johncons

Stikkord: Rolf Marvin Bøe Lindgren

  • Dette er visst min mors lillebror Martin sin eks Grethe Ingebrigtsen sin storesøster Helle. (Fra Samhold-Velgeren 4. august 1973)

    https://www.nb.no/items/1f4823c96b1db46bd92dbbe7d3b2722e?page=1&searchText=%22helle%20ingebrigtsen%22~1

    PS.

    Helle gifta seg med en Morten Saugnes, i Jæløy kirke (i 1981) men så flytta hu over Oslofjorden/Drammensfjorden, til min oppvekstkommune Svelvik (hvor hennes Gjøvik-mor fortsatt bor) 3-4 år etter at jeg flytta fra Svelvik/Berger til Oslo (fra DT/BB 12. februar 1993):

    https://www.nb.no/items/dd973d61d73302a75a685d6a6e6fd7d8?page=7&searchText=%22helle%20ingebrigtsen%22~1

    PS 2.

    Her er visst Helle sitt pikenavn (Ingebrigtsen) feilstavet (fra Moss Avis 25. mai 1981):

    https://www.nb.no/items/22e754d6ee0526130c047f7cf25075f7?page=5&searchText=%22morten%20saugnes%22~1

    PS 3.

    Her står det at mora (til Grethe og Helle) flytta til Svelvik i 2010 (men jeg mener å huske, at Martin sa til meg, sommeren 2005, at Grethe sine unger (Andrea, Isa og Risto) skulle være i Svelvik, den sommeren):

    https://www.svelviksposten.no/astrid-89-ble-skreket-til-pa-shell-sanne-som-deg-spytter-jeg-pa-sa-mye-jeg-vil/s/5-74-169347 (bak betalingsmur)

    PS 4.

    Helle (og Grethe) sin mor (Astrid f. Håvelsrud) gifta seg visst på nytt (med Ola Viker) i Villajoyosa (like ved der min morfar døde) i Spania (fra Aftenposten 18. september 1989):

    https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/1989-09-18/r/12/22-23/611/736368-41504841-12f82e6 (bak betalingsmur)

    PS 5.

    Grethe sin eksmann (Risto Esa Kärkkäinen) ble visst gift på nytt, med ei Angelene Søndergaard Larsen (hm):

    PS 6.

    Grethe sin eksmann (Risto Esa Kärkkäinen) sin mor (Enni Sanelma) gifta seg visst på nytt, med en John Harald Nyman:

    https://www.geni.com/photo/view/6000000183674954843?album_type=photos_of_me&photo_id=6000000187225635838

    PS 7.

    Mer om at Grethe Ingebrigtsen sin stefar (Ola Viker) eide i Svelvik, før 2010 (fra Svelviksposten 26. juni 2008):

    https://www.nb.no/items/20f9f36bd9f2078e7a240ec37ad5e1e7?page=7&searchText=%22ola%20viker%22~1

    PS 8.

    Ola Viker er visst fra en annen del av Strømm/Svelvik, enn der jeg er fra (fra Svelviksposten 15. juni 2000):

    https://www.nb.no/items/432a6b6d29b0a10183e561acd55a7109?page=3&searchText=%22ola%20viker%22~1

    PS 9.

    Mora het visst Tora, kan det virke som (fra Jarlsberg (Svelviks Tidende) 11. oktober 1979):

    https://www.nb.no/items/663bca2cb9af2f6834ecb1c4f4e8a418?page=3&searchText=%22sj%C3%B8vn.%2012%22

    PS 10.

    Faren døde visst for mer enn 70 år siden (fra Aftenposten 10. desember 1951):

    https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/1951-12-10/r/6/10-11/611/736368-41504841-129b7aa (bak betalingsmur)

    PS 11.

    Mora sitt pikenavn var visst Høien (fra DT/BB 11. april 1967):

    https://www.nb.no/items/2fde89846d748e08aa3b11e7da49c7d0?page=11&searchText=%22tora%20viker%22~1

    PS 12.

    Faren (som ble født i 1880) var visst fra Oppland (eller Innlandet som det heter nå):

    PS 13.

    Faren hadde visst en ‘ekstra-partner’ som het Sigrid Meland:

    PS 14.

    Så det er mulig at jeg er i slekt (via Grethe Ingebrigtsen og de) med VG (tidligere Dagbladet)-journalist Astrid Meland.

    Som lot en ved navn Lindgren (fra Drammens-regionen) skrive noe dritt om min arbeidssak mot Arvato (på sin blogg) for mange år siden.

    (Dette var mens jeg bodde i Liverpool sentrum.

    Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 15.

    Her står det mer om begge konene:

    https://www.nb.no/items/df02edfe776f476a9aac205ddddc2f00?page=0&searchText=%22tora%20anette%20h%C3%B8ien%22

    PS 16.

    Det står også, i linken i PS-et overfor.

    At disse (Viker) er i slekt med Per Aabel.

    Og Aabel-slektskapet er visst også knyttet til Leigh-slekten (på kvinnesiden).

    Og den slekten leste jeg om, i en annen bok, på ‘Bokhylla’.

    Og den slekten kom visst til landet, på 1600/1700-tallet, fra Lancashire (i England) via København.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    https://www.nb.no/items/f87d8266e888ab3f64d64d37d2e9995e?page=83&searchText=%22familien%20leigh%22~1

    PS 18.

    Ola Viker sin mor (Tora Anette Viker f. Høien) var visst fra Søndre Høyen, hvor min farmor hadde hus og min farfar hadde møbelfabrikk (fra Svelviksposten 17. februar 1933):

    https://www.nb.no/items/cb5ec1ebbe65b2449c368751727b65c2?page=1&searchText=%22lauritz%20hansen%22~1

    PS 19.

    Disse gjorde noe rart/nazistisk under krigen (noe jeg har blogget om for mange år siden):

    https://www.nb.no/items/deb8bc020744f3bcbd5864a2411795b8?page=35&searchText=str%C3%B8mms%20historie

    PS 20.

    Her kan man se hvordan jeg er i slekt med hu nazi-dama (må man vel muligens kalle henne) Maren Bøhmer:

    https://www.myheritage.no/relationship-diagram-OYYV7BZW3ICEXLNCX7W4WZVX7QUZIYQ/ribsskog#1000003-1503317

    PS 21.

    Her er noe jeg blogget om dette, mens jeg fortsatt bodde i England:

    https://johncons-blogg.net/2014/04/jeg-lurer-pa-om-garden-til-bhmer-er/

    PS 22.

    Han (Christian Bøhmer) som driver/eier gården nå (hvor min farmor sa at jeg kunne stå på ski, på 70/80-tallet) er visst den yngste sønnen, til Maren Bøhmer sitt barnebarn Svein Bøhmer (fra Drammens Tidende 12. februar 2000):

    https://www.nb.no/items/35df907634c89c230f302231fc774a74?page=9&searchText=%22svein%20b%C3%B8hmer%22

    PS 23.

    Det var vel sånn, at disse leide ut, til ‘Gøril og de’ (Gøril Mork Kjos) i mange år.

    Og Gøril og de hadde ikke frukttrær.

    Men de hadde noe slags korn (av noe slag).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så sa min far (høsten 1979 deromkring) at Jørgensen var en dårlig familie.

    Så jeg ble uvenn, med min klassekamerat Geir Arne Jørgensen.

    Og han bodde på sørsida, av min farmors hus.

    (Hvor jeg var hver dag, etter skolen, for å spise middag.

    Og jeg jobba også en del, på min farfars møbelfabrikk.

    I nabo-bygget).

    Og på grunn av dette, så prøvde jeg å roe det ned, med Gøril og de (og de andre som bodde på nordsida av min farmors hus).

    Så jeg gikk bare litt på ski der (på begynnelsen av 80-tallet).

    (Og jeg skøyt litt med luftpistol/luftgevær der, på midten av 80-tallet).

    Men jeg var aldri nede hos ‘jentene på gården’ (som min farmor kalte de).

    (Jeg ville ikke ha krig på to fronter, liksom.

    Som Hitler hadde).

    Men min Follo-fetter Ove (og hans lillesøster Heidi) pleide vel noen ganger, å gå ned til disse.

    (Sånn som jeg husker det).

    Når han (og hans far Runar og de) var på helgebesøk, hos Runar sin mor Ågot (min farmor).

    (Runar er Ågot (og Øivind) sin yngste sønn, og Ågot hadde tatt vare på Runar sine tegnebøker (fra oppveksten) som lå i spisskamerset der (heter det vel).

    Av en eller annen grunn).

    Så jeg hadde ikke så bra oversikt, over det som hendte, på nordsida av min farmors hus (ned mot Høyen/Krok der).

    Så jeg husker best, hvordan det var på sørsida der (som også var skoleveien min).

    (Må jeg innrømme).

    Og Gøril og de, hadde fått lov til å dra med skolebussen til Svelvik (mens jeg gikk på Berger skole).

    Selv om de vel ikke bodde så mye som tre kilometer (som var grensen for å få busskort) unna Berger skole.

    Mente min farfar (på begynnelsen av 80-tallet).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Når det gjelder: ‘Jentene på gården’.

    (Som min farmor sa).

    Så kan det muligens ha vært sånn, at min farmor hadde falt av litt.

    For jeg har prøvd å finne ut, hva lillesøstera til Gøril het.

    (For Gøril begynte på CC Storkjøp, et snaut år etter meg.

    Så jeg pleide noen ganger å sitte med henne (og hennes seinere ektemann) hjem fra jobben.

    Og noen ganger var da ‘søstera’ med.

    For å si det sånn).

    Men det viste seg (jeg søkte på nettet, mens jeg bodde i England) at Gøril visst kun hadde en lillebror.

    (Noe sånt).

    Så hvis jeg har forstått det riktig, så var det sånn, at Gøril hadde en lillebror, som så ut som ei jente.

    (Må man vel si).

    Og det var vel også sånn, at Gøril kalte hen for: ‘Søstera’.

    Og dagen etter jeg dimma (var det vel) sommeren 1993.

    Så hadde min lillesøster Pia flytta inn hos meg, på Ungbo Skansen Terrasse.

    Og Pia var hjemløs, arbeidsløs og pengelens.

    Så Pia hadde lyst til å bli med meg ut på byen.

    (For jeg skulle liksom feire det at jeg hadde dimma, litt mer.

    Ettersom at dimmefesten (dagen før) ikke varte så lenge (og var litt kjedelig).

    Og jeg hadde også jobba (en lørdagsvakt) på Rimi Munkelia (med den seinere ‘Robinson-rikshurpa’ Ihne Vagmo, som sjef).

    For å si det sånn).

    Og da dro vi på Manhattan.

    (Het det vel).

    I første etasje der.

    (I gågate-delen av Karl Johan).

    Og Pia og jeg satt der, og drakk hver vår øl, vel.

    (Noe sånt).

    Og så dukka Lars Erik Koritov (fra OBS Triaden) sin underordnede/assistent opp.

    (Som et slags troll i eske.

    Noe sånt).

    Dette var ei pen/ung/slank brunette, som jobba i OBS Triaden sin spesialvare-avdeling (som solgte mye klær osv.).

    Og hu gikk bort til meg, og forklarte, at hu hadde forlovet seg.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde jo vært et år i militæret.

    Og de som var i militæret i Nord-Norge (på den tida) de ble visst gærne, bare de så en dame-sykkel.

    Nå var jeg i militæret, i Elverum.

    Så jeg hadde perm hver helg.

    Men det fysiske/harde, ved å være i infanteriet (hvor det var slitsomme økter hver dag) gjorde nok noe, med testosteron-nivået, osv.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så jeg fikk meg vel ikke til å gratulere hu brunetta.

    (Sånn som jeg husker det).

    Jeg ble kanskje litt furten/skuffa.

    Siden at hu ene dama var søstera mi og hu andre var nyforlova, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så Pia og jeg, dro heller på Marylin.

    (Hvor det seinere het So What.

    Så Garage.

    Og nå heter det vel Jaeger.

    Noe sånt).

    Og etter noen øl til, så ville Pia danse.

    (Jeg ble litt utslitt av det med hu fra OBS.

    For det er også sånn, at jeg har en arbeidssak mot de).

    Så jeg sa bare greit.

    Pia og jeg dansa sammen, på Bergsjø høyfjellshotell (på 70-tallet) etter at jeg vant den skumle ake-konkurransen (mot langt eldre barn/ungdommer) husker jeg.

    Så det var vel bare at Pia kjeda seg.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og jeg trodde ikke, at var noen vi kjente der.

    Men plutselig så så jeg ei som jeg trodde at var Gøril (som jeg ikke hadde sett på flere år) på dansegulvet (like ved der Pia og jeg var).

    Og så sier hen, at hen var: ‘Søstera til Gøril’.

    Men det må ha vært broren (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Da Pia og jeg dansa sammen, på Bergsjø høyfjellshotell, på midten av 70-tallet.

    Så var det sånn, at det var min mor, som sa at vi skulle gjøre dette.

    (Sånn som jeg husker det).

    Min mor mente visst, at Pia og jeg, skulle være noen slags blomsterbarn.

    (Dette var helt på slutten av hippie-tida.

    Må man vel si).

    Så det var også sånn, at min mor (en eller to ganger) fikk Pia og meg, til å gå rundt nakne, på en øy (var det vel) utafor Larvik (min mors samboer Arne Thomassen hadde båt) med blomsterkranser (muligens løvetann eller prestekrager) i håret.

    (For å si det sånn).

    Jeg har har blogget om, at min lillesøster Pia, er så innmari ‘flyfille-aktig’ (og billig).

    Men min mor (og min far/stefar) må muligens ta litt av skylda, for dette.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Som jeg muligens har blogga om.

    Så var det sånn, da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jobba som, fra 1996 til 1998).

    At vi hadde ei Spis/Stabburet-konsulent/varestabler-dame.

    Som en gang skrøyt av, at hu skulle på Kiss-konsert.

    (Og en annen gang, så spurte hu meg, hva som var greia med Biola-melk.

    Husker jeg).

    Og det har jeg seinere lurt på, om kan ha vært hu ‘nyforlova-brunetta’ fra Manhattan (Lars Erik Koritov sin underordnede fra OBS Triaden).

    De minna ihvertfall litt om hverandre.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Han (Rolf Marvin Bøe Lindgren) som skrev noe tull (må man vel kalle det) om min Arvato-arbeidssak, på Astrid Meland sin blogg (i 2009) er visst fra Drammens-distriktet (som meg)

    https://www.dt.no/vis/dodsannonser/ (bak betalingsmur)

    PS.

    Dette var visst forresten noe, som jeg først prøvde å ta per mail (i forbindelse med at jeg drev med Arvato-arbeidssaken min) i 2008, osv.:

    PS 2.

    I 2008, så bodde jeg ved siden av noen bråkete diskoteker, i Liverpool sentrum.

    (Jeg bodde i Leather Lane (som går parallelt med Eberle Street, hvor det lå/ligger en del nattklubber, av mer eller mindre tvilsom art, for å si det sånn).

    Fra 2006 til 2011).

    Og jeg hadde ikke dobbelt-vinduer engang (i stua og på kjøkkenet).

    (Og disse diskotek-byggene, lå bare noen få meter, fra vinduene mine.

    På motsatt side, av et smug (i Liverpool sin gamleby, må man vel kalle det)).

    Og det var også dårlig luft der (med mye forurensing, fra mat-fabrikker, eller noe lignende) i Liverpool sentrum (må jeg si).

    Og jeg fikk jernmangel der etterhvert (jeg fikk ikke tak i Hemojern jerntabletter, som jeg pleide å spise, i Norge (etter råd fra en Ellingsrudåsen-lege-dame) i 10-15 år, før jeg flytta til England).

    Så jeg leste kanskje ikke den mailen ordentlig.

    Men helt til slutt der (ser jeg nå) så står det, at han Bøe Lindberg kaller det Arvato dreiv med, for: ‘Direkte sanseløst og uten støtte i hverken teori eller metode’.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Leather Lane var med i filmen: ‘Letter to Brezhnev’ (fra 1985):

    https://www.reelstreets.com/films/letter-to-brezhnev/

    PS 4.

    Jeg husker at filmen overfor, kom på norske kinoer (og ble omtalt i Filmmagasinet på NRK) på 80-tallet.

    Og da var det som det dummeste noengang.

    (Må man vel nesten si).

    For Bresjnev døde 2-3 år, før filmen kom ut.

    (Noe sånt).

    Og under den kalde krigen, så var vennskap/romanser med russere, kanskje ikke det helt store.

    Men Liverpool er kjent, for å være ganske sosialistisk (en slags Labour-bastion, må man vel si).

    Og de er også kjent for å ha militante sosialister (såkalte: ‘Militants’) der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Militant_in_Liverpool

    PS 6.

    Bøe Lindgren er visst kjent for å være en ‘ADHD-kranglefant’:

    https://www.adhdnorge.no/uro/hvem-er-du-rolf-marvin-2

  • Mer om min stesøster Christell sin halvbror Bjørn Humblen. (Fra Aftenposten 7. oktober 2019)

    PS.

    Det står noe om Meland kommune, i Aftenposten-artikkelen ovenfor.

    Er det litt rart, at tidligere Dagbladet-journalist, (nå VG-journalist vel), Astrid Meland, dreit ut meg og min arbeidssak, (mot Bertelsmann/Microsoft), på sin blogg, for cirka ti år siden.

    (Dette var mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Husker jeg).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var visst noen andre, (noen anonyme), som begynte, å drite meg ut, på Astrid Meland sin blogg.

    Men som bloggredaktør, så har jo hu, et ansvar, for det som står der.

    (Må man vel si).

    Og hu lot også en ‘stalinist-professor’, (eller hva man skal si), drite ut min arbeidssak, mot Bertelsmann/Microsoft.

    For de mente, at (negativ) forsterkning, var så fint å bruke, som ledelsesmetode.

    Men det lærte vi ikke noe om, på handel og kontor, (og NHI), på 80/90-tallet.

    Der lo de av ‘behaviorism’, (og gikk ikke så i detalj om det), og mente at det var noe, som var håpløst gammeldags.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    https://astridmeland.wordpress.com/2008/12/09/for-en-hæstkuk/

    PS 4.

    Enda mer om dette:

    https://astridmeland.wordpress.com/2009/09/29/driver-eia-med-sosiobiologi-biologisme/

    PS 5.

    Når det gjelder, det som Rolf Marvin Bøe Lindgren skriver ovenfor.

    Om at (negativ) forsterkning er noe å hige etter.

    Så er det flere scenarioer/eksempler, som jeg kommer på nå, i forbindelse med dette.

    Og det ene er, at jeg ble møtt med negativ forsterkning, (hos Bertelsmann Arvato/Microsoft), når jeg spurte lederne spørsmål, om et nytt Microsoft-program, (for eksempel).

    Men at det skulle være uønsket adferd?

    Det høres vel litt rart ut.

    (Firmaet ville vel ha kompetente ansatte.

    For å si det sånn.

    Og jeg hadde søkt på en leder-rolle selv.

    Og derfor så ønsket jeg, å oppdatere meg, på ting som produktaktiveringen drev med, (sånn at jeg forstod mer om hva jeg/vi dreiv med), da.

    For å si det sånn).

    Det kan være, at lederne, (Vivian Steinsland og Line Slettvold), ikke visste svarene, på det jeg spurte om.

    Og derfor har de bare skreket til meg, (såkalt negativ forsterkning), for å få meg til å holde kjeft.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var forresten Team Leader Vivian Steinsland, som forklarte meg, at de brukte forsterkning der, (på Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, som ble drevet av Bertelsmann Arvato Liverpool), når de var på jobb, (som ledere).

    Og jeg har lært om ledelse på handel og kontor, Norges Høyskole for Informasjonsteknologi og i Rimi/ICA/Ahold/Hakon.

    Og jeg har ikke lært om forsterkning.

    Men Vivian Steinsland brukte det engelske ordet, (‘reinforcement’), sånn som jeg husker det.

    Så det er mulig, at Bertelsmann Arvato-lederne lærte, å bruke dette verktøyet, (eller hva man skal kalle det), bevisst.

    På et kurs, (for eksempel), i forkant av at de fikk begynne, som Arvato-lederne.

    (Noe sånt).

    Eller om det var sånn, at Vivian Steinsland søkte, på et nettsted, som het Tritrans, (som hu en gang ba meg om å bruke), og så fant ut, hva forsterkning het, på engelsk, (og spansk).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Vivian Steinsland ville muligens ha sagt ‘intesification’, hvis hu hadde søkt om ‘forsterkning’, på sitt kjære Tritrans, (siden at Tritrans ramser opp dette ordet først):

    https://www.tritrans.net/cgibin/translate.cgi?spraak=Norsk&Fra=forsterkning&button=Translate%21

    PS 8.

    Og som jeg har blogget om tidligere.

    Så lærte vi, i Rimi, (det stod i Rimi sin internavis, rundt årtusenskiftet), at vi, (som ledere), ikke skulle være som politi liksom, (ovenfor de ansatte).

    Så vi skulle liksom ikke arrestere noen.

    Eller kjefte på noen, da.

    (Må man vel si).

    Hvis vi så noe uønsket atferd.

    (Et eksempel kan kanskje være, (hvis jeg tolker dette riktig), at noen tok med seg en brus, uten å betale, når de skulle ha lunsjpause.

    Noe sånt).

    Så skulle vi Rimi-lederne ikke ‘arrestere’ vedkommende.

    Men vi skulle si ta det på personalmøte.

    (Og si: ‘Jeg skal ikke nevne navn’, osv.

    For eksempel).

    Eller ta det i medarbeidersamtaler.

    (For å si det sånn).

    Så dette med negativ forsterkning, skulle ikke brukes, i det hele tatt, i Rimi/ICA, (sånn som jeg forstod det).

    Og de har vel også brukt det, på en rar måte, (mot meg, som prøvde å oppdatere meg faglig), i England.

    Hvis det er uønsket adferd, at folk ønsker å lære mer om jobben sin.

    Så er firmaet på ville veier.

    (Må man vel si).

    Og det er også sånn, at hunder blir nervøse, hvis man bruker negativ forsterkning, (les: Er kjeftesmeller), når man dresserer de.

    Så bruken av negativ forsterkning mot meg, (på Bertelsmann Arvato/Microsoft), er kritikkverdig, av flere grunner.

    (Vil jeg si).

    Og når man spør om en ting, på en høflig måte, (som medarbeider).

    Så er det ikke i tråd med folkeskikken, og bli møtt, med kjefting og smelling, (istedet for å få et ordentlig svar).

    (Må man vel si).

    Man har vel krav på å få et ordentlig svar, på det man spør om.

    (Skulle man vel tro).

    Ellers blir det som noe uhøvisk.

    (Og at man ikke blir møtt med respekt).

    Med denne kjeftinga og smellinga.

    (Må man vel si).

    Hvis jeg selv hadde begynt, å kjefte og smelle, (på en uhøvisk måte), på Rimi-medarbeidere, som bare spurte meg, (på en høflig/saklig måte), om noe.

    Så hadde jeg nok fått sparken, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her er det noen som har prøvd å forklare om ‘negativ forsterkning’, som ledelsesmetode, (slik som den ble brukt, på Bertelsmann/Microsoft)

    PS.

    Her prøver de å forklare, om negativ forsterkning.

    Og de forklarer det, at arbeidsstedet blir et stressfullt sted.

    Noe som jeg synes stemmer med Arvato.

    Det var sånn at vi ble tatt tida på, når vi var på do, for eksempel.

    Sånn som i den videoen.

    Men de var ikke hjemme hos oss.

    (Untatt en gang, når Team-Leader Marianne Høksaas ringte, og vekte meg.

    Men hu var jo egentlig ikke hjemme hos meg da, bare ringte, det blir jo noe annet.

    Og hu andre Team-Leaderen, Vivian Steinsland, ville besøke meg på 17. mai, ute i Walton(!).

    Sammen med hu fra Tønsberg, hva het hu da.

    Hu som var adoptert fra Korea.

    Lise Mikkelsen, var det vel hun het.

    Men da sa jeg nei takk, for det skjønte jeg ikke helt poenget med egentlig.

    Men men).

    Men, jeg har lest meg til, at hunder, de blir passive og nervøse av negativ forsterkning.

    Så det er nok riktig, at jobben blir et stressfullt sted, som de sier i denne videoen.

    (Hvor de kanskje ser dette mest fra en arbeidsgiveres synspunkt).

    Men, jeg mener også det, at denne ledelsesmetoden, negativ forsterkning, kan ha senvirkninger, på arbeidstagerne, som blir ledet på denne måten.

    Når det gjør hunder nervøse og passive, så tror jeg nok at det blir på samme måten med mennesker.

    At disse også kan bli, mer eller mindre, varig prega av å ha jobba på et sted, hvor man blir utsatt for denne typen av ledelsesmetoder.

    Det er min mening om det her ihvertfall.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Jeg sendte en ny e-post til han ledelseseksperten Rolf Marvin Bøe Lindgren:







    Gmail – Forsterkning som ledelsesmetode.







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Forsterkning som ledelsesmetode.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Jun 7, 2010 at 4:06 AM





    To:

    Rolf Marvin Bøe Lindgren <r.m.b.lindgren@usit.uio.no>



    Hei,

    jeg prøver igjen.
    Nå har jeg funnet en YouTube-video, hvor bruk av negativ forsterkning, som ledelsesmetode forklares.
    Kanskje det er lettere å skjønne hva jeg mener, hvis man kikker på denne videoen:

    Mvh.

    Erik Ribsskog
    2008/10/11 Rolf Marvin Bøe Lindgren <r.m.b.lindgren@usit.uio.no>



    On 11. okt.. 2008, at 22:55, Erik Ribsskog wrote:


    Hei,

    jeg har jobbet i utlandet, (for Bertelsmann Arvatos Microsoft

    Scandinavian Product Activation, i Liverpool).

    Det fikk jeg opplyst av en team-leader at de ble lært opp til å bruke

    'forsterkning' eller 'reinforcement',

    som hun sa, som ledelsesmetode.

    Jeg kikket tilfeldigvis på ukeavisen ledelse, for jeg tenkte jeg kunne

    sende de et spørsmål.

    Så så jeg at du skrev der, og jeg så også at du er utdannet innen psykologi.

    Såvidt jeg forstår, så er forsterkning, en del av det faget.

    Og siden det virker som for meg, at både ledelse og psykologi, er dine

    felt, så tenkte jeg, at jeg kunne

    prøve å sende en e-post for å høre om du hadde noen synspunkter, på

    bruken av forsterkning, som

    ledelsesmetode.

    Jeg mener at dette er en tvilsom (har også fått beskrev det de gjorde

    som ulovlig) metode. (Etter å ha

    jobbet ti år med ledelse, i Rimi, i Norge, og hatt org. og ledelse som

    fag, på vgs. og høyskole).

    Det som foregikk, var at hvis medarbeideren ventet mer enn 5 sekunder

    mellom samtalene,

    så skrek team-leader gjennom rommet, at 'navn, your on wrap-up'.

    Altså en slags psykologisk straff, som ble skreket gjennom rommet,

    etter 5-15 sekunder.

    Noe slikt.

    Og lederne ble lært opp til å bruke 'reinforcement', som

    ledelsesmetode, på lederopplæringen.

    Jeg bare lurte på om du tilfeldigvis hadde mulighet til å gi noen

    kommentarer til dette, ettersom

    jeg driver og skriver om det som foregikk i firmaet på nettet, og også

    prøver å få en arbeidssak

    i gang, siden det var mye annen mobbing osv., i firmaet, i tillegg.



    Med forbehold om at dette er en korrekt gjengivelse, så er «forsterkning» som prinsipp noe av det mest effektive og samtidig det mest humane som kan brukes som metode for å endre atferd, og det finnes en hel vitenskap rundt dette, med filosofisk grunnlag, forskningsmetodikk, resultater og metoder.

    Dette som beskrives her virker, hvis det er korrekt gjengitt, som noe helt annet, hvor ordet forsterkning brukes helt annerledes enn det vanligvis gjør. Dette virker direkte sanseløst og uten støtte verken i teori eller metode.

    Rolf Marvin Bøe Lindgren

    http://www.grendel.no/

    http://www.elvetun.no/

    +47 40061755






    PS 4.

    Jeg har kanskje ikke vært så flink til å beskrive denne negative forsterkningen, når jeg har skrevet om forholdene på Bertelsmann/Microsoft, på bloggen, og andre steder.

    Men dette med forsterkning, kan være litt komplisert, mener jeg.

    Og, dette med forsterkning, er egentlig en del av psykologien.

    Det er ikke egentlig en del av ledelse-faget.

    Så dette er ikke mitt felt, i det hele tatt.

    For jeg har ikke lært noe om psykologi, på NHI, som var en skole som underviste i datafag, med et næringslivsperspektiv, så vi lærte økonomi, markedsføring og organisasjon/ledelse også.

    Og fra tre år handel og kontor, lærte vi heller ikke noe om forsterkning, eller psykologi som metode for å styre organisasjonen da.

    Så hovedpoenget her, (etter at jeg hatt fordøyd den YouTube-videoen øverst i denne bloggposten), må vel bli det, at Bertelsmann/Microsoft, ikke bruker ledelse, som metode, for å styre organisasjonen, (i dette tilfellet Microsofts skandinaviske produktaktivering), men de bruker heller psykologi.

    Og heller ikke på butikksjefkurs i Rimi, snakket de om dette, å bruke forsterkning, eller psykologi, for å kontrollere bedriften.

    De snakket om motivasjon.

    Selv om Rimi kanskje også lærte oss butikksjefene å bruke psykologiske metoder, under kurser og personalmøter osv.

    Rimi lærte oss butikksjefene ihvertfall å bruke metoder, som jeg ikke lærte om på videregående eller høyskole, (dvs. NHI).

    Men dette med Microsoft sin produktaktivering, det må vel sies å være ekstremt, sett i et nordisk eller europeisk perspektiv vel.

    I Norge, så blir Microsoft kåret til beste arbeidsgiver, har jeg lest i Nettavisen, var det vel.

    Mens på Microsoft sin norske produktaktiveringen, i Storbritannia og i Tyskland, så prøver de ikke engang, å motivere de ansatte, men tar tida på de, når de går på do osv.

    (Men Bertelsmann og Microsoft bruker heller en metode, (negativ forsterkning), som gjør hunder, (og vel da også mennesker), passive og nervøse, og viser ingen tillit til sine medarbeidere da).

    Så her er det noe slags klasseskille nesten, vil jeg si, som Microsoft opererer med, kan man nesten mistenke.

    Kjempebra arbeidsmiljø, for de i eliten, som jobber hos dem, i Norge.

    Og kjempedårlig arbeidsmiljø, for de fra lavere samfunnslag, som jobber på vegne av dem, (Microsoft har outsourcet disse jobbene til det tyske firmaet Bertelsmann), i Storbritannia, (og muligens også i Tyskland, for alt jeg vet).

    Så dette blir rarere og rarere dess mer jeg tenkte på det, vil jeg nesten si.

    Så her er det på tide å rope et varsko igjen, synes jeg.

    Så får vi se om noen våkner.

    Vi får se.

  • Jeg kommenterte på Dagbladet-journalisten Astrid Melands blogg, om Harald Eia og problemene på Bertelsmann/Microsoft osv.

    johncons
    september 30, 2009 at 11:50 pm
    Bøe Lindgren:

    Du synes jo straff/forsterkning er en veldig fin måte å lede et firma på, så det er tydelig at her har vi sosial-darwinismen i praksis.

    Noen raser er ment å tilhøre arbeiderklassen, mens ‘jødene’ sitter på toppen.

    Er det slik vi vil ha det i Norge?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    ‘Med forbehold om at dette er en korrekt gjengivelse, så er «forsterkning» som prinsipp noe av det mest effektive og samtidig det mest humane som kan brukes som metode for å endre atferd, og det finnes en hel vitenskap rundt dette, med filosofisk grunnlag, forskningsmetodikk, resultater og metoder.

    Dette som beskrives her virker, hvis det er korrekt gjengitt, som noe helt annet, hvor ordet forsterkning brukes helt annerledes enn det vanligvis gjør. Dette virker direkte sanseløst og uten støtte verken i teori eller metode.’.


    Rolf Marvin Bøe Lindgren

    PS 2.

    Ja, du skriver vel også at det er sanseløst, så kanskje media kunne hatt interesse av at Bertelsmann Arvatos Micrsoft Scandinavian Product Activation, opererer på en sanseløs måte?

    PS 3.

    Eia er jo ofte underfunding, i Åpen Post osv.

    Han veldig flink med mennesker og god til å kommunisere.

    Hvorfor skal han være underfundig, også når det er et faktaprogram?

    Hvorfor må Eia være så underfundig at Astrid Meland må forklare hva han mener, enda alle vet at Eia er veldig flink til å snakke og kommunisere?

    Jeg bare spørr.

    http://astridmeland.wordpress.com/2009/09/29/driver-eia-med-sosiobiologi-biologisme/#comment-2134

  • Jeg sendte en ny e-post til han ledelseseksperten, som jeg har sitert tidligere på bloggen, om det å bruke ‘reinforcement-learning’ som ledelsesmetode







    Google Mail – Forsterkning som ledelsesmetode.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Forsterkning som ledelsesmetode.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Apr 15, 2009 at 2:14 PM





    To:

    Rolf Marvin Bøe Lindgren <r.m.b.lindgren@usit.uio.no>



    Hei,

    jeg har lest litt mer om ‘reinforcement’ nå, eller forsterking, som

    det egentlig heter på norsk.

    Og om reinforcement-learning, så står det på Wikipedia, at dette er en

    underkategori av ‘machine learning’.

    Altså at det er en måte å lære opp maskiner og robotter f.eks.

    Synes du fortsatt at det fint at Bertelsmann og Microsoft bruker

    ‘reinforcement-learning’, for å lede en

    produkt-aktivering.

    Betyr ikke det at medarbeiderne blir behandet som maskiner/roboter?

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    2008/10/12 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>:

    > Hei,

    >

    > mange takk for svar!

    >

    > Du har ikke noe tips om hvordan jeg burde gå fra for å ta opp

    > problemene i firma?

    >

    > Jeg ble mye mobbet av ledere, jeg ble konstruktivt oppsagt, det virket

    > som at skandinaviske

    > damer som jobbet der, var under kontroll av noe ‘mob’, altså noen

    > kriminelle nettverk.

    >

    > Og jeg klarer ikke å få noe hjelp her i England, hverken av politiet

    > eller gjennom den

    > britiske frie rettshjelpsordningen.

    >

    > Igjen mange takk for svar!

    >

    > Med vennlig hilsen

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    > PS.

    >

    > Jeg har også publisert om problemene i firma, på et

    > dokumentpubliserings-nettsted, så går det ann å se

    > at dette er reelle problemer, og at forholdene i firma var på den

    > måten jeg skrev om i e-posten.

    >

    > Igjen takk for svar!

    >

    > http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

    >

    >

    >

    > 2008/10/11 Rolf Marvin Bøe Lindgren <r.m.b.lindgren@usit.uio.no>:

    >>

    >> On 11. okt.. 2008, at 22:55, Erik Ribsskog wrote:

    >>

    >>> Hei,

    >>>

    >>> jeg har jobbet i utlandet, (for Bertelsmann Arvatos Microsoft

    >>> Scandinavian Product Activation, i Liverpool).

    >>>

    >>> Det fikk jeg opplyst av en team-leader at de ble lært opp til å bruke

    >>> ‘forsterkning’ eller ‘reinforcement’,

    >>> som hun sa, som ledelsesmetode.

    >>>

    >>> Jeg kikket tilfeldigvis på ukeavisen ledelse, for jeg tenkte jeg kunne

    >>> sende de et spørsmål.

    >>>

    >>> Så så jeg at du skrev der, og jeg så også at du er utdannet innen

    >>> psykologi.

    >>>

    >>> Såvidt jeg forstår, så er forsterkning, en del av det faget.

    >>>

    >>> Og siden det virker som for meg, at både ledelse og psykologi, er dine

    >>> felt, så tenkte jeg, at jeg kunne

    >>> prøve å sende en e-post for å høre om du hadde noen synspunkter, på

    >>> bruken av forsterkning, som

    >>> ledelsesmetode.

    >>>

    >>> Jeg mener at dette er en tvilsom (har også fått beskrev det de gjorde

    >>> som ulovlig) metode. (Etter å ha

    >>> jobbet ti år med ledelse, i Rimi, i Norge, og hatt org. og ledelse som

    >>> fag, på vgs. og høyskole).

    >>>

    >>> Det som foregikk, var at hvis medarbeideren ventet mer enn 5 sekunder

    >>> mellom samtalene,

    >>> så skrek team-leader gjennom rommet, at ‘navn, your on wrap-up’.

    >>>

    >>> Altså en slags psykologisk straff, som ble skreket gjennom rommet,

    >>> etter 5-15 sekunder.

    >>>

    >>> Noe slikt.

    >>>

    >>> Og lederne ble lært opp til å bruke ‘reinforcement’, som

    >>> ledelsesmetode, på lederopplæringen.

    >>>

    >>> Jeg bare lurte på om du tilfeldigvis hadde mulighet til å gi noen

    >>> kommentarer til dette, ettersom

    >>> jeg driver og skriver om det som foregikk i firmaet på nettet, og også

    >>> prøver å få en arbeidssak

    >>> i gang, siden det var mye annen mobbing osv., i firmaet, i tillegg.

    >>

    >> Med forbehold om at dette er en korrekt gjengivelse, så er «forsterkning»

    >> som prinsipp noe av det mest effektive og samtidig det mest humane som kan

    >> brukes som metode for å endre atferd, og det finnes en hel vitenskap rundt

    >> dette, med filosofisk grunnlag, forskningsmetodikk, resultater og metoder.

    >>

    >> Dette som beskrives her virker, hvis det er korrekt gjengitt, som noe helt

    >> annet, hvor ordet forsterkning brukes helt annerledes enn det vanligvis

    >> gjør. Dette virker direkte sanseløst og uten støtte verken i teori eller

    >> metode.

    >>

    >> —

    >> Rolf Marvin Bøe Lindgren

    >> http://www.grendel.no/

    >> http://www.elvetun.no/

    >> +47 40061755

    >>

    >>

    >






  • En ekspert i ledelse og psykologi i Norge, som bl.a. skriver for ukeavisen Ledelse, beskriver Bertelsmann Arvato/Microsofts metoder som ‘sanseløse’.







    Google Mail – Forsterkning som ledelsesmetode.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Forsterkning som ledelsesmetode.





    Rolf Marvin Bøe Lindgren

    <r.m.b.lindgren@usit.uio.no>





    Sat, Oct 11, 2008 at 11:42 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    On 11. okt.. 2008, at 22:55, Erik Ribsskog wrote:


    Hei,

    jeg har jobbet i utlandet, (for Bertelsmann Arvatos Microsoft

    Scandinavian Product Activation, i Liverpool).

    Det fikk jeg opplyst av en team-leader at de ble lært opp til å bruke

    'forsterkning' eller 'reinforcement',

    som hun sa, som ledelsesmetode.

    Jeg kikket tilfeldigvis på ukeavisen ledelse, for jeg tenkte jeg kunne

    sende de et spørsmål.

    Så så jeg at du skrev der, og jeg så også at du er utdannet innen psykologi.

    Såvidt jeg forstår, så er forsterkning, en del av det faget.

    Og siden det virker som for meg, at både ledelse og psykologi, er dine

    felt, så tenkte jeg, at jeg kunne

    prøve å sende en e-post for å høre om du hadde noen synspunkter, på

    bruken av forsterkning, som

    ledelsesmetode.

    Jeg mener at dette er en tvilsom (har også fått beskrev det de gjorde

    som ulovlig) metode. (Etter å ha

    jobbet ti år med ledelse, i Rimi, i Norge, og hatt org. og ledelse som

    fag, på vgs. og høyskole).

    Det som foregikk, var at hvis medarbeideren ventet mer enn 5 sekunder

    mellom samtalene,

    så skrek team-leader gjennom rommet, at 'navn, your on wrap-up'.

    Altså en slags psykologisk straff, som ble skreket gjennom rommet,

    etter 5-15 sekunder.

    Noe slikt.

    Og lederne ble lært opp til å bruke 'reinforcement', som

    ledelsesmetode, på lederopplæringen.

    Jeg bare lurte på om du tilfeldigvis hadde mulighet til å gi noen

    kommentarer til dette, ettersom

    jeg driver og skriver om det som foregikk i firmaet på nettet, og også

    prøver å få en arbeidssak

    i gang, siden det var mye annen mobbing osv., i firmaet, i tillegg.



    Med forbehold om at dette er en korrekt gjengivelse, så er «forsterkning» som prinsipp noe av det mest effektive og samtidig det mest humane som kan brukes som metode for å endre atferd, og det finnes en hel vitenskap rundt dette, med filosofisk grunnlag, forskningsmetodikk, resultater og metoder.

    Dette som beskrives her virker, hvis det er korrekt gjengitt, som noe helt annet, hvor ordet forsterkning brukes helt annerledes enn det vanligvis gjør. Dette virker direkte sanseløst og uten støtte verken i teori eller metode.

    Rolf Marvin Bøe Lindgren

    http://www.grendel.no/

    http://www.elvetun.no/

    +47 40061755