johncons

Stikkord: Roksvollshøgda

  • På Øvre, på Bergeråsen, så har dem fin utsikt

    https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=180468374

    PS.

    Men dem bor som sild i tønne der:

    https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=180468374

    PS 2.

    Så jeg er egentlig glad, at jeg bodde, på Nedre, med nærhet til fjorden og Ulviksletta/Ulvikfjellet/Ulvika osv., (som er et slags friområde), under oppveksten.

    Og jeg gikk jo bort, til min fars foreldre, på Sand, hver dag, (etter skolen).

    (Og jeg var en del hos min mor, (i Larvik), siden at hu hadde samværsrett, (eller hva det heter).

    Og jeg var også med, og leverte køyesenger/vannsenger, (i Oslo osv.), for vårt slektsfirma.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Denne leiligheten minner litt, om der Erland Borgen, (sønn av rektor Borgen og vår tidligere klasseforestander Sidsel Borgen), hadde klassefest, i sjette klasse, (våren 1983), men jeg tørr ikke å si det sikkert:

    https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=180468374

    PS 4.

    Alle på klassefesten, (mer eller mindre), tok av, til Prima Vera-sangen: ‘De gærne har det godt’, (som jeg hadde med på en opptakskassett), i kjellerstua, (var det vel), til Borgen-familien.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Foreldrene til Erland Borgen, bor visst i Kringsjåveien, (så da var det nok der de bodde, på 70/80-tallet også, hvis jeg skulle tippe):

    https://www.gulesider.no/leiv+borgen/personer?ne=59.54904020930862%2c10.393077135086061&sw=59.54585375298548%2c10.376715660095217

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Svelviksposten mener at det er best, å kjøre båt, til Ulvika, men det går flere stier/gangveier/traktorveier dit, fra forskjellige steder på Nedre/Bergeråsen, (selv om sjølve Ulvikstien virka litt skummel, da jeg var en tur innom der, høsten 2014):

    https://www.svelviksposten.no/klar-for-sol-sommer-og-bading-sjekk-svelviks-fristende-badeplasser/g/5-74-81635?access=granted

    PS 8.

    Her kan man se Ulvikstien, (som jeg husker, som litt mer framkommelig, på 70/80-tallet):

    PS 9.

    Denne veien, (som opprinnelig var en sti/gangvei som kommunen rydda, på begynnelsen av 80-tallet), går fra nesten nederst i Havnehagen til Ulviksletta, og så videre ned til Ulvika, (fordi noen offentlige toaletter, blant annet):

    PS 10.

    Det går også en sti, (som går til Ulviksletta/Ulvika), fra ved sommerhuset, (som ligger helt nederst i Havnehagen), til min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen.

    (Et hus som ligger helt nede ved fjorden der.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Grunnen til at kommunen ryddet stien/veien, i PS 9.

    Det var fordi at det bodde ei gammel dame, som ble kalt Teskjekjærringa.

    I nabohuset, til min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen og dem.

    Og hvis man gikk ned til fjorden, den veien, (der kommunen vel hadde asfaltert).

    Så begynte hu gamle kjærringa, å skrike, at det var privat vei.

    Så derfor lagde kommunen en sti/gangvei, som gikk noen meter unna ‘Teskjekjærring-huset’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her kan man se den tredje stien/veien, som går til Ulvika, (feriehuset til min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen i bakgrunnen):

    PS 13.

    Det er også en fjerde vei forresten, som man kan gå, til Ulvika.

    Og det er at man går, langs fjorden, fra Berger brygge.

    Det gjorde jeg et par ganger, (på 70/80-tallet), husker jeg.

    Og der kan man, (om sommeren), finne lune ‘pause-plasser’, (kanskje fra steinalderen, eller noe lignende), hvor man kan sitte, og se, utover fjorden, (om kvelden).

    (Noe jeg en gang gjorde, (sommeren 1988), når jeg hadde min mor, (og lillesøster Pia), på besøk.

    Da var det digg, å bare sitte og slappe av litt, og se utover fjorden, (husker jeg).

    Et sted mellom Ulvika og Berger brygge, (hvor min søster Pia mente at det var fest).

    Var det vel).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Det er også mulig, at det finnes flere stier, som går ned, (en slags skogkledd skråning), fra Ulvikveien, og til Ulviksletta/Ulvika.

    (I tillegg til Ulvikstien).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Det er også mulig, å gå, langs fjorden, fra Sand til Ulvika.

    (Mener jeg å huske).

    Den veien gikk jeg en gang, som ni-åring, (høsten 1979), husket jeg.

    (Det var da jeg holdt på, å sette meg fast, i en slags ‘steinalder-dyre-felle’, (eller noe lignende), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.

    For jeg prøvde å krype under, et fjell/svaberg, (istedet for å klatre over det).

    Og da kom jeg plutselig ikke lenger.

    Mens vannet steg, (på grunn av flo/fjære).

    Så jeg måtte åle meg baklengs, (i oppover-bakke), ut av denne trange steinalder-fella, (eller hva det var).

    Noe som var veldig slitsomt, (og nesten på grensen til det umulige).

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om min bonusbror Viggo Snoghøj sin tidligere arbeidsgiver Jeffrey ‘Jeff’ Soffer

    https://www.bizjournals.com/southflorida/stories/2002/03/11/smallb1.html

    PS.

    Viggo sa i et intervju, (som jeg blogget om i går).

    At han slutta som Jeff Soffer sin livvakt, da Soffer sin kone, ville ha skillsmisse.

    Så det er mulig, at Viggo, er en myk mann.

    Og at han trekker seg, når det blir for hardt/’testosteron-aktig’.

    (Noe sånt).

    Min far, (Arne Mogan Olsen), har også vært Viggo sin arbeidsgiver, (på begynnelsen av 80-tallet, (cirka 20 år før Viggo begynte å jobbe, for Jeff Soffer)), på Strømm Trevare.

    Og min far sa, (i min farmors hus), at Viggo bare hadde fiskeboller.

    (Husker jeg).

    Selv om Viggo da vel var norsk juniormester, i bodybuilding, (på tross av at han vel er dansk statsborger).

    (Noe sånt).

    Så Viggo liker kanskje ikke, at ting blir for tøffe/’macho’.

    (Viggo er kanskje litt makelig anlagt.

    For å si det sånn).

    Eller om det kan ha vært sånn, at Viggo, rappa kona, til milliardæren.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    I forbindelse med at Viggo sin tidligere arbeidsgiver Jeff Soffer skilte seg, fra supermodellen Elle Macpherson, så hadde millardæren visst skrytt av, at de egentlig ikke hadde vært gift, på grunn av at noe byråkrati, på Fiji, (hvor de giftet seg, i en liten seremoni), og da skulle egentlig Soffer ha levert dødsattest, for sin ekskone, (kan det virke som), men det er muligens skrivefeil, og at det holdt med skillsmisse-attest:

    https://pagesix.com/2017/09/06/were-elle-macpherson-and-jeff-soffer-technically-never-married/

    PS 3.

    I artikkelen overfor, så står det, at Soffer skilte seg, fra Kimberly, i 2007.

    Så det er muligens da, som Viggo slutta å jobbe, for milliardæren.

    Og så har Viggo hatt med seg sin kone Elizabeth Han, (som han gifta seg med, i 2003), på jobb.

    Og derfor så var de begge lei, av all reisingen.

    (For å si det sånn).

    Eller om det var sånn, at Viggo sin kone, bodde aleine hjemme.

    Mens Viggo, var på jobb, (for milliardæren).

    Og at kona derfor, var lei, av all reisinga, (til Viggo).

    Siden at Viggo var så mye borte, (i forbindelse med jobb), at hu savna Viggo.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Kimberly Faze, var visst navnet på milliardæren sin ekskone, (som Viggo var så glad i):

    https://nz.news.yahoo.com/elle-macpherson-ever-actually-married-055034160.html

    PS 5.

    Viggo kjenner fortsatt milliardæren sin første kone:

  • Min tidligere klassekamerat, (som var innflytter), Sten Rune Nilsen, (i hvit jakke), lengta fælt, etter å få seg lappen, (kan det virke som)

    https://mediaarkiv.vestfoldmuseene.no/fotoweb/archives/5017-Berger-Museum/Indekserte%20bilder1/NJM%20BergerFI%200051.tif.info#c=%2Ffotoweb%2Farchives%2F5017-Berger-Museum%2F

    PS.

    Jeg, (eller vårt slektsfirma Strømm Trevare), hadde forresten, en blå traktor, borte på Sand/Roksvollshøgda, som jeg kunne råne litt rundt i, som gutt.

    (Dette var en traktor, som min far vel brukte, som jekk.

    For å kjøre tre-materialer, (som ble lagret under grønne presenninger utendørs), inn på verkstedet.

    For å si det sånn.

    Og det er mulig, at min far, også brukte denne traktoren, til å måke snø, om vinteren.

    Noe sånt).

    Og jeg var også vant med, å få styre/kjøre, min fars cabin-cruiser, (som var en av de raskeste båtene på fjorden), på midten av 70-tallet.

    (Sånn at noen tvillinger, som var et par år eldre enn meg, (og som var med i båten, sammen med sin far, som var vår nabo, i Hellinga), ble litt misunnelige, og begynte å dramatisere/varsle.

    Må man vel si).

    Og jeg kjørte også en del på fjorden, med min fars samboer sin Askeladden-båt, på midten av 80-tallet.

    (Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Han Kenneth Nerby, (i gul jakke).

    (Som også var vokalist i Berger-bandet Ingenting.

    For å si det sånn).

    Var visst forresten han, som tok møydommen, til min yngre søster Pia.

    På en slalomtur, (i regi av en av de lokale idrettsforeningene), til Hemsedal, (eller noe lignende).

    (På midten/slutten av 80-tallet.

    Var det vel).

    Så sånn var visst det, (ifølge Jens ‘Jensemann’ Christiansen, sommeren 1988 vel).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Kenneth Nerby har levd i pillerus, siden 90-tallet:

    https://www.tv2.no/nyheter/9516407/

    PS 4.

    Det var forresten sånn, en gang, på Svelvik ungdomsskole.

    At min klassekamerat Frode Holm, (kan det vel kanskje ha vært).

    Mente at man ikke skulle si: ‘Sten Rune’ lenger, man skulle bare si ‘Sten’, (av en eller annen grunn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var jo sånn.

    En gang på andre halvdel av 80-tallet.

    (I min fars leilighet, i Leirfaret 4B.

    Hvor jeg ble tvunget til å bo aleine, i mange år).

    At min fars stedatter Christell, en gang sa, at min yngre søster Pia, hadde hatt en abort, nede hos Christell/Haldis og dem.

    Og at det hadde vært blod i hele senga.

    (Dette har jeg anmeldt til politiet.

    Og også laget en tegneserie om.

    For å si det sånn).

    Og hvis det var sant.

    (Eller om det var sånn, at Christell bare sa noe ‘mongo-greier’.

    Hm).

    Hvis det var sant, så kan jo det muligens ha vært snakk om, Kenneth Nerby sin unge, (tenker jeg nå).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Denne tromma hadde min kamerat Petter Grønli, i noen dager, på begynnelsen av 80-tallet, før han plutselig mista retten, til å ha storetromme, (av en eller annen grunn)

    https://mediaarkiv.vestfoldmuseene.no/fotoweb/archives/5017-Berger-Museum/Indekserte%20bilder1/NJM%20BergerFI%20239.tif.info#c=%2Ffotoweb%2Farchives%2F5017-Berger-Museum%2F

    PS.

    Etter dette med store-tromma, så ble Petter et vrak.

    (Må man vel nesten si).

    Han ble melankolsk, og klagde over, (hjemme hos deres naboer, den kjente Scott Johansen og de), at jeg ikke brydde meg like mye om han, som jeg brydde meg, om hans yngre bror Christian.

    (Noe sånt).

    Egentlig så skilte jeg vel ikke så mye mellom de, (vil jeg si).

    Men Christian var kanskje litt mer utadvendt.

    (Noe sånt).

    Og det var også sånn, at min klassekamerat Carl, hadde advart meg litt, mot de eldre gutta, (på Bergeråsen).

    Og Petter var et år eldre enn meg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var heller ikke sånn, at jeg kjente noen, av lederne, i korpset, (på Berger).

    Så det var ikke sånn, at jeg kunne få gjort noe, med denne uretten, som ble begått, mot Petter.

    Jeg rista vel bare, litt på hue, av dette.

    (Sånn som jeg husker det).

    For jeg var litt skolelei, (etter å ha hatt en nedlatende lærerinne, de siste månedene, i Larvik), og jeg forherliget kanskje litt, det rundt mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda, (med min farmors hus og min farfars trevarefabrikk), osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mitt gromguttsted Roksvollshøgda, hadde visst problemer med tatere, i gamle dager. (Fra Svelviksposten 25. januar 2015)

    http://www.e-pages.dk/svelviksposten/729/12/?gatoken=dXNlcl9pZD0zNzEyODY3OS1hNmU3LTQ3NWQtODY3MC00OGI5ZTgwYmRmOTImdXNlcl9pZF90eXBlPWN1c3RvbQ%3D%3D&token=YV91c2VyX2lkPTE4MTAwMjEmYV91c2VyX2tleT0zNzEyODY3OS1hNmU3LTQ3NWQtODY3MC00OGI5ZTgwYmRmOTImYV9zdWJfa2V5PQ%3D%3D&query=”tore+nerdrum”

    PS.

    Da jeg mer eller mindre bodde på Roksvollshøgda, (jeg bodde der i perioder, og spiste middag der, hver dag etter skolen), på 70/80-tallet.

    Så måtte jeg til stadighet passe på eiendommen/’gromgutt-territoriet’ mitt, (husker jeg).

    For Sands lokale ‘tater’ Geir Arne Jørgensen.

    (Og hans gjeng.

    Bestående av Stadheim jr. og Havre jr.

    Samt Audun ‘Mr. Tennis’ Kleven, (som muligens var uavhengig).

    Og Ditlev Castelan, (som flytta til Berger/Sand etter meg)).

    Han skulle alltid finne på noe ugang der.

    Så jeg måtte vokte mitt ‘gromgutt-territorium’, (noen ganger med hjelp av min yngre fetter Ove og yngre kusine Heidi).

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hvordan det så ut, på Roksvoll, før min fars foreldre, bygget hus og fabrikk der, (på 60-tallet).

    Det veit jeg ikke.

    Men i gamle dager, så var det visst en gård der, (selv om kuene ble syke av jorden).

    Og en redaktør, ved navn Nicloai Roksvoll, var muligens derfra.

    Han ga ut avisen Viken, (var det vel).

    (Selv om min fars foreldre aldri snakka om dette.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Nicolai/Nikolai/Nicolay Roksvoll var kanskje fra Svelvik, men faren eller farfaren, var antagelig fra Roksvoll, en snau mil lenger sør, (fra Buskeruds Blad 24. desember 1941):

    https://www.nb.no/items/9991bc3db461c2cd17c096ea9eb32aff?page=0&searchText=”roksvoll”

  • Jeg sendte en e-post til PFU

    Erik Ribsskog

    Klage

    Erik Ribsskog  6. april 2020 kl. 03:29

    Til: PFU Pressens faglige utvalg



    Kopi: kommunepost@drammen.kommune.no, Politikk Høyre , Akademikerforbundet , “sande.vgs”


    Hei,

    dette gjelder en artikkel i Svelviksposten 11. januar 2018, (se vedlegg).

    Og jeg har hatt en ‘gromgutt-territorium-sak’ eller bruksrett-sak
    eller hevd-sak, mot Svelvik kommune, for noen år tilbake.

    Da jeg vokste opp, så var Roksvollshøgda, (hvor min farmor og farfar
    bodde), et av mine oppvekst-steder.

    Jeg spiste blant annet middag der, hver dag etter skolen, på
    80-tallet, (siden at jeg flytta fra min mor i Larvik til far på
    Berger), og jeg bodde der i ferier og var på besøk, på 70-tallet og
    90-tallet.

    Og jeg disponerte skuffer i stue-reolen, og et skrivebord på kontoret,
    og jeg delte et soverom der, (det største), med min yngre søster Pia,
    på 80/90-tallet.

    Og på midten av 70-tallet, så ble Pia og jeg rådet til, å leke, på et
    jorde, like ved, ved å fange humler der.

    Og på slutten av 70-tallet, så sa min farmor at jeg burde gå på ski,
    på et jorde, på nordsida av huset.

    Og min farmors søstre hadde en systue, like ved, som gikk konkurs, og
    i 1979, så var den vår, må jeg si.

    Det samme med kiosken til Liv, (Simbo), som også gikk konkurs, og som
    var vår, høsten 1979, (og årene før/etter).

    Og min far henta Donald-bladet, i et hus, som lå, i krysset
    riksveien/Snippen-veien.

    Så det var også vårt, må jeg si.

    Pluss at vi også hadde et lokale, som het Saga/Eplekassefabrikken der.

    Som vi brukte som lager, (etter at min farfar hadde laget eplekasser
    der, på 50/60-tallet, for de lokale bøndene).

    Men så leste min farfar, høyt fra en avis, at det skulle bli
    industriområde, på Nordre Sand.

    Og jeg spiste middag der, (og jobbet litt på vår trevarefabrikk, som
    lå som en låve, utafor min farmors hus), hver dag etter skolen, fra
    høsten 1979, og mer eller mindre til jeg flytta til Oslo, for å
    studere, høsten 1989.

    Så denne lesinga, (til min farfar), må ha vært etter høsten 1979.

    Og han leste, at det skulle bli industriområde der.

    Og da bygde Sandbu Tepper der, i 1980, (der hvor kiosken til Liv, hadde stått).

    Og de hadde før dette holdt til i Brusfabrikken, (en nedlagt
    brusfabrikk), ved kommunegrensa, (til daværende Sande kommune), et
    par-tre kilometer lenger sør.

    Men Svelvikposten skriver, at Sandbu Tepper holdt til, i en tett skog,
    bak kiosken, og at Jensen Møbler seinere etablerte seg der.

    Det er feil.

    Sandbu Tepper holdt ikke til i den skogen.

    Der var det bare skog, (og min seinere klassekamerat Geir Arne
    Jørgensen, som surra rundt der), husker jeg, (fra rundt 1977, kan det
    vel kanskje ha vært).

    Og Jensen Møbler bygde nytt, (også i østblokk-stil, som Sandbu
    Tepper), bak Sandbu Tepper, (rundt 1982).

    Og så utvidet Sandbu Tepper rundt 1987.

    Og så gikk Sandbu Tepper konkurs, rundt 1990.

    Og så skjøtet Jensen sammen sin fabrikk med Sandbu Tepper sin cirka
    like store butikk.

    Og så har Jensen utvidet, (og bygget på jordet mitt/vårt osv.), i
    flere omganger, fram til i våre dager, (og veldig fortettet), sånn at
    Nordre Sand nå er helt dominert, av et koloss-bygg, som nazistene
    sikkert ville vært stolte av.

    (For å si det sånn).

    Og dette er på mitt gromgutt-territorium.

    (Jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar.

    Og jeg hadde bruksretten på vårt 60-talls-bolighus og vår 60-talls-fabrikk.

    Men min fars yngste bror Runar fikk arve huset, og solgte dette, til
    noen utafor slekten.

    Og min far solgte maskinene på verkstedet til sin samboer Haldis
    Humblen, (et triks grundere/japper ofte benytter seg av, hvis de er
    personlig konkurs, å liksom sette det, i kona sitt navn).

    Og min far tvang meg til å bo aleine, siden 1980, så jeg har en
    omsorgssvikt-sak, mot han).

    Og når Svelviksposten da tuller med faktaene.

    Så tror kanskje ikke folk på meg, når jeg har min brukretts-sak,
    (siden at jeg har blitt ranet for mitt ‘gromgutt-territorium’).

    Så dette må jeg klage på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det sammer er tilfelle med boka: ‘Svelvik 1945 – 1995’.

    Der står det at min farfar inngikk en kontrakt med Jensen Møbler i 1978.

    Og at vi utvidet fabrikken i 1978.

    Men fabrikken stod klar i 1968, og den var 20-30 meter lang, og den
    var bygget litt for fremtiden, så den ble ikke utvidet, sånn som det
    står i Svelvik-boka.

    Og kontrakten med Jensen, (en enerett for tre-deler til Jensen sine
    produkter), den stod det om, i en avis, i 1968, (i forbindelse med at
    DT/BB skrev om min farfars nye fabrikk).

    Så det er historieforfalskning, å si, at kontrakten mellom min farfar
    og Jensen, var fra 1978.

    Den var kanskje fra 1958, (for å si det sånn).

    Og min far tok over Strømm Trevareindustri gradvis, etter min farfar,
    fra slutten av 70-tallet.

    Og min far, (som fikk hjelp av sin yngre bror Håkon), blåste av
    ‘elementene til Jensen’, (som han kalte de).

    (Husker jeg at han sa, i huset til min farmor, i en pause, på verkstedet).

    Min far ville heller produsere senger, (istedet for halvfabrikata).

    Noe som ble muliggjort, at de kjøpte, en ny høvel-maskin, fra Sverige,
    (som kosta cirka 140.000, har jeg sett, i noen papirer, fra Håndverk
    og Småindustri-fondet), siden at den høvelen, klarte å høvle, veldig
    jevnt da, sånn at møblene kunne stå, i bolighus.

    Så de vrenger på det.

    Det var mer sånn at vi slutta å produsere for Jensen i 1978.

    Men Svelvik-boka vil ha det til, at vi da begynte å produsere for
    Jensen, og at vi derfor utvidet.

    Så det er muligens Jensen Møbler som har betalt korrupte journalister
    og forfattere under bordet, for å forfalske historien.

    Jensen Møbler holdt i 1979 til, like ved den lugubre Svelvik Kroa,
    (min fars foreldre mente at jeg måtte sykle dit, og jeg så at folk
    utafor hadde skåret av ‘K’ en, på KZ-skilter, (fra Kongsberg vel),
    sånn at det skulle se ut som, at det var gammeldagse Z-skilter),
    Svelvik sentrum.

    (Cirka 6-7 kilometer nord for mitt ‘gromgutt-territorium’).

    Så denne historieforfalskningen, (fra Svelvikposten og Svelvik-boka),
    kan ha ødelagt, for min erstatningssak.

    Svelvik kommune svarte aldri ordentlig.

    Og så ble de en del av Drammen kommune, (ved nyttår), uten å gidde å
    se på min erstatningssak.

    Så jeg sender en kopi av denne mailen til Drammen kommune, (som en
    klage og som en krav om erstatning).

    Så om dere kan gi bot til Svelvikposten.

    Og stor erstatning til meg.

    (Det er ikke noe særlig vits med en liten erstatning.

    For jeg går på sosialen, og med en liten erstatning, så blir det bare
    byråkrati og tull med Nav.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Svelvik-boka har vel ikke dere noe med.

    Men hvem behandler klager mot bøker, (som driver med
    historieforfalskning osv.), lurer jeg.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    PS 2.

    Jeg har også sendt dere flere titalls klager, på aviser, (som jeg har
    funnet, når jeg har drevet med slektsforskning osv.).

    Og de klagene har dere ikke svart ordentlig på.

    Så jeg må også purre om dette.

    Skjerpings!


    samme bilde paint.jpg
    607K

    PS.

    Her er vedlegget:

  • Noe annet som er feil, i Svelvik-boka. Det er at det står, at det ble bygget et nytt hus, med både bolig og trevarefabrikk. Men det er feil. Det ble først bygget et bolighus, (på begynnelsen/midten av 60-tallet). Og så ble det bygget et fabrikk-bygg, (som var plassert, som en låve liksom, på tunet, utenfor bolighuset), på slutten av 60-tallet

    https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=255&searchText=”micro%201000″

    PS.

    Dette bildet, tror jeg at må være, fra cirka 1970, (når jeg blant annet ser på bilene og hvordan de er parkert), og her ser man bolighuset i grønt og fabrikkbygget i hvitt:

    https://johncons-blogg.net/2013/04/her-kaller-de-farfaren-min-for-yvind.html

    PS 2.

    Sånn som jeg husker det, (fra seinere på 70-tallet), så parkerte min far og onkel Håkon, med fronten i retning verkstedet.

    Og på utsida av hekken til min farmor Ågot, (i veien ned mot verkstedet, liksom).

    (Og ikke på singelen til min farmor.

    Som på bildet overfor).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    På den tida, som bildet øverst i bloggposten, ble tatt.

    Så holdt Jensen Møbler til, ved Svelvik Kroa, (i Svelvik sentrum).

    Men i våre dager, så er nesten hele området, (på det nevnte bildet), i bakkant av riksveien, dominert av et kjempebygg, fra Jensen Møbler, (som har solgt til Anders Hilding), som ble bygget ut, i flere etapper, fra begynnelsen av 80-tallet.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Så det har ikke vært noe trevarefabrikk, i det grønne huset.

    (Kun såpekokinga til min far.

    Og hjemmebrenninga til min far og onkel Håkon.

    I kjelleren der.

    På 70/80-tallet).

    Før de begynte å bruke, det hvite fabrikk-bygget.

    Så brukte de, et lokale, som ble kalt ‘Saga’.

    Og det lå, nedafor huet liksom, til Bodil Haavik, i det øverste PS-et.

    Og der begynte Jensen å bygge ut, noen år etter Sandbu Tepper, (som bygde der kiosken ‘Simbo’ lå i 1970), på begynnelsen av 80-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Min far har hatt vond rygg, siden 70-tallet.

    Og det kan muligens ha vært på grunn av, at han bar mye såpe opp, fra kjelleren til Ågot, (tenker jeg nå).

    For det var snakk om, en veldig bratt og skummel kjellertrapp, (som min farfar Øivind, advarte oss barnebarna om), husker jeg.

    Og de hadde ikke noe heis der, (eller noe lignende), for å si det sånn.

    (Ikke engang en liten småvareheis.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn, at min far, kjørte inn i fjellveggen, (mellom Strømm Gamlehjem og Berger skole), på midten av 70-tallet, (i en rød Mercedes bruktbil).

    (Noe som muligens kan ha vært, et slags selvmordsforsøk.

    Tenker jeg nå).

    Så det er muligens derfor, at min far, fikk vondt i ryggen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Møbelfabrikken lå forresten, lenger ned, i terrenget, i forhold til bolighuset.

    Så min far kunne ha tatt en hageslange, (for eksempel), fra en tønne med såpe, som stod i kjelleren til Ågot.

    (Og så lagt den hageslangen, ut av et av kjellervinduene).

    Og så stått nede på verkstedet, og sugd ut lufta, av slangen.

    Helt til det kom ut såpe.

    (For å si det sånn).

    Og så lagt hageslangen, oppi en annen tønne, nede på verkstedet, (hvor man hadde masse jekketraller og lagerdører osv., for å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg fikk bare klinkekulene, når min far og onkel Håkon lagde hjemmebrent, (i kjelleren til Ågot), på 80-tallet, (husker jeg).

    (For klinkekuler brukes i produksjonen av sprit.

    Av en eller annen grunn.

    Og de byttes visst også ut, nå og da.

    For å si det sånn).

    Men jeg kjøpte en gang, (på midten/slutten av 80-tallet), en liter hjemmebrent, (eller om det var en halvliter), av Kjetil og Bjørn Arild Holshagen.

    (Husker jeg).

    Og det er mulig, at de hadde kjøpt den hjemmebrenten, av Erik Furuheim, (for eksempel).

    Som så hadde kjøpt den, av min far og/eller onkel Håkon.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Man kan se, (på bildet i det øverste PS-et).

    At bolighuset hadde en slags ‘lagerrampe-veranda’.

    Men møbelfabrikken hadde ikke noe lignende.

    Så å få senge-eskene over, i van-en til min fars kamerat Atle, (for eksempel).

    Det var ikke så lett/praktisk, (for å si det sånn).

    Så de kunne kanskje ha bygget, en slags lagerrampe der, (i forbindelse med fabrikken), må man vel si.

    Så mangelen på dette, var kanskje noe slags tull, fra min farfar Øivind.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Den plassen, hvor min farmor og farfar, bygde hus og møbelfabrikk.

    Det var visst forresten, et sted, hvor taterne/sigøynerne, fikk lov til å slå opp teltene sine.

    I gamle dager.

    (Av bøndene, som holdt til, langt nedi ‘lia’ der, på Søndre Høyen.

    Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det nevnte bildet, (fra det første PS-et), er visst fra 1975, (fra Svelviksposten 11. januar 2018):

    PS 12.

    Tore Nerdrum kaller visst Strømm Trevareindustri, for eplekassefabrikken.

    Hvis ikke han mener det bygget, som ligger, cirka 20 meter, fra riksveien, (i bakkant), der hvor bilen kjører, (på riksveien).

    Det er mulig, at det min farmor kalte ‘Saga’, var eplekassefabrikken.

    (Noe sånt).

    Men Tore Nerdrum skrive noe sprøyt, om Sandbu Tepper.

    På midten av 70-tallet, så holdt Sandbu Tepper til ved/i brusfabrikken, (på Berger), et par kilometer lenger sør.

    (For å si det sånn).

    Og så ble det industriområde, på Nordre Sand, på begynnelsen av 80-tallet.

    (Dette husker jeg at min farfar leste høyt om, fra avisa.

    En gang jeg var der, (på Roksvollshøgda), etter skolen.

    Og jeg flytta til Berger/Sand, fra min mor, (i Larvik), høsten 1979.

    Så dette må ha vært etter høsten 1979.

    For å si det sånn).

    Og da reiv Bjørn Havre ned kiosken Simbo, (som er det lille/lyse bygget, (i bakkant av riksveien), rett foran bilen som kjører på riksveien).

    (Fargen på kiosken, (som var drevet av min farmors venninne/bekjente Liv), var cyan, husker jeg.

    På den tida, som kiosken ble revet.

    Cirka fem år etter at bildet overfor ble tatt.

    Og den kiosken, var konkurs, da jeg flytta til min far, høsten 1979.

    Husker jeg.

    Men sommeren 1974, (var det vel muligens), så husker jeg, at min farmor Ågot, dro med min lillesøster Pia og meg, til kiosken til Liv.

    Og da hadde Pia og jeg fått hver vår brødpose, (av Ågot), med mynter i, (en femtiøring på den tida, fikk man en del godteri for, og jeg hadde kanskje 5-10 kroner, i femøringer, tiøringer og femtiøringer osv., da).

    Og da satt/hang det masse ungdommer, (som kunne virke litt skremmende på oss smårollingene), fra Birkebeinerhytta osv., (som en papirfabrikk i Krokstad ga til en lokal idrettsforening vel), på en slags veranda, som var, utafor kiosk-vinduet, til Liv.

    Noe sånt).

    Og så bygde Bjørn Havre Sandbu Tepper der hvor kiosken hadde stått cirka, (i grå betong/stein-plater).

    Og så gikk det kanskje et år.

    Og så bygde Jensen Møbler, bak Sandbu Tepper igjen.

    Og så utvidet Sandbu Tepper, (på midten av 80-tallet).

    Og så gikk Sandbu Tepper konkurs.

    Og så skjøtet Jensen sammen sitt fabrikkbygg med Sandbu Tepper.

    (Begge bygde i grå ‘østblokk/betong-stil’.

    Så det var kanskje ikke så lett å skjønne, for innflyttere osv., hvordan dette hadde vært, noen år tidligere).

    Og så har Jensen bygget ut, en eller to ganger til, etter dette igjen.

    Og han bygde også muligens ut, en gang, like før han ‘skjøtet seg sammen’, med Sandbu Tepper.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Mer om at Sandbu Tepper holdt til i den gamle brusfabrikken, (på Berger), før de flytta til Nordre Sand:

    PS 14.

    Nå er kanskje ikke den DT/BB-artikkelen i PS-et overfor, så informativ, for folk, som ikke er fra Berger.

    (For de skriver at Sandbu Tepper har flytta fra Berger til Berger, liksom.

    For å si det sånn).

    Men brusfabrikken, den lå, (et par kilometer sørover langs riksveien), ved Dyrdal gård.

    Like ved der Berger Kafeen lå.

    (Samt Berger postkontor).

    Et steinkast unna der Berger-drapet fant sted.

    (Rundt årtusenskiftet).

    Omtrent på kommunegrensa, (nå også fylkesgrense), til Sande, (nå Holmestrand).

    Brusfabrikken, (hvor min tidligere klassekamerat Ulf Havmo visst bodde, for noen år tilbake).

    Den ligger også, i den ‘tulle-sonen’, hvor man ikke har hatt buss, (noe Bård Tufte Johansen har tulla om på TV), siden at Svelvik kommune ble en del av Drammen kommune, ved nyttår, (var det vel).

    Etter det, så har det en periode, vært få busser, mellom Berger skole og Selvik skole.

    Men Sand, ligger på den andre sida, (nordsida), av Berger skole.

    Så der har de hatt plenty av busser, også etter nyttår.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette er min fars såpekoke-geskjeft. (Fra Lofotposten 23. februar 1973)

    https://www.nb.no/items/ba255cf118cb42b96612c1ce369c3ffa?page=15&searchText=”charlotte%20cosmetic”

    PS.

    Da jeg flytta, til min far, (fra min mor i Larvik), høsten 1979.

    Så fikk jeg alle klistremerkene, som min far hadde, for denne geskjeften, (husker jeg).

    Det var enkle klistremerker, (røde med svart skrift), som det stod: ‘Øl-shampo’, ‘Egg-shampo’ og ‘Bygg-shampo’ osv. på.

    (Disse klistremerkene var på ruller.

    Husker jeg).

    Og det var også mer sofistikerte klistremerker, (røde og blå med et komplisert sølv-mønster på vel).

    (Dette kan muligens ha vært klistremerker for vaskemiddelet.

    Hm).

    Og det var en kamerat, av min far, som lagde sånne klistremerker, (mener jeg at han sa).

    Og denne såpa, kokte min far, i kjelleren, på Roksvollshøgda, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Der hadde de ikke innredet noe særlig.

    Og det var et egnet rom, med sluk i gulvet, osv.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Vin-laging, kan jeg ikke huske, at min far, har sagt noe om.

    (Annet enn at han satt noe vin, (i Leirfaret), på begynnelsen av 80-tallet.

    Men det var snakk om vin-sett, som han da ganske nylig hadde kjøpt, (i Danmark), hvis jeg ikke tar helt feil.

    Noe sånt).

    Men de, (min far og onkel Håkon), pleide å lage hjemmebrent, i kjelleren, til Ågot, (på begynnelsen av 80-tallet).

    (Den samme kjelleren som min far kokte såpe i, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Telefonnummeret, (02/84 38 38), kan muligens være, til min fars kusine, (blir det vel), Marit Olsen.

    Som bodde, på Rosenhoff, (ved Carl Berner), i en liten leilighet.

    (For hu sa en gang, (rundt 1980), at hu hadde vært telefondame, for min far.

    Hvis jeg ikke blander, med ei annen dame, (for eksempel mora til min fars kamerat Atle).

    Noe sånt).

    Eller om det er onkel Runar sitt telefonnummer, (han bodde på Kolbotn, på den tida).

    Eller om det er min fars kamerat Atle sitt telefonnummer, (han bodde visst på Skillebekk/Skarpsno).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Dette må nok være Toppen 4, (på Bergeråsen), hvor min mor, min far, min lillesøster Pia og jeg bodde, fram til min mor rømte fra min far, (våren 1973), og dro med seg Pia og meg, (fra Aftenposten 27. juni 1973):

    PS 5.

    Det var også en terrasse, (hvor min far noen ganger lå og solte seg, på en solseng, (og det var vel også sånn, at min mor også hadde plass til, en solseng der, sånn som jeg husker det)), ut mot fjorden, i Toppen 4.

    (Mener jeg å huske).

    Og det burde kanskje også ha stått, at dette var snakk om, et slags rekkehus.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Marit var også telefondame, for onkel Runar, kan det virke som, (fra Aftenposten 27. juni 1977):

    PS 7.

    Jeg kan også ta med om, at min fars geskjeft Charlotte Cosmetic.

    Nok er oppkalt, etter min lillesøster Pia Charlotte.

    (Hu kaller seg nesten aldri Charlotte selv.

    Sånn som jeg husker det).

    Og min far uttalte det, som om det het: Charlotte Kosmetikk, (husker jeg).

    Det er derfor jeg ikke har funnet noe om denne virksomheten før, (på ‘Bokhylla’).

    Charlotte Cosmetics, (eller Charlotte Kosmetikk), hadde kanskje vært bedre språk.

    Men så har min far, kun noe slags ungdomsskole, (som de kalte realskole og framhaldskole).

    Men han har jo etterhvert, drevet med mange virksomheter.

    Og han har lest mange ‘jappe-bøker’, av folk som Ellos-gründeren, osv.

    (For å si det sånn).

    Så han har muligens fått mer taket på det etterhvert.

    (Noe sånt).

    Min far sa også ‘hayak’, (husker jeg), om Toyota HiAce.

    (Til min onkel Runar, på 80/90-tallet.

    Uten at jeg veit, om min far tulla).

    Og han sa også, (på 80-tallet), at det stod: ‘Long vihaykel’, på trailerne, i USA.

    (Han uttalte: ‘Vehicle’ feil.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Annonsen øverst i bloggposten, er fra før min mor rømte, fra min far, (med Pia og meg).

    Jeg har sett et brev, (som min far viste meg, på 80-tallet).

    Og det var fra min mormor Ingeborg, til min mor.

    På omtrent denne tida, (årsskiftet 1972/1973, (eller noe i den duren)).

    Og det fremgikk av Ingeborg sitt brev.

    At min mor mistenkte, at min far, hadde kvinnfolk på si, inne i Oslo.

    Og det er mulig, at min mor, tenkte på min fars kusine Marit.

    (Jeg lurer på om min far og Marit forsvant, bak et forheng en gang, (muligens en sovealkove, eller hva det heter).

    Rundt 1980.

    Når min far besøkte Marit, på Rosenhoff.

    For å si det sånn).

    Og min far hadde vel også hu Margrete, (som muligens het Margrete Surlien har jeg seinere funnet ut, og isåfall var søster av minister Rakel Surlien), på Bislett.

    Så at min far stod i med andre kvinnfolk.

    Det kan muligens ha vært riktig.

    (For å si det sånn).

    Og det var grunnen til at min mor rømte.

    For Ingeborg mente, at hvis min far, var utro.

    Så burde min mor skille seg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Min far og onkel Runar, skulle til Stavanger, i onkel Runar sin oransje Mercedes, eller noe i den duren, (fra Aftenposten 12. mars 1975):

    PS 10.

    Denne båten har jeg blogget om.

    Det var vel den sommeren, som min far og onkel Runar, kidnappa min lillesøster Pia og meg, fra vår mor, (i Mellomhagen, på Gloppe/Halsen).

    Og så dro vår far med Pia og meg, på båtferie.

    Vi kjørte til Holmestrand.

    (Hvor det var båtfestival, vel.

    Eller om det kanskje var St. Hans.

    For det var veldig mange båter på fjorden.

    Husker jeg).

    Og min far sa, (på en marina vel), at vår båt, var den raskeste båten på fjorden, (det var tjukt av båter på fjorden, av en eller annen grunn).

    Og ei ung tenåringsjente, (det kan muligens ha vært Tove Tjernet fra Sande, (eller tanta hennes), tenker jeg nå), avbrøt da min far og marina-mannen.

    Og sa, at det var ‘de’, som hadde den raskeste båten.

    (Noe sånt).

    Disse ungdommene kjørte vel like fort som oss cirka, (men litt nærmere land).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og så dro min far på fylla.

    Mens Pia og jeg, ikke fikk sove, i båten.

    Og en mann, (det kan kanskje ha vært en purk/lensmann), gikk og henta min far.

    (Etter å ha ‘forhørt’ Pia og meg).

    Og min far kom og sutra, for mannen hadde kalt min far, for en tosk eller idiot.

    (Da mannen til slutt fant min far, på en pub/kro/restaurant).

    Og min far spurte da Pia og meg, (i fylla): ‘Synes dere at pappa er dum?’.

    (Noe sånt).

    Så min far truet oss nesten, da.

    (Må man vel kanskje si).

    Og han skjerpa seg ikke.

    (For å si det sånn).

    Han gikk bare tilbake, til puben, osv.

    (Istedet for å passe på Pia og meg).

    Og dagen etter, (eller om det var to dager etter), så møtte vi Eastwood-familien, (Ernest Eastwood og hans to unger Frank og Anne), ikke langt fra Tjøme.

    Og vi hang sammen med de, i en eller to dager, vel.

    (Dette var muligens sommeren 1976.

    Siden at annonsen er fra høsten 1976.

    Noe sånt).

    Og tilbake på Sand, (etter å ha vært noen dager på sjøen).

    Så ville min far gå bort til Oddbjørn Larsen sin kolonial, (som lå kanskje 500 meter unna min farmors hus, (hvor vel min far bodde, på den tida)).

    Og vi møtte en lensmann/purk, på veien.

    (Vi gikk langs riksveien).

    Og jeg ble redd for, at min far, ville havne i fengsel, (siden at han hadde kidnappa Pia og meg).

    Og jeg ville derfor tilbake igjen, til min mor, (som jeg også var litt bekymret for, for å si det sånn).

    Og da sa min farfar Øivind, (seinere den dagen): ‘Se på guttungen da’, (om meg).

    (Så jeg var tydeligvis preget, av situasjonen.

    For å si det sånn).

    Og så ble det bestemt, at jeg skulle dra, tilbake til min mor, (i Larvik), dagen etter.

    (Noe sånt).

    Og jeg trodde jo da selvfølgelig, at de også gjaldt min lillesøster Pia.

    Men morgenen etter, så var det bare meg, som skulle dra.

    (Viste det seg).

    Så jeg fikk litt sjokk.

    Og det fikk min mor også, (sånn som jeg husker det), når hu så, at det kun var meg, som min far returnerte.

    Og min søster ble så returnert, noen uker seinere.

    Og da ligna hu ikke helt på seg selv, (sånn som jeg husker det).

    (Min mor sa at hu skulle ta seg av det, når Pia kom tilbake.

    Så jeg så da bare Pia, på litt avstand.

    Husker jeg).

    Men det kan ha vært, på grunn av, at Pia har krøller.

    Og at min mor, pleide å bruke hårspenner, på Pia, sånn at håret hennes, ble rettet ut.

    Men det gjorde ikke min far, (tror jeg).

    Så et slags ‘kruse-hue’ kom tilbake da, istedet for hu som ble kidnappa.

    (For å si det sånn).

    Så det var muligens derfor, at jeg ikke helt kjente igjen, min lillesøster, med en gang.

    (Når hu returnerte, fra min far).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette, (fra Aftenposten 9. september 1976):

    PS 12.

    Det kan jo også ha vært sånn.

    At min far, (og hans telefondame-kusine Marit Olsen), ikke fikk solgt den cabin-cruiseren, høsten 1976.

    Og at det derfor, muligens var sommeren 1977, som min far, dro med Pia og meg, på den nevnte båt-ferien, (nedover mot Tjøme).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Den cabin-cruiseren, til min far.

    Det var forresten, en båt, som min far, hadde bygget, på/ved snekkerverkstedet, (Strømm Trevareindustri), til min farfar.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Pia ble forresten kalt ‘Pipa’, (i Larvik sentrum), etter at vi flytta fra Mellomhagen/Gloppe, (våren 1978).

    Og Dag Furuheim, (var det vel), klagde over, at ‘vi’, (altså min farmor og farfar og deres etterkommere), fyrte så mye, om sommeren, borte på Sand.

    (Noe sånt).

    Der hadde dem, en kombinert ved/olje-sentralfyrings-ovn, i kjelleren.

    (Som i PS 2, i den forrige bloggposten).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her står det ikke noe om vin, (fra Sandefjords Blad 16. oktober 1972):

    https://www.nb.no/items/b4d747bfb037a066e775e7418f880a6b?page=11&searchText=”84%2038%2038″

    PS 16.

    Året etter, så er det også vin, som skal selges, (fra Tønsbergs Blad 20. mars 1973):

    https://www.nb.no/items/1e5a75a3b3146102c72ccf079dc33d95?page=0&searchText=”84%2038%2038″

    PS 17.

    Min fars kusine Marit, må antagelig ha hatt en deltidsjobb, ved siden av å være telefondame, for min far og hans brødre, (fra Aftenposten 21. november 1972):

    PS 18.

    Her nevnes også de shampo-varene, som jeg fikk klistremerkene til, høsten 1979, (fra Aftenposten 13. desember 1972):

    PS 19.

    Den gamle høvelen, (til Strømm Trevareindustri), ble avertert for salg, etter at den dyre super-høvel-maskinen fra Sverige, (som jeg blogget om i en av de forrige bloggpostene), dukket opp:

    PS 20.

    Det er mulig, at min far og de, ikke fikk solgt, disse walkie talkiene, for da jeg flytta fra min mor til min far, høsten 1979, så hadde både min far og onkel Håkon, hver sin ‘hjemme-walkie talkie’, (noe de pleide å kjøpe i Svinesund), husker jeg, (fra Aftenposten 8. oktober 1975):

    PS 21.

    Da min far drev med såpekoking, så gikk det visst en del, i fem liters såpekanner, (fra Aftenposten 23. april 1975):

    PS 22.

    Som jeg har skrevet om, i memoarer/på blogg.

    Så var det sånn, at etter at min mor flytta til Stenseth Terrasse.

    (Noe som vel var høsten 1979.

    Noen måneder etter at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger.

    Noe sånt).

    Og etter en mislykket jul der, (jeg ville heller være på Sand/Berger), så var det vel sånn, at jeg en dag.

    (Dette kan kanskje ha vært våren/sommeren 1980).

    Spurte min far, om vi ikke skulle besøke min yngre søster Pia, (på Stenseth Terrasse), snart.

    (Jeg likte å bo hos min far på Sand/Berger, (det var drømmen min, på hele midten/slutten av 70-tallet).

    Men kronen på verket, (eller toppen av kransekaka), var liksom, å også besøke min søster Pia Charlotte litt, (i Krokstadelva), da.

    (For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at onkel Runar var der, (på Roksvollshøgda), da jeg kom med denne forespørselen.

    Og det var vel sånn at det ble begravelses-stemning, (må jeg si).

    Og så dro min far, onkel Runar, min yngre fetter Ove og min enda yngre fetter Tommy og meg, til Hokksund, (kan det vel kanskje ha vært).

    Og vi stoppa, (etter å ha kjørt hardt, (muligens i Runar sin Gelendewagen), på en svingete vei), utafor en landhandel.

    (Dette kan også ha vært i Kongsberg, (eller videre opp i Numedalen, hvor min farmor var fra), for eksempel.

    For veien dit, (fra Svelvik/Sand/Drammen), går vel også forbi Krokstadelva.

    For å si det sånn).

    Og da viste min far meg, at det var noen plastkanner med såpe der, (til å vaske gulv med vel), som han hadde kokt, (av merket Charlotte Kosmetikk, (eller om han skrev det på engelsk liksom, (‘Charlotte Cosmetic’), også på varene)).

    (Disse plastkannene var hvite, (med et litt kjedelig klistremerke på).

    Sånn som jeg husker det).

    Og så gikk min far ut i bilen.

    Og jeg ble stående der, (i butikken), og glane litt på kannene aleine.

    (For det ville min far at jeg skulle gjøre.

    Virka det som).

    Og så kjørte vi vel tilbake igjen, (uten å kjøpe noe muligens).

    (Jeg husker en middelaldrende butikkmann bak disken.

    Noe sånt.

    Men han butikkmannen sa ikke noe, (da jeg så over hyllene, (noe min far ville at jeg skulle gjøre)).

    Sånn som jeg husker det).

    Og vi stoppa så, hos min mor, i Merkurveien, på Stenseth Terrasse.

    (På tilbakeveien).

    Og jeg var bilsjuk, (for Runar kjørte hardt, på noen svingete veier), og spøy, i badekaret, (var det vel), hos min mor.

    Det tålte min mor såvidt, vel.

    Jeg burde kanskje ha spydd i doen.

    Men jeg var så bilsjuk.

    Og min mor var vel ikke så nøye på sånt.

    (Hu kunne tørke seg bak, med et håndkle, (mens vi bodde i Jegersborggate, hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979).

    Hvis vi gikk tom for dopapir, for eksempel.

    Og da vi bodde i Brunlanes, (fra sommeren 1975), så gikk vi på do, i skogen, utafor hytta, (som vår stefar Arne Thomassen hadde bygget), og tørket oss bak, med noe løv osv., husker jeg.

    For det var ikke do i hytta.

    Men vi fikk noen uker seinere, et forbrenningstoalett, (heter det kanskje).

    Og det var lite vanntrykk der, (vi bodde der i et snaut år).

    Og ikke noe bad/dusj vel, (min lillesøster Pia og jeg, bada noen ganger, (på søndagene), hos min mors foreldre, i Nevlunghavn, cirka et kvarters kjøretur unna).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Min farfar Øivind, fortalte forresten, på cirka den samme tida.

    (Dette var vel noe han leste, enten i DT/BB eller i Aftenposten.

    Eller om det var i et av min farmors ukeblader.

    Eller i Det Beste, (som min farmor vel lånte, av en venninne).

    Noe sånt).

    At noen jøder, hadde gått inn, i en matbutikk, (på 70/80-tallet).

    Og så hadde dem solgt såpe fra nazistene sine konsentrasjonsleire der.

    (Såpe som var laget, av likene, til jødiske gasskammer-ofre, da.

    For å si det sånn).

    Og disse som fant denne såpa, hadde slektninger, som hadde dødd, i de samme konsentrasjonsleirene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Det kan virke som, at min far og de, (på Strømm Trevareindustri), også lagde hytte og peisestue-møbler, (men det var kanskje før de fikk den nye høvelen):

    PS 25.

    Jeg husker da jeg flytta, fra min mor, (i Larvik), til min far, (på Berger), høsten 1979.

    Da hadde min far, en svær sofa, (en slags vinkel-sofa, som var kanskje en sju-seter, eller noe).

    Denne sofaen hadde grønne puter, som Petter Grønli, Christian Grønli og jeg, ikke klarte å ødelegge/løsne, uansett hvor vilt vi lekte, i denne leiligheten.

    Bunnen var i sponplater, med mørk ‘mahogni-teip/film’ på.

    (Noe sånt).

    Og våre dagers Ikea-sofaer, osv.

    De blir jo som tortur-instrumenter, i forhold.

    (For å si det sånn).

    Den sofaen, (som min far lagde selv), hadde ingen armlener, på endene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så man kunne strekke seg ut skikkelig, (og slappe av), i den, da.

    Og man kunne også legge seg til å sove, på den sofaen.

    (For å si det sånn).

    Og de skinn-sofaene, som Neptun Trading/Neptun Vannsenger, (på Billingstadsletta), solgte, (som min far bare tok med seg et par av, (antagelig demonstrasjonsmodeller), for å få erstattet sin aksjekapital, (eller om det var snakk om å få dekket en vannseng-faktura), like før de gikk konkurs, og han kjøpte opp konkursboet vel).

    De var også mye mer komfortable, enn våre dager sofaer, (fra Ikea osv.), vil jeg si.

    De skinn-sofaene, (som ble plassert, nede hos min fars samboer Haldis Humblen), hadde avrundede hjørner, (og ingen spise/harde kanter).

    Så man kunne slappe av skikkelig i de, (mens man så på TV osv.), da.

    (For å si det sånn).

    Og det samme med en blå sofa-gruppe, som min far kjøpte, da jeg bodde, i Leirfaret, (til ‘min’ leilighet).

    (Min far hadde truffet en dansk fabrikkeier på en møbel-messe, på Info-Rama, på første halvdel av 80-tallet.

    Og min far kjøpte en tre-seter, og tre en-setere, (i samme stil).

    (Noe sånt).

    Og så tok han med en stol, til Danmark, (dette kan muligens ha vært i romjula 1982, hvis jeg skulle tippe).

    (Pia og jeg ble dratt med.

    Dette var en møbelfabrikk, beliggende cirka midt på Jylland.

    Noe sånt).

    For danskene skulle kopiere denne sofaen, (som noen nordmenn eller svensker, antagelig hadde laget da)).

    Og den sofaen, var også veldig komfortabel, (uten noen harde/spisse kanter), husker jeg.

    Selv om den grønne sofaen, (fra Hellinga), var den mest komfortable.

    (For den kunne man strekke seg ut ordentlig på).

    Men den sofaen, kjøpte onkel Runar, for noen få hundrelapper, (til å ha i ungene sin kjellerstue, i Son), da min far skaffet den lyseblå sofaen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her kan man se, at min far og Haldis Humblen, hadde to vannseng-butikker samtidig, etter at de kjøpte opp Neptun Trading sitt konkursbo, (fra Aftenposten 25. februar 1987):

    PS 27.

    Skumplast-Senteret, (som har annonsen under Norske Vannsenger sin annonse).

    De var forresten, en kunde, av Strømm Trevareindustri/Strømm Trevare, (husker jeg).

    De kjøpte ‘våre’ køyesenger, (på 70/80-tallet).

    Og jeg var med dit, kanskje 10-20 ganger, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet, for å levere køyesenger.

    Og det var så trangt, i den butikken, at jeg ofte lekte utafor, (jeg balanserte på et lavt gjerde, etter en litt lang biltur), eller satt i bilen.

    (Jeg fant aldri noe kiosk, å gå til, i nærheten av den skumplast/senge-butikken.

    Ellers hadde jeg kanskje gått og kjøpt noe cola, eller lignende.

    (For å si det sånn).

    Men jeg var ikke så kjent der, (ved Carl Berner).

    Og det hendte at jeg kikket innom skumplast/senge-butikken, hvis jeg syntes, at min far, brukte lang tid.

    Sønnen til Skumplast-Senteret-eieren, hadde forresten, en fæl brannskade, i ansiktet, husker jeg.

    Og jeg hørte at min far spurte eieren, hva som hadde skjedd.

    Og sønnen hadde vært inne, i en sju-duker, som hadde begynt å brenne, under førstegangstjenesten, (svarte butikk-eieren).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her står det om min farfars bedrift Strømm Trevareindustri. Det at fabrikken ble utvidet i 1978, kjenner jeg ikke igjen, (det var vel bare sånn, at de kjøpte en dyr høvel-maskin, fra Sverige, på den tida). De bygde det nokså stort og fremtidsrettet på 60-tallet, (og de hadde ikke noen seinere utvidelser), for å si det sånn

    https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=255&searchText=”micro%201000″

    PS.

    Det står at min farfar og de, fikk oppdrag fra Jensen & Co A/S, i 1978.

    Men det var snakk om en enerett, (til produksjon av trevare-elementer, for Jensen-madrasser osv.).

    Og den eneretten, fikk min farfar, flere år, før 1978, (må jeg si at jeg husker, og det er også sånn, at jeg har funnet ut om dette, på ‘Bokhylla’).

    Så man må vel si, at dette, (de to tingene som de sier, at skjedde, i 1978), er snakk om noe slags historieforfalskning.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Den nevnte høvel-maskinen, (fra Sverige), kosta vel bortimot 100.000.

    (Noe som var mye penger, på den tida.

    På slutten av 70-tallet).

    Og den høvel-maskinen, var det min far, som overtalte min farfar, til å kjøpe.

    (Sånn som jeg har forstått det, på pratinga dems, i årene etterpå.

    Jeg flytta jo til min far, fra min mor i Larvik, høsten 1979).

    Og den dyre høvel-maskinen, kjøpte de ikke, for å lage noe for Jensen.

    (Sånn som jeg har forstått det).

    Men det var vel mer sånn, at de ville satse mer, på sine egne produkter/senger.

    Og derfor kjøpte de denne høvel-maskinen, (muligens fordi, at de da kunne lage dobbeltsenger/kanesenger, (og seinere vannsenger), osv.).

    (I tillegg til køyesengene.

    Som de begynte med, tidligere på 70-tallet).

    Min far blåste, (som de sier), av de såkalte ‘elementene til Jensen’.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og da svarte vel ikke min farfar noe.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Svelvik-boka nevner ikke, at vannsengene, ble til et lite industri-eventyr.

    Eller til et slags forretnings-imperium, for min far.

    Han fikk seg først en vannseng-butikk, i Hans Kiærs gate, i Drammen, (sammen med sin samboer Haldis Humblen, som hadde jobba i blant annet el-butikk og kles-butikk).

    (Rundt midten av 80-tallet).

    Og et par år seinere, så flytta denne butikken, til Tordenskioldsgate, (hvor min far og Haldis vel fortsatt bor). mer sentralt, på Strømsø.

    Og min far fikk seg også, (han tok vel over driften, etter at de først var fire kompanjonger), en vannsengbutikk, (Neptun Vannsenger), på Billingstadsletta, (på grensa mellom Asker og Bærum).

    Og dette var like ved Ikea Slependen.

    Og Ikea var veldig populære, på 70-tallet.

    Men på 80-tallet, så var alt fra 70-tallet, veldig ut, (min stesøster Christell lo for eksempel, av Stenberg-familien sine 70-talls gardiner, som hang igjen etter de, i ‘min’ leilighet, i Leirfaret 4B, sånn som jeg husker det).

    Så Ikea gikk for å være, ganske traust, på 80-tallet.

    Mens vannsenger, var den nye vinen liksom, (som Ari Behn kanskje ville ha sagt det).

    Men vannsengene, (og de hadde vel også skinnsofaer), tok vel ikke av, så mye, (på Billingstadsletta).

    Men min far, (og ei butikkdame fra Drammen, med pasje-sveis), holdt det gående der, i noen år, (på 80-tallet), da.

    (Rett overfor lokalene til Asker og Bærums Budstikke.

    For å si det sånn).

    Og min far og Haldis sine vannsenger.

    De solgte vel en del, av Strømm Trevare sine vannsenger, (som onkel Håkon vel etterhvert ledet  produksjonen av).

    (Mens min far jobbet litt her og litt der.

    For å si det sånn.

    Han jobbet blant annet mye, med levering, av senger, (og salg/lagerarbeid, i vannsengbutikken, i Drammen), osv.

    Sånn som jeg husker det.

    Og min far hadde også, et nokså stort byggeprosjekt, (av bolighus), i Sandsveien.

    Noen steinkast unna trevarefabrikken.

    Pluss at han, (og onkel Håkon og deres arbeider Erik Thorhallsson), bygde et stort hus, for onkel Runar, i Isdamveien i Son.

    På første halvdel av 80-tallet.

    Så da skjedde det vel ikke så mye, på møbelverkstedet, i disse månedene/årene.

    For å si det sånn).

    Men det var også sånn, at min far og Haldis kjøpte/importerte, en del senger, (fra andre produsenter).

    (Når det gjaldt mer ‘utspjåkede’ vannseng-typer, (i skinn/skai og dyre/eksotiske trematerialer, (og det var vel muligens noen med innebygget stereoanlegg/radio og/eller lamper), osv.).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det virker kanskje rart, at min far og de, først kjøper en kjempedyr høvel-maskin, for å lage kanesenger.

    Og så istedet bygger hus, for min fars yngste bror Runar, i Son.

    Men det var sånn, at min farfar, fikk flere slag, på første halvdel av 80-tallet.

    Og at han ble mer og mer redusert, de siste årene, som han levde.

    Så stua til min farmor, var nesten som en sykestue, de siste årene, som min farfar levde.

    Og derfor ville kanskje min far og de, heller jobbe, et stykke unna.

    Siden at de ikke likte, å se sin far, i en sånn redusert tilstand, da.

    (For å si det sånn).

    Og min farfar døde forresten ikke, i 1985, (som det står i artikkelen øverst i bloggposten).

    Det var min morfar, som døde, i 1985.

    (Sånn som jeg husker det).

    Min farfar døde vel året før.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det står også, i artikkelen overfor.

    At min farfar og de, produserte sofabenker.

    Men det kjenner jeg heller ikke igjen.

    De lagde køyesenger, kanesenger og vannsenger.

    (Og jeg monterte en del vannsenger, (og muligens også noen køyesenger/kanesenger), husker jeg, (i vannsengbutikken i Drammen og når jeg var med min far for å levere senger, til privat-personer, (og jeg monterte også en seng, på det største soverommet ‘mitt’, i Leirfaret, husker jeg, en seng som jeg seinere måtte lappe, når noen slektninger av min stemor, absolutt skulle ligger over hos meg, en helg, høsten 1988)).

    Men noen sofabenk har jeg aldri montert.

    Sånn som jeg husker det).

    Det kan være, at sofabenkene, var noe Jensen lagde.

    Og at min farfar lagde innmaten, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    De Rust-folka, som jobba der, (på Roksvollshøgda), da jeg skulle besøke min farmor Ågot, (og liksom kjøre innom mitt ‘gromgutt-sted’), sommeren 1996, etter å ha vært på ferie, i Løkken, med min brukte Toyota HiAce, (som jeg brukte som campingbil, den sommeren).

    (Min farmor var ikke hjemme, (hu hadde flytta til sykehjemmet i Svelvik, fant jeg ut seinere).

    Så jeg gikk og så litt, nede på verkstedet.

    Selv om jeg ikke visste, hvem som holdt på der.

    Men jeg  forklarte, (jeg jobba da som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal), at det var min farfar, som hadde bygget lokalet, (og bolighuset), osv.).

    Disse leide av min far og hans yngre bror Håkon, (sånn som jeg forstod det).

    Men de hadde visst nettopp solgt, (på 80-tallet), en kjempestor virksomhet, (med mange hundre ansatte), i Sigdal, til Norske Skog.

    Så hva de egentlig dreiv med, (når de liksom gikk og dassa, nede på min farfars møbelfabrikk).

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    https://www.sigdal.com/inspirasjon/sigdals-verden/var-historie/

    PS 8.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som overfor).

    PS 9.

    Den kjøkkenfabrikken, (Sigdal), holder visst til i Eggedal.

    Og det var jo der min tipptippoldemor Gunhild Olsdatter, (som jobba som budeie på Røedgårdene i Filtvet, som tenåringsjente), var fra.

    Før hu ble smelt på tjukka, av min tipptippoldefar Sander Madsen, (som var enda yngre), og fødte min tippoldefar Ole Martin Sandersen, (som ble hjemmedøpt, av bonden/arbeidsgiveren Even Rød), utenfor ekteskap.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    I DT/BB i 1968, (og ikke 1978), så står det om, at min farfar, har enerett, på produksjonen, av trevare-elementer, for Jensen & Co:

    https://johncons-blogg.net/2020/03/mer-om-min-farfar-ivind-olsen-fra-dtbb.html

    PS 11.

    Som det også står, i artikkelen, i PS-et overfor.

    Så bygde de store lokaler, på 60-tallet.

    (Som var ferdige, i 1968).

    Så de trengte ikke å utvide, på 70-tallet.

    Ikke engang, for å få plass, til den nevnte ‘super-høvel-maskinen’, fra Sverige, (som kosta en formue, på andre halvdel av 70-tallet).

    Den maskinen fikk fint plass, mellom de andre maskinene, inne på verkstedet, (husker jeg).

    (Jeg kunne kjøre rundt, på jekketralle der, (inne på verkstedet, som var bortimot 30 meter langt), når som helst, (og gjerne lage en slags bane, innimellom maskinene og pallene), husker jeg.

    Hvis jeg kjeda meg, om ettermiddagene/kveldene.

    Etter at min far og onkel, (og deres arbeidere), var ferdige med å jobbe.

    Eller på dagtid, hvis min far og onkel, dreiv og jobba, på huset til onkel Runar, (i Son), for eksempel.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her står det, at min farfar, produserte halvfabrikata, for møbelindustrien, på midten av 60-tallet.

    Og det er nok noe med Jensen, (hvis jeg skulle tippe).

    Så når det står, i ‘Svelvik-boka’, at det var noe, med 1978.

    (At min farfar fikk oppdrag fra Jensen).

    Så må jeg si, at det var snakk om, noe slags løgn/historieforfalskning.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2018/06/da-min-far-var-cirka-20-ar-gammel-sa.html

    PS 14.

    Mer om den nevnte ‘super-høvel-maskinen’, (som visst ble kjøpt, for å lette produksjonen av køyesenger):

    https://johncons-blogg.net/2014/07/det-her-er-olav-tryggvasonsgate-50-i.html