, ihvertfall).
Så poengterte Heidi fra Nord-Norge, (eller om det var David Hjort).
At den og den dama, (som stod rett foran oss), i det her roligere ‘før-Blå-rommet’.
Kun hadde på seg, (kule og tettsittende), blå klær, da.
(Av en eller annen grunn).
Kanskje de gjorde et poeng av det, fordi at jeg også hadde en eller to blå gensere?
Hva vet jeg.
Jeg husker ihvertfall det, at jeg også kjøpte svarte og grå gensere, på den her ‘Rimi Bjørndal-tida’.
Men dette var kanskje noe slags mobbing av meg?
Siden David Hjort og Heidi fra Nord-Norge, ikke likte blå klær, (eller noe sånt), da.
Hva vet jeg.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 169: Enda mer fra Oslo’s partymiljø
David Hjort, han hadde også en partykamerat, som het Jens, (husker jeg).
Jens, han hadde brukt for mye heroin.
(Eller om det kan ha vært extasy).
Ihvertfall så bodde ikke Jens i Oslo lenger.
Han bodde istedet i Florø, (på Vestlandet), i forbindelse med at han var på noe slags narkotika-avvennings-program, (eller noe sånt), sånn som jeg skjønte det.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg syntes kanskje at det ble litt vel mye ‘fredagspils’, med David Hjort, etterhvert.
Så jeg pleide noen ganger å dra med for eksempel fetteren min Ove, eller broren min Axel, når jeg ble dratt med, på ‘lørdagspils’, med David Hjort, (og Toro), da.
Og en gang, når David Hjort dro meg med ut, på ‘fredagspils’, og han Jens, (som hadde permisjon, eller noe sånt, fra rusavenningsklinikken sin, i Florø), også skulle være med.
Så ringte jeg søstera mi Pia, da.
Og spurte om hu også skulle være med ut.
Så Pia har faktisk truffet både David Hjort og han ‘narko-Jens’, da.
Og den gangen, så var vel også Roger fra Sagene, med ut på byen, (mener jeg å huske).
(Så Pia har også truffet han, da).
Vi dro da først på utestedet Paleet, (var det vel), ikke så langt unna Østbanehallen der.
Og så dro Roger fra Sagene oss med, til et utested, som het Skansen, (mener jeg å huske).
Skansen var et nyåpnet techno-utested, som holdt til i et nedlagt pissoar(!), (ikke så langt unna Rådhusplassen), mener jeg å huske.
(Noe jeg vel antagelig hadde lest om i Natt & Dag).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Skansen.
(Et utested som jeg bare var på en gang, vel).
Så skjedde det et par episoder, som jeg fortsatt husker, da.
Og det var at Pia sa til meg det, at den og den dama der, så så kåt ut, (eller noe sånt), da.
Men jeg syntes vel kanskje at hu dama, (som Pia prata om), virka litt fjern, (eller hva man skal kalle det).
(Det er vel også mulig, at jeg syntes det, at Pia gikk litt for nærme, når hu ga meg råd, om hvilke damer, som jeg liksom burde prøve å sjekke opp, da.
Dette ble vel kanskje litt svett, liksom).
Ihvertfall så endte det med at jeg ikke prøve å sjekke opp hu dama, som Pia sa, at så så ‘gutte-gæren’ ut, da.
(Hvordan nå Pia klarte å se det, at hu dama på Skansen, liksom var så ‘klar for kuk’, da.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen ting, som jeg husker, fra utestedet Skansen.
Det var at David Hjort, plutselig begynte å dra meg med ut på dansegulvet, på dette techno-utestedet.
(Omtrent som da Magne Winnem og jeg, hadde rocka, ute på dansegulvet, på diverse diskoteker, i russetida).
Og jeg var jo ganske musikk-interessert.
(Jeg lasta jo ned mye grunge-musikk, (og annen musikk), fra nettet, som mp3-er, på den her tida).
Så jeg var litt nysgjerrig, på denne nye techno-musikken, (som hadde dukket opp, på 90-tallet), og prøvde vel kanskje å forstå den litt, da.
Så dette var vel kanskje en av grunnene, til at jeg ble med David Hjort og dem, ut på byen, ganske ofte, da.
Og ute på dansegulvet, på Skansen det.
Så sa David Hjort plutselig det til meg.
At damer ble kåte, av å se på to gutter, som dansa sammen.
Omtrent som at menn ble det, av å se på to damer, som dansa sammen, da.
(Var det vel, at David Hjort prøvde å forklare.
Noe sånt).
Men hvordan David Hjort visste det her.
(At damer ble kåte, av å se to gutter, (eller menn), som dansa sammen).
Det veit jeg ikke.
Men det er det vel kanskje noen andre som veit.
(Det er mulig).
Så David Hjort, han kunne kanskje noen ganger virke litt homsete da, (må man vel si).
For det er vel en ting, å rocke, ute på dansegulvet, på et diskotek, i russetida, sammen med noen medruss.
Men det er vel en del mer homsete, at to menn i 20-åra, danser sammen, (eller ved siden av hverandre), på et techno-utested?
Men jeg stod jo ved siden av søstera mi, det meste av tida, som vi var på Skansen der, da.
Så jeg måtte jo nesten prøve å være litt kameratslig og, når David Hjort plutselig ville, at jeg skulle bli med, på noe ‘skøy’ liksom, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På grunn av all denne ‘lørdagspilsinga’, med David Hjort og Toro og dem.
Så ble det sånn, at hvis jeg begynte å treffe en dame.
(Som med ‘Bærumsdama’, og ei fra #sol.20ognoe, (på undernet), på irc, som kalte seg for Cathiz).
Så ble det sånn, at det passa best, at jeg møtte disse damene, på søndager, da.
(Også siden jeg seinere begynte å jobbe seks dager i uka, på Rimi Nylænde.
Etter at det hadde vært mye ran der).
Også litt for at hu Bærumsdama så ganske ung ut, vel.
Så det ville kanskje vært litt flaut, å presentere henne, for andre, liksom.
Og hu Cathiz, hu ‘klikka’ jo, (må man vel si).
Hu ble sur på meg, (på irc), siden jeg bare ba henne med ut, på søndager.
Enda vi bare hadde vært på en date, da.
Og den kan jeg jo prøve å forklare mer om.
Cathiz, hu het egentlig Cathrine, vel.
Og hu var ei studinne, fra Fredrikstad, (eller ihvertfall Østfold vel), som bodde i Oslo, da.
(I et bofelleskap, på Torshov, (eller noe), sammen med en homo blant annet, vel.
Mener jeg ganske vagt å huske, fra irc).
Jeg hadde chatta litt på irc, med hu Cathiz.
Og fått mobilnummeret hennes, da.
Og det hendte jeg pleide å be med ‘irc-damer’, på kino, da.
Hvis det var noen filmer som jeg hadde lyst til å se.
Jeg skal se om jeg husker hvem dette kan ha vært, igjen.
Det var ei litt tjukk dame, som jeg så Fight Club sammen med, (på Colosseum), husker jeg.
Det var hu finske, (hu som ville ha meg med til Holmenkollen, for å heie på finske skihoppere, sammen med venninna si), som jeg så på Sjakalen sammen med, (også på Colosseum kino vel).
Det var hu litteratur-studinna, (også fra Fredrikstad vel), som jeg så ‘Villmark’ sammen med, (på Saga kino), før vi dro på Blue Monk.
(Ei som jeg hadde chatta med på Blink, og ikke på irc, riktignok).
Og det var også til, som jeg husker veldig vagt, (som ikke var så veldig fin), som jeg muligens bare gikk for å ta en øl sammen med.
(På et jazz-utested, som lå mellom Karl Johan og St. Olavs plass cirka, vel).
Ei fra Kolbotn, (eller noe sånt), vel.
Også var det hu Cathiz da, som jeg så ‘Detektor’ sammen med.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde avtalt å møte hu Cathiz, på benkene utafor Narvesen-kiosken, ved Nasjonalteateret.
Vanligvis, så møtte jeg sånne ‘kino-damer’, utafor Saga kino.
Så det var vel antagelig hu Cathiz, som ville møtes, borte ved Narvesen-kiosken.
(Det er mulig).
Jeg gikk bort til hu Cathiz, og sa hei.
Etter å ha sendt henne en tekstmelding, hvor jeg hadde spurt henne, om hvordan klær hu hadde på seg, vel.
Og hu Cathiz, hu viste seg å være, en slank, lyshåret jente, i begynnelsen av 20-årene, med en rød Adidas treningsjakke, og musefletter, vel.
(Noe sånt).
Og hu Cathiz, hu sa til meg det, at hu trodde det var en annen kar, som hu kjente, som også het Erik, som hu skulle møte.
(Så hu måtte ha glemt, at hu hadde gitt meg mobilnummeret sitt, da).
Så jeg bråsnudde jo, med en gang, og begynte å gå derfra, da.
Siden jeg ble flau.
For da trodde jeg jo det, at hu Cathiz, ikke egentlig hadde lyst til å møte meg.
Men hu Cathiz, hu var raskt ute, og stoppa meg, da.
Og så dro hu meg med, på en kaffebar, som lå ved siden av Saga kino der, da.
Og jeg hadde aldri vært på kaffebar før, så jeg kjøpte meg bare en halvlitersflaske, med Sprite der, (husker jeg).
For for meg, så er kaffe noe som farmora mi Ågot drakk, liksom.
Så kaffe er liksom besteforeldre-generasjonen sin drikk, for meg, da.
(Brus er liksom min generasjon sin drikk da, synes jeg, forresten.
Noe sånt).
Men hu Cathiz, hu kjøpte seg en kaffe latte, (eller noe sånt), da.
Og så satt vi i den kaffebaren litt, da.
Mens noen andre damer der så på meg, siden jeg drakk Sprite, (og ikke kaffe), vel.
(Eller hva nå grunnen kan ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter kinoen, (som jeg betalte vel).
Så begynte hu Cathiz å bable om at hu ville se ‘Chicken Run’, (eller noe sånt), vel.
Og så gikk vi, bortover mot Karl Johans gate, da.
Og jeg sa ‘hadet’ til henne, i Karl Johans gate der, da.
(Istedet for å be henne med ut, på Blue Monk, for eksempel.
Hvor jeg jo hadde tatt med Inga Marte Thorkildsen, (hvis det var henne).
Og hvor jeg også tok med hu ‘Blink-dama’, seinere.
Og hvor jeg også dro med Siri Rognli Olsen, i 2001, var det vel).
Men siden at hu Cathiz trodde at det var en annen, (som også het Erik), som hu egentlig skulle møte, for å gå på kino med).
Så markerte jeg det, da.
Ved å ikke be henne med ut, på for eksempel Blue Monk, for å drikke øl, eller kinoen, da.
For da hadde vel det blitt litt rart, (må man vel si).
Og rød Adidas-treningsjakke.
Det så jo ut som at hu hoppa lengdehopp, (eller noe), i sommer-OL, for Sovjet, (på 70- eller 80-tallet), omtrent.
(Selv om hu var veldig slank og og også ganske pen, hu her Cathiz da, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så chatta jeg jo, med hu Cathiz, på irc, en par-tre ganger, (eller noe sånt).
Det står på Wikipedia, at filmen Detektor, hadde premiere, på kino, i år 2000.
Så denne date-en, den må vel ha vært sommeren år 2000, (eller noe sånt).
Eller kanskje høsten år 2000, siden vel både hu Cathiz og jeg, hadde hatt jakker på oss.
(Hu Cathiz, hu hadde jo på seg den røde Adidas treningsjakka si.
Og jeg selv, jeg hadde vel på meg den dyre, syrevaska, svarte Marlboro-jakka mi, som jeg hadde kjøpt meg, (for å ha en kul, kort jakke liksom, når jeg skulle på byen, osv.), etter at mora mi døde, og jeg fikk en del penger, siden hu visstnok hadde hatt en livsforsikring, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og først, så klikka jo hu Cathiz da, siden jeg bare ba henne med ut, på søndager.
Men det var fordi, at jeg jobba seks dager i uka, (som butikksjef), på Rimi Nylænde.
For jeg jobba der også på lørdager, siden det hadde vært så mye ran, på Rimi Nylænde, i år 1999 og år 2000, da.
(Og jeg prøvde å roe ned medarbeiderne, på Rimi Nylænde, litt.
Ved å selv sitte i kasse, på Rimi Nylænde, de siste fem-seks timene, på lørdagene, da.
Siden det var iløpet av disse timene, at det oftest var ran, da).
Og derfor, så var det egentlig bare på søndager, at jeg liksom hadde ork, til å gå ut, på date, da.
Hvis ikke, så hadde det blitt veldig stressende, for meg.
Det var en ting, å møte folk jeg kjente fra før, etter jobben, en lørdagskveld.
Men når jeg skulle møte damer, (som jeg nesten ikke kjente fra før).
Så ville jeg vel gjerne gå ut på en fridag, da.
Kanskje fordi at det hadde gått så dårlig, da jeg møtte hu Inga Marte Torkildsen, (hvis det var henne), på Blue Monk, en dag som jeg var rimelig sliten, og ble fort full, og liksom nesten salig, av den fine musikken, (nemlig Red Hot Chilli Peppers, med albumet ‘Californication’), da.
Men hu Cathiz, hu klikka da, (av en eller annen grunn).
Siden jeg bare ba henne med ut, på søndager da, (som hu sa, på irc).
(Uten at jeg skjønte, hvorfor det skulle være så ille.
Søndager var en rolig dag, som man godt kunne gå ut på, (mente vel jeg).
Siden det ikke skjedde så mye annet, den dagen, liksom.
Men hu Cathiz, hu var kanskje kristen, (eller noe), da.
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den samme høsten, som jeg var på date, med hu Cathiz.
Så ble jeg jo forfremmet liksom, til butikksjef, på den mye større butikken, Rimi Kalbakken.
Og der, så fikk jeg jo problemer, med assistent Kjetil Prestegarden, fra dag 1.
(Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
Så jeg skjønte ganske tidlig det, at jeg ikke kom til å få suksess, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Jeg skjønte at jeg var heldig, hvis jeg klarte å unngå å få sparken.
(Siden jeg skjønte det, at jeg liksom hadde blitt lokket i en felle der, da.
Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
Og det virka som noe veldig flaut for meg, å få sparken, i Rimi liksom, da.
Så derfor, så ble jeg litt deprimert, denne høsten.
Og i månedene fremover.
Så da hu Cathiz kontakta meg, på irc, etter at jeg hadde jobbet, på Rimi Kalbakken, i en del måneder.
Så var jeg veldig langt nede, da.
Og orka ikke tanken, på å dra ut på byen, da.
Og hu Cathiz, hu prata om en annen kar, som hu kjente, da.
Som hu kanskje skulle gå ut med.
Så hu hadde noe annet på gang, skjønte jeg.
Men like etter det her igjen, (må det vel ha vært).
Så dro jeg ut, på date, med hu Blink-dama, da.
Men mellom disse to date-ene, så var jeg gjennom en veldig tøff tid, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, da.
Hvor jeg måtte jobbe veldig hardt, og det virka som at alle var mot meg, liksom.
Så det var jo som å være i helvete omtrent, å være butikksjef, på Rimi Kalbakken, (må jeg vel si).
Og ‘Villmark’, den filmen hadde premiere, i 2003, (så jeg på Wikipedia nå).
Så hu Blink-dama, hu var jeg altså på date med, mens jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen, da.
Så det gikk et par år, mellom disse date-ene.
Og disse to årene, så var jeg langt nede, da.
Siden jeg hadde fått så store problemer, på jobben min, i Rimi.
(Først og fremst som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i år 2000 og år 2001).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg hadde jobba, på Rimi Kalbakken, en stund.
Og liksom gått inn i en krise, siden det gikk så dårlig, i den jobben, da.
Så dukka David Hjort og Erik Dahl opp, i Rimi-leiligheten min.
Og de lurte på om jeg hadde noen damer, som jeg date-et med, for øyeblikket.
(Eller noe sånt).
Og jeg forklarte det da, at jeg hadde ikke bedt hu dama jeg date-et med, ut noe mer, på en del måneder, da.
(Men jeg forklarte ikke det, at jeg var midt i en krise liksom, da.
Siden det gikk så dårlig, på jobben, osv).
Så David Hjort og Erik Dahl.
De begynte å vitse om det.
At: ‘Dama blir bestemor’, osv.
Før jeg fikk bedt henne med ut igjen, liksom.
(Noe sånt).
Så det var nesten som at David Hjort og Erik Dahl visste at jeg hadde vært på date, med hu Cathiz da, (syntes jeg).
(Noe sånt).
Men hvordan de kunne vite det, det veit jeg ikke.
For jeg hadde vel ikke fortalt om denne date-en, til noen, (tror jeg).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og jeg chattet aldri noe mer, med hu Cathiz, etter at jeg hadde vært igjennom, denne jobb-relaterte krisen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og David Hjort, han fortalte meg også en slags historie, om narko-Jens, en stund etter, (må det vel ha vært), at vi hadde vært ute på byen, med narko-Jens, (og Pia), husker jeg.
Og det David Hjort sa.
Det var at narko-Jens bare ville være sammen med damer, som hadde smale rumper, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 69: Malena fra Drammen
Høsten 1999, (må det vel ha vært).
Så flytta David Hjort og Linn Korneliussen til en Rimi-leilighet, på Billingstad.
(Som jeg har nevnt tidligere).Og da, så nevnte David Hjort det for meg, (husker jeg).
At han ville ha noen fester, hos meg.
Siden han bodde så langt unna sentrum, da.Og jeg sa vel at dette var greit, siden at David Hjort pleide å be meg på så mange fester, da.
(Og det her var vel for det meste etter at mora mi døde og, tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.Men men.
Og på en av de her festene, til David Hjort, hos meg, iløpet av seinhøsten 1999.
Så var både Roger fra Sagene, og en annen kamerat av David Hjort, ved navn Bjørn Erik der, (husker jeg).
Samt Erik Dahl, (fra Rimi Ljabru og Bjørndal), og Linn Korneliussen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og siden Roger fra Sagene jobba i et diskotek-utstyr-utleie firma, så fikk David Hjort han, til å sette en røykmaskin, (sånn som de har på diskoteker, osv.), i en av hyllene, under TV-en min, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens David Hjort, Roger og Bjørn Erik, kjørte for å ordne et eller annet, vel.
Så satt Linn Korneliussen, Erik Dahl og meg, i stua mi, og drakk og hørte på noe musikk fra mp3-samlingen min, (må det vel ha vært).
Mens vi fylte opp så mye røyk i rommet, at vi ikke kunne se hverandre engang, da.
Noe som vi syntes at var litt artig, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og litt seinere ut på kvelden.
Så dukka plutselig ambulerende-pjokken til Jan Graarud opp, på festen, og.
Han bare gikk rett inn i leiligheten min.
Og så seg litt rundt vel.
Og svarte vel ikke engang, når jeg sa hei, (tror jeg).
Og så gikk han vel ut igjen, vel.
Uten å være inne på festen så veldig lenge, da.
Så inngangsdøra mi må vel ha stått ulåst da, antagelig.
(Tenkte jeg da, ihvertfall.
Selv om jeg vel nå lurer på om han ambulerende-pjokken kan ha hatt nøklene, til leiligheten min.
Men det er vel litt usannsynlig det og).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert så dro David Hjort med hele gjengen, (minus ambulerende-pjokken til Jan Graarud), ned til sentrum.
David Hjort lånte til og med bilen min.
Selv om jeg var full som en alke og David Hjort ikke har lappen, da.
Men Bjørn Erik, (fra Elkjøp Storo vel, med mere), kjørte min svarte Sierra, da.
Og parkerte den like ved Hoved-Deichmanske der, (hvis jeg husker det riktig), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så, så dro hele gjengen på Paleet, (hvor David Hjort ville vel), da.
(Et utsted som er ovenfor Plata der, liksom).
Og jeg var jo full som bare det.
Og jeg var i litt godt slag, etter å hatt testa den røykmaskinen, osv.
Så jeg satt meg ned mellom to unge damer, som satt i en tre-seters sofa, i første etasje, på Paleet der, (husker jeg).
Og det var ei blondinne og ei brunette, (husker jeg).
Og de prata jeg litt med, da.
Før jeg satt meg bort til David Hjort-gjengen igjen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så dro vi fra Paleet og til Burger King, nederst i Karl Johan.
Og David Hjort fikk, (på en eller annen måte), en god del folk, til å bli med oss, på nachspiel, hjemme hos meg, da.
Det var hu blonde og hu brunetta, som jeg hadde såvidt blitt kjent med, på Paleet.
(De to var i slutten av tenårene, da).
Og de var i lag med en gutt, som var i slutten av tenårene også, vel.
(Noe jeg ikke hadde visst om, da jeg sjekka opp de her to damene, på Paleet, da).
Og David Hjort, han fikk også en fjerde person, fra Burger King, til å bli med oss, på nachspiel, da.
Og det var ei dame, som skulle til faren sin, på Ulvøya, (mener jeg å huske).
Ei dame som var litt nervøs og sånn, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Rimi hadde nettopp bytta vaktselskap, på den her tida.
Fra Securitas til et litt mindre kjent selskap, vel.
Og en kar med mørkt hår, som jeg gjenkjente som vekter, i det nye ‘Rimi-vaktselskapet’.
Han bodde visst nå i samme etasje som meg, i Rimi-bygget, så jeg.
Så jeg regna med at han hadde begynt å jobbe i Rimi, da.
Og han hang seg også på nachspielet vårt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På nachspielet, så begynte han vekteren, å hente en katt, som han hadde boende hos seg, i leiligheten sin.
Noe som Linn Korneliussen nevnte som noe negativt, i etterkant av den her festen da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg satt på den kanten av senga mi, som var nærmest TV-en og prata litt med hu som skulle til Ulvøya, (husker jeg).
Men hu virka plutselig så skjør, (husker jeg), så jeg ønska ikke å bli noe bedre kjent med henne, da.
Det var som at hu ble så betatt av meg, (eller noe sånt), at hu ikke klarte å prate nesten, da.
(Noe sånt).
Så det her virka litt rart da, husker jeg, at jeg syntes.
Så da begynte jeg heller å istedet prate med hu unge brunetta, som satt til høyre for meg, (oppå sengeteppet som jeg hadde fått av mora mi), i senga mi, da.
Og det viste seg at hu var fra Drammen, da.
Og at hu jobba som servitør-dame, på Lizzi’s pizza.
(Der hvor jeg hadde vært og spist pizza med Sande videregående en gang, tror jeg.
Ihvertfall så spiste jeg en ost og skinke-salat der en gang vel, det året jeg var russ i Drammen.
Da jeg bare la igjen en hundrelapp, som betaling.
Og en kelner fra Albania, (eller noe sånt vel), ikke så at jeg hadde lagt igjen en hundrelapp, da.
Men bare kom omtrent løpende etter meg, da jeg gikk ut fra Lizzi’s der, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hørte at hu Malena, (som hu brunetta het), sa til hu blonde venninna si.
At hu likte alt i leiligheten min, unntatt håndsåpa.
(Som var en av Rimi’s nye merkevarer, (eller Euroshopper), husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert så forsvant hu som skulle til Ulvøya, (og katten), inn på leiligheten til han vekteren, da.
Og hu blondinna fra Drammen og typen hennes, de dro, da.
Men hu Malena ville bli igjen, da.
Og de siste som dro, det var vel Linn Korneliussen, Erik Dahl og David Hjort.
Mens hu Malena og jeg fortsatt satt i senga mi, da.
(Oppå det sengeteppet som jeg hadde fått, av mora mi).
Og da, så huska jeg det, hvor artig det hadde vært, tidligere på kvelden.
Da Linn Korneliussen, Erik Dahl og meg, hadde fylt opp røyk, (fra røykmaskinen), i hele leiligheten min, da.
Så jeg ba Erik Dahl om å sette på mye røyk, før de dro, da.
Og Erik Dahl satt på ganske mye røyk, da.
Og jeg husker ikke om jeg klinte så mye, med hu Malena.
Mens jeg husker at hu plutselig knepte opp buksa mi, og begynte å runke meg, da.
(Inni all røyken der).
Ikke så lenge etter at David Hjort og dem hadde gått, da.
(Og mens det fortsatt var mye røyk i leiligheten, da).
Og så runka hu Malena meg, mens jeg fingra henne da, (husker jeg).
(Oppå sengeteppet som jeg hadde fått av mora mi, da).
Men hu Malena, hu ville ikke ta av seg trusa, (husker jeg).
Så hu ville ikke ha noe ‘pulings’, liksom.
(For å si det sånn).
Og da, så syntes jeg at dette ble rimelig barnslig.
For jeg var ikke vant med damer som bare ville runke og bli fingra, da.
Men som ikke ville ha ‘ordentlig’ sex, liksom.
(Som jeg jo hadde hatt med Nina Monsen, Siri Rognli Olsen, Ragnhild fra Stovner, So What-dama og Bærumsdama, da).
Jeg hadde jo pult hu So What-dama en hel natt, i den samme leiligheten, to-tre år før det her.
Og jeg hadde jo pult hu Bærumsdama ganske bra der, et par ganger, og.
Så jeg syntes at den her runkingen og fingringa til hu Malena ble litt kjedelig i lengden, da.
Så når hu Malena ikke ville ta av trusa, så gadd ikke jeg det runke-greiene hennes lengre, da.
For jeg syntes at det ble litt kjedelig og barnslig, da.
(For runke, det kunne jeg jo gjøre selv, liksom).
Så da bare droppa jeg hele opplegget, liksom.
Og gikk vel etterhvert inn på badet, for å gå på do, eller noe.
Og da, så banka vel hu som skulle til Ulvøya på, (mener jeg å huske).
Og hu var sur da, (virka det som).
Siden hu skulle til Ulvøya, da.
Eller, hu lurte på hvordan hu skulle komme seg til Ulvøya, da.
Og jeg sa vel da at hu kunne vel bare ta en drosje.
Og så lot jeg henne låne telefonen min, for å ringe etter en drosje, da.
Mens hu Malena, lå nesten naken, (på magen), bare iført en g-streng-truse, oppå sengeteppet, i senga mi, da.
Like ved der hu som skulle til Ulvøya og jeg stod og prata, da.
Og det var ikke mye overflødig fett på den rumpa til Malena, (for å si det sånn).
Og ikke på resten av kroppen hennes heller, vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at hu som skulle til Ulvøya hadde dratt.
Så ville jeg nesten ha litt søvn jeg og.
Så jeg la meg ved siden av hu Malena, i senga mi, da.
(Som var en stor enkeltseng.
Det var den senga jeg hadde kjøpt av Magne Winnem, liksom).
Og jeg var fortsatt litt irritert, på hu Malena, siden hu ikke ville pule, da.
Så jeg prøvde å få henne kåt, ved å kna puppene hennes, mens vi lå og halvsov der, da.
Men hu ble liksom ikke kåt, da.
Hu bare lå der liksom.
Men puppene hennes var fine da, må jeg si.
De var akkurat en håndfull, (må man vel si).
Og de var glatte og fine og sånn, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, så skulle Malena dra tilbake til Drammen igjen, da.
Og hu tok på seg kjolen sin, (som var en mørk kjole vel), som jeg vel sa at var fin eller kul, (eller noe sånt), da.
(Av en eller annen grunn.
Jeg hadde jo ikke sovet så mye, den natten, liksom.
Og jeg hadde jo mest liggi der og knadd brøa til hu Malena, liksom).
Og da sa hu Malena det, at den kjolen hennes bare var bare Hennes og Mauritz, (eller noe sånt), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Malena, hu spurte meg om jeg var like gammel som David Hjort og dem.
Og jeg var ganske trøtt, så jeg svarte vel bare ‘ja’, vel.
For jeg orka vel ikke å forklare så mye, da.
(Og jeg huska vel kanskje ikke nøyaktig hvor gammel David Hjort var heller).
Og hvis hu Malena lurte på hvor gammel jeg var, så burde hu vel ha spurt om det, før hu begynte å runke meg, kanskje.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fortalte hu Malena hvordan hu skulle gå, for å finne 37-bussen, da.
Og jeg fortalte henne at hu burde spørre om en enkeltbillett, på bussen, da.
Og så gå av på Jernbanetorget, for så å ta toget til Drammen derfra, da.
Og det tror jeg at hu skjønte, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Malena, hu hadde sagt på den festen.
At mobiltelefoner, det var liksom noe, som folk bare tok med seg, når de fant en, på fester, osv.
Så hu hadde ikke noe mobil da, skjønte jeg.
Men jeg hadde jo nettopp fått mye penger, etter mora mi.
Så jeg søkte vel på telefonnummeret, til hu Malena, på nettet da, (tror jeg).
(Og hu het vel Gjetrang, til etternavn, (eller noe sånt), mener jeg å huske, at hu fortalte og, vel.
Noe sånt).
Og så sendte jeg henne en mobil, som jeg kjøpte på 7-eleven, (på St. Hanshaugen), da.
Jeg sendte først mobilen og så laderen, da.
For det her var like før jul, i 1999, vel.
Så jeg hadde mye å gjøre på jobben og sånn, da.
Så jeg var litt stressa, på den her tida, da.
Og jeg ringte vel også hu Malena, på jobben hennes, på Lizzi’s Pizza, i Drammen, vel.
Og jeg prøvde å få henne til å dra inn til Oslo igjen, og bli med ut og spise, (eller noe sånt), da.
Men hu var visst ikke så klar for det, da.
Og jeg så henne aldri igjen, da.
Og det er mulig at jeg ringte hjem til henne og.
Fra jobben en gang.
Men da prata jeg vel med mora hennes, tror jeg.
(Eller om det kan ha vært søstera).
Så det ble vel litt flaut, da.
Så etter det her, så kontakta jeg vel henne ikke igjen.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort og dem.
De lurte på den neste festen, (var det vel), på hvordan hu Malena var, vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og jeg bare svarte det, at hu ikke var så kul, da.
Men jeg fortalte ikke at hu hadde runka meg og sånn, da.
Men jeg syntes egentlig ikke at at hu var så kul, siden jeg ikke fikk noe kjøtt rundt pikken av henne liksom, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hu fra Ulvøya, hu kontakta meg vel også igjen, tror jeg.
Hvis ikke det var sånn at jeg fikk telefonnummeret hennes, av David Hjort eller Erik Dahl, (eller noe sånt), da.
Men hu var ikke jeg så interessert i.
Siden jeg syntes at hu hadde vært litt rar eller merkelig, da jeg prata med henne, på det ‘røykmaskin-nachspielet’, da.
Så jeg ga bare telefonnummeret hennes til han vekteren, da.
(Han med katta).
En gang, som tilfeldigvis møtte han, i oppgangen, i Rimi-bygget der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg fortalte vel også om det som hadde skjedd, til hu Zera, på #blablabla, (på irc), mener jeg å huske.
(Og muligens også til noen av de andre på #blablabla, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Og uka etter den her festen, hvor jeg møtte hu Malena, osv.
Så sa distriktsjef Jan Graarud til meg på jobben, at jeg hadde røyklagt hele Waldemar Thranes gate, osv.
Men da tror jeg nok at jeg hadde fått høre det av politiet og brannvesenet og det som var.
Hvis det hadde vært sånn.
Så jeg regna med at distriktsjef Jan Graarud bare fleipa, da.
Etter å ha prata med han ambulerende-pjokken sin, (eller noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 5 – Kapittel 66: Mer om Cilla fra Bergen
En gang så chatta jeg på message med ei som vanka på #quiz-show, som kalte seg for Cilla.
Hu spurte meg om hvor gammel jeg var.
Og jeg svarte vel at jeg var 27, da.
(Eller hvor gammel jeg var, da).
Men at jeg pleide å få høre at jeg så yngre ut.
Og da svarte hu Cilla, at hu enten var 17 eller 18, og at hu også pleide å få høre, at hu så yngre ut.
(Noe sånt).
Det her ble jo litt dumt, men jeg lot ihvertfall hu Cilla få lov til å chatte, på #blablabla, da.
Sammen med Glenn Hesler, Tosh fra Trondheim, Zera fra Halden og David Hjort, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som hu Cilla skulle til Oslo.
Så ville hu møte meg da, (husker jeg).
Dette kan vel ha vært våren 1998, (eller noe sånt).
Mens jeg fremdeles jobba på Rimi Bjørndal.
(Men det her husker jeg ikke helt sikker).
Og jeg dro med David Hjort, for å møte hu Cilla aka. Janniche Fjellhaug, på Oslo S., da.
Muligens fordi at hu Cilla hadde sagt at hu så så ung ut, da.
(Noe sånt).
Og David Hjort og jeg, vi møtte hu Cilla, etter at hu hadde gått av Bergenstoget, da.
For hu skulle besøke noen andre karer, i Oslo, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dagen etter, (eller noe), så dro David Hjort meg med på et diskotek, som ligger ved siden av Rockefeller, som heter John Dee.
(Noe sånt).
Og der var David Hjort sin kamerat Roger også, (mener jeg å huske).
Og Cilla dukka også opp der, da.
Sammen med en Majorstua-kar, som hu kjente, som kalte seg for ‘Degos’, på irc.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så husker jeg at Cilla var hjemme hos meg en gang, og lånte noen videokassetter, som jeg hadde tatt opp mange Åpen Post-episoder på, da.
For både Cilla og jeg digga Åpen Post, da.
Og jeg husker at Cilla mista en videokassett, i fortauet, i Waldemar Thranes gate, cirka ovenfor apoteket der, (var det vel).
Og når jeg fikk tilbake de her filmene.
Så virka ikke den ene videokassetten.
Så det må nok ha vært fordi at hu Cilla mista den i fortauet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cilla ville også møte Axel, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Men Axel ville ikke møte Cilla, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cilla hadde også ei venninne, som kalte seg for Fluxie, og som hadde sex med typen sin, en gang, hjemme hos Cilla, mens hu chatta, på #blablabla, (husker jeg).
Cilla fortalte også en gang, at hu hadde ei kusine, som bodde i Oslo, og som var hore.
Cilla sa at foreldra ikke kunne gjøre noe.
For noen folk kom bare hjem til dem for å hente dattera, da.
Jeg skrev da, at da burde foreldra flytte med dattera til USA, (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cilla sa også det en gang, at hu hadde blitt kjent med en av Degos sine dame-bekjentskaper, på Majorstua.
Og Cilla sa at hu venninna til Degos, hu hadde fortalt henne det.
At når hu sugde Degos og dem.
Så hadde hu pikkene dems langt nedi halsen.
For hu likte ikke å få sæd i kjeften da, (sa Cilla).
Så hvis hu hadde pikkene dems langt nedi halsen, så slapp hu å smake på spermen, når det gikk for de her Majorstua-guttene, da.
(Sa Cilla at hu venninna til Degos hadde sagt, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På #blablabla så hang det også noen ganger en kar som kalte seg for ‘Wazted’, (og som egentlig het Ove, vel), husker jeg.
Og han syntes jeg at var litt artig, for han bodde på et sted som het Ågotnes, (husker jeg).
Og jeg hadde jo en farmor som het Ågot.
(Nemlig bestemor Ågot).
Og Wazted var visst kjent i hele Ågotnes, da.
For en lørdag kveld, før han gikk og la seg, etter en fest.
Så hadde han visst klippet av ledningen til de elektroniske kirkeklokkene, til kirka i Ågotnes, da.
For å slippe å bli vekket av disse, mens han var fyllesyk, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Ågotnes, det var visst ikke så langt fra Bergen, da.
Og Ågotnes-folk, de blir visst kalt for striler, (som vel betyr bønder), av bergensere, sa Cilla en gang, forresten.
Og en gang, så kjørte Wazted og noen kamerater, fra Ågotnes og til Nattlandsfjellet, i Bergen.
For å besøke Cilla, da.
En gang hu var aleine hjemme, vel.
Uten at hu hadde bedt om besøk, vel.
Så hva som egentlig skjedde da, det veit jeg ikke.
For det her skjedde jo på Vestlandet, og jeg bodde jo i Oslo sentrum, på den her tida, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på slutten av 90-tallet.
At jeg leste i Aftenposten, (må det vel ha vært), at bruk av hasj, ble avkriminalisert, i land som Tyskland og Storbritannia, vel.
(Noe sånt).
Og samtidig, så var det folk på kanalen #Oslo, på irc, som reklamerte, (av en eller annen grunn), for fordelene ved å røyke hasj, da.
Og som sa at hasj var mindre skadelig, enn alkohol og sånn, da.
Og samtidig så kjeda jeg meg vel litt, på den her tida.
Og jeg følte meg litt dum, for jeg hadde jo trodd at jeg skulle bli ny butikksjef, på Rimi Munkelia.
Men så ble jeg istedet ny butikksjef, på den mindre butikken, Rimi Nylænde, da.
Så jeg begynte jo å festrøyke igjen, på den her tida, (husker jeg).
Og både Pia og Axel, de røyka hasj, (på den her tida).
Jeg huska at Pia en gang, (rundt 1998, må det vel ha vært), i Tromsøgata, (på det andre stedet, som hu bodde der), lagde en joint.
Og så røyka Axel hele jointen, uten at noen andre fikk tatt et trekk.
Med bare magadrag, da.
Så da ble jeg litt sjokkert over Axel, husker jeg.
Og jeg skjønte heller ikke hvorfor Pia lot Axel røyke hele jointen hennes.
Men vi prata vel om noe annet da, (mens Axel røyka den jointen), så det er mulig at Pia og Axel glemte seg bort, (eller noe sånt).
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var jo også sånn, at tante Ellen i Sveits, hu var gammel hippie, da.
Og da Pia og jeg, besøkte henne i Sveits, sommeren 1987.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Så fortalte tante Ellen oss det, at hu dyrka noen slags frø, som hu fant i fuglefrø-poser, i hagen sin.
Og så ble det til en slags mild type marijuana.
Som hu pleide å sende i posten, til ei venninne i Danmark.
Og da skreiv tante Ellen bare at det var urtete, på pakken, (som hu sendte til Danmark), husker jeg, at hu sa.
Og da jeg var i militæret, så hadde jo lagfører Bricen, (på lag 2), mer eller mindre mobba meg, fordi jeg ikke hadde sett hasj engang, da.
Så jeg tenkte at jeg måtte finne på noe spennende.
For å komme over skuffelsen min.
Over at jeg ikke ble butikksjef, på Rimi Munkelia, da.
For jeg hadde vel sikkert fått et trekk, av en joint, en gang, hos Pia.
Men jeg hadde aldri merka noe virkning, av hasj, da.
Sånn som man kan lese om, i Ingvar Ambjørnsens oppvekst-bøker, (som ‘Hvite Niggere’, osv), som Cecilie Hyde lånte meg, på slutten av 80-tallet.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så jeg nevnte vel på #blablabla, da.
At jeg var litt nysgjerrig på hasj, og at jeg tenkte at jeg kanskje skulle prøve det, for å finne ut hvordan det var.
Og Cilla, hu sa vel det.
(Enten da, eller en gang tidligere).
At Degos kunne få tak i hasj.
Så Glenn Hesler aka. Kazuya og meg.
Vi ble enige om det, at vi skulle spleise på å kjøpe, fem gram hasj, da.
Så jeg kjørte Sierra-en min bort til Majorstua.
Og møtte en kamerat av Degos, ikke så langt unna videobutikken, like før Majorstuakrysset der liksom.
Hvis man kjører vestover.
Og han kameraten til Degos, han viste meg hvor jeg skulle kjøre.
Og så møtte vi en kar ved ringveien, vel.
Som kameraten til Degos kjøpte hasj av da.
For mine penger, vel.
(Nemlig 500 kroner, da).
Og da reiv vel han kameraten til Degos av litt hasj, som han liksom fikk selv, da.
(Hvis ikke han kjøpte hasj til seg selv og, da).
For Degos og dem pleide å røyke litt hasj, mens de så på Torsdagsklubben, på TV, fortalte han kameraten til Degos, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
(Jeg var forresten også hjemme hos Degos en gang.
Etter at jeg ble butikksjef, vel.
For Cilla sa vel på irc, at jeg var invitert dit, da.
Og Degos bodde i en leilighet, ovenfor brannstasjonen, på Majorstua, husker jeg.
(For jeg parkerte Sierra-en min litt sånn nonsjalant foran brannstasjonen der, mener jeg å huske.
Mens det var snø, tror jeg.
For jeg var ikke så flink til å finne parkeringsplasser, i Oslo.
Og jeg hadde ikke tenkt å være på besøk hos Degos, og vennene hans, så lenge, da).
Og på veggen, så hadde foreldrene til Degos, (som ikke var hjemme vel), de hadde et maleri som var malt for å se ut som et fotografi, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det jeg så gjorde.
Det var at jeg på en fredag, (var det vel), som jeg hadde fri.
Så dro jeg ut til Axel, (som var aleine hjemme), på Vestre Haugen, da.
For jeg visste jo det, at Axel hadde røyka en joint, ved kun å bruke magadrag.
Selv om dette var i 1999, vel.
Og Axel bare var 18 år, da.
Så jeg tok med noe hasj, og kjørte til Vestre Haugen, da.
(Etter å ha først ha avtalt med Axel, da).
Og på bensinstasjonen, på Vestre Haugen, så kjøpte jeg også en tobakkspakke, da.
Sånn at Axel kunne lage en joint, da.
Og jeg hadde også med en flaske vin, (husker jeg).
For jeg hadde vel avtalt med Axel, å ta med en flaske rødvin, som jeg hadde stående, i stue-reolen min, da.
(Muligens den vinflaska som jeg vant, i appelsinkonkurransen, (til Norgesfrukt), med Rimi Nylænde.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axel hadde bestilt en sterkt krydret pizza, husker jeg.
Som han ikke hadde spist opp alt av, da.
Og som han bydde på restene av, da.
Mens han lagde en joint, da.
Og vi drakk vel også opp den flaska med rødvin, som jeg hadde med, (mener jeg å huske).
Og etter at jeg hadde røyka cirka halvparten, av den jointen, som Axel lagde.
Så husker jeg det, at musikken, på radioen, (som Axel hadde skrudd på), ble som den fineste sangen, som jeg noen gang hadde hørt, cirka.
For det var liksom sånn, at jeg plutselig hørte musikken mye tydeligere, og sånn, da.
Og at musikken liksom gikk veldig tregt, da.
Men jeg hørte musikken på en helt annen måte, da.
Og jeg klarte ikke å høre hvilken sang det var.
Men den sangen varte liksom veldig lenge, da.
Og den sangen var liksom kjempefin, da.
Og jeg hørte liksom hver eneste tone, i den sangen, veldig klart, da.
Så det her var jo rimelig spesielt, husker jeg, at jeg syntes.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hørte på den sangen, så sovna jeg, på sofaen, i stua til Axel og dem, husker jeg.
Og så våkna jeg noen timer seinere og var veldig tørst da, (husker jeg).
Jeg så at Axel hadde lagt seg på det ganske lille gutterommet sitt der.
Og at vasken der, var full av oppvask, da.
Så det frista ikke å fylle et glass med vann der.
For det gikk ikke an å flytte springen, for stabelen med oppvask var så høy, da.
Og jeg ville ikke vekke Axel, ved å velte den oppvask-stabelen, da.
Og jeg hadde ikke lyst til å drikke fra baderomskrana dems heller.
Det hadde blitt litt spesielt, syntes jeg.
Så jeg gikk ut en tur, da.
For jeg tenkte at jeg kunne gå til den bensinstasjonen, på Vestre Haugen, (der hvor jeg hadde kjøpt den tobakkspakka, dagen før), og kjøpe meg noe å drikke, da.
Men på veien, til bensinstasjonen, så gikk jeg forbi Sierra-en min, da.
Som stod parkert på en parkeringsplass der, da.
Og da ble det bare sånn, at jeg starta bilen, og kjørte til bensinstasjonen, da.
Og kjøpte meg noe å drikke der, da.
Men da jeg kjørte tilbake igjen, til borettslaget til Axel der.
(En kjøretur på et minutt eller to, kanskje).
Så så jeg det, at en politibil, kjørte med lysene av, rett bak meg.
Så jeg kjørte ikke inn på parkeringsplassen der, hvor Axel bodde.
Men jeg kjørte forbi innkjøringa der, og stoppa litt lenger bort, da.
For jeg lurte på hva politiet ville, da.
Og da kom politiet bort til meg, og ville kjenne på ånden min, da.
Og jeg hadde jo drikki vin og spist sterk pizza.
Så det lukta vel ikke sprit eller øl, av ånden min, kanskje.
Men det lukta vel krydder og vin, da.
(Noe sånt).
Og han politimannen tolka det kanskje som pizzalukt, da.
(Det er mulig).
Og han politimannen ba meg så om å få se på førerkortet mitt, da.
Og jeg bare ga han hele den svære lommeboka mi, (husker jeg).
Hvor resten av hasjen lå sammen med myntene, osv.
Men han politimannen ville ikke ha hele lommeboka mi, da.
Men han ba meg om å ta ut førerkortet da, husker jeg.
Og så lot han meg kjøre, da.
Så da snudde jeg, (med litt problemer), og kjørte inn på pakeringsplassen, til borettslaget, der hvor Axel og dem bodde, da.
Og jeg forklarte også politimannen det, at jeg hadde liggi og sovi, da.
Og at jeg var litt trøtt.
Men at jeg bare skulle bare kjøpe noe å drikke, på bensinstasjonen, da.
Og jeg kjørte også veldig sakte og rolig, da.
Til og fra den bensinstasjonen, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter.
(Som vel var en lørdag).
Så ville Axel at jeg skulle kjøre ned til sentrum, husker jeg.
Og Axel dro meg med inn på Byporten-senteret, der.
Mens han vel signaliserte til noen pakistanske ungdommer, (sånn som jeg oppfatta det, ihvertfall), som vanka, inne på Byporten der.
Og liksom nikket mot meg, da.
(Sånn at de her utlendingene skulle legge merke til hvem jeg var, da.
Noe sånt).
Mens noen damer prata om meg, (mener jeg, at jeg overhørte).
Hu ene syntes jeg var kul, da.
Mens hu andre syntes det så ut som at jeg hadde sovet i klærna mine.
Og da sa hu første at det hadde jeg sikkert gjort og.
(Og det hadde jeg jo gjort, og.
På sofaen til Axel og dem der, mener jeg).
Hvis jeg hørte riktig, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så kjørte jeg med Axel i passasjersetet, opp mot Majorstua.
(Av en eller annen grunn).
Og mens jeg kjørte vestover der.
Rett bak slottet, muligens.
(Noe sånt).
Så så jeg plutselig Vanja Bergersen, på fortauet, (husker jeg).
Hu gikk der sammen med en ganske kraftig nordmann, (husker jeg).
Og jeg liksom formet munnen min, mot henne, og spurte: ‘Er det Vanja’, (uten å bruke stemmen), da.
Og hu sa at det var henne, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt ganske mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 64: Kamerater på flyttefot
En gang i løpet av 1997, (tror jeg at det må ha vært), så flytta Magne Winnem fra Bergkrystallen til Spikkestad.
Kneet mitt var ikke helt bra igjen etter operasjonen, (det var ihvertfall ikke like sterkt, mener jeg å huske).
Men jeg hjalp til likevel, da.
Siden Magne Winnem hadde spurt meg om jeg kunne hjelpe, da.
Det var også noen andre ‘hjelpe-kamerater’ der, som jeg ikke kjente.
Men som vel antagelig var Røyken-folk, da.
Han ene var sammen med ei ganske sprek og ung dame fra Mexico, (husker jeg).
Og Magne Winnem reagerte på at jeg gikk i noen dyre skinnsko, fra Bianco sko, vel.
Som ble seende litt stygge ut, etter den her flyttingen, da.
Men jeg hadde vel muligens fått en ankelskade, eller noe, like før det her, mens jeg spilte fotball.
For jeg tråkka over en eller to ganger mens jeg spilte sammen med ‘Tom-gjengen’, på treningsbanene på Åråsen, (på den her tida), husker jeg.
Og jeg forklarte at når jeg brukte de skoene, så merka jeg ikke så mye til den ankelskaden, da.
(Noe sånt).
Så da ofret jeg heller de fine skoene litt da, for å si det sånn.
Siden jeg vel nesten syntes at jeg måtte hjelpe til, med den her flyttingen, siden Magne Winnem hadde bedt meg om det, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem hadde leid en ganske stor varebil, (som flyttebil), da.
Og vi stoppet ved McDonalds, langs E18, mellom Oslo og Drammen.
Og Magne Winnem spanderte et måltid fra McDonalds på meg, (og sikkert også de andre flytte-hjelperne, da), husker jeg.
Magne Winnem fortalte også at det eneste ‘aber-et’, ved denne villaen, som han hadde kjøpt seg, i Spikkestad.
Det var at det lå et hus, med leiligheter for sosial-klienter, som nærmeste nabo, (mer eller mindre, ihvertfall).
(For Elin og Magne Winnem hadde jo en ung datter.
Og de fikk også seinere en sønn, mens de bodde, i Spikkestad).
Men jeg leste på nettet, (eller om det var i et online avisarkiv), for et par år siden vel, at det sosial-klient-huset brant ned, for noen år siden, og at en eller flere sosialklienter brant inne der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter flyttinga så fikk jeg sitte på med en av Magne Winnem sine kamerater, (som jeg ikke kjente fra før), inn til Oslo.
Og jeg hadde vel spurt under flyttinga, om det var noen som skulle være med, å se Vålerenga spille, på Bislett.
(Noe sånt).
Siden det her vel var en søndag og siden jeg jo var tippeansvarlig, på Rimi Bjørndal, så hadde jeg jo kommisjonærkort fra Norsk Tipping, og fikk to gratisbilletter, til alle seriekampene, i Norge, (hvis jeg ønsket det), da.
Og han ‘Magne Winnem-kameraten’, han ble med for å se på fotballkamp, da.
På Bislett, da.
(På samme måte som at jeg også dro med han Nicklas, fra Bakers og Ayia Napa, på fotballkamp, på Bislett, en gang, et år seinere, eller noe sånt).
Selv om jeg syntes at han Magne Winnem-kameraten var litt upersonlig.
(Og muligens litt kjedelig, vel).
Så det er ikke sånn at jeg husker så mye om han andre ‘Oslo-kameraten’ til Magne Winnem, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort, han fikk seg etterhvert en Rimi-leilighet, ute ved Billingstad, (husker jeg).
Nesten med IKEA som nabo, da.
Like ved der faren min hadde vært medeier, i en møbelbutikk, på 80-tallet, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Og i den Rimi-leiligheten, så bodde også han samboer, (som begynte å jobbe som kasserer, på Rimi Nylænde), husker jeg.
Nemlig Linn Korneliussen, da.
Og jeg husker det, at på 17. mai 1999, (må det vel ha vært).
(For dette var den 17. mai-en, som Galatasaray vant en Europa-cup, husker jeg.
For noen tyrkere hadde hatt et slags 17. mai-tog, i Oslo og, husker jeg.
At jeg leste om, i Aftenposten, eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg leste på nettet nå, at Galatasaray vant UEFA-cupen, i år 2000.
Så det må vel ha vært 17. mai år 2000 da, som jeg feira 17. mai ute hos David Hjort og Linn Korneliussen, ute på Billingstad.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og fra den 17.mai-feiringa, på Billingstad.
Så husker jeg det, at David Hjort mangla noe greier, for noe grilling der.
Og da sa jeg det, at jeg kunne kjøpe de tinga, på bensinstasjonen der, da.
For jeg kjeda meg vel litt, da.
(Og da mora mi døde, så fikk Pia, Axel og jeg, hver utbetalt cirka 115.000 kroner, (var det vel).
Siden mora mi hadde hatt noe slags livsforsikring, (som jeg ikke hadde visst om), da.
Og det var første gangen at jeg liksom fikk mye penger på kontoen, da.
Så jeg spanderte litt her og der, da.
Og kjøpte mye klær og data-ting og sånn, da).
Og David Hjort, han sendte Linn Korneliussen, sammen med meg, for å kjøpe de grill-tingene, da.
Som jeg måtte legge ut for, da.
(Og som jeg vel aldri fikk tilbake).
Og inne på bensinstasjonen på Billingstad der.
Så stod det en kar i kilt, husker jeg.
Og Linn Korneliussen mente at det var mote, å gå med skjørt, for menn, da.
Og da svarte jeg vel det, at uansett hvor mote det ble, så ville ikke jeg ha gått sånn, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter grillinga, så satt 10-12 stykker av oss vel.
(Noe sånt).
Inne i leiligheten til Linn og David.
Og David Hjort vaska som en gal, husker jeg.
Selv om festen hadde begynt.
Og David Hjort, han var ofte rimelig stressa.
Så det kameratskapet vi hadde, det var rimelig overfladisk, da.
Det var aldri sånn at jeg fortalte til David Hjort at jeg var fra Berger og Larvik, for eksempel.
(Hvis jeg husker det riktig).
For David Hjort var alltid rimelig stressa, da.
Og han hadde så mange kjente.
Så det var mer sånn at David Hjort og jeg var bekjente enn kamerater, (vil jeg si).
Og jeg hadde jo vært sjefen, til David Hjort, på Rimi Bjørndal.
Og jeg hadde jo lært David Hjort litt om internett, osv.
Så det var mer som at jeg var David Hjort sin mentor, (eller noe sånt), enn kamerat, må man vel si.
Og David Hjort pleide alltid å kalle meg, (på irc, osv.), for sin ‘guru’ og sånne ting, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort han hadde et videokamera, på den her festen, husker jeg.
Og jeg følte meg vel litt utafor, (siden jeg vel var den eneste butikksjefen der, osv.), så jeg begynte å filme fra festen da, (for å ikke bare sitte der og se dum ut, liksom).
Og Alex fra Rimi Sinsen, han dukka opp på den her festen, sammen med en kamerat, og to damer fra Litauen, (eller noe sånt), vel.
Og de damene ble det vel sagt om, at var horer, (tror jeg).
Så hva Alex, (som var assistent, på Rimi Sinsen), gjorde sammen med to horer fra Baltikum.
Det veit jeg ikke.
Men det veit han vel kanskje selv.
Det er mulig.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert så forflytta festen seg, til Oslo sentrum.
Og jeg ringte vel Axel, i taxien inn til Oslo.
(Noe sånt).
For å høre om han skulle være med å feste, da.
Og det ble til det, at jeg møtte Axel, sjefen hans Peter, (en danske med mørkt hår, som vel var 10-15 år eldre enn Axel), og ei servitør-dame.
På utestedet Seamen, ved Saga kino.
(Hvis ikke det her var en annen gang, da).
Peter og Axel gikk ihvertfall tidlig hjem.
(For de leide en leilighet sammen, i Frogner/Majorstua-området, da).
For hu servitør-dama, hu helte en halvliter, over hue, på Peter, inne på Seamen der, da.
(Av en eller annen grunn).
Etter at hu først hadde fortalt meg, at hu bare viste fram kløften sin, og så fikk hu mye driks, som servitør-dame, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg møtte også Axel en annen gang, som jeg var ute med David Hjort, (og hans kamerat Erik Dahl, fra Rimi Ljabru og Bjørndal), husker jeg.
Og da, så satt det ei dame, på fortauet, i Universitetsgata, (var det vel).
Ei dame i begynnelsen av 20-årene vel, som var full, da.
Og da dro Axel bare med henne inn i en drosje, (husker jeg).
Etter å ha først pratet strengt til henne.
For hu dama ville først ikke bli med han, da.
(For de kjente vel ikke hverandre engang, tror jeg).
Og så dro Axel til Slemdal vel, (hvor han leide et rom, i leiligheten til en kamerat av seg, som hadde en far, som bodde i Nevlunghavn vel, og som vel ble kalt ‘Majoren’, (eller noe), og som bestemor Ingeborg også kjente da, husker jeg).
Hvor Axel ihvertfall bodde, sommeren 2002, (husker jeg).
For jeg hentet nemlig Axel, på Slemdal, (med Pia og Daniel i bilen, som var en leiebil), når vi skulle i bestemor Ingeborg sin 85-års dag, i Nevlunghavn, sommeren 2002, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ikke lenge etter det her, (17. mai 2000), så flytta David Hjort tilbake til Bjørndal, (husker jeg).
Like ved der Vanja Bergersen hadde bodd, da jeg begynte å jobbe, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, i 1996.
(Ikke så langt unna Karma Thasi Ling og Therese Guliksen der, osv).
Og da hjalp jeg David Hjort å flytte, husker jeg.
Og jeg kjørte en del esker for han, til Bjørndal, med Sierra-en min da, (husker jeg).
Og jeg var på Bjørndal før David Hjort og dem.
Så jeg parkerte bilen min utafor terrasseblokken hvor han bodde, da.
Og venta der i en halvtime, (eller noe sånt), på at David Hjort og Roger og dem, skulle dukke opp der, da.
For Roger flytta vel også inn i den leiligheten, da.
Sammen med David Hjort.
Og også sammen med Linn Korneliussen da, (som ikke så lenge etter det her flytta til Bergen, vel).
Så jeg måtte finne enda en ny heltids-kasserer, på Rimi Nylænde, da.
Og det ble ei dame, fra Sri Lanka, (eller noe sånt), som het Inthu, vel.
(For hu var den eneste som vi viste om, som ville jobbe der, da.
Og dette var ei dame i 30-40-årene vel, som var ganske voksen og pliktoppfyllende, da.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at da David Hjort skulle flytte tilbake til Bjørndal.
(Noe som må ha skjedd mellom 17. mai 2000 og sommerferien år 2000.
For David Hjort fikk meg til å bli med på Arvika-festivalen, sommeren år 2000.
Og da kjørte jeg dit med Linn Korneliussen, David Hjort, Erik Dahl og Kristian fra Rimi Ryen, i bilen, husker jeg).
Så ‘babla’ David Hjort om at han trengte vaskemaskin, (husker jeg).
Og da hadde jeg en vaskemaskin stående, på terrassen.
Nemlig mora mi sin gamle vaskemaskin.
For jeg hadde jo snakka med han som var vaktmester, i Rimi-bygget, da jeg flytta inn der, i 1996.
Nemlig Jan Terje Syvertsen, (het vel han).
(Under visningen, da).
Om at det ville vært artig å hatt en vaskemaskin der.
(Og dermed sluppet å bruke vaskekjelleren, da).
Så jeg fikk vaskemaskinen til mora mi, da.
For jeg hadde denne samtalen, (i 1996), med vaktmester Syvertsen, i bakhue, da.
Under den her ‘ryddingen’ til Pia, i Drøbak, da.
Som viste seg å være at vi skulle fordele innboet, etter mora mi, da.
Men for å få den vaskemaskinen til å virke, i Rimi-leiligheten min.
Så måtte jeg ha kontaktet rørlegger, da.
(Mener jeg å huske at han vaktmesteren sa, da jeg flytta inn i Rimi-bygget der, i 1996, da.
Men jeg var ikke så våken, under den innbo-delings-seansen, til søstera mi, i Drøbak.
For Pia hadde jo sagt at vi skulle rydde der.
Så det tok litt tid før jeg skjønte at det Pia mente med å rydde, det var å fordele innboet, etter mora mi.
Så jeg var litt sløv under den her dele-seansen, til søstera mi, da).
Og onkel Martin, han hadde også blitt invitert av søstera mi, til å være med, på den her dele-seansen, da.
Og han fikk vel et kjøleskap, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
Og også en karaffel osv., vel.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Men Axel var ikke med, på den her dele-seansen, (etter mora mi), av en eller annen grunn.
Men onkel Martin hjalp meg, (som var litt trøtt under den her seansen), å flytte mora mi sin vaskemaskin, opp på terrassen min da, på St. Hanshaugen.
For onkel Martin hadde tilhenger da, (var det vel).
Og etter det her, så ble det bare sånn, at den vaskemaskinen, den ble stående, på terrassen min, i noen måneder, etter det her, da.
For jeg hadde egentlig ikke plass til den vaskemaskinen, i hybelleiligheten min, da.
(Fant jeg ut).
Så jeg fortsatte bare å bruke vaskekjelleren, som før, da.
(Selv om jeg hadde fått den gamle vaskemaskinen til mora mi, da).
Så da David Hjort babla om at han trengte en vaskemaskin.
(Til å ha i leiligheten sin, på Bjørndal).
Så sa jeg til han det, at han kunne få mora mi sin gamle vaskemaskin, da.
Som stod på terrassen min, i Rimi-bygget.
Og på den her tida, så hadde Roger, (fra Sagene), tatt på seg det oppdraget, å være sjåfør, for en jente-russebuss.
Så David Hjort og Roger, de dukka opp med den russebussen da, for å hente den vaskemaskinen, (husker jeg).
Og jeg hadde vel da nettopp lasta ned en mp3 som het ‘Bønda fra Nord’, med Racer, (som vel egentlig var DumDumBoys vel).
For jeg syntes at det var morsomt at Norge skulle være med i fotball-EM, da.
(For den sangen var Norges offisielle fotball-EM sang, da).
Så jeg husker at spilte den sangen for David Hjort og Roger fra Sagene, da.
Når de var hos meg, (på St. Hanshaugen), for å hente den vaskemaskinen, da.
(Noe sånt).
Så den vaskemaskinen til mora mi, den havna altså hos David Hjort, og dem, på Bjørndal, da.
Hvor den ble kjørt til, i en russebuss, for rødrussdamer da, (var det vel).
Uten at jeg husker hvilken skole, som den russebussen var fra.
Men Roger, (fra Sagene), han hadde det vel kanskje morsomt, i den jobben.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 60: Nyttårsaften 1998
Nyttårsaften 1998, (altså den siste dagen i 1998), så ble jeg vel først invitert til å møte Pia og Siv fra Røyken, hjemme hos Pia, i Tromsøgata vel.
Pia og Siv var begge unge mødre, på den her tida.
Og begge hadde fått barn med fargede fedre, da.
Jeg husker best at Siv fra Røyken var sammen med en kjempesvær neger, da hu, Pia og Monica Lyngstad bodde i Christies gate.
På den samme tiden som jeg var i Geværkompaniet.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok 3).
Men jeg lurer på om det er en annen farget kar, som er faren, til hennes sønn Dennis.
For Dennis er vel halvt asiatisk, tror jeg muligens.
(Og ikke halvt afrikansk, da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siv fra Røyken var forresten veldig nærtagende, når det gjaldt Dennis, som var litt kalvbeint, (eller noe sånt), vel.
For jeg husker det, at i mora mi sin 50-års dag.
Ute i Holterveien, i Drøbak.
(Som var sommeren 1998, da.
Altså cirka et halvt år før det her.
Noe sånt).
Så ble det dramatikk.
For Siv fra Røyken, hu ble plutselig vonbråten, da.
Fordi at noen hadde sagt noe stygt om sønnen hennes Dennis, som var kalvbeint, (eller noe sånt), da.
(Noe sånt).
Så Siv fra Røyken hu lagde nesten skandale, i mora mi sin 50-års dag, da.
For hu rømte bare plutselig med den første bussen, tilbake igjen til Oslo, da.
Uten å vente på Pia og meg, som hu vel hadde dratt dit sammen med, (hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er mulig at den nyttårsaftenen, hos Pia i Tromsøgata, var nyttårsaftenen, i 1997.
Det var ihvertfall en nyttårsaften, som jeg først var innom Pia, i Tromsøgata.
(Det andre stedet hu bodde, i den gata).
Og så dro jeg videre derfra, og til David Hjort, som bodde noen få kvartaler unna søstera mi, litt nærmere Sofienbergparken og litt nærmere Akerselva, enn der søstera mi bodde, da.
Bare et steinkast unna cirka, da.
(Like ved Freia sjokoladefabrikk der, var det vel at David Hjort bodde).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller, David Hjort, han bodde jo på Bjørndal også.
Så det er kanskje riktigere å si, at det var mora til David Hjort, som bodde ved Freia sjokoladefabrikk der.
På Sofienberg.
Eller Grunerløkka, som David Hjort vel kalte det.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første gangen, som jeg var på fest, i leiligheten til mora til David Hjort der.
(Må det vel ha vært).
Det var mens jeg fortsatt jobba på Rimi Bjørndal, husker jeg.
David Hjort ba blant annet Hava, (fra Rimi Bjørndal), og meg, på en fest, husker jeg.
(Rundt årskiftet 1997/98 en gang, må vel det her ha vært).
Og jeg var litt sliten, etter mye jobbing.
Så jeg kom meg ikke på den her festen, før et stykke ut på kvelden, da.
Og da hadde hu Hava gått hjem allerede, husker jeg.
Men hu Hava, hu fortalte meg en gang på jobben, (eller på bussen hjem fra jobben, eller noe sånt).
At hjemme hos mora til David Hjort, så hadde det vært ‘veldig rotete’, da.
Da hu selv hadde dukka opp der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og David Hjort, han hadde en kamerat, som het Roger, som jobba i et firma, som dreiv med utleie, av diskotek-utstyr.
Så jeg fikk prøve meg litt som DJ og, (husker jeg), på en fest, hjemme hos David Hjort, en gang, (på den her tida), da.
Og Roger, (må det vel ha vært), han mente at jeg så ganske kul ut, som DJ da, (eller noe sånt).
(Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den nyttårsaftenen, hjemme hos mora til David Hjort.
Så husker jeg det, at det ikke var utrolig mange folk der.
Men noen hadde tatt med ei femti år gammel dame dit, husker jeg.
Som oppførte seg ganske ungdommelig, da.
Og jeg husker at jeg begynte å dra hjem, mens vi gikk oppe i Sannergata der, (eller noe).
For jeg ble litt fornærmet, over noe, tror jeg.
Men at noen folk, (et par vel), som var på festen, fikk overtalt meg, til å bli med å feire mer, (eller noe sånt).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det må vel ha vært en annen gang, som jeg husker det, at David Hjort dro meg med, hjem til Roger, (han som jobba i det diskotek-utstyr-firmaet), på Sagene, på nyttårsaften.
Det må nok ha vært nyttårsaften 1998, mener jeg å huske.
Jeg husker at Heidi, (fra Nord-Norge), også var hjemme hos Roger fra Sagene.
Og at hu vel sa til David Hjort at jeg hadde kule bukser, (eller noe sånt).
(For jeg brukte det kredittkortet jeg fikk av DNB, (da jeg ble butikksjef), da.
For å prøve å liksom få meg en garderobe, da.
Men det ble til at jeg kjøpte mye ‘kule’ klær, liksom.
(Ihvertfall en god del).
For jeg syntes at det var vanskelig å finne klassiske klær, i Oslo, da.
For det gikk mest i moteklær, i klesbutikkene i Oslo, husker jeg, at jeg syntes).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tror at foreldrene til Roger, også var på den her festen.
Som var rimelig sivilisert, vel.
Og jeg husker at Roger hadde noen dyre after-shave-flasker eller deo-spray-flasker, på badet sitt.
For på slutten av 90-tallet, så var det liksom moderne, å ha dyre merkeklær og sånn, da.
Omtrent som det var midt på 80-tallet.
Da Ball og Poco Loco var to av de store merkene, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at når klokka begynte å nærme seg 24.
Så var vi, i en park, på Sagene der.
(For å sende opp og se på raketter og sånn, da.
Som ihvertfall David Hjort hadde, sikkert).
Og da sa David Hjort det, (husker jeg), at årets sitat, det måtte være Bill Clinton, som hadde sagt: ‘I did not have sex with that woman’.
Og en bil, som stod parkert, like ved den her parken.
(Med noen unge pakistanske menn i, var det vel).
Den spilte Prince, med sangen ‘1999’, ganske høyt, på bilstereoen da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.