johncons

Stikkord: Roksvold

  • Mer om Roksvold-eiendommene

    mer om roksvold-eiendommene

    PS.

    Sigurd Lersbryggen var stortingsrepresentant for Høyre, (i sin tid):

    stortinget lersbryggen

    https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=SILE

  • Jeg sendte en e-post til Fylkesmannen i Vestfold

    Erik Ribsskog

    Oppdatering/Fwd:
    Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Svar ang. klage på Jensen
    Møbler-utbygging/bygging på jordet til Lersbryggen
    Erik Ribsskog Sat, Sep 24, 2016 at 1:01 AM

    To: “Norvang, Bjørn Vegar”

    Cc:
    Postmottak Sivilombudsmannen ,
    “postmottak@svelvik.kommune.no” ,
    Norges Bondelag , “drammen.tingrett”
    ,
    Postmottak@domstoladministrasjonen.no, fmvepost@fylkesmannen.no,
    Tilsynsutvalget ,
    tilsynsutvalget@domstol.no

    Hei,

    det finnes nå en funksjon, hos Arkivverket, hvor man kan se grunnboka, for eiendommer, fra gamle dager.

    Og jeg har kikket, på denne eiendommen, (Roksvold I), se vedlegg.

    Og det har visst foregått, noe slags hemmelighetskremmeri der, (må jeg nesten kalle det).

    Jeg var russ, (jeg var til og med utvekslingselev), i Drammen, (på Gjerdes videregående), skoleåret 1988/89.

    Og i mai dette året, (midt i russetida mi, må jeg si).

    Så har visst min farmor Ågot, solgt hele herligheten, til sin yngste sønn Runar.

    Og Ågot pleide innimellom å si, at Runar skulle arve huset.

    Men Ågot var også senil, (mot slutten), og kalte meg ofte, for Runar.

    Og dette ble ikke forklart til meg, (sånn som jeg husker det), at Runar hadde kjøpt huset, (kjøpt skjøte).

    Og
    det var jo sånn, at jeg disponerte, (siden 1979, da jeg flytta til min
    far, fra min mor i Larvik), noen skuffer, i reolen, i stua, til Ågot og
    Øivind.

    Så jeg har uansett bruksretten der, mener jeg.

    Og min far solgte samme måned, (mai 1989), den leiligheten, som jeg bodde i, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.

    Og da sa min far, at: ‘Dere får bo hos Ågot’, (husker jeg).

    (For min søster Pia flytta inn hos meg, i Leirfaret, dette skoleåret, (1988/89)).

    Men at Runar eide Roksvold da, det visste jeg ikke.

    Og jeg flyttet i august 1989, til Oslo.

    For jeg begynte å studere, på NHI.

    Og jeg brukte da Roksvold, som en slags hytte.

    Eller som et sted, å puste ut, fra storbyens mas og kjas, liksom.

    Så jeg besøkte Ågot, cirka en gang i måneden, fra august 1989.

    (Ut på 90-tallet, så var det mer, en gang i kvartalet, kanskje.

    Etterhvert som jeg ble mer vant, til å bo, i hovedstaden).

    Og jeg hadde jo vokst opp, i dette huset.

    (Min far flytta til Roksvold, etter at min mor flytta fra han.

    Så i ferier, så bodde jeg, på Roksvold, på 70-tallet.

    Og på 70/80-tallet, så var jeg hjelpegutt, for Strømm Trevare/Roksvold II.
    Og
    derfor, (og fordi jeg var for ung til å lage middag selv), så var jeg, i
    Roksvold I, hver dag, etter skolen, (fra 1979 til 1989).
    (Selv om jeg etterhvert begynte, å lage Pizza Grandiosa osv., selv.
    Så på slutten av 80-tallet, så var jeg bare på Roskvold, en gang i uka, kanskje.
    Noe sånt.
    Så
    jeg gikk noen ganger av skolebussen, på Sand, hvis jeg skulle innom
    Ågot, for å slå av en prat og spise middag, og se om det var noe post
    til meg, for den kom ofte til Ågot.
    Og hvis jeg skulle spise pizza, så gikk jeg også av bussen på Sand, ofte.
    For å handle, på Prima.
    Og da gikk jeg ofte innom Ågot og.
    Unntatt høsten 1988, da jeg gikk på skole, i Drammen.
    Da handla jeg ofte i Drammen, og dro rett til Bergeråsen.
    Men når jeg ikke jobba ettermiddagsvakt, på CC Storkjøp.
    Så hendte det at jeg dro innom Ågot, på Sand, etter skolen, i Drammen, selv det året jeg var utveksligselev.
    Og Operasjon Dagsverk, det tok jeg, på Sand, (selv om jeg gikk på Gjerde i Drammen).
    For da kunne jeg slå av en prat, med Ågot, og se om det var noe post, osv.
    Og så gikk jeg innom folka på Sand, og spurte om de skulle støtte Operasjon Dagsverk, på veien hjem, til Leirfaret.
    Bare for å forklare litt).
    Og jeg kunne også dra, til Roksvold, om sommerne, på første halvdel, av 90-tallet.
    Så det fungerte som hytte nesten, for meg.
    Hvor jeg kunne puste ut fra storbyens mas, og få litt avkobling, og slappe av og stresse ned, liksom.
    (Det var ihvertfall planen.
    Selv om min lillesøster Pia, kanskje ikke alltid syntes det var artig, å få meg på besøk.
    Men hu hadde bodd hos mora mi i Larvik, på 80-tallet.
    Og hu bodde hos min fars nye kone Haldis, på Bergeråsen, fra 1983.
    Så hu var ikke innom Ågot hver dag, etter skolen, sånn som jeg var, i mange år, fra 1979 til 1989.
    Så Pia var egentlig en inntrenger der nesten, må man vel si.
    Så da hu klage på meg der, (til min far), så fikk jeg sjokk, må jeg si.
    Det hørte ingen steder hjemme, mener jeg.
    Og da min far var på ferie, i USA, på første halvdel av 80-tallet.
    (Det var to ferier, med noen få års mellomrom).
    Så bodde jeg, hos Ågot og Øivind, på Sand.
    Mens Pia bodde hos sin mor i Larvik, vel.
    Og muligens hos Haldis, på Bergeråsen, da min far var i USA, for andre gang.
    Og før Øivind døde, så hadde min far, Øivind og jeg, en samtale, i stua, i Roksvold.
    (I en pause fra Roksvold II-jobbinga deres vel).
    Og
    da sa min far at jeg ikke burde ha jobb som selvstendig nærinsdrivende,
    men istedet få meg jobb, i næringslivet, i ‘Oslo-gryta’.
    Så da jeg var russ og begynte på NHI, så var det etter, et slags slektsråd, på Roksvold, på første halvdel av 80-tallet.
    (Og Ågot var også i huset, da.
    Så hu hørte vel hva som ble sagt, vil jeg tro.
    Selv om hu kanskje var på kjøkkenet).
    Så at Ågot da skulle selge til Runar.
    Det ble som noe rart.
    Jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter Øivind.
    Og har bruksretten der, mener jeg.
    Og det står også, at dette tidligere var Søndre Høien gård, vel.
    (I grunnboka).
    Og da har jeg også, en slags odel/hevd, på Roksvold I, (mener jeg).
    (Og Roksvold II hører også med.
    Samt ‘Jordet til Lersbryggen’.
    Og Ågot ba meg også, om å gå på ski, på jordet, til Søndre Høien-bøndene.
    Og de hadde også noe, som het Saga, (en eiendom), borte ved der Jensen Møbler først bygde.
    Og så har han bygget nærmere og nærmere Roksvold, i etappevise utbygninger.
    Og
    Ågot klagde på Jensen, på 80/90-tallet forresten, for alarmen til
    Jensen, lagde ofte bråk, uten at noen kom og skrudde av alarmen.
    Så det er mye rart.
    Det
    var også sånn, at min far, rota bort mange, av mine 70-talls-ting, (fra
    mora mi i Larvik, blant annet en teddybjørn fra Meme, som var min mors
    grandtante, som var gift, med Holger baron Adeler, og en tinnsoldat, som
    min morfar Johannes Ribsskog hadde kjøpt i bursdaggave til meg, i
    London, og skolestiler fra Svelvik ungdomsskole, osv., osv.).
    (Det
    var en hel kasse, (med hjul), som var under senga mi, på det minste
    soverommet mitt, i Leirfaret 4B, hvor min far ikke sov en eneste natt
    vel, enda han eide det, fra 1981 til 1989.
    Det var også Skoleavisa, fra Berger skole, som ble borte, (jeg hadde skoleavis, som valgfag, i fjerde klasse vel).
    Jeg intervjuet en gang Erik Thorhallsson, (som gikk i klassen over meg), for skoleavisa.
    Og han begynte seinere å jobbe, som min fars hjelpegutt.
    Så
    det er mulig, at han ikke likte dette, (at jeg intervjuet han), og at
    han derfor kasta tinga mine, (som jeg forgjeves prøvde å finne, flere
    ganger, i mai/juni 1989, i en gammel rønne, i Sandsveien, som min far
    hadde kjøpt, for å rive, og så bygge nytt der, som et byggeprosjekt).
    Og sommeren 1996.
    Så hadde jeg nettopp fått meg lappen, inne i Oslo, (litt seint, men likevel).
    Og jeg var på ferie, i Danmark, med en brukt Toyota HiAce.
    Og på veien hjem, så kjørte jeg innom Ågot.
    Men ingen var hjemme.
    Jeg kom meg ikke inn i huset.
    Så jeg gikk ned på verkstedet, (Roksvold II).
    Og der var det noen fremmede folk, som lagde kjøkkener, vel.
    Og da dro jeg etterhvert videre, (uten å komme inn, i Roksvold, som jeg hadde bruksrett/hevd/odel på, må jeg si).
    Men jeg jobba, som Rimi-leder, (i Oslo).
    Og dro derfor innom Rimi Skjønnhaug, for å kikke litt, (og kanksje hente litt inspirasjon liksom, til ‘min’ egen Rimi-butikk).
    Og der møtte jeg onkel Håkon, (Ågot sin nest eldste sønn), i bar overkropp, forresten.
    Han sa at Ågot var på sykehjemmet i Svelvik.
    Og jeg dro derfor innom der, (det var på veien, må jeg si).
    Og så at Ågot hadde innbo, fra Roksvold, på rommet sitt, på sykehjemmet.
    Da ble jeg litt skuffet, (for dette var innbo fra mitt oppveksthjem, må jeg si).
    Og Ågot ‘frøys’, av en eller annen grunn.
    Og jeg visste ikke, om Ågot ikke kjente meg igjen, (siden at hu hadde blitt helt senil).
    Så jeg måtte bare dra derfra, etter et par minutter, var det vel.
    Og det var siste gang jeg så Ågot.
    Og jeg har ikke vært på Roksvold etter dette heller.
    Jeg har ikke blitt gitt nøkler, sånn at jeg kunne bruke det, (som jeg har rett til, mener jeg).
    Men Runar leide det ut, og solgte det.
    (Selv om han likte å dra dit, med sin familie, på 70/80-tallet, i helger.
    Men det var kanskje fordi at Ågot var der, og vaska og sånn.
    Hva vet jeg).
    Og, (i mai 1996), sa de ikke til meg.
    Men Ågot ville at jeg skulle flytte tilbake dit, fra Oslo, rundt 1991.
    Men da var jeg opptatt med jobb og studier.
    Og det at jeg skulle bo på Roksvold i 1991.
    Det passet jo ikke med den slektsråd-planen, til min far og farfar, (nevnt ovenfor).
    Så det ville jeg ikke da.
    (Og nå viser det seg jo, at Runar har eid det, siden 1989.
    Så det ville jo blitt rart, hvis jeg skulle bodd der da.
    Da ville vel Runar sagt at han eide meg, eller noe sånt.
    Hm).
    Og
    Runar og min far, ville også, (rundt 1994), at jeg skulle bo hos Runar,
    i Son, og jobbe gratis for han, (mot kost og losji), med et
    software-program, for tannleger.
    Men jeg var jo vant til, å være student, og hadde søsken og bekjente i Oslo.
    Så å bare bo hos noen, uten lommepenger/lønn.
    Nei det var det siste jeg kunne tenke meg.
    (Hva med penger til brus og røyk, og sånne ting som diskotek og sånn, som ungkarer bruker penger på.
    Nei, det nevnte de ikke noe om.
    Så dette var noe slags nazi-fange-greier, eller noe sånt.
    Må man vel si).
    Så
    her er dette, (Roksvold I og 2 og omliggende jorder og Jensen Møbler og
    også systua til Ågot sine søsken Margit og Anne, (hvor Smia MC nå
    holder hus).
    Det er egentlig mitt alt sammen, vil jeg si.
    Så dette må jeg klage på.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Det er også, en sak, på Hurumlandet.
    Min far frasa seg arv, i 2005.
    Og jeg prøvde å oppløse sameiet, (etter Øivind sin far og søsken), i 2011.
    Men Drammen tingrett, (ei Høisæther), sa hu skulle gjøre det, men har ikke gjort det.
    Jeg kan ikke engang møte disse slektningene mine nå.
    Etter dette tullet deres, i 1989, må jeg si.
    (Noe jeg fant ut om, i dag).
    Så at jeg skal eie sammen med Runar osv., på Hurumlandet.
    Det er ikke aktuelt, må jeg si.
    Etter denne behandlingen av meg, i 1989, (og seinere), fordi at jeg ikke er nazist, eller noe sånt.
    Så
    dette må jeg klage på, at tingretten i Drammen, er med på dette
    ‘Rinnanbanden-greiene’, (jeg har funnet ut, at jeg har Rinnan, i slekta,
    på min mors side, når det gjelder min firemenning Tor Aune, fra NRK,
    sin mor, var det vel).
    Så her må dere Drammensere skjerpe dere, må jeg si.
    Dette er en skandale.
    Det
    er noe som heter eiendomsrett, og her det ingen respekt, for vanlige
    nordmenn, når det gjelder, deres rett, til å disponere, sin eiendom,
    mener jeg.
    Da er vi tilbake i Hitler-tida, mener jeg.
    Så her får dere nazistene, i Drammen, skjerpe dere, må jeg si.
    Asap, (som de sier).
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2016-09-20 12:53 GMT+02:00
    Subject: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Svar ang. klage på Jensen Møbler-utbygging/bygging på jordet til Lersbryggen
    To: “Norvang, Bjørn Vegar” <fmvebvn@fylkesmannen.no>
    Cc: Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>, “postmottak@svelvik.kommune.no” <postmottak@svelvik.kommune.no>, Norges Bondelag <bondelaget@bondelaget.no>, “drammen.tingrett” <drammen.tingrett@domstol.no>, Postmottak@domstoladministrasjonen.no, fmvepost@fylkesmannen.no

    Hei,

    nå har jeg funnet, min onkel Runar sin annonse, fra da han begynte å leie ut, dette huset.

    Og da skriver han fire soverom.
    Men det var kun tre soverom, i dette huset, (husker jeg).
    Det fjerde ‘soverommet’, må ha vært kontoret.
    Og det kontoret var for slekts-fabrikken Strømm Trevare, som lå, cirka 10-20 meter unna.
    Så det viser, at dette må ses på, som en enhet, (huset og fabrikken).
    Og jeg er eldste sønn av eldste sønn av min farfar Øivind Olsen, (som fikk bygget huset og fabrikken, i sin tid).
    Så jeg har hevd/odel, på dette, (og også blant annet et jorde, som Jensen Møbler har bygget på, rundt årtusenskiftet).
    Dessuten så ble jeg, på slutten av 1996, (det året som annonsen er fra), invitert til onkel Runar, i Son.
    Jeg hadde jobbet en lang lørdagsvakt, på Rimi Bjørndal, som leder, og kjørte med min Toyota HiAce til Son.
    For
    Runar var endelig ferdig med svømmebassenget, (som de hadde skrytt så
    mye av, i årenes løp), cirka femten år etter byggestart.
    Og i den anledning, så hadde han slektsammenkomst da, (sånn som jeg forstod det).
    Og
    da måtte jeg sove, på min kusine Benedicte sitt rom, (hu var da cirka
    tre år gammel, og har visst nå blitt muslim, har jeg sett, på Facebook).
    Og det rommet var kanskje på størrelsen, med kontoret, i huset til Ågot.
    (Hvor jeg disponerte noen skuffer, i reolen, i stua, så jeg har bruksretten, mener jeg).
    Det er mulig at jeg måtte sove på det lille rommet, til Benedicte, for at de skulle gjøre narr av meg, tenker jeg nå.
    Det
    rommet var veldig lite, og min far bygget huset til Runar, så det var
    litt snodig, at soverommet skulle være så lite, må man vel si.
    Men men.
    Og det er også en sak til, og det var sånn, at min farfar Øivind var fra Hurum.
    Og der, (i Støaveien, i Holmsbu), så døde ganske nylig Øivind sin lillebror Idar, som gammel ungkar.
    Og da, så har ikke Øivind fått sin farsarv der.
    Så derfor, så arvet min far, da Idar sine ungkarsbrødre døde, for noen år siden.
    Men min far frasa seg arv.
    Og derfor arvet jeg, (blant annet).
    Men
    så har jeg prøvd å selge meg ut, av det sameiet, ved å oppløse det
    sameiet, noe ei Høysæther hos tingretten i Drammen, sa hu skulle gjøre, i
    2011.
    Men det har hu ikke gjort.
    Og det er sånn, at de andre i slekta, bare gjør narr av meg, (må jeg si).
    (Hvis ikke så hadde jeg nok heller fått dette, etter Ågot og Øivind, på Sand.
    Et hus som Runar leide ut, til 4000 i måneden, i 1996, (se vedlegg).
    Og
    det var nok ikke mye penger for han da, som var rik tannlege, i Son, og
    som har mye eiendom, blant annet så eier han halvparten av Åstunet
    senter, han har eiendom i Spania, hytte i Trysil, flylappen, han har
    hatt biljardpub i Ås, leilighet ved Galgeberg i Oslo, osv., osv.
    Så dette er bare, at disse slektningene mine tuller med meg, vil jeg si.
    Og jeg har ikke hørt noe, etter at Idar døde, for en drøy måned siden.
    Og jeg fikk noe formelt, fra Larvik tingrett, da min mormor døde, i 2009.
    (Selv
    om jeg måtte sende purring, for jeg ble tullet med der og, og de sendte
    det først, til feil adresse, (jeg bodde i Enlgand på den her tida),
    sånn at det endte med, at jeg ikke fikk noe arv, etter min mormor, enda
    min mor døde ti år før henne).
    Så dette må jeg klage på.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Runar
    nevner heller ikke, i annonsen, at det er en stor kjeller, i det huset,
    som kunne blitt innredet som kjellerstue og soverom, i kjelleren.
    Og det er også en stor hage og veranda, (som ikke nevnes).
    Og heller ikke jordet/Humlehagen, som hørte til, nevnes.
    Og ikke verkstedet som hørte til, nevnes heller.
    Og Runar solgte dette huset, for noen få hundre tusen, ikke lenge etter, at han prøvde å leie det ut.
    Og en gang, som min fetter Ove, inviterte meg hjem til seg, ved Galgeberg.
    Så hadde han ting som var Ågot og Øivind sine vegg-dekorasjoner, fra Sand.
    Men dette var mitt oppveksthjem, hvor jeg spiste middag, hver dag, etter skolen, på 80-tallet.
    (For jeg bodde hos min far, på Berger, og mora mi bodde i Larvik).
    Så Ågot var som en mor for meg, må jeg si.
    Og Runar og de var bare der, en helg, hver måned, eller noe sånt.
    Og jeg fikk ikke noe innbo, etter Ågot og Øivind heller.
    Enda dette var mitt oppveksthjem, og enda jeg til og med hadde noen skuffer, i reolen, i stua der, på 70/80/90/00-tallet.
    Og enda jeg er eldste sønn av eldste sønn av Ågot og Øivind.
    Så her har jeg blitt lurt, må jeg si.
    Så dette må jeg klage på.
    Og jeg ble også lurt, da min mormor Ingeborg Ribsskog døde, i Nevlunghavn, i 2009.
    Og
    nå blir jeg også lurt, når min grandonkel Idar Sandersen har dødd, i
    Holmsbu, for noen uker siden, kan det virke som, (siden at jeg ikke har
    fått noe skriftlig, i posten, fra Drammen tingrett, om dette
    arveoppgjøren/skiftet, selv om jeg er medeier, i eiendommen Bergstø,
    hvor Idar bodde).
    Så dette må jeg klage på.
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2015-12-22 9:43 GMT+01:00
    Subject: Oppdatering/Fwd: Svar ang. klage på Jensen Møbler-utbygging/bygging på jordet til Lersbryggen
    To: “Norvang, Bjørn Vegar” <fmvebvn@fylkesmannen.no>
    Cc: Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>, “postmottak@svelvik.kommune.no” <postmottak@svelvik.kommune.no>, Norges Bondelag <bondelaget@bondelaget.no>, “drammen.tingrett” <drammen.tingrett@domstol.no>, Postmottak@domstoladministrasjonen.no, fmvepost@fylkesmannen.no

    Hei,

    det er også sånn, at jeg mener, at jeg har bruksretten, til huset, på
    eiendommen Roksvold, (i Kjelleråsveien 1), gårdnumer 30 og bruksnummer
    4, i Svelvik kommune.

    (Som jeg har klaget om tidligere, til Svelvik kommune).

    Og der bor det, ei Hilde Marie Guldbrandsen, i våre dager.

    Og det tror jeg, at må være kusina, (eller noe sånt), til Anne Grete
    Guldbrandsen, som jeg i klasse med, på Svelvik ungdomsskole, fra 1983
    til 1986.

    Og en gang da, så dro Odd Einar Pettersen, i klassen vår, meg med, for
    å spionere, på jente-garderoben.

    Og da stod hu Anne Grete Guldbrandsen der, kliss naken, (må man si),
    like ved døra, som vi så, i nøkkelhullet til.

    Og hu stod med rumpa mot der vi så da, og jeg lurer på, om hu hadde
    bollemus, som dem sier, i våre dager.

    Så det at kusina hennes bor der nå, er litt rart, må jeg si.

    Og kan dere ikke den tingretten i Drammen heller la meg selge min
    eiendom, i Holmsbu, sånn at det løsner litt, (for jeg har mange saker,
    som jeg ikke får mine rettigheter i).

    Så slipper vi, at det går så lavt liksom, til slutt.

    For her har tingretten i Drammen, trenert siden 2010, (eller noe i den
    duren), vil jeg si.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2015-09-04 10:38 GMT+02:00
    Subject: Re: Svar ang. klage på Jensen Møbler-utbygging/bygging på
    jordet til Lersbryggen
    To: “Norvang, Bjørn Vegar” <fmvebvn@fylkesmannen.no>
    Cc: Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>,
    “postmottak@svelvik.kommune.no” <postmottak@svelvik.kommune.no>,
    Norges Bondelag <bondelaget@bondelaget.no>

    Hei,

    den er grei.

    Men når jeg har bodd i England, (uten tilgang til denne avisen), i den
    aktuelle tidsperioden, (2004 til 2014), så må jeg få lov til å klage,
    på denne byggingen, (og denne flyttingen av veien), nå, mener jeg.

    For jeg er egentlig fra Berger, og er født i Drammen.

    Men jeg har bare jobbet og studert og sånn, i Oslo og i utlandet.

    Det betyr ikke, at jeg ikke er fra Berger, mener jeg.

    Men prøv å les, hos Nasjonalbiblioteket, fra utlandet, (på nettet).

    Det funker dårlig, vil jeg si.

    Så da klager jeg, til kommunen, om dette nå, (ved å sende kopi-epost til de).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2015-09-02 12:38 GMT+02:00 Norvang, Bjørn Vegar <fmvebvn@fylkesmannen.no>:
    > Vi viser til din e-post.
    >
    > Spørsmål angående en byggesak/regulering av vei, samt utbygging av
    en eiendom må rettes til kommunen som lokal bygningsmyndighet.
    Fylkesmannen har ikke oversikt over hvilke tillatelser som gis i
    enkeltsaker i kommunen, med mindre tillatelsene har vært gjenstand for
    klagebehandling. Vi har ikke kunnet finne noen sak vedrørende dette i
    våre arkiver, og det antas derfor at en eventuell tillatelse eller
    reguleringsplan ikke har vært gjenstand for klagebehandling.
    >
    > Fylkesmannen ber deg derfor undersøke eventuelle spørsmål knyttet til byggesaken med Svelvik kommune.
    >
    > Siden din henvendelse er sendt i kopi til Norges bondelag og
    Sivilombudsmannen finner Fylkesmannen grunn til å sende kopi av vårt
    svar tilsvarende.
    >
    >
    > Med hilsen
    >
    > Bjørn Vegar Norvang
    > fagsjef bygg/bevilling
    > Fylkesmannen i Vestfold – Juridisk avdeling
    >
    > E-post   fmvepost@fylkesmannen.no
    > Post      Postboks 2076, 3103 Tønsberg
    > Web      www.fylkesmannen.no/vestfold
    >
    >
    >
    > —–Opprinnelig melding—–
    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    > Sendt: 1. september 2015 13:41
    > Til: Norvang, Bjørn Vegar
    > Kopi: Norges Bondelag; post@sivilombudsmannen.no
    > Emne: Re: Svar ang. klage på Jensen Møbler-utbygging/bygging på jordet til Lersbryggen
    >
    > Hei,
    >
    > Svelvik sogner jo til Drammen, så jeg glemmer noen ganger det, at Svelvik ligger i Vestfold, (og ikke i Buskerud).
    >
    > Men kan dere gjøre rede for, hva som har skjedd med den veien, (Kjelleråsveien), som ble flyttet?
    >
    > (I forbindelse med Jensens siste utbygging).
    >
    > Var dette godkjent, av de lokale myndighetene?
    >
    > Jeg får sende kopi av dette, til Bondelaget, siden at det var snakk om et jorde.
    >
    > Jeg har ikke penger, til noe rettsak, for øyeblikket.
    >
    > Jeg blir nektet av Drammen tingrett, å selge min eiendom, i Holmsbu.
    >
    > Og jeg blir nektet av Nav, å få min pensjonsbeholdning.
    >
    > Og Larvik tingrett har nektet meg arv, etter min mormor, som døde, i 2009.
    >
    > Osv., osv.
    >
    > Så det er ikke lett for meg, å få til noe, før øyeblikket.
    >
    > Det virker som at det er problem, med ‘babushkaer’, (eller noe
    lignende), i offentlig forvaltning, som tuller med folk, som vil ha
    rettighetene sine.
    >
    > Noe sånt.
    >
    > Så jeg får også sende kopi til Sivilombudsmannen.
    >
    > Med hilsen
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    >
    > 2015-09-01 10:27 GMT+02:00  <fmvebvn@fylkesmannen.no>:
    >> Vi viser til din e-post til Svelvik kommune og Fylkesmannen i Buskerud
    >> av 22. juli 2015. Denne ble videresendt til Fylkesmannen i Vestfold,
    >> da spørsmålet gjelder en eiendom i Svelvik kommune i Vestfold.
    >>
    >> Fylkesmannen har vurdert din henvendelse som et krav om økonomisk
    >> kompensasjon/erstatning for et tap du mener du har lidt som følge av
    >> utbygging av en eiendom du mener å ha rettigheter i. Dersom du skal
    >> kreve dekket et økonomisk tap/kompensasjon er dette en sak for
    >> domstolene. Et krav om erstatning/kompensasjon er ikke en sak
    >> Fylkesmannen har myndighet eller anledning til å vurdere.
    >>
    >> Vi finner derfor ikke grunnlag for å gå nærmere inn i denne saken.
    >> Eventuelle videre henvendelser i denne saken må rettes til domstolene.
    >>
    >> Med hilsen
    >>
    >>
    >>
    >> Bjørn Vegar Norvang
    >>
    >> fagsjef bygg/bevilling
    >>
    >> Fylkesmannen i Vestfold – Juridisk avdeling
    >>
    >>
    >>
    >> E-post   fmvepost@fylkesmannen.no
    >>
    >> Post      Postboks 2076, 3103 Tønsberg
    >> Web      www.fylkesmannen.no/vestfold
    >>
    >>
    >>
    >>
    >>
    >>


    ågot mai 1989.jpg
    295K

  • Når det gjelder ‘Ågot-huset’, så har det visst foregått, noen transaksjoner der, i mai 1989, (det året, som jeg var russ). Det har ikke jeg vært klar over. Hm

    ågot mai 1989

  • Mer om Strømm Trevareindustri

    Mens min farfar, (Øivind Olsen), gjerne kunne stå, hele dagen, (sånn som jeg husker det), å drive, med ‘kjedelig’ rutinearbeid, (nede ved en av de minste/eldste maskinene, på Strømm Trevareindustri, (som var, vår ‘slektsbedrift’)).

    Så var faren min, (Arne Mogan Olsen), muligens mer glad i, prosjekt/leder-arbeid.

    (Eller å stå og jobbe, ved den nye, store og dyre, (muligens for dyre), høvelmaskinen, fra Sverige).

    Noe sånt.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min far, drev mye, med prosjekter.

    Noen har jeg ikke visst om.

    Som at han bygde, (skroget til), en 32 fots Colin Archer-skute, i 1979.

    Min far bygde også, (alt utenom masten vel), på en cirka like lang havseiler, (med ‘sement-skrog’), på begynnelsen/midten, av 80-tallet, (husker jeg).

    Og min far ‘mekket’ også på biler, (og solgte de videre), kan det virke som, fra Nasjonalbiblioteket sitt arkiv, (av gamle Aftenposten-aviser).

    Min far drev også, (som en slags side-geskjeft), med såpekoking, (husker jeg, for jeg fikk masse klistremerker, (like etter, at jeg flyttet tilbake, til Berger, som ni-åring), som var laget, for å klistres, på såpe-emballasjen/flaskene), etter at min far sluttet, med såpekoking, mot slutten av 70-tallet).

    (En geskjeft han kalte Charlotte kosmetikk).

    Og hvorfor min far sluttet, med denne virksomheten, var vel ikke åpenbart.

    Så denne geskjeften, (såpekokinga), var muligens, en blanding av prosjekt/vanlig drift.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Min far drev også, med hjemmebrenning, (sammen med sin yngre bror Håkon), husker jeg.

    Dette var, i kjelleren, til bestemor Ågot.

    (Hvor hu noen ganger, stekte Numedals-lefser, til jul.

    Og hvor også såpekokinga, vel hadde foregått).

    Og de solgte ganske mye hjemmebrent, (hadde jeg inntrykk av).

    (Blant annet til/gjennom Erik Furuheim, vel).

    Som en slags ‘side-geskjeft’ da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min far bygde også, den store villaen, (med svømmebasseng), til sin yngste bror Runar, (som er tannlege, i Ås), i Son.

    Dette var sammen med onkel Håkon, (blant annet).

    Som en gang kjørte ut, på Mosseveien, (mens min far satt på, og dette var, i min fars bil, (en drøyt fem meter lang amerikansk Ford ‘kombi’-stasjonsvogn, (et ‘flak’, som de vel sier), som da var ganske ny)).

    Og da skadet Håkon armen.

    (Og begge ble lagt inn, på Moss sykehus, (hvor min mor døde, nesten to tiår seinere), var det vel muligens).

    Så Håkon var ikke med, på ‘brorparten’ av arbeidet, på onkel Runar sitt hus.

    (For Håkon falt visst seinere, også ned, en etasje, (eller om det var to etasjer), på den arbeidsplassen, (i Isdamveien, i Son).

    Noe sånt).

    Og min far bygget også, noen rekkehus, i Sandsveien, (på Sand, i Svelvik), på begynnelsen av 90-tallet.

    Og Andre Tangerud, (nå direktør i JoJo/NorgesGruppen sin grossistdel Asko), kjøpte en av disse boligene, (husker jeg/har jeg funnet ut om, i et avisarkiv).

    Og Andre Tangerud klagde fælt, på murerarbeidet, til min far, på badet, til Tangerud, (husker jeg).

    Så det er mulig, at min far tulla, (med Tangerud), for min far, er nok, en dyktig håndverker, (som da hadde ganske mye erfaring, fra snekker/byggearbeid), vil jeg si.

    (Noe sånt).

    Selv om jeg ikke tørr å si noe sikkert.

    Men jeg har aldri hørt, at onkel Runar, klagde på min fars arbeid, (på villaen i Son), ihvertfall.

    (Selv om Runar, vel gjorde ferdig, en del av arbeidet, (som å bygge ferdig svømmebassenget, i kjelleren), selv.

    Av økonomiske årsaker, vel).

    Og jeg hørte aldri noe om, at noen klagde, på køyesengene eller vannsengene, som min far produserte og solgte.

    (Utenom det, at min fars Oslo-kamerat Atle, klagde ‘fælt’, på min far, (og Strømm Trevare), en gang, på begynnelsen, av 80-tallet.

    For Atle begynte visst, å forhandle, Strømm Trevare sine senger, (etter å først vel ha vært, en kamerat, av min far).

    Noe sånt).

    Og min far, har også, gjort mye oppussing/byggearbeid, på de bygårdene/lokalene, som hans samboer Haldis Humblen og han selv, har drevet vannseng/senge-butikker i, i Drammen.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall på det siste bygget.

    Nemlig Tordenskioldsgate 36, (som de har eiet, siden midten av 80-tallet, en gang, vel).

    Der har min far, drevet mye, med byggearbeid, (spesielt i de øverste etasjene), sånn som jeg har forstått det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Min far har også, jobbet på marina, (på 60/70-tallet), husker jeg.

    (Muligens ved Fornebu/Oksenøya.

    Men da var jeg så liten, så jeg husker ikke helt nøyaktig, hvor dette var).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Cirka sånn her, så noen av de enkleste Charlotte kosmetikk-klistremerkene, (som jeg fikk, av min far, i 1979, var det vel), ut, (for min far, hadde mange kamerater/bekjente/kontakter, (blant annet en, som produserte klistremerker da, var det vel)):

    klistremerke charlotte kosmetikk

    PS 6.

    Min far, lagde også, ‘Egg Shampo’, (husker jeg), og en god del andre varianter, (i den samme serien liksom), da.

    Og han hadde også, noen klistremerker, som var mye større og mer forseggjort, enn ‘klistremerket’ ovenfor.

    Dette var blå og røde klistremerker, med et slags mønster, bestående av sølvfargede eller hvite streker, (og tekst), vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Men om det var sånn, at min far ignorerte fabrikk-driften, for å drive med disse prosjektene sine.

    (Som å bygge en scene, (i gymsalen), på Berger skole.

    Et prosjekt, som jeg glemte å skrive om, ovenfor).

    Det tørr jeg ikke å si.

    Det eneste jeg husker, som min far _ikke_ ville jobbe med.

    Det var, å produsere elementer, (som de kalte det), for Jensen Møbler.

    (Min far og bestefar Øivind, pratet om dette, i stua til Ågot og Øivind, på begynnelsen av 80-tallet, husker jeg).

    Og det høres vel dumt ut, i våre dager, (siden at Jensen-madrassene, har blitt verdensberømte, og selges, hos Harrods, blant annet).

    Noe sånt.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Noe annet, som min far, ikke ville jobbe med.

    Det var å lage, sånne trehyller, til å ha pyntegjenstander/pokaler på.

    (Som jeg hadde sett, et annet firma, som lagde.

    I en postordre-katalog, (husker jeg)).

    Bestemor Ågot ville ha en sånn hylle.

    (For hu hadde noen suvernirer, (eller noe lignende), som hu ville ha, på den hylla, da).

    Og det klarte aldri bestefar Øivind, å få laget, til henne.

    Og faren min, fikk heller aldri tid til, å lage, en sånn ‘småpokal-hylle’, til Ågot.

    Så det endte med, at Ågot bestilte, en sånn hylle, på postordre, på midten/slutten av 80-tallet, (var det vel), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Jeg har tidligere skrevet om, på bloggen, (i en annen bloggpost, her om dagen).

    At onkel Håkon, fratok bestemor Ågot, et ansvar.

    Nemlig det, å svare, på kunde-telefonene, etter arbeidstiden, (nede på verkstedet).

    I forbindelse med, at onkel Håkon, gradvis tok over, (må man vel si), vannseng-geskjeften, til min far, (nede på verkstedet, til Øivind).

    Og det er mulig, at min far, også mente det samme.

    Nemlig at bestemor Ågot, (som var født, på 1910-tallet, og som var, fra en gård, langt oppe, i Nummedalen, (og som vel ikke hadde, så mye skolegang heller, for å si det sånn)), ikke var så flink, til å prate, med fremmede folk, (på telefonen).

    Men min far, var kanskje mer smidig, (enn onkel Håkon), da.

    For min far, sa ikke noe, (til bestemor Ågot, onkel Håkon/Haakon eller meg).

    (Såvidt meg bekjent, ihvertfall).

    Men min far, begynte bare, å jobbe, (mer og mer), for/med, sin samboer Haldis Humblen, i Drammen.

    (Noe sånt).

    Så min far sluttet vel muligens bare, å sette inn annonser, (for køye/vann-senger), etter at bestefar Øivind, ble alvorlig syk, (og seinere døde).

    (Øivind fikk flere hjerneslag, (var det vel), med cirka et års mellomrom, da.

    Før han døde, (veldig redusert, må man vel si), et par-tre år etter, det første hjerneslaget, (var det vel)).

    Noe sånt.

    Mens onkel Håkon, var mer direkte da, og skrev på sitt eget telefonnummer, (som kunde-kontakt-telefonnummer, om kvelden), i avis-annonsene, for vannsengene.

    Og da ble nok Ågot, litt ‘vonbråten’, (hvis jeg skulle tippe).

    Og hu var liksom, litt ‘sippete’ da, (må man vel si).

    De siste 5-10 årene, som hu bodde, på Sand/Roksvold.

    Og det kan godt ha vært, fordi at onkel Håkon, (må man vel si), tok fra bestemor Ågot, dette ‘telefon-ansvaret’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det var også sånn, at min far, ofte jobbet, en time eller to lenger, om kveldene, enn onkel Håkon.

    Onkel Håkon, dro alltid hjem, (må man vel si), klokken 16, (sånn som jeg husker det).

    Mens min far, gjerne jobbet, et par timer lengre, da.

    Og dette merket jeg godt, den første tida, etter at jeg flytta tilbake, til Berger, (fra Larvik).

    (Siden at jeg, (den første tida, etter at jeg flytta tilbake, til Berger, fra Larvik), pleide å sitte på, med min far, hjem til Bergeråsen, (fra Roksvold), om ettermiddagen/kvelden, da).

    Og min far, klagde kanskje litt, på onkel Håkon, til meg, (mens vi kjørte bort, til Bergeråsen, om ettermiddagen/kvelden), da.

    Så etterhvert, så kjefta jeg, en gang, på onkel Håkon, (husker jeg).

    Da han skulle hjem, fra jobb, klokka 16, (var det vel).

    Og da sa onkel Håkon, (til meg), at: ‘Jeg har kjærring og unger jeg’.

    Da jeg klagde på han, (siden at han ‘alltid’, dro tidligere hjem, enn min far), da.

    (Og det var også sånn, at da ‘Olsen-banden’, (min far og brødrene hans, med familie og venner), skulle på sommerferie, til Jugoslavia, sommeren 1980.

    At min far, måtte jobbe, i flere dager, (på Strømm Trevare), etter at Håkon og Runar og dem, hadde begynt, å kjøre ned, til ‘Syden’.

    Noe som jeg syntes, at var, litt urettferdig/kjedelig, da.

    For å si det sånn).

    Og da sa jeg ingenting.

    For min far hadde jo samboer og unger og.

    (Ihvertfall, så hadde han en sønn.

    Nemlig meg).

    Men jeg var nok da, (som 9-10-åring), litt urettferdig, ovenfor onkel Håkon.

    For det var vel muligens sånn, at min far, jobbet mye, med sine egne prosjekter, (som båtbygging osv.), etter at onkel Håkon, kjørte hjem, (om kvelden).

    Og onkel Håkon, hadde jo sin ‘elektronikk-bod’, (og seinere elektronikk-verksted/småhus), i/ved ‘heimen’ sin, på Bergeråsen.

    Så onkel Håkon, lenget nok hjem, til sin elektronikk-geskjeft da, (må man vel kalle den).

    Og så drev min far, med sine egne ‘side-geskjefter’, på Roksvold 1 og 2, (to eiendommer, (nemlig verkstedet til Øivind og huset til Ågot, (og man må vel også ta med Jordet til Lersbryggen)), som han vel, var flinkere til, å utnytte, enn onkel Håkon), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Så man kan nok ikke si, at onkel Håkon, var lat, (tror jeg).

    (Selv om han dro hjem tidligere, enn min far, fra arbeidet).

    Det var nok heller sånn, at onkel Håkon, hadde litt andre interesser, enn min far.

    (Og derfor ville dra tidligere hjem).

    Så jeg var nok litt urettferdig, mot onkel Håkon, da jeg kjeftet på han, (for å dra tidlig hjem, fra arbeidet), i 1980, (var det vel), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Bestemor Ågot, var ihvertfall ikke lat, (vil jeg si).

    Hu holdt alltid huset, i perfekt stand.

    Og det var alltid skinnende reint der, (vil jeg si).

    Og hu gikk alltid, i reine kjoler osv., da.

    (Noe sånt).

    Så det var ganske lett, å drive, med geskjefter, i huset, i Ågot.

    Jeg selv, drev jo med Vitseposten, (på kontoret, i ‘Ågot-huset’).

    De første årene, etter at jeg flytta tilbake, til Berger.

    (Noe jeg gjorde, i 1979).

    Og det var ikke sånn, at Ågot blanda seg noe, i hvordan jeg lagde Vitseposten.

    Og det kan nok ha delvis ha vært, fordi at Ågot, hadde jobbet, som tjenestepike, (for Jebsen), i sin tid.

    Og derfor var vant til, å ha respekt, for folk, som dreiv med forskjellige jobb-ting, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jeg skrev ovenfor, at min far, var/er en dyktig håndverker.

    Men han var også eier, direktør og leder.

    Hvordan han var som leder, det tørr jeg ikke å si, helt sikkert.

    Men han var flink, til å få, den yngre Berger-generasjonen, til å jobbe, for han, (i den tida, som onkel Håkon, var sykmeldt, og ellers), syntes jeg.

    Jeg jobba, på Strømm Trevare, i arbeidsuka, (i åttende klasse, var det vel).

    Og da var det sånn, at Dag Furheim og Tage, (var det vel), skulle jobbe, sammen med meg, med å rydde loftet, (på verkstedet, til Øivind).

    Og da, så var det sånn, at jeg ble løpende i mellom, de to andre kara.

    (Han ene av dem, stod i en stige, og tok imot ‘planke-deler’.

    Og han andre, løftet opp planke-delene, (sånn at jeg kunne levere dem videre), litt inne, på loftet, (på verkstedet), da.

    Og da, så ble jeg, løpende i mellom, han ‘løfter’n’ og han ‘stige-fyren’, da.

    (Noe sånt).

    Og da faren min så dette.

    (Eller om han hørte det.

    Siden at han vel jobba, med noe ‘andre greier’, nede på verkstedet).

    Så sa han, til Tage og Dag Furuheim, at de måtte løpe, da.

    (Noe sånt).

    Så da ble det jo omvendt.

    (At jeg slapp å løpe.

    Men at Tage og Dag måtte løpe).

    Og det ble jo cirka like dumt, (må man vel si).

    Men jeg hadde vel kanskje ikke klart, å løpe noe særlig mer, (mens vi dreiv, med den arbeidsoppgaven).

    Så da endte det vel med, at løpinga, ble ganske likt fordelt, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg visste ikke, at Haldis, var ‘brilleslange’. Hm

    visste ikke at haldis var brilleslange hm

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=993991970673834&set=gm.868183193299163&type=3&theater

    PS.

    Faren min sa en gang det, (på Roksvold), på 80-tallet.

    (En tid, etter at han hadde blitt sammen, med Haldis).

    At grunnen til, at han likte Haldis.

    Var at Haldis, ikke brukte neglelakk, på tåneglene.

    (Noe sånt).

    Hva han nå mente, med det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Haldis har også en ring, (kan man se), på sin høyre ringfinger, (så det er mulig, at faren min og Haldis, er forlovet ihvertfall, (selv om de ikke er gift)):

    haldis også ring

  • Da jeg var på besøk, hos bestemor Ågot, på Roksvold, rundt midten av 70-tallet, så var det to handelssteder, på Sand, og det var butikken til Oddmund Larsen og kiosken til a Liv. Men et par år etter, at jeg flytta tilbake til Svelvik, (i 1979), så ble kiosken til a Liv bytta ut, med denne murkollossen

    sandbu tepper annonse

    PS.

    De første årene, så var Sandbu Tepper, bare i underkant av, halve størrelsen, av det bygget, som man ser, på tegningen ovenfor.

    Men Sandbu Tepper bygde ut, rundt midten av 80-tallet, (må det vel ha vært).

    Og rundt midten av 80-tallet, så dukket også Jensen Møbler opp, på Sand.

    Og de bygget en stor murkolloss, i området bak Sandbu Tepper.

    (Hvor min farfar, Øivind Olsen, tidligere hadde hatt en sag, og noen tre-bygg, i forbindelse med denne saga.

    Et området som min farmor kalte: ‘Saga’).

    Og etterhvert, (på 90-tallet vel), så takket Sandbu Tepper for seg, og Jensen Møbler utvidet, flere ganger, vel.

    Blant annet, så kjøpte Jensen Møbler opp Sandbu Tepper, og bygde disse to murkollossene sammen.

    Så det bygget, som man ser, på tegningen ovenfor, er nå en del, av Jensen Møbler-bygget, (som har blitt utvidet, mange ganger).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og det var også sånn, at det Sandbu Tepper-bygget, på tegningen ovenfor.

    Det lå cirka midt i mellom, huset til farmora mi, og systua til Margit og Anne.

    Og den systua, var liksom også vår, (vil jeg si).

    For på den tida, (nemlig i 1979), som jeg flytta tilbake igjen, til Svelvik.

    Så var det ikke noen, som bodde eller arbeidet, mellom Roksvold og Snippen-veien.

    Så alt fra og med Roksvold til Snippen-veien, var vårt, må jeg si.

    For kiosken til a Liv, den var gått konkurs, (eller noe i den duren), så den bare stod der tom, i flere år, (må jeg si).

    Så det var bare Strømm Trevare og ‘Ågot-huset’ der, på siste halvdel, av 70-tallet.

    Og det var i et område som gikk, fra og med Roksvold til Snippen-veien.

    Og i bak-kant, så var dette området, til og med Saga/Kjelleråsveien.

    (Så det inkluderte også Jordet til Lersbryggen.

    Og en skog som lå mellom Saga og Snippen-veien, (for i den skogen, så pleide jeg å jage/skremme Geir Arne ‘Geri’ Jørgensen, (hvis jeg så han, når jeg var, på helge/ferie-besøk, i Svelvik, på midten/slutten av 70-tallet), må jeg nesten si.)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    kart over sand 4

    PS 4.

    Det skraverte røde området, det er jordet, til Gøril, (fra CC Storkjøp), og dem.

    Her oppmuntret bestemor Ågot meg, til å stå på ski, vinteren 1979/80, (var det vel), husker jeg.

    Det skraverte blå området, er skogen bak verkstedet.

    Her pleide min far å gå gjennom, når han dro med søstera mi Pia og meg, ned til båten/stranda, (rundt midten av 70-tallet).

    Og noen, (muligens Erik Thorhaldsson, min fars arbeider), bygget en slags hytte, (uten tak vel), her, (med madrass i), rundt midten av 80-tallet.

    En hytte, som Geir Arne ‘Geri’ Jørgensen, mobba meg for, å ha bygget, (på Svelvik ungdomsskole, hvor vi gikk, i samme klasse, fra høsten 1983 til våren 1986), mener jeg å huske.

    Den gule skraverte området, er veien opp til Birkebeinerhytta.

    Faren min fikk min søster Pia og meg, til å leke her, en gang, rundt midten av 70-tallet, da vi var på helge/ferie-besøk, i Svelvik, (den dagen, som vil skulle tibake igjen, til vår mor, i Larvik, vel).

    Og faren min prøvde også, å kjøre opp den veien, med sin yngre bror Runar sin Mercedes Geländewagen, vinteren 1979/80, (må det vel ha vært).

    Det skraverte svarte området, var der, hvor min far klatret opp på loftet, (han hadde muligens med seg, en stige), og fant noen gamle Donald-blader, (fra 60-tallet), som hans yngre bror Håkon delte, mellom hans datter Lene og meg.

    Det var vel høsten 1979, at min far gjorde det, (hvis jeg husker riktig).

    (Noe sånt).

    Og det oransje krysset, er cirka der, hvor Margit og Anne, (min farmors søstre, (fra Rollag)), hadde/har hytte.

    Det skraverte hvite området, er det Sandbu Tepper-bygget, som man kan se, på tegningen øverst, i denne bloggposten, (man kan se at det har blitt bygget, i to etapper, som forklart, i det første PS-et).

    Det lilla krysset, var cirka der, som jeg fant, en lilla/fiolett damesykkel, rundt midten av 80-tallet, (etter at bestemor Ågot, hadde oppmuntret meg, til å gå bort, til ved Saga/Jensen, mener jeg å huske).

    Grønt kryss: Cirka her fant faren min, Pia og jeg, markjordbær, en gang, rundt midten av 70-tallet, (når vi skulle, til båten/stranda, for faren min pleide å gå den ‘vanlige’ veien ned dit, og gjennom skogen, på tilbakeveien, mener jeg å huske).

    Brunt kryss: Her fant bestemor Ågot, Pia og jeg, en marihøne, rundt midten av 70-tallet, (en gang, som Pia og jeg, var på helge/ferie-besøk, i Svelvik).

    Bestemor Ågot, tok også med Pia og meg, for å hilse på kuene, på den andre siden, av riksveien.

    Og faren vår, oppmuntret vel Pia og meg, til å leke i ‘Geri-skogen’, mener jeg å huske.

    Og vi ble også oppmuntret, (av onkel Håkon og bestemor Ågot vel), til å fange humler, (med mere), på Jordet til Lersbryggen, (rundt midten av 70-tallet).

    Så hele dette området, (hvor Jensen Møbler nå opptar det meste av plassen), var liksom lekeplassen min, på 70/80-tallet, da.

    (For å si det sånn).

    Og jeg skøyt også med luftpistol/luftgevær, på dette området, (og i hyttefeltene og skogene rundt).

    Og faren min, smelte av et slags snuble-bluss, (som han hadde, fra førstegangstjenesten eller en rep-øvelse vel), på Jordet til Lersbryggen, en gang, på begynnelsen av 80-tallet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Sånn så dette området ut, (når det gjelder utbygginger osv.), da jeg flyttet tilbake til Svelvik, i 1979:

    før utbygging

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/06/mer-fra-facebook_8010.html

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    mer fra geri skog

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/04/her-ser-vi-at-kiosken-til-liv-visst-het.html

    PS 7.

    Enda mer om dette:

    enda et kart fra sand

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/04/na-kom-jeg-over-et-gammelt-bilde-fra.html

    PS 8.

    Her har jeg tatt med om, omtrent hvor faren min hadde båt, (cyan kryss), på 70-tallet, (de rosa kryssene, er cirka hvor det var sandflyndrer, noe min lillesøster Pia ikke likte, for vi måtte vasse ut, til båten, og da svømte sandflyndrene, inn under føttene våre, (mens vi vassa), noe som kilte rimelig mye da, for å si det sånn):

    båt på 70 tallet

  • Hit var det, at bestemor Ågot, dro meg med, en gang, på midten/slutten av 70-tallet, (mens jeg egentlig bodde, hos min mor, i Larvik, men var på helge/ferie-besøk, i Svelvik). Dette var en gang, som bestemor Ågot, dro meg med bussen, (eller ‘rutebilen’, som bestemor Ågot sa), til Drammen, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok)

    bestemor ågot

    PS.

    Det var også sånn, at min mor, (Karen Ribsskog), en gang, på midten av 80-tallet, flytta til et eller annet sted, i Sande.

    Et sted jeg aldri dro til.

    (For jeg syntes det, at min mor, flytta litt vel nærme, ‘oss’ i Svelvik.

    For hun hadde jo flyttet, til Larvik, på begynnelsen/midten av 70-tallet.

    Da hun skilte seg, fra min far.

    Så det virka rart, for meg, at hun plutselig skulle flytte, til nabokommunen, (til Svelvik), da.

    Og mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool, så kontaktet jeg LABO, (et boligbyggerlag, som min mor var medeier i, i Larvik, på første halvdel, av 80-tallet).

    Og LABO skrev til meg, at min mor flyttet, til _Holmestrand_.

    (Noe sånt).

    Men det var _Sande_, som ble sagt, (av min far vel), på Roksvold, (hvor min farmor Ågot bodde), at min mor, hadde flyttet til).

    Men selv om jeg aldri dro, og besøkte min mor, i Sande/Holmestrand.

    Så gikk jeg med på, å møte henne, på Kafe Globus, (hvor bestemor Ågot hadde dratt meg med, på 70-tallet), i Drammen, en gang, på den samme tida.

    Og da, så var min mor, i lag, med en pakistaner, (i 30/40-årene vel), inne på et røykerom, (eller noe i den duren), på Kafe Globus, (viste det seg).

    Og i det samme rommet, så var det også, mange andre pakistanere.

    (Dette kan kanskje ha vært taxi-sjåfører, eller noe sånt).

    Så jeg fikk litt sjokk da, (må jeg si).

    For jeg visste vel ikke det, at min mor, hadde fått seg, en pakistansk venn.

    (Og det var heller ikke bare en venn, men et helt cricket-lag, liksom.

    For å si det sånn).

    Så jeg forsvant rimelig raskt ut, av den kafeen da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 8 – Kapittel 46: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, at min søster Pia, kom til Løvås, og begynte å ‘bable’, om selvangivelsen min, (husker jeg).

    (Pia skulle jo kontakte Lånekassa og mine andre kreditorer.

    For dette hadde hu jo spurt meg om, (en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås), om hu kunne få lov til, å jobbe med, husker jeg.

    Noe sånt).

    Og da sa Pia det, at det var sånn, at hu kunne få til det, at jeg fikk mye penger igjen, på skatten.

    (Noe sånt).

    Så huska jeg jo det, at Pia, hadde pleid å ha, en Sosialistisk Ungdom-plakat, på veggen, på rommet ‘vårt’, da hu bodde, hos bestemor Ågot, på Roksvold.

    (Et sted hu bodde, fra våren 1989 til sommeren 1991, vel.

    Noe sånt).

    Så jeg regna med, at søstera mi hadde, et slags sosialist-nettverk, (og derfor visste om masse rare regler og måter å få penger fra myndighetene på osv.), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg hadde jo tenkt meg, til Canada, (eller noe sånt).

    (Siden at jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så jeg syntes jo, at det var bra, hvis jeg fikk igjen, en del penger, på skatten.

    (Siden at det også, gikk en del penger, mens jeg bodde, på Løvås.

    Siden at Martin handla en brus, øl, røyk og snacks for meg.

    (Mer eller mindre automatisk, vel).

    Og jeg måtte også betale, 500-1000 kroner, hver uke, til Grete, for mat).

    Så jeg sa til Pia. at hu godt kunne prøve å få til det, at jeg fikk igjen en del penger, på skatten, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn.

    At onkel Martin, mente det, at jeg burde få noen dagpenger, (eller noe i den duren), mens jeg bodde, på Løvås.

    (Eller om det var snakk om sykepenger.

    Noe sånt).

    Så det var sånn, at onkel Martin og jeg.

    En gang gikk rundt, i Larvik sentrum.

    (Han parkerte ved den nye poltistasjonen cirka vel.

    Den politistasjonen, som ligger cirka der, hvor varemagasinet Albert Bøe, pleide å holde til, på 70/80-tallet.

    Noe sånt).

    Og derfra, så gikk vi, til like ved der, hvor butikken Thorfinns, (i Jegersborggate), pleide å holde til, (på 70/80-tallet).

    (Thorfinns ble etterhvert til Rimi, på 90-tallet, vel).

    Og utafor, den Thorfinns/Rimi-butikken, så var det et torg, (som nå er overbygget vel), på den tida.

    Og like ved der, hvor det tidligere, var lekebutikken Noldus.

    Så var det, (i ‘våre dager’), blitt Nav, da.

    (Noe sånt).

    Og onkel Martin og jeg, gikk dit, med noen skjemaer, som hu sosiologen i Sandefjord, vel hadde ordnet med, da.

    (Noe sånt).

    Det var ikke så lett for meg, å få oversikt, over dette.

    For jeg hadde ikke så mye kontor-utstyr osv., (på Løvås).

    Og dette var et arbeid, som Pia gjerne ville jobbe med, da.

    For hun hadde gjort noe lignende arbeid, for min mor, (etter at hun døde), sa Pia.

    (Og det var forresten også utidig, mener jeg, da Pia sa dette.

    For dette sa Pia, i bilen, (til onkel Martin), mens vi kjørte, til eller fra, togstasjonen i Larvik, (mener jeg å huske).

    Istedet for å ta opp dette, på det slektsråd-møtet, som vi hadde, den samme helgen/påsken, vel.

    Og dette ble en liten ting da, (som jeg ble litt paff over, at Pia tok opp, liksom), for da var det snakk om, å flytte/flykte til Canada, osv.

    Og det ble også noe morbid, over dette, (fra Pia), siden at hu da nevnte vår mor, som hadde dødd, noen år tidligere.

    (Noe sånt).

    Men jeg hadde jo jobbet, som butikksjef, osv.

    Og jeg var vant til, å delegere.

    Så hvis Pia absolutt ville jobbe, med dette, så var det greit for meg, liksom.

    For å si det sånn).

    Og jeg hadde jo ikke forestilt meg det, at jeg kom til å bli satt til, å jobbe med, masse ‘idiot-arbeid’, på Løvås.

    For jeg hadde nok tenkt meg det, at ting skulle gå, en del raskere da, (når det gjaldt det, at jeg skulle flytte/flykte, til utlandet osv.), for å si det sånn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det som skjedde var.

    At jeg fikk igjen, en del penger, på skatten, etterhvert.

    (Og dette var også snakk om, ganske mye penger, (10-20.000 muligens), sånn som jeg husker det).

    Men jeg fikk ikke dag/syke-penger, (fra Larvik kommune), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og psykolog Silke, hun begynte etterhvert å si, (i de cirka ukentlige møtene mine der), at det økonomiske, (altså det med dag/syke-penger), var avhengig av, at det ble noe slags fremgang, når det gjaldt det, at jeg ville ta medisiner.

    (Noe sånt).

    Og da, så ble det til, at jeg gikk med på, et slags kompromiss, med psykolog Silke.

    (Selv om jeg ikke selv trodde, at jeg var sinnsyk).

    Jeg skulle kjøpe noen piler, (som het Risperdal vel), på apoteket.

    Men jeg skulle ikke begynne å ta de.

    (Jeg skulle bare ha de stående, (hjemme i ‘skuret’ mitt), da).

    Og da, så skulle psykolog Silke, til gjengjeld slutte å liksom stå iveien, for det.

    At jeg ikke fikk dag/syke-pengene mine, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg flykta, (noe jeg skal skrive mer om, seinere i denne boken), fra Løvås, 25. juli, i 2005.

    Og jeg har aldri fått, noen dag/syke-penger, (fra Larvik kommune), for den her Løvås-tida.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det er mulig, at det var hun sosionomen/sosiologen, fra Sandefjord.

    Som psykolog Silke, ville vente med å kontakte.

    Til jeg hadde kjøpt piller, mot sinnsykdom, da.

    (Noe sånt).

    Men det var noe med det økonomiske ihvertfall, (som Pia hadde tatt på seg ansvaret for, må man vel si), som Silke liksom stilte seg i veien for, før jeg gikk med, på det kompromisset, (at jeg skulle kjøpe piller, (noe onkel Martin gjorde, (for meg), på et apotek, på Nordbyen-senteret), men ikke begynne å ta de).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se det, at veien, fram til ‘Ågot-huset’ og Strømm Trevare, faktisk lå, på Høyen, (mens bygningene lå, på Sand)

    veien høyen

    PS.

    Her er mer om dette:

    grunnkrets høien

  • Mer om Strømm Trevare

    strømm trevare

    PS.

    Her er mer om dette:

    enda mer strømm trevare

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    img091