Det er også litt rart (må man vel si) at Domus (Coop) skriver Mårud (og ikke Maarud) i annonsen overfor.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Den med amerikansk smak (Sour Cream & Onion) kom visst i 1990 (fra VG 31. mars 1990):
PS 5.
Det var forresten sånn.
At en gang, som Pia og jeg var på besøk hos vår far, på Berger (i en leilighet som min farfars firma Strømm Trevare vel eide, i Hellinga 7B, på Bergeråsen).
Så var Margrethe Surlien (søster av statstråd Rakel Surlien) også der.
(Min far hadde mange damer (må man vel si).
Og et av hans lengste forhold, var med Margrethe Surlien, da.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
For dette var forholdet var vel litt ‘hysj-hysj’.
Ihvertfall etter våren 1980 (da min far ble sammen med Bergeråsen-dama (eller Tysnes-dama) Haldis Humblen)).
Dette kan kanskje ha vært i 1977 eller 1978.
(Noe sånt).
Og det var sånn, at Margrethe Surlien også ga Pia og meg hver vår pose Maarud Potetgull (som vår farmor Ågot) husker jeg.
Men Margrethe Surlien slo ikke på storetromma (som min farmor Ågot).
For Ågot kjøpte 250 grams-poser til Pia og meg.
Men Margrethe Surlien kom ‘rekende’ med to 100 grams-poser.
(Sånn som jeg husker det).
Og det potetgullet var med ost og løk.
Og det potetgullet husker jeg, at jeg sleit litt med.
Dette potetgullet passer kanskje bra, for ungkarer, som drikker øl, foran TV-en.
(For eksempel).
Men unger liker heller godteri.
(Vil jeg si).
Og jeg hadde sikkert likt dette potetgullet (Maarud Potetgull Ost og Løk) hvis jeg hadde fått det servert, på et seinere tidspunkt.
(Når jeg var tenåring (for eksempel).
Kanskje sammen med et glass øl (eller cola).
Noe sånt).
Men jeg fikk dette potetgullet, da jeg var 7-8 år gammel.
Og derfor har jeg aldri seinere fått lyst til, å kjøpe dette potetgull-slaget (Maarud Potetgull Ost og Løk) når jeg har handla mat.
(Må jeg si).
For jeg fikk dette potetgull-slaget litt i vrangstrupen (på grunn av søstera til Rakel Surlien) da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan forresten ha vært sånn.
At Margrethe (fra Bislett) ikke visste, at Pia og jeg, var på besøk, hos vår far, den helgen/ferien.
Og så hadde hu kjøpt med en pose potetgull (med ost og løk) til seg selv.
Og også en pose (med det samme potetgull-slaget) til min far.
(Og så hadde hu tenkt at de to skulle spise dette potetgullet, mens de drakk noen øl foran TV-en (eller noe lignende).
Hu hadde kanskje også med seg noen øl (jeg kan ikke huske at hu hadde med seg brus ihvertfall).
Hvis ikke, så hadde min far som regel plenty med øl (ihvertfall på begynnelsen av kvelden).
For å si det sånn).
Men siden at Pia og jeg var der (og ikke hadde møtt Margrethe før).
Så fikk vi potetgull-posene, da.
(Noe sånt).
Og det potetgullet var jo bedre enn ikke noe (denne litt kjedelige dagen).
(Sånn som jeg husker det).
Det var ikke sånn at jeg spytta ut potetgullet (selv om det var litt beskt).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var vel sånn (mener jeg å huske).
At min lillesøster Pia og jeg, muligens lo litt eller rista litt på huet (eller okka oss litt) over Margrethe.
(Som hadde kjøpt dette vonde potetgullet til oss.
For å si det sånn).
Og så var vi vel glade for, at vår farmor Ågot, var flinkere med barn.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Min far hadde forresten, en ganske kul/stilig potetgull-bolle, i sotet/farget glass.
(Noe sånt).
Så det kan tenkes, at Margrethe hadde tenkt til, å helle begge potetgull-posene, oppi min fars potetgull-bolle.
(Som min far og mor muligens fikk i bryllups-gave, eller noe lignende (før min mor rømte fra min far (og tok med min lillesøster Pia og meg) i 1973).
Noe sånt).
Margrethe hadde muligens kjøpt potetgull, på Narvesen (eller noe).
Og Narvesen (eller om Margrethe var på en bensinstasjon) solgte muligens bare små potetgull-poser, på den tida.
(For å si det sånn).
Og så hadde Margrethe muligens tenkt, at hu og min far, skulle spise potetgull sammen, fra min fars potetgull-bolle (om kvelden) da.
(Noe sånt).
Men så var Pia og jeg der.
Og så fikk vi disse potetgull-posene istedet.
(Som en slags ‘bli-kjent-gest’.
Eller noe lignende).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det kan forresten ha vært sånn.
At Margrethe gikk av bussen, ved Berger-kafeen.
(Tre holdeplasser for seint.
Noe sånt).
Og så har hu bare bedt om to poser potetgull, fra dama bak disken.
(Jeg husker ikke om Margrethe røkte.
Men hvis jeg skulle tippe, så gjorde hu vel ikke det (siden at min far ikke likte røyking, sånn som jeg husker det).
Men hu skulle kanskje ha en cola eller solo (eller en pastilleske eller en tyggegummi-pakke) eller noe.
Hm).
Og så har hu kafe-dama kanskje ment, at ost og løk, var standard-smaken liksom, når det gjaldt potetgull.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Jeg husker en gang.
(Dette var etter at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979.
Og antagelig før min far flytta ned til Haldis Humblen (mer eller mindre) våren 1980).
Da satt min far og jeg, i sofaen, i Hellinga 7B, og så på TV.
(En kveld etter skole/jobb antagelig.
Eller om det kan ha vært en lørdag eller søndag).
Og så sa min far plutselig, at han hadde noen sånne rustne spiker liggende.
(Og jeg skjønte vel av sammenhengen, at det måtte være et godteri-slag.
Noe sånt).
Og så dro han meg med (må man vel muligens si) inn på kjøkkenet.
(Det var åpen løsning der.
Mellom stua og kjøkkenet.
For å si det sånn).
Og øverst i et skap (hvor det til vanlig var mest kopper og tallerkener osv.).
Så hadde min far et hvitt kremmerhus, med rusne spiker-godteri.
Og min far pleide vel ikke å kjøpe smågodt.
(Sånn som jeg husker det).
Han kjøpte vel mest øl, peanøtter, reker, biff, potetgull og lakrisbåter.
Til seg selv.
(Sånn som jeg husker det).
Selv om han visst også likte mokkabønner.
(Ifølge min farmor Ågot).
Så de rusne spikerne kan kanskje ha vært noe, som Margrethe hadde hatt med, som gave (etter å igjen ha gått av bussen, ved Berger-kafeen).
Hm.
Det var jo sånn, at jeg var på helgebesøk, hos min mor i Larvik, en gang per måned (mer eller mindre).
(På den tida).
Så det kan ha vært sånn, at min far da fikk besøk, av hu Margrethe (fra Oslo) uten at jeg fikk vite det.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Margrethe var jo ei Svelvik-dame.
Så hvis hu tok bussen til Bergeråsen (fra Drammen) for å ha seg med min far.
(Jeg husker forresten at disse hadde et seksuelt forhold.
For en gang (på første halvdel av 80-tallet) så dro de meg med, på Stena Saga.
Og da sov de sammen, i overkøya.
Og jeg sov i underkøya.
Og før jeg hadde sovna, så begynte de å pule (som de sier) i køya over meg.
For å si det sånn.
Og da var det vel forresten sånn, at min far parkerte bilen vår, på Bislett.
Og så måtte han snakke lenge med Margrethe, som først virka litt sjokkert nesten, over at hu skulle være med på Danmarkstur.
Og det var sånn (hvis jeg har forstått det riktig) at minister Rakel Surlien (Margrethe sin søster) kjørte oss tre, ned til Vippetangen.
(Noe sånt).
Og Rakel Surlien hadde kanskje tatt lappen i Holmestrand (eller noe).
For det å finne en minibank (for Margrethe skulle ta ut penger) det var ikke lett (husker jeg).
Men jeg (som hadde bodd i Larvik sentrum, da jeg bodde hos min mor, noen måneder/år tidligere) så en minibank fra bilen (husker jeg).
Og det var den på St. Hanshaugen (i Bjerregaards gate).
Hvor det seinere het DNB.
Og hvor min kusine Heidi Sundby f. Olsen har jobba (sa hu i min farmors begravelse).
Og hvor jeg selv bodde i mange år (rett rundt hjørnet).
Da jeg leide av Rimi/Hakon-Gruppen (mens jeg jobba i det firmaet) fra 1996 til 2004).
Så ville det kanskje bli pinlig, for Margrethe (å ta bussen forbi Svelvik).
Andre folk på bussen, ville muligens spørre henne, om hu ikke skulle av bussen, der og der.
Men det kan jo ha vært sånn, at Rakel Surlien kjørte Margrethe sin bil.
(Når vi skulle til Vippetangen den gangen.
På første halvdel av 80-tallet).
Og at Margrethe hadde lappen, og kjørte bil, når hu besøkte min far.
(Og derfor slapp å kjøre buss forbi Svelvik (og få pinlige spørsmål fra sine medpassasjerer).
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Hvis det var sånn, at Margrethe tok bussen, når hu besøkte min far.
Så kan hu forresten, ha tatt bussen rundt Sande.
Og så gikk hu kanskje av bussen, tre holdeplasser _før_.
(Ved Berger-kafeen).
For å kjøpe det nevnte potetgullet.
Eller om det kan ha vært sånn, at sjølveste Rakel Surlien kjørte Margrethe (når hu besøkte min far).
Og at de kjøpte potetgullet, i en bensinstasjon, på veien.
Det kan virke som, at Vinland/Markland/Grønland-vikingene ble blandet, med skrællingene/trollene (muligens baskere, som visst fiska torsk, utafor Canada, før Colombus) og at de da ble en del av Beothuks-stammen (som britene mer eller mindre utrydda, når de kom seg til Amerika, noen år etter Colombus):
Jeg mistenker at denne rare Nevlunghavn-pratinga (på 70/80-tallet) fra min mor, mormor og ei Nevlunghavn-dame som minna litt om fru Sand fra Sand, muligens kan ha vært noe slags rar hinting om dette (siden at min farmor Ågot (som hadde brune øyne) mente (hvis jeg forstod det riktig) at hennes mor sin slekt, hadde bodd i Canada, før Colombus):
At min mor en gang fortalte meg, at det var min farmor (Ågot) som fikk henne, til å begynne å drikke kaffe.
Så min mor må ha mer eller mindre bodd, hos min fars foreldre (i lag med min far) før jeg ble født.
(For min mors yngre bror Martin mente (i 2005).
At til og med han, hadde bodd en del, hos min fars foreldre.
Antagelig fordi at min mor bodde der.
Og fordi at Martin muligens jobba litt, for min farfars møbelfabrikk, i nabo-bygget (hvor min far også jobba).
Noe sånt).
Og da (mens min mor bodde på Sand/Roksvold) så kan muligens min farmor, ha fortalt min mor, om dette med Canada (og indianerne osv.) da.
(Som hu seinere begynte å fortelle meg om, høsten 1979.
Var det vel).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Det var forresten sånn, at en gang, som jeg så på Grand Prix (Eurovision) hos min mor.
(Dette var da min mor bodde i Jegersborggate, i Larvik sentrum.
Hvor hu bodde fra 1978 til 1979.
Og så igjen fra 1980 til 1982 (etter å ha bodd, noe sånt som et år (på Stenseth Terrasse) i Solbergelva (mens min stefar Arne Thomassen bygde om, i Jegersborggate).
Noe sånt).
At det var sånn, at hvert land, hadde et slags humor-innslag, i forkant, av synginga.
Og da det ble Sverige sin tur.
Så klikka min mor.
For Sverige ble fremstilt som vikinger.
Og min mor mente (ganske sterkt) at det var vi (Norge) som var vikingene.
(Noe sånt).
Så min mor var tydeligvis opptatt, av sånt.
Så det kan kanskje ha vært sånn, at min farmor (som var etterkommer av Spellemanshaugen-folk (les: Tatere) i Flesberg/Numedal).
Det kan kanskje ha vært sånn, at min farmor tulla, rundt dette.
Og at det var min mor (og de) som var etterkommere av indianerne/skrællingene/’Gnomedal/Markland/Vinland/Vestbygda/Grønland-vikingene’.
(Noe sånt).
For jeg har lest i boken: ‘Lykkelige Vinland’.
At under en bestemt periode (på kanskje noen hundre år) under vikingtida/middelalderen.
Så gikk Norge, helt fra Baltikum til Florida.
Så Canada ble muligens regna, som Nord-Norge, i en periode.
(Jamfør det i PS 2).
Og det var også sånn, at min mors lillebror Martin (som ser ut litt som en sigøyner eller indianer, med sitt lange/ravnsorte hår) en gang (på andre halvdel av 80-tallet) dro til Amazonas (eller noe) for å hjelpe CIA (eller om det var Contras) i deres kamp, mot indianerne.
(Noe sånt).
Eller om dette bare var noe tull, som Martin gjorde, for å glemme sitt mislykkede ekteskap, med Ann Kjerulf-Hansen.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det er mulig, at jeg husker feil, fra 70-tallet.
For jeg sjekka opp dette, på YouTube nå.
Og dette må ha vært Grand Prix (Eurovision) i 1979 (i Israel).
Og Sverige ble fremstilt som troll.
Så det var muligens sånn, at min mor klikka, og sa, at det var vi (Norge) som var/hadde trollene.
(Noe sånt).
Hu klagde vel på, at svenskene prøvde å stjele trollene.
(Noe sånt).
Og så når det var Anita Skorgan sin tur (rett etter Sverige).
Så ble vi presentert, som vikingene.
(For å si det sånn).
Og det var også sånn, at min mor okka seg mer, under programmet.
Hu mente den sangen som vant (‘Halleluja’ med Israel, som vant to år på rad) ikke hadde noe i Grand Prix å gjøre.
Det passet seg ikke med religion, i Grand Prix (mente min mor, som vel var både litt anspent og ganske utadvendt/utagerende, denne dagen).
Og som snart kommer på nettstedet mitt og, i en egen fil-utgave).
Så var det sånn, at da min fars lillebror Runar, (som er tannlege), fikk seg Mercedes Gelendewagen, (såkalt børs-traktor), vinteren 1980, (må det vel ha vært).
Så skulle min far kjøre opp til denne hytta, (som da het Birkebeinerhytta).
Og dette var som sagt om vinteren.
Og min far klarte ikke å kjøre helt opp.
Da han var nesten oppe, så begynte bilen å skli nedover, (som en slede).
Så bilen sklei bakover, ned hele bakken, (med halve slekta inni), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og så jobba jeg, som butikksjef, på Rimi Langhus.
(Fra 2001 til 2002).
Og mens jeg jobba der, så ville min lillesøster Pia, at jeg skulle ansatte vår yngre fetter Øistein, (onkel Runar sin yngste sønn).
Og han kom etterhvert kjørende, (fra Son), i en gammel Gelendewagen, da.
Og en gang, så var vel Sierra-en min, på verksted, (eller noe).
Og da spurte Øistein, om jeg ville sitte på, de få hundre meterne, bort til Vevelstad togstasjon.
(Noe sånt).
Men jeg tror ikke at Øistein visste, at jeg hadde sitti i den bilen, allerede før han ble født.
Og også sommeren 1980, så satt jeg i den bilen, nede i Jugoslavia, (husker jeg).
For Runar ville at slekta skulle dra dit, på sommerferie.
(Muligens fordi at han er raddis.
Noe sånt).
Og min far ville at jeg skulle bo litt, hos Runar og dem, (som bodde på en campingplass), der nede.
(Min far, min stemor Haldis, min stesøster Christell og jeg, leide en leilighet der.
For å si det sånn).
Og så skulle vi på dagstur, til Pula.
(Hvor Runar og de ville se et gammelt romersk sirkus.
Noe sånt).
Og da satt jeg på med Runar og dem, (i den Gelendewagen-bilen), fra Rovinj, (var det vel muligens), til Pula.
Så fikk min farmor Ågot meg, til å sykle, til og fra Svelvik Kroa, noen ganger, (høsten 1979 eller om det var våren 1980).
En sykkeltur på bortimot halvannen mil.
(Jeg fikk med meg fem kronestykker, til en flaske cola.
Noen penger som jeg brukte til å spille Space Invaders, (eller om det var Pac Man).
For å si det sånn).
Det var muligens på grunn av denne syklinga, at min farfar mente, at jeg burde dra, på ferie, til Rollag/Numedal, med dresin, (på den nedlagte Numedalsbanen), sommeren 1980, (den sommeren jeg fylte ti år).
Noe jeg, (som aldri hadde hørt om dresiner før engang), mente at hørtes ut, som noe slags galskap.
(En 9-10-åring på dresin-ferie aleine, oppi Numedal, (hvor jeg ikke hadde vært før).
Det veit jeg ikke hvordan hadde gått.
Og jeg hadde kanskje fått med en femtilapp, (eller noe lignende), til mat og hotell.
På begynnelsen av 80-tallet, (var det vel), så var det sånn, at noen på/ved Berger skole, (muligens Dag Furuheim), sa til meg, at det så ofte røyk av pipa, på Roksvoll, (hvor min fars foreldre bodde).
(Noe sånt).
Og det kan ha vært fordi, (tenker jeg nå).
At det ikke var noe gulv, på loftet der.
(Ikke på hele loftet, ihvertfall).
Så det var sånn, at man kunne falle igjennom, noe slags tynn duk, (som de hadde, istedet for gulv/tak).
(Husker jeg).
Og da forsvant kanskje, ‘all’ varmen, opp på loftet.
(For varmen går oppover.
Lærte jeg, i militæret).
Og da ble kanskje stua, som en slags ‘kuldegrop’, (som de sa, i militæret).
Og så måtte min farmor Ågot, fyre ‘hele tida’, da.
(Også om sommeren, kanskje.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Dag Furuheim har visst slutta, i Innherred samkommune:
