johncons

Stikkord: Romerike

  • Det er noen som ikke har fått med seg at det heter Viken nå, (for å fleipe litt)

    https://www.buskerudstorsenter.no

    PS.

    Buskerud er heller ikke et tradisjonelt distrikt, som Romerike eller Sunnmøre, (hvis jeg har forstått det riktig).

    Men det tidligere fylket var oppkalt, etter en gård, (i Modum), var det vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Buskerud

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 4.

    Det er vel forresten kjent.

    At det er mange partier, (av de rød/grønne vel), som ikke vil ha Viken fylke.

    Så det blir muligens Buskerud osv. igjen, (om X antall måneder).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Viken_(fylke)

  • Min morfar Johannes Ribsskog ble visst beskyldt for å ha dårlige papirer, i 1950. Da ble nok bestemor Ingeborg sur. (Fra Sandefjords Blad 17. august 1950)

    https://www.nb.no/items/1d75055e0678e5fc0a35890d19fdc5fc?page=3&searchText=”johs.%20ribsskog”

    PS.

    Min tidligere stefar Arne Thomassen.

    Han sa forresten til meg en gang.

    Studieåret 1990/91.

    (Da jeg hadde et friår fra NHI.

    Og leide av han og Mette Holter.

    Mens jeg prøvde å spare opp penger til videre studier.

    Ved jobbing på Matland/OBS Triaden, osv.

    Jeg fikk ikke spart så mye, (for min tremenning Øystein Andersen skulle alltid ha meg med på Biljardhallen Skårer, osv.).

    Men jeg fikk fortsette å jobbe der, (på OBS Triaden), ved siden av studier, (det neste studieåret, 1991/92).

    Så da ordnet studiefinansieringen seg, på den måten.

    (For det man fikk fra Lånekassa, var litt snaut, for NHI var en privat høyskole, og derfor fikk man mye mindre igjen, (etter skolepenge-betaling), enn UIO-studenter, for eksempel.

    Siden at Lånekassa ikke ga støtte til mer enn en brøkdel av NHI sine skolepenger.

    Til forskjell fra da jeg studerte ved University of Sunderland, studieåret 2004/05.

    Da ga Lånekassa støtte som dekket alle skolepengene.

    Det var kanskje dette ‘paradokset’, (at man støttet privat utdanning i England, mer enn man støttet privat utdanning i Norge), som gjorde Lånekassa gretne, sånn at de ikke ville sende støtten, før etter et snaut halvår)).

    Det Arne Thomassen sa, var at min morfar Johannes, pleide å gå på ski, til universitetet, (hvor han studerte juss).

    Men problemet var, at min morfar bodde, i Asak, (i Leirsund, på Romerike).

    Og dit er det mange mil.

    (For å si det sånn).

    Så det er mulig, at min morfar, ikke fikk med seg alle forelesningene.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er visst mer enn 25 kilometer, mellom Oslo og Leirsund, (ifølge Google):

    PS 3.

    Det var også sånn, at min morfar, var sykmeldt, (med noe slags melankoli vel), da han var rådmann, i Hadsel, (på 50/60-tallet).

    (Han tålte ikke mørketiden.

    Sa min mormor en gang.

    Mener jeg å huske).

    Så det er mulig, at min morfar, kan ha hatt noe slags depresjon, mens han studerte.

    Min morfar var født i 1913.

    Så han hadde sin studietid, på 30-tallet.

    Og da var det nedgangstider, i hele verden vel, (både i USA og Tyskland, er det kjent, at det da var nedgangstider, (min farfar fortalte meg rundt 1980, at finansfolk i New York kasta seg fra skyskraperne, og han fortalte også, at man på den tida, måtte ha en trillebår med penger, for å kjøpe et brød, i Tyskland)).

    Så da hadde de kanskje dårlig råd, (hjemme hos Johannes og de).

    (Faren, (min oldefar Johan Ribsskog), døde vel, på 1920-tallet.

    Det var vel av polio.

    Og moren fikk visst ikke så mye som hun hadde ønsket, av kommunen, i ‘bolig-kompansasjon’, mener jeg vagt å huske, fra en artikkel, på Bokhylla).

    Og bøker om juss-studier, var kanskje litt mangelvare, såpass langt ut på Romerike/bygda, (på den tida).

    (Noe sånt).

    Selv om min morfar kanskje kunne ha lånt de aktuelle bøkene, på et eller annet bibliotek, i Oslo.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Min morfar bodde forresten ikke, på Asak skole, (hvor han vel vokste opp), på 30-tallet, (som student).

    For da faren, (som var lærer), døde.

    Så mista mora lærerboligen, (som antagelig var i andre etasje, på skolen).

    (Sånn som jeg har forstått det).

    Og hu flytta vel, til en adresse, i Leirsund, (like vel).

    (Mener jeg å ha funnet ut om tidligere, på ‘Bokhylla’.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Min morfar luktet kanskje litt ‘hest’, siden at han hadde gått, 2-3 mil, (på ski), til universitetet.

    Så han ble kanskje upopulær, og fryst ut.

    (Av de andre studentene).

    Og da ble det kanskje til, at han for det meste, hang i morens lille leilighet, (i Leirsund), og sturet.

    (Mens moren, (min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard), var på jobb.

    For min oldemor var visst lærer i mange tiår etter at min oldefar døde.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mer om at min morfar Johannes, (som fylte elleve år i 1924), liksom ikke fikk lov til, å ha eget rom osv., av kommunen, (fra Romerike 23. september 1924):

    https://www.nb.no/items/997fbb9ff929b5e24b864fd621ea5dcb?page=0&searchText=”helga%20ribsskog”

    PS 7.

    Det kan kanskje se ut som, at min morfar, vokste opp i Fet, (i PS-et ovenfor), men de bodde i Asak, (i Skedsmo kommune), da min oldefar Johan Ribsskog døde, i 1922:

    https://johncons-blogg.net/2018/12/her-kan-man-se-min-oldefar-johan.html

    PS 8.

    Kristinetomta het det visst, der min morfar mer eller mindre sturet, over en tøff studietid, med lang ‘ski-reisevei’, og muligens kjipe medstudenter:

    https://johncons-blogg.net/2018/06/mer-om-min-oldemor.html

    PS 9.

    Min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard hadde visst også, en eiendom, som het Borgen, (så det er mulig at jeg svartmaler litt, når det gjelder hvor fælt min morfar hadde det, under studietida):

    https://www.nb.no/items/892adaaeeeaaa8d11ebd5314337457cd?page=133&searchText=”kristinetomta”

    PS 10.

    Kristinetomta var visst noe, som min oldefar Johan Ribsskog kjøpte, i 1910, (min oldemor auksjonerte bort noen gårdsdyr, da min oldefar døde i 1922, mener jeg å ha lest et sted, så dette var kanskje et slags jorde, eller noe lignende):

    PS 11.

    Mer om  Kristinetomta, (fra gammel grunnbok):

    PS 12.

    Borgen var visst noe som min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard kjøpte under krigen.

    Og Borgen (bruksnummer 24) og Kristinetomta (bruksnummer 13), ble visst slått sammen i 1971, (antagelig etter at min oldemor flytta inn på gamlehjemmet, eller noe lignende, og derfor solgte disse eiendommene).

    (Så Borgen må nok ha vært nabotomta, (til Kristinetomta).

    For å si det sånn).

    Så min oldemor og de, har nok bygd en liten stue på Kristinetomta, etter at min oldefar døde, (et dødsfall som resulterte i, at min oldemor og de, ble kasta ut av lærerboligen, av kommunen, (som vel må ha vært Skedsmo)).

    (Etter at de først auksjonerte bort gårdsdyra.

    Som nevnt ovenfor).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Aslaug Fossum, som min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard kjøpte eiendommen Borgen av, (under krigen), var visst også lærerinne, ved Asak skole:

    https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Aslaug_Fossum_Kristiansen

    PS 15.

    Dette kan muligens være Kristinetomta, (selv om det bare er en gjetning):

    https://www.nb.no/items/bc87d82c1d058f2a13a0cc570349feee?page=41&searchText=”ribsskog”

  • Jeg sendte en e-post til John H. Stamnes, (som er ‘Ribsskog-ekspert’)

    Erik Ribsskog

    Asmund Ribsskog/Fwd: Festskrift til Bernhof Ribsskog/Fwd:

    Erik Ribsskog  20. oktober 2019 kl. 02:27

    Til: john.stamnes@namsos.kommune.no


    Kopi: she , Bjørn Ribsskog , Nord-Trøndelag Bondelag


    Hei,

    jeg har dessverre fortsatt ikke fått kjøpt bøkene dine, om min oldefars brødre.

    For jeg har vært arbeidsledig, siden finanskrisen.

    Men jeg har funnet ut at den yngste broren, (Asmund, også kalt
    Osmund), bodde i en del år, hos min oldefar Johan og dem, på Romerike,
    (i Asak kommune, i Skedsmo).

    Dette var før Amsund/Osmund dro på lærerskole, i Elverum.

    Har du hørt noe om dette, i forbindelse med at du har skrevet bøker om
    min oldefars slektninger, (og intervjuet ‘halve slekta’).

    Jobbet Asmund som lærer på Asak skole, (hvor min oldefar Johan
    Ribsskog var lærer).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Sun, 15 Jun 2014 19:01:06 +0100
    Subject: Festskrift til Bernhof Ribsskog/Fwd:
    To: John H Stamnes <john.stamnes@namsos.kommune.no>
    Cc: she <she@topdanmark.dk>, Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com>,
    Nord-Trøndelag Bondelag <ove.magne.ribsskog@bondelaget.no>

    Hei,

    nå fant jeg mer om det festskrivet, til ære for Bernhof Ribsskog, som
    jeg har nevnt i tidligere korrespondanse.

    Det står i Norsk Biografisk Leksikon, at en av kildene, for artikkelen
    om Bernhof Ribsskog, er:

    ‘R. Frøyland Nielsen, H. Bergersen og T. Dokk (red.): Festskrift til
    B. Ribsskog 25. januar 1953, 1953′.

    http://nbl.snl.no/Bernhof_Ribsskog

    Men du har kanskje allerede kikket i denne?

    Bare noe jeg har tenkt på innimellom her.

    Og som jeg mente å ha sett om, et sted, på nettet.

    Og så var det litt kronglete å finne igjen.

    Men nå klarte jeg å finne det igjen tifeldigvis.

    Bedre seint enn aldri, som de sier.

    Beklager at dette tok litt tid!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2014-02-22 5:48 GMT+00:00
    Subject: Re:
    To: John H Stamnes <john.stamnes@namsos.kommune.no>
    Cc: ellen ribsskog <ripsen@gmx.ch>, she@topdanmark.dk,
    ove.magne.ribsskog@bondelaget.no

    Hei,

    takk for e-post!

    Jeg blir tullet med av britiske og norske myndigheter, og har ikke mer
    enn noen få pence for øyeblikket, så det blir nok en stund til.

    Men hvis jeg får bedre kontroll etterhvert så er det ikke umulig.

    Jeg har sett at festskriv til Bernhof Ribsskogs 70 årsdag, (var det
    vel), har vært mulig å kjøpe, på nettet, fra et antikvariat.

    Men har ikke hatt råd til å kjøpe dette.

    Heller ikke min grandonkel Øivin Ribsskogs bok om taterspråk osv., har
    jeg hatt råd til å kjøpe.

    Og ikke en bok som nevner en slektning av min mormor Ingeborg
    Ribsskog, i USA, (en bok på engelsk).

    Og heller ikke et bokmerke etter min danske tippoldefar Anders Gjedde
    Nyholm, (forsvarssjefen), sin bror, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, har
    jeg hatt råd til å kjøpe.

    Didrik Galtrup Gjedde Nyholm var dommer i Egypt og folkedomstolen i Haag.

    På slutten av 80-tallet, så fikk jeg noen memoarer etter han, fra min
    søster Pia, som min mormor Ingeborg hadde sendt med til meg.

    Men disse tok Ingeborg tilbake, (ifølge min far), på begynnelsen av 90-tallet.

    (Før jeg klarte å lese de ordentlig, for det var en sirlig skrift, som
    ble brukt).

    Jeg har også skrevet memoarer selv, som er på Judu og blogg:

    http://free.yudu.com/item/details/1721920/Min-Bok—F–rste-Bind

    Det er mulig at min tante Ellen, eller onkel Martin, har memoarene til
    Nyholm, (for de har alt i boet, etter bestemor Ingeborg, for de fikk
    dette, av Larvik Tingrett, og jeg har ikke fått noe, enda min mor, som
    var eldst, er død, og jeg er hennes eldste sønn/avkom.

    Men jeg syntes det var interessant lesning, om Ole Konrad Ribsskog
    også, (det jeg har fått lest hittil).

    Og hvis jeg får tid, så skal jeg lese bøkene, og eventuelt komme med
    en mer gjennomtenkt tilbakemelding da.

    Jeg ble litt skuffet, siden at Bernhof Ribsskog ikke var nevnt, blant
    de hundre viktigste personer, i Norge, siden grunnloven ble skrevet.

    Så jeg var kanskje litt vel negativ, i min første kritikk, etter å ha
    liksom skumlest litt i Bernhof Ribsskog-biografien.

    Det er egentlig veldig bra at du og Høyskolen i Nord-Trøndelag, får
    gitt ut så store og bra bøker, om disse sønnenen, til mine
    tippoldeforeldre, (Johannes Olsen Ribsskog og Martha Maria
    Klemetsdatter Høstland).

    Og det er også artig, at det går an å laste ned forarbeid-rapporter
    osv., fra den høyskolen sine nettsider.

    Ikke dårlig.

    Jeg sender kopi til noen andre i slekten, som jeg har e-post-adressen til.

    I tilfelle disse kan bidra med evntuelle tilbakemeldinger.

    (Jeg vet ikke om det skal skrives enda mer, om disse Ribsskog-brødrene
    etterhvert, eventuelt.

    Han tredje kjente het jo Adolf til fornavn, (tvillingbror av min
    oldefar Johan Ribsskog).

    Og Adolf er kanskje et litt stigmatisert navn, etter andre verdenskrig, osv.

    Men.men).

    Tante Ellen har en tysk e-post-adresse, siden hu har bodd i Sveits/Tyskland.

    Steffen Heegaard, (i Top Danmark), er min mors danske fetter, som
    kanskje vet mer om memoarene til sin oldfars bror Didrik Galtrup
    Gjedde Nyholm, (siden vi er inne på temaet biografier, osv).

    Igjen mange takk for e-post, og for bra og innholdsrike
    ‘Ribsskog-bøker’, må man vel si.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2014-02-22 5:26 GMT+00:00 John H Stamnes <john.stamnes@namsos.kommune.no>:
    > Hei!
    >
    >
    >
    > Håper du vil kjøpe boken / biografien om skolemannen og skoleforskeren
    > Bernhof Ribsskog som ble utgitt av Flatanger historielag nå sist høst. Her
    > vil du finne noe om oppvekstsvilkår for de som vokste opp på den veiløse og
    > øde plassen i Flatanger.  Blir også glad om du kommer med en grundig og
    > kritisk bedømmelse av arbeidet. Gleder meg til å høre din vurdering.
    >
    >
    >
    > Mvh
    >
    > John H. Stamnes
    >
    >

  • Nå prøvde jeg å søke om syltestrikk-gevær, (noe jeg skrev om i den forrige bloggposten), på Google. Men jeg fant istedet noe jeg skrev om syltestrikk/buksestrikk, (som vi hadde som del av perm-uniformen, under førstegangstjenesten), på VGD, i 2007. Og som jeg skrev der, så var vi, (i Geværkompaniet, i IR5/Oppland-regiment), et test-kompani, for MILES, (som er et amerikansk system, for laser-skyting, som man fester på AG og hjelm osv.)

    https://vgd.no/index.php/kultur-og-fritid/backstage/tema/1280458/innlegg/

    PS.

    Og jeg har prøvd å forklare tidligere, (på blogg osv.), hvorfor jeg ikke syntes, at det var noe fristende, å bli med Glenn Hesler & Co., på paintball, rett etter førstegangstjenesten.

    Men da hadde jeg nettopp fått, en ‘overdose’ liksom, med MILES-kamptrening/krigføring, i infanteriet, (noe som er en del råere/mer realistisk, enn paintball, må man vel si).

    (Siden at infanteri-kompaniet som jeg var med, i var test-kompani, for MILES, (i Norge), for å si det sånn.

    Hvis ikke det var sånn, at vår tropp, (tropp 1), var test-tropp, for MILES.

    Noe sånt).

    Og da ble Glenn Hesler furten, (sånn som jeg husker det), når jeg ikke ville være med på paintball, (men heller ville drive med mer voksne/modne ting som jobb-jakt og trening/mosjon for å være i form til seinere rep-øvelser osv., (etter at jeg sleit fælt, den første tida, i infanteriet, grunnet dårlig form osv.)).

    Paintball-greiene syntes jeg at virka, som noe for umodne guttehvalper liksom, og som noe som lett kunne ende, med en øyenskade for eksempel.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og jeg var rimelig lei av, å krype i gjørma osv., (etter førstegangstjenesten),

    Så å skyte med paintball, (og betale masse penger for dette, som delvis arbeidsledig), var omtrent det siste jeg hadde lyst til, sommeren/høsten 1993, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå var det ikke sånn, at noen av de andre, på Ungbo, (i Skansen Terrasse 23), hadde vært i militæret, (sommeren 1993).

    (Det var vel muligens bare Pia, Glenn Hesler og meg, (og muligens Axel), som var/bodde der.

    Da Glenn Hesler maste om paintball.

    For å si det sånn).

    Så det var ingen jeg kunne snakke med, om dette.

    (Som for eksempel hvis det hadde bodd en tidligere gardist der.

    Eller noe lignende).

    Og å forklare om MILES, til folk som ikke har vært i militæret.

    Det er kanskje ikke så lett.

    Men hvis man skal prøve å gjøre om ‘militær-greier’, til sex-prat, (som kanskje fler skjønner).

    Så ville det blitt som, at man hadde hatt sex med, ei strøken dame, daglig/ukentlig, i et år.

    (Test-kompani for MILES.

    Når man likevel avtjener førstegangstjenesten, som man uansett må igjennom).

    Og så ber kameraten din deg, om å kjøpe sex, av ei stygg og feit hore, som muligens har aids.

    (Paintball, (som koster masse penger, for en som er delvis arbeidsledig), sammen med masse ‘Romerike-mongoer/guttehvalper’, som muligens kommer til å skade en, (for eksempel på oppdrag av tidligere Romerike-kolleger på Matland/OBS Triaden, eller hatsk/teatralsk Lørenskog-tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen).

    For å si det sånn).

    Og når du ikke synes at dette høres så smart/fristende ut.

    Så begynner kameraten din, (Glenn Hesler), å furte/klage, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg har også prøvd å forklare dette, på en ‘fotball-måte’ tidligere, (på bloggen).

    (I tilfelle at sex-eksempelet ikke er så lett å skjønne.

    For å si det sånn).

    Det blir litt som å be en god fotballspiller, (som John Carew), om å bli med å spille bedriftsfotball, etter at han er ferdig med proff-karrieren, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Hvis jeg skal gjøre det om ‘militær-greier’ til biler.

    Så er MILES, (MILES-test-kompani på Terningmoen), som å kjøre rundt i en Rolls Royce gratis, (i et år).

    Og så er paintball, (med ‘Romerike-mongoer/guttehvalper’), som å betale masse penger, for å kjøre, en gammel Lada, på en kjempedårlig/smal og svingete/usikker vei, på glatt føre, i en fjellside, mange tusen meter over havet/bakken, i Peru, (når man egentlig trenger å skaffe seg en ny jobb, (siden at man er delvis arbeidsledig etter militæret), for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    For i militæret, så er det veldig fokus, på sikkerhet, osv.

    Mens disse nevnte ‘Romerike-mongoene/guttehvalpene’, (som Glenn Hesler et par år seinere kalte ‘fugla’, av en eller annen grunn), muligens er styrt, av min hatske/teatralske Lørenskog-tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, (eller noe lignende).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var også sånn.

    At jeg hadde hatt sånn dimme-lenke, (og dimme-kalender), i militæret.

    Og telt ned dagene, (og nesten timene), til at jeg var ferdig, med førstegangstjenesten, i bortimot et halvt år.

    (Noe sånt).

    Og så når jeg endelig har fått friheten min, (og mitt vanlige liv), tilbake.

    Så skal noen dra meg med, på noe ‘militær-aktige’ greier, (som jeg ikke hadde tid/råd/lyst til, siden at jeg var delvis arbeidsledig, på den tida, og aldri har vært noe fan, av ‘risiko-sport’, (Petter og Christan Grønli prøvde å få meg med på rappellering og ‘snøhule-overkropp-innføring’, på begynnelsen av 80-tallet, (på Bergeråsen og Sand), men det ble jeg ikke med på, for å si det sånn)).

    Det ble jo helt absurd, (må man vel si).

    Og han som skulle ha meg med på det, (Glenn Hesler), hadde ikke vært i militæret engang, (siden at han var fritatt, grunnet en fot som han skadet, i en moped-ulykke, (ved Olavsgård hotell), på midten/slutten av 80-tallet).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mer om MILES:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Multiple_integrated_laser_engagement_system

    PS 7.

    Under førstegangstjenesten, (og på seinere rep-øvelser i HV, på Rena), så brukte vi, en tidlig versjon, av MILES.

    Så man kunne ikke se, hvem som skøyt hvem, osv.

    Og troppens sanitetsmann, var ikke med, (og drev ikke med noe slags klam førstehjelp, som det nevnes i PS-et ovenfor, at er vanlig, i våre dager).

    Men det morsomme var, å se, hvem som overlevde lengst.

    (Sånn som jeg husker det).

    For man måtte holde hodet lavt.

    For ellers begynte man å pipe, da.

    (For å si det sånn).

    Og det gikk an å jukse, (og fortsette å skyte, etter at man var død).

    (For det som sendte laserstrålen avgårde, (fra AG-en).

    Det var at man skøyt en rødfis, (vi hadde et lettere sluttstykke, når vi drev med MILES, så man kunne skyte rødfis, på ‘family’, (eller ihvertfall uten å ta ladegrep for hvert skudd), sånn som jeg husker det).

    For smellet, fra rødfisen, ble fanget opp, av en sensor/mikrofon, (foran på AG-en).

    Og så skøyt MILES avgårde en laser-stråle, (som skulle simulere et skudd).

    Men man kunne også tappe, på den nevnte sensoren/mikrofonen, med en finger.

    (Eller rope høyt/skarpt).

    Og så ville MILES skyte avgårde, en laserstråle, da.

    Så man kunne jukse, på den måten.

    For å si det sånn.

    Og vi hadde også rekyl-forsterker, (heter det vel), foran på AG-en, (der hvor flammedemperen vanligvis satt).

    Og det var en slags ‘kork’, (eller propp/lokk), som man skrudde på, foran på geværet.

    Sånn at rødfisen ble mindre skadelig, (og man fikk kortere sikkerhets-avstand, for kruttet fra rødfisen, ble da stoppet, av rekyl-forsterkeren).

    For å si det sånn).

    Men befal, (og noen ganger stridsdommere fra US Army), gikk rundt, og fulgte med, på de som kriget.

    Så eventuell juks ble ofte oppdaget.

    Og de som eventuelt jukset, ville vel muligens bli upopulære, om ettermiddagen/kvelden, (etter dagens økter).

    Og ingen var vel så umodne, (sånn som jeg husker det), at de gadd å prøve å jukse, etter de første ukene/månedene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Når man ble skutt, når man trente med MILES.

    (Den versjonen som vi brukte).

    Så begynte MILES-GRU-en/vesten, å pipe.

    Og man måtte ta ut en slags nøkkel, som satt, foran på våpenet.

    Og den måtte man sette inn, i MILES-GRU-en/vesten.

    Og da slutta det å pipe.

    Og da kunne man vel ikke skyte mer, (selv ved å tappe på den nevnte sensoren/mikrofonen).

    Men man kunne jukse, på den måten, at man kunne fortsatte å skyte, selv om det peip.

    (For vi kunne bruke doble hørselvern.

    For eksempel).

    Men da ville lett befalet skjønne, at noe var galt.

    Og så kunne de gå bort og kjefte, (på ‘pipe-soldaten’ da), eller noe lignende.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Da Glenn Hesler skulle ha meg med, på paintball.

    (Sommeren 1993).

    Så hadde jeg jo min yngre søster Pia boende hos meg.

    Og hu var uten inntekt, (i tillegg til å være uten bolig).

    Og jeg har aldri drevet med paintball.

    Men jeg skjønner jo fra militæret osv., at man må ha mye utstyr, som våpen, kuler, osv.

    Og muligens også egne klær/sko.

    Og det var sånn, at assisterende butikksjef Leif Resvoll f. Jørgensen, på Rimi Munkelia.

    Hen sa, da hen så, at jeg lagde Winner Tip-sigaretter, at jeg måtte få flere jobb-timer.

    (Noe sånt).

    Så det var sånn, at jeg hadde dårlig råd, og også en slags adoptivdatter, (Pia), å fø på.

    Og jeg hadde nettopp løpt rundt i skauen, i et år, sammen med masse idioter liksom, (under førstegangstjenesten i infanteriet).

    Så å bruke masse tid og penger på, å løpe mer rundt i skauen, sammen med masse andre idioter, (på et mer ‘mongo-aktig’ nivå).

    Det var det siste jeg hadde lyst til, liksom.

    Det ville være både ufornuftig, utidig (siden at jeg var arbeidsledig etter militæret), uøkonomisk og dumdristig, (siden at jeg ikke stolte på disse ‘Romerike-mongoene’, for jeg hadde blant annet en hatsk/teatralsk tremenning fra Lørenskog, og hvorfor ville de absolutt ha med meg, som var fra Strømm/Berger).

    Og likevel så ble jeg ofte skadet, (på grunn av merkelige hull i banen/oppmålte frispark osv.), da jeg i de etterfølgende år, ble dratt med, på fotball-sparking, (på Ellingsrud og Åråsen), sammen med disse nevnte ‘Romerike-mongoene’/’Fugla’.

    Og det var også sånn, at jeg ble skada, da jeg spilte badminton, med Glenn Hesler, og en ukjent neger, (som Glenn Hesler kjente), ved navn David, (som slo en badminton-ball i øyet på meg, fra kort avstand, siden at de var to mot en).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    I en blogg-post, som jeg skrev, om onkel Haakon sin flytting, for noen dager siden.

    Så kan man se, at Bergeråsen, blir omtalt som, et: ‘Veldig trygt’ sted, (i salgs-annonsen).

    Men Kjetil Holshagen og min far dro min tremenning Øystein Andersen, (som egentlig er adoptert fra Korea), inn i livet mitt, på andre halvdel av 80-tallet.

    Og Øystein vokste opp, i et forstads-helvete, i Lørenskog.

    (Dette var i det samme strøket, (rundt Langvannet).

    Som hu Hagen-milliardær-frua, har forsvunnet fra.

    En kjent sak fra nyhetene, de siste månedene.

    For å si det sånn).

    Og Øystein var fullstendig traumatisert og som et vrak liksom, av denne oppveksten.

    Han hadde en kamerat/bekjent, som ble kalt: ‘Psycho’.

    (Psycho het egentlig Erik, som meg.

    Men han hadde mørkere hår, (og hockeysveis nesten vel)).

    Og en gang, (Øystein ville noen ganger at jeg skulle bo hos han, en stund, (i Lørenskog), i forbindelse med språkreise/feriebesøk til England osv.).

    Så satt Psycho, på trappa, til Øystein og de, (i Marcus Thranes vei).

    Og så sa Psycho til meg.

    (Jeg kjente ikke Psycho.

    Men Øystein hadde fortalt noen ‘halvkvedede viser’, om Psycho, noen år tidligere).

    At: ‘Du der, kom hit’.

    (Noe sånt).

    Og da sa en av ‘Fugla’, (som også var utafor huset til Øystein).

    (Tom Gudbrandsen, (seinere Kiwi-butikksjef), var det kanskje).

    At: ‘Hvis du ikke kjenner han, så burde du ikke gjøre det’.

    (Noe sånt).

    Men Øystein sa ingenting.

    Så Øystein har masse skumle kamerater, som han slipper inn på seg, (og ikke holder på en armlengdes avstand), da.

    (Må man vel si).

    Men om det var Psycho som ønsket å skade meg.

    Eller om det egentlig var Øystein, som prøvde å bruke Psycho, for å skade meg.

    Det veit jeg ikke.

    Men Øystein har også sagt, at han har mange kontakter, men at han ikke går over lik.

    (Dette sa han utenom sammenhengen liksom.

    Hjemme hos meg, (i Leirfaret 4B, på Bergeråsen), på andre halvdel av 80-tallet).

    Så det kan godt være Øystein ‘ØA’ Andersen, som tuller/kødder med meg, over hele linja, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Som jeg blogget om, i bloggposten, som at onkel Haakon sin flytting.

    Så er min yngre søster Pia sånn, at hu ofte sier mye rart.

    (I den nevnte bloggposten, så har jeg skrevet om, at Pia sa, (på forskjellige tidspunkter, på 80/90/00-tallet), at onkel Haakon hadde gjort vår kusine Lene døv, ved å sette henne foran stereo-anlegget, som baby.

    Og at Haakon var siktet for å misbruke Lene sin datter Malin.

    Og at min far og hans samboer Haldis hadde leid ut Haldis sitt hus i Havnehagen 32, til noen ville og gærne albanere.

    Og ingen at de tre tingene, har jeg fått bekreftet, av noen andre.

    For å si det sånn).

    Og på slutten av 80-tallet, (var det vel).

    Så sa Pia, at Psycho var slem mot dama si.

    (Pia viste kanskje hvem Pscyho var.

    Siden at vår tremenning Anita, (som foreldrene til hadde feriehus på Sand), var nabo, med Øystein, i Marcus Thranes vei.

    For å si det sånn).

    Og Øystein sa om Psycho.

    At Psycho hadde slått opp med dama, siden at hu hadde 06, (null sex), som retningsnummer.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om skattesaken rundt statsråd Ihlen, (som min oldefar Johan Ribsskog var innblandet i, siden at han var herredskasserer i Skedsmo, på den tida). Fra Morgenbladet 4. november 1909

    https://www.nb.no/items/e0ea007fe4428e264108a1a06927188a?page=0&searchText=”statsraad%20ihlen”

    PS.

    Her er mer om dette, (fra Dagbladet 5. november 1909):

    https://www.nb.no/items/af89f5678b65862455ab1b98abf362c4?page=0&searchText=”statsraad%20ihlen”

    PS 2.

    Etter å ha lest Dagbladet-artikkelen, i PS-et ovenfor.

    Så kan det virke som, at min oldefar Johan Ribsskog, (som vel antagelig må ha vært med i skattekommisjonen, siden at han var herredskasserer), muligens ble litt vel ivrig, siden at han/de ville at det nye herredet Skedsmo, skulle ha mye penger rutte med.

    (Statsråd Ihlen hadde visst vært som en slags julenisse nesten, for Skedsmo herred, årene før.

    Og latt Skedsmo herred få låne penger, til driften osv..

    Noe sånt).

    Uten at jeg vet hva som hendte, i den nevnte ligningskommisjonen, (eller hvem som var denne ligningskommisjonen sin leder).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Min oldefar Johan Ribsskog forklarte i pressen, at statsråd Ihlen, hadde betalt sin skatt, cirka et halvt år for tidlig, året før, (som var det første året, som Skedsmo, var utskilt, som eget herred):

    https://johncons-blogg.net/2019/04/mer-om-min-oldefar-johan-ribsskog-fra.html

    PS 4.

    Det kan virke som, at Skedsmo herred, tok seg enkelte friheter, når de skulle kreve inn skatt, fra statsråd Ihlen, (det andre året).

    De trodde kanskje, at statsråd Ihlen, var litt dumsnill.

    Og så trodde de, at de kunne se bort fra reglene, (siden at de hadde gjort noen ‘krumspring’, året før).

    Og det at Skedsmo og statsråd Ihlen inngikk et forlik.

    Det kan kanskje tyde på, at det var noen halvkvedede viser, (fra statsråd Ihlen), om at han skulle hjelpe Skedsmo, også det andre året.

    (Noe sånt).

    Og det at min oldefar måtte ut i en avis, (som het ‘Intelligensen’), og forklare om denne skattesaken.

    Det kan kanskje tyde på, at han var innblandet.

    Men hvem som var lederen, for den nevnte ligningskommisjonen, det kan man kanskje lure på.

    (Men Unge Høyre hadde en rar ‘program-komite/kommisjon’, (som Jan Tore Sanner og Børge Brende dro med min tidligere klassekamerat Magne Winnem og meg på), da jeg ble dratt med på en kurskveld der, (av Winnem), sommeren 1991.

    Så det kan være, at Høyre, (som tradisjonelt er kapitalistene sitt parti vel), var arge, på Ribsskog-slekten, nesten hundre år etter, at denne skattesaken foregikk.

    Og at de derfor tulla med meg, i Oslo Unge Høyre.

    Noe sånt.

    For dette politiske arbeidet, nekter Høyre/Unge Høyre å sende meg attest på nå, (at jeg har vært med på å utforme/finpusse Unge Høyre sitt program, (før skolevalgene), i 1991).

    For å si det sånn).

    Men hvem som var i den aktuelle ligningskommisjonen, (i 1909), det vet jeg ikke sikkert.

    Men det er kanskje mulig å finne ut mer om dette, i Skedsmo/Romerike-avisene, (for eksempel), i Nasjonalbiblioteket sitt arkiv.

    (Noe sånt).

    Så sånn  er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Avisa ‘Intelligensen’/’Norske Intelligenssedler’, hvor min oldefar Johan Ribsskog uttalte seg om statsråd Ihlen sin skattesak, (i 1909), er visst nå en del av VG, (eller avisen som VG er oppkalt etter):

    https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Norske_Intelligenssedler

    PS 6.

    Avisen Akershus gjorde visst narr av min oldefar Johan Ribsskog, siden at han som nybakt herredskasserer kritiserte landets største aviser, (Morgenbladet osv. vel), i forbindelse med deres omtale av statsråd Ihlen sin skattesak, (fra Akershus 23. november 1909):

    https://www.nb.no/items/d5ccb6b9e8bd922ca3933efed6fe4243?page=0&searchText=”skedsmo%20herredsstyre”

    PS 7.

    Litt lenger ned skriver Akershus: ‘Den gjennem tiderne totalkjendte herr Ribsskog har uttalt sig!’:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 8.

    Jeg vet ikke hva det var, som fikk min oldefar Johan Ribsskog, til å uttale seg, i Intelligensen.

    (Som da var en Venstre-avis, og regjerningsorgan, (for den daværende Venstre-regjeringen)).

    Men hvis det var min oldefar som var leder, for ligningskommisjonen, (som brøt reglene, og forlangte for mye skatt, fra statsråd Ihlen).

    Så var det kanskje statsråd Ihlen, som ønsket/forlangte, at min oldefar, skulle forklare om denne skattesaken, i Intelligensen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Nasjonalbiblioteket har visst ikke scannet Intelligensen for 1909 enda, så det dukker muligens opp mer informasjon, (om denne skattesaken), etterhvert:

    PS 10.

    Denne ‘Aviskurven’, (eller hva man skal kalle det), hos Nasjonalbiblioteket/Nettbiblioteket.

    (Det er snakk om at microfilm/gamle aviser, blir lagt ut, (søkbart), på internett).

    Det er visst sånn, at det ikke er noen regler, for hvilke aviser, (og hvilke årganger), som skal scannes først.

    Så informasjonen dukker opp, (på internett), litt i rykk og napp.

    (Må man vel si).

    Og for meg så var denne skattesaken, (mot statsråd Ihlen), som min oldefar var innblandet i, helt ukjent.

    Så jeg fikk litt bakoversveis, av denne saken, (må jeg si).

    Men nå er vi jo, i en slags ‘nybrotts-tid’, (eller om man skal si ‘overgangs-tid’), i disse årene, som microfilm/avis-arkivet, (til Nasjonalbiblioteket), blir scannet.

    Og avisene skrev mye om ‘Bokhylla’, (som nå er ferdig-scannet vel).

    Men ‘Aviskurven’, har de vel ikke skrevet så mye om.

    Og den er vel kanskje minst like interessant, (som ‘Bokhylla’), til tider, (må man vel si).

    (Ihvertfall for slektsforskere, osv.).

    Så man kan kanskje lure på, om denne ‘Aviskurven’, er litt snik-innført.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Jeg husker fra da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    (Noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001).

    Da fikk jeg kjeft, av distriktsjef Anne Neteland, (som ville være må på et personalmøte).

    Fordi at den informasjonen, som jeg ga, til medarbeiderne, ikke var helt konkret alltid.

    (Jeg sa kanskje at vi skal etterhvert få ordnet det og det.

    Men Neteland mente kanskje at jeg burde si en presis dato osv., (for å ta et eksempel).

    Noe sånt).

    Og medarbeiderne pleide å si, (det var vel på Rimi Nylænde), at de likte å få informasjon.

    Så jeg hadde nok fått sparken, som butikksjef.

    Hvis jeg hadde gjort det sånn som Nasjonalbiblioteket.

    Som ikke gir informasjon, (om hvilke aviser som skal scannes når).

    Her hadde det kanskje vært bedre, hvis de hadde scannet alle avisene, fra 1900 til 1910, (for eksempel).

    Og så lagt ut de, (som et slags ‘slepp’ liksom).

    (Istedet for å bare scanne og publisere aviser, i ‘hytt og pine’.

    For å si det sånn).

    Og så kanskje lagt ut alle avisene, fra 1910 til 1920, (for eksempel), året etter.

    Da hadde det virka mer gjennomført, oversiktlig og forutsigbart, (må man vel si).

    (Istedet for å scanne og publisere denne informasjonen, litt i rykk og napp, (for å si det sånn)).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Og har Nasjonalbibioteket noe nettsted/nettside, (eller til og med Facebook-side).

    Hvor de skriver, om fremdriften/planene, for scanningen, på Nettbiblioteket.

    Når forventes det, at ‘Aviskurven’, skal være ferdig scannet/oppdatert, for eksempel.

    Hm.

    Det kan man kanskje lure på.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Man kan kanskje lure på, om denne ‘Aviskurven’, har blitt konsekvensutredet godt nok.

    Hva er konsekvensen av, at hvem som helst, (hvor som helst i verden).

    Kan sitte og søke, (og ‘kryss-søke’ eller hva man skal kalle det, for man kan sortere søkene på avis-navn, stedsnavn og tid også).

    Om hver eneste liten fillesak/person, som det har vært skrevet om, i avisene, (inkludert lokalavisene), i århundrenes løp, i Norge.

    Sitter det folk i Kina, som nå vet alt om folk i hver eneste lille bygd på Vestlandet, liksom.

    (Det står ihvertfall på en del av søkeresultatene, (som de i PS 9), at det er: ‘Tilgang for alle’.

    For å si det sånn).

    Hm.

    Og har andre land, (som det er naturlig å sammenligne oss med), lignende ‘snoke-systemer’/aviskurver/nettbibliotek, (hos sine nasjonalbibliotek).

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    For hvis ikke, så er det vel kanskje en liten mulighet for, at vi i Norge, er litt på ville veier.

    (Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Var statsråd Ihlen spion?

    Som jeg blogget om, for noen dager siden:

    https://johncons-blogg.net/2019/04/mer-om-min-oldefar-johan-ribsskog-fra.html

    Så var det en skattesak, fra Skedsmo kommune/herred, mot statsråd Ihlen, (fra Venstre), for drøye hundre år siden.

    (En sak som min oldefar Johan Ribsskog hadde blitt intervjuet i avisa om.

    Siden at han var herredskasserer i Skedsmo, på den tida).

    Og Ihlen hadde visst fått veldig mye høyere inntekt.

    Og det kan kanskje ha vært fordi at han ble statsråd.

    Jeg kan ikke statsråd-lønningene, for hundre år siden, i huet, (må jeg innrømme).

    Men kan Ihlen ha vært spion, og fått en dyr gave, for eksempel, fra en fremmed makt, (lurer jeg).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Denne Ihlen, ble jo seinere utenriksminister, før, under og etter første verdenskrig.

    Så hvis han var agent, for Tyskland, (for eksempel), så kan jo det jo ha hatt innvirkninger på, hvordan første verdenskrig, ble utkjempet, (må man vel si).

    Og Ihlen hadde visst også en rolle, i forbindelse med, at Grønland ble/forble dansk.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Claus_Ihlen

  • Mer om min oldefar Johan Ribsskog. (Fra Dagbladet 22. november 1909)

    https://www.nb.no/items/354182b2158b6cfe5f1b6c509d97bc27?page=1&searchText=ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Mer om statsråd Ihlen, (som hadde den aktuelle skattesaken):

    https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Claus_Ihlen

    PS 3.

    Mer om at min oldefar Johan Ribsskog var herredskasserer i Skedsmo, (fra Indtrøndelagen 4. mai 1922):

    https://www.nb.no/items/d7a8e185830f6557021370ccf941151c?page=2&searchText=ribsskog

    PS 4.

    Enda mer om min oldefar Johan Ribsskog:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000032-info

    PS 5.

    Her kan man se mine oldeforeldre, (Johan Ribsskog og Helga Ribsskog f. Dørumsgaard), sin gravstein:

    https://billiongraves.com/grave/Johan-Ribsskog/28353239?referrer=myheritage

    PS 6.

    Det står i PS 5, (skrevet av en Karoline Rapp), at det står på min oldeforeldres gravstein, at min oldefar, var født, i _Flatland_.

    Men man må vel gå ut fra, at det egentlig står _Flatanger_.

    (Siden at min oldefar var født der).

    Men så er kanskje den nokså gamle gravsteinen, litt vanskelig å lese.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 7.

    Da jeg fikk min første e-post-adresse, (fra Schibsted-nett), i 1996, (var det vel), så sa min tidligere klassekamerat Magne Winnem, at den e-post-adressen, (eribssko@sn.no vel), så ut som e-post-adressen til en skoforretning.

    (Noe sånt).

    Og det er visst en type sko, som heter _ribs-sko_, (som fåes i både grått og svart), ifølge Indtrøndelagen, i PS 3.

    (Selv om det vel antagelig må være noe tull, (hvis jeg skulle tippe).

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    https://www.nb.no/items/d7a8e185830f6557021370ccf941151c?page=2&searchText=ribsskog

  • Min morfar Johannes Ribsskog anmeldte sin onkel Asbjørn Dørumsgaard sin diktsamling, uten å forklare, at de var i slekt. (Fra Arbeiderbladet 1. desember 1950)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så sa min danskfødte mormor Ingeborg Ribsskog, (etter at min morfar Johannes Ribsskog var død).

    At hjemme hos Dørumsgaard, så la de bare diktene, i en boks, på kjøkkenet.

    (Noe sånt).

    Og så ble disse diktene utgitt, nå og da, i navnet til Asbjørn Dørumsgaard, da.

    (For å si det sånn).

    Men om det kan stemme.

    Det veit jeg ikke.

    Min morfars mor, (Helga Ribsskog f. Dørumsgaard), hu bodde jo, i Asak, (var det vel).

    Selv om hennes ektemann Johan Ribsskog, (min oldefar), døde ganske tidlig.

    Så hvem vet.

    Min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard hadde visst skrevet et dikt, om/til min oldefar Johan Ribsskog.

    (Ifølge bestemor Ingeborg).

    Hvor hu skrev om, at han lengta tilbake, til havet/Flatanger/Trøndelag.

    Og dette diktet ble visst utgitt, i en del ukeblader, osv.

    (Noe sånt).

    Men jeg har ikke klart å finne dette diktet.

    Men hvem vet om det dukker opp.

    Det gikk visst sånn her, (sånn som jeg husker bestemor Ingeborg, fra 80-tallet, var det vel antagelig):

    ‘Hvorfor var du så …’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog