johncons

Stikkord: Roksvollshøgda

  • Min morfars onkel Bernhof Ribsskog, (som ligger begravet på Vår Frelsers gravlund), ble visst obdusert, (noe jeg også mener å ha lest, i John H. Stamnes sin biografi), selv om han døde i den relativt høye alder av 80 år, (men han hadde kanskje dedikert sitt legeme til forskningen)

    https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/3255

    PS.

    John H. Stamnes mener at obduksjonen var 5. juni, men det blir sadistisk, for dødsdatoen var jo 4. juli, (ifølge gravsteinen øverst):

    https://docplayer.me/5470596-Rapport-bernhof-ribsskog-1883-1963-noen-streif-fra-osloperioden-john-h-stamnes-hogskolen-i-nord-trondelag-rapport-nr-69.html

    PS 2.

    Det står i PS-et ovenfor at Margit Ribsskog f. Høie, var redd for linerler.

    Og jeg fanga faktisk en linerle en gang, (skoleåret 1988/89), husker jeg.

    (Jeg fanga kanskje ti fugler, (som jeg som oftest slapp fri vel).

    Ved å bruke min farmors handlevogn-tralle sin handlekurv, (som kunne minne om et bur opp-ned), som felle, (nesten som dyrefeller som man kan se i Donald, bare at jeg ikke hadde pinne under, men en hyssing, som jeg satt og holdt i, inne på min farmors kjøkken, på Roksvollshøgda)).

    Men jeg turte ikke å rappe min farmors handlekurv, (og bruke den, som bur).

    Så jeg hadde bare linerla, inne på rommet mitt, (husker jeg).

    (Mitt andre rom, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.

    Et rom min onde stemor Haldis mente at var min fars rom, (selv om han aldri sov der).

    En gang som min yngre fetter Tommy og jeg lekte cowboy og indianer, (eller noe lignende), inne på det rommet.

    Antagelig i 1981 eller 1982.

    Eller noe sånt).

    Og noen folk, (som skulle låne videofilmer av meg), la merke til dette.

    Og min stesøster Christell kom opp for å se på fuglen, (var det vel).

    Og min yngre søster Pia flytta så inn hos meg.

    (Hu bodde nede hos min fars samboer Haldis, til vanlig.

    Og de som bodde der, var bare oppe i Leirfaret 4B, hvert skuddår liksom.

    For å si det sånn).

    Og jeg glemte da bort fuglen, (det ble litt mye for meg med både Pia og kamerater).

    Og fuglen døde.

    (Jeg fant den død bak vannsenga en dag.

    Husker jeg).

    Så Pia må ha flytta inn hos meg, (i Leirfaret 4B), før snøen kom, høsten 1988.

    (Noe sånt).

    Og den linerla jeg fanga, må ha vært en, som ikke hadde flydd tilbake til Afrika/Sør-Europa, (den høsten).

    (Det var en nokså ung linerle, (tror jeg).

    Og den var bare glad for å bli fanga, (kunne det virke som).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • I dette uværet forsvant båten til min onde stemor Haldis, (en femten fots Askeladden vel). Noe jeg fikk skylda for, (av min far), for jeg hadde sist brukt båten. Men det var jo mange båter som forsvant, i dette uværet, (blant annet så lå det en havseiler, på et jorde, like ved Sande videregående, husker jeg). Så det var litt urettferdig, (må man vel si), at jeg skulle få kjeft, når det var et fælt uvær, som hadde skylda, (for å si det sånn)

    https://www.svelviksposten.no/nyheter/drammen/var/storflommen-i-1987-skader-for-flere-100-millioner-og-en-kvinne-druknet/s/5-57-1301617

    PS.

    Man må vel si, at min far, enten er nazist eller ‘mongo’.

    Siden at han kjefta på meg, for at båten til Haldis, ble borte, i dette uværet.

    (Noe som nok skjedde, med mange hundre/tusen båter.

    Eller, de fleste hadde muligens tatt inn båten sin, for sesongen.

    Og det var ikke min arbeidsoppgave, sånn som jeg husker det.

    Ulf Havmo og jeg, måtte en gang, (dette kan kanskje ha vært våren 1986), pusse båten, (og muligens ha på noe grunnstoff), på vårparten.

    Men å ta inn båten om høsten.

    Det ble jeg/vi aldri satt til.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Den siste gang jeg var ute med den båten.

    Det kan ha vært, da uværet ovenfor begynte.

    For det blåste plutselig opp.

    Og det var veldig store bølger.

    Og Kai Andersen, (som eide båtplassen), og en gubbe, (kan det ha vært min grandonkel Idar Sandersen, som var på besøk, fra Hurumsida?).

    De stod på brygga, når jeg skulle inn med båten.

    (Disse dreiv ikke med noe spesielt.

    De visste kanskje, at jeg var ute med båten.

    Og så var de kanskje nysgjerrige på, om jeg ville klare å få båten i land.

    Hva vet jeg).

    Og det var så mye bølger, at jeg måtte svømme, (selv om båten hadde en 7.5 hesters Mercury motor, som min far vel hadde hatt liggende på trevarefabrikken), de siste meterne, inn til brygga, (med tauet).

    (Dette var bare snakk om de aller siste meterne, (inne på grunna).

    Etter at jeg hadde festa et annet tau, (som hang på en påle), bak på båten, som vanlig.

    For å si det sånn).

    Og da ble jeg litt kald.

    Så det kan ha vært derfor, at båten forsvant.

    For da fortøyde jeg nok ikke båten, like hardt, som vanlig.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Denne Askeladden-båten, (som forsvant høsten 1987).

    (Den forsvant muligens til Danmark eller til Oslo.

    For i Oslofjorden så går strømmen, (eller ihvertfall vinden), noen ganger innover i fjorden, har min onkel Håkon en gang vist meg, på midten av 80-tallet.

    For da min far og onkel Håkon jobba med å bygge hus for onkel Runar i Son.

    Så pleide de om sommeren heller å kjøre båt enn bil, (etter at Håkon hadde kjørt ut på Mosseveien, en del måneder tidligere).

    Og de fikk meg til å lage noen små seilbåter av isopor, osv.

    (Mens jeg hang på byggeplassen, (i Isdamveien), i Son.

    Mens min far og onkel Håkon dreiv med byggearbeider, da.

    Jeg pleide også å gå ned til Son sentrum en del, og handle godteri, osv.

    For å si det sånn.

    Min far tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år.

    Men til byggeplassen i Son måtte jeg være med, (selv om jeg ikke fikk noen arbeidsoppgaver der).

    Forstå det den som kan)).

    Den Askeladden-båten hadde visst liggi, i Rødtangen, (på den andre sida av fjorden), i en del år.

    Haldis sine to sønner Viggo og Jan Snoghøj, (født i 1961 og i 1962).

    De hadde seilt til Rødtangen.

    (En gang på 70-tallet, vel).

    Men de klarte ikke å seile tilbake.

    (På grunn av strømmen, muligens).

    Men min far hadde tilfeldigvis en påhengsmotor liggende.

    (Min far bygde en del båter, på 60/70-tallet, osv.).

    Og han kjørte vel da muligens til Rødtangen, (eller om Haldis kjørte).

    Og så festa han motoren på båten.

    (Eller om han fikk noen til å taue båten tilbake til Berger).

    Og så leide han en båtplass, av sin kusine Reidun Andersen f. Zachariassen sin ektemann Kai.

    (Hvis ikke det var Haldis som leide denne båtplassen.

    Selv om hu hadde båten liggende i Rødtangen.

    Hm.

    For min far pleide å ha sine båter, i Krok-bukta.

    (Det hørte vel med en båtplass, med mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda.

    Selv om det bare var en bøye, liksom.

    Og ikke en brygge.

    For å si det sånn.

    Og man måtte gå kanskje 100 meter utover, på en veldig langgrunn strand, for å komme fram til båten.

    Og da kunne man få sandflyndrer under føttene.

    Noe min lillesøster Pia klagde på, (som lita jente, på midten av 70-tallet), husker jeg.

    Så min far kjøpte seg etterhvert en oppblåsbar gummibåt, (som det gikk hull på).

    Før han støpte en jolle, på verkstedet, i en slags ‘skjelett-gul’ farge.

    Og den ‘skjelett-glassfiber-jolla’, pleide vel å ligge, i Baskomti-havna, (som det står på Gule Sider sitt kart, at den delen av Krok heter nå).

    Noe sånt.

    Selv om den jolla, seinere fløyt avgårde, til Mølen, (på midten av 80-tallet).

    Og da fikk min far, noen ungdommer, (muligens Erik Furuheim), til å taue jolla, tilbake igjen til Berger/Sand.

    Selv om jeg ikke husker, om de faktisk gjorde det.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om min mormors grandonkel Didrik Galtrup Gjedde Nyholm (som døde barnløs), som jeg fikk de håndskrevne memoarene etter (levert meg av min lillesøster Pia, på oppdrag av min mormor Ingeborg), før disse forsvant, fra mitt gromgutt-sted Roksvollshøgda (min farmors hus), på begynnelsen av 90-tallet (etter at min far hadde ‘babla’ om, at Ingeborg ville ha de tilbake)

    https://www.gravsted.dk/person.php?navn=didriknyholm

    PS.

    Hu som min mormors grandonkel er begravet sammen med, er forresten ei av søstrene hans, (de var visst femten søsken tilsammen, og en del av søstrene var visst nonner, mener jeg å lest et sted):

    https://www.gravsted.dk/person.php?navn=didriknyholm

  • Denne artikkelen, (om min tidligere klassekamerat Tom-Ivar Myrberg sin yngste bror Ole-Petter), viste min farmor Ågot meg, (borte på Roksvollshøgda/Sand), husker jeg, en dag jeg dro innom mitt ‘gromgutt-sted’, etter skolen, for å spise middag og/eller sjekke post

    PS.

    Tom-Ivar sin mor, (som jobba sammen med min fars samboer Haldis Humblen, på CC Elektro), er visst død:

    PS 2.

    Tom-Ivar sin nest eldste lillebror Tore, er visst i biljard-eliten, (som min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen og hans/vår kamerat Glenn Hesler):

    PS 3.

    Tom-Ivar var visst født året før sine klassekamerater, (som min lillesøster Pia), og han er visst, (eller har vært), samboer:

    PS 4.

    Det kan muligens ha vært mye tele i jorden, det året som mora til Tom-Ivar døde, for hu ble visst ikke begravet, før etter mange måneder:

    https://www.disnorge.no/gravminner/global1.php

  • Her kan man se min fetter Ove. (Fra Fredriksstad Blad 26. mai 2016)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Jeg skulle kanskje ikke, ha kalt Ove for Oveline, den gangen, på Sand/Roksvollshøgda, (på begynnelsen av 80-tallet).

    Da vi satt og så på TV, i min farmors hus, sammen med min farfar.

    (Hvor min farmor Ågot var akkurat da, det veit jeg ikke.

    Men det er mulig at hu besøkte sine søstre Margit og Anne, (som var tvillinger), som hadde hytte like ved.

    Noe sånt).

    Det var ikke sånn ment, liksom.

    Det var bare ment som noe uskyldig erting.

    (Eller at jeg ‘flippa’.

    Som de vel sier).

    Jeg trodde egentlig ikke, at Ove var homo/femi/bifil.

    (For å si det sånn).

    Selv om han hadde, et klistremerke, på rommet sitt, (ved klesskapet vel), i Son, seinere på 80-tallet.

    Hvor det stod: ‘Alt kler den smukke’.

    (Eller noe lignende).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Ove er forresten hverken skalla eller skin-head.

    Men han er sånn: ‘London-kul-skinna’, (eller noe i den duren).

    (Som han fortalte, til damer han chatta med, på nettet.

    Hjemme hos meg, (på St. Hanshaugen), rundt årtusenskiftet.

    Da jeg lot Ove teste internett.

    Eller, Ove hadde vel testa internett før.

    Men jeg pleide å ha PC-en min, oppå stuebordet, en periode.

    Og jeg pleide alltid å ha på PC-en.

    Siden at jeg var op på #quiz-show og kanal-eier på #blablabla, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det med Ove, i min farmors hus, (på Roksvollshøgda), på begynnelsen av 80-tallet.

    Det var at jeg hadde mye lommepenger.

    (Fordi at jeg bodde aleine, (fra jeg var ni år).

    Så jeg pleide å få litt lommepenger/husholdningspenger, (av min far).

    Og det støtta min farmor Ågot, som noen ganger var negativ, mot ‘ungane til Runar’, (som Ove var den eldste av).

    Muligens fordi at jeg var gromgutten der, (og eldste sønn av eldste sønn).

    Noe sånt).

    Men Ove hadde ikke så mye lommepenger.

    Så jeg satt der med to potetgull-poser, (eller noe i den duren).

    (På lørdagskvelden).

    Men Ove hadde vel ikke noe godteri, (eller ihvertfall ikke like mye godteri som meg).

    (Dette var muligens en påskeaften/pinseaften, (eller om det kan ha vært en lørdag i sommerferien).

    Noe sånt.

    Og dette var før Ove begynte å bruke pengene sine på engangs-kontaktlinser.

    Så han satt der, med briller, (med sølvfarget innfatning, var det vel), for å si det sånn.

    (Han var litt som han ‘Nille-gründer-sønnen’, fra OBS Triaden/Min Bok 2.

    For å si det sånn.

    Selv om Ove begynte med kontaktlinser.

    Men ‘Nille-gründer-sønnen’ brukte briller.

    Så hvis man tenker på den South Park-episoden, hvor en fyr hadde blitt frosset ned, i 1994.

    Så var ‘Nille-gründer-sønnen’ som om man frosset ned Ove, i 1982, kanskje.

    Og så vekket man han, i 1991.

    Og så begynte han, å jobbe, på OBS Triaden.

    For å si det sånn).

    Og mora hans Inger, er i Jehovas Vitner.

    Så derfor fikk kanskje ikke Ove, så mye penger, til godteri, osv.

    Og stemningen mellom oss, var antageligvis ikke så bra, (den kvelden).

    Hvis ikke så hadde jeg kanskje gitt Ove mer godteri.

    Men Ove var kanskje ikke så glad i godteri/potetgull.

    Hva vet jeg).

    Og jeg/vi leste vel tegneserieblader, osv.

    Mer enn vi så på TV, (som vår farfar Øivind gjorde, som satt i samme stua).

    Og jeg la da, en potetring, (var det vel), på et armlene, (med noen slags fordypninger i), som var, mellom Ove og meg.

    Og så snudde jeg meg bort.

    Og så var potetringen borte.

    Og den hadde da Ove tatt, (uten å spørre).

    (Virka det som).

    Men det nekta Ove for.

    Og da kalte jeg han Ove-Line og sånn, da.

    (Mens vår farfar satt der.

    Og ikke sa noe.

    Men han ble muligens litt sur.

    Ihvertfall så ble Ove rimelig sur.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    På begynnelsen av 80-tallet.

    Så hadde Ove gult/lyst hår.

    Og skarpe blå øyne, som ble forstørra, av brilleglassene.

    Og så var det vel sølvfarget innfatning, på brillene og.

    (Mener jeg sånn halvveis å huske).

    Og da fikk man nesten vondt i øya, av å se på Ove.

    (Ihvertfall hvis han satt under lysekrona til min farmor og farfar.

    For det ble så skarpt, da.

    For å si det sånn).

    Og Ove var også veldig sur, (på den tida).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så han var cirka som en liten Hitler, da.

    (Noe sånt).

    Og han likte best, å sitte med trynet, oppi et Donald-blad, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.