johncons

Stikkord: Rollag Bygdebok

  • Min farmors mor Bergit Mogan sin onkel og fosterfar Gullek Gulleksen var visst amerikansk statsborger, og han levde visst hovedsaklig av kapital (antagelig spart opp i Amerika, hvor han hadde gård)

    https://www.myheritage.no/research/collection-10730/1891-folketellingen-i-norge?itemId=478690-&groupId=cb3fc7eb0b9797f74d1f539b61b58dae&action=showRecord&recordTitle=Gullek+Gulleksen#fullscreen

    PS.

    Kona (Aase Levorsdatter/Leversdatter) var visst også amerikansk borger/undersått:

    (Samme link som overfor)

    PS 2.

    Det kan virke som, at det var litt tvil, angående kjønnet til min tippoldefar Tov Pedersen.

    Jeg har tidligere lurt på, om hans kone Jøran (min tippoldemor) egentlig var en mann.

    Og at disse homsene (hvis de var det) fant ei jente (min oldemor Bergit Mogan) og muligens også Tråen-skatten, i Amerika.

    For min oldemor (Bergit Mogan) ble visst født, da min tippoldemor (Jøran Gulliksdatter) var i slutten av 40-åra.

    Og da har vel de fleste kvinnfolk kommet i overgangsalderen.

    Og hvorfor fikk de først en sønn/datter, når de var så gamle?

    De hadde vel ikke p-piller på den tida.

    (For å si det sånn).

    Så det er også rart, at de ikke fikk noen unger tidligere (enn før de var nesten 50).

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette (min tippoldefar var visst ikke amerikansk borger, selv om han også var i Amerika noen år, ifølge Rollag Bygdebok):

    https://www.myheritage.no/research/collection-10730/1891-folketellingen-i-norge?itemId=478774-&groupId=5fcb1eec10b374de78044facfb9451ef&action=showRecord&recordTitle=Thov+Pedersen#fullscreen

    PS 4.

    Siden at det er min tippoldefar (Tov Pedersen) som det var tvil om kjønnet til.

    (Og ikke min tippoldemor Jøran f. Gulleksdatter).

    Så kan det jo ha vært sånn, at min tippoldefar egentlig var ei Tove.

    Og at disse (mine tippoldeforeldre) var to lesber.

    Hm.

    Jeg mener å ha lest om tidligere (i en nettavis).

    At enkelte kvinnfolk på den tida, kunne kle seg/oppføre seg, som menn.

    Og at dette (mer eller mindre) ble stilltiende akseptert.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    For alt hva jeg vet.

    Så kan det jo være sånn, at lesber kommer seinere i overgangsalderen, enn ‘vanlige’ kvinnfolk.

    Så det kan jo tenkes, at enten Jøran eller Tov (hvis hen var en dame) ble voldtatt, av en røver.

    (For min farmor (og yngre fetter Ove) babla om (på begynnelsen/midten av 80-tallet).

    At det fantes en røverhule (muligens like ved setra dems) oppe i Rollag/Numedal).

    Så hu Bergit (min oldemor) kan jo da eventuelt ha vært dattera til Røver-Knut (som jeg har blogget om tidligere) eller en annen røver.

    Og hvis Bergit også ble voldtatt av han røveren.

    Så kan det jo være sånn, at det var derfor, at min farmor hadde nerve-problemer (for eksempel).

    (For min fille-tante Tone sa, i sin sønn Tommy (min fetter) sitt bryllup (med Ellen f. Høiden) i 2002 (i Fredrikstad).

    At hennes ektemann (min onkel) Håkon, ikke var i bryllupet (til sin eneste sønn).

    For han hadde arvet min farmor (Ågot) sine nerve-problemer.

    Noe sånt).

    Så kan det jo ha vært sånn, at han Røver-Knut, var både faren og morfaren, til min farmor.

    Hm.

    For min farfar Øivind babla om (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet) at søskenbarn hadde lov å gifte seg (men at de helst ikke burde det).

    (Noe sånt).

    Og ingen røyk uten ild.

    (Som de sier).

    Så min farmor var muligens litt innavla (på grunn av en Rollag-røver som voldtok kvinnfolka i slekta hennes).

    Og så har hu kanskje derfor dikta opp noe om Canada.

    For å prøve å forklare nerve-problemene, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Min tippoldemor Jøran Gulleksdatter var forresten tjenestepike, på gården Thoen Øvre, som 33-åring:

    https://www.myheritage.no/research/collection-10807/folketellingen-i-norge-1865?itemId=887286-&groupId=a75830eefc46a08058b55eb741ece07a&action=showRecord&recordTitle=Jorand+Gulleksdatter#fullscreen

    PS 7.

    Det står forresten.

    (På linja under).

    At min tippoldemor (Jørand Gulleksdatter) hadde en datter, som het Aase Fingalsdatter.

    Og hu var visst uekte født.

    (Hvis jeg klarer å tyde den gammeldagse skriften riktig).

    Hm.

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Hu dattera ble visst ikke 20 engang:

    PS 9.

    Min oldemor (Bergit Mogan) ble visst født i slutten av januar (i 1880).

    Så det kan jo stemme med, at hu ble unnfanget, mens de var på setra.

    (Hvis hu ble født noen uker for tidlig.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Mer om at min tippoldemor (Jøran Gulleksdatter) hadde en uektefødt datter (Aase Fingalsdatter) mens hu jobba som tjenestepike, for en ansatt ved sølvverket i Kongsberg (Gunder Svendsen) som vel da sendte ved/tømmer, ned Lågen:

    https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038097001954

    PS 12.

    Sølvverket trengte visst ved, for å brenne kull:

    https://www.laagendalsposten.no/tommerfloting-og-hengsler/f/5-64-1140922 (bak betalingsmur)

    PS 13.

    Jeg blogget også om Aase Fingalsdatter (min oldemors halvsøster) under pandemien (faren Fingal/Fingar dro til Amerika, hvor han var med i borgerkrigen):

    https://johncons-blogg.net/2021/05/da-min-oldemor-bergit-mogan-som-vokste/

    PS 14.

    Kan det ha vært min oldemors onkel/fosterfar Gullek Gulleksen (som fant Tråen-skatten) som slo ned Gunder Svendsen (Gullek sin søster Jøran (min tippoldemor) sin sjef):

    https://www.nb.no/items/5ee8cf5d6a604207215b5db7f2b07d54?page=173&searchText=%22toen%20%C3%B8vre%22

    PS 15.

    Fingal Reiersen fikk visst en haug av etterkommere i Amerika:

    https://ancestors.familysearch.org/en/9JXW-PDR/aase-reiersen-1864-1940

    PS 16.

    Fingal Reiersen bodde visst først i Skoger, mellom Drammen og Sande (fra Christiania Intelligentssedler 13. mars 1846):

    https://www.nb.no/items/2db0aa8a2cb9b7ca89b9562a8b4d4f9d?page=1&searchText=%22fingal%20reiersen%22~1

    PS 17.

    Mer om Fingal (Fingar) Reiersen (fra Telen 7. april 1945):

    https://www.nb.no/items/8f0e0dd55b07035ebc76c76a5be2d766?page=3&searchText=%22fingar%20reierson%22~1

  • Min oldemor Bergit Mogan sin tante/moster/adoptivmor Aase Levorsdatter emigrerte visst til Amerika i 1870

    https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000406807

    PS.

    Aase Levorsdatter (Åse Levorsdotter) kjøpte gården Me-Tråen i 1894 (fra ‘Rollag bygdebok – Ætt og gard og grend II’):

    https://www.nb.no/items/9d4afe1d56d570d135714fc83cd13b81?page=451&searchText=%22%C3%A5se%20levorsdotter%22

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som overfor)

  • Nå har jeg fargelagt noen bilder (av min farmor Ågot Mogan Olsen sin slekt) som min tremenning Stine Mogan Olsen (fra en annen Olsen-slekt) sendte meg, mens jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011)

    PS.

    Hvis jeg forstod min farmor Ågot riktig, på slutten av 70-tallet.

    (Var det vel).

    Så var muligens min oldemor Birgit (Bergit) Mogan.

    Hu var muligens født/oppvokst, i Gnomedal (eller et lignende sted) i Markland/Vinland (antagelig etter at mange av hennes slektninger (muligens fra Midtbygda på Grønland) hadde blitt drept, av cowboyer osv., under påskudd av at de var indianere).

    (Noe sånt).

    Selv om det isåfall, vel ville vært en sensasjon.

    Men det var også sånn, at Birgit/Bergit sin onkel/fosterfar Gullik Tråen, fant Tråen-skatten (etter at han returnerte fra Amerika med Birgit/Bergit (og sin kone Aase Levorsdatter)).

    Så om både den skatten og Birgit/Berget var fra Gnomedal/Midtbygda (eller noe sånt).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg prøvde med en annen AI:

    PS 3.

    Her er noen fler bilder, som min tremenning Stine Mogan Olsen sendte:

    PS 4.

    Mer om min oldemor Birgit Mogan (fra Drammens Tidende 29. november 1950):

    https://www.nb.no/items/f7a7b1bed6f625f880a49e0656027d14?page=3&searchText=%22birgit%20mogan%22~1

    PS 5.

    Her kan man se, at min oldemor visst bodde på Tråen (muligens hos sin fosterfar/onkel Gullik Traaen) på den tida som Tråen-skatten ble funnet (fra Buskeruds Blad 9. juni 1910):

    https://www.nb.no/items/aa472c7f984718541dc1d9f2b04dc9a6?page=0&searchText=%22bergit%20mogan%22

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    https://www.letsbookhotel.com/no/norway/rollag/hotel/stabbursnatt-me-traaen.aspx

    PS 7.

    Tråen-skatten ble visst funnet i 1906, og i 1907 så gifta min oldemor seg med Nils Dalen (fra nabobygda Flesberg):

    https://www.nb.no/items/5ee8cf5d6a604207215b5db7f2b07d54?page=201&searchText=%22bergit%20mogan%22

    PS 8.

    Mer om at min oldemor var fosterdatter:

    https://www.nb.no/items/9d4afe1d56d570d135714fc83cd13b81?page=453&searchText=%22birgit%20mogan%22

    PS 9.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var min oldemors mor (Jøran Gulliksdotter Gulleksrud) nesten 50 år gammel, da min oldemor ble født.

    Så derfor har jeg lurt på, om min oldemor var ei, som hu eller broren (Gullek Gullekson Gulleksrud aka. Gullik Traaen) fant i Amerika (sammen med Tråen-skatten).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det er mulig at Midtbygda kan ha vært fra Andalucia/Al-Andalus eller Fraxinetum (det vil si muslimer).

    (Tenker jeg nå).

    Og at de rømte, fra spanjolene (de kristne reconquestadorene).

    For min farmor drakk ikke.

    Og min oldefar (Nils Dalen aka. Nils Mogan) hadde visst mye gikt (ifølge Drammens Tidende-artikkelen i PS 4).

    Og jeg fikk gikt i føttene, da jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i Walton.

    Og det tror jeg at var fordi, at jeg bare spiste kylling-nuggets nesten (til middag).

    (For de kosta bare en fem-kroning cirka, per pakke.

    På Tesco).

    Og seinere har jeg funnet ut, at det (gikt i føttene) nok skyldes jernmangel (kylling inneholder nesten ikke noe jern).

    Så det kan være at han oldefaren min for det meste fikk kylling.

    (Min farmor fortalte en gang.

    At da hu var tjenestepike for Jebsen (på Berger).

    Så fikk hu kjeft, fordi at hu renskar kjøttet på kyllingvingene.

    Mens Jebsen/Berger-folk var vant til å spise kyllingvinger, med hendene.

    Som på KFC, osv.).

    Så det kan være, at min oldefars gikt skyldes at han ikke fikk i seg nok okse/svine-kjøtt (som inneholder jern).

    (Noe sånt).

    Og det var visst også noen arabiske mynter, i Tråen-skatten.

    (For å si det sånn).

    Og jeg har lest om (på ‘Bokhylla’).

    At noen såkalte ‘hedninger’, ikke fikk lov å være med de kristne vikingene, på den siste båten, fra Markland (Canada) under den lille istiden.

    (Noe sånt).

    Og min farmor hadde også brune øyne (og mørkt hår).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    https://www.laagendalsposten.no/det-numedalske-paradoks/s/5-64-1329431 (bak betalingsmur)

    PS 12.

    Enda mer om dette (fra Buskeruds Blad 24. juli 1926):

    https://www.nb.no/items/0a245b7bdfab7c2aa91e1f61826984cc?page=0&searchText=%22nils%20traaen%22~1

    PS 13.

    Noen få sarasenere (fra Fraxinetum) overlevde visst de kristne sin lange seiers-rekke (jeg vet ikke om noen av disse kan ha kommet seg til Norge, og så fått lov til å bli med vikingene til Grønland):

    https://sv.wikipedia.org/wiki/Fraxinet

    PS 14.

    Min farmor fortalte en gang, på begynnelsen/midten av 80-tallet.

    (Mener jeg å huske).

    At det var noen røvere, som bodde, i en hule, i/ved Rollag (muligens der de hadde setra si).

    (Noe sånt).

    Så det kan kanskje ha vært sarasenere (muslimer) fra Fraxinetum.

    (Tenker jeg nå).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Jeg er ikke lokalkjent i Rollag/Numedal-området, men her står det litt om noen røvere/villmenn derfra (fra Kongsberg Dagblad 30. april 1957):

    https://www.nb.no/items/9f0816820e7c76b9925dfe235c696308?page=1&searchText=%22r%C3%B8vere%20i%20rollag%22~9

    PS 16.

    Min farfar Øivind sa forresten en gang, på begynnelsen av 80-tallet.

    (Utenom sammenhengen, liksom).

    At: ‘Han Knut knøt en knut’.

    Så det kan muligens ha vært han Knut Venås, som bodde i den røverhula da (på/ved Rollag) på sine eldre dager.

    (Noe sånt).

    Og han kan muligens ha vært faren til min farmor.

    (Siden at hu en gang kom med noen halvkvedede viser liksom, om disse røverne.

    Og hu fortalte også en gang (utenom sammenhengen liksom) at mora hennes (Birgit/Berget) pleide å rope på kyra.

    For å si det sånn.

    Og ifølge artikkelen overfor (fra Kongsberg Dagblad) så ble visst røverne/villemenna helt gærne/morderiske, hvis de hørte at noen kom gående, for eksempel).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Det kan kanskje ha vært sånn, at Knut Venås var faren, til den yngste broren/søsteren.

    Nemlig Nils.

    Og at det var derfor, at Nils måtte oppkalles etter min oldefar (Nils T. Dalen aka. Nils T. Traaen aka. Nils T. Mogan).

    Siden at Nils ikke var hans sønn.

    Men da het han ihvertfall Nils (og da kunne min oldefar såvidt godta han, siden at han æret min oldefar likevel, ved å bære hans navn).

    (Noe sånt).

    Og Nils, det er morfaren til hu Stine ‘Hermegåsa’ Mogan Olsen.

    (Hu som begynte på NHI etter meg.

    Og som ble butikksjef etter meg (på Europris Liertoppen).

    Og som også het Olsen etter meg (siden at hu er født cirka fem år etter meg).

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Nils (junior) må forresten ha vært en sindig kar, siden at han jobba med sånt her (hele livet) uten å dø av det (fra Fremtiden 26. februar 1969):

    https://www.nb.no/items/0c3615156268af700a33dcf77479b29d?page=7&searchText=mogan

    PS 19.

    Man kan kanskje lure på, om Fraxinetum-sarasenerne ble til eskimoene.

    Når (de kristnede) vikingene forlot de, i Markland (Canada).

    (Hvis det var sånn).

    For skrælingene (som var de innfødte i Grønland/Canada).

    De ble visst helt utspilt, av eskimoene.

    Og skrælingene (som kan ha vært etterkommere av baskiske fiskere, som forliste, har jeg tenkt).

    De ble visst helt utryddet til slutt.

    (Disse var kjent som Dorset-kulturen.

    Noe sånt).

    Og så har eskimoene tatt over, på Grønland (og i Canada) da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Min farmor Ågot var forresten født i stjernetegnet fiskene.

    (Fortalte hu meg på 80-tallet).

    Og hu er født i mars-måned.

    (7. mars.

    Ifølge MyHeritage).

    Og da ble hu unnfanget, i begynnelsen av juni-måned.

    (Hvis hu ikke ble født for tidlig).

    Så det er mulig, at de dro opp på setra, så tidlig, som i juni-måned.

    Det er ihvertfall sånn, at de var på setra (hvor de visst hadde en røver-bande som naboer) om sommeren.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det her er dødsannonsen, til bestemor Ågot sin lillebror Gullik, (fra Rollag og Sande)

    gullik dødsannonse

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_18.html

    PS.

    Her er mer om Gullik, (eller Gullek, som han visst blir kalt, i Rollag bygdebok):

    gullek mogan bygdebok

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/01/na-ma-jeg-si-at-jeg-er-litt-stolt-her.html

    PS 3.

    Her er mer om Gullik sin enke Rigmor, (som bestemor Ågot, pleide å såvidt nevne, enkelte ganger, på 70/80-tallet):

    mer om rigmor paint

    http://tibemag.no/vestreviken/3/files/assets/basic-html/page29.html

  • Amerika eller Finnskogen?

    Det jeg lurte litt på nå, når jeg gikk til Tesco Supershop, i Liverpool, for å gjøre julehandelen.

    Det var om hu oldemora mi, (mora til farmora mi), Birgit Mogan, fra Rollag.

    Hu ble det sagt om, (i bygdebok for Rollag, som Rollag bibliotek sendte meg), at vokste opp, hos fosterforeldre, i Amerika.

    Men, dette ble det aldri nevnt noe om, i ‘Ågot-huset’, at hu mora til Ågot, hadde vært i Amerika.

    (Ikke mens jeg var der, ihvertfall, og jeg prata ganske mye med Ågot og faren min og dem der).

    Men hu prata jo nesten Toten-dialekt, og sa ting som ‘je vet itte je’, (hu mora til Ågot, ifølge det Ågot sa til meg, under oppveksten, selv om Ågot noen ganger babla litt og snakka kanskje litt utenom sammenhengen, som om det hu sa var puslespill-biter nesten. Noe hu forresten var ganske fæl til å drive med selv, altså å pusle puslespill).

    Og faren min, han nevnte en gang, et av de første årene, etter at jeg flytta fra mora mi i Larvik, til faren min på Berger og begynte å spise middag hver dag, hos farmora mi, Ågot, på Sand.

    Der jobba faren min da, på snekkerverkstedet til farfaren min, Øivind.

    Som var like ved siden av huset til Ågot og Øivind da.

    Så faren min, han var stadig oppe i huset til Ågot, sammen med onkel Håkon og farfaren min Øivind, for å ta pauser.

    Og i en av disse pausene, (eller om det var etter at han var ferdig med å jobbe en dag), så nevnte han såvidt det, (og gjorde seg litt morsk i målet vel), at noen i slekta til Ågot, vel hadde vært fra Finnskogen.

    (Han spurte Ågot et kort spørsmål om det her da, (utenom sammenhengen vel), og hun svarte bekreftende på det, husker jeg, at de og de, i slekta hennes da, hadde vært fra Finnskogen).

    Og en gang, som faren min dro med meg, til Karlstad, i Sverige, på helgetur, på begynnelsen av 80-tallet, så stoppa han lenge, på parkeringsplassen, utafor jernbanestasjonen, i Grue Finnskog, av en eller annen grunn.

    Så det er et eller annet med slekta til faren min, og Finnskogen, det skjønner jeg.

    Kan det være det, at hu oldemora mi, Birgit Mogan, egentlig ikke vokste opp i USA, men egentlig vokste opp i Finnskogen da?

    Og at de lurte Rollag-bygda, og sa at hu Birgit hadde vært i Amerika, (hos fosterforeldre), men egentlig, så hadde hu bare vært i Finnskogen?

    Kan det ha vært noe sånt som har skjedd, lurte jeg på nå, når jeg gikk til butikken, i stad.

    Men men, det er mulig jeg tar feil og.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Faren min babla også noe om at Klara-elven rente fra Norge og inn i Sverige, når vi kjørte til Karlstad den gangen, husker jeg.

    Men men.

    Det sam(m)e gjorde faren min, da vi kjørte til Vestlandet, da jeg var tre år vel.

    Faren min stoppa, også tok han med meg og Pia ut av bilen, også forklarte han at elva rant på den og den måten da.

    Og det samme en gang i Larvik og, på 70-tallet, da fikk han meg og Pia til å vasse i Lågen, tror jeg det kan ha vært, den elva som renner ved det veikrysset, etter Verningen, hvis man kjører E18 mot Larvik, og tar av til høyre, like før den trafikkmaskinen/veikrysset, hvor avkjøringa til Kvelde/Lågendalen/Kongsberg er.

    Så det var nok Lågen, (altså Numedalslågen), vi vassa i da, jeg og Pia og faren min vel, på 70-tallet, siden den elva var like ved avkjøringa til Lågendalen, kom jeg på nå.

    (Selv om den elva vel er breiere ved Halsen tror jeg, like før den renner ut i Larvikfjorden der, hvis jeg husker det riktig.

    Men det er kanskje bare hukommelsen min som spiller meg et puss.

    Hvem vet).

    Så det er nok noe med faren min og elver, tror jeg.

    Selv om faren min nok er litt sånn hemmelighetsfull av og til og.

    Av en eller annen grunn.

    Men men.

    Så sånn er nok det.

    Så det er litt spesielt, vil jeg si.

    Men men.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Nå må jeg si at jeg er litt stolt her, for nå har jeg fått hjelp fra Rollag Bibliotek. Det var ikke dårlig! Mora til Ågot er født i USA, viste det seg







    Google Mail – SV: Til Rollag bibliotek, angående Mogan-familien/Fwd: VS: Mogan







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    SV: Til Rollag bibliotek, angående Mogan-familien/Fwd: VS: Mogan





    Rollag Bibliotek

    <Rollag.Bibliotek@rollag.kommune.no>





    Wed, Jan 13, 2010 at 10:30 AM





    To:

    "eribsskog@gmail.com" <eribsskog@gmail.com>




    Hei!

    Her er det jeg har funnet i våre

    bygdebøker.

    Angående dialekten, så er det ikke

    Rollag-dialekt. Mulig det er Valderes-dialekt?

    Håper det kom til nytte!

    Mvh

    Heidi

    Rollag Folkebibliotek




    Fra: Solfrid Holtan

    vegne av
    Postmottak Rollag

    Sendt: 11. januar 2010 08:51

    Til: Rollag

    Bibliotek

    Emne: VS: Til Rollag bibliotek,

    angående Mogan-familien/Fwd: VS: Mogan




    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 8. januar 2010 12:42

    Til: Postmottak Rollag

    Emne: Til Rollag bibliotek,

    angående Mogan-familien/Fwd: VS: Mogan

    Hei,

    jeg prøvde å kontakte Lågdalsmuseet, om de hadde noe informasjon om

    Mogan-familien, siden min farmor var fra Rollag, Ågot Mogan Olsen.

    Jeg lurte spesielt på faren hennes, som jeg mener å ha sett ble kalt 'Nils i

    Dalen'.

    Jeg husker også at faren min sa rundt 1980, at noe av slekta dems var fra

    Finnskogen, eller noe.

    Og Ågot hadde en bror som sa 'jintutten'.

    Jeg skal finne den e-posten jeg sendte til Lågdalsmuseet:


    from



    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    to



    post@laagdalsmuseet.no


    date



    Thu, Jan 7, 2010 at 2:19 PM



    subject



    Informasjon om oldefar Nils 'i Dalen' Mogan og oldemor Birgit

    Mogan, fra gården Mogan i Rollag?



    mailed-by



    gmail.com



    hide details

    2:19 PM (21 hours ago)

    Hei,

    jeg bare lurte på om dere hadde noe

    informasjon om min farmor, Ågot Mogan Olsen, (som døde i år 2000 vel), sine

    foreldre Nils Mogan, (visstnok også kjent som 'Nils i Dalen'), eller Ågots mor Birgit

    Mogan.

    Birgit var visst adoptert, men arvet

    likevel gården.

    Nils var visst kjent som 'Nils i Dalen', mener jeg at hun tremeningen min,

    Stine Mogan Olsen, skrev på Facebook.

    Gården het jo Mogan da, og de tok navnet

    etter gården, husker jeg at farmora mi sa.

    Jeg bor i England, så jeg får ikke så lett

    tilgang til bygdebøker osv., men jeg bare lurte på om dere tilfeldigvis hadde

    noe informasjon.

    Ågot sa at mora hennes pleide å si 'je vet

    itte je'.

    Men er det Rollags-dialekt det da?

    Broren hennes mener jeg at pleide å si 'jintutten',

    (og det betydde 'jentene', husker jeg at

    farmora mi forklarte meg, da jeg var guttunge, når broren hennes spurte meg

    hvordan det gikk med jintutten, en gang noen søskener av farmora mi var samla

    hos farmora mi da.

    Min far, Arne Mogan Olsen, som nå bor i

    Drammen, (samboer med Haldis Humblen), han lot meg bo alene på Bergeråsen, fra

    jeg var ni år, så jeg spiste alltid middag hos Ågot da, da jeg var sånn 9-10 år

    osv., så derfor husker jeg noen av de orda som hu og broren hennes brukte,

    osv.

    Så sånn er det.).

    Er det noe særlig Rollags-dialekt eller, (jintutten)?

    På forhånd takk

    for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg har også jobba og rydda mye skog osv., i 2005, på Løvås Gård i Kvelde, hvor

    onkelen min Martin Ribsskog holdt til.

    Jeg dro dit for jeg hørte i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av noe

    'mafian'.

    Men på Løvås gård, så ble jeg forsøkt drept, så nå er jeg i Liverpool, og

    skjønner ikke hva som foregår.

    Og det hjelper ikke om jeg spørr politiet, de sier ingenting, så jeg prøver å

    finne ut mer om slekta osv., for å finne ut om det er noe 'mafian' der.

    Men vi får se hva som skjer.

    Men dere har kanskje ikke Lågendalen så langt sør som Kvelde dere, sånn at dere

    har noe informasjon på Løvås Gård, som jeg har litt hevd på, vil jeg si, siden

    jeg fikk en avtale om at jeg kunne jobbe og bo der, fra samboeren til onkelen

    min, mot å betale 500 kroner i uka i mat.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    På forhånd takk for svar!

    Håper dere har mulighet til å svare!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/1/8

    Subject: Re: VS: Mogan

    To: Gry Charlotte <gry@laagdalsmuseet.no>

    Hei,

    ja, det kan jeg kanskje prøve.

    Jeg bor i England, men jeg kan jo kontakte de på e-post, eller noe.

    Det er snakk om gården Mogan forresten, i Rollag, men den gården er vel

    kanskje ikke så stor at den er kjent nedover i Kongsberg osv.

    Mormora mi hevdet forresten å være i slekta etter Ove Gjedde, som holdt

    til i Kongsberg bl.a. vel.

    Men det er visst litt usikkert, min mormor Ingeborg Ribsskog, var barnebarn

    av den danske øverstkommanderende mellomkrigsgeneralen Anders Gjedde Nyholm,

    (og hennes tante var også gift med den siste baron Adeler).

    Men jeg har ikke klart å spore han Anders Gjedde Nyholm tilbake til Ove Gjedde,

    på internett, så det er mulig at mormora mi fortalte noe røverhistorier da.

    Hvem vet.

    Men mange takk for svar ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/1/8 Gry Charlotte <gry@laagdalsmuseet.no>

    Hei,

    Viser til e-post

    vedr. informasjon om Ågot Mogan Olsen. Vi har dessverre ingen informasjon om

    henne.

    Jeg foreslår at du

    tar kontakt med biblioteket i Rollag, som har alle bygdebøkene og annen

    lokalhistorisk litterat fra Rollag.

    Med vennlig hilsen

    Gry Ch. Lj.

    Andersen

    Lågdalsmuseet





    7 attachments

    Mogans1.pdf
    102K
    Mogans2.pdf
    62K
    Me-tråens1.pdf
    131K
    Me-tråens2.pdf
    100K
    Me-tråens3.pdf
    78K
    Me-tråens4.pdf
    74K
    Me-tråens5.pdf
    81K




    PS.

    Her kommer utskriftene fra Rollag Bygdebok, så fort som mulig.

    Her er vedlegg 1, fra biblioteket, (ihvertfall inntil jeg finner en bedre måte å publisere de vedleggene på):

    vedlegg 1 3

    PS 2.

    Her er vedlegg 2:

    vedlegg 2 2

    PS 3.

    Her er vedlegg 3:

    vedlegg 3 2

    PS 4.

    Her er vedlegg 4:

    vedlegg 4 4

    PS 5.

    Her er vedlegg 5:

    vedlegg 5 2

    PS 6.

    Her er vedlegg 6:

    vedlegg 6 2

    PS 7.

    Her er det siste vedlegget, vedlegg 7:

    vedlegg 7 2